risikogrupper_for_koronaviruset_og_deres_parorende.html.xml

Risikogrupper for koronaviruset og deres pårørende - helsenorge.no Riskajoavkkut ja sin oapmahaččat - helsenorge.no Er koronaviruset farligere for noen grupper? Leago koronavirus váráleabbo muhtimiidda? De fleste som blir smittet av SARS-CoV-2 (det nye koronaviruset), får lette symptomer og blir helt friske. ​Eatnasat geaidda SARS-CoV-2 (ođđa koronavirus) njoammu, ožžot dábálaččat gehppes dávdamearkkaid, ja dearvvašmuvvet oalát. Noen grupper har økt risiko for alvorlig forløp av sykdommen, selv om de fleste også i risikogrupper får milde symptomer. Muhtin joavkkuin lea stuorát riska duođalaččat buohccát dán virusa geažil, vaikko maiddái eanas riskavuloš olbmot ožžot gehppes dávdamearkkaid. Her finner du informasjon om hvilke grupper som har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, og råd om hvordan disse kan beskytte seg mot smitte. Dáppe gávnnat dieđuid das guđiin joavkkuin lea stuorát riska duođalaččat buohccát covid-19 geažil, ja rávvagiid das movt sii sáhttet suodjalit iežaset njoammuma vuostá. Alle i samfunnet bør følge de generelle rådene om å ha god hoste- og håndhygiene, begrense antall nære kontakter og holde avstand. Buohkat berrejit čuovvut oppalaš rávvagiid gossan- ja giehtabuhtisvuođa hárrái, ráddjet man oallugiid lahka manná ja doallat gaskka earáide. Dette er særlig viktig for personer i risikogruppene. Dát lea erenoamáš deaŧalaš sidjiide geat leat riskajoavkkuin. Risikoen for alvorlig sykdom øker med alder og underliggende sykdommer, og menn har høyere risiko enn kvinner. Riska duođalaččat buohccát lassána agi mielde ja jus leat eará dávddat, ja dievdduin lea stuorát riska go nissonolbmuin. Unge personer uten kjente risikofaktorer kan også få et alvorlig forløp av sykdommen. Nuorra olbmot sáhttet maid buohccát garrasit, vaikko eai leat eará dávddat dihtosis. Sannsynligheten for dette er større dersom de har underliggende sykdommer. Muhto eanemus riska buohccát lea sis geain lea eará dávda ovdalaččas. Det er i dag liten smittespredning i Norge. Odne njoammu dávda unnán Norggas. Ved økt smittespredning i samfunnet bør personer i risikogrupper leve mer tilbaketrukket. Jus njoammunvárra fas lassána, de berrejit riskavuloš olbmot leat erenoamáš várrogasat ja orrut ruovttus. Folkehelseinstituttet (FHI) gjør regelmessig nye vurderinger basert på oppdatert kunnskap om hvilke personer som har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. Álbmotdearvvašvuođainstituhtta árvvoštallá áigges áigái guđiin olbmuin lea alit riska duođalaččat buohccát covid-19 geažil. Aldersgrupper og underliggende sykdom med betydning for risikovurderingen er beskrevet i de oppdaterte rådene. Ahkejoavkkut ja eará buozanvuođat main lea mearkkašupmi riskaárvvoštallamii, leat čilgejuvvon dáin ođđa rávvagiin. Rådene påvirkes av økt smittespredning i samfunnet generelt, eller økt spredning lokalt der man bor. Rávvagat addojuvvojit dan mielde man olu njoammun servodagas lea, dahje lea go báikkálaččat lassánan njoammun. I alle regioner i Norge i dag er det lav smittespredning. Buot regiovnnain Norggas lea odne unnán njoammun. Det kan være lokale utbrudd for eksempel på arbeidsplass, i områder eller kommuner. Sáhttet leat báikkálaš leavvamat, omd. muhtin bargosajis, guovllus dahje suohkanis. Grad av smittespredning i samfunnet vurderes av kommunelegen i samarbeide med FHI. Njoammuma leavvan lea juoga maid suohkandoaktárat árvvoštallet ovttasráđiid Álbmotdearvvašvuođa-instituhtain. Rådene om hva man bør eller ikke bør