smitte_og_inkubasjonstid.html.xml

Koronavirus smitte og inkubasjonstid - helsenorge.no Koronavirus: Njoammun ja inkubašuvdnaáigi - helsenorge.no Koronavirus smitter gjennom det som kalles dråpesmitte. Koronavirus njoammu vuosttažettiin čolgga rišiheami bokte. Koronavirus finnes i små dråper som kommer ut gjennom munnen og nesen når en person som er smittet hoster eller nyser. Koronavirus lea smávva goaikkanasain mat riššet njálmmis ja njunis olbmos geasa dávda lea njommon, go son gossá dahje gastá. Den vanligste smittemåten er at du puster inn dråper med smitte som svever i lufta eller at du får virus på hendene og får det i deg hvis du tar deg i ansiktet. Dávda njoammu dábálepmosit dan bokte ahte eará olmmoš vuoiŋŋáda njoammudeaddji goaikkanasaid áimmus, dahje oažžu virusa gieđaide ja gieđain fas vuoiŋŋahahkii go duohtada iežat ámadaju. Symptomer på koronavirus Koronavirusa dávdamearkkat Symptomene ligner de man ser ved forkjølelse og influensa. Dávdamearkkat leat sullii seammaláganat go nuorvvu ja influeansa mearkkat. Feber, sår hals og hoste. Feber, čottabávččas ja gosahat. Noen får pustevansker og lungebetennelse. Muhtimat ožžot geahpesvuolšši ja vuoigŋanváttuid. De som blir syke, får vanligvis først vondt i halsen, forkjølelse og lett hoste i tillegg til sykdomsfølelse og muskelsmerter. Sii geat buohccájit, ožžot dábálaččat álggos čottabákčasa, nuorvvu ja gehppes gosahaga, searggahaga ja dovdet iežaset buohccin. Noen får diare, men det er ikke vanlig. Muhtimiin šaddá njárbes čoavji, luhčadávda, muhto dat ii leat dábálaš. Forskjellen mellom symptomene på koronavirus og pollenallergi Koronavirusa ja šaddogavjaallergiija (pollen-) dávdamearkkaid erohus Mange nordmenn er plaget med pollenallergi i vårmånedene, og symptomene kan være ganske like symptomer på koronavirus, slik som tett eller rennende nese, nysing, rennende eller kløende øyne og hos noen astmatisk besvær. Oallugat Norggas giksašuvvet šaddogavjaallergiijain giđđat, ja dávdamearkkat sáhttet leat seammaláganat go koronavirusa mearkkat, nu go ahte njunni dahppo dahje golgá, gastin, čalmmit golget dahje sakŋidit ja muhtimat ožžot astmáváttuid. Les mer om pollenallergi og symptomer Loga eambbo šaddogavjaallergiija ja dávdamearkkaid birra Nærkontakt Lahka oktavuohta Du blir regnet som nærkontakt dersom en du har vært sammen med får symptomer på covid-19 innen 48 timer etter dere møttes, og dere var nærmere enn to meter i 15 minutter eller mer. Don rehkenastojuvvot dakkárin gii lea leamaš lahkosis jus okta gean lahka don leat leamaš, oažžu covid-19 mearkkaid 48 diimmu sisa dan rájes go doai deaivvadeidde, ja jus doai leidde goabbat guoibmáde lagabus go 2 mehtera 15 minuhta dahje guhkit. Du blir også regnet som nærkontakt dersom du har vært i direkte fysisk kontakt (som håndhilsing eller klemming) eller vært i fysisk kontakt med sekreter som spytt, svette, snørr, slim og tårer fra den syke. Don rehkenastojuvvot maiddái lahkosis leamaš jus leat fysalaččat guoskan (nugo buorástahttán dahje salastan) dahje leat fysalaččat guoskan buohcci olbmo rumašgolgosiidda (čolga, bivastat, njuolggat, šliivi ja gatnjalat). Smitte og inkubasjonstid Njoammun ja inkubašuvdnaáigi Etter hvert som vi har fått mer kunnskap om covid-19, viser det seg at det meste av smitteoverføringen skjer når man holder på å bli syk og helt i starten av sykdomsforløpet. Dađi mielde go leat eambbo oahppan covid-19 birra, de čájehuvvo ahte eanas háviid