Tanker og erfaringer fra jobben som samisk veiviser
Vásáhusat ja jurdagat Sámi ofelaš-barggus
Elle Sofe Henriksen.
Elle Sofe Henriksen.
(Foto: Samiske veivisere)
(Govva: Sámi ofelaččat)
Elle Sofe Henriksen (1984) er vokst opp i Ávži, Kautokeino.
Elle Sofe Henriksen (r. 1984) lea bajásšaddan Ávžžis, Guovdageainnus.
Hun gikk grunnskole i Kautokeino og videregående skole i Alta og Tromsø.
Son váccii vuođđoskuvlla Guovdageainnus ja joatkkaskuvlla Álttás ja Romssas.
Hun er utdannet som danser i London og har i tillegg studert koreografi ved Kunsthøyskolen i Oslo.
Son lea lohkan dánsadáiddárin Laban skuvllas Londonis ja koreográfan Dáiddaallaskuvllas Oslos.
For skoleåret 2006/07 var hun samisk veiviser.
Skuvlajagi 2006/07 son searvvai Sámi ofelaš-prošektii.
Her er hennes historie fra den tiden.
Dás muitala veaháš dan birra.
Hva er samisk veiviser?
Mii lea sámi ofelaš?
Samisk veiviserprosjekt ble igangsatt i 2004.
Ofelašprošeakta álggahuvai jagis 2004.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet finansierer prosjektet og Samisk høgskole administrerer det.
Bargo- ja searvadahttindepartemeanta ruhtada prošeavtta ja Sámi allaskuvla doaimmaha dan.
Veiviserne blir skolert ved Samisk høgskole for å bli veivisere.
Ofelaččat čuvvot oahpu Sámi allaskuvllas ja válmmastuvvet doaibmat sámi ofelažžan.
Studiet bidrar til å gi et felles utgangspunkt.
Oahppu veahkeha addit oktasaš vuođu.
Våren 2007 ble veiviserprosjektet til en fast ordning.
2007 giđa mearriduvvui ahte Ofelašprošeakta šaddá bistevaš doaibman.
Tre samiske ungdommer fra forskjellige samiske områder og med forskjellig bakgrunn reiser rundt på skoler i hele Norge for å fortelle om samene.
Golbma sámi nuora iešguđetge sámeguovllus ja duogážin mátkkoštit skuvllain miehtá Norgga ja muitalit sápmelaččaid birra.
Formålet er å øke kunnskap om samer hos norske elever og å forebygge fordommer.
Ulbmil lea alidit ohppiid máhtu sápmelaččaid ja sámi servodaga birra ja hehttet ovdagáttuid.
Jeg var samisk veiviser i skoleåret 2006/07 sammen med Anne Silja Turi fra Tysfjord, og Mats Jonas Pavall fra Fauske.
Mun ledjen sámi ofelaš skuvlajagis 2006/2007 ovttas Anne Silja Turiin Divttasvuonas ja Mats Jonas Pavalliin Fuoskkus eret.
Vi besøkte bortimot 40 skoler. I tillegg deltok vi på seminarer, konferanser, arrangementer og besøkte museer og språksentra.
Mii galledeimmet lagabui 40 skuvlla, dasa lassin čuovuimet semináraid, konferánssaid, dilálašvuođaid, ja finadeimmet museain ja giellaguovddážiin.
På en av konferansene fikk vi lov til å være møteledere og delta i paneldebatten.
Muhtin konferánssas beasaimet leat čoahkkinjođiheaddjin ja mielde digaštallanpanelas.
Erfaringene fra prosjektet har gitt meg en viss oversikt over kunnskapsnivået om samisk kultur blant skoleelever i Norge.
Dáid vásáhusaid vuođul lean ožžon juogalágan gova makkár máhttodássi sámi kultuvrra birra lea ohppiin Norgga skuvllain.
Før samiske veivisere skal ut i felten og undervise andre, skal de selv bli kurset.
Oahppu ofelaččaide Ovdal go ofelaččat álget earáid oahpahit, de galget vuos ieža oahppat.
Kurset «formidling av samisk kultur og samfunn» ved Samisk høgskole gir 15 studiepoeng og passer godt for veiviserne.
Sámi allaskuvlla fága addá 15 oahppočuoggá ja heive ofelaččaide hui bures. Kurssa oahpahusgiella lea dárogiella.