gjøre oppsummeres for to hovedgrupper: Rávvagat das maid berre/ii berre dahkat čoahkkáigessojuvvojit guovtti jovkui: Personer med lett økt risiko Olbmot geain lea veahá alibuš riska Personer med moderat eller høy risiko Olbmot geain lea muttolaš dahje alla riska Lett økt risiko og liten smittespredning i samfunnet Veahá alibuš riska ja unnán dávdaleavvan servodagas Ved lite smittespredning kan grupper med lett økt risiko stort sett leve som andre i samfunnet; Jus dávda njoammu oalle unnán, de sáhttet olbmot geain lea alibuš riska buori muddui eallit nu go earát ge servodagas; reise, jobbe og gå på arrangementer. mátkkoštit, bargat ja searvat lágidemiide. Men vær særlig nøye med å følge de generelle rådene som er å: Muhto leage erenoamáš dárkil čuovvut dábálaš rávvagiid, mat leat: holde anbefalt avstand til andre enn dine nærmeste doallat gaskka buohkaide earáide go iežat lagamusaide ha god hånd- og hostehygiene atnit buori giehtabassan- ja gossančorgatvuođa holde deg hjemme hvis du er syk bissut ruovttus jus leat buohcci Vurder om du kan følge rådene før du deltar på sosiale aktiviteter. Árvvoštala sáhtát go čuovvut dáid rávvagiid ovdal go searvvat sosiála doaimmaide. Lett økt risiko og stor smittespredning i samfunnet Veahá alibuš riska ja olu dávdaleavvan servodagas Ved høy smittespredning bør grupper med lett økt risiko leve mer tilbaketrukket. Go dávda leavvá servodagas, de berrejit olbmot geain lea alibuš riska bohccát, bissut ruovttus eanemus lági mielde. Du kan omgås dine nærmeste som vanlig, reise og ha sosial kontakt med andre, så lenge du og dine nære er særlig nøye med å følge generelle råd om avstand og hånd- og hostehygiene. Don sáhtát gal servvoštallat iežat lagamusaiguin nugo dábálaččat, mátkkoštit ja servvoštallat earáiguin, nu guhká go don ja du lagamuččat erenoamáš dárkilit čuovvubehtet oppalaš rávvagiid gaskkaid doallama ja buhtisvuođa ja giehtabassama birra. Begrens antallet nære kontakter. Ráddje man gallása lahka manat. Unngå steder der mange samles, f.eks. kollektivtrafikk og kjøpesenter, eller gå dit når det er færre personer og mer plass. Garvve báikkiid gosa oallugat čoahkkanit, omd. almmolaš sáhtuid ja gávpeguovddážiid, dahje fina doppe dalle go eai leat nu olu olbmot. Tilrettelegging av arbeidsplassen kan være aktuelt. Bargosajiin sáhttá leat vejolaš heivehit dilálašvuođaid. Moderat/mye økt risiko og liten smittespredning i samfunnet Muttolaš/alla riska ja unnán dávdaleavvan servodagas Ved lite smittespredning bør grupper med moderat eller mye økt risiko leve mer tilbaketrukket. Go dávda unnán njoammu, de berrejit obmot geain lea muttolaš dahje alla riska, doalahit iežaset ruovttus. Du kan omgås dine nærmeste som vanlig, reise og ha sosial kontakt med andre, så lenge du og dine nære er særlig nøye med å følge generelle råd om avstand og hånd- og hostehygiene. Don sáhtát gal servvoštallat iežat lagamusaiguin nugo dábálaččat, mátkkoštit ja servvoštallat earáiguin, nu guhká go don ja du lagamuččat erenoamáš dárkilit čuovvubehtet oppalaš rávvagiid gaskkaid doallama ja buhtisvuođa ja giehtabassama birra. Begrens antallet nære kontakter. Ráddje man gallása lahka manat. Unngå steder der mange samles, f.eks. kollektivtrafikk og kjøpesenter, eller gå dit når det er færre personer og mer plass. Garvve báikkiid gosa oallugat čoahkkanit, omd. almmolaš sáhtuid ja gávpeguovddážiid, dahje fina doppe dalle eai leat nu olu olbmot. Tilrettelegging av arbeidsplassen kan være aktuelt. Bargosajiin sáhttá leat vejolaš heivehit dilálašvuođaid. Moderat/mye økt risiko og