lorg2-n.html.xml

Harde tak i lærerorganisasjonene Garra bargoroasut oahpaheddjiidservviin Glimt fra behandlinga av opplæring for samer 1979–2012 Bihtát sámiid oahpahusa meannudeamis 1979-2012 Fram til 1979 hadde lærerorganisasjonene behandla samiske spørsmål i de ordinære organa i organisasjonene. Gitta 1979 rádjái ledje oahpaheddjiidsearvvit meannudan sámi gažaldagaid organisašuvnnaid dábálaš orgánain. Med oppretting av Samisk seksjon i Finnmark lærerlag gikk dette arbeidet inn i en ny fase, der disse spørsmåla blei behandla av egne organ, som så forsøkte å få gjennom sine saker i de ordinære organa i organisasjonene på fylkes- og landsplan. Go Finnmárkku oahpaheddjiidsearvái ásahuvvui Sámi sekšuvdna, de sirdašuvai diet bargu ođđa dássái, dakkár dássái gos lei sierra orgána mii dieid gažaldagaid meannudii, ja mii de geahččalii oažžut doarjaga áššiide organisašuvnnaid dábálaš orgánain fylkka- ja riikkadásis. Det har ofte vært politisk uenighet om samiske skolekrav. Sámi skuvlagažaldagain leat dávjá leamaš soahpameahttunvuođat. Dette har tildels gått mellom de spesielle organa og de ordinære organa i forbunda, dels mellom lokallag i samiske områder på ene sida og fylkeslag og sentrale organ på andre sida. Diet soahpameahttunvuođat lea muhtun muddui leamaš earenoamáš orgánaid ja searvvi dábálaš orgánaid gaskkas, ja maiddái báikkálaš servviid gaskkas, gos sámi guovlluid searvvit leamaš vuostálaga fylkaservviiguin ja guovddáš orgánaiguin. Det har både vært tilfelle der fylkeslag har ønska å prioritere samiske spørsmål høyere enn sentrale organ har ønska og tilfelle der fylkeslag har gått mot samiske krav, mens sentrale organ har vært mer positive til disse. Leat sihke leamaš dakkár dilálašvuođat gos fylkkasearvvit lea dáhtton vuoruhit sámi gažaldagaid badjelebbui go guovddáš orgánat leat háliidan, ja maiddái ovdamearkkat gos fylkkasearvvit leat vuostálastán sámi gáibádusaid, muhto guovddáš orgánat leamaš miehtemielas daidda. Vi kan grovt skille mellom tre typer av organisering av arbeidet med samiske skolespørsmål: – Ei tid på 1980-tallet danna samiske lærere sin egen organisasjon, Sámi oahpaheddjiid searvi. Roavvát mii sáhttit sirret barggu sámi skuvlaáššiiguin golmmalágan organiserenmállii: Muhtun muttos 1980-logus ásahedje sámi oahpaheaddjit iežaset organisašuvnna, Sámi oahpaheddjiid searvi. Den var vanskelig å drive denne, og den blei nedlagt etter 6-7 år. Lei váttis dan jođihit, ja dat heaittihuvvui 6-7 jagi maŋŋá. En av lederne for denne organisasjonen forteller her om hvilke saker de arbeida med og hvilke problemer de hadde. Okta dien organisašuvnna jođiheddjiin muitala dás makkár áššiiguin sii barge ja makkár váttisvuođat sis ledje. Etter at denne gikk inn er det de landsomfattende lærerorganisasjonene som har behandla også samiske skolesaker. Maŋŋá go diet searvi heaittihuvvui, de leat riikkaviidosaš oahpaheddjiid searvvit meannudan maiddái sámi skuvlagažaldagaid. – Lærerforbundet og seinere Utdanningsforbundet har valgt modellen med utvalg for samiske skolespørsmål. Oahpaheddjiidlihttu (Lærerforbundet) ja maŋŋil Oahppolihttu (Utdanningsforbundet) leat válljen dakkár málle ahte lea sierra lávdegoddi mii gieđahallá sámi skuvlagažaldagaid. Først var dette oppnevnt av fylkesstyret i Finnmark, seinere av landsstyret. Álggos dan nammadii Finnmárkku fylkastivra, maŋŋil lea riikkastivra dan válljen. I utvalga kunne det bli oppnevnt både samiske lærere og andre lærere med mer eller mindre erfaring med samiske forhold. Lávdegoddái sáhtte nammaduvvot sihke sámi oahpaheaddjit ja eará oahpaheaddjit geain ledje eanet dahje unnit vásáhusat sámi dilálašvuođain. Her forteller to av dem som har deltatt i behandlinga av samiske spørsmål i disse organisasjonene, en samisk lærer som har deltatt i utvalg for samiske skolespørsmål og en tidligere fylkesleder for Lærerforbundet/Utdanningsforbundet. Dás muitalit guovttes sis geat leamaš mielde meannudeamen sámi gažaldagaid diein organisašuvnnain: sámi oahpaheaddji gii leamaš mielde sámi skuvlagažaldagaid lávdegottis ja ovdalaš Oahpaheddjiidlihtu/Oahppolihtu fylkajođiheaddji. – Norsk lærerlag har hatt en annen organisasjonsmodell, der samiske lærere danna egen avdeling, som valgte sin egen ledelse. Norgga oahpaheddjiidsearvvis lea leamaš earalágan organisašuvdnamálle, sámi oahpaheaddjit leat ásahan sierra ossodaga, mii ieš lea válljen jođiheddjiid. Dette blei først gjennomført i Finnmark, seinere utvida til landsplan. Dat čađahuvvui álggos Finnmárkkus, ja maŋŋil viiddiduvvui riikkadássái. Her forteller først en tidligere fylkesleder i Finnmark, en leder av Samisk avdeling og en som har vært tillitsvalgt i Lærerlaget og seinere Utdanningsforbundet sentralt. Dás muitala vuos ovddeš fylkkajođiheaddji Finnmárkkus, Sámi ossodaga jođiheaddji ja dasto vel okta gii leamaš luohttámušolmmoš Oahpaheddjiidlihtus ja maŋŋil guovddáš Oahppolihtus. Osvald Guttorm: – Vi ble overflødige Osvald Guttorm: – Midjiide ii lean šat dárbu Osvald Guttorm (Foto utlånt av Osvald Guttorm) Osvald Guttorm (Gova luoikan Osvald Guttorm) Osvald Guttorm (f. 1947) vokste opp på et småbruk ei drøy mil fra Karasjok, ved veien mot Finland. Osvald Guttorm (r. 1947) bajásšattai smávvaoapmedoaluin sullii miilla olggobealde Kárášjoga, Suoma guvlui. Han tok lærerutdanning i Alta og Tromsø, og har vært lærer i Kautokeino og rektor ved Skoganvarre skole i Porsanger. Son váccii oahpaheaddjioahpu Álttás ja Romssas, ja son leamaš oahpaheaddjin Guovdageainnus ja rektor Skuvvanvári skuvllas Porsáŋggus. Etter skolekarrieren arbeidet han i 17 år ved De Samiske Samlinger i Karasjok, før han startet med hestetransport. Go luobai skuvlabarggus, de barggai 17 jagi Sámiid Vuorkádávviriin Kárášjogas, ovdal go bargagođii heastasáhtostallamiin. Han var leder for den samiske lærerorganisasjonen, Sámi Oahpaheaddjiid Searvi, 1983–87. Osvald Guttorm lei Sámi oahpaheddjiid searvvi jođiheaddji 1983-87. Intervjueren Per Lars Tonstad er født i 1955 og oppvokst på Jæren. Jearahalli Per Lars Tonstad lea riegádan 1955:s ja bajásšaddan Jærenis. Han har gått Svanvik folkehøgskole i Sør-Varanger og har grunnfag i statsvitenskap. Son lea vázzán Svanvik álbmotallaskuvlla Mátta-Várjjagis ja sus lea vuođđofága stáhtadiehtagis. Han har vært journalist i Nord-Norge i 28 år, først i Finnmarken, deretter i Finnmark Dagblad, NTB og Dagbladet. Son lea bargan journalistan Davvi-Norggas 28 jagi, álggos Finnmarken -aviissas, dasto Finnmark Dagbladis, NTB:s ja Dagbladet-aviissas. I 1986/87 redigerte han den norskspråklige utgava av Sámi Áigi. 1986/87:s doaimmahii son dárogielat Sámi Áiggi. Fra 2003 har han vært frilansjournalist med base i Stavanger. 2003 rájes son lea bargan freelancejournalistan Stavangeris. Tonstad har gitt ut 10 bøker, bl.a. Urbefolkninger i Nord, Samerett for framtida og Mari Boine – Fly med meg! Tonstad lea almmuhan 10 girjji, earet eará Urbefolkninger i Nord, Samerett for framtida ja Mari Boine – Fly med meg. Egen skolegang ga lite inspirasjon for å satse på en skolekarriere for Osvald Guttorm. Osvald Guttorm iežas skuvlavázzin ii gal movttiidahttán bearehaga joatkit skuvlavázzimiin. Han var en av de mange samebarna som ble sendt på internat og skole uten å kunne et ord norsk. Son lei okta ollu sámi mánáin gii sáddejuvvui internáhttii ja skuvlii almmá máhtekeahttá sáni ge dárogiela. – Jeg lærte nok lite de første årene. – Vuosttaš jagiid gal várra ohppen áibbas uhccán. Vi hadde heller ikke fullstendige skoleår. Eai ge mis lean olles skuvlajagit. Fra første til sjette klasse gikk vi på skole fra august til midt i november, så hadde vi fri til påske. Vuosttaš luohká rájes guđát luohkkái vácciimet skuvlla borgemánu rájes gaskkamuddui skábmamánu, ja de lei mis skuvllas friddja gitta beassážiidda. I denne tida var det flyttsamebarna og barn fra fjellstuene som gikk på skole, forteller Osvald Guttorm. Dien áiggi ledje johttisámemánát ja duottarstobuid mánát skuvllas, muitala Osvald Guttorm. Tross språkproblemer og kort skoletid, var lærelysten stor. Oahppanhállu lei stuoris, vaikko ledje ge giellaváttisvuođat ja oanehaš skuvlaáigi. Og noen fag var lettere enn andre. Ja muhtun fágat ledje álkibut go eará fágat. I matematikk var ikke norskkunnskapene så viktige, det var morsomt å holde på med tall. Matematihkas ii lean dárogielamáhttu nu dehálaš, lei hávski bargat loguiguin. Etter å ha fullført den linjedelte ungdomsskolen, var Osvald hjemme på gården i to år og hjalp til med forefallende arbeid. Go Osvald gearggai nuoraidskuvllain, gos oahppit ledje linnjáid mielde sirrejuvvon, de son barggai guokte jagi ruovttus dállodoalus dárbbašlaš bargguid. Neste stopp ble Den samiske folkehøgskolen i Karasjok (DSF), som var drevet av Norges Samemisjon. Dasto son bisánii Sámi álbmotallaskuvlii Kárášjogas (DSF), maid Norgga Sámemišuvdna jođihii. Der gikk han i to år, mens han samtidig leste til lærerskoleprøve. Doppe son váccii guokte jagi, seammás go logai oahpaheaddjiskuvlla geahččaleapmái. I 1969 begynte han på første år ved den fireårige lærerskoleutdanningen. 1969:s álggii son vuosttaš jahkái oahpaheaddjiskuvlii mii bisttii njeallje jagi. De to første årene kunne tas i Alta, de to siste måtte han til Tromsø. Guokte vuosttaš jagi sáhtii son čuovvut oahpu Álttás, ja guokte maŋemus jagi fertii vuolgit Romsii. – Vi var tre samisktalende i Alta. – Leimmet golbma sámegielaga Álttás. Vi visste at når vi kom til Tromsø, ville vi få undervisning i samisk, der kunne vi bytte nynorsk mot samisk. Mii diđiimet ahte go Romsii álggiimet, de doppe oaččuimet oahpu sámegielas, doppe sáhtiimet lonuhit sámegiela ođđadárogiela sadjái. Vi prøvde å få dette til også i Alta. Men det var helt umulig. Geahččaleimmet dan oažžut Álttás maid, muhto lei áibbas veadjemeahttun. Vi måtte ta nynorsk. Mii fertiimet oahppat ođđadárogiela. For oss var dette uforståelig, det var helt bak mål å ta et fag som vi ville få bytte mot samisk så fort vi kom til Tromsø, sier Osvald Guttorm. Dat lei midjiide áddemeahttun, lei áibbas dušši oahppat dakkár fága maid mii aŋkke áigguimet válljet eret dakkaviđe go Romsii joavddaimet, lohká Osvald Guttorm. På DSF hadde de fått undervisning i samisk. Sámi álbmotallaskuvllas lei sis leamaš sámegieloahppu. Det kom godt med. Han kunne lese sitt morsmål, og skrev bedre og bedre. Son máhtii eatnigiela lohkat, ja čálligođii maid dađistaga buorebut. Lærerutdanningen ble fullført, og i 1973 var Osvald Guttorm tilbake i Karasjok som lærer. Oahpaheaddjioahppu čađahuvvui, ja 1973:s Osvald Guttorm máhcai Kárášjohkii oahpaheaddjin. Året etter flyttet han til Kautokeino, hvor han ble i fire år, inkludert et studieår hvor han tok samisk grunnfag. Jagi maŋŋil son fárrii Guovdageidnui, gos lei oktiibuot njeallje jagi, oktan lohkanjagiin maid geavahii sámegiela vuođđofága lohkamii. I 1978 ble han tilsatt som rektor ved Skoganvarre skole. 