Kurset varer i 5 uker og inneholder mange tema.
Kursa bistá sullii 5 vahku ja sisttisdoallá máŋga fáttá.
Jeg nevner samisk historie, samepolitikk, reindrift, samisk religion, duodji, hva er kultur, lage presentasjoner, møte media, skrive pressemeldinger, stemmebruk og kroppsspråk i presentasjoner.
Mun namuhan sámi historjjá, sámi politihka, boazodoalu, sámi dološ oskku, duoji, mii lea kultuvra, mo ovdanbuktit, mo mediain hupmat, mo čállit preassadieđáhusa, mo atnit jiena ja gorutgiela ovdanbuktimis.
Kurset hadde forelesninger, framlegging, besøk på samiske institusjoner og skriftlige oppgaver.
Kurssas ledje sihke logaldallamat, ovdanbuktimat, galledit sámi ásahusaid ja čálalaš bihtáid bargat.
Etter 5 uker skulle man ferdigstille skriftlig arbeid.
Go 5 vahku golihit, de galgá gárvvistit čálalaš barggu.
I slutten av studiet skulle vi skrive en lengre skriftlig oppgave og ha muntlig eksamen.
Oahpu loahpas lea guhkes čálus ja njálmmálaš eksámen. Eksámena váldin lea eaktodáhtolaš.
Eksamen var frivillig.
Logaldallama ráhkadeapmi
Det var spennende når vi tre, de nye veivisere forberedte oss sammen om hva vi ville presentere for skolene.
Hui miellagiddevaš áigi lei go mii, golbma ođđa ofelačča, hábmiimet ovdanbuktima searválaga.
Først måtte vi finne ut hva vi vil fortelle, og hva norsk ungdom trenger å vite. Men like viktig var det å oppdage hva vi selv kan, hva vi har lært.
Álggos lei mis bargun smiehttat ja guorahallat maid mii áigut muitalit ja árvvoštallat maid norgga nuorat dárbbašit diehtit.
Det var naturlig å bruke det vi selv lærte på kurset ved høgskolen, men vi brukte også mange eksempler fra vår egen bakgrunn.
Lei lunddolaš ovdanbuktit norgga skuvllaide daid maid oahpus oahpaimet, muhto mii aniimet maid ovdamearkkaid iežamet duogážiin.
Det var en fordel at vi selv var ungdom som skulle fortelle til andre ungdommer.
Ovdamunni lei go mii leat nuorat, ja galgat muitalit eará nuoraide.
Vi endret våre foredrag underveis, etter veiledning fra prosjektleder, men også ut fra erfaringer vi fikk i skolene.
Logaldallamiid mii gárttaimet rievdadallat dađistaga prošeaktajođiheaddji rávvagiid mielde, muhto maid vásáhusaid vuođul maid luohkkálanjain oahpaimet.
Alle veiviserne, Elle Sofe Henriksen, Anne Silja Turi og Mats Pavall
Buot ofelaččat: Elle Sofe Henriksen, Anne Silja Turi ja Mats Pavall
(Foto: Samiske veivisere 2006/07)
(Govva: Sámi ofelaččat 2006/07)
Mats Pavall orienterer for elever i videregående skole.
Mats Pavall muitala joatkkaskuvlaohppiide.
(Foto: Samiske veivisere 2006/07)
(Govva: Sámi ofelaččat 2006/07)
Møte med norske skoler
Deaivvadeapmi Norgga skuvllaiguin
Hvis jeg skal si noe generelt om kunnskapsnivået om samer hos skoleelever i Norge, er det at elevene ikke har så mye kunnskap, men de viste interesse.
Jus galggan obbalaččat jurddašit makkár máhtto dássi skuvlla ohppiin lea sápmelaččaid birra, de dajan ahte ii oro leamen nu beare olu máhttu, muhto lei beroštupmi.
Det er selvfølgelig forskjell fra sted til sted, klasse til klasse, og elev til elev.
Dieđusge lei earru báikkis báikái, luohkás luohkkái ja maiddái oahppis oahppái.
Vi besøkte barneskoler, ungdomsskoler, videregående skoler og også høgskoler.
Mii leat leamaš mánáidskuvllain, nuoraidskuvllain, joatkkaskuvllain ja maiddái allaskuvllain.
