freecorpus $ for i in `find $GTFREE/prestable/tmx/goldstandard/ -name \*.tmx` " xargs test_tmx_goldstandard.py testing /home/boerre/Dokumenter/corpus/freecorpus/prestable/tmx/goldstandard/nob2sme/admin/sd/other_files/2000_1.doc.tmx ... The diff is --- +++ @@ -74 +74,2 @@ -Magne A. S. Huvva 30 . Magne A. S. Huvva 30 . +Magne A. S. Magne A. S. +Huvva 30 . Huvva 30 . @@ -92 +93,2 @@ -Representant nr. 32 Amund Eriksen innvilget permisjon 2. - 3. mars . Áirras nr 32 Amund Eriksen oaččui pearbmišuvnna 02. - 03.03.00 +Representant nr. 32 Amund Eriksen innvilget permisjon 2 . Áirras nr 32 Amund Eriksen oaččui pearbmišuvnna 02 . +- 3. mars . - 03.03.00 @@ -99,6 +101,12 @@ -Klemet Erland Hætta møtte for representant nr. 10 Ole Henrik Magga , hele plenumsmøtet . Áirasa nr. 10 Ole Henrik Magga várrelahttu Klemet Erland Hætta leai dievasčoahkkimis 29.02. - 03.03.00 -Olaf Eliassen møtte for representant nr. 14 Peder Mathisen , hele plenumsmøtet . Áirasa nr. 14 Peder Mathisen várrelahttu Olaf Eliassen leai dievasčoahkkimis 29.02. - 03.03.00 -Randi Kvivesen møtte for representant nr. 10 Willy Olsen , hele plenumsmøtet .Áirasa nr. 10 Willy Olsen várrelahttu Randi Kvivesen leai dievasčoahkkimis 29.02. - 03.03.00 -Cathrine Breivik møtte for representant nr. 21 Tor Nilsen , hele plenumsmøtet .Áirasa nr. 21 Tore Nilsen várrelahttu Cathrine Breivik leai dievasčoahkkimis 29.02. - 03.03.00 -Nils Isak Siri møtte for representant nr. 25 Asbjørg Skåden , hele plenumsmøtet . Áirasa nr. 25 Asbjørg Skåden várrelahttu Nils Isak Siri leai dievasčoahkkimis 29.02. - 03.03.00 -Kjell-Arne Mathisen møtte for representant nr. 31 Ing-Lill Pavall , hele plenumsmøtet . Áirasa nr. 31 Ing-Lill Pavall várrelahttu Kjell-Arne Mathisen leai dievasčoahkkimis 29.02. - 03.03.00 +Klemet Erland Hætta møtte for representant nr. 10 Ole Henrik Magga , hele plenumsmøtet . Áirasa nr. 10 Ole Henrik Magga várrelahttu Klemet Erland Hætta leai dievasčoahkkimis 29.02 . + - 03.03.00 +Olaf Eliassen møtte for representant nr. 14 Peder Mathisen , hele plenumsmøtet . Áirasa nr. 14 Peder Mathisen várrelahttu Olaf Eliassen leai dievasčoahkkimis 29.02 . + - 03.03.00 +Randi Kvivesen møtte for representant nr. 10 Willy Olsen , hele plenumsmøtet .Áirasa nr. 10 Willy Olsen várrelahttu Randi Kvivesen leai dievasčoahkkimis 29.02 . + - 03.03.00 +Cathrine Breivik møtte for representant nr. 21 Tor Nilsen , hele plenumsmøtet .Áirasa nr. 21 Tore Nilsen várrelahttu Cathrine Breivik leai dievasčoahkkimis 29.02 . + - 03.03.00 +Nils Isak Siri møtte for representant nr. 25 Asbjørg Skåden , hele plenumsmøtet . Áirasa nr. 25 Asbjørg Skåden várrelahttu Nils Isak Siri leai dievasčoahkkimis 29.02 . + - 03.03.00 +Kjell-Arne Mathisen møtte for representant nr. 31 Ing-Lill Pavall , hele plenumsmøtet . Áirasa nr. 31 Ing-Lill Pavall várrelahttu Kjell-Arne Mathisen leai dievasčoahkkimis 29.02 . + - 03.03.00 @@ -160,3 +168,3 @@ -Roger Pedersen ( til forr . orden Roger Pedersen ( čoahkkinortnegii ) - 9 . -8 . +Roger Pedersen ( til forr . Roger Pedersen ( čoahkkinortnegii ) +orden +8 . 