stor smittespredning i samfunnet Muttolaš/alla riska ja olu dávdaleavvan servodagas Ved høy smittespredning bør grupper med moderat eller mye økt risiko leve skjermet. Go lea olu dávdaleavvan servodagas, de berrejit olbmot geain lea muttolaš dahje alla riska duođalaččat buohccát, suddjet iežaset ruovttus. For å unngå smitte, bør du trekke deg tilbake i denne perioden dersom du er i en gruppe med moderat eller mye økt risiko. Garvin dihte njoammudávdda, de berret dan áigodagas geassádit dorvui, jus gulat dan jovkui geain lea muttolaš dahje alla riska garrasit bohccát. Du kan gå ut en tur og du kan ha normal omgang med dine nærmeste hvis de også lever tilbaketrukket og er friske. Sáhtát gal finadit olgun, ja dábálaččat servvoštallat iežat lagamuččaiguin jus sii maid doalahit iežaset ruovttus ja leat dearvašat. Du bør være særlig nøye med å følge råd om hånd- og hostehygiene. Berret leat erenoamáš dárkil giehtabassamiin ja gossandábiid hárrái. I tillegg bør du holde økt avstand (gjerne to meter) til andre enn dine nærmeste samt få hjelp til innkjøp. Dasa lassin berret doallat guhkebuš gaskka (eandalii guokte mehtera) earáide go iežat lagamuččaide. Hvis dine nærmeste daglig møter mange andre, bør du holde økt avstand til dem. Hvis det ikke er mulig, kan annen midlertidig bolig vurderes. Jus du lagamuččat deivet oallugiid beaivválaččat, de berret maiddái sidjiide doallat gaskka. Jus dat ii leat vejolaš, sáhtát árvvoštallat fárret eará sadjái dan boddii. Hvis tilrettelegging av arbeidsplass ikke er mulig, bør sykemelding vurderes. Jus bargosajis ii leat vejolaš lágidit dilálašvuođaid suddjemii, de berre buohccin¬dieđiheapmi árvvoštallojuvvot. Her kan du laste ned illustrasjon med disse rådene i tabellform (fhi.no) Dás sáhtát tabeallahámis viežžat illustrašuvnna dáid rávvagiidda (fhi.no) Lett, moderat eller høy risiko? Alibuš dahje muttolaš/alla riska? ​Vurdering av risiko gjelder på gruppenivå, og ikke for den enkelte person. ​Riskaárvvoštallan lea joavkodásiid mielde, ii ge guoskka ovttaskas olbmuide njuolga. Det vil være store individuelle forskjeller innad i gruppene. Joavkodásis leat stuora erohusat ovttaskas olbmuid gaskkas. Ved behov bør det gjøres en individuell vurdering i samråd med egen lege om grad av risiko for alvorlig forløp. Jus lea dárbu árvvoštallat dihto olbmo riskka duođalaččat buohccát, de berre su dilli árvvoštallojuvvot sierra ovttasráđiid doaktáriin. Grupper med lett økt risiko Olbmot geain lea veahá alibuš riska Alder mellom 65 og 80 år (og særlig fra 70 år) ELLER Ahki 65 jagis 80 jahkái (ja eandalii 70 jagis bajás) DAHJE Alder 50 – 65 år og én av følgende kroniske sykdommer: Ahki 50-65 jagi ja geas lea okta čuovvovaš sivain: hjerte- og karsykdommer (annet enn velregulert høyt blodtrykk) váibmo- ja váibmosuotnasivat (eará go bures regulerejuvvon varradeaddu) sykelig overvekt (kroppsmasseindeks (KMI)≥35 i kombinasjon med vektrelaterte sykdommer eller KMI≥40) hui buoidi (BMI)≥35 ja dasa lassin dávddat deattu oktavuođas dahje BMI≥40) kronisk nyresykdom og nyresvikt bistevaš monimušsivva dahje monimušváidun kronisk lungesykdom (annet enn velregulert astma) bissovaš geahpessivva (eará go bures regulerejuvvon astma) kronisk leversykdom bissovaš vuoivvassivva immundempende behandling som cellegift, strålebehandling samt immundempende behandling ved autoimmune sykdommer Immunaváidudeaddji dikšun nugo seallamirko, suonjardikšu ja immunaváidudeaddji dikšu autoimmuna dávddaid geažil Personer under 50 år har lav risiko for alvorlig forløp av covid-19, men enkelte personer