Vi har møtt fra 10-åringer i 4. klasse på barneskolen til voksne på høyskolene, og vi har holdt samme forelesning for alle.
Mii leat deaivvadan 10 jahkásaččaiguin 4. luohkás mánáidskuvllas gitta rávisolbmuiguin allaskuvllain, ja mii leat doallan sullii dan seamma logaldallama buohkaide.
Selv om en skulle forvente atskillig høyere kunnskapsnivå på høgskolene enn på barneskolene, var det nok ikke slik hva gjelder samisk kulturkunnskap, slik jeg erfarte det.
Vaikko galggašii jáhkkit máhttodási leat arvat badjelis allaskuvllas go mánáidskuvllas, de ii orron goit nu dilli sámi kultuvramáhtu hárrái, nu mo mun lean oaidnán.
Hvilke spørsmål har vi fått som veivisere
Makkár gažaldagaid leat mii ožžon
Vi fikk mange forskjellige spørsmål fra skolene, både fra elever og lærere.
Mii oaččuimet máŋggalágan gažaldagaid skuvllain, sihke ohppiin ja oahpaheddjiin.
Her presenterer jeg 10 eksempler.
Dá leat 10 ovdamearkka.
– Hva er egentlig joik?
– Mii bat luohti lea rievtti mielde?
– Er det lov for hvem som helst å lage en joik?
– Lea go buohkain lohpi bidjat dahje ráhkadit luođi?
– Er samene inuitter?
– Leat go sápmelaččat inuihtat?
– Finnes det samiske tettsteder sør i landet vårt?
– Leat go sámi čoahkkebáikkit lullin min riikkas?
– Er det vanskelig å være same?
– Lea go lossat leat sápmelažžan?
Er det slik at dere må jobbe hardt for å opprettholde deres kultur?
Amma fertebehtet hui olu bargat vai bissu din kultuvra?
– Er det sånn at dere samer følger gammel samisk tro eller religion?
– Čuovvubehtet go dii sápmelaččat sámi dološ oskku dahje oskkoldaga?
– Ville dine foreldre akseptert at du gifter deg med en person som ikke selv er same?
– Lea go du váhnemiid mielas dohkálaš jus don náitalat olbmuin gii ii leat sápmelaš?
– Finnes det samiske penger?
– Gávdnojit go sámi ruđat?
– Kjører dere snøscooter når dere drar på besøk?
– Vuodjibehtet go skohteriin go vuolgibehtet guossái?
– Hva er forskjellen på ordene og ?
– Mii lea erohus dajaldagain ja ?
På en av de første reisene vi hadde, opplevde vi negative holdninger.
Heajos vásáhusat Muhtin dain vuosttaš mátkkiin, lei mis heajos vásáhus.
På denne skolen opplevde vi uakseptabel oppførsel overfor oss.
Dan skuvllas deaivvadeimmet eahpevuoiggalaš láhttemiin min vuostái.
Lærerne gikk igang med å stille spørsmål vi ikke var forberedt på.
Oahpaheaddjit álge jearahit gažaldagaid maidda eat lean ráhkkanan.
Hvorfor skal samene ha en egen stat?
Manne sápmelaččaide galgá sierra stáhta?
Hva er det dere samene egentlig vil?
Maid mii sápmelaččat duođas áigut?
De vandret også ut og inn av klasserommet, stod i veien for oss under forelesningen.
Dasa lassin vázze olggos sisa klássalanjas, čužžo min ovddas go leimmet logaldallamin.
Vi kom i en ubehagelig posisjon, hvor vi måtte forsvare ikke bare oss selv, men alle samer, Sametinget og lovverket.
Mii bođiimet dakkár unohas posišuvdnii, gos fertiimet bealuštit, eat dušše iežamet, muhto buot sápmelaččaid, sámedikki ja lágaid.
Vi ble satt ut, men vi gjennomførte likevel forelesningen.
Dalle mii issorasat hirpmahuvaimet, muhto liikká čađaheimmet ovdanbuktima.
Vi sa som sant er, at samene ikke krever en egen stat og at vi som samiske veivisere ikke har grunnlag for å debattere med dem om rettigheter.
Mii dajaimet dan mii duohta lea, ahte sápmelaččat eai gáibit sierra stáhta ja vuoigatvuođaid birra mis ii leat vuođđu digaštallat singuin.