dáhpáhuvvá njoammudeapmi dalle go olmmoš lea buohccáme ja áibbas álggus buozanvuođa. Det er gode holdepunkter for at smittsomheten er relativ høy en til to dager før man får symptomer. Lea oalle sihkar ahte lea stuora njoammudanvárra 1-2 beaivvi ovdal go ieš fuomáša ahte lea buohcci. Derfor anbefaler både Verdens helseorganisasjon, det europeiske smittevernbyrået ECDC og norske helsemyndigheter at smittesporing nå gjøres fra 48 timer før symptomdebut. Danne ávžžuhit sihke eurohpálaš njoammuneastadandoaimmahat ECDC ja Norgga eiseválddit ahte njoammuma ferte guorrat 48 diimmu rájes ovdal go dávdamearkkat ihtet. Informasjonen vi har om inkubasjonstid for covid-19 blir stadig sikrere. Mis leat dađistaga sihkkaret dieđut covid-19 inkubašuvdnaáiggi birra. Studier viser en klar tendens til at det er svært få som blir syke senere enn 8-9 dager etter at de ble utsatt for smitte. Guorahallamat čájehit čielgasit ahte hui moattis šaddet buohccit maŋŋel go 8-9 beaivvi dan rájes go dávda lea njommon. Derfor er karantenetiden nå satt til 10 dager. Danne lea karanteneáigi dál 10 beaivvi. Gjennomgått covid-19 gir fritak fra karantene. Det er overveiende sannsynlig at personer som har hatt covid-19, får en beskyttelse mot å få sykdommen på nytt, men det er usikkert hvor lenge denne beskyttelsen varer. Go lea leamaš covid-19, de ii dárbbaš karantenii. Jáhkkimis lea olbmot geain lea leamaš covid-19 suodjaluvvon dan dávdda ođđasis oažžuma vuostá, muhto eai dieđe vuos man guhká lea suodjaluvvon. Det er derfor bestemt at personer som har hatt bekreftet (laboratorietestet) covid-19 de siste seks månedene, ikke trenger å gå i karantene på nytt. Danne lea mearriduvvon ahte olbmot geat sáhttet duođaštit ahte sis lea leamaš covid-19, eai dárbbaš leat karantenes. Eat sáhte datte dáhkidit ahte dávda ii fas njoamo maŋŋel dan áiggi. For å få avslutte isoleringen må du være symptomfri. Vai beassá loahpahit isolerema, de fertejit buot dávdamearkkat jávkan. Du skal ha vært symptomfri i tre døgn og det må være åtte døgn siden du fikk symptomer. Galgá leamaš golbma jándora buot dávdamearkkaid haga ja galgá gollan 8 jándora dovdagođii dávdda. For personer på sykehus eller som går på immundempende behandling, kan kravet om isolering være lenger. Olbmot geat leat buohcciviesus dahje geat ožžot immunaváidudeaddji divššu, sáhttá isolerengáibádus bistit guhkit. Folkehelseinstituttet gir råd om isolering og hvor lenge man skal være isolert. Álbmotdearvvašvuođainstituhtta sáhttá rávvet isolerema birra ja man guhká berret bissut isolašuvnnas. Hva gjør jeg hvis jeg tror jeg er smittet? Maid dagan jus jáhkán munnje lea njommon? Hvis du er syk, hold deg hjemme Jus leat buohcci, de biso ruovttus. Hvis du er syk og trenger legehjelp, eller har behov for individuell helserådgivning, kontakt fastlege på telefon eller elektronisk. Jus leat buohcci ja dárbbašat doavtterveahki, dahje dárbbašat sierra dearvvašvuođarávvagiid, de váldde telefovnna bokte dahje elektrovnnalaččat oktavuođa fástadoaktáriin. Har du behov for akutt helsehjelp og ikke kommer i kontakt med fastlegen, ring 116 117. Jus dárbbašat hoahppuveahki it ge oaččo fástadoaktára ságaide, de riŋge 116 117. Det er kun ved livstruende sykdom eller skade 113-nummeret skal ringes. 