9 . @@ -233 +241,2 @@ -Visepresidenten og førstekonsulent Else M. Boine deltok i den norske delegasjonen til Verdens helseorganisasjons ( WHO ) urfolksskonsultasjon i Geneve 23. - 26.11.99 . Várrepresideanta ja vuosttaskonsuleanta Else M. Boine leigga mielde Norgga delegašuvnnas máilmmi dearvvasvuođaorganisašuvnna ( WHO ) eamiálbmotkonsultašuvdnii Geneves 23. - 26.11.99 . +Visepresidenten og førstekonsulent Else M. Boine deltok i den norske delegasjonen til Verdens helseorganisasjons ( WHO ) urfolksskonsultasjon i Geneve 23 . Várrepresideanta ja vuosttaskonsuleanta Else M. Boine leigga mielde Norgga delegašuvnnas máilmmi dearvvasvuođaorganisašuvnna ( WHO ) eamiálbmotkonsultašuvdnii Geneves 23 . +- 26.11.99 . - 26.11.99 . @@ -364,3 +373,2 @@ -Sametingsrådet har oppnevnt følgende medlemmer til områdestyrene for perioden 01.01.2000 - 31.12.2003 : Sámediggeráđđi lea 14.01.00 nammadan Sámedikki áirasiid boazodoalu guovllustivrraide 01.01.2000-31.12.2003 : -Områdestyret for Øst-Finnmark Nuorta-Finnmárkku guovllustivra : -Medlemmer : Varamedlemmer : Miellahttun : Várrelahttun : +Sametingsrådet har oppnevnt følgende medlemmer til områdestyrene for perioden 01.01.2000 - 31.12.2003:Områdestyret for Øst-Finnmark Sámediggeráđđi lea 14.01.00 nammadan Sámedikki áirasiid boazodoalu guovllustivrraide 01.01.2000-31.12.2003 : Nuorta-Finnmárkku guovllustivra : + Miellahttun : Várrelahttun : @@ -368,2 +376,2 @@ -Alf Johansen , Lakselv Alf Johansen , Leavdnja 1 . -Samuel John N. Anti , Karasjok Samuel John N. Anti , Kárášjohka + Alf Johansen , Leavdnja 1 . +Medlemmer : Varamedlemmer:Alf Johansen , Lakselv Samuel John N. Anti , KarasjokEllinor G. Utsi , Deatnu Iver P. Smuk , Varangerbotn Samuel John N. Anti , Kárášjohka @@ -371,3 +379,3 @@ -Ellinor G. Utsi , Deatnu Ellinor G. Utsi , Deatnu 2 . -Iver P. Smuk , Varangerbotn Iver P. Smuk , Vuotnabahta -Områdestyret for Vest-Finnmark Oarje-Finnmárkku guovllustivra : + Ellinor G. Utsi , Deatnu 2 . + Iver P. Smuk , Vuotnabahta + Oarje-Finnmárkku guovllustivra : @@ -375,2 +383,2 @@ -Per Mikkelsen Gaup , Kautokeino Per Mikkelsen Gaup , Guovdageaidnu 1 . -Mikkel Anders A. Gaup , Kautokeino Mikkel Anders A. Gaup , Guovdageaidnu + Per Mikkelsen Gaup , Guovdageaidnu 1 . + Mikkel Anders A. Gaup , Guovdageaidnu @@ -378,3 +386,3 @@ -Marit Gunhild Bongo , Kautokeino Marit Gunhild Bongo , Guovdageaidnu 2 . -Nils Johan J. Gaup , Masi Nils Johan J. Gaup , Máze -Områdestyret for Troms Tromssa guovllustivra : + Marit Gunhild Bongo , Guovdageaidnu 2 . +Områdestyret for Vest-FinnmarkPer Mikkelsen Gaup , Kautokeino Mikkel Anders A. Gaup , KautokeinoMarit Gunhild Bongo , Kautokeino Nils Johan J. Gaup , Masi Nils Johan J. Gaup , Máze + Tromssa guovllustivra : @@ -382,2 +390,37 @@ -Magne A. S. Huvva , Kongsvik Magne A. S. Huvva , Kongsvik 1 . -Ole Thomas Baal , Skibotn Ole Thomas Baal , Ivgubahta +Områdestyret for TromsMagne A. S. Magne A. S. Huvva , Kongsvik 1 . +Huvva , Kongsvik Ole Thomas Baal , SkibotnKristina J. Eira , Tennevoll Karin Påve , Vangsvik +Områdestyret for NordlandEinar Lifjell , Bjerka Marit Blind , SulitjelmaLaura Jåma Renfjell , Hemnesberget Torstein Appfjell , Trofors +Områdestyret for Nord-TrøndelagJøran Jåma , Snåsa Bengt Åke Jåma , SnåsaSigne B. Jåma , Røyrvik Anders Joma , Trondheim +Områdestyret for Sør-TrøndelagMona Fjellheim , Brekkebygd Helen Blind Brandsfjell , BrekkebygdAud Renander , Rennebu Gustav Kant , RennebuLars N. Bransfjell , Brekkebygd Arnfinn Nordfjell , Tydal +3.3 Sámiid Vuorká-Dávvirat Ole Thomas Baal , Ivgubahta +Sametingsrådet har oppnevnt de statlige medlemmene i styret for Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger for perioden 2000 - 2003 : +Vigdis Stordahl , Kárášjohka , leder pers. vara Bjørnar Olsen , TromsøHans Guttorm , Kárášjohka , medlem pers. vara Trygve Nilsen , VadsøKirsten Porsanger , Lakselv , medlem pers. vara Lemet Ivvár Hætta , GuovdageaidnuUnni Sildnes , Kirkenes , medlem pers. vara Idun Hennie Meli , Alta +4 . 