med dårlig regulerte eller kombinasjoner av flere grunnsykdommer kan ha høyere risiko. Olbmuin vuollel 50 jagi lea unnán riska duođalaččat buohccát covid-19 geažil, muhto soapmásiin geain lea hejot regulerejuvvon eará dávda dahje dávddaid kombinašuvdna sáhttá dat dagahit alit riskka. Grupper med moderat eller høy risiko Olbmot geain lea muttolaš/alla riska Alder over 80 år, ELLER ahki badjel 80 jagi, DAHJE Beboer i sykehjem ELLER ássi buhcciidruovttus DAHJE Alder 66-80 år og én av følgende kroniske sykdommer, ELLER alder 50- 65 år og to eller flere av følgende kroniske sykdommer: ahki 66-80 ja okta čuovvovaš dávddain, DAHJE ahki 50-65 jagi ja guokte dahje eanet čuovvovaš bissovaš dávddain: hjerte- og karsykdommer (annet enn velregulert høyt blodtrykk) váibmo- ja váibmosuotnadávddat (eará go bures regulerejuvvon alla varradeaddu) sykelig overvekt (KMI≥35 i kombinasjon med vektrelaterte sykdommer eller KMI≥40) hui buoidi (BMI)≥35 ja dasa lassin dávddat deattu oktavuođas dahje BMI≥40) kronisk nyresykdom og nyresvikt bistevaš monimušsivva dahje monimušváidun kronisk lungesykdom (annet enn velregulert astma) bissovaš geahpessivva (eará go bures regulerejuvvon astma) kronisk leversykdom bissovaš vuoivvassivva immundempende behandling som cellegift, strålebehandling samt immundempende behandling ved autoimmune sykdommer ELLER Immunaváidudeaddji dikšun nugo seallamirko, suonjardikšu ja immunaváidudeaddji dikšu autoimmuna dávddaid geažil DAHJE: Alvorlig helsetilstand, uansett alder*: Duođalaš dearvvašvuođariska, buot ahkásaččat*: Personer med aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller kjemoterapi). Olbmot geain lea aktiiva borasdávda, leat oažžume dahje easkka loahpahan borasdávdadivssu (erenoamážit immunaváidudeaddji sonjardivššu geahppáide dahje kjemoterapiija). Blodkreft har høyere risiko enn andre former for kreft. Varraborasdávda addá alit riskka go earálágan borasdávddat. nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (f.eks. ALS) nevrologalaš dávddat dahje deahkkedávddat mat dagahit heajos gossanfámu dahje mat čuhcet geahppáid doaibmamii (omd. ALS) blodsykdommer som omfatter celler eller organer som er viktige for immunforsvaret varradávddat mat čuhcet seallaide dahje orgánaide mat leat deaŧalaččat immunasuodjalussii benmargstransplantasjon eller organtransplantasjon dákteađatransplantašuvdna dahje orgánatransplantašuvdna hiv-infeksjon med lavt CD4-tall HIV-infekšuvdna ja vuollegis CD4-lohku betydelig nedsatt nyrefunksjon eller leverfunksjon mearkkašahtti heajos monimušdoaibma mearkkašahtti heajos vuoivvasdoaibma annet, vurdert av lege eará, doaktára árvvoštallama mielde * Folkehelseinstituttet har valgt å inkludere enkelte alvorlige helsetilstander i listen over sykdommer som gir høyere risiko av et forsiktighetsprinsipp, selv om det på nåværende tidspunkt ikke foreligger studier som angir risiko for alvorlig forløp for alle sykdommene. * Álbmotdearvvašvuođainstituhtta lea várrogasvuođa prinsihpa mielde válljen listui bidjat soames duođalaš dearvvašvuođadiliid mat dagahit stuorát riskka, vaikko dál eai gávdno guorahallamat mat čájehivčče makkár riskka dat dagahit dasa ahte olmmoš duođalaččat sáhttá buohccát jus oažžu covid-19. For å lese vurdering av risikogrupper og kunnskapsgrunnlaget for anbefalingene, se Folkehelseinstituttets sider om risikogrupper. Sáhtát riskajoavkkuid árvvoštallama ja ávžžuhusaid duogáža birra lohkat eambbo dáppe: Álbmotdearvvašvuođa siiddut riskajoavkkuid birra. Sørg for at du har nødvendige medisiner tilgjengelig. ​Fuolat ahte