1978:s biddjui son rektorvirgái Skuvvanvári skuvlii. Osvald Guttorm så daglig hvordan samiske lærere måtte bruke av sin fritid for å produsere læremidler. Osvald Guttorm oinnii beaivválaččat movt sámegielat oahpaheaddjit šadde astoáiggi geavahit buvttadit oahpponeavvuid. De sto ved stensilmaskinene seint og tidlig, heftet ark sammen og delte ut lefsene til elevene i timene. Sii čužžo stensilmašiinnaid luhtte vaikko guđe muttos áiggi, cikco báhpiriid oktii ja juogadedje bábergubáid ohppiide skuvladiimmuin. Norske lærere kunne velge og vrake mellom fargeglade lærebøker. Dáru oahpaheaddjit sáhtte ollu ivdnás oahppogirjjiin válljet guđiid háliidedje. Myndighetene visste om situasjonen. Eiseválddit gal dihte ahte diekkár dilálašvuohta lei. Samiske lærere klaget. Sámi oahpaheaddjit váidaledje. Men lite ble gjort for å bedre på situasjonen. Muhto uhccán bargojuvvui buoridan dihtii dili. Det var bakgrunnen for at samiske skoleansatte ville ta saken i sin egen hånd. Dat lei duogáš dasa go sámi skuvlabargit hálidišgohte ieža bargagoahtit áššiin. – En augustdag i 1982 kom vi sammen i Kautokeino. – Muhtun beaivvi borgemánus 1982 čoahkkaneimmet mii Guovdageidnui. Oppmøtet var godt, entusiasmen var stor. Ollugat bohte čoahkkimii, ja lei buorre bargomokta. Den samiske skolen trengte et løft. Sámi skuvla dárbbašii ovdánit. Det skulle vi hjelpe til med. Derfor stiftet vi Sámi oahpaheddjiid searvi (SOS), forteller Osvald Guttorm. Ja dasa sáhtiimet mii leat veahkkin. Danin vuođđudeimmet Sámi oahpaheddjiid searvvi (SOS), muitala Osvald Guttorm. Han ledet interimstyret det første året, og ble valgt til leder på det neste årsmøtet i 1983, som ble holdt i Karesuando. Son jođihii gaskaboddosaš stivrra vuosttaš jagi, ja válljejuvvui jođiheaddjin maŋit jagi jahkečoahkkimis, mii lei Gárasavvonis 1983:s. SOS var grensesprengende på flere måter. SOS lei máŋgga dáfus rájiid sirddašeaddji. Samiske lærere stiftet sin egen fagorganisasjon, de stolte ikke lenger på at den nasjonale fagforeningene kunne gjøre den viktige jobben. Sámi oahpaheaddjit ledje vuođđudan alcceseaset fágaorganisašuvnna, sii eai luohttán šat dasa ahte našunála fágasearvvit nagodedje dien dehálaš barggu bargat. SOS skulle også organisere lærere på tvers av riksgrensene. SOS galggai maid leat organisašuvdnan oahpaheddjiide rastá riikkarájiid. Det var lokallag både på svensk og finsk side. Ledje báikkálaš searvvit sihke ruoŧa bealde ja suoma bealde. Problemene var de samme der. Doppe ledje seammalágan váttisvuođat. – Samiske lærere la ned mye ekstraarbeid som det ikke ble kompensert for. – Sámi oahpaheaddjit barge hui ollu liigebarggu, man ovddas eai ožžon mávssu. Det var heller ikke verdig at samiske skolebarn skulle nøye seg med stensilark der de norske medelevene satt med stadig nye lærebøker, sier Guttorm. Ja dat ii čájehan seamma árvvu go sámi skuvlamánát galge duhtat stensiilabáhpiriidda seammás go dáru mieldeoahppit čađat besse bargat ođđa girjjiiguin, muitala Guttorm. Dristig billotteri Duostilis biilavuorbádeapmi Denne situasjonen opprørte de samiske lærerne. Diet dilálašvuohta eaddudii sámi oahpaheddjiid. Fulle av glød tok de fatt på arbeidet i SOS. Målet var det viktigste, å oppnå resultater, det rent organisatoriske kom i andre rekke. Sii bargagohte buolli movttain Sámi oahpaheddjiid searvvis. Ulbmil lei deháleamos, dat ahte galge olahit bohtosiid, organisatoralaš bargu duvdiluvvui veaháš duogábeallái. Forholdet til de andre fagforeningene var ikke avklart, folk kunne være medlemmer begge steder. Oktavuohta eará fágaservviide ii lean čielggaduvvon, olbmot sáhtte leat miellahttun goappašat servviin. Norsk Lærerlag var mer og mer frampå og smisket med SOS. Norgga oahpaheddjiid Searvi lahkonišgođii eanet ahte eanet ja njálggistii Sámi oahpaheddjiid searvái. – Vi var ikke så sterke, egentlig. – Duohtavuođas eat lean mii nu nannosat. Økonomien skapte konstant hodebry. Geažosáiggi šattaimet guorahallat ruhtadili. Det kostet å reise, holde møter, sende ut materiell. Lei divrras mátkkoštit, lágidit čoahkkimiid, sáddet dieđuid. Ofte tok vi av egen lomme for å dekke utgifter, forteller Osvald Guttorm. Dávjá fertiimet goluid máksit iežamet burssas, muitala Osvald Guttorm. Slik kunne det ikke fortsette. Nie ii sáhttán joatkit. Økonomien måtte bli bedre og mer forutsigbar. Ruhtadilli fertii buorránit vai buorebut sáhtii ovdagihtii diehtit mo dilli lea. I 1984 kom en kreativ sjel på ideen om å lodde ut en bil. 1984:s fuobmái muhtun jurddašeaddji siellu ahte mii sáhttit vuorbádit biilla. Det var et dristig prosjekt. Dat lei duostilis prošeakta. – Herrefred som vi jobbet med den saken. – Vuoi, vuoi movt barggaimet dieinna áššiin. Bilen, jeg tror det var en Mitsubishi, ble kjøpt inn og så var det å selge lodd. Osttiimet vuos biilla, jáhkán dat lei Mitsubishi, ja de vuovdigođiimet vurbbiid. Regnskapet ble gjort og vi kom faktisk ut i pluss. Rehketdoallu dahkkui, ja duođai das bázii midjiide vuoitu. Men vi vant ikke akkurat i lotto, og kunne nok gjort mer penger på å jobbe ekstra hver for oss og gi pengene til SOS, humrer Osvald Guttorm. Muhto ii sáhte gal dadjat ahte mii jur lottos leimmet vuoitán, ja livččiimet várra čohkken eanet ruđa jus livččiimet guhtege bargan liigebarggu ja addán ruđaid Sámi oahpaheddjiid searvái, bogostallá Osvald Guttorm. I 1986 var SOS involvert i en rettssak i Karasjok. 1986:s lei Sámi oahpaheddjiid searvi mielde diggeáššis Kárášjogas. Organisasjonen mente at en av dens medlemmer ble forbigått ved ansettelse av internatleder. Organisašuvdna oaivvildii ahte searvvi miellahtuid ledje garván internáhttajođiheaddji virgáibidjamis. De vant fram i retten, men tilsettingen ble likevel ikke omgjort. Sii vuite dikkis, muhto virgáibidjan ii liikká rievdaduvvon. Smått om senn ble det mer og mer klart at SOS kanskje ikke hadde livets rett. Smávvážiid mielde čielgagođii ahte Sámi oahpaheddjiid searvi liikká ii dáidán ceavzit. Det var nok av saker å ta fatt i, det var ikke det. Áššit gal livčče leamaš vaikko man ollu, ii dien dáfus gal lean heahti. Men små økonomiske ressurser ga lite spillerom. Muhto go lei nu heittot ruhtadilli, de uhccán sáhtte bargat. Osvald Guttorm tror likevel SOS hadde innflytelse og spilte en rolle i noen år midt på 1980-tallet. Liikká jáhkká Osvald Guttorm ahte Sámi oahpaheddjiid searvi nagodii váikkuhit ja ahte das lei juogalágan doaibma muhtun jagiid gaskkamuttos 1980-logu. – Vi fikk satt samiske skolesaker på dagsorden. – Mii nagodeimmet oažžut sámi skuvlaáššiid áššelistui. Vi var nok også med på å presse Norsk Lærerlag til å vie den samiske skolen større oppmerksomhet. Ja mii leimmet suige maid fárus garrasit duvdimin Norgga oahpaheddjiidsearvvi, nu ahte dat šattai buorebut čalmmustahttit sámi skuvlla. Tiden var nok inne til å gi stafettpinnen videre til lærerlaget i 1988, sier Osvald Guttorm, som med glede husker tilbake til den store entusiasmen som preget dette miljøet. Dasto lei ge 1988:s áigi addit stafeahttasákki viidáseappot oahpaheddjiidsearvái, lohká Osvald Guttorm, gii iluin muittaša dan hirbmat movtta mii dien birrasis lei dalle. – Folk gikk inn for oppgaven med liv og lyst. – Olbmot barge duohta dáhtuin ja iluin. De spurte ikke etter honorar, de var først og fremst opptatt av å ta et løft for den samiske skolen. Eai sii jearran bálkkáid, sii beroštedje eanemusat das ahte sámi skuvla galggai loktejuvvot alit dássái. Det var viktig, alle gode krefter trengtes, og kanskje kan vi ta litt av æren for at skolen i dag heldigvis er en annen enn den vi strevde oss igjennom, sier Osvald Guttorm. Dat lei dehálaš, dasa dárbbašedje buot buriid fámuid, ja midjiide soaitá ge gullat veaháš gudni das go skuvla dál buorelihkus lea áibbas eará go dat man čađa mii ražaimet, lohká Osvald Guttorm. Arne Nystad: – Tung kamp for alt samisk Arne Nystad: – Lossat rahčat sámi áššiiguin Arne Nystad (f. 1945) er oppvokst i Karasjok, der han har vært lærer i realfag ved Samisk videregående skole siden 1972. Arne Nystad (r. 1945) lea bajásšaddan Kárášjogas, gos son lea bargan reálfágaoahpaheaddjin Sámi joatkkaskuvllas 1972 rájes. I mesteparten av tida har han vært rådgiver og/eller inspektør og et år var han rektor. Eanas áiggi son lea leamaš ráđđeaddi ja/dahje inspektevra ja son barggai rektorin ovtta jagi. Han har hatt ei rekke tillitsverv i lærerorganisasjoner lokalt, på fylkes- og landsplan. Sus leamaš ollu luohttámušdoaimmat oahpaheddjiid organisašuvnnain báikkálaččat ja fylkka- ja riikkadásis. I en alder av 52 år fikk Arne Nystad endelig lære å skrive sitt eget morsmål, samisk. Go Arne Nystad lei 52 jagi, de son viimmat beasai oahppat čállit iežas eatnigiela, sámegiela. Karasjok-mannen har i hele sitt liv ivret for samisk språk og kulturs plass i skolen, i mange år var han også en sentral tillitsvalgt i lærerorganisasjoner. Kárášjot-olmmái lea olles eallenáiggi áŋgiruššan oažžut sámegillii ja sámi kultuvrii saji skuvllas, ja ollu jagiid son lei maid guovddáš luohttámušdoaimmain oahpaheddjiidorganisašuvnnain. Arne Nystad har vært ei vaktbikkje for det samiske i mange tiår hvor frontene har vært steile og fordommene og misforståelsene mange. Arne Nystad lea logemat jagiid leamaš sámi áššiid váktabeana, dakkár áiggiid gos oaivilat ledje garrasit vuostálaga ja go ledje ollu ovdagáttut ja boasttu áddejumit. Fornorskningen hadde mange tunge støttespillere, ikke minst i Karasjok. Dáruiduhttimis ledje ollu nanu doarjjafámut, ii unnimustá Kárášjogas. – Allerede da jeg var ung gutt på 60-tallet husker jeg min far Valdemar kunne si: – Husk Arne, vi må forsvare nynorsken med nebb og klør, de kjemper den samme kampen som vi samer gjør! – Juo dalle go ledjen nuorra gánda 60-logus, muittán ahte Valdemar-áhččán sáhtii dadjat: – Muitte Arne, mii fertet ođđadárogiela bealuštit gaccaid bániid, danin go sii rahčet seamma soađis go mii sápmelaččat! Våren 2012 møtte vi Arne Nystad på Samisk videregående skole i Karasjok. Mii deaivvadeimmet Arne Nystadain giđđat 2012 Sámi joatkkaskuvllas Kárášjogas. Helsa skranter, han er slagrammet og må støtte seg til en stokk når han tar oss med til kontoret. Dearvvašvuođadilli ii leat nu buorre, sus leamaš gáldnanvihki ja ferte soppiin dorjjodit go bivdá min čuovvolit iežas kantuvrii. Men hodet er fortsatt lynende skarpt, og han er ivrig opptatt med å skape nye samiske ord. Muhto oaivvis gal ii leat mihkkege sivaid ja son dilihuddá bargat hutkat ođđa sámegiel sániid. – Her er ei bok med matematiske ord på samisk, her er ei om byggfaglige ord. Hvorfor skal samer si, når det bør hete ovttamađodat på vårt språk? – Dá lea girji mas leat matematihkkasánit sámegillii, dás leat ges huksenfágalaš sánit. Manne galget sápmelaččat geavahit sáni, go min iežamet gillii dat lea ovttamađodat? spør Arne Nystad. jearrá Arne Nystad. De siste årene har han laget mange nye samiske ord. Arbeidet er banebrytende. Son lea maŋemus jagiid hutkan ollu ođđa sámi sániid. Dat bargu lea dego ođđa geainnu huksen. – Jeg er vel en erkekonservativ samepolitiker. – Mun dáiddán leat dat albma dološ konservatiiva sámepolitihkkár. Jeg mener at samer skal ha samme mulighet som andre til å bruke sitt morsmål. Oaivvildan ahte sámiin galgá leat seamma vejolašvuohta go earáin beassat geavahit eatnigielaset. Ikke bare på kjøkkenet, men også i skolestua og på arbeidsplassen. Eai dušše gievkkanis, muhto maiddái skuvlastobus ja bargosajis. Hvis vi mangler ord og uttrykk, blir samisk et fattigere språk med begrenset bruk. Jus mis váilot sánit ja dadjanvuogit, de gefo sámegiella ja dan geavaheapmi gáržžiduvvo. Samisk må være like oppdatert som andre nasjoners språk, da må vi først og fremst ha de ordene som et moderne samfunn trenger, påpeker Arne Nystad. Sámegiella ferte seamma dásis ođasmahttojuvvot go eará našuvnnaid gielat, ja de mis fertejit ovddemustá gávdnot dat sánit maid ođđaáigáasaš servodagas dárbbašit, čilge Arne Nystad. Han kan se tilbake på store endringer i skolen i samiske områder. Son lea vásihan stuora nuppástusaid sámi guovlluid skuvllas. Men det har krevd stor innsats å komme dit man er i dag. Muhto lea gáibidan ollu bargonávccaid joavdat dohko gos mii dál leat. Arne Nystad har tatt sin del av ansvaret. Arne Nystad lea váldán iežas oasi dan ovddasvástádusas. – Heldigvis tok mine foreldre seg råd til å la meg reise til gymnaset i Alta, forteller han. – Buorelihkus suittiiga mu váhnemat diktit mu vuolgit Áltái gymnásii, muitala son. Studiene fortsatte ved Universitetet i Bergen, der han tok hovedfag i fysikalsk kjemi. Son jotkkii oahpuin Bergen universitehtas, gos logai fysikála kemiija váldofága. I alle år etter har han vært knyttet til Samisk videregående skole i Karasjok. Ja dan maŋŋá son lea čađat bargan Sámi joatkkaskuvllas Kárášjogas. – For samisk ungdom var det et stort framskritt at vi fikk et