Samisk avdeling og samiske studenter på Lærerutdanninga i Alta
Álttá oahpaheaddjiskuvlla Sámi ossodat ja sámi studeanttat
Jostein Hansen er født på Sandane i Sogn og Fjordane i 1944 og oppvokst på Bryne i Rogaland.
Jostein Hansen lea riegádan Sandanes Sogn og Fjordane fylkkas 1944:s, ja bajásšaddan Brynes Rogalandas.
Han har sosiologi hovedfag, psykologi og filosofi fra universiteta i Bergen og Oslo og har arbeida som lærer ved Høgskolen i Finnmark fra 1974 til 2008.
Sus lea sosiologiija váldofága, ja lea lohkan psykologiija ja filosofiija Bergena ja Oslo universitehtain. Son lea bargan oahpaheaddjin Finnmárkku allaskuvllas 1974 rájes gitta 2008 rádjai.
1986–89 hadde han permisjon for å arbeide ved Nordisk Samisk Institutt i Guovdageaidnu.
1986-89 lei sus virgelohpi, go barggai Sámi Instituhtas Guovdageainnus.
Han har engasjert seg sterkt i samiske spørsmål, bl.a. i forbindelse med kampen mot utbygging av Alta – Kautokeino-vassdraget.
Son lea áŋgirit bargan sámi áššiiguin, ee. go vuosttaldedje Álttá - Guovdageaineanu buođđudeami. Go manai ealáhahkii 2008:s, de fárrii fas Sandanii.
Historien om de samiske studentene ved Lærerutdanningen/Høgskolen i Alta er en dramatisk historie preget av kulturelle motsetninger, mangel på ressurser og forståelse for hva som krevdes for å få til en samisk lærerutdanning.
Álttá allaskuvlla oahpaheaddjioahpu sámi studeanttaid historjá lea dramáhtalaš historjá mas vuhttojit kultuvrralaš vuostálasvuođat, resursavátnivuohta ja ipmirmeahttunvuohta das mii gáibiduvvo sámi oahpaheaddjioahpu oččodeamis.
Disse motsetningene går som en rød tråd gjennom hele skolens historie fra 1973 til etableringa av Sámi allaskuvla i 1989.
Diet vuostálasvuođat čuvvo čađat olles skuvlla historjjá 1973 rájes gitta Sámi allaskuvlla ásaheapmái 1989:s.
Først etter den andre innstillinga om samisk lærerutdanning fra 19831 ble det etablert en gryende forståelse i skolebyråkratiet av at det ikke var mulig å bygge opp en samisk lærerutdanning i et overveiende norskspråklig miljø som en samisk komponent på en overveiende norsk høgskole.
Easka maŋŋel nuppi evttohusa sámi oahpaheaddjioahpu ektui 1983:s ipmirdišgohte skuvlaeiseválddit ahte ii leat vejolaš hukset sámi oahpaheaddjioahpu nana dárogielat birrasii, mii livččii leamaš dakkár sámi komponeantan buiga dáža allaskuvllas.
Fersk lærer i etnisk minefelt
Aiddo oahppan oahpaheaddji etnalaš soahtešiljus
Jeg kom til Alta som nyutdannet cand. polit. sommeren 1974, ett år etter oppstarten av Lærerutdanningen.
Bohten Áltái aiddo oahppan cand. polit. 1974 geasi, jagi maŋŋel go ledje álggahan oahpaheaddjioahpu.
50 % av arbeidsbyrden min skulle gå til å lede et prosjekt om ungdommens situasjon i Guovdageaidnu, satt i gang av Bratteli-regjeringas ungdomsutvalg og ledet i Alta av pedagogikklektor Steinar Gaare.
50 % mu barggus lei jođihit prošeavtta Guovdageainnu nuoraid dili birra, man Bratteli-ráđđehusa nuoraidlávdegoddi lei álggahan, ja man pedagogihka lektor Steinar Gaare jođihii Álttás.
De resterende 50 % skulle brukes på undervisning i samfunnsfag og pedagogikk.
Reasta 50 % galgen oahpahit servvodatfága ja pedagogihka.
Ungdomsutvalget la opp til en brei undersøkelse av ungdommens situasjon på utvalgte steder, og rektor Birger Aalvik ved Lærerutdanninga i Alta hadde ivret sterkt for at Norges urfolk måtte bli representert i undersøkelsen.
Nuoraidlávdegoddi dáhtui viiddis iskkadeami nuoraid dilálašvuođas dihto báikkiin, ja Álttá oahpaheaddjioahpu rektor Birger Aalvik lei áŋgirit bargan dan nala ahte Norgga álgoálbmot galggašii oassálastit dán iskkadeapmái.
Lektor Steinar Gaare ved Lærerutdanninga hadde utarbeidet et forslag til spørreskjema, men hadde blitt uenig med Nordisk Samisk Institutt (NSI) om en del av spørsmåla;
Steinar Gaare lei ráhkadan jearahallanskovveevttohusa, muhto ii boahtán ovttaoaivilii Sámi Instituhtain soames gažaldagain.
etter det jeg husker spesielt noen av dem som gikk på etnisk identitet.
Daid maid muittán earenoamážit ledje soames gažaldagat etnalaš identitehta birra.
Derfor ble det min oppgave å ta kontakt med NSI, og min primærkontakt der ble Alf Isak Keskitalo.
Dasto šattai mu bargun gulahallat Sámi Instituhtain, ja mu váldo gulahallanolmmoš doppe lei Alf Isak Keskitalo.
Nokså uskyldig og uvitende ble jeg altså kastet ut i det etniske minefeltet i 1974.
Vigiheapmin ja diehtemeahttumin bálkestuvvojin etnalaš soahtešilljui 1974:s.
Etniske relasjoner er primært et fagfelt for sosialantropologien, og det var heller ikke mye kunnskap jeg hadde fått om den samiske minoriteten ved universitetene i Bergen og Oslo.
Etnalaš oktavuođat leat dábálaččat sosiálaantropologaid fágasuorgi, inge lean olu oahppan sámiid birra Bergena ja Oslo universitehtain.
I forordet til prosjektrapporten fra 1977 stiller jeg spørsmål om jeg som nordmann (dáža) hadde noen rett til å «blande meg inn i en minoritets kamp for sin egen eksistens.
Prošeaktaraportta álgosánis, maid čállen 1977:s, bijange gažaldaga ahte lei go mus, gii ledjen dáža, makkárge riekti «seaguhit iežan unnitlogu álbmoga rahčamušaide iežaset ceavzima badjel.
Og dessuten: hadde jeg i det hele tatt forutsetninger for og muligheter til å forstå den samiske ungdommens situasjon?
Ja muđuige: ledje go mus dat návccat ja vejolašvuohta ipmirdit sámi nuoraid dilálašvuođa?
»2 Dette var en dramatisk beskrivelse, men i ettertid ser jeg at den var realistisk.
» [1] Dát lei oalle dramáhtalaš čilgehus, muhto oainnán dál maŋŋel ahte nu lei duohtavuohta.
Alf Isak Keskitalo hadde en kritisk holdning til prosjektet.
Alf Isak Keskitalo lei kritihkalaš prošektii.
Det samme hadde daværende sosialsjef Johs. Kalvemo, som var en viktig samtalepartner for meg.
Dan seamma lei dalá sosiálahoavda Johs. Kalvemo, guhte lei dehálaš ságastallanolmmái mus.
Det ble besluttet å foreta personlige intervjuer, og det eneste rimelige da var å foreta intervjuene på samisk.
Dasto mearriduvvui ahte galge olbmuin jearahallat, ja govttolaččamus lei jearahallat sámegillii.
Jeg fikk til slutt 10 samiskspråklige studenter med meg til Guovdageaidnu som intervjuere, hvorav fire var fra stedet.
Ožžon loahpas 10 sámegielat studeantta mielde Guovdageidnui jearahallat nuoraid. Njealjis sis ledje guovdageaidnolaččat.
Til sammen ble 220 ungdommer født i tidsrommet 1950-59 intervjuet i løpet av juleferien 1975/1976.
Oktiibuot jearahalaimet 1975/76 juovlaluomus 220 nuora, geat ledje riegádan gaskal 1950 ja 1959.
Det var helt avgjørende for prosjektet å ha samiskspråklige intervjuere.
Prošeavtta ollašuvvamii lei mearrideaddjin ahte ledje sámegielagat geat jearahalle.
Den intervjuede fikk utlevert et skjema på samisk til å følge med i, men det var intervjueren som noterte ned svara.
Dat geas ledje jearahallame, oaččui skovi sámegillii mas sáhtii čuovvut mielde, muhto lei jearahalli ieš guhte čálii vástádusaid.
