lulesamisk-og-kildinsamisk-vinnere-av-gollegiella-prisen.html.xml
Lulesamisk og kildinsamisk vinnere av Gollegiella-prisen Julevsáme ja gielldasáme vuojtte Gållegiella-bálkás Karin Tuolja fra Jokkmokk i Sverige og Jekaterina Mechkina fra Murmansk i Russland tildeles den nordiske språkprisen Gollegiella for 2018. Karin Tuolja, Jåhkåmåhkes, Svieriga bielen ja Jekaterina Mechkina, Murmanskas, Ruossja bielen oadtjoba nuorttarijkalasj giellabálkáv Gållegiella jahkáj 2018 Karin Tuolja har hele sitt voksne liv jobbet med lulesamisk språk på svensk side. Karin Tuolja la viessomájgev julevsámegielajn barggam Svieriga bielen. Hun har jobbet som lærer, oversetter, læremiddelutvikler og korrekturleser. Sån la barggam åhpadiddjen, jårggåliddjen, oahpponævvoåvddånahtten ja duollatjállemlåhkken. Tuolja er en sentral person i det lulesamiske språkmiljøet, og har spilt en viktig rolle for språksamarbeidet mellom norsk og svensk side, spesielt når det gjelder utvikling av ord og termer, samt oversetting av Bibelen. Tuolja la guovdásj ulmusj julevsáme giellabirrasin, ja la adnám guovdásj rållav giellaaktisasjbargon Vuona ja Svieriga bielij gaskan, ållagasj mij guosská ådå bágojt ja termajt åvddånahttemij, ja Rámátjårggålibmáj. Jekaterina Mechkina tildeles årets Gollegiella-språkpris fordi hun lenge har jobbet med å styrke kildinsamisk på russisk side. Jekaterina Mechkina oadtju dan jagásj Gållegiella-bálkáv danen gå mælggadav la barggam nannimin gielldasámegielav Ruossja bielen. Hun har deltatt i arbeidet med å utvikle ordforrådet og en egen kildinsamisk ordbok. Sån la oassálasstám bargguj åvddånahttet báhkoboanndudagáv ja sierra gielldasáme báhkogirjev. Mechkina har skrevet bøker, oversatt bøker og utvikler læremidler. Mechkina la girjijt tjállám, jårggålam girjijt ja oahpponævojt åvddånahttám. Gjennom bøkene hennes har mange blitt kjent med livet og kulturen til kildinsamene i Murmansk-området. Suv girjij baktu li moattes oahpástuvvam gielldasámij viessomij ja kultuvrraj Murmanska guovlon. Gollegiella – Nordisk samisk språkpris deles ut for åttende gang. Gållegiella – Nuorttarijkalasj sáme giellabálkká juogeduvvá gávtsát bále. Språkprisen skal bidra til å fremme, utvikle og bevare samiske språk i Norge, Sverige, Finland og Russland. Giellabálkká galggá viehkedit åvdedittjat, åvddånahtátjit ja bisodittjat sáme gielajt Vuonan, Svierigin, Suoman ja Ruossjan. Språkprisen kan gå til enkeltpersoner, organisasjoner eller institusjoner som har gjort en betydelig innsats for å fremme samiske språk Giellabálkká máhttá juogeduvvat ájnegis ulmutjijda, organisasjåvnåjda jali institusjåvnåjda ma li dahkam sierra ratjástimev sáme gielajt åvdedittjat. Gode forbilder Buorre åvddågåvve Sametingspresident Aili Keskitalo og statsråd Monica Mæland i Kommunal- og moderniseringsdepartementet gratulere begge prisvinnere. Sámedikkepresidænnta Aili Keskitalo ja stáhtaráde Monica Mæland Suohkan- ja ådåstuhttemdepartementan sávvaba goappátjijda bálkkávuojttáj vuorbev. – Begge prisvinnere er gode forbilder, og er viktige i arbeidet med å styrke lule- og kildinsamisk, sier statsråd Monica Mæland, i kommunal- og moderniseringsdepartementet. – Goappátja bálkkávuojtte libá buorre åvddågåvven, ja libá ájnnasa bargon nannimin julev- ja gielldasámegielav, javllá stáhtaráde Monica Mæland Suohkan- ja ådåstuhttemdepartementan. – Det har vært mange gode forslag på kandidater som har gjort en stor innsats for de samiske språkene. – Moadda buorre oajvvadusá kandidáhtajda lidjin, gudi li ednagit rahtjam sámegielaj åvdås. Forslagene dekker så å si alle de samiske språkområdene, og viser stor variasjon og bredde. Oajvvadusá gåbttji vargga gájkka sáme giellaguovlojt, ja vuosedi stuorra variasjåvnåv ja valljudagáv. Både organisasjoner og enkeltpersoner, tradisjonelle og moderne språkarenaer har blitt nominert og vurdert. Goappátjagá organisasjåvnå ja ájnegis ulmutja, árbbedábálasj ja ådåájggásasj giellaarienájt li oajvvaduvvam ja árvustaláduvvam. Den store interessen om prisen, og de mange gode og ulike kandidatene gir grunn til optimisme for fremtiden til de samiske språkene, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Dat stuorra berustibme bálkás, ja daj moatte buorre ja iesjgeŋgalágásj kandidáhtaj, li sivvan måvtugisvuohtaj sáme gielaj boahtteájge hárráj, javllá sámedikkepresidænnta Aili Keskitalo. Sametingspresident Aili Keskitalo, 971 29 305 Sámedikkepresidænnta Aili Keskitalo, 971 29 305