videregående skoletilbud i Karasjok. – Sámi nuoraide lei guhkes lávki ovddos go oaččuimet joatkkaoahppofálaldaga Kárášjohkii. Først het skolen Karasjok gymnasklasser med samisk, forteller Arne Nystad. Álggos lei skuvlla namma Kárášjoga gymnásaluohkát sámegielain (Karasjok gymnasklasser med samisk), muitala Arne Nystad. De unge lærerne var fulle av entusiasme og pågangsmot. Nuorra oahpaheddjiin lei stuora bargomokta ja sii ledje hui arvvohat. De ønsket å bygge en samisk læreinstitusjon som skulle være noe mer enn en skole. Sii hálidedje hukset sámi oahppoinstitušuvnna mii galggai leat veaháš eambbo go dušše skuvla. Den skulle være en bauta, et signal til omverdenen om at det samiske var likeverdig med det norske, og det samiske måtte ha en framtid. Dat galggai šaddat juogalágan muitocaggin, mearkan olggobeale máilbmái ahte sámivuohta lea dáruin seammaárvosaš, ja dat galggai čájehit ahte sámivuođas galgá leat boahtteáigi. Dette skjedde i ei bygd med store motsetninger og intens dragkamp mellom det samiske og det norske. Dat dáhpáhuvai dakkár gilis gos ledje stuora vuostálasvuođat, ja garra siskkáldas soahti sámi ja dáru gaskkas. I årtier hadde Hans Rønbeck [1] vært en sterk forkjemper for norsk språk og kultur, han så ingen framtid for det stusselige samiske i et avansert velferdssamfunn. Logiid jagiid lei Hans Rønbeck [1] juo garrasit soahtan dárogiela ja kultuvrra bealis, son ii oaidnán makkárge boahtteáiggi bás sámegielas ođđaáigásaš buresovdánan servodagas. Rønbeck hadde mange hatter på, han var både politiker for Arbeiderpartiet, sentral byråkrat og trakk i trådene for veiutbygging, etablering av kraftlag og slakteri. Rønbeckas ledje máŋggalágan gahpirat, son lei sihke Bargiidbellodaga politihkkár, guovddáš byrokráhtta ja son lei maid mielde stivremin geaidnohuksemiid, elfápmorusttega ja njuovahaga ásaheami. Han hadde mange tilhengere, samer som nordmenn, og splittelsen i lokalsamfunnet kunne gå tvers gjennom familier og bygdelag. Sus ledje ollu bealušteaddjit, sihke sápmelaččat ja dáččat, ja sierramielalašvuohta sáhtii báikkálaš servodagas leat bearrašiid ja giliservviid siskkobealde maiddái. En student brente det norske flagget på brua på 17. mai i 1979. Muhtun studeanta bolddii 1979:s Norgga leavgga šalddi alde miessemánu 17. beaivve. Lærerne likte det de så, selv om flaggbrenningen var å gå over streken. Oahpaheaddjit liikojedje dasa maid oidne, vaikko leavgaboaldimiin gal manne badjel ráji. – Karasjok var ei slagmark, det var ei tung tid. – Kárášjohka lei soahtešillju, lei lossa áigi dalle. Vi måtte være tøffe for å våge å tro på det samiske, husker Arne Nystad. Mii fertiimet garradit iežamet jus galggaimet nagodit ain oskut sámivuhtii, muittaša Arne Nystad. – Heldigvis hadde vi en framsynt og klok rektor i Jon Eldar Einejord, fred over hans minne. Buorelihkus lei mis guhkesjurddašeaddji ja jierbmás rektor, Jon Eldar Einejord-rohkki, ráfi su muitui. Han fanget i 1974 opp at de hadde fått til noe som het Reformgymnas i Bodø. Son oaččui 1974:s dihtosii ahte Budejjui lei ásahuvvon juoga mii gohčoduvvui Reformgymnas. Det ble vår snarvei til å få Samisk videregående skole, plutselig hadde vi vår egen institusjon med samiske stempel! Dat šattai midjiide njuolggogeaidnun oažžut Sámi joatkkaskuvlla, fáhkka lei mis min iežamet institušuvdna mas lei sámi steampil! – Hvilken markering, hvilken seier! Vuoi makkár mearka, makkár vuoitu! forteller Nystad. muitala Nystad. Det som sto igjen var å lage et samisk innhold til skolen. Dat mii lei barggakeahttá, lei oažžut skuvlii sámi sisdoalu. Det var ikke gjort over natta, og det skulle ikke skje uten strid. Dan ii sáhttán ijas bargat, iige dat dáhpáhuvvan áibbas riidduid haga. – Vi var opptatt av at fag- og timefordeling måtte vie mye plass til det samiske. – Mii stuorra beroštupmi lei ahte fága- ja diibmojuohkimis galggai biddjot ollu sadji sámi fáttáide. Dette brøt med norsk tradisjon. Dat lei dáru árbevieru vuostá. Våre krav ble ikke alltid hørt, slett ikke. Ja eai sii eisege álo beroštan min gáibádusain. Vi var kanskje litt naive, og trodde at vi ville vinne raskere fram. Soittii ahte leimmet menddo oktageardánat, geat jáhkiimet johtileappot ollet ovddos. Ofte registrerte vi at kolleger og skoleledere uttrykte forståelse og velvilje i ord, men i handling skjedde det sørgelig lite, sier Arne Nystad. Dávjá vásiheimmet ahte virgeguoimmit ja skuvlajođiheaddjit áddejedje ja dorjo min sániiguin, muhto daguiguin gal dorjo áibbas uhccán, muitala Arne Nystad. Han husker 80-årene som ei hard brytningstid. Son muitá 80-logu garra nuppástuhttináigin. Så fort noen fremmet samiske krav, viftet noen med det røde flagget: – Er det en egen samisk nasjon dere vil ha? Dalán go soames ovddidii sámi gáibádusaid, de seavvigohte soapmásat rukses leavggain: – Áigubehtet go sierra sámi našuvnna álggahit? Folk krøp ned i skyttergravene og plaffet løs med ammunisjon bygd på fordommer og misforståelser. Olbmot guokkardedje báhčinrokkiide ja beaškkuhedje bávkkanasaiguin maid duogábealde ledje ovdagáttut ja boasttuáddejumit. – Vi var nok noen brusehoder, vi også. – Gal mii ge leimmet ceaggásláganat. Staten og Arbeiderpartiet var vår fiende. Stáhta ja Bargiidbellodat ledje min vašálaččat. Selvsagt fikk vi høre at vi var ekstremister, og bysamer, akademikere og svermere uten skit på nevene. Diehttelas navde min ekstremistan ja gávpotsápmin, akademihkkárin, girddašeaddjin geain gieđat eai lean bargguin duolvan. – Det rare var at i Kautokeino var Arbeiderpartiet vår medspiller, mens partiet var vår bitre fiende i Karasjok, sier Nystad. – Lei maiddái imaš dilli, dasgo Guovdageainnus lei Bargiidbellodat min doarjja, muhto seamma bellodat lei min stuora vašálaš Kárášjogas, lohká Nystad. Heller ikke i fagforeningen var det applaus for alle krav som ble rettet fra samiske medlemmer. Ii fágasearvi ge doškon gieđaid buot gáibádusaide maid sámi miellahtut ovddidedje. Striden sto både på fylkesplan og i landsorgansiasjonen. Ledje riiddut sihke fylkadásis ja riikkaorganisašuvnnas. Arne Nystad var medlem i Norsk lektorlag, som seinere blei omdøpt til NUFO og i 1993 sammen med andre lærerorgansiasjoner fusjonerte i det nye Lærerforbundet. Arne Nystad lei Norsk lektorlag (Norgga lektoriid searvvi) miellahttu, mii maŋŋil gásttašuvvui NUFO:n ja 1993:s searvvai dat ovttas eará oahpaheddjiidservviiguin ođđa Oahpaheddjiidlihttui. Nystad var medlem av et utvalg for samiske skolespørsmål som forbundet opprettet i 1993. Nystad lei mielde lávdegottis mii barggai sámi skuvlagažaldagaiguin maid lihttu nammadii 1993:s. Utvalget måtte slite for å få en posisjon i forbundet regionalt og nasjonalt. Lávdegoddi ražai beassat posišuvdnii lihtus regionála- ja riikkadásis. Arne Nystad ville løfte utvalgets status, og så for seg en egen avdeling for samiske lærere under forbundets paraply. Arne Nystad dáhtui loktet lávdegotti árvvu, ja su mielas livččii Oahpaheddjiidlihtus galgan leat sierra sámi oahpaheddjiid lávdegoddi. Avdelingen skulle holde sine årsmøter, velge sine tillitsvalgte og helst ha en egen representant i landsstyret. Ossodat galggai lágidit sierra jahkečoahkkimiid, válljet ieš luohttámušolbmuid ja áinnas sis livččii galgan sierra áirras riikkastivrras. – Jeg ville ha en samisk lærerleder, valgt av samer for samer. – Hálidin sámi oahpaheaddjijođiheaddji maid sápmelaččat ieža válljejedje sámiide. Det var galt at fylkesstyret i Finnmark skulle utpeke en representant for de samiske medlemmene, sier Nystad. Lei boasttu vuohki ahte Finnmárkku fylkkastivra galggai nammadit sámi miellahtuid áirasa, lohká Nystad. I flere år prøvde han å berede grunnen for å oppnå tilslutning til sin idé. Son geahččalii máŋga jagi ráhkkanahttit vuođu dasa ahte oažžut doarjaga iežas jurdagii. Han fremmet forslaget på landsmøtet i Haugesund i 2003. Son ovddidii dan evttohusa 2003 riikkačoahkkimis Haugesunddas. I forkant hadde han skult litt til Norsk lærerlag, som hadde gitt samene bedre representasjon. Son lei ovdagihtii geahčastallan veaháš Norgga oahpaheddjiidsearvái, mii lei miehtan sámiide buoret ovddasteami. Der satt Arnulf Soleng i sentralstyret, valgt av samiske lærere. Doppe lei Arnulf Soleng guovddášstivrras, su ledje sámi oahpaheaddjit válljen. – Det måtte da være helt naturlig at samiske lærere sjøl fikk velge sine tillitsvalgte! – Orui leamen áibbas lunddolaš ahte sámi oahpaheaddjit ieža besse válljet iežaset luohttámušolbmuid! Jeg mente at vi skulle bruke de samme valgdistriktene som ved valg til Sametinget, 13 distrikter over hele landet. Oaivvildin ahte leimmet sáhttit geavahit seamma válgabiiriid go Sámediggeválggain, 13 biire miehtá riikka. Mitt forslag ble fullstendig neglisjert, det ble tiet ihjel. Muhto mu evttohusa gal eai váldán bealljáige, jávkadedje dan jávohisvuođain. Vår leder, Helga Hjetland, overså det totalt, det ble ikke engang kommentert. Min ovdaolmmoš, Helga Hjetland, badjelgeahčai dan oalát, dasa ii boahtán mearkkašupmi ge. Det var mitt største nederlag, jeg var ikke engang verdig et kort tilsvar. Dat lei mu stuorámus vuoittáhallan, eai atnán mu nu árvvus ge ahte livčče juo oanehaččat gillen vástidit ge. Kanskje var vi ikke flinke nok. Vejii ahte eat lean doarvái čeahpit. Men det var en bitter lærepenge. Muhto dat lei bahča oahppa. Som et slags plaster på såret fikk vi et samisk utvalg i forbundet, forteller Arne Nystad. Dan sadjái oaččuimet lihttui sámi lávdegotti, hávveloasttarin, muitala Arne Nystad. – Det tok sin tid. – Áiggi mielde gal. Fylkesleder Sylvi Johnsen var lunken, vi har hatt mange heftige diskusjoner. Fylkajođiheaddji Sylvi Johnsen lei loikkas, munnos leamaš ollu báhkka nákkáhallamat. Vi ville at ting skulle skje hurtig, hun og andre krefter i fylkeslaget strevet for å holde oss ville hester i stramme tøyler. Mii hálideimmet áššiid duvdit jođánit ovddos, muhto son ja eará fámut fylkasearvvis cipmo garrasit suittehiin, goahcat min, geat leimmet dego vildaheasttat. Men så husker jeg at hun fikk reise til en FN-konferanse for urfolk rundt årtusenskiftet. Muhto de muittán ahte son beasai vuolgit mátkkoštit eamiálbmogiid ON-konferánsii duhátjagimolsašumi áiggi. Det tror jeg åpnet øynene hennes. Gáttán ahte dat rabai su čalmmiid. I hvert fall ble hun mye mer positiv etterpå. Son šattai arvat eanet miehtemielalaš dan maŋŋá. Og hun sydde seg kofte, tidligere ville hun bare være kven. Ja son goarui alcces gávtti, ovdal lei son dáhtton leat dušše kveana. Arne Nystad husker godt den langvarige striden med departementet rundt spørsmålet om elever med samisk som førstespråk skulle kunne velge å gå opp til eksamen i samisk som fremmedspråk. Arne Nystad muitá bures dan guhkes áiggi riiddu departemeanttain mii guoskkai dasa ahte galge go oahppit geain lea sámegiella vuosttašgiellan beassat válljet sámegiela amasgiellan eksámena. Departementet sto fast på at elevene selv måtte få velge hvilket nivå de ville ta eksamen i samisk på. Departemeanta čuoččuhii garrasit dan ahte oahppit galge ieža beassat válljet makkár dásis sii dáhtto čađahit eksámena sámegielas. Samiske lærere mente det var hull i hodet at elever som hadde samisk som førstespråk, skulle kunne ta eksamen i samisk på nivå tre. Sámi oahpaheddjiid mielas lei áibbas jallodat diktit ohppiid geain lei sámegiella vuosttašgiellan čađahit sámegieleksámena goalmmát dásis. – Vi tok dette også opp med fylket, som bare henviste til departementet. – Mii ovddideimmet dan fylkii, mii dušše čujuhii departementii. Vi kom ingen vei, det var et gedigent tap for oss, sier Nystad. Mii eat joavdan gosage, dat lei midjiide hui stuora vuoittáhallan, muitala Nystad. En annen stridssak var faget samisk kultur og språk, som ble tilbudt elever i språkblandingsområder og ute ved kysten. Eará riidoášši lei sámegiella ja kultuvra -fága, mii fállojuvvui giellaseaguhusguovlluid ja