2 . + Kristina J. Eira , Deanja 2 . +Kunngjøringer av nye saker - Oppfølging Karin Påve , Vangsvik Norlándda guovllustivra : +Sametingsrådets kommentarer til nye saker som ble oversendt Sametingsrådets for videre behandling fra plenumsmøte 23 . 1 . +- 26. november 1999 . Einar Lifjell , Bjerka 1 . + Marit Blind , Sulisjjelmmá +Forslag 2 og 3 , Opprettelse av et omstillingsprogram og et kompensasjonsfond 2 . +Sametingsrådet viser til at det er ressurskrevende å rette opp skadene det samiske samfunnet er påført på grunn av den norske stats fornorskningspolitikk . +Når det gjelder det kollektive tapet som i forslaget bes kompensert gjennom et omstillingsprogram , finner Sametingsrådet det riktige tidspunktet for å vurdere forslag om et eventuelt språklig omstillingsprogram i tilknytning til det kartleggingsarbeidet Samisk språkråd har under gjennomføring . +Denne vil bli sendt Sametinget i løpet av høsten 2000 . Laura Jåma Renfjell , Hemnesberget 2 . Torstein Appfjell , Trofors +Hva angår kompensasjonsfondet viser Sametingsrådet til at Regjeringen har besluttet å opprette et fond på 75 millioner kroner som kompensasjon for statens fornorskningspolitikk . +Nærmere opplysinger om fondet framgår av Kommunal- og regionaldepartementets brev av 24.02.00 som følger vedlagt . +Forslag 4 , Samisk distrikt Davvi-Trøndelága guovllustivra : +Sametingsrådet har tatt opp denne saken med Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet , slik saken er omtalt i Sametingets årsmelding for 1999 . 1 . +Rådet vil ta nye initiativ overfor departementet for å få en løsning på saken . +Sametingspresidenten har på møtet med barne- og familieministeren 17. februar , også tatt opp dette i forhold til barnehageloven . Jøran Jåma , Snoasa 1 . +Departementet vil vurdere saken . Bengt Åke Jåma , Snoasa 2 . +Forslag 5 , Styrke språkarbeidet utenfor forvaltningsområdet for samisk språk +For Sametinget er det viktig at arenaer for kultur- og språkutøvelse opprettes som et ledd i styrking av samisk språk og kultur . +Prosjekter som bygger sin virksomhet rundt målsettingen om å bevare og utvikle samisk språk og kultur , må også finansieres med statlige midler . +Sametingsrådet viser til at språksentrene som er etablert og i virksomhet gjennom en årrekke har måttet basere sin drift på prosjektmidler fra Samisk språkråd . +Sametinget kunne ikke i fordelingen av Sametingets budsjett for 2000 ( sak 44/99 ) finne rom for etablering av en fast tilskuddsordning til allerede etablerte språksentra . +. I sak 45/99 Statsbudjettet 2001 har Sametinget foreslått en fast bevilgning til dette . +Sametingetsrådet vil vurdere forslaget om et språksenter i Oslo i forhold til statsbudsjettet for 2002 . + Signe B. Jåma , Røyrvik 2 . + Anders Joma , Troandin + Mátta-Trøndelága guovllustivra : + 1 . +Forslag 6 , Reindriftsfaglige utredninger i Mauken / Blåtind saken Mona Fjellheim , Brekkebygd 1 . Helen Blind Brandsfjell , Brekkebygd @@ -385,78 +428,60 @@ -Kristina J. Eira , Tennevoll Kristina J. Eira , Deanja 2 . -Karin Påve , Vangsvik Karin Påve , Vangsvik -Områdestyret for Nordland Norlándda guovllustivra : - 1 . -Einar Lifjell , Bjerka Einar Lifjell , Bjerka 1 . -Marit Blind , Sulitjelma Marit Blind , Sulisjjelmmá - 2 . -Laura Jåma Renfjell , Hemnesberget Laura Jåma Renfjell , Hemnesberget 2 . -Torstein Appfjell , Trofors Torstein Appfjell , Trofors -Områdestyret for Nord-Trøndelag Davvi-Trøndelága guovllustivra : - 1 . -Jøran Jåma , Snåsa Jøran Jåma , Snoasa 1 . -Bengt Åke Jåma , Snåsa Bengt Åke Jåma , Snoasa - 2 . -Signe B. Jåma , Røyrvik Anders Joma , Trondheim Signe B. Jåma , Røyrvik 2 . Anders Joma , Troandin -Områdestyret for Sør-Trøndelag Mátta-Trøndelága guovllustivra : - 1 . -Mona Fjellheim , Brekkebygd Mona Fjellheim , Brekkebygd 1 . -Helen Blind Brandsfjell , Brekkebygd Helen Blind Brandsfjell , Brekkebygd - 2 . -Aud Renander , Rennebu Aud Renander , Rennebu 2 . -Gustav Kant , Rennebu Gustav Kant , Rennebu - 3 . -Lars N. Bransfjell , Brekkebygd Lars N. Bransfjell , Brekkebygd 3 . -Arnfinn Nordfjell , Tydal Arnfinn Nordfjell , Tydal -3.3 Sámiid Vuorká-Dávvirat 3.3 Sámiid Vuorká-Dávvirat -Sametingsrådet har oppnevnt de statlige medlemmene i styret for Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger for perioden 2000 - 2003 : Sámediggi lea nammadan čuovvovaččaid Sámiid Vuorká-Dávviriid stivrii 2000-2003 áigodahkii . -Vigdis Stordahl , Kárášjohka , leder pers. vara Bjørnar Olsen , TromsøHans Guttorm , Kárášjohka , medlem pers. vara Trygve Nilsen , VadsøKirsten Porsanger , Lakselv , medlem pers. vara Lemet Ivvár Hætta , GuovdageaidnuUnni Sildnes , Kirkenes , medlem pers. vara Idun Hennie Meli , Alta Vigdis Stordahl , Kárášjohka , jođiheaddjin pers. várrelahttun Bjørnar Olsen , TromsaHans Guttorm , Kárášjohka , lahttun pers. várrelahttun Trygve Nilsen , ČáhcesuoluKirsten Porsanger , Leavdnja , lahttun pers. várrelahttun Lemet Ivvár Hætta , GuovdageaidnuUnni Sildnes , Girkonjárga , lahttun pers. várrelahttun Idun Hennie Meli , Álta -4 . 4 . -Kunngjøringer av nye saker - Oppfølging Ođđa áššiid dieđiheapmi — čuovvuleapmi -Sametingsrådets kommentarer til nye saker som ble oversendt Sametingsrådets for videre behandling fra plenumsmøte 23. - 26. november 1999 . Sámediggeráđi mearkkašumit ođđa áššiide mat skábmamánu 23.-26. b. 1999 dievasčoahkkimis mearriduvvojedje sáddejuvvot Sámediggeráđđái viidáseabbo gieđahallamii . -Forslag 2 og 3 , Opprettelse av et omstillingsprogram og et kompensasjonsfond Evttohus 2 ja 3 , nuppástuhttinprográmma ja kompensašuvdnafoandda ásaheapmi -Sametingsrådet viser til at det er ressurskrevende å rette opp skadene det samiske samfunnet er påført på grunn av den norske stats fornorskningspolitikk . Sámediggeráđđi čujuha ahte gáibida ollu resurssaid jos galggašii buhtadit vahágiid maid Norgga stáhta dáruiduhttinpolitihkka lea dagahan sámi servodahkii . -Når det gjelder det kollektive tapet som i forslaget bes kompensert gjennom et omstillingsprogram , finner Sametingsrådet det riktige tidspunktet for å vurdere forslag om et eventuelt språklig omstillingsprogram i tilknytning til det kartleggingsarbeidet Samisk språkråd har under gjennomføring . Oktasaš vahága dáfus maid evttohus dáhttu buhtadit nuppástuhttinprográmma bokte , lea Sámediggeráđi mielas rivttes áigi