113-nummárii galgá riŋget dušše jus lea heaggavárra. Har du behov for lege, annen helsehjelp eller noen å snakke med? Dárbbašat go doaktára, eará dearvvašvuođaveahki dahje soapmásiin ságastit? Kan koronavirus smitte fra personer uten symptomer? Sáhttá go koronavirus njoammut olbmuin geain eai leat dávdamearkkat? Den viktigste smitten skjer når personer har symptomer, men det er også mulig med smitte rett før man får symptomer. Dábálepmosit njoammu olbmuin geain leat dávdamearkkat, muhto sáhttá maid njoammut ovdalaš go dávdamearkkat ilbmet. Kriterier for testing vurderes og oppdateres fortløpende (fhi.no). Iskaneavttut árvvoštallojuvvojit dađi mielde go oaidnit movt manná (fhi.no). Sykdomsforløp Movt dovdo dávda? Sykdomsforløpet kan variere mye fra person til person. Olbmot dovdet buozanvuođa hui iešguđet ládje. Foreløpig ser det ut til at de typiske forløpene er: Dán rádjái orru dát leame dábálaš: Mildt forløp (dette gjelder for de aller fleste syke, om lag åtte av ti): Symptomene går over i løpet av en til to uker, og det er sjelden behov for behandling i helsetjenesten. Gehppes dávdamearkkat (dát guoská eatnasiidda geat leat buohccit, birrasii 8 logi buohccis). Dávdamearkkat jávket ovtta-guovtti vahkkus ja eatnasat eai dárbbaš divššu. Moderat forløp: Etter fire til sju dager med milde symptomer får noen tungpust, forverring av hoste og stigende feber. Dábálaš buohcci: Maŋŋel 4-7 beaivvi gehppes dávdamearkkaiguin šaddá muhtimiidda lossat vuoigŋat, gosahat vearáska, ja feber lassána. Dersom du opplever tungpust, bør du kontakte lege. Jus don vásihat lossa vuoigŋama, de berret váldit oktavuođa doaktáriin. En del vil ha behov for innleggelse i sykehus. Muhtimat fertejit sáddejuvvot buohccivissui. Alvorlig forløp: Som ved moderat forløp, men disse personene har i tillegg behov for intensivbehandling. Duođalaš buohcci: Seamma mearkkat go dábálaš buohcamis, muhto dát olbmot dárbbašit dasa lassin vel intensiivadivššu. Disse personene kan ha symptomer i tre til seks uker. Dáin olbmuin sáhttet leat dávdamearkkat 3-6 vahkku. Dødsfall forekommer hos noen av de som blir alvorlig syke. Muhtimat sis geat duođalaččat buohccájit, jápmet. Vi får stadig oppdatert informasjon og kunnskap om risikofaktorer for alvorlig sykdomsforløp av covid-19. Mis eai leat vuos nu olu dieđut duođalaš buohccáma riskkaid birra. Innleggelse, intensivbehandling og dødsfall er vanligere hos eldre og personer med underliggende sykdommer. Buohccivissui sádden, intensiivadikšu ja jápmin lea dábáleabbo boares olbmuid ja sin gaskkas geain lassin leat eará buozanvuođat. Det er særlig alder og underliggende sykdom som øker risikoen for alvorlig sykdom. Unge personer uten kjente risikofaktorer kan også få et alvorlig forløp, men sannsynligheten for det er større dersom de har underliggende sykdommer. Erenoamáš stuora riska lea boares olbmuide geain lassin leat eará buozanvuođat, muhto duođalaččat buohccát sáhttet maiddái olbmot geain eai leat ovdalaččas dihtosis riskadilálašvuođat. Behandling av koronavirussykdom Koronavirusdávdda dikšun Det finnes ingen spesifikk behandling eller vaksine mot sykdommen, men nå har norske sykehus begynt å registrere pasienter med bekreftet koronasmitte i Norsk pandemiregister, slik at man skal kunne forbedre behandling og oppfølging. ​Ii gávdno vuos dihto dikšu dahje boahkku dávdda vuostá, muhto dál leat Norgga buohcciviesut registreregoahtán Norsk pandemiregistarii pasieanttaid geain lea duođaštuvvon koronadávda, vai álkibut sáhttet buoridit divššu ja čuovvoleami. Her finner du mer informasjon om Norsk pandemiregister. Dáppe gávnnat eambbo dieđuid Norsk pandemiregister birra.