Motstand mot samiske emner
Vuosteháhku sámi fáttáide
I pedagogikkundervisninga prøvde jeg å ta opp tema som tospråklighet, samisk kultur og minoritetssituasjonen.
Pedagogihka oahpahusas geahččalin guoskkahit fáttáid nugo guovttegielalašvuođa, sámi kultuvrra ja minoritehtaid dilálašvuođa.
Det var som nevnt ikke så mye kunnskap jeg hadde om dette de første åra.
Nu go ovdalis namuhin, de in máhttán nu olu dáid áššiid birra daid vuosttaš jagiid.
Disse åra var også disse temaene dårlig dekket i undervisninga, men etter hvert som min kompetanse ble større, fikk de større plass i fagplanene, også på førskolelærerutdanninga, som ble satt i gang i 1978.
Dát fáttát ledje muđuige ožžon unnán saji oahpahusas. Muhto dađi mielde go mun čehppon, de lassánii dáid birra fágaplánain, maiddái ovdaskuvlaoahpaheaddjioahpus, mii álggahuvvui 1978:s.
Akkurat på førskolelærerutdanninga husker jeg det var noen få spredte røster som mente det var for mye samisk tematikk i undervisninga i samfunnsfag.
Ovdaskuvlaoahpaheaddjioahpus ledjege soapmásat geat oaivvildedje ahte lei beare olu sámi fáttáid birra servodatfágas.
Jeg hadde imidlertid god samvittighet, ikke minst fordi flere av studentene hadde samisk bakgrunn.
Mus lei goitge buorre oamedovdu, earenoamážit go máŋgga studeanttas lei sámi duogáš.
I dag er det i samfunnsfag lagt relativt stor vekt på minoriteter, urfolk og etniske relasjoner i samfunnsfagplanene.
Dán áiggi servvodatfágas deattuhuvvojit minoritehtat, eamiálbmogat ja etnalaš oktavuođat servodatfágaplánain.
I de andre faga er dette nesten fraværende.
Eará fágain ii leat báljo mihkkege dáid birra.
Mange av studentene var frustrert over at Lærerutdanninga i så liten grad var en samisk høgskole, og at de fikk liten undervisning på samisk og om samisk språk, kultur og historie.
Olu studeanttat vuorrástuvve go oahpaheaddjiskuvla lei nu unnán sámi allaskuvla, ja ožžo nu unnán oahpahusa sámegillii ja sámegiela, -kultuvrra ja -historjjá birra.
Og de ga åpent uttrykk for dette i undervisningstimene.
Ja dan sii gal čielgasit dieđihedje oahpahusdiimmuin.
Jeg hadde også kontakt med flere av de samiske studentene på fritida.
Mus lei maid oktavuohta máŋggain sámi studeanttain astoáiggis.
Her kom fortvilelsen over den vanskelige undervisningssituasjonen og mangelen på tilbud i og på samisk enda tydeligere fram fra en del.
Dalle bođii ovdan sin áŧestus váttis oahpahusdilis ja váilevaš fálaldat sámegielas ja sámegillii.
For meg var det ikke vanskelig å forstå denne fortvilelsen.
Munnje gal ii lean váttis ipmirdit sin áŧestusa.
Samisk avdeling
Sámi ossodat
Da Lærerutdanninga i Alta ble etablert i 1973 ble det lagt vekt på at utdanninga skulle innrettes mot utkantstrøk og samiskspråklige områder. Situasjonen for de samiske studentene var meget vanskelig det første året.
Go oahpaheaddjiskuvla álggahuvvui 1973:s de deattuhuvvui ahte oahpahus galggai heivehuvvot boaittobealbáikkiide ja sámegielat guovlluide. Sámi studeanttaid dilli lei váttis vuosttaš jagi.
Høsten 1973 var det eneste tilbudet i og på samisk språk to timer undervisning i uka.
1973 čavčča ožžo dušše guokte diimmu vahkkui oahpahusa sámegillii ja sámegielas.
Det var Håkon Henriksen (som ikke hadde formelle kvalifikasjoner i samisk) som stod for undervisninga, sammen med studentene Máret Sárá og Inga Ravna Eira, som begge hadde grunnfag i samisk fra Oslo.
Lei Håkon Henriksen (geas ii lean formálalaš oahppu sámegielas) guhte lágidii sámegieloahpahusa, ovttas Máret Sáráin ja Inga Ravna Eirain, geat goappašagat leigga lohkan vuođđofága sámegielas Oslos.
Den første stillingen ble besatt av Odd Mathis Hætta i januar 1974, og tiltredelsen skjedde 1. mai samme år.
Vuosttaš gii virgáduvvui lei Odd Mathis Hætta, ođđajagimánus 1974, ja son álggii virgái miessemánu 1. b. seamma jagi.
Jan Henry Keskitalo fulgte deretter fra 1. august 1974.
Jan Henry Keskitalo jotkkii borgemánu 1. b. 1974.
Senere fulgte Ole Henrik Magga, Elli-Sivi Näkkäläjärvi og Ellen Marit Guttorm.
Dan maŋŋel bođii Ole Henrik Magga, Elli-Sivi Näkkäläjärvi ja Ellen Marit Guttorm.
Våren 1975 tok de første 6 studentene eksamen.
1975 giđa válde vuosttaš guhtta studeantta eksámena.
Den første fagplanen som ble utarbeidet i samisk i februar 1975 ble betegnet som samisk grunnkurs og det ble gitt undervisning 4 timer i uka over 2 år.
Vuosttaš fágaplána sámegielas bođii guovvamánus 1975, ja gohčoduvvui Sámegiella vuođđogursa ja dasa addui oahpahus njeallje diimmu vahkkui guokte jagi.
Forsida på dette første plandokumentet har tittelen «Samisk – EN PLAN», og er ført i pennen av Odd Mathis Hætta.
Dan vuosttaš plána ovdasiiddus čuoččui «Samisk – EN PLAN», ja dan lei Odd Mathis Hætta čállán.
Det ble etter hvert utviklet mange kurs der undervisninga foregikk på samisk og der innholdet var samisk språk, kultur og historie.
Dan maŋŋel ráhkaduvvojedje máŋga gurssa gos oahpahuvvui sámegillii, ja sisdoallu lei sámegiella, -kultuvra ja -historjá.
I 1974 ble kvartårsenhet på allmennlærerutdanningen utviklet, i 1975 halvårsenhet og i 1976 årsenhet / videreutdanning.
s ovddiduvvui njealjádasjagi oahpahus dábálašoahpaheaddjioahpus. 1975:s jahkebealoahpahus ja jagi 1976 jahkeoahpahus/ joatkkaoahpahus.
Fra 1978 ble det gitt et ettårig forkurs for lærerutdanning for samiske studenter.
1978 rájes addojuvvui ovtta jagáš ovdakursa oahpaheaddjioahpu várás sámi studeanttaide.
Det ble også utviklet en årsenhet / videreutdanning i duodji.
Ovddiduvvui maid ovtta jagáš kursa / joatkkaoahppu duojis.
Fra 1978 ble det gitt en halvårsenhet / videreutdanning på førskolelærerutdanninga for samiske studenter.
1978 rájes fállojuvvui sámi studeanttaide jahkebealoahpahus/ joatkkaoahpahus ovdaskuvlaoahpaheaddjioahpus.
Det ble med andre ord gitt mange tilbud, men det var relativt få studenter.
Fállojuvvojedje olu oahpahusfálaldagat, muhto ledje unnán studeanttat.
De ansatte var under et stort press.
Bargiin lei lossa noađđi.
De skulle på samme tid utvikle fagplaner med basis i en mangelfull litteratur, kvalifisere seg til en høyere akademisk grad og være pionerer i undervisninga av samiske studenter.
Sii galge aktanis ovddidit fágaplánaid vátna lohkamušain, gealbudahttit iežas alit akademalaš gráda ja leahkit bálggesčuollit sámi studeanttaid oahpaheamis.
Betegnelsen Samisk avdeling (Sámi ossodat) ble brukt om de samiske tilbudene, men i realiteten hadde avdelinga kun status som en seksjon på Høgskolen, på tross av Hoëm-utvalgets innstilling i 1973 om «å opprette en egen avdeling med ansvar for den spesialiserte lærerutdanning for samedistriktene».
Namahus Samisk avdeling (Sámi ossodat) geavahuvvui sámi fálaldagaid birra, muhto duohtavuođas lei ossodagas juogus-stáhtus Allaskuvllas, vaikko Hoëm-lávdegoddi evttohii 1973:s «ásahit sierra ossodaga mas lea ovddasvástádus earenoamáš oahpaheaddjiohppui sámeguovlluid váste».
Utvalget anbefaler også at stillingene ved avdelingen organiseres som utdanningsstillinger med en maksimumslengde for utdanningsperioden på 5 år.
