innledning2010.html.xml

Samiske tall forteller 3 Sámi logut muitalit 3 Johan Áilo Kalstad Johan Áilo Kalstad Torunn Pettersen Torunn Pettersen Magritt Brustad Magritt Brustad Øivind Rustad Øivind Rustad Yngve Johansen Yngve Johansen Jon Todal Jon Todal 2010 2010 Samiske medier har hatt en positiv utvikling siden årtusenskiftet når det gjelder tilbud, oppslutning og rammevilkår. Sámi mediain lea leamaš positiivalaš ovdáneapmi duhátjagimolsuma rájes fálaldagaid, álbmoga beroštumi ja rámmaeavttuid ektui. I perioden har NRK Sámi Radio befestet sin posisjon som det prioriterte medievalget. Dan áigodagas lea NRK Sámi Radio sajáiduvvon vuoruhuvvon mediamolssaeaktun. Særlig har tv-sendingene stor appell, både i den samiske befolkningen og blant ikke-samer. TV-sáddagiidda lea erenoamáš ollu beroštupmi, sihke sámi álbmogis ja ii-sápmelaččaid gaskkas. Samtidig har oppslutningen om ikke-samiske lokalmedier hatt en tilbakegang som informasjonskanal om samiske saker. Seammás lea olbmuid beroštupmi njiedjan ii-sámi báikkálašmediain informašuvdnakanálan sámi áššiide. Det tyder på at NRK Sámi Radio har hatt en framgang på bekostning av ikke-samiske medietilbud. Orru nu ahte NRK Sámi Radios lea leamaš ovdáneapmi mii lea daguhan ii-sámi mediafálaldagaid ovdii. På avissiden har Ságat hatt en opplagsøkning på 14,7 % siden 2000. På den annen side er opplaget til de samiskspråklige avisene nærmest halvert etter fusjonen mellom Min Áigi og Áššu til Ávvir. Áviissaid gaskkas lea Ságat aviissas leamaš deaddilanlogu lassáneapmi 14,7 % jagi 2000 rájes. Nuppedáfus lea sámegielat aviisafálaldagaid deaddilanlohku unnon measta beliin maŋŋil Min Áiggi ja Áššu oktii časkimiin Ávvirin. Ni av ti samer har i dag tilgang til Internett. Ovccis logi sápmelaččas lea dál interneahtta olámuttus. Bruken av samiske internettmedier er også i framgang, særlig blant de yngre. Sámi interneahttamediaid geavaheapmi lea maiddái lassánan, erenoamážit nuoraid gaskkas. Sametingets valgmanntall som helhet økte fra 5 500 i 1989 til nesten 14 000 i 2009. I 2009 hadde 321 av landets 430 kommuner personer med stemmerett ved sametingsvalget. Sámedikki jienastuslohku ollislaččat lassánii 5.500 jagi 1989 rájes measta 14.000 rádjái 2009. 2009 ledje 321 riikka 430 suohkanis olbmot geain lei jienastanriekti sámediggeválggas. 26 kommuner hadde mer enn 100 i valgmanntallet, mens syv hadde mer enn 500. Helt siden det første sametingsvalget har kommunene Kautokeino og Karasjok hatt de størst manntallene på kommunenivå. 26 suohkanis ledje eanetgo 100 olbmo jienastuslogus, čieža suohkanis ledje ges eanetgo 500. Vuosttaš sámediggeválggaid rájes jo leat suohkaniin Guovdageainnus ja Kárášjogas leamaš stuorimus jienastuslogut suohkandásis. Spesielt stor økning har det vært i kommunene Tromsø og Alta.. Suohkaniin Romssas ja Álttás lea leamaš erenoamáš stuora lassáneapmi. Alderssammensetningen i valgmanntallet viser at andelen innmeldte over 50 år er økende. Jienastuslogu ahkečohkkehus čájeha ahte oassi sis geat čálihit jienastuslohkui ja leat badjel 50 jagi lassána. Valgmanntallet i 2009 viser at 53 % av de innmeldte er menn. Jienastuslogus 2009, leat 53 % čálihuvvon olbmuin dievddut. Kvinneandelen er imidlertid økende i de yngre årskullene – i 2009 var den på 55 % i aldersgruppen 18–30 år. Nissonoassi lassána nuorat jahkebuolvvain – 2009 lei 55 % ahkejoavkkus 18-30 jagi. I 2009 var det en samlet valgdeltakelse på 69 %, mens den kretsvise deltakelsen varierte mellom 78 % i Østre valgkrets og 54 % i Sør-Norge valgkrets. 