samisk-bygningsvern.html.xml
Samisk bygningsvern / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Sáme huonajsuodjalibme / Birás, areálla ja kultursuodjalus / Sámedigge - Sametinget Samisk bygningsvern Sáme huonajsuodjalibme Samisk bygningsvern handler om å identifisere, registrere og ivareta automatisk freda, samiske bygninger for framtiden. Same huonajsuodjalibme le dåbddåt ja registrerit ja várajda válldet ietjastisá ráfájduhtedum sáme huodnahijt boahtte ájgijda. Slike bygninger er en kilde til kunnskap og historie om det samiske samfunnet og de lokalsamfunnene de står i. I perioden 2011-2017 intensiverer Sametinget registreringen av bygninger fra før 1925. Dakkár huodnaha li diehto- ja histåvrrågáldo sáme sebrudagás ja dajs bájkálasj sebrudagájs gånnå da gávnnuji. Ájggegávdan 2011-2017 tjavggi Sámedigge registrerimav huodnahijs åvddål jages 1925. Det anslås at det i dag eksisterer rundt 1200 automatisk freda, samiske bygninger i Norge. Merustaláduvvá uddni gávnnuji birrusij 1200 huodnaha Vuonan ma li ráfájduhtedum ietjastisá. En samisk og automatisk freda bygning er en samisk bygning eldre enn 100 år. Sáme ja ietjastis ráfájduhtedum huonaj la sáme huonaj vuorrasabbo 100 jages. I løpet av de neste ti årene vil trolig ytterligere rundt 800 samiske bygninger nå fristen for fredning. Boahtte lågev jage jåksi duodden birrusij 800 sáme huodnaha ráfájduhttema ájggemierev. Den kan ha en spesiell funksjon eller miljømessig sammenheng. Danna máhttá liehket sierra doajmma jali aktijvuohta birrasij hárráj. Også byggeskikk og lokale oppfatninger og historier om bygningen er viktige elementer i vurderingen om en bygning er samisk eller ikke. Tsieggimdáhpe ja bajkalasj dádjadusá ja huodnaha histåvrrå le aj ájnas oase merustaládijn jus huonaj la sáme huonaj jali ij. Det viktigste kriteriet i vurderingen er hvilken sammenheng kulturminnet står i og om det er knyttet til samisk kultur og historie. Ájnnasamos gájbbádus merustaládijn le makkir aktijvuodas la dat kultuvrramujtto oassen ja jus la tjanádum sáme kultuvrraj ja histåvrråj. Det er også viktig om bygningen er knyttet til historiske hendelser, og hvordan den er lokalisert i bygda eller kulturlandskapet. Ájnas le aj huonaj la tjanádum histåvrålasj dáhpádusájda, ja gåktu le dan sadje dáfon jali kultuvrraduobddágin. Alle samiske bygninger eldre enn 100 år er automatisk freda. Divna sáme huodnaha vuorrasappo gå 150 jage li ietjastisá ráfájduhtedum. Veiledning til eiere automatisk freda bygninger Bagádus ráfájduhtedum huodnahij æjgádijda Endringer som kan skade kulturminneverdiene ved automatisk freda bygninger, er som hovedregel ikke tillatt. Oajvvenjuolgadussan ij la loahpe rievddadusájt dahkat jus da máhtti vahágahttet kultuvrramujttoárvojt ietjastisá ráfájduhtedum huodnahijn. Endringer må skje med varsomhet og med respekt for bygningen. Rievddadusá hæhttuji dagáduvvat várrogisvuodajn ja vieledusájn huodnahis. Endringer ut over normalt vedlikehold, krever tillatelse fra Sametinget. Rievddadusá duodden dábálasj hoajdduj gájbbet loabev Sámedikkes. Eiere av freda bygninger har krav på å få veiledning og råd om endringstiltak og vedlikehold. Ráfájduhtedum huodnahij æjgádijn la riektá oadtjot bagádusájt ja rádijt rievddadimdåjmajs ja hoajdos. Søk råd før du gjennomfører vedlikehold eller endringer. Gatjáda rádev åvddål hoajdov jali rievddadusájt tjadáda. Endringer på bygninger kan også være søknads- eller meldepliktig dersom de berører bestemmelser i kommunale planer og bestemmelser i plan- og bygningsloven. Muhtem dåjmajda soajttá gájbbeduvvat planerim ja sierraloahpe njuolgadusájs.