Lávdegoddi evttohii maiddái ahte dan ossodaga virggit galge organiserejuvvot oahppovirgin mas oahppoáigodat galggai leat eanemusat vihtta jagi.
Fra høgskolens side ble det ikke gitt ressurser til en avdelingslederstilling, og det store undervisningtilbudet gikk for de flestes vedkommende på egenkvalifiseringas bekostning.
Allaskuvla ii liigudan resurssaid ossodatjođiheaddjivirgái, ja dat viiddis oahpahusfálaldat dagahii ahte eanas oahpaheddjiin ii lean áigi iežaset oahppamii.
I et notat fra «Samisk avdeling» ved Liv Østmo av 09.06.82 hevdes det at avdelinga kun har en muntlig avtale om fordeling av undervisningsplikten: 1. året: vanlig undervisningsstilling (8 t.) 2. året: utdanningstilling (4 t.) 3. året: undervisningfri (0 t.) Østmo skriver i notatet at i.
Notáhtas maid Liv Østmo čálii «Sámi ossodagas» 09.06.82 čuoččuhuvvo ahte ossodagas lea dušše njálmmálaš šiehtadus das movt oahpahusgeatnegasvuohta galgá juhkkojuvvot 1. jagi: dábálaš oahpahusvirgi (8 dii.) 2. jagi: oahppovirgi (4 dii.) 3. jagi: oahpahusfriddja (0 dii.) Østmo čállá notáhtastis ahte «duohtadilis dát ortnet ii leat doaibman».
Fire av lærerne ved lærerhøgskolens samiske avdeling, 1977. F.v. Jan Henry Keskitalo, Odd Mathis Hætta, Ole Henrik Magga og Reidar Erke.
Njeallje oahpaheaddji sámi ossodagas, 1977: g.b. Jan Henry Keskitalo, Odd Mathis Hætta, Ole Henrik Magga, Reidar Erke.
Alle ansatte sa opp
Buot bargit heite
Denne uholdbare situasjonen toppet seg i 1982.
Dát vártnuhis dilli vearránii sakka 1982:s.
Det var 11 som hadde vært ansatt kortere eller lengre tid fram til 1982, av dem hadde bare en kvalifisert seg til lektorkompetanse.
Ossodagas ledje dássážii leamaš 11 bargi ja dušše okta lei nákcen lektorgelbbolašvuođa.
Frustrasjon bygget opp over lang tid og inndraging av en stilling på «Samisk avdeling» førte til at konflikten mellom avdelinga og høgskolens ledelse toppet seg dette året.
Suhttu lassániii áiggi mielde ja go heaittihedje ovtta virggi Sámi ossodagas dien jagi, de dagahii dat riiddu gaskal ossodaga ja allaskuvlla jođiheddjiid.
I protest sa alle de 5 ansatte opp stillingene sine.
Buot vihtta bargi celke eret virggiideaset čájehan dihtii vuostehágu.
Anton Hoëm sier i en kommentar at «i stedet for å utvikle en samisk lærerutdanning, har de samiske lærerne ved lærerhøgskolen i Alta måttet konsentrere seg om å holde i gang en lærerutdanningsinstitusjon etter ordinært norsk mønster»4. Mens samiske studenter strømmet til skolen som aldri før, 45–50 høsten 1983.
Anton Hoëm cealká ovtta kommeanttas ahte «dan sadjái go ásahit sámi oahpaheaddjioahpu, leat sámi oahpaheaddjit Álttá allaskuvllas šaddan rahčat dan nala ahte doalahit oahpaheaddjioahpu dábálaš dáža málle mielde» [3] Seammás bohte olu sámi studeanttat allaskuvlii, sullii 45-50 1983 čavčča.
Ifølge høgskolestyrets leder Egil Sundelin, ble det ikke gitt noe tilbud i samisk denne høsten.
Allaskuvlastivrra jođiheaddji Egil Sundelin dadjá, ahte dien čavčča ii fállojuvvon makkárge sámi oahpahus.
Om avdelingas status heter det i et notat av Odd Mathis Hætta: «I Kgl. res. av 6. september 1974 heter det at ‘det er opprettet samisk avdeling ved Lærerutdanningen i Alta’.
Ossodaga stáhtusa birra cealká Odd Mathis Hætta muhtin notáhtas: «Gonagaslaš resolušuvnnas čakčamánu 6.b. 1974 čuožžu ahte ‘lea ásahuvvon sámi ossodat Álttá oahpaheaddjiohppui’.
Men personalet på samisk avdeling har ansett stillingen som svært diffus.
Sámi ossodaga bargoveahka navdá dien dili viehka eahpečielggasin.
Det heter avdeling i navnet men ikke i gavnet, bl.a. fordi den til en hver tid fungerende leder de første 10 år verken har hatt lønnskompensasjon eller nedsatt lesetid – bortsett fra ett år.
Gohčoduvvo ossodahkan nama mielde, muhto ii duohtadilis, ee. go son guhte lei jođiheaddjin vuosttaš logi jagi, ii lean ožžon bálkkábuhtadus dahje geahpeduvvon oahpahusgeatnegasvuođa – earretgo ovtta jagi.
Avdelingen er så integrert fysisk og organisatorisk i skolens hovedstruktur at det samiske knapt synes over vannskorpa» (20.10.83).
Ossodat lea nu ovttaiduvvon skuvlla váldohámádahkii sihke fysalaččat ja organiserema bokte, ahte sámevuohta illá oidnui čáhcegierragis ge.» (20.10.83).
I et notat fra avdelingen ved Liv Østmo av 09.07.82 blir det foreslått at «det opprettes en avdelingslederfunksjon ved Sámi Ossodat.
Ovtta notáhtas sámi ossodagas evttoha Liv Østmo, 09.07.82 ahte «ásahuvvo ossodatjođiheaddjidoaibma Sámi ossodahkii.
Undervisningsplikten vurderes i forhold til arbeidsmengden ellers.
Oahpahangeatnegasvuohta árvvoštallojuvvo bargonoađi ektui.
Lederen velges for 2 år av gangen med muligheter for gjenvalg.
Jođiheaddji válljejuvvo guovtti jahkái, ja addo vejolašvuohta ođđasis válljejuvvot.
Lederen må være en av avdelingas ansatte».
Jođiheaddji galgá leat muhtun ossodaga bargiin».
I dette notatet blir det også listet opp hvilke vilkår avdelinga arbeider under: – utdanning i samisk – også i lærerutdanningssammenheng – er et upløyd område. – all undervisning foregår på samisk.
Dán notáhtas čujuhuvvo maiddái makkár eavttuiguin ossodagas barget: - sámegieloahppu – maiddái oahpaheaddjioahpus – lea vealtakeahtes oassi - buot oahpahus lea sámegillii.
Faglitteraturen er på norsk, svensk, finsk eller engelsk.
Fágagirjjálašvuohta lea dárogillii, ruoŧagillii, suomagillii dahje eŋgelasgillii.
I våre forberedelser og planlegginger inngår oversettingsarbeid og utvikling av fagterminologi.
Min ráhkkananbargguide ja plánenbargguide gullá jorgalanbargu ja fágatearpmaid ovddideapmi.
– studentene stiller med svært ulike forkunnskaper i samisk. – Alta lærerhøgskole v. Sámi Ossodat er den eneste institusjonen som gir tilbud i samisk språk og samiske samfunnsforhold for lærere.
- mis váilot oahppogirjjit ja oahpponeavvut - studeanttain lea hui iešguđetlágán sámegielmáhttu - Álttá oahpaheaddjiallaskuvlla Sámi ossodat lea áidna ásahus mii fállá sámegieloahpahusa ja oahpahusa sámi servodatáššiin oahpaheddjiide.
Notatet avsluttes med et nytt forslag: Samtlige stillinger ved avdelinga skal være knyttet til avdelinga og kan ikke omdisponeres til andre fag.
Notáhtta loahpahuvvo ođđa evttohusain: Buot virggit ossodagas galget gullat ossodahkii eaige galgga sáhttit adnot eará fágain.
Dersom en ikke får kvalifiserte søkere til høgskolelektorstillinga/ene, omgjøres disse til og lyses ut som stipendiatstillinger.
Jus eai boađe gelbbolaš ohccit allaskuvlalektorvirgái/-virggiide, de dáid virggiid rievdada ja almmuha rabasin stipendiáhttavirgin.
Dersom en ikke får kvalifisert søker til dosenturet, disponerer avdelinga selv de ledige lønnsmidlene.
Jus eai oza dosentuvravirggiide olbmot geain lea gelbbolašvuohta, de ossodat oažžu ieš geavahit dáid bálkáruđaid.