Senere har vi hatt noen små ubehagelige opplevelser flere steder.
Maŋŋil dien leat vásihan unnibuš heajos vásáhusaid máŋgga báikkis.
Vi har fått mange ubetenksomme spørsmål, elever og lærere har i samtalen vridd om på det vi har fortalt, nesten slik at vår info ikke er sannferdig.
Ollu jurdilmeahttun gažaldagat, oahppit ja oahpaheaddjit leat njálmmálaččat botnján nuppeládje dan maid mii muitalit, duššin dáhkan min dieđuid.
Det er selvfølgelig ikke til å unngå at en vil oppleve litt fordommer når man er samisk veiviser, det er nettopp grunnen til at ordningen er opprettet.
Dieđusge dat lea vuordimis ahte vásiha veahá ovdagáttuid go lea ofelaš, dan dihte han lea ásahuvvan dat doaibma.
Men jeg var ikke godt nok forberedt på det.
Mun iežan bealis in lean ráhkkánan dasa.
Hver veivisergruppe burde kunne ha en plan på hva som skal gjøres hvis man blir utsatt for uakseptabel oppførsel under veiviserjobben.
Juohke ofelašjoavkkus galggašii gárvves plána mo bargat jus vásiha unohas láhttemiid go ofelašbarggus.
Hvordan skal man reagere, hva skal man si, hvordan skal man takle det der og da?
Mo galgá reageret, maid galgá dadjat juste dalle ja das?
En slik plan hadde ikke vi.
Diet plána ii lean mis.
I kurset på Samisk høgskole ville det vært viktig å snakke om hva som er akseptabel atferd og hva som ikke er det.
Sámi allaskuvlla oahpus livččii deaŧalaš hupmat mii lea dohkálaš láhttenvuohki ja mii ii leat.
Når blir kommentarer, latter, avbryting under foredrag og ubehagelige spørsmål til rasisme?
Goas jorret kommentárat, bogostagat, logaldallama botkemat ja unohas gažaldagat rasisman?
Hvor langt skal veiviserne akseptere slike ting, og hvordan skal vi imøtegå det og skjerme oss hvis vi opplever rasisme?
Man guhkás galget ofelaččat gierdat dakkáriid ja mo dustet ja suddjet iežas jus vásiha rasismma dahje unohas vásáhusaid?
Vi opplevde at lærere ved skolene hadde lite kunnskap om samisk historie og dagens samiske samfunn.
Oahpaheddjiid máhtu váilevašvuohta Mii vásiheimmet man unnán oahpaheaddjit dihtet sámi historjjás ja dálá dilis.
Deres oppfatning var ofte at de ikke har mulighet å studere samisk kultur.
Oahpaheddjiiguin orui dakkár ipmárdus ahte sis ii leat vejolaš lohkat sámi kultuvrra birra.
At samiske tema er så spesielle at en norsk person ikke vil kunne formidle det til sine elever.
Ahte sámi kultuvra lea nu earenoamáš ja váttis, ahte sii eai sáhte oahpahit dan birra.
Jeg undrer over hvorfor lærerne, som er velopplyste mennesker, tror det?
Jearaldahkan mus bázii manne oahpaheaddjit, geat galget leat oahppavaš olbmot, doivot dan?
Er det vi, samene selv, som gir inntrykk at vi er så spesielle at andre ikke engang tør å nærme seg temaet?
Leat go mii sápmelaččat ieža dahkame iežamet nu erenoamážin ahte earát eai oba duostta ge lahkonit fáddái?
Ut i fra det jeg vet, finnes det mye god litteratur om samene og informasjon på nettet.
Mu dieđu mielde dan áigge leat olu buorit girjjit sápmelaččaid birra ja maiddái olu diehtu interneahtas.
En annen ting jeg erfarte var at mange eldre lærere hadde fordommer mot samene, mer enn de unge elevene.
Nubbi bealli maid vásihin ofelašdoaimmas lei ahte muhtin boarráset oahpaheddjiin ledje ovdagáttut sámiid vuostá, eanet go ohppiin, nuorra olbmuiguin.
Det var tydelig at lærere som hadde slike fordommer, påvirket elevene og stemningen i klassen, med sine syn.