dus leat dárbbašlaš dálkasat olámuttos. Fortsett med fast medisinering, og gjør kun endringer i samråd med egen lege. Váldde ain dábálaš dálkasiid, ale ge rievdan dan eará go jus leat iežat doaktáriin soahpan. Dersom du skal til avtalte helsekontroller og undersøkelser, bør avtalene opprettholdes med mindre du får annen beskjed fra din behandler. Jus dus lea diibmu dearvvašvuođaásahusas, de berret mannat dohko, jus it leat eará dieđu ožžon dikšunbáikkis. Kontakt behandleren din hvis du er i tvil. Váldde oktavuođa dikšunbáikkiiin jus leat eahpádusas. Husk god hånd- og hostehygiene. Muitte giehtabassama ja čorgatvuođa gossama dáfus. Dette gjelder også for de du bor sammen med og de som er på besøk. Dat guoská maid sidjiide geaiguin don orut ovttas ja sidjiide geat fitnet guossis. Vask regelmessig hjemme, og særlig flater du ofte tar på. Basa dávjá ruovttus, ja eandalii sajiid mat dávjá guoskkahuvvojit. Hold avstand til andre, både på jobb, ute og andre steder du oppholder deg. Doala gaskka earáide, sihke barggus, olgun, ja eará sajiin gos leat. Det er fint å holde seg i form ved å gå tur, men velg steder der det ikke er trengsel. Lea buorre dearvvašvuhtii olgun váccašit, muhto mana dakkár báikái gos eai leat oallut olbmot. Unngå samvær med personer med symptomer på luftveissykdom. Ale servvoštala olbmuiguin geain vuhtto dávda vuoiŋŋahagain. Begrens bruk av offentlig transport dersom det er mulig, særlig i rushtiden. Garvve almmolaš sáhtuid jus vejolaš, eandalii dalle go leat ollu olbmot jođus. Hold kontakt med personer i risikogruppene. Doalat oktavuođa riskavuloš olbmuiguin. Følg gjeldende råd om hygiene og andre tiltak for å redusere risiko for å bli smittet. Čuovo eandalii čorgatvuođarávvagiid ja eará doaimmaid mat eastadit dávdda njoammumis. Ikke besøk personer i risikogruppene dersom du har symptomer på luftveisinfeksjon, eller ikke føler deg helt frisk. Ale fina riskavuloš olbmuid guossis jus dus leat vuoiŋŋahatdávdda mearkkat, dahje jus it oro leame áibbas dearvvaš. Bor du sammen med personer i risikogruppene og får symptomer på luftveisinfeksjon eller ikke føler deg frisk, begrens samværet. Jus orut ovttas riskavuloš olbmuin, ja oaččut vuoiŋŋahatdávdamearkkaid dahje it oro leame dearvvaš, de ráddje ovttastallama. Om mulig, anbefales det å oppholde seg og sove på separate rom, og ha eget bad/toalett. Jus vejolaš, de livččii buoremus orrut ja oađđit sierra lanjas, ja atnit sierra hivssega/basadanlanja. Hvis dette ikke er mulig, er det viktig å holde avstand og ha separat håndkle på bad/toalett og egne baderoms artikler. Jus dat ii leat vejolaš, de lea deaŧalaš doallat gaskka ja atnit sierra sihkaldaga ja sierra basadanávdnasiid. De som får helse- og omsorgstjenester i hjemmet og deres pårørende/omsorgsgivere skal følge de vanlige rådene til befolkningen og eventuelt rådene til risikogruppene. Sii geat ožžot dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusaid ruovttus ja sin oapmahaččat /fuolaheaddjit galget čuovvut daid dábálaš rávvagiid mat addojuvvojit álbmogii ja rávvagiid riskajoavkkuide. Dere kan leve som normalt i hjemmet, og du kan gi den omsorgen du pleier. Dii sáhttibehtet eallit nu go dábálaččat ruovttus, ja don sáhtát addit dan fuolahusveahki maid lávet. Det er ikke nødvendig med beskyttelsesutstyr for familie og pårørende i hjemmet. Bearašlahtut ja oapma¬haččat eai dárbbaš atnit suodjalanneavvuid ruovttus. Vask hendene ofte og grundig med såpe og lunkent vann. Basset gieđaid dávjá ja dárkilit sáibbuin ja loika čáziin. Hold hjemmet rent på vanlig