Notatet er undertegnet av alle 5 ansatte: Liv Østmo, Asta Balto, Veikko Holmberg, Berit Johnskareng og Máret Sárá.
Dán notáhta leat vuolláičállán buot viđas geat barge doppe: Liv Østmo, Asta Balto, Veikko Holmberg, Berit Johnskareng ja Máret Sárá.
Det ble avholdt et ekstraordinært lærerråd 10.05.82 der temaet var «Utdanningstilbud for samer».
Dasto dolle liige oahpaheaddjiráđđečoahkkima 10.05.82 mas fáddán lei «oahppofálaldagat sámiide».
Undertegnede holdt der en innledning med følgende problemstilling: Er det mulig med samisk lærerutdanning ved Høgskolen i Alta i framtida?
Vuolláičálli doalai doppe sáhkavuoru mas lei čuovvovaš čuolbma: Leago boahtteáiggis vejolaš doallat sámi oahpaheaddjioahpu Álttá allaskuvllas?
Dette svarte jeg et tydelig nei på, og begrunnet det med at samisk lærerutdanning måtte foregå i et samiskspråklig miljø med mye bedre kontakt med den samiske grunnskolen og med et innenfra perspektiv på samisk kultur, språk og historie.
Dása vástidin čielgasit ahte ii leat, ja ákkastallen ahte sámi oahpaheaddjioahppu ferte leat sámegielat birrasis, gos lei mihá buoret oktavuohta sámi vuođđoskuvllain ja siskkobeal-geahččanguovlu sámi kultuvrii, gillii ja historjái.
Jeg siterer fra en støtteerklæring fra Alta lærerhøgskolelag som var basert på min innledning: «Utdanning av samiske lærere ved Alta lærerhøgskole vil alltid bli et tillegg til den norskspråklige – så lenge utdanninga skjer i et norsk språklig og kulturelt miljø, – så lenge institusjonen hovedsakelig er innrettet på å betjene grunnskoler i norskspråklige områder, – så lenge premissene for alt som skjer ved institusjonen angående det samiske samfunn ikke har samiske behov og interesser som utgangspunkt, men snarere det norske samfunnets/myndighetenes behov for å mestre det ‘det samiske problem’.
Geardduhan dás Álttá oahpaheaddjiallaskuvlasearvvi doarjjasániid mas vuođđun lei mu álggahus: «Oahpaheaddjioahppu sámiid várás Álttá oahpaheaddjiallaskuvllas boahtá álot leat lassin dárogielat ohppui – nu guhká go lágiduvvo dárogielat ja -kultuvrralaš birrasis – nu guhká go ásahusa váldoulbmilin lea bálvalit vuođđoskuvllaid mat leat dárogielbirrasiin, – ja nu guhká go skuvlla barggus sámi servodaga ektui, eai leat sámiid iežaset dárbbut ja beroštumit vuolggasadjin, muhto baicca dáža servodaga/eisseválddiid dárbu hálddašit «sámi čuolmma».
En fullverdig samisk lærerutdanning er det bare mulig å utvikle innen det samiske kjerneområdet, på samiske premisser, i kontinuerlig kontakt med de samiske grunnskolelærerne».
Dievaslaš sámi oahpaheaddjioahpu lea vejolaš ovddidit dušše sámi váldoguovlluin, sámi eavttuid mielde, ja guhkilmas oktavuođain sámi vuođđoskuvlla oahpaheddjiiguin».
På helleristningsfeltet i mai 1979, studenter på ettårig videreutdanning i samisk språk og kultur, fra venstre: Ellen Turi Guttormsen, Torunn Hætta, Gunnar Lile, Jon Meløy, Inger Tapio Lie, Ulf Thomassen, Magne Einejord, Herman Kåven og Arne Store fra NRK Finnmark.
Báktegovvagiettis 1979 miessemánus, studeanttat geat lohke sámegiela ja -kultuvrra jagi joatkkaoahpu. Gurut bealde: Ellen Turi Guttormsen, Torunn Hætta, Gunnar Lile, Jon Meløy, Inger Tapio Lie, Ulf Thomassen, Magne Einejord, Herman Kåven ja Arne Store (NRK Finnmárku).
På helleristningsfeltet en septemberdag i 1983, 1/2-årig i samisk språk og kultur, fra venstre bak: Else Grethe Rasmussen (Broderstad), Berit Ranveig Iversen (Nilssen) Asbjørn Guttorm og Anne Olli sittende foran.
Báktegovvagiettis 1983 čakčamánus, studeanttat geat lohke sámegiela ja -kultuvrra jahkebeali. Gurut bealde duohken: Else Grete Rasmussen (Broderstad), Berit Ranveig Iversen (Nilssen), ovddabealde: Asbjørn Guttorm, Anne Olli.
Egen samisk høgskole som mål
Mihttun sierra sámi allaskuvla
Alle konfliktene rundt samisk avdeling førte til at det ble nedsatt et nytt utvalg med Anton Hoëm som leder, Hoëm II-utvalget.
Buot dát riiddut sámi ossodaga birra dagahedje ahte ásahuvvui ođđa lávdegoddi man Anton Höem jođihii, Hoëm II -lávdegoddi.
Det regionale høgskolestyret ble pålagt av Kultur- og vitenskapsdepartementet i brev av 26.03.82 å utrede spørsmål «som knytter seg til samisk lærerutdanning på kort sikt».
Kultur- ja dieđadepartemeanta gohčui Guovlulaš allaskuvlastivrra reivves beaiváduvvon 26.3.83, guorahallat gažaldagaid «mat čatnasit sámi oahpaheaddjiohppui lagamus áiggis».
Liv Østmo ble medlem av dette utvalget.
Mearkkašahtti lei ahte Liv Østmo vulggii miellahttun dán lávdegoddái.
Odd Mathis Hætta var medlem av begge Hoëm – utvalgene og spilte en sentral rolle i oppbyggingen av Sámi Ossodat.
Odd Mathis Hætta lei miellahttun goappašat Hoëm-lávdegottiin ja lea leamaš guovddáš olmmožin Sámi ossodaga huksemis.
Utvalget la fram sin innstilling 05.08.83.
Lávdegoddi ovdanbuvttii evttohusas 05.08.83.
For Hoëm II-utvalget stod det nok klart at den samiske lærerutdanninga bare hadde blitt en samisk komponent i en altoverveiende norsk høgskole.
Hoëm II -lávdegoddái gal lei čielggas ahte sámi oahpaheaddjioahppu lei šaddan dušše dakkár komponeantan dáža allaskuvllas.
Det var også klart at Sámi Ossodat ikke hadde fått status og ressurser til å fungere som en selvstendig avdeling.
Lei maid čielggas ahte Sámi ossodat ii lean olahan stáhtusa iige resurssaid doaibmat sierra iehčanas ossodahkan.
Utvalget skisserer de langsiktige tiltaka på s. 65: Utvikle en samisk lærerutdanning ved Alta lærerhøgskole, samisk avdeling.
Lávdegoddi hivvehallá guhkit áigge doaibmabijuid ná 65. siiddus: Ovddidit sámi oahpaheaddjioahpu Álttá oahpaheaddjiallaskuvlla sámi ossodahkii.
Etablere samisk avdeling ved Alta lærerhøgskole som en fullverdig avdeling med egen avdelingsleder.
Ásahit Álttá oahpaheaddjiallaskuvlii sámi ossodaga, ollislaš ossodahkan, mas lea sierra ossodatjođiheaddji.
Flytte samisk avdeling og den samiske lærerutdanninga ut fra Alta lærerhøgskole som del av første fase i etablering av en egen samisk høgskole for lærerutdanning.
Fárrehit sámi ossodaga ja sámi oahpaheaddjioahpu eret Álttá oahpaheaddjiallaskuvllas. Dát livččii vuosttaš oassi barggus sierra sámi allaskuvlla ásaheamis oahpaheaddjioahpu várás.
Bygge ut den samiske høgskole for lærerutdanning til også å omfatte andre utdanningsretninger på høgskolenivå.
Viiddidit sámi allaskuvlla oahpaheaddjioahpuid várás, vai sáhtálii maid fállat oahpu eará oahpposurggiin allaskuvladásis.
Integrere denne høgskolen med andre nordiske enheter, slik at det kan etableres en felles nordisk vitenskapelig høgskole.
Ovttastahttit dán allaskuvlla eará davviriikkalaš ásahusaiguin, vai sáhttá ásahit oktasaš davviriikkalaš dieđalaš allaskuvlla.
Det skulle enda gå 6 år før Sámi allaskuvla ble etablert i Guovdageaidnu i 1989.
Galge vel vássit 6 jagi ovdal Sámi allaskuvla ásahuvvui Guovdageidnui, 1989:s.