Hui čalbmáičuohcci lei maid ahte dakkár oahpaheaddji, geas ledje ovdagáttut sápmelaččaide, lei gievra báidnit ohppiid iežas gáttuiguin.
Derfor er det viktig at dagens lærere får kursing om samisk kultur, slik at de kan lære sine elever.
Danin leage hui deaŧalaš ahte dálá oahpaheaddjit ožžot liigeoahpu sámi kultuvrras.
Anne Silja Turi viser kofter og forteller
Anne Silja Turi čájeha gávttiid ja muitala.
(Foto: Samiske veivisere 2006/07)
(Govva: Sámi ofelaččat 2006/07)
Paneldebatt på konferanse der ressursheftet Gávnnos blei presentert.
Panelaságastallan semináras Oslo allaskuvllas 01.06.2007, mas ovdanbuktojuvvui Máhttoloktema sámi sisdoallu ja ressursagihpa Gávnnos.
(Foto: Samiske veivisere 2006/07)
(Govva: Sámi ofelaččat 2006/07)
Lærerutdanninger rundt omkring i Norge har ikke samisk kultur og samfunn i sin læreplan.
Oahpaheaddjioahput birra Norgga, doppe ii leat vel otne ge geatnegahttojuvvon oahpat sámiid birra.
Hvordan skal kunnskapen om samer heves, hvis de nye lærere som utdannes nå ikke lærer om samer i sin utdanning?
Mo de galgá loktet máhtu sápmelaččaid birra, jus dat ođđa oahpaheaddjit geat dál gazzet oahpu eai oahpa maidege sámiid birra?
Veiviserne har besøkt lærerutdanninger på høgskolene i skoleåret 2006/2007.
Ofelaččat leat galledan oahpaheaddjioahpu allaskuvllain jagis 2006/2007.
Den korte tiden vi hadde til disposisjon for å informere om samer, var alt som ble undervist om samene, og til alt overmål var ikke våre forelesninger obligatoriske.
Dat áigebodda mii mis lei singuin, dat lei visot maid dat oahpahedje studeanttat ohppe sámiid birra, ja sii eai lean geatnegahtton boahtit ge min logaldallamii.
Det er tre veivisere.
Dál leat 3 ofelačča.
Det er innlysende at tre ungdommer ikke kan nå alle steder og skoler i Norge. De har heller ikke kapasitet til å undervise alle elevene ved en skole de besøker.
Áibbas čielggas ahte golmmas eai olle mátkkoštit juohke báikkis ja juohke skuvllas olles Norggas, sii eai olle oahpahit buot ohppiid dain skuvllain gos sii fitnet ge.
Ordningen med samiske veivisere kan ikke alene være det som skal høyne kunnskapen om samer blant det norske folk.
Ofelašdoaibma akto ii sáhte leat dat mii galgá loktet máhtu sápmelaččaid birra Norgga álbmogis.
Lærerstudenter må lære å undervise om samisk kultur og samfunn, nåværende lærere må få kursing om det samiske, lærerbøkene må ha riktig og oppdatert informasjon om samene.
Oahpaheaddjistudeanttat fertejit oahpat oahpahit sámiid birra, dálá oahpaheaddjit fertejit oažžut oahpu sámiid birra, oahppogirjjiin ferte leat rievttes ja ođasmahttejuvvon diehtu sámiid birra.
Det skulle vært slik at alle elever i Norge lærer om samer, og de klassene som får besøk av samiske veivisere får ekstra informasjon og forståelse hvordan unge samer lever i dag.
Galggašii leat nu ahte oahppit leat oahpan sápmelaččaid birra skuvllas, ja Ofelaččaid deaivvadeamis ožžot liigedieđuid ja ipmárdusa mo nuorra sápmelaččat ellet.
Jeg håper at departementet har planer om å utvide veiviserordningen, og at de har en helhetlig plan på hvordan høyne kunnskap om samene blant det norske folk.
Mun sávan ahte departemeanttas lea áigumuš viiddidit ofelašdoaimma, ja ahte sis lea ollislaš plána mo loktet máhtu sápmelaččaid birra Norgga álbmogis.
Fordi det er kunnskap som forebygger fordommer og sinne mot samene.
Go dan máhttu dat hehtte ovdagáttuid ja suhtu sámiid vuostá. Sámit maid dárbbašit oahpu
Det er bra at det jobbes med å løfte kunnskapene om samiske forhold hos nordmenn.