måte. Dollet ruovttu buhtisin dábálaš vuogi mielde. Gå spesielt over overflater som ofte berøres. Basset erenoamážit sajiin mat dávjá guoskkahuvvojit. Personer som har symptomer på luftveissykdom bør ikke komme på besøk. Olbmot geain vuhtto vuoiŋŋahatdávda eai berre fitnat guossis. Dere bør også unngå å være sammen med barn, siden barn kan smitte deg som er i risikogruppen selv om de ikke virker syke. Dii ehpet ge galggaše servvoštallat mánáiguin, go mánát sáhttet njoammudit riskavuloš olbmuide dávdda vaikko ieža eai dovdo ge buohccin. Ansatte fra helse- og omsorgstjenester i kommunen trenger ikke beskyttelsesutstyr hvis det ikke er mistanke om smitte, men de skal følge strenge regler om håndhygiene. Suohkana dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusa bargit eai dárbbaš atnit suodjalan¬neavvuid jus ii várohuvvo njoammudávda, muhto sii galget čavgadit čuovvut giehtabuhtisvuođa njuolggadusaid. Hvis du får luftveissymtomer og dere tar kontakt med fastlegen, vil legen og eventuelt hjemmetjenesten i samråd med dere planlegge videre oppfølging. Jus don oaččut vuoiŋŋahatváttuid ja dii váldibehtet oktavuođa doaktáriin, de doavttir ja vejolaččat ruovttubálvalus ovttasráđiid dinguin pláne viidáset čuovvoleami. Mer fra Folkehelseinstituttet: Helse- og omsorgstjenester i hjemmet og smittevern mot covid-19 Eambbo dieđut Álbmotdearvvašvuođainstituhtas: Dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusat ruovttus ja covid-19 njoammuma eastadeapmi Bør personer i risikogrupper endre sin behandling? Berrejit go riskavuloš olbmot rievdadit iežaset divššu? Det anbefales ikke å endre pågående behandling med legemidler uten i samråd med egen lege. ​Ávžžuhuvvo ahte it rievdat dálkkasdivššu jus dat ii leat sohppojuvvon iežat doaktáriin. Det er viktig at grunnsykdommen er godt regulert og behandlet. Lea deaŧalaš ahte du vuođđodávda lea regulerejuvvon ja buori divššu vuolde. Oppretthold gode vaner med bevegelse i hverdagen, normal døgnrytme, faste måltider og forskjell på hverdag og helg. Doalat dábálaš buriid lihkadandábiid, dábálaš jándoráiggiid ja boradandábiid ja earut árgabeivviid ja vahkkoloahpaid. Har du astma eller kols og behandles med inhalasjonssteroider, bør du fortsette med oppsatt behandling. Jus dus lea astma dahje kols ja dikšojuvvot vuoiŋŋahatsteoriidaiguin, (inahalerensteoriidaiguin), de berret joatkit mearriduvvon divššuin. Ved økte luftveissymptomer bør du kontakte lege. Jus vuoiŋŋahatváttut lassánit, de berret gulahallat doaktáriin. Den europeiske foreningen for hjertesykdommer har stadfestet at det ikke er grunnlag for å endre behandling med  blodtrykksmedikamenter på bakgrunn av koronavirusutbruddet. Eurohpá váibmosivaid doavttirsearvi lea nannen ahte ii leat ágga rievdadit  varradeaddodálkkasdivššu koronavirusdávdda geažil. Det er ikke grunnlag for å fraråde oppstart eller stoppe pågående immunsupprimerende behandling. Ii leat ágga rávvet ahte ii galgga álggahit, dahje ahte galgá bissehit immunasupprimerejeaddji divššu. Dersom personer som bruker immunsupprimerende behandling blir syke, kan de ta kontakt med egen lege for råd i forhold til medisinering, prøvetagning og undersøkelse. Jus olmmoš gii oažžu immunasupprimerejeaddji divššu buohccá, de sáhttá váldit oktavuođa iežas doaktáriin oažžut rávvagiid dálkasiid, testema ja iskkadeami hárrái. Barn og ungdom i risikogrupper Mánát ja nuorat riskajoavkkuin Barn og ungdom ser ut til å få mild sykdom. ​Mánáide ja nuoraide orru covid-19 dávda čuohcame geahppasit. Dette gjelder også barn med kroniske sykdommer, og