Hadde ikke høgskolen kunnet overta Forsvaret sine lokaler, ville det tatt enda lenger tid.
Jus allaskuvla ii lean sáhttit váldit badjelasas Suodjalusa visttiid, de gal lei ádjánit vel guhkit.
Leder i det regionale høgskolestyret i flere perioder, Ole K. Sara, spilte trolig en avgjørende rolle i etableringen av høgskolen.
Máŋgga áigodaga jođiheaddji guovlulaš allaskuvlastivrras, Ole K. Sara, dáiddii leamaš guovddážis allaskuvlla ásaheamis.
Bak fra venstre: Odd Mathis Hætta, Liv Østmo, Eirik Sjømæling, Olav Daae. Foran fra venstre: Inga Ravna Eira, Anton Hoëm, Jule Eira, Kristian Berg Nilssen.
Duogábealde: Odd Mathis Hætta, Liv Østmo, Eirik Sjømæling, Olav Daae Gurit bealde ovdábealde: Inga Ravna Eira, Anton Hoëm, Julie Eira, Kristian Berg Nilssen.
(Foto: Odd Mathis Hætta)
(Govva: Odd Mathis Hætta)
Noen samiske studenters erfaringer
Muhtin sámi studeanttaid vásáhusat
I løpet av skoleåret 2007/08 har jeg kontaktet seks av mine tidligere studenter for å høre hvordan de nå ser på erfaringene de gjorde som studenter på Alta lærerhøgskole på 1970-tallet.
2007/08 skuvlajagi válden oktavuođa guđain mu ovddeš studeanttain, gullandihtii movt sii dál oidnet daid vásáhusaid maid ožžo dalle go ledje studeantan Álttá oahpaheaddjiskuvllas 1970-logus.
Det var ressurssterke samiske ungdommer som søkte seg til ALH de første åra, og alle mine informanter har i dag fremtredende stillinger i yrkeslivet.
Ledje nanu sámi nuorat mat ohce Álttá oahpaheaddjiskuvlii daid vuosttaš jagiid, ja buohkain mu informánttain leat dál alla virggit.
De er i dag alle i 50-åra og det er tre kvinner og tre menn.
Sii leat dál 50-jagiin ja leat 3 nissonolbmo ja 3 dievdoolbmo.
Jeg har hatt alle som studenter i faget pedagogikk og alle jobbet for meg som intervjuere under prosjektet «Kautokeino-ungdom» (1974–77).
Buohkat diet leat leamaš mu studeantan pedagogihkkafágas, ja buohkat barge mu ovddas jearahallanbargguid «Guovdageainnu nuorat»-prošeavtta oktavuođas (1974-1977).
En av mine informanter påpeker at 70-tallet var en oppvåkningstid for det samiske.
Okta mu informánttain deattuha ahte 70-lohku lei dakkár morihanáigi sámiide.
Det skjedde en revitalisering.
Dáhpáhuvai ealáskahttin.
Dermed ble det også en brytningstid som utløste motreaksjoner fra både etnisk norske og samer som hadde fortrengt sin samiske identitet og blitt helt assimilert i det norske samfunnet.
Dasto šattai maid dakkár nuppástuhttináigi mii dagahii vuosttaldeami sihke etnalaš dážaid bealis ja sámiin geat oalát ledje hávkadan sin sámi identitehta ja oktiisuddan dáža servodahkii.
«Motstanden vi møtte gjorde at kravene vi stilte ble hardere, og at det ble en enorm utvikling.
«Vuosteháhku maid vásiheimmet dagahii ahte bijaimet mihá garraset gáibádusaid, ja nu šattai ge nana ovdáneapmi.
Dette kom som et sjokk for mange av de norske studentene».
Dát suorggahahttii sakka máŋgasa dain dáru studeanttain».
Mine 6 informanter har opplevd tida på ALH ulikt.
Dát mu guhtta studeanta leat vásihan studeantaáiggi Álttá oahpaheaddjiskuvllas iešguđet ládje.
Viktige faktorer som påvirker opplevelsene og farger de personlige erfaringene er studentenes bakgrunn i forhold til bevissthet om egen etnisk identitet, engasjement i samiske spørsmål, forventninger til ALH og spesielt samisk avdeling, grad av integrering i samisk miljø i Alta, særlig Álttá sámiid searvi (ASS), noen få samiske familier i Alta og ikke minst student- og lærerfellesskapet på Samisk avdeling ved ALH.
Dat mii eanemusat váikkuhii ja hábmii studeanttaid persovnnalaš vásáhusaid lei sin duogáš ja sin diđolašvuohta iežaset identitehta ektui, beroštupmi sámi áššiide ja vuordámušat oahpaheaddjiskuvlii ja sámi ossodahkii. Eará mii maid váikkuhii lei man muddui sii ledje mielde dahje oassin sámi birrasis Álttás, earenoamážit Álttá sámi searvvis, muhto maid soames sámi bearrašiin Álttás ja earenoamážit studeanta- ja oahpaheddjiid searvevuođas Álttá oahpaheaddjiskuvlla sámi ossodagas.
Studentene gir uttrykk for at de satte stor pris på lærerstaben og miljøet på samisk avdeling.
Studeanttat muitalit ahte sii atne buorrin oahpaheddjiid ja birrasa mii lei sámi ossodagas.
De negative opplevelsene knyttes i det vesentlige dels til høgskolens manglende forståelse for å utvikle en samisk lærerutdanning, dels til lokalsamfunnet Alta og dels til en del norske lærere og studenter.
Váivves vásáhusat čatnasedje sihke allaskuvlla váilevaš ipmárdussii sámi oahpaheaddjioahpu ovddideapmái, Álttá lagasbirrasii ja muhtin dáru oahpaheddjiide ja studeanttaide.
Alle mine informanter opplevde at de hadde en fast og trygg samisk identitet da de kom til Alta.
Buot mu informánttat navde ahte sis lei nana ja oadjebas sámi identitehta dalle go bohte Áltái.
En informant var mer opptatt av idrett enn politikk og samisk politikk under ALH-tida.
Okta informánta beroštii eambbo valáštallamis go politihkas ja sámi politihkas Álttá oahpaheaddjiskuvlla áiggis.
En annen sier at hun hadde en trygg samisk identitet innenfor sin egen familie, men hadde en enorm respekt for det norske.
Okta iežá studeanta logai alddis nana sámi identitehta bearraša siskkobealde, muhto son anii hui alla árvvus dan mii dárrui gulai.
Hun hadde lært hjemme at skulle man fram i livet måtte man beherske norsk og det norske.
Son lei oahppan ruovttus ahte jus áiggui olahit maide eallimis de ferte hálddašit sihke dárogiela ja buot mii dáža máilbmái gulai.
En påpeker at studentmiljøet var inkluderende, men at han visste om kystsamer som aldri sa at de var samer, men som han vet seinere har meldt seg inn i samemanntallet.
Okta čujuha ahte studeantabiras lei hui fátmmasteaddji, muhto ahte son gal dovddai mearrasámiid geat eai goassege muitalan ahte ledje sápmelaččat. Son diehtá ahte sii leat maŋŋel čálihan iežaset sámi jienastuslohkui.
Med ett unntak hadde alle store forventninger til at de skulle få en samisk lærerutdanning.
Earret ovttas sis, ledje buohkain sis stuora vuordámušat ahte galge oažžut sámi oahpaheaddjioahpu.
Det pekes på at en viktig del av begrunnelsen for å opprette Lærerutdanningen i Alta var å utdanne lærere til samiske områder.
Čujuhuvvu dasa ahte dehálaš ággan ásahit Oahpaheaddjiskuvlla Áltái, lei ahte galge oahpahit oahpaheddjiid sámi guovlluide.
Ønske om å få kompetanse til å undervise i samiske områder ble bare oppfylt på samisk avdeling.
Sávaldat háhkat gelbbolašvuođa oahpahit sámi guovlluin, ollašuvai dušše sámi ossodagas.
I tillegg til samisk språk, kultur og historie, ble også didaktikk, metodikk og generell pedagogikk for samiske områder etterlyst.
Lassin sámegillii, -kultuvrii ja -historjái, de ohcaledje maid oahpu didaktihkas, metodihkas ja dábálaš pedagogihkas mii livččii heivehuvvon sámi guovlluide.
Det hevdes at det i 1973 ikke ble avertert etter folk som kunne undervise i og på samisk.
Čuoččuhuvvo ahte 1973:s ii oba ohccojuvvon ge oahpaheaddji gii livččii máhttán oahpahit sámegiela ja sámegillii.
Overgangen fra samiske lokalsamfunn til det overveiende norske tettstedet Alta opplevdes ganske forskjellig.