Lea hui buorre go geahččaluvvo bargat vai loktejuvvo máhttu dáččaid gaskkas.
Like viktig tror jeg det er at samer får kunnskap om andre samer. Vi samer trenger å lære om hverandres situasjon.
Mu mielas orru leamen seammá dárbbašlaš sámiid gaskkas maid oažžut oahppat nuppiid sápmelaččaid birra.
Under min egen skolegang, i en såkalt samisk skole, lærte jeg ikke nok om lulesamer og sørsamer, og enda mindre om andre samiske dialektområder.
Iežan skuvlavázzimis, nu daddjon sámi skuvllas, in leat oahppan doarvái julevsámiid ja lullisámiid birra, ja dađi unnit eará sámi suopmanguovlluid birra.
Også i kyststrøkene i nordsamisk område er det komponenter som uten tvil kunne bli løftet opp i opplæringen.
Maiddái davvisámi guovllu mearragáttiin leat oasit sámi kultuvrras mat roahkka sáhtáše buorebut loktejuvvot oahpahussii.
Samisk kultur har alltid vært og er mangfoldig.
Sámi kultuvra lea álo leamaš ja lea ain máŋggabealat.
Vi samer bør ikke la oss påvirke av storsamfunnets tenkemåte om hva samisk kultur skal være.
Sápmelaččat eai ábut ieža báidnojuvvot stuoratloguservodaga jurddašanmállii das mii sámi kultuvrra sisdoallu lea.
Og definere samisk kultur etter bare det samisk kultur er i våre oppvekstmiljø.
Ja doaivut ahte sámi kultuvra lea dušše nu mo su šaddan báikkis.
Det er viktig at samiske elever får opplæring gjennom skolen om samer fra forskjellige områder, om deres situasjon.
Lea deaŧalaš ahte sámi oahppit ožžot skuvlla bokte oahpu iešguđetge sámi guovlluid birra ja makkár dilálašvuohta iešguđetge sápmelaččain lea.
For også i det samiske samfunnet trenger vi informasjon og kunnskap, nettopp for å forhindre fordommer vi har mot hverandre.
Go mii dárbbašit maid sámi servodagas dieđu ja máhtu bokte hehttet ovdagáttuid nubbi nuppi vuostá.
Hva lærte jeg?
Maid ohppen?
Jeg opplevde og lærte mye som samisk veiviser.
Mun vásihin ja ohppen olu ofelašbarggus.
Det er vanskelig å peke på enkeltting, da det var totaliteten som gjorde dette året til et meget spennende år.
Lea váttis dušše ovtta ášši váldit ovdan, daningo ledje máŋga beali mat oktiibuot dahke ahte lei issoras miellagiddevaš jahki.
Jeg hadde nesten ikke lært om samisk historie før.
Mun in báljo leat gártan ovdal gostege oahppat sámi historjjá, dihten dušše veahá.
Når man skal gi opplæring til andre om et gitt tema, må man selv håndtere det veldig bra.
Go galgá earáide muitalit muhtin fáttás, de ferte ieš hui bures diehtit fáttá birra.
Det er en skam å innrømme at jeg nesten ikke visste noe om andre samiske områder.
Munnje lea heahpat mieđihit, ahte mun in diehtán báljo maidege eará sámeguovlluid birra.
Som veiviser fikk jeg møte og bli kjent med samer i andre områder enn bare Kautokeino-traktene.
Ofelašdoaimmas mun bessen deaivvadit ja maid oahpásnuvvat sámiide eará guovlluin go dušše Guovdageainnu birrásis.
Det ga meg innsikt i at det finnes likheter med min og deres bakgrunn, men at det også er forskjeller i skikker og vaner.
Dat oahpahii munnje ahte leat olu seammaláganvuođat min duogážiin, muhto leat maiddái muhtin earálágan dábit ja vuogit.
Det å forelese gjentatte ganger, var utviklende for meg og jeg fikk trening i å svare på spørsmål og å lede en skoleklasse.
Ovdanbuktimat maid ledje stuora oahppa. Ovdanbuktit logaldallama ovdánahtii mu ja mun hárjánin duostat vástidit ja jođihit.
Erfaringer som veiviser er nyttige for fremtiden.
Vásáhusat ofelašbarggus leat ávkkálaččat boahtte áigái.