så langt er det ingenting som tyder på at disse barna har høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 sammenlignet med friske barn. Dat guoská maid mánáide geain leat bistevaš dávddat, ja dán rádjái ii oro mihkke čájeheame ahte dáin mánáid lea stuorát riska garraseappot buohccát covid-19 geažil go dearvvaš mánáin. Ut fra et føre-var-prinsipp, er det allikevel enkelte grupper som kan være mer sårbare og hvor det kan vurderes tilrettelagt undervisning ved gjenåpning av skoler/barnehager. Ovdalgihtii-várrogasvuođa-prinsihpa mielde leat liikká soames joavkkut hearkkibut ja sidjiide sáhtášii árvvoštallat heivehit oahpahusa go skuvllat ja mánáid¬gárddit fas rahppojuvvojit. For mer informasjon om disse gruppene og om covid-19 hos barn og ungdom, se: Eambbo dieđuid dáid joavkkuid ja covid-19 birra gávnnat dáppe: Norsk barnelegeforening Norgga mánáiddoavttersearvi Råd og informasjon for barn og ungdom Rávvagat ja dieđut mánáide ja nuoraide Har du spørsmål om korona og trenger noen å snakke med? Leat go dus gažaldagat korona birra ja dárbbašat soapmásiin ságastallat? Flere brukerorganisasjoner utvider nå bemanningen til å besvare spørsmål fra befolkningen og personer i risikogrupper: ​Máŋga geavaheaddjeorganisašuvnna viiddidit dál fálaldaga ja vástidit gažaldagaid álbmogis ja riskavuloš olbmuin: Frivillighetens koronalinje: 23 12 00 80 (09:00-15:00 alle dager). Eaktodáhtolaččaid koronalinjá: 23 12 00 80 (09:00-15:00 buot beivviid). På frivillighetens koronalinje kan du stille generelle spørsmål om korona og myndighetenes tiltak for å begrense smitte. Eaktodáhtolaččaid koronalinjjás sáhtát jearrat oppalaš gažaldagaid korona birra ja eiseválddiid njoammuneastadeami doaimmaid birra. Telefonene er betjent av trente frivillige fra Nasjonalforeningen for folkehelsen, Norske Kvinners Sanitetsforening og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Telefovnnaid vástidit eaktodáhtolaččat Álbmotdearvvašvuođa nationálasearvvi, Norgga Nissoniid Sanitehtasearvvi ja Váibmo- ja geahpesbuhcciid Riikkasearvvi bealis. Har du lungesykdom og spørsmål om korona? Lea go dus geahpesdávda ja jearaldagat korona birra? Få råd hos LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke). Rávvagiid addá LHL (Váibmo- ja geahpesbuhcciid riikkasearvi). Kan jeg fritt besøke familie og venner på helse- og omsorgsinstitusjoner? Sáhtán go fitnat bearašlahtuid ja ustibiid guossis dearvvašvuođa- ja fuolahusásahusain? N i, det er fremdeles restriksjoner for besøk på sykehus, sykehjem eller andre helseinstitusjoner. It, dál ii leat lohpi fitnat guossis buohcciviesuin, buhcciidruovttuin dahje eará fuolahusásahusain. Dette er for å beskytte beboerne mot smitte. Dat leat suodjalan dihte pasieanttaid njoammudávdda vuostá. Ta kontakt med ledelsen på institusjonen dersom du ønsker å besøke din pårørende. Váldde oktavuođa ásahusa jođiheddjiiguin jus háliidat fitnat iežat olbmuid guossis. Helsedirektoratet vil utarbeide en veileder for besøk i helse- og omsorgsinstitusjoner og åpning av dagaktivitetstilbud. Dearvvašvuođadirektoráhta áigu ráhkadit bagadusa dearvvašvuođa- ja fuolahus-ásahusain guossis fitnama birra ja beaivefálaldagaid rahpama birra. Veilederen skal legge til rette for at beboere og pasienter kan få besøk og at brukere kan få et dagtilbud, samtidig som nødvendige smittevernhensyn blir ivaretatt. Áigumuš lea ahte dilálašvuođat galget lágiduvvot nu ahte ássiid luhtte galget guossit sáhttit fitnat ja ahte geavaheaddjit galget sáhttit oažžut beaivefálaldaga, seammás go njoammuneastadeapmi fuolahuvvo.