Studeanttat vásihedje sirdima sámi lagasbirrasis dievas dáža birrasii Áltái iešguđet ládje.
Det påpekes at holdningen fra lokalsamfunnet var motsetningsfull.
Sii vávje ahte ledje olu vuostálasvuođat lagasbirrasa guottuin.
Det var rolig så lenge man ikke nevnte noe om det samiske, «men vi som tona det samiske flagget fikk merke det.
Lei jaskat nu guhká go ii oktage fal jietnadan maidege sápmái guoskevaš áššiid birra, «muhto mii geat ceggiimet sámi leavgga, gal beasaimet mearkkašit dan.
Vi ble betegna som ekstremister og ČSV-ere.
Min navde ekstremistan ja ČSV-an.
Vi var usikre på vår identitet, vi hadde minst to identiteter.
Mii leimmet eahpesihkkarat iežamet identitehtas, mis ledje unnimusat guokte identitehta.
Hjemmeidentiteten kunne vi ikke forfekte i Alta-miljøet».
Ruovttuidentitehtamet eat sáhttán rámpot Álttá-birrasis».
En annen opplevde det som strevsomt, og følte hun ikke ble inkludert av Alta-folk.
Okta iežá ges vásihii dán lossadin, iige orron iežas mielas váldome searvái Álttá olbmuid gaskkas.
Men hun ble kjent med noen samer fra Alta, for eksempel familien Sara på Kronstad.
Muhto son goit oahpásnuvai soames sápmelaččaide geat orro Álttás, ee. Sara-bearrašii geat orro Kronstadas.
En kjente Alta fra før, og overgangen var som forventet: «Jeg hadde mest kontakt med medstudenter».
Muhtun eará fas lei oahpis Álttás ja šattai sullii nu go lei vuordán: «Mus lei eanemus oktavuohta mielstudeanttaiguin».
En annen fikk mange bekjentskaper gjennom vertsfamilien.
Okta eará fas oahpásnuvai oallugiidda verddebearraša bokte.
Jeg stilte spørsmålet om det var arenaer i Alta for å ivareta den samiske identiteten.
Jerren lei go Álttás arena mii vuhtiiválddii sámi identitehta.
Her viser det seg Álttá Sámiid Searvi (ASS) hadde en meget stor betydning: 5 av 6 nevner ASS som den viktigste og omtrent eneste samiske arenaen i lokalsamfunnet: «ASS hadde stor betydning for ALH og studentene.
Čájehuvvui ahte Álttá sámi searvi lei hui mávssolaš: viđas guđa studeanttas dadje ahte Álttá sámi searvi lei dehálaččamus ja measta áidna sámi arenaid dien lagasservodagas: «Álttá sámi searvi mearkkašii olu Álttá oahpaheaddjiskuvlii ja studeanttaide.
Styret i ASS brakte studentenes røst videre til blant annet Edel Hætta Eriksen.
Álttá sámi searvvi stivra doalvvui viidáset studeanttaid sága ee. Edel Hætta Eriksenii.
Studentene søkte trygghet i ASS/NSR, den var studentenes egen og eneste arena.
Studeanttat ohce dorvvu Álttá sámi searvvis ja NSR:s, mii lei studeanttaid iežaset ja áidna arena.
Den var premissleverandør og hadde samme funksjon som Sametinget i dag».
Dat lei dat mii bijai eavttuid ja das lei dalle seamma doaibma go sámedikkis lea dál».
Edel Hætta Eriksen var i en lengre periode direktør for Samisk utdanningsråd, etablert i 1976.
Edel Hætta Eriksen lei guhká Sámi oahpahusráđi jođiheaddji, mii ásahuvvui 1976.
ASS utgjorde også en viktig og positiv kontakt med lokalbefolkningen.
[4] Álttá sámi searvi doalai dehálaš ja buori oktavuođa báikegotti olbmuiguin.
De fleste informantene nevner også studentfellesskapet og fellesskapet på Samisk avdeling.
Eanas informánttat maid namuhit studeanttabirrasa ja sámi ossodaga birrasa.
En av informantene satt i styret i ASS, og var med på å stifte Samisk studentforbund, som også ble en viktig intern arena.
Okta informánttain čohkkái Álttá sámi searvvi stivrras, ja lei mielde ásaheamen Sámi studeantalihtu, mii maid šattai dehálaš siskkáldas arenan.
Jeg spurte om studentene under studieperioden ble utsatt for diskriminering eller rasisme i Alta-samfunnet.
Mun jerren studeanttain ahte vásihedje go Álttá servodaga bealis rasismma dahje vealaheami, dalle go vázze Álttás oahpu.
En informant bruker begrepet uteglemt: «Ikke direkte diskriminering, men kanskje heller at det samiske hele tida ble uteglemt både på skolen og ellers i samfunnet.
Okta informánttain geavaha doahpaga vajálduvvan: «Ii njuolgut vealaheami, muhto baicca ahte dat sámevuohta álo vajálduvai sihke skuvllas ja muđui servodagas.
For eksempel det med samiske barnehager, samisk språk på skolen etc. Det var hele tiden en kamp man måtte drive med for å beholde språket hos egne barn.
Ovdamearkka dihte sámi mánáidgárdi, sámegiella skuvllas jna. Diet lei álo dakkár soahti maid šattai soahtat jus galggai seailluhit sámegiela mánástis.
Også på høgskolen måtte vi hele tiden kjempe for å få mer samisk språk og samiske emner i andre fag enn samiskfaget».
Maiddái allaskuvllas fertiimet álohii rahčat vai oččoleimmet eanet sámegiela ja sámi fáttáid eará fágain go sámegielfágas».
En annen sier at «det var nok noen bemerkninger når jeg snakket samisk med barna mine eller med medstudenter».
Muhtun iežá lohká ná: «dat ledje gal cuiggodeamit go hupmen sámegiela mánáidanguin dahje mielstudeanttaiguin».
En opplevde holdningene fra lokalsamfunnet som motsetningsfulle, som påpekt ovenfor.
Okta vásihii ahte lagasservodaga guottut ledje hui vuostá dan sámevuođa, nugo ovdalis namuhuvvon.
Det var ro så lenge det samiske ikke ble markert.
Lei ráfálaš nu guhká go sámevuohta ii oidnon iige gullon.
Men ved bruk av samiske klesplagg som for eksempel, altså markering av det samiske, opplevde en informant rasisme med negative tilrop.
Muhto dakkaviđe go sámi biktasiid coggá badjelasas, ovdamearkka dihte luhka, nappo sámevuođa čájehedje, de vásihii goit okta informánttain rasismma ja váivves čuorvumiid.
To informanter kan ikke huske å ha opplevd rasisme, for som den ene sier: «Men jeg var jo heller ikke helt ytterst på barrikadene for det samiske».
Guokte informántta lohkaba ahte eaba muitte vásihan rasismma, dehe nu go dat nubbi dadjá: «Muhto in mun leange njunnošis sámevuođa ovddideame.»
Jeg spurte om hvilke tilbud studentene fikk på samisk språk og om samisk språk, kultur og historie: «Vi måtte kjempe for å få tilbud i og på samisk; måtte bevise at vi hadde krav på dette.
Jerren makkár fálaldaga studeanttat ožžo sámegillii, ja sámegiela, kultuvrra ja historjjá birra: «Mii fertiimet rahčat vai oaččuimet sámegielfálaldaga, sihke sámegillii ja sámegiela birra, fertiimet duođaštit ahte mis lei gáibádus dasa.
Men skolens begrunnelse var jo nettopp å utdanne for samiske områder (og grisgrendte strøk).
Muhto skuvlla ágga lei ahte sii galgege oahpahit olbmuid sámi guovlluide (ja boaittobealbáikkiide).
Hadde vi ikke protestert hadde vi blitt utdannet til å fornorske de samiske områdene.
Jus eat livčče mannan vuostá dien de livččiimet oahpahuvvon dáruiduhttit sámi guovlluid.
Kjærligheten og følelsene for det samiske var så sterk».
Ráhkisvuohta ja dovddut sámevuhtii ledje nu nannosat.
Undervisningen på samisk foregikk den første tida på ettermiddags- og kveldstid og til dels i et kjellerlokale uten vinduer.
» Sámegieloahpahus lei dan vuosttaš áiggi maŋŋelgaskabeivviid ja eahkediid. Muhtumin lei dat muhtun geallerlanjas gos eai lean láset ge.
Undervisning på samisk forekom bare i samisk språk og historie og en del emner innen pedagogikk.
Oahpahus sámegillii lei dušše sámegielfágas ja historjjás, ja muhtun fáttát pedagogihkas.
«Av og til gjesteforelesere i pedagogikk.
«Muhtumin lei guosselogaldalli pedagogihkas.