2009 lei ollislaš jienastanoassálastin 69 %, oassálastin biiriid mielde rievddadii gaskal 78 % Nuortaguovllu válgabiires ja 54 % Lulli-Norggá válgabiires. Det har vært registrert få eksplisitte utmeldinger av valgmanntallet Leat registreren unnán čielga eret dieđihemiid jienastuslogus. Folketallet i STN-området har sunket med 16 % de siste 20 årene. Særlig i Vest- Finnmark er denne utviklingen tydelig, mens den ikke er så utpreget i Indre Finnmark. Olmmošlohku SED-guovllus lea njiedjan 16 proseanttain maŋemus 20 jagis. Erenoamáš čielggas lea dat Oarje-Finnmárkkus, muhto Sis-Finnmárkkus ii vuhtto nu čielgasit. I hele landet økte folketallet i den samme perioden med 15 %. Olles riikkas lassánii olmmošlohku seamma áigodagas 15 proseanttain. Utflyttingen fra STN-området og den manglende tilbakeflyttingen er en hovedårsak til nedgangen. Eret fárren SED-guovllus, ja váilevaš fárren ruovttoluotta, lea váldo sivvan njiedjamii. I årene etter årtusenskiftet har det vært et fødselsunderskudd i stedet for et fødselsoverskudd, som det var på 1990-tallet. Jagiid maŋŋel duhátjagimolsuma leat olmmošlogus šaddan unnán mánát, dan sadjái go ollu mánát, nugo lei 1990-logus. Utflytting og fødselsunderskudd fører til en aldrende befolkning i STN-området. Eret fárren ja dat go šaddet unnán mánát daguha boarásnuvvi álbmoga SED-guovllus. Det foreligger ingen publiserte data om bruk av sosialtjenester og uføretrygd i den samiske befolkningen i Norge. Eai gávdno makkárge almmuhuvvon dieđut Norgga sámi álbmoga sosiálabálvalusaid ja bargonávccahisvuođaoaju geavaheamis. STN-området har hatt en noe høyere andel uføretrygdede enn områdene utenfor STN-området nord for Saltfjellet (de store byene ekskludert). SED-guovllus leat leamaš eanet bargonávccahisvuođaoaju penšuvdnaoažžut go olggobealde SED guovlluid davvelis Sáltoduoddara (stuora gávpogat eai leat lohkkon de mielde). Den største andelen uføre finner vi i gruppen med lavest utdanning både for kvinner og menn. Eanemus bargonávccahemiid gávdnat sin gaskkas, geain lea unnimus oahppu, sii leat sihke nissonolbmot ja dievdoolbmot. I tillegg kommer det fram at andelen er størst blant menn i innlandet innenfor STN-området og blant personer i den høyeste alderskategorien. Dasa lassin leat eanemus dievdoolbmot bargonávccahemiid gaskkas nannámis siskkobealde SED guovllu ja leat persovnnat alimus ahkedásis. Det framkommer ingen markant forskjell mellom områdene innenfor og utenfor STN når det gjelder sosialhjelpsmottakere, bortsett fra at andelen nye sosialhjelpsmottakere er noe høyere i STN-områdene enn i områdene utenfor nord for Saltfjellet. Ii leat makkárge erohus sosiálaveahki vuostáiváldin SED- guovlluid siskkobealde ja olggobealde, earret dan ahte ledje eambbogat geat ožžo sosiálaveahki SED guovlluin, go olggobealde daid davvelis Sáltoduoddara. Om elever gjennomfører videregående opplæring innen fem år eller ikke, har stor betydning for deres senere utdanningsnivå. Over 50 % av dem som har gjennomført videregående opplæring innen fem år fra 1994 til 1996, har i dag universitets-/høgskoleutdanning, mens 10 % av dem som ikke gjennomførte videregående opplæring innen fem år, har det samme. Joatkkaskuvla oahpu čađaheamis 5 jagi sisa, lea stuora mearkkašupmi oahppodássái maŋit áiggi. Badjel 50 % dain geat leat čađahan joatkkaskuvla oahpu lea dál universitehta/allaskuvlaoahppu, ja 10 % dain geat eai leat čađahan 5 jagi sisa lea dat seamma. Det er ca. 15 % flere kvinner enn menn som har tatt høyere utdannelse. Su. 15 % eanet nissonat go dievddut leat gazzan alitoahpu. Under 50 % av elevene fra STN-området som startet på videregående opplæring i årene 1994 til 1996, bor i STN-området i dag. SED-guovllu ohppiin geat álge joatkkaskuvla ohppui 1994-1996 ásset dál vuollel 50 % SED-guovllus. Det er 13 % flere av dem som ikke fullførte videregående opplæring innen fem år, som bor i STN-området, enn av dem som fullførte videregående opplæring innen fem år. 13 % eambbogat sis geat eai čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa, ásset SED-guovllus, go dat geat čađahedje 5 jagi sisa. Den tydeligste tendensen i tallene for samisk språk i barnehage og skole for året 2009/2010 er at tallet på grunnskoleelever med samisk i fagkretsen fortsatte å gå nedover. Čielgaseamos tendeansa sámegiela loguin mánáidgárddiin ja skuvllain jagi 2009/10 lea ahte vuođđoskuvlaohppiid lohku geain lea sámegiella fágan njiedjá. Det er en samlet nedgang på litt over 23 % siden 2005. Det er først og fremst tallet på elever med nordsamisk som andrespråk som går ned. Eanemus njiedjá ohppiid lohku geain lea davvisámegiella nubbingiellan.