riddoguovlluid ohppiide. – Faget var verken fugl eller fisk, i hvert fall ikke språkundervisning. – Dien fágas ii lean dáigá, ii lean goittot giellaoahpahus. Vårt krav var et tilbud om undervisning i samisk språk, som etter hvert også ble resultatet, forteller Nystad. Min gáibádus lei ahte galggai fállojuvvot čielga sámi giellaoahpahus, mii dađistaga maiddái šattai boađusin, muitala Nystad. – Du har fått være med på en rivende utvikling i den samiske skolen, er du tilfreds med situasjonen i dag? – Don leat beassan leahkit mielde dakkár áiggis gos sámi skuvla ovdánii ja nuppástuvai hui johtilit, leat go otná diliin duhtavaš? – Heldigvis kom det tøvær etter den fryktelige tiden med hard fornorskning. – Lihkus šattai fiertu maŋŋá dieid hirpmus garra dáruiduhttináiggiid. Men ingen seier er vunnet for evigheten, vi må fortsatt være på vakt. Muhto olmmoš ii vuoitte goassege vuoittu agálašvuhtii, mii fertet čađat leat gozuid alde. Fortsatt er det mange uløste oppgaver i den samiske skolen, det er store mangler når det gjelder tilgang på lærebøker. Ain leat ollu bargamušat sámi skuvllas mat eai leat čovdojuvvon, ain váilot ollu oahppogirjjit. Jeg er opptatt av at vi samer skal se på oss sjøl som ett folk, som bor bak riksgrensene til fire ulike land. Mu mielas lea hui dehálaš ahte mis sámiin lea diet dovdu ahte mii leat okta álbmot, mii ássá njealji riikka rájiid duohken. Det er samer som eier Sápmi, ikke den norske stat, ikke den finske stat, ikke den svenske stat, ikke den russiske stat. Sámit dat oamastit Sámi, ii ge Norgga stáhta, Suoma stáhta, Ruoŧa stáhta ii ge Ruošša stáhta. Vi vil ikke blande oss inn i spørsmålet om det skal bygges ny havn i Grimstad. Eat mii seagut iežamet dakkár gažaldagaide go ahte galggašii go huksejuvvot ođđa hámmán Grimstadii. Men hvis det skal åpnes gruvedrift på Finnmarksvidda, vil vi ha et ord med i laget! Muhto go lea ságas álggahit ruvkedoaimma Finnmárkku duoddariidda, de gal galgat mii beassat dadjat maid mii oaivvildit! Vi har fått en delvis sjølråderett innenfor kultur- og skolepolitikk. Mii leat muhtun muddui olahan iešmearrideami kultur- ja skuvlapolitihkas. Men samer må stå med lua i hånden og tigge penger fra staten. Muhto sápmelaččat šaddet ain čuožžut gahpergieđaid ja ánuhit stáhtas ruđa. Uten en pengesekk, er sjølråderett ikke så mye verdt. Ruhtaseahka haga ii leat iešstivrenrievttis beare ollu árvu. Hvis det skal bli gruvedrift i Sápmi, må selskapene forplikte seg til å betale en avgift til samiske samfunn. Jus ruvkedoaibma álggahuvvo Sápmái, de galget ruvkefitnodagat geatnegahttojuvvot máksit divvaga sámi servodahkii. Og alle avgiftene fra jakt og fiske i våre områder, hvorfor skal de tilfalle den norske stat? Ja manne galget buot min guovlluid bivdin-ja guolástandivvagat mannat Norgga stáhtii? Det er våre ressurser, vi får for lite igjen. Dat leat min riggodagat, midjiide báhcá beare uhccán. Så alt henger sammen, skolepolitikk og rettigheter, vi har nok fortsatt en lang vei å gå, sier Arne Nystad. Dasto lea ge nu ahte buot gullá oktii, skuvlapolitihkka ja vuoigatvuođat. Mis dáidá ain guhkes geaidnu vázzit, loahpaha Arne Nystad. Sylvi Johnsen (f. 1956) fra Børselv i Porsanger har vært en sentral fagforeningsleder for lærere i Finnmark. Sylvi Johnsen (r. 1956) lea eret Bissojogas Porsáŋggus ja leamaš guovddáš fágasearvejođiheaddji oahpaheddjiide Finnmárkkus. Hun er mangeårig leder av Lærerforbundets og Utdanningsforbundets fylkeslag. Son lea ollu jagiid leamaš Oahpaheddjiidlihtu ja Oahppolihtu fylkaservviid jođiheaddjin. Johnsen gikk fra fagforeningsvervet til stillingen som rektor ved Lakselv videregående skole/Leavnnja joatkkaskuvla, en skole som har 200 elever på fem studieretninger. Johnsen heittii fágasearvvi virggis ja álggii rektorin Leavnnja joatkkaskuvlii. Dan skuvllas leat 200 oahppi ja vihtta lohkansuorggi. Sameflagget står litt bortgjemt øverst og bak på ei bokhylle. Sámeleavga lea veaháš čihkosis badjin girjehildus. Sylvi Johnsen klatrer lett opp på en stol og tar ned flagget for å sette det midt på kontorpulten. Sylvi Johnsen gizzula geahppasit stuolu ala, faŋáda leavgga ja bidjá dan guovdu kanturbeavddi. Hun er rektor ved Lakselv videregående skole/Leavnnja joatkkaskuvla, og er glad for at det samiske omsider har fått en sentral plass i skoleverket. Son lea Leavnnja joatkkaskuvlla rektor, ja lea ilus dan dihte go sámivuohta viimmat lea ožžon guovddáš saji skuvlavuogádagas. Sylvi Johnsen har en lang fagforeningskarriere bak seg, først og fremst som Lærerforbundets mangeårige leder i Finnmark. Sylvi Johnsenis lea guhkes fágasearveduogáš, ovddemustá lea son ollu jagiid leamaš Oahpaheddjiidlihtu jođiheaddji Finnmárkkus. Selv har hun en blandet etnisk bakgrunn. Sus alddis lea seagáš čearddalaš duogáš. Moren snakket kvensk, faren gjorde seg forstått både på kvensk og samisk. Eadni humai kveanagiela, áhčči gulahalai sihke kveanagielain ja sámegielain. Familien bodde først i Børselv, men flyttet til Kongsfjord ved Berlevåg da Sylvi var lita jente. Bearaš ásai álggos Bissojogas, muhto fárrejedje Strommavutnii Bearalvágis dalle go Sylvi lei unna nieiddaš. Sylvi og søsknene ble norsktalende. Sylvi ja su oarbinaččat leat dárogielagat. – Kvensk var et skjellsord i Kongsfjord. – Strommavuonas lea kveanagiella cielossátni. Samisk ble aldri nevnt. Sámegiella ii goassege namuhuvvon. Vi ble kalt, og det var nedsettende ment. Min gohčodedje, unohas oaiviliin. Min eldste bror måtte banke seg til en slags verdighet. Mu boarráseamos viellja šattai doarrut alcces juogalágan árvvu. Det var tøffe tak for oss unge, husker Sylvi. Lei garra dilli midjiide nuoraide, muittaša Sylvi. I dag kan hun huske at hun reagerte på at samiske og kvenske barn ble så ille behandlet. Son muitá dál ahte lávii atnit unohassan go sámi ja kveana mánáiguin láhttejedje nu hejot. I skolegården fikk en elev en ørefik av en lærer, gutten hadde snakket kvensk til en medelev. Okte attii oahpaheaddji muhtun bártnážii doaškka bealjevuollái danin go son humai kveanagiela muhtun eará ohppiin. Når noen hadde gjort noe galt, falt skylden fort på en kven eller samegutt. Go muhtun lei bargan juoidá boastut, de lei hui álki sivahallat muhtun kveana dahje sámi bártnáža. – Det var fælt. – Lei hirpmus. Vi burde jo ha gjort opprør. Mii livččiimet galgan čuožžilit ja vuostálastit. Men det var slik det var på den tiden, forteller Sylvi. Muhto nie han lei dien áiggi, muitala Sylvi. Både hun og andre søsken spurte sine foreldre hvorfor de ikke fikk lære minoritetsspråkene. Sihke son ieš ja su oarbinaččat jerre iežaset váhnemiin manne sii eai beassan oahppat unnitlogugielaid. Foreldrene sa at de ville skåne barna, de skulle ikke få oppleve det samme som de hadde gjennomgått. Váhnemat lohke ahte sii hálidedje suodjalit mánáideaset, sii eai galgan dárbbašit vásihit seamma maid sii ieža ledje šaddan muosáhit. Selv om skoleopplevelsen ikke var den beste, ønsket Sylvi en framtid i skoleverket. Vaikko skuvlavásáhus ii lean ge buoremus, de liikká hálidii Sylvi boahttevuođas bargat skuvllas. Hun tok desentralisert lærerutdanning, og fortsatte på Statens lærerhøgskole for handel og kontor. Son čuovui lávdaduvvon oahpaheaddjioahpu, ja jotkkii Stáhta gávpe-ja kánturoahpaheaddjiskuvllas. Der ble hun medlem av Handelslærerlaget, og ble valgt inn i fylkesstyret. Doppe son dieđihii miellahttun Gávpeoahpaheddjiidsearvái (Handelslærerlaget), ja válljejuvvui fylkastivrii. Da Handelslærerlaget ble en del av det nye Lærerforbundet i 1993, ble hun fylkesleder i Lærerforbundet på heltid. Dalle go Gávpeoahpaheddjiidsearvi šattai oassin ođđa Oahpaheddjiidlihttui 1993:s, de son álggii Oahpaheddjiidlihttui ollesáiggi fylkajođiheaddjin. Lærerforbundet sto sterkt på de videregående skolene, men hadde også medlemmer fra grunnskolen. Oahpaheddjiidlihttu lei hui nanus joatkkaskuvllain, muhto lihtus ledje maid vuođđoskuvllain miellahtut. Lærerforbundet hadde engasjerte medlemmer fra skoler i samiske kjerneområder. Oahpaheddjiidlihtus ledje hui berošteaddji miellahtut sámi guovddášguovlluid skuvllain. De var pådrivere for at samisk skulle få en større plass i skoleverket. Sii áŋgirušše oažžut sámi fáttáide stuorát saji skuvllain. Striden sto om samiske fagplaner, timefordeling, læremidler og lærernes arbeidssituasjon. Sámi fágaplánat, diibmojuohkin, oahpponeavvut ja oahpaheddjiid bargodilli ledje áššit mat dagahedje riidduid. Samiske lærere var utålmodige. Sámi oahpaheaddjit ledje dolkan vuordimis. I Lakselv satt Sylvi Johnsen og tråkket på bremsepedalen, i hvert opplevde mange samiske medlemmer av Lærerforbundet det slik. Sylvi Johnsen čohkkádii Leavnnjas ja duolmmui goahcanduolmmana, nu dovde goittot ollu Oahpaheddjiidlihtu sámi miellahtut. Sylvi Johnsen er ikke helt enig. Sylvi Johnsen ii mieđit ahte nu lei. – Jeg var helt enig i at det var på tide å gi det samiske og kvenske større plass i skoleverket. – Ledjen hui mielas dasa ahte lei áigi láhčit stuorát saji sámi ja kveana fáttáide skuvllain. Det var høyst nødvendig å vitalisere samisk identitet, ikke minst blant de unge. Lei áibbas dárbu ealáskahttit sámi iešdovddu, eandalii nuoraid gaskkas. Samtidig måtte vi gå varsomt fram, framskrittene kunne ikke vinnes med sjumilssteg. Muhto mii fertiimet seammás johtit várrogasat ovddos, ovdáneami eat sáhttán joksat stuora lávkkiiguin. For det rådet skepsis blant mange foreldre, og det var viktig å ta skritt for skritt, sier Sylvi Johnsen. Danin go eatnat váhnemat ledje eahpesihkkarat, ja lei dehálaš lávkkážiid mielde ovdánit, lohká Sylvi Johnsen. Samisk opprør Sámi stuimmiid Innføring av samiske læreplaner var den saken som virkelig satte Lærerforbundet på en tøff prøve. Sámi oahppoplánaid atnuiváldin lei ášši mii duođai bijai Oahpaheddjiidlihtu garra geahččalusaid sisa. I 1997 sendte Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet ut et forslag til samiske fagplaner for skolen på høring. 1997:s sáddii Girko-, oahpahus- ja dutkandepartemeanta sámi oahppoplánaid evttohusa gulaskuddamiidda. En gruppe foreldre i Tana reagerte voldsomt på forslaget, som de mente ville føre til at elevene ble tapere i norsk. Muhtun váhnenjoavku Deanus reagerii garrasit evttohuvvon plánaid vuostá, mat sin oaivil mielde bohte dagahit dan ahte oahppit bázahallet dárogielas. Foreldrene krevde at forslaget måtte trekkes tilbake, de ønsket ikke å styrke det samiske i skolen. Váhnemat gáibidedje evttohusa gessojuvvot ruovttoluotta, sii eai hálidan nannet sámivuođa skuvllas. Tana-gruppen var svært aktiv i mediene og brukte de kontaktene de hadde for å vinne fram sentralt. Deanu-joavku lei hui garas geavahit mediaid, ja geavahedje daid oktavuođaid mat sis ledje guovddáš eiseválddiiguin veahkkin oažžut doarjaga iežaset oidnui. Plutselig fikk de også en støtte i Lærerforbundet. Fáhkka doarjjui maiddái Oahpaheddjiidlihttu sin. Forbundet sendte 5. oktober 1997 ut en pressemelding der de krevde at forslaget til samisk læreplanverk ble trukket tilbake. Lihttu sáddii golggotmánu 5.beaivvi 1997 preassadieđáhusa mas gáibidedje ahte sámi oahppoplánaevttohus galgá gessojuvvot ruovttoluotta. Nå hadde virkelig Lærerforbundet kastet bensin på bålet. Dál gal lei Oahpaheddjiidlihttu duođas leiken bensiinna dollii. Sylvi Johnsen var presset fra alle kanter. Sylvi Johnsen dovddai garra deattu juohke guovllus. Samiske medlemmer tordnet mot sin egen organisasjon, som de opplevde hadde dolket dem i ryggen. Sámi miellahtut geavahedje garra sániid iežaset organisašuvnna vuostá, mii sin mielas fallehii sin sealggabealde. Gode råd var dyre, og tiden var knapp. Gos dál gávdnat rávvagiid, hui oanehis áiggis. Konflikten ble utspilt på åpen scene, i finnmarksavisenes spalter. Lei soahti rabas lávddi alde, finnmárkkuaviissain. – Det stormet! – Lei albma roassu! Jeg hadde små unger, telefonen sto ikke, seint og tidlig måtte