Vår ped. lærer Jostein Hansen leide av og til inn Jan Henry Keskitalo på emner i pedagogikk».
Min pedagogihka oahpaheaddji Jostein Hansen láigohii muhtumin Jan Henry Keskitalo soames fáttáid oahpahit pedagogihkas.
Undervisning om samisk språk, kultur og historie foregikk i det alt vesentlige på samisk avdeling.
Oahpahus sámegiela, kultuvrra ja historjjá birra lei eanas áigge sámi ossodagas.
Men det fantes unntak: «Det jeg kan huske er at ped. læreren (Jostein Hansen) var meget dyktig til å integrere samisk problematikk inn i fagstoffet og relatere dette til situasjoner som vi kunne kjenne oss igjen i og problematisere.
Earretgo dán fearána: «Dan maid mun sáhtán muitit lei ahte pedagogihka oahpaheaddji (Jostein Hansen) lei čeahppi váldit mielde sámi čuolmmaid fágaáššiide ja bidjat daid dakkár dilálašvuhtii mii midjiide lei oahpis ja maid sáhtiimet suokkardallat.
Kanskje noe av grunnen til at jeg husker dette så godt, er at de ikke-samiske studentene la opp til formelle protester mot denne læreren.
Soaittán muitit dán nu bures, danin go muhtun studeanttat geat eai lean sámit, vuosttaldedje dán oahpaheaddji vuostá formálalaččat.
Dette førte faktisk til at vedkommende ble skiftet ut.
Dát mielddisbuvttii ahte dien oahpaheaddji lonuhedje earáin.
Jeg husker det også like godt at alle de samiske studentene var uenige i dette og fremmet det overfor skolen.
Muittán lihka bures ahte ii oktage sámi studeanttain lean dása mielas ja ovddidii dan skuvlla ovdii.
Denne handlingen var vel det nærmeste man kunne kalle for ‘rasisme’».
Diet dáiddii lean dat lagamus maid sáhtálii gohčodit ‘rasisman’.
En konsekvens av denne motstanden fra norske studenter ble etter hvert at de samiske studentene ble mer permanent organisert som en egen enhet utenfor klassen.
» Boađusin dáža studeanttaid vuosttaldeamis lei ahte áiggi mielde šadde sámi studeanttat organiserejuvvot oalát sierra ovttadahkan olggobeallái luohká.
Denne informanten er nøye med å understreke at det var unntak blant de norske studentene som «absolutt hadde forståelse for den flerkulturelle virkelighet samfunnet var omgitt av».
Dát informánta deattuha nannosit ahte eai buot dáža studeanttat lean seammalágánat, ja muhtumat «gal duođaš ipmirdedje dan máŋggakultuvrralaš duohtavuođa mii lei min servodagas».
En annen informant sier hun skrev om samiske temaer i pedagogikk, men dette ble avvist av lærerne som ikke-eksisterende.
Okta iežá studeanta muitala ahte son čálii sámi fáttáid birra pedagogihkas, muhto oahpaheaddji ii atnán dan maninge.
Og i samme gate ligger følgende svar: «Ellers pleide vi samiske studenter selv å spørre foreleserne om det samiske, og det opplevde jeg ofte at man ikke riktig likte.
Ja lea vel okta sullásaš vástádus: «Muđui láviimet mii sámi studeanttat ieža jearrat logaldalliin sámi birra, muhto dan gal viguimet ahte dasa dat eai riekta liikon.
Vi ble vel sett på som plageånder ved å minne alle på at Finnmark egentlig var samisk først».
Min dieđusge navde vuorjalassan, geat álo muittuheimmet ahte Finnmárku álgoálggus lei sámi guovlu».
Studentene prøvde å få inn det samiske perspektivet i de andre faga, men lyktes bare i forming.
Studeanttat geahččaledje oččodit sámi geahččanguovllu sisa eará fágaide, muhto eai lihkostuvvan earágo hábmenfágas.
Det var også et «meget begrenset» perspektiv i norsk og historie.
Sámi geahččanguovllu lei maid hui gárži dárogielas ja historjjás.
Motstand fra lærere
Oahpaheddjiid vuosttaldeapmi
Til tross for alle problemene med å få gjennomslag for det samiske perspektivet trivdes de fleste av mine informanter på Lærerutdanninga.
Vaikko vásihedje olu váttisvuođat sámi geahččanguovllu oččodeamis sisa oahpahussii, de goitge mu informánttat lokte áiggi oahpaheaddjiskuvllas.
«Jeg trivdes i grunnen godt i det daglige, fordi de samiske ‘øyene‘ på det norske ‘storhavet’ (ALH) gjorde at vi ikke druknet i det norske».
«Beaivválaš dilis mun lokten áiggi bures, go ‘Sámi čalmmit’ čuvvo mielde dan dáru ‘ábi’ (Álttá oahpaheaddjiskuvlla), ja de mii eat jur hávkan dáruvuođa gaski».
På spørsmål om trivsel sier en informant både ja og nei: «Ja, sammen med mine medstudenter på samisk avdeling.
Go jearan lovttii go áiggi bures, de vástida okta informánta sihke juo ja ii: «Jua, ovttas iežan mielstudeanttaiguin sámi ossodagas.
Nei, fordi vi kjempet mye for å få inn det samiske perspektivet, men møtte mye motstand fra lærerne».
In, danne go ražaimet garrasit oažžut sámi geahččanguovllu sisa, muhto oahpaheaddjit barge min vuostá».
En informant som var svært ung sier at opplevelsene på Lærerutdanninga var så sterke at «jeg i ettertid har store vanskeligheter med å konkludere med noen få ord.» Det var veldig hardt å være ung og hele tida konfrontert med sin samiske bakgrunn, særlig tungt for oss som markerte det samiske.
Okta informánta, guhte lei hui nuorra dalle, lohká ahte vásáhusat oahpaheaddjiskuvllas ledje nu lossadat, ahte «mun maŋit áiggis anán váttisin mottiin sániin čilget movt doppe obbalohkái lei. Lei hui lossat leat nuorra ja ovttat ládje vuortnuhuvvot iežas sámi duogáža geažil.
Turte ofte ikke gå inn i det.
In duostan álo dan dahkat.
Møtte ofte også direkte motstand fra lærerne. Ved spørsmål om det samiske var piggene ute med en gang.
Dávjá maid oahpaheaddjit njuolgut vuostá barge min. Go olbmot jearahalle sámevuođa birra, de ledje gaccat olgun dakkaviđe.
Opplevde til og med verbale angrep fra de ansatte.»
Vásihin maid njálmmálaš vašuheami bargiid bealis».
Deltok de samiske studentene i studentpolitiske aktiviteter/organisasjoner?
Oassálaste go sámi studeanttat studeantapolitihkalaš doaimmaide/ organisašuvnnaide?
Halvparten av mine informanter var aktive: «Jobbet mest med samepolitiske saker slik som rett til utdanning på eget språk, egne fag- og studieplaner, flere lærere som kunne samisk og hadde kjennskap til det samiske».
Bealli mu informánttain gal ledje aktiivvalaččat: «Bargen eanas sámepolitihkalaš áššiiguin nu go riekti oažžut oahpahusa iežas gillii, sierra fága- ja oahppoplánat, eanet oahpaheddjiid geat máhttet sámegiela ja dovdet sámi diliid».
Mye av dette arbeidet foregikk i Samisk studentforbund.
Olu dákkár barggut ledje Sámi studeanttaidlihtus.
Det sentrale her var organisering og innhold i den samiske lærerutdanningen.
Guovddáš barggut dás ledje sámi oahpaheaddjioahpu organiseren ja sisdoallu.
En informant hadde et senere opphold ved Høgskolen i Finnmark, og var da representant for de samiske studentene i høgskolestyret: «Her fremmet vi en gang forslag om at det bør etableres en egen samisk høgskole.
Okta informánta lei maŋŋel vel Finnmárkku allaskuvllas, ja dalle son ovddastii sámi studeanttaid allaskuvlastivrras: «Doppe mii oktii geahččaleimmet árvalit ahte berre ásahuvvot sierra sámi allaskuvla.
Da ble vi høylydt flirt av på styremøtet.
Dalle gal boagustedje min. Muittán ahte atnen dan hui unohassan.
--- Det var en lang politisk kamp å artikulere en start på de samiske samfunnstema, som gjorde det mulig å begynne på dialog og forståelse».
--- Lei guhkes politihkalaš rahčamuš ovddidit sámi servodatgažaldagaid, mat dahke vejolažžan álggahit ságastallamii ja addit ipmárdusa».
En informant fremhever ASS som en hjørnestein for studentene.
Okta informánta deattuha Álttá sámi searvi nana ladnin studeanttaide.