Jeg reiser en del, og treffer stadig nye mennesker som ikke kan noe om samer.
Mun mátkkoštan ollu, ja deaivvadan ollu olbmuiguin geat eai dieđe maidege sápmelaččaid birra.
Tidligere opplevde jeg det ubehagelig at det var forventninger til meg, om at jeg skulle kunne svare alt om samer, Sametinget og om samiske rettigheter.
Mun lean ovdal atnán beanta unohassan go mus vurdojuvvo ahte galggan máhttit visot sámiid birra, Sámedikki ja vuoigatvuođaid birra.
Etter å ha vært samisk veiviser, er jeg blitt vant å takle det og dette ikke lenger noe problem for meg.
Go lean leamaš sámi ofelaš, de lean hárjánan gieđahallat dien, ja dat ii šat diet vuorjja mu.
Gjennom samisk veiviserarbeid får vi muligheten til å gi fersk informasjon om samisk kultur til norsk ungdom.
Sámi ofelašprošeavttain beassat mii gilvit varas dieđuid sámi kultuvrras norgga nuoraide.
Erfaringene fra samiske veivisere i skoleåret 2006/2007 viser hvor mange forskjellige spørsmål norsk ungdom har om samisk kultur og samiske forhold.
Sámi ofelaččaid vásáhusat jagis 2006/2007 čájehit man máŋggalágan gažaldagat norgga nuorain leat sámi kultuvrra ja diliid ektui.
Det var godt å oppleve at norsk ungdom hadde stor interesse for å vite mer om egen urbefolkning, og de reiste mange gode spørsmål.
Somá lei vásihit man stuora beroštupmi nuorain lei diehtit iežaset álgoálbmoga birra, ja man olu buriid gažaldagaid sii ovdanbukte.
Jeg tror at også samisk ungdom hadde hatt mange spørsmål til andre samiske ungdom fra andre områder enn sin egen, da det i dag gis lite opplæring om samer til samer i grunnskolen.
Jáhkán maiddái ahte ollu gažaldagat livčče maiddái sámi nuorain nuppiid sámi guovlluid birra, go dássážii lea unnán dakkár oahpahus vuođđoskuvllas.
Samisk veiviserprosjekt er etablert som en fast ordning.
Sámi ofelašprošeakta lea bistevaš doaibman ásahuvvon.
Det gir håp for kunnskapsløft om samisk språk og kultur over hele Norge og forhåpentligvis i alle de nordiske landene.
Dat addá buori doaivvu ahte máhttolokten aliduvvo sámi giela ja kultuvrra birra miehtá Norgga ja sávvamis maiddái davviriikkaide.
Der er bare å håpe at observasjoner fra samisk veiviserarbeid bidrar til at lærere gis tilleggsutdanning for å øke kunnskapen, slik at kunnskapsløftet blir en realitet, og ikke bare ord i politiske sammenhenger.
Sávaldat livččii ahte ofelašprošeavtta fuomášumiid buvttehit oahpaheddjiide liigeoahpahusa fáttáin mat loktejit máhtu ja dieđu, vai máhttolokten skuvllain šaddá duohtavuohtan, iige beare sátnin politihkalaš oktavuođain.
Lærebøker er også med på å spre informasjon.
Oahppogirjjit leat maid mielde gilvime dieđuid.
Derfor bør de kvalitetssikres slik at ikke eventuell feilinformasjon får feste seg og bli oppfattet som rene sannheten.
Danne daid berre dárkkistit vai boasttu dieđut eai beasa sajáiduvvat ja šaddat duohtavuohtan.
I sum er jeg meget fornøyd med det året jeg jobbet som samisk veiviser.
Obbalaččat lean hui duhtavaš dainna jagiin go bargen sámi ofelažžan.
All erfaring og kunnskap jeg har fått, kommer til anvendelse.
Dat vásáhusat ja máhttu maid lean háhkan, lea ávkin munnje.
Dårlige og gode minner er med på å forme meg som menneske.
Heajos ja buorit muittut leat mielde hábmeme mu olmmožin.
Kanskje er det nettopp det min bestemor mente med ordtaket (Man lærer så lenge man lever).
Amma hal dat leage dat maid áhkkorohkki lávii dadjat «olmmoš oahppá guovttesoabbái»?