jeg forsvare, forklare og prøve å rydde opp i misforståelser. Mus ledje smávva mánát, telefuvdna čuojai bisánkeahttá, šadden čađat bealuštit, čilget ja geahččalit čilget boasttu áddejumiid. Vi kom uheldig ut. Mis lei heajos vuolggabáiki. Saken brant også i mitt hjerte. Ášši bulii maiddái mu váimmus. Men jeg visste at hvis vi gikk knallhardt ut, ville vi tape. Muhto mun dihten ahte jus beare garrasit viggat soahtat, de vuoittahallat. Det var om å gjøre å være litt taktiske også, framholder Sylvi Johnsen. Lei hui dárbu máhttit maiddái taktihka geavahit, oaivvilda Sylvi Johnsen. Forsøkene på å roe gemyttene hadde liten effekt. Muhto lei unnán ávki viggat riidduid jaskkodahttit. Anders Folkestad, leder i Lærerforbundet, måtte til Finnmark og stå skolerett for sine medlemmer. Anders Folkestad, Oahpaheddjiidlihtu ovdaolmmoš, fertii vuolgit Finnmárkui gullat iežas miellahtuid cuiggodemiid. Han var ikke den eneste som tok den lange turen fra Oslo til Sápmi. Son ii lean áidna olmmoš gii dán áššis šattai vuolgit gitta Oslos Sápmái. Statsråd Jon Lilletun stilte på møte i Lakselv. Maiddái stáhtaráđđi Jon Lilletun searvvai čoahkkimii Leavnnjas. Foreldregruppen ga seg ikke, de samiske lærerne var like utålmodige. Váhnenjoavku ii vuollánan, ja eai sámi váhnemat ge vuollánan. Striden var snacks for avisene i Finnmark. Riidu lei vuodjagáhkkun Finnmárkku aviissaide. Bitre medlemmer Miellahtuin bahča dovdu Trygve Guttorm, leder for Lærerforbundets lokallag i Karasjok, meldte seg ut av forbundet i protest. Trygve Guttorm, Oahpaheddjiidlihtu Kárášjoga báikkálaš searvvi jođiheaddji, dieđihii eret lihtus čájehan dihtii iežas vuostehágu. Utmeldelsen var også en reaksjon på at Lærerforbundet fratok Svein Lund vervet som leder av utvalget for samiske skolespørsmål i Lærerforbundet i Finnmark. Su eretdieđiheapmi lei maid vuostálastin dasa go Oahpaheddjiidlihttu bijai Svein Lund eret lihtu sámi skuvlagažaldagaid lávdegotti jođiheaddjin Finnmárkkus. Utvalget hadde utvist stor aktivitet, og valgte ikke alltid å gå tjenestevei for å fremme sine synspunkter. Lávdegoddi lei leamaš hui doaimmalaš, ja válljii muhtun háviid earaláhkái go virggálašgeainnu mielde ovddidit iežas oainnuid. Fylkeslederen og fylkesstyret mottok gjerne innspill fra utvalget, men satte ikke pris på at utvalget med Svein Lund i spissen gikk sine egne veier. Fylkajođiheaddji ja fylkastivra gal áinnas dáhtui gullat lávdegotti oainnuid, muhto eai liikon dasa go lávdegoddi, mas Svein Lund lei njunnošis, manai su iežas geainnuid. Svein Lund var også hovedtillitsvalgt for Lærerforbundet ved de samiske videregående skolene. Svein Lund lei maid Oahpaheddjiidlihtu sámi joatkkaskuvllaid váldoluohttámušolmmoš. Brevet fikk begeret til å renne over for ledelsen i Lærerforbundet. Dat reive gal dagahii ahte Oahpaheddjiidlihtu jođiheddjiid gárri govddai badjel ravdda. Svein Lund var blitt en torn i øyet for forbundsledelsen. Svein Lund lei šaddan soađisin lihtu jođiheddjiid čalmmiide. Først fikk han en skriftlig irettesettelse, og så vedtok fylkesstyret 6.6.1997: «Fylkesstyret har ikke lenger tillit til Svein Lund. Álggos son oaččui čálalaš várrehusa, ja 6.6.1997 dagai fylkastivra čuovvovaš mearrádusa: «Fylkastivrras ii leat šat luohttámuš Svein Lundii. Fylkesstyret anmoder derfor Svein Lund om å trekke seg fra sine tillitsverv i Lærerforbundet.» Danin Fylkastivra ávžžuha Svein Lund geassádit buot su luohttámušdoaimmain Oahpaheddjiidlihtus.» Svein Lund anket til sentralstyret, men fikk ikke støtte. Svein Lund guoddalii mearrádusa guovddášstivrii, muhto ii ožžon doarjaga. Sylvi Johnsen ser den dag i dag på Svein Lund-saken som en personalsak, og vil ikke kommentere den. Sylvi Johnsen navdá ain otná dán beaivvi Svein Lund-ášši personáššin, ja ii hálit dasa maidege dadjat. Trygve Guttorms utmeldelse toppet et medlemsopprør som truet Lærerforbundets posisjon i Finnmark. Trygve Guttorma eretdieđiheapmi lei stuorámus áššin miellahttostuimmiin mat áite Oahpaheddjiidlihtu posišuvnna Finnmárkkus. Både Sylvi Johnsen og forbundsleder Anders Folkestad strevde for å redde medlemsskaren og hindre fullt opprør. Sihke Sylvi Johnsen ja lihtu ovdaolmmoš Anders Folkestad ražaiga oažžut miellahtuid bissut lihtus ja geahččaleigga hehttet dievas moivvi. De sendte ut pressemeldinger og stilte opp i intervjuer og understreka at de var tilhengere av samiske fagplaner. Soai sáddiiga preassadieđáhusaid, vástideigga ollu jearahallamiid ja deattuheigga ahte soai doarjuba sámi fágaplánaid. Den første pressemeldingen hadde bare fått en uheldig overskrift! Muhto vuosttaš preassadieđáhusa bajilčállagiin gal leigga eahpelihkostuvvan! Trygve Guttorm sa i et intervju med Finnmark Dagblad 08.10.1997 at utmeldelsen var en samvittighetssak for ham. Trygve Guttorm muitalii Finnmark Dagblad jearahallamis 08.10.1997 ahte eretdieđiheapmi lei sutnje oamedovdoáššin. – Min påstand er at Lærerforbundet er livredd for å bruke ordet «samisk», sa Karasjok-læreren, og antydet at Lærerforbundet hadde noen spøkelser gjemt i skapet. – Mu čuoččuhus lea ahte Oahpaheddjiidlihttu ballá jur jámas geavaheamis «sámi» sáni, logai Kárášjot-oahpaheaddji, ja geažuhii ahte Oahpaheddjiidlihttu várra lei čiehkan muhtun balddonasaid skábii. Guttorm kunne ikke se at norsk språk og kultur var truet av samisk læreplan, og spurte om det var slik at norske barn ville ta skade av å lære litt om en annen av nasjonens egne kulturer? Guttorm gal ii sáhttán oaidnit ahte sámi oahppoplána livččii áittan dárogillii ja dáru kultuvrii, ja jearai ge ahte lei go nu ahte dáru mánáide lea vahágin oahppat veaháš dán našuvnna eará kultuvrraid birra? Lærerforbundsmedlem Arne Nystad i Karasjok var også opprørt. Oahpaheddjiidlihtu miellahtu Arne Nystad Kárášjogas lei maid eddon. I et brev til sentralstyret 13.10.1997 spurte han om Lærerforbundet nå var blitt løpegutt for Tana-aksjonen (foreldregruppen som motarbeidet samiske læreplaner). Reivves guovddášstivrii 13.10.1997 jearrá son lea go Oahpaheddjiidlihttu šaddan Deanu-akšuvdnii reaŋgan (váhnenjoavkku mii vuostálasttii sámi oahppoplánaid). Nystad minnet om at Lærerforbundet også motarbeidet Kongen, for kong Harald hadde ved åpningen av det tredje Sametinget (07.10. samme år) ønsket det samiske læreplanverket velkommen. Nystad muittuhii ahte Oahpaheddjiidlihttu maid vuostálasttii Gonagasa, danin go Gonagas Harald lei goalmmát Sámedikki rahpamis (07.10. seamma jagi) sávvan sámi oahppoplánabuktagii buori vuostáiváldima. Og kongen hadde minnet om at i Norge bor det to folk med to likeverdige kulturer. Ja Gonagas lei muittuhan ahte Norggas ásset guokte álbmoga maid kultuvrrat lea seammaárvosaččat. Pressemeldingene fra Anders Folkestad fikk høsten 1997 en helt annen vinkling. Anders Folkestad preassadieđáhusat 1997 čavčča ožžo oalát nuppelágan oaivila. «Lærerforbundet støtter samisk skole», lød en av titlene. «Oahpaheddjiidlihttu doarju sámi skuvlla», lei okta bajilčála. Han forklarte at forbundets motstand mot innføring av lærerplanverket var formelt begrunnet, i og med at høringsrunden var mangelfull. Das son čilgii ahte lihttu vuostálasttii oahppoplánabuktaga atnuiváldima formálalaš ákkastallama vuođul, danin go gulaskuddan lei váilevaččat čađahuvvon. Tidligere på året hadde han reagert på formuleringer i læreplanen som «Opplæringen som helhet skal bidra til å fremme samisk identitet» og «Skolen skal støtte hjemmet i oppfostringer av en ny samisk generasjon og forberede de unge på oppgaver i samfunnet». Ovdalaš seamma jagi lei son reageren oahppoplána sátnádemiide, nugo «Ollislaččat galgá oahpahus váikkuhit ovddidit sámi identitehta» ja «Skuvla galgá ruovttu doarjut ođđa sámi buolvva bajásgeassimis, ja ráhkkanahttit nuoraid servodaga bargamušaide». Fylkesleder Sylvi Johnsen beklaget i avisintervjuer at Lærerforbundet hadde krevd at forslaget til samisk læreplan måtte trekkes tilbake. Fylkajođiheaddji Sylvi Johnsen šállošii aviisajearahallamis go Oahpaheddjiidlihttu lei gáibidan ahte sámi oahppoplánaevttohus galggai gessojuvvot ruovttoluotta. I ettertid kan hun se tilbake på striden med et smil om munnen, det samiske vant fram til slutt. Dál, arvat maŋŋil sáhttá son dien riiddu muitit mojunjálmmiid, sámi ášši aŋkke vuittii loahpas. – Vi prøve å bygge ei bru mellom sterke motsetninger. – Mii geahččaleimmet hukset šalddi garra vuostálastiid gaskii. Vi var litt upresise. Muhto leimmet veaháš eahpečielgasat. I kampens hete ble slike unøyaktigheter blåst opp til noe stort, sier Sylvi Johnsen. Báhkkaseamos riiddus bosso diekkár eahpečielggasvuođaid hirbmat stuora áššin, lohká Sylvi Johnsen. Hun mener at Lærerforbundet i bunn og grunn var en forkjemper for det samiske i skolen på slutten av 1990-tallet, selv om samiske lærere ikke alltid fikk gehør i forbundet. Son oaivvilda ahte Oahpaheddjiidlihttu gal duohtavuođas ražai oažžut skuvlii sámi sisdoalu loahpageahčen 1990-logu, vaikko lihttu ii buot áiggiid guorrasan ge sámi oahpaheddjiid oaiviliidda. – I 1996 utarbeidet vi også et program for samiske skolespørsmål. – 1996:s ráhkadeimmet mii maid sámi skuvlagažaldagaide prográmma. Det er vi stolte over. Dainna gal čevllohallat. Samisk språk var i ferd med å dø ut i marginale områder. Sámegiella lei jávkamin rašes guovlluin. Det var virkelig på høy tid å gjøre noe. Lei duohtavuođas áigi bargat juoidá. Min holdning var at vi står sterkere når vi står sammen, enn når vi kjemper mot hverandre. Mu oaivil lei ahte mii leat gievrrabut go geassit ovttas, go de go soahtat vuostálaga. Det var krevende å ha en skittentøyvask for åpen scene. Lei váttis bassaladdat albmosis, rabas lávddis. Mye har skjedd siden 1997, det samiske har fått en oppblomstring både i grunnskolen og i den videregående skolen. 1997 rájes lea ollu dáhpáhuvvan, sámivuohta lea lieđđugoahtán sihke vuođđoskuvllas ja joatkkaskuvllas. Lærerforbundet skal ha sin del av æren for at vi har kommet så langt, sier Sylvi Johnsen. Oahpaheddjiidlihttui gullá oassi dan gudnis go mii leat ná guhkás joavdan, lohká Sylvi Johnsen. Også for henne personlig har fagforeningskarrieren vært en læreprosess. Maiddái sutnje persovnnalaččat lea fágasearvvi bargoduogáš leamaš oahppanproseassa. Møtet med hverdagen i den samiske skolen for et tiår og to siden, ble en vekker. Deaivvadeapmi sámi skuvlla beaivválaš diliin muhtun logenar jagiid dás ovdal morránahtii. I dag vil Sylvi Johnsen heller verdsette de gode resultatene enn dyrke de bitre motsetningene fra gamle dager. Dál gal hálida Sylvi Johnsen baicca árvvusatnit daid buriid bohtosiid dan sadjái go lállit dološ bahča soahpameahttunvuođaid. Hun husker tilbake på heftige diskusjoner med samiske kolleger med stor fornøyelse. Sutnje lea hávski muittašit garra nákkáhallamiid mat ledje sámi bargoskihpáriiguin. I 2002 var Sylvi Johnsen en av delegatene til FNs urfolkskongress i New York. 2002:s lei Sylvi Johnsen lahttun sáttagottis ON eamiálbmotkongressii New Yorkas. Tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga var da leder for FNs Forum for urfolk. Dalle lei ovdalaš sámediggepresideanta Ole Henrik Magga ON Eamiálbmogiid Foruma jođiheaddji. Urfolkskongressen ble avholdt på den norske nasjonaldagen 17. mai. Eamiálbmotkongreassa lágiduvvui Norgga našunalbeaivvi, miessemánu 17.beaivvi. – Kongressen var en fantastisk opplevelse, og er noe av det aller største jeg har opplevd. – Kongreassa lei ovddolaš vásáhus, ja lea okta mu stuorámus vásáhusain. Jeg er selv en del av Nordkalottens urfolk. Lean ieš okta Davvikalohta eamiálbmogiin. Samene har oppnådd mye, det har krevd stor innsats fra mange. Sápmelaččat lea olahan ollu, ja ollugat leat ollu bargonávccaid daid bargguide geavahan. Men i skolehverdagen har vi fortsatt mange uløste saker, sier Sylvi Johnsen. Muhto beaivválaš skuvladilis leat mis ain ollu áššit maid eat leat čoavdán, lohká Sylvi Johnsen. Trygg Jakola (f. 1942) har kvenske røtter og kommer fra Vestre Jakobselv i Øst-Finnmark. Trygg Jakolas (r. 1942) leat kveana ruohttasat ja son lea eret Ánnejogas Nuorta-Finnmárkkus. Han var leder av Finnmark lærerlag fra 1979 til 1985. Son lei Finnmárkku Oahpaheddjiidsearvvi jođiheaddji 1979 rájes 1985 rádjái. Før det arbeidet han som lærer og rektor ved skolen på hjemstedet. Ovdal dan son barggai oahpaheaddjin ja rektorin ruovttubáikki skuvllas. Han var utdanningsdirektør i Finnmark fram til 2007, da han gikk av med AFP. Son lei oahpahusdirektevran Finnmárkkus gitta 2007 rádjái, go ollii šihttojuvvon ealáhatahkái (AFP). Han driver nå eget kompetansefirma, Trygg Kompetanse AS. Dál son jođiha iežas gelbbolašvuođafitnodaga, Trygg Kompetanse AS. Bygda Vestre Jakobselv på nordsiden av Varangerfjorden var en kvensk base langs veien mellom Varangerbotn og Vadsø. Ánnejoga giláš, mii lea davábealde Várjavuona, lei okte Várjavuona ja Čáhcesullo kveanaid váldobáiki. I dette golde, vakre landskapet med rike ressurser i fjord og elv fant tre folkegrupper sitt utkomme – nordmenn, kvener og samer. Diein guorba, čáppa eatnamiin rikkis vuotnagátti ja johkagátti luonddus, ledje golbma olmmošjoavkku gávdnan birgejumi – dáččat, kveanat ja sámit. – Foreldrene mine snakket kvensk når de ikke ville at ungene skulle forstå. – Mu váhnemat humaiga kveanagiela go mánát eai galgan ipmirdit maid soai humaiga. Vi ble nysgjerrige, vi ville jo gjerne vite hva de voksne pratet om. Derfor snappet vi opp noen ord, og forsto etter hvert mer og mer, forteller Trygg Jakola. Mii šattaimet diehtoáŋgirin, mis lei hui miella ipmirdit rávisolbmuid ságaid. Danin mii fáhtiimet muhtun sániid, ja dađistaga ipmirdišgođiimet eanet ahte eanet, muitala Trygg Jakola. Han var bare smågutten da han registrerte rangordningen i bygda med fiskere og småbrukere samt gründerspirer som skulle bli dyktige forretningsfolk. Son lei dušše bás lunttaš go fuomášii ahte gili olbmuin lei iešguđet lágan árvu, ledje guolásteaddjit ja smávvadálolaččat ja álggaheaddjit geat galge šaddat čeahpes fitnodatolmmožin. De norske var høyt på strå, kvener sto under dem og samene aller nederst. Dárrolaččat ledje buot bajimusas, kveanat sin vuolábealde ja sápmelaččat áibbas vuolemusas. – Jaja, de er nå samer, og en kan ikke vente annet fra dem, kunne godtfolk si når samtalen sneiet innom samenes liv og virke, husker Jakola. – Juo, juo sii han leat sápmelaččat, iige sis sáhte ge duođi eanet vuordit. Nu sáhtte sii dadjat geat atne iežaset hui alla árvvus go šattai sáhka sámiid eallima ja doaimmaid birra, muitá Jakola. Kvener kunne selv bli hakket på. De måtte finne noen å plage selv. Kveanat givssiduvvojedje, ja sii fertejedje ges gávdnat soames earáid geaid sáhtte givssidit. Samene måtte tåle mye. Sápmelaččat šadde ollu gierdat. Mange av innbyggerne var av blandet ætt. Ollu giliássiin lei seagáš sohkaduogáš. En kvengutt kunne gifte seg med ei samejente. Kveanabárdni sáhtii fuobmát náitalit sámi nieiddain. Sammen kunne de streve for å bli norske. Ovttas soai de ražaiga šaddat dárogielagin. Skolen hjalp dem i strevet. Skuvla veahkehii sudno dieinna rahčamiin. For på 1960-tallet var det ikke tema å kreve opplæring i samisk eller kvensk i skolen. Ii 1960-logus lean oppalohkái sáhka ge das ahte gáibidit sáme- dahje kveanagielas oahpu skuvllas. Klasserommene var drivhus for fornorskning. Luohkkálatnja lei dáruiduhttima šaddadanbáiki. – På slutten av 60-tallet ble det etablert en statlig ordning med studiepermisjon med lønn for å ta videreutdanning i spesialpedagogikk. – Loahpageahčen 60-logu ásahuvvui stáhtalaš ortnet ahte oaččui lohkanvirgelobi bálkkáin háhkat joatkkaoahpu earenoamášpedagogihkas. Tilbudet ble gitt til lærere i språkblandingsområder. Dat fálaldat lei giellaseaguhusguovlluid oahpaheddjiide. Det førte til voldsomme reaksjoner i Vestre Jakobselv. Dat mielddisbuvttii garra reakšuvnnaid Ánnejogas. Folk ville ha seg frabedt et stempel som språkblandingsdistrikt, og samlet inn underskrifter for å dokumentere at de ville være norske, sier Trygg Jakola. Doppe olbmot eai hálidan giellaseagusguovllu steampila iežaset gillái, ja sii čohkkejedje vuolláičállagiid duođaštan dihtii ahte sii áigo leat dárgielagat, lohká Trygg Jakola. Aha-opplevelse hos Meløy Meløy fuomášahtii Etter at han hadde tatt lærerutdanning i Bodø og Trondheim, jobbet han ei tid hos Skoledirektøren i Finnmark. Go Jakola lei geargan oahpaheaddjioahpuin Bergenis ja Troanddimis, son barggai muhtun áiggi Finnmárkku Skuvladirektevrra kantuvrras. Der regjerte Lydolf Lind Meløy, en bauta i kampen for samisk i skolen. Doppe ráđđii Lydolf Lind Meløy, gii lei garas dego geađgi soađis ahte oažžut sámi fáttáid skuvlii. Odd Mathis Hætta, seinere redaktør i Ságat, sjef for NRK Sámi Radio og høgskolelektor i Alta, arbeidet også hos skoledirektøren. Odd Mathis Hætta, gii maŋŋil lei Ságat-aviissa doaimmaheaddji, NRK Sámi Radio hoavda ja allaskuvlalektor Álttás, lei maid skuvladirektevrra bargi. – Diskusjonen kunne gå høylydt. – Mii sáhtiimet oalle jitnosit nákkáhallat. Jeg ble nok påvirket av Meløy og Hætta, og skjønte mer og mer at det var behov for tiltak for å styrke samisk språk i skolen, forteller Jakola. Meløy ja Hætta gal sihkkarit báinniiga mu, ja mun ipmirdišgohten dađistaga ahte lei dárbu ásahit doaimmaid mat sáhtte nannet sámegiela skuvllas, muitala Jakola. Han ble leder i Finnmark Lærerlag i 1979, året da stridighetene om utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget for alvor skjøt fart. Son válljejuvvui Finnmárkku Oahpaheddjiidsearvái jođiheaddjin 1979:s, dan jagi go duođas stuimmáskedje Álttá-Guovdageaineanu dulvadanáššis. I fylkeslaget ble samiske lærere organisert i en egen seksjon. Fylkasearvi lei organiserejuvvon nu ahte sámi oahpaheaddjit gulle sierra sekšuvdnii. Seksjonens mandat var å gi råd og fremme forslag til tiltak i samiske skoler. Sekšuvnna mandáhtta lei rávvet ja evttohit sierra sámi doaimmaid skuvlii. De samiske lærerne var svært aktive, og fikk stort sett støtte fra fylkeslaget. Sámi oahpaheaddjit ledje hui áŋgirat bargat, ja ožžo eanas áiggiid doarjaga fylkasearvvis. – Ett av de aktuelle spørsmålene var et krav om å utvide en ordning med nedsatt lesetid for lærere som underviste elever med andre morsmål enn norsk, til også å gjelde samiske elever. – Okta gažaldat mii dalle lei áigeguovdil, lei gáibádus ahte viiddidit vuoliduvvon oahpahangeatnegasvuođa oahpaheddjiide geat oahpahedje ohppiid geain lei eará eatnigiella go dárogiella, nu ahte dat maiddái galggai guoskat sámi ohppiide. Kari Lie var på den tid leder av Norsk Lærerlag. Dan áiggi lei Kari Lie Norgga oahpaheddjiidsearvvi jođiheaddji. Hun grep fatt i denne saken. Son giddii beroštumi dien áššái ja bargagođii dainna. Vi hadde møter med Finnmarks-benken på Stortinget. Mis ledje čoahkkimat Finnmárkku áirasiiguin Stuoradikkis. Fiskebåtreder Oddvar Majala (Ap) fra Havøysund var en av dem som skjønte situasjonen. Ávanuori guolástanfanasoamasteaddji Oddvar Majala (Bargiidbellodat) lei okta sis gii ipmirdii dilálašvuođa. Og vi noterte det som en viktig seier da samiske lærere ble inkludert i ordningen, forteller Trygg Jakola. Ja midjiide lei dehálaš vuoitun go sámi oahpaheaddjit maid besse mielde dien ortnegii, muitala Trygg Jakola. Sprengstoff i Alta-saken Bávkkanas Álttá-áššis Den saken som virkelig opptok samene i noen år fra 1979, hadde lite med skole å gjøre. Ášši mii duođai giddii sápmelaččaid beroštumi 1979 rájes muhtun jagiid ovddos, ii gal guoskan nu ollu skuvlii. Likevel fattet Kautokeino lærerlag et vedtak om å gå imot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget, og lokallaget satset mye på at også fylkeslaget skulle slutte seg til elveredderne. Liikká mearridii Guovdageainnu Oahpaheddjiidsearvi mearrádusa ahte sii leat vuostá Álttá-Guovdageainnu eanu dulvadeapmái, ja báikkálaš searvi barggai garrasit oažžut fylkasearvvi maid searvat eanubealušteddjiide. – Vi nølte, dette var en varm potet. – Mii eahpideimmet, die lei báhkka buđet. Vi måtte spørre lokallagene om vi i hele tatt skulle mene noe om en så kontroversiell sak. Fertiimet jearrat báikkálaš servviin ahte galggaimet go oppanassiige oaivvildit maidege diekkár riidoáššis. Mange lokallag ba oss gå stille i dørene. Máŋga báikkálaš searvvi bivde min várrogasat rabadit uvssaid. Dette var en sak som kunne skape splittelse i organisasjonen. Die lei ášši mii sáhtii biđget organisašuvnna. Løsningen ble å samles om en nokså diplomatisk uttalelse som la vekt på at styresmaktene ikke måtte opptre slik at det skapte åpne sår i lokalsamfunn. Čoavddusin šattai oalle diplomáhtalaš cealkámuš, mas deattuhuvvui ahte stivrejeaddji fámut eai galgga láhttet nu ahte dahket rabas háviid báikkálaš servodahkii. Kautokeino-lærerne mente nok at vi var for varsomme. Guovdageainnu oahpaheddjiid mielas mii gal sihkkarit leimmet beare várrogasat. Men uansett hva vi hadde vedtatt, ville vi ikke ha gjort alle til lags, mener Trygg Jakola. Muhto vaikko makkár mearrádusa mii de ain livččiimet dahkan, de eat livččii nagodan buohkaid duhtadit, oaivvilda Trygg Jakola. Aksjonister i Tana Deanu akšunisttat Uenigheten om Alta-saken gled fort over. Álttá-ášši soahpameahttunvuođat jaskkodedje oalle johtilit. Lærerlaget samlet seg om andre konkrete oppgaver for å styrke den samiske skolen. Oahpaheddjiidsearvi čohkkii fámuid eará konkrehtalaš bargamušaide nannen dihtii sámi skuvlla. I 1994, etter å ha vært skolesjef i Vadsø, var Trygg Jakola tilbake i jobb hos utdanningsdirektøren i Finnmark, noen år seinere ble han selv utdanningsdirektør. 1994:s, go Trygg Jakola lei heaitán Čáhcesullo skuvlahoavdan, de son máhcai fas Finnmárkku oahpahusdirektevra lusa bargui, muhtun jagiid dan maŋŋá šattai son ieš oahpahusdirektevran. Som statens skolemann i Finnmark havnet han i skuddlinjen mellom statens skolepolitikk og en gruppe sinte foreldre i Tana. Stáhta skuvlaolmmájin Finnmárkkus son gárttai stáhta skuvlapolitihka ja Deanu suhttan váhnenjoavkku gaskasaš soađis gasku báhčinšilju. Temaet var innføring av samiske læreplaner i skolen, året var 1997. Áššin lei sámi oahppoplánaid fievrredeapmi skuvlii, dat lei 1997:s. Regjeringens mål var å fremme konkrete planer for å styrke det samiske innholdet i skolen. Ráđđehusa mihttomearri lei ovddidit konkrehtalaš plánaid nannen dihtii skuvlla sámi sisdoalu. Noen foreldre i Tana opplevde det som et samisk overgrep, de gjorde seg opp den mening at statens politikk var å gjøre samer av alle. Muhtun váhnemiid mielas Deanus lei dat dego sámi veahkaváldin, ja sii ledje boahtán dan oaivilii ahte stáhta politihkka lei oažžut buohkaid šaddat sápmelažžan. Trygg Jakola tok fatt på den strevsomme oppgaven å bygge bru. Trygg Jakola válddii badjelasas lossa šaldehuksenbarggu. Et av virkemidlene var å informere på et folkemøte i Tana. Okta váikkuhangaskaomiin lei juohkit dieđuid álbmotčoahkkimis Deanus. – Aksjonistene var tallrike og høylydte. – Doppe ledje ollu akšunisttat ja sii geavahedje alla jiena. – Jeg rapporterte daglig til departementet. – Doaimmahin beaivválaččat raporttaid departementii. I begynnelsen hadde de problemer med å oppfatte hvorfor denne saken var så følsom. Álggos lei sidjiide váttis oažžut ipmárdussii manne dán áššái ledje nu garra dovddut čadnon. Men både lokale, regionale og sentrale skolemyndigheter skal ha ros for at de klarte å roe gemyttene. Muhto sihke báikkálaš, regionála ja guovddáš skuvlaeiseválddit ánssášit rámi dan dihte go nagodedje riidduid jaskkodahttit. Montessori-skolen som ble etablert i kjølvannet av striden, gjorde det fort klart at de ikke var motstandere av det samiske. Montessori-skuvla mii ásahuvvui dieid riidduid geažil, celkkii álggu rájes juo hui čielgasit ahte sii eai leat sámivuođa vuostá. Vi ba om raske penger, slik at innføring av samisk læreplan