árvvoštallat kártenbarggu oktavuođas maid Sámi giellaráđđi lea dahkamin . -Denne vil bli sendt Sametinget i løpet av høsten 2000 . Dat galgá sáddejuvvot Sámediggái 2000 čavčča . -Hva angår kompensasjonsfondet viser Sametingsrådet til at Regjeringen har besluttet å opprette et fond på 75 millioner kroner som kompensasjon for statens fornorskningspolitikk . Buhtadanfoandda dáfus čujuha Sámediggeráđđi 75 milj. kruvnnu fondii maid Ráđđehus lea mearridan ásahit buhtadussan stáhta dáruiduhttinpolitihkkii . -Nærmere opplysinger om fondet framgår av Kommunal- og regionaldepartementets brev av 24.02.00 som følger vedlagt . Forslag 4 , Samisk distrikt Gielda- ja guovludepartemeantta 24.02.00 reivves mii čuovvu mielddusin , leat eambbo dieđut foandda birra . Evttohus 4 , Sámi guovlu -Sametingsrådet har tatt opp denne saken med Kirke- , utdannings- og forskningsdepartementet , slik saken er omtalt i Sametingets årsmelding for 1999 . Sámediggi lea ovddidan ášši Girko- , oahpahus- ja dutkandepartementii nugo ášši lea čilgejuvvon Sámedikki 1999 jahkedieđáhusas . -Rådet vil ta nye initiativ overfor departementet for å få en løsning på saken .Ráđđi áigu ođđasis ovddidit ášši vai dasa gávdnošii čoavddus . -Sametingspresidenten har på møtet med barne- og familieministeren 17. februar , også tatt opp dette i forhold til barnehageloven . Sámediggepresideanta lea čoahkkimis mánáid- ja bearašministeriin guovvamánu 17. b. maiddái ovddidan ášši mánáidgárdelága ektui . -Departementet vil vurdere saken . Departemeanta lea árvvoštallamin ášši . -Forslag 5 , Styrke språkarbeidet utenfor forvaltningsområdet for samisk språk For Sametinget er det viktig at arenaer for kultur- og språkutøvelse opprettes som et ledd i styrking av samisk språk og kultur . Evttohus 5 , giellabarggu nannen olggobealde sámegiela hálddašanguovllu Sámediggái lea sámi giela ja kultuvrra nannemis deatalaš ásahit arenaid gos giella ja kultuvra geavahuvvo ja doaimmahuvvo . -Prosjekter som bygger sin virksomhet rundt målsettingen om å bevare og utvikle samisk språk og kultur , må også finansieres med statlige midler . Prošeavttaid maid doaimmaid vuođđun lea sámi giela ja kultuvrra seailluheami ja ovddideami áigumuš , ferte ruhtadit stáhta ruđaiguin . -Sametingsrådet viser til at språksentrene som er etablert og i virksomhet gjennom en årrekke har måttet basere sin drift på prosjektmidler fra Samisk språkråd . Sámediggi čujuha ahte ásahuvvon ja doaibmi giellaguovddážiid doaibmajođiheapmi ollu jagiid lea leamaš Sámi giellaráđi prošeaktaruđaid duohken . -Sametinget kunne ikke i fordelingen av Sametingets budsjett for 2000 ( sak 44/99 ) finne rom for etablering av en fast tilskuddsordning til allerede etablerte språksentra . Sámediggi ii gávdnan 2000-jagi bušeahttajuogadeami oktavuođas ruđaid bissovaš doarjjaortnega ásaheapmái giellaguovddážiid várás mat leat juo doaimmas . -. I sak 45/99 Statsbudjettet 2001 har Sametinget foreslått en fast bevilgning til dette . Áššis 45/99 2001 stáhtabušeahtta , lea Sámediggi evttohan bissovaš juolludeami dása . -Sametingetsrådet vil vurdere forslaget om et språksenter i Oslo i forhold til statsbudsjettet for 2002 . Sámediggeráđđi áigu 2002-jagi stáhtabušeahta oktavuođas árvvoštallat evttohusa mas giellaguovddáža ásaheapmi Oslo:i lea áššin . -Forslag 6 , Reindriftsfaglige utredninger i