Tore Bongo og Ellen Marit Gaup Dunfjell var her sentrale personer.
Tore Bongo ja Ellen Marit Gaup Dunfjell leigga guovddáš olbmot dalle.
De ansatte på samisk avdeling, som alle var samepolitiske aktivister, hadde bruk for de unge og engasjerte studentene.
Sámi ossodaga bargit, geat buohkat ledje sámepolitihkalaš aktivisttat, dárbbašedje nuorra ja áŋgiris studeanttaid.
Svært mange av disse studentene havnet senere i lederposisjoner.
Oallugat sis gárte maŋŋel jođiheaddji virggiide.
De samiske studentene ble på mange måter det samiske samfunnets idealister, de staka ut veien for det samepolitiske arbeidet.
Sámi studeanttat gárte máŋgga ládje leat sámi servodaga idealisttat. Sii ledje bálggesčuollit sámepolitihkalaš bargguin.
På spørsmål om studentene opplevde diskriminering eller rasisme på grunn av sin samiske bakgrunn på Lærerutdanningen og i undervisningstimene, er erfaringene delte.
Go jearan leat go studeanttat vásihan vealaheami dahje rasismma sámi duogáža geažil Oahpaheaddjiskuvllas dehe skuvladiimmuin, de sis leat iešguđet lágan vásáhusat.
En informant sier at hun ikke opplevde noe negativt fordi hun var same, og at hun fikk positive erfaringer fra kollokviegrupper med ikke-samer.
Okta informántta lohká ahte sus eai leat negatiiva vásáhusat dan geažil go lea sápmelaš, ja son oaččui buriid vásáhusaid kollokviejoavkkustis, gos ledje dážat ja rivgut.
En informant opplevde voldsom harde diskusjoner med klassen, og hadde store problemer med å få forståelse for det samiske perspektivet.
Okta eará informántta ges lohka vásihan garra digaštallamiid iežas luohkás, ja lei váttis oažžut daid earáid ipmirdit sámi geahččanguovllu.
Hun opplevde også direkte motstand fra lærere utenfor samisk avdeling, til og med verbale angrep.
Son maid vásihii njuolgut vuosttaldeami dain oahpaheddjiin geat eai bargan sámi ossodagas, maiddái soaibmama.
En annen informant uttaler følgende: «Ved et par anledninger opplevde jeg diskriminering ved Lærerutdanninga.
Okta eará informánta lohká ná: «Moatte háve vásihin vealaheami oahpaheaddjiskuvllas.
En gang var på kantina av en student (fra kysten) fra en annen klasse som spurte hvorfor jeg snakket kystnorsk når jeg påsto at jeg var same (hun angrep min sjøsamiske identitet), og en annen gang av en foreleser som sa at samisk språk egentlig ikke kunne regnes som et offentlig språk fordi så få mennesker snakket det.
Oktii lei kantiinnas, okta studeanta (mearariikkalaš) guhte jearai manne mun hupmen mearrasuopmandáru go čuoččuhan ahte lean sápmelaš (son rohkkáhii mu mearrasámi identitehta), ja oktii lei okta logaldalli guhte logai ahte sámegiella ii sáhttán rehkenastot almmolaš giellan go juo nu moattes hupmet sámegiela.
Han visste ikke at for eksempel så snakket 95 % av befolkningen i Kautokeino samisk til daglig den gangen.
Son ii diehtán ovdamearkka dihte dan ahte dalle humai 95% Guovdageainnu álbmogis sámegiela beaivválaččat.
Det nyttet ikke å argumentere mot ham heller, og resten av klassen lo av meg.
Ii ge lean ávki ákkastallat suinna, go buohkat earát boagustedje mu.
Og det såret meg mest».
Dat dat lei mii sorddii mu eanemusat».
Studentene opplevde også stor usikkerhet fra lærerne utenfor samisk avdeling om det samiske samfunnet, også fornekting: «Ble nok av og til stoppet i diskusjonen om det samiske.
Studeanttat vásihedje maid ahte oahpaheaddjit earret sámi ossodaga ledje hui eahpesihkkarat dasa mii guoskkai sámi servodahkii, ja vásihedje maid gielddahallama: «Muhtumin gal bissehedje ságastallama sámi áššiid birra.
Det skyldes trolig at lærer følte å miste kontroll over situasjonen, eller ikke hadde nok kompetanse.
Dáidá lean danne go oahpaheaddji balai hálddašeami massimis dan dilálašvuođas dehe ahte sus ii lean doarvái gelbbolašvuohta.
» Eksempel på negative erfaringer er også følgende: «Det var noen episoder der vi samiske studenter måtte minne ALH om at samisk var en del av vår lærerutdanning.
» Ovdamearkkat heajos vásáhusain lea maid dákkárat: «Dat dáhpáhuvai maid moddii nu ahte fertiimet muittuhit Álttá oahpaheaddjiskuvlii ahte sámegiella lei okta oassi min oahpaheaddjioahpus.
Det var jo i timene at disse episodene fant sted, ofte mellom foreleserne og oss.
Lei oahpahusdiimmuin ahte nie dáhpáhuvai, máŋgii min ja logaldalliid gaskkas.
Vi opplevde det som lite hyggelig at samisk og samiske emner (samiske elever) ble sett på som annenrangs i forhold til norsk og norske emner.
Min mielas lei váivi ahte sámegiella ja sámi fáttát (sámi oahppit) gehččojuvvoje dego veahá earálágánin dážaid ja dáža ohppiid ektui.
Vi opplevde også det motsatte av noen forelesere, at de tok vårt parti og ble ‘frosset ut‘ av majoriteten, både studenter og forelesere.
Mii vásiheimmet maid juste nuppe ládje, ahte muhtin logaldalli čuolai min beali ja ahte majoritehta olgguštii su, sihke studeanttat ja eará logaldallit.
Det var lite populært å fronte det samiske; selv andre 68-ere kviet seg for det».
Ii lean beare bivnnut ovddidit sámevuođa, eai eará «68-at» ge báljo duostan dan.
Ringen sluttet
Gierdu loahpahuvvon
Som nevnt blei jeg som nyutdanna og nyansatt ved Lærerutdanninga i Alta i 1974 umiddelbart satt til å lede et prosjektet om ungdommens situasjon i Guovdageaidnu.
Nu go ovdalis namuhin, de ledjen aiddo oahppan oahpaheaddjin 1974:s, go álgen bargui Álttá oahpaheaddjiskuvlii. Doppe biddjojin dakkaviđe jođihit prošeavtta Guovdageainnu nuoraid dili birra.
Dette ble inngangsporten til en livslang interesse for den samiske minoriteten og mer generelt om etniske minoriteter, etniske relasjoner og verdens urfolk.
Dán barggu bokte ožžon agibeaivái beroštumi sámi minoritehtii ja maid obbalaččat etnalaš minoritehtaide, etnalaš oktavuođaide ja máilmmi eamiálbmogiidda.
Når jeg nå har skrevet denne artikkelen, samtidig som jeg i år går av med pensjon, er på en måte ringen sluttet: jeg er tilbake der jeg startet med fokus på den samiske folkets situasjon.
Go dál lean čállán dán artihkkala, ja seammás dán jagi mielde manan ealáhahkii, de orru dego gierdu livččii ollašuvvan; lean ollen ruovttoluotta dohko gos álgen;
Historien om de samiske studentene ved Lærerutdanninga i Alta / Høgskolen i Alta er en dramatisk historie preget av kulturelle motsetninger, mangel på ressurser og forståelse for hva som krevdes for å få til en samisk lærerutdanning.
Historjá sámi studeanttaid birra Álttá oahpaheaddjiskuvllas/ Finnmárkku allaskuvllas lea dramáhtalaš historjá mas kultuvrralaš vuostálasvuođat, resursavátnivuohta ja ipmárdus das mii gáibiduvvui oažžut áigái sámi oahpaheaddjioahpu, ledje guovddážis.
Disse motsetningene går som en rød tråd gjennom hele skolens historie fra 1973 til etableringa av Sámi allaskuvla i 1989.
Diet vuostálasvuođat čuvvot čađat skuvlla historjjás 1973 rájes gitta Sámi allaskuvlla álggaheapmái 1989:s.
Men det er også historien om en pionerinnsats av de ansatte på samisk avdeling.
Muhto dat lea maid historjá sámi ossodaga bargiid ovddasmanni rahčamušaid birra.
Arkivet ved Høgskolen i Finnmark Odd Mathis Hættas private arkiv. Intervju av 6 tidligere studenter Egne erfaringer 1974 – 2008
Finnmárkku allaskuvlla arkiiva Odd Mathis Hætta arkiiva 6 ovddeš studeantta jearahallamat Iežan vásáhusat 1974 – 2008