ikke skulle bli en kommunal utgiftspost. Bivddiimet oažžut ruđaid hui johtilit, vai sámi oahppoplánaid atnuiváldin ii šaddan suohkaniidda gollun. Og det kom fort penger på bordet, til blant annet kompetanseheving av lærere, sier Jakola. Ja ruđat bohte johtilit beavdái, earet eará oahpaheddjiid gelbbolašvuođanannemii, muitala Jakola. I ettertid kan han skue tilbake på sitt virke i lærerlag og hos skolemyndighet i en avgjørende tid for skolen i Finnmark. Dál maŋit áiggi go son muittaša iežas doaimma oahpaheddjiidsearvvis ja skuvlaeiseválddiid luhtte, de dat lei dakkár áigi goas ollu mearriduvvui Finnmárkku skuvllain. Han husker Samisk utdanningsråd ble etablert, hederskvinnen Edel Hætta Eriksen styrte det aleine fra et hjemmekontor. Son muitá go Sámi oahpahusráđđi ásahuvvui, maid gudninissonolmmoš Edel Hætta Eriksen stivrii okto iežas ruovttukantuvrras. [3] Samisk skole i dag kan gjøre bruk av et stort kompetansenettverk. [3] Otná sámi skuvla gal beassá atnit ávkki stuora gelbbolašvuođafierpmádagas. – En slik utvikling er nesten uvirkelig. – Diekkár ovdáneapmi lea measta jáhkkemeahttun. Fantastisk mye er oppnådd. Nu ovddolaš ollu leat olahan. Mye er selvsagt i samisk skole i dag, men alle skal vite at resultatene er oppnådd på grunn av stor innsats fra mange flotte mennesker, sier Trygg Jakola. Ollu lea diehttelas áššit sámi skuvllas dál, muhto buohkat galget diehtit ahte bohtosiid leat olahan danin go nu ollu buorit olbmot leat geavahan nu ollu bargonávccaid dan bargui, lohká Trygg Jakola. Elfrid Boine: – Isfront i Finnmark Elfrid Boine: – Jiekŋagalbma gaskavuođat Finnmárkkus Elfrid Boine (f. 1960) er født og oppvokst i Karasjok, og har samisk som morsmål. Elfrid Boine (r. 1959) lea riegádan ja bajásšaddan Kárášjogas, ja su eatnigiella lea sámegiella. Hun tok lærerutdanning ved Alta lærerhøgskole. Son váccii oahpaheaddjioahpu Álttá oahpaheaddjiallaskuvllas. Fra 1983 til 1996 arbeidet hun ved ungdomsskolen i Karasjok. 1983 rájes 1996 rádjái barggai son Kárášjoga nuoraidskuvllas. I ett år var hun rektor på Karlebotn skole, deretter arbeidet hun ti år som rådgiver for Statens utdanningskontor / Fylkesmannen i Finnmark. Jagi son lei rektorin Stuorravuona skuvllas, dan maŋŋá barggai son logi jagi Stáhta oahpahuskantuvrra/ Finnmárkku Fylkamánne ráđđeaddin. Elfrid er i dag seksjonsleder for undervisning i Meløy kommune. Elfrid bargá dál oahpahussuorggi sekšuvdnahoavdan Meløy suohkanis. Elfrid Boine var leder av samisk avdeling i Norsk Lærerlag 1994-1997. Elfrid Boine lei Norgga oahpaheddjiidsearvvi sámi ossodaga jođiheaddjin 1994-97. Samisk avdeling i Norsk lærerlag (OSO) var først underlagt fylkeslaget i Finnmark. Norgga oahpaheddjiidsearvvi sámi ossodat (OSO) lei álggos Finnmárkku fylkasearvvi vuollásaš. OSO organiserte da de samiskpråklige lærerne i fylket. OSO organiserii fylkka sámi oahpaheddjiid. – OSO hadde noen ildsjeler som sto på for å fremme samiske saker for fylkeslaget. – OSOs ledje muhtun áŋgirdeaddjit geat barge váibbakeahttá sámi áššiiguin fylkasearvvi bealis. Sakene handlet om læremidler på samisk, leseplikt, nedsatt lesetid og innføring av ny læreplan L97S, forteller Elfrid Boine. Ledje áššit nugo oahpponeavvut sámegillii, oahpahangeatnegasvuohta, vuoliduvvon oahpahusáigi ja ođđa L97S-oahppoplána atnuiváldin, muitala Elfrid Boine. Hun meldte seg inn i Norsk Lærerlag som fersk lærer, og ble etter hvert aktiv i OSO. Son dieđihii miellahttun Norgga oahpaheddjiidsearvái dalle go jur aiddo lei álgán oahpaheaddjin, ja bargagođii dađistaga áŋgirit OSO siskkobealde. Organisasjonen hadde strenge medlemskriterier. Organisašuvnnas ledje garra miellahttogáibádusat. Kun lærere som underviste i eller på samisk språk eller i duodji, kunne bli medlemmer. Miellahttun besse dušše dat oahpaheaddjit geat oahpahedje sámegillii, sámegielas dahje duojis. – Konsekvensen kunne for eksempel bli at på et orienteringsmøte i Tana, nøyde lokallagslederen i lærerlaget seg med å ønske velkommen. Så forlot han møtet. – Váikkuhus das sáhtii lean ovdamearkkadihte nu ahte diehtojuohkinčoahkkimis Deanus dáhtui oahpaheddjiidsearvvi báikkálaš jođiheaddji dušše sávvat buresboahtima, ja dasto son guđii čoahkkima. Han hadde ikke noe der å gjøre. Sus ii lean doppe mihkkege dahkamušaid. For han underviste verken i eller på samisk, forteller Elfrid Boine. Ii son oahpahan sámegielas ii ge sámegillii, muitala Elfrid Boine. I ettertid har hun vurdert at kriteriene nok var for strenge og ekskluderende. Maŋit áiggi lea son smiehtadan ahte dáide lean beare garra ja olggušteaddji gáibádusat. – For på skoler hvor det undervises i og på samisk, angår det samiske alle. – Skuvllain gos fállojuvvo sámegielas oahppu ja gos oahpahuvvo sámegillii, guoská sámivuohta buohkaide. Nå kunne andre ansatte bare henvise samiske saker til OSO, og dermed slippe å sette seg inn i sakene. Muhto dál sáhtte eará bargit dušše duvdit sámi áššiid OSO háldui, ja de eai dárbbašan ieža guorahallat daid áššiid. Det var nok uheldig, de strenge medlemskriteriene var lite gjennomtenkte, mener Boine. Dat ii lean buorre, garra miellahttogáibádusat eai lean doarvái vuđolaččat guorahallojuvvon, oaivvilda Boine. Under landsstyrets vinger Riikkastivrra sojiid vuolde Et annet stridstema midt på 1990-tallet var OSOs posisjon i lærerlaget. Eará riidoášši gaskkamuttos 1990-logu lei OSO posišuvdna oahpaheddjiidsearvvis. OSO ønsket å bli direkte knyttet til landsstyret i Norsk Lærerlag, og ikke være underlagt Finnmark lærerlag. OSO sávai njuolggo čanastaga Norgga oahpaheddjiidsearvvi riikkastivrii, iige dáhtton leat Finnmárkku oahpaheddjiidsearvvi vuollásaš. Den viktigste grunnen til at OSO skulle være i landsstyret, var at det var samisklærere i hele landet, og ikke bare i Finnmark. Deháleamos ággan dasa manne OSO háliidii riikastivrii, lei ahte sámi oahpaheaddjit ledje miehtá riikka, eai dušše Finnmárkkus. Dette ble det også argumentert for på landsmøtet i 1994. Dan ákkastalle maid 1994 riikkačoahkkimis. Det var helt naturlig å organisere samiske lærere også i andre fylker. Lei áibbas lunddolaš organiseret maiddái eará fylkkaid oahpaheddjiid. Dessuten så man ikke bort fra at responsen for samiske saker kunne være like god, eller bedre, på nasjonalt plan enn i Finnmark. Ja dasa lassin sáhtii lean nu ahte sámi beroštupmi sámi áššiide soittii lean seamma buorre, dahje buoret, našuvnnalaš dásis go Finnmárkkus. OSO-lederen møtte i fylkesstyret, men organisasjonen ønsket en representant i landsstyret. OSO-jođiheaddji lei fylkastivrra čoahkkimiin, muhto organisašuvdna háliidii áirasa riikkastivrii. Det ble også resultatet, og Elfrid Boine kunne ta plass i landsstyret i Norsk lærerlag i 1994. Dakkár boađus šattai ge, ja 1994:s beasai ge Elfrid Boine Norgga oahpaheddjiidsearvvi riikkastivrii. Det var en aktiv tid for OSO. Dat lei áigi goas hui ollu dáhpáhuvai sámi ossodagas. – Vi reiste rundt i kongeriket og hadde informasjonsmøter på Hattfjelldal, på Snåsa, i Tysfjord og mange steder i Finnmark. – Mii mátkkošteimmet miehtá gonagasriikka, ja lágideimmet diehtojuohkinčoahkkimiid Árborddes, Snoases, Divttasvuonas ja ollu báikkiin Finnmárkkus. Mange hadde ikke hørt om oss, så det var viktig å komme i kontakt med de samiske skolemiljøene rundt om, forteller Elfrid Boine. Máŋggas eai lean oba gullan ge min birra, ja danin lei ge dehálaš oažžut oktavuođa sámi birrasiin feara gos, muitala Elfrid Boine. På den måten fikk vi i OSO kunnskap om samiske læreres vilkår i de ulike samiske områdene. Dien láhkái oaččuimet mii dieđuid sámi oahpaheddjiid dili birra iešguđet sámi guovlluin. OSO-lederen hadde tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett i landsstyret. OSO-jođiheaddjis lei hupman- ja evttohanriekti, muhto ii jienastanriekti riikkastivrras. Elfrid Boine fikk fort en litt vemmelig magefølelse, noen medlemmer av landsstyret ymtet frampå om at det egentlig hadde skjedd et samisk kupp. Elfrid Boine oaččui fargga unohas dovddu, muhtun lahtut riikkastivrras geažuhedje ahte duohtavuođas lei dáhpáhuvvan sámi fápmováldin. – OSO-lederen satt nå i landsstyret, men det skjedde ikke så mye mer. – Dál lei OSO-jođiheaddji riikkastivrras, muhto duođi eanet ii dáhpáhuvvan. Av og til følte jeg meg som et slags B-medlem, eller et samisk alibi. Duollet dálle dovden ahte ledjen juogalágan B-miellahttun, dahje sámi alibiija. Andre kunne si rett ut at jeg var valgt på feil måte, og de viste til at det samiske var mest aktuelt i Finnmark. Muhtumat sáhtte juo njuolgut dadjat ahte ledjen válljejuvvon boasttu vuogi mielde, ja čujuhedje dasa ahte sámiid dilli lei eanemus áigeguovdil Finnmárkkus. – Jeg ønsket at Norsk Lærerlag sentralt noen ganger skulle fronte samiske saker. – Sávven ahte Norgga oahpaheddjiidsearvi muhtumin livččii sáhttán guovddáš dásis leat eanet sámi áššiid njunušovddideaddjin. Det skulle bare mangle, mange saker som angikk samiske lærere og elever fortjente oppmerksomhet. Dan gal livččii galgan dahkat, danin go ollu áššit mat guske sámi oahpaheddjiide ja ohppiide livčče ánssášan oažžut eanet fuomášumi. Men vi druknet i alle andre nasjonale skolespørsmål, sier Elfrid Boine. Muhto mii heavvaneimmet visot eará našuvnnalaš skuvlagažaldagaide, lohká Elfrid Boine. Årsmøte i OSO 1997, Samelandssenteret i Karasjok I møteledelsen Arnulf Soleng, Inger Katrine Juuso, Brita Oskal Eira. OSO jahkečoahkkin 1997 Kárášjogas. Čoahkkinjođiheaddjit Arnulf Soleng, Inger Katrine Juuso, Brita Oskal Eira. Elfrid Boine på første rad. Ellers er disse med på bildet: Kaia Kalstad, John Nystad, Grete Dunfjeld, Kari Skoglund Sara og Marit Balto. Muđui govas: Elfrid Boine, Kaia Kalstad, John Nystad, Grete Dunfjeld, Kari Skoglund Sara og Marit Balto. Mest motbør i Finnmark Eanemus vuosteháhku Finnmárkkus Hun var også medlem av pedagogisk utvalg i Norsk lærerlag, og følte at hun hadde mye større gjennomslag i den posisjonen. Son lei maid Norgga oahpaheddjiidsearvvi pedagogalaš lávdegotti lahttu, ja dovddai ahte sus lei mihá eanet váikkuhanfápmu dien doaimmas. Andre utvalg i lærerlaget hadde eget sekretariat, OSO kunne aldri gjøre nytte av noe slikt. Eará oahpaheddjiid searvvi lávdegottiin ledje sierra čállingottit, muhto OSO gal ii goassege beassan diekkár veahkis atnit ávkki. Elfrid Boine satt i landsstyret i Norsk Lærerlag under innføringen av Reform 97. Forslaget til samiske læreplaner utløste mye debatt, særlig i Tana var en foreldregruppe aktiv. Elfrid Boine lei Norgga oahpaheddjiidsearvvi riikkastivrras dalle go Ođastus 97 váldojuvvui atnui. Sámi oahppoplánaevttohus dagahii ollu nákkuid, earenoamážit Deanus lei váhnenjoavku mii hui áŋgirit searvvai dien áššái. De godtok ikke samiske læreplaner, og mente særlig at den generelle delen av læreplanen var alt for radikal. Sii eai dohkkehan sámi oahppoplánaid, ja oaivvildedje ahte eandalii oahppoplánaid oppalaš oassi lei beare radikála. Denne gangen fikk OSO gehør sentralt i organisasjonen. Dán háve gal oaččui OSO doarjaga guovddáš organisašuvnnas. Landsstyret i Norsk Lærerlag gikk ut med aktiv støtte til forslaget til samiske læreplaner og den generelle delen. Norgga Oahpaheddjiidsearvvi riikkastivra almmuhii nana doarjaga sámi oahppoplánaevttohussii ja dan oppalašoassái. Samtidig var ikke fylkeslaget i Finnmark enig i dette, men måtte ta innover seg landsstyrets vedtak. Muhto Finnmárkku fylkasearvi gal ii lean seamma oaivilis, muhto fertii doahttalit riikkastivrra mearrádusa. I dette arbeidet fikk OSO mye støtte og bidrag fra landsstyrerepresentanten i Finnmark. Dán barggus oaččui OSO ollu doarjaga ja veahki riikkastivraáirasiin geat ledje Finnmárkkus eret. Forslaget til samiske læreplaner splittet også Lærerforbundet, og der i gården skjedde oppvasken for åpen scene, i avisspaltene. Sámi oahppoplánaevttohus biđgii maid Oahpahuslihtu, ja doppe gal riidaledje áibbas almmolašvuođas, aviissain. Lærerlaget tok oppgjøret på kammerset. Oahpaheddjiidsearvi gal čovddii riidduid siskkáldas gámmáris. – Situasjonen ble slik at jeg som OSO-leder og fylkeslaget i Finnmark ikke hadde noen kontakt i en periode, det var nesten en isfront mellom oss. – Šattai dakkár dilli ahte mus, gii ledjen OSO-jođiheaddji, ja Finnmárkku fylkasearvvis ii lean ovtta áiggi makkár ge oktavuohta, lei dego buot livččii jikŋon min gaskkas. Det var ei tung og vanskelig tid. Lei lossa ja váttis áigi. Finnmark er jo fylket med flest skoler som tilbyr undervisning på samisk. Finnmárku han lea dat fylka gos eanemus skuvllat fállet oahpahusa sámegillii. Og så skulle vi møte motstand i vårt eget fylkeslag, mens landsstyret i lærerlaget sentralt støttet oss, det var nesten en ulogisk virkelighet, sier Elfrid Boine. Ja doppe, min iežamet fylkasearvvis, galggaimet diekkár vuostehágu muosáhit, ja guovddáš oahpaheddjiid searvvi riikkastivra gal baicca doarjjui min. Dal lei goasii juo dakkár jáhkkemeahttun duohtavuohta, lohká Elfrid Boine. Striden tappet krefter og motivasjon. Riidu vuoimmehuhtii ja lovttii bargomovtta. Om ikke OSO gikk i dvale, så ble organisasjonen i hvert fall gradvis mindre aktiv. Vaikko OSO ii jur oalát nohkan ge, de goittot unnugohte organisašuvnna doaimmat. Den består som et landsdekkende utvalg i Utdanningsforbundet, men der er den lite synlig. Dat lea gal ain doaimmas, riikkaviidosaš lávdegoddin Oahppolihtus, muhto doppe gal illá oppa oidno ge. – Kanskje kan OSO vekkes til live og igjen bli en aktiv kraft. – Soaitá fas sáhttit bossut heakka sámi ossodahkii (OSO), vai dat fas vuoimmáskivččii. Vi tenkte på vilkårene for våre medlemmer, men også på vilkårene for samiskspråklige elever. Mii smiehttat min miellahtuid eavttuid, muhto maiddái sámegielat ohppiid eavttuid. Det hadde vært godt å se at øverste ledere i Utdanningsforbundet i ny og ne tok opp en aktuell sak fra samisk skole, dessverre skjer det sjelden eller aldri, sier Elfrid Boine. Livččii buorre oaidnit jus Oahppolihtu alimus jođiheaddji duollet dálle giddešii fuomášumi muhtun áššái mii guoská sámi skuvlii, muhto dat dađibahábut dáhpáhuvvá oalle hárve, dahje ii goassege, lohká Elfrid Boine. Jens Petter Berg er født i 1951 og oppvokst i Porsgrunn. Jens Petter Berg lea riegádan 1951:s ja bajásšaddan Porsgrunnas. Han har gått gymnas i Skien og lærerskole på Notodden, og seinere tatt tilleggutdanning i tysk, engelsk og samfunnsfag. Son lea Skienis vázzán gymnása ja oahpaheaddjiskuvlla Notoddenis. Maŋŋil son lea lohkan duiskkagiela, eŋgelasgiela ja servodatfága lassioahppun. Han har arbeida som lærer på Senja og i Porsgrunn og som pedagogisk konsulent ved Porsgrunn skolekontor. Son lea bargan oahpaheaddjin Sáččás ja Porsgrunnas ja pedagogalaš konsuleantan Porsgrunn skuvlakantuvrras. Jens Petter Berg har hatt ei rekke tillitsverv innafor lærerorganisasjoner. Jens Petter Berg lea leamaš ollu luohttevašdoaimmain oahpaheddjiidorganisašuvnnain. Han satt i sentralstyret i Norsk lærerlag 1995–2003, deler av denne tida som leder for Pedagogisk utvalg. Son lei Norgga Oahpaheddjiidsearvvi váldostivrras lahttun 1995-2003, muhtun oasi dien áiggis son lei Pedagogalaš lávdegotti jođiheaddji. Fra sammenslåinga av lærerorganisasjonene var han medlem av sentralstyret og leder i Utdanningspolitisk utvalg i Utdanningsforbundet 2003–06. Oahpaheddjiid organisašuvnnaid oktiibidjama rájes son lea leamaš guovddášstivralahttu ja Oahppolihtu Oahpahuspolitihkalaš lávdegotti jođiheaddji 2003-2006. Han forteller her om hvordan han fra denne posisjonen opplevde arbeidet med samiske skolespørsmål i disse organisasjonene. Son muitala movt son vásihii sámi skuvlagažaldatbarggu dieid organisašuvdnadoaimmain. På landsmøtet i Lærerlaget 1994 hadde det vært konflikter rundt samiske skolespørsmål. Oahpaheddjiidsearvvi 1994 riikkačoahkkimis ledje sámi skuvlagažaldagat dagahan riidduid. Ellers vet jeg egentlig ikke så mye om hva som skjedde før jeg kom inn i sentralstyret. Muđui in dieđe nu ollu das mii dáhpáhuvai ovdal go bohten guovddášstivrii. Samtidig blei Elfrid Boine valgt til leder for samisk avdeling (OSO), og hun satt da også som medlem av pedagogisk utvalg og av landsstyret. Seammás válljejuvvui Elfrid Boine sámi ossodaga (OSO) jođiheaddjin, ja son lei maid pedagogalaš lávdegotti ja riikkastivrra lahttu. Utvalget fremma mange saker, og markerte seg bra. Lávdegoddi ovddidii ollu áššiid, ja čalmmustahtii iežas oalle bures. Vi hadde mange gode diskusjoner om samiske spørsmål i landsstyret i den tida. Mis ledje dien áiggi ollu buorit digaštallamat sámi gažaldagaid birra riikkastivrras. Da jeg i 1997 blei leder for pedagogisk utvalg fikk jeg ennå mer med disse sakene å gjøre. Go šadden pedagogalaš lávdegotti jođiheaddjin 1997:s, de ožžon vel eanet dahkamuša dieid áššiiguin. Saker som OSO reiste blei gjerne behandla i pedagogisk utvalg før de evt. blei reist for landsstyret eller sentralstyret. Áššit maid OSO vuolggahii, meannuduvvojedje dávjá pedagogalaš lávdegottis ovdal go ovddiduvvojedje riikkastivrii dahje guovddášstivrii. OSO mente at vi trengte mer kunnskap om samiske forhold, så de arrangerte i 1999 en tur i Finnmark for hele utvalget. OSO oaivvildii min dárbbašit eanet máhtu sámi dilálašvuođain, ja danin sii lágidedje 1999:s mátkki Finnmárkui olles lávdegoddái. Vi besøkte da Samisk høgskole, Samisk utdanningsråd og Karasjok ungdomsskole. Dan mátkkis mii finaimet Sámi allaskuvllas, Sámi oahpahusráđis ja Kárášjoga nuoraidskuvllas. Det var svært interessant og lærerikt, vi fikk et godt innblikk i de diskusjonene som da gikk i samiske skolemiljø. Dat lei miellagiddevaš mátki mii attii oahpu, beasaimet bures oahpásnuvvat daid digaštallamiidda mat dalle ledje sámi skuvlabirrasiin. Det var jo stor mangel på kvalifiserte samisktalende lærere, og et av diskusjonstemaene var om hva som var viktigst ved læreransettelser, formell lærerutdanning eller samiskkunnskaper. Sámegielat ollesoahppan oahpaheaddjit ledje vátnásat, ja okta digaštallanfáttáin lei goabbá oahpaheddjiid virgáibidjamis lea deháleabbo, formálalaš oahpaheaddjioahppu vai sámegielmáhttu. Med denne turen fikk vi et mye bedre grunnlag for å behandle spørsmål som gjaldt samisk opplæring. Diet mátki attii midjiide mihá buoret vuođu gieđahallat áššiid mat guske sámi oahpahussii. For oss i andre deler av landet kunne det være vanskelig å forstå de motsetningene som var i Finnmark. Midjiide geat ásaimet eará guovlluin riikkas sáhtii lean váttis ipmirdit daid vuostálasvuođaid mat Finnmárkkus ledje. Noen ganger sto Finnmark lærerlag fram som talsmann for de samiske interessene, andre ganger forsto vi at det var motsetninger mellom fylkesstyret og det samiske utvalget. Muhtumin lei Finnmárkku Oahpaheddjiidsearvi sámi beroštumiid jietnaguoddi, ja nuppe vuoru mii ipmirdeimmet ahte ledje soahpameahttunvuođat gaskal fylkastivrra ja sámi lávdegotti. Dette kunne vel også variere fra sak til sak og person til person. Dat várra sáhtii maid rievddadit áššis áššái ja olbmos olbmui. På 1990-tallet hadde samisk skolemiljø sterke representanter i Lærerlaget som gjorde seg bemerka og snakka godt for si sak. 1990-logus ledje sámi skuvlabirrasis nanu ovddasteaddjit Oahpaheddjiidsearvvis, geat gullojedje ja oidnojedje ja ságastalle bures iežaset ášši bealis. Seinere har jeg ikke inntrykk av at de klarte det like godt. Maŋŋil orro mu mielas leamen nu ahte eai šat leat nagodan seamma bures gullot. Det var jo opplest og vedtatt i Lærerlaget at man arbeida for å styrke samisk opplæring. Oahpaheddjiidsearvvis gal lei daddjon ja mearriduvvon ahte galggaimet bargat nannet sámi oahpahusa. Dette blei også markert i det internasjonale arbeidet til Lærerlaget. Dat čalmmustahttojuvvui maid Oahpaheddjiidsearvvi internašunála barggus. Det ville derfor være veldig ukorrekt å gå tvert mot de samiske krava, og jeg kan ikke si at jeg oppfatta noen i organisasjonen sentralt som spesielt negativ mot samiske krav. Danin livččii ge leamaš njulgestaga boastut vuostálastit sámi gáibádusaid, ja sáhtán bealistan lohkat ahte mun gal in vásihan ahte ovttasge guovddáš organisašuvnnas lei earenoamáš vuosteháhku sámi gáibádusaide. Men det var jo forskjellige syn på hvordan disse interessene skulle ivaretas. Muhto ledje diehttelas iešguđet lágan oainnut dasa movt dieid beroštumiid galggai buoremusat áimmahuššat. Og av og til kunne det komme kommentarer som «blir de nå aldri fornøyd». Muhtumin gal sáhtte gullot dakkár cealkámušat go ahte eai go sii goassege duđa. Tillitsvalgte fra Finnmark var oppmerksomme på samiske spørsmål, men ønsket ofte ikke å profilere seg spesielt på dette området. Luohttámušdoaimmaide válljejuvvon áirasat Finnmárkkus gal ledje hui dihtomielalaččat sámi gažaldagaid dáfus, muhto eai sii dáhtton earenoamážit profileret dien suorggis. Da Norsk lærerlag og Lærerforbundet gikk sammen til Utdanningsforbundet i 2003, var det en langvarig samlingsprosess. Dalle 2003:s go Norgga oahpaheddjiidsearvi ja Oahpaheddjiidlihttu searvvaiga oktan searvin, Oahppolihttun, de dat lei guhkes čohkkenproseassa. Man var opptatt av å få en sterk felles ledelse og at de forskjellige grupper som barnehage, grunnskole og videregående skole skulle være forholdsmessig representert på alle nivå. Sii galge oažžut nanu oktasaš stivrejumi, ja seammás bearráigeahččat ahte iešguđet lágan joavkkut nugo mánáidgárdi, vuođđoskuvla ja joatkkaskuvla galge sullii seamma buori ovddastumi oažžut buot dásiin. Det skulle ikke være representanter for særinteresser, og mange tillitsvalgte fikk et bredt ansvarsområde. Earenoamášberoštumiin eai galggan ovddasteaddjit, ja ollu luohttámušolbmot ožžo viiddis ovddasvástádussuorggi. Alle utvalg skulle ledes av medlemmer av sentralstyret. Buot lávdegottiid galge jođihit guovddášstivrra miellahtut. Dette førte til at det i Utdanningsforbundet blei en langt svakere samisk representasjon på sentralt hold enn det hadde vært i Lærerlaget. Dat mielddisbuvttii ahte Oahppolihtu guovddášorgánain gárttai mihá heajut sámi ovddasteapmi go dat mii Oahpaheddjiidsearvvis lei leamaš. De blei ikke representert i landsstyret, og heller ikke i utdanningspolitisk utvalg. Sii eai ožžon áirasa riikkastivrii, eaige oahpahuspolitihkalaš lávdegoddái ge. Utdanningsforbundet har gitt ut ei orienteringsbrosjyre på tre samiske språk og norsk. Oahpahuslihttu lea almmuhan diehtojuohkingihpaga golmma sámegillii ja dárogillii. Her er den lulesamiske og sørsamiske teksten. Dá lea julevsámegiel ja lullisámegiel teavstta. Jeg hadde inntrykk av at dette blei akseptert av de samiske representantene under samlingsprosessen, men jeg trur ikke det var bra for de samiske skoleinteressene at de mista den direkte kanalen til de sentrale organa. Mu ipmárdus lea ahte sámi ovddasteaddjit dohkkehedje dien ovttastahttinproseassas, muhton in jáhke ahte sámi skuvlaberoštumiide lei buorre go masse njuolggo kanála guovddáš orgánaide. Det bidro til at det samiske har kommet mindre fram og at det nok har vært mer i bakgrunnen i seinere år. Dat lea dagahan dan ahte sámi áššit maŋemus jagiid leat boahtán unnán ovdan. [1] Hans Rønbeck er omtalt i flere artikler i Samisk skolehistorie 1 og 2. (red.) [1] Hans Rønbeck birra čállojuvvon máŋgga artihkkalis Sámi skuvlahistorjá 1:žis ja 2:žis. [3] Edel Hætta Eriksen forteller fra arbeidet i Samisk utdanningsråd i Samisk skolehistorie 1 (red.) [3] Edel Hætta Eriksen muitala iežas barggu birra Sámi oahpahusráđis Sámi skuvlahistorjá 1;žis (doaim.) [4] To brosjyrer fra OSO viser at disse kriteriene kunne være både uklare og varierende. [4] Guokte OSO gihppaga čájehit ahte diet eavttut sáhtte lean sihke eahpečielgasat ja rievdadallit. Se illustrasjon med bildetekst. Geahča illustrašuvnna govvateavsttain. Flere artikler fra Samisk skolehistorie 6 Eará artihkkalat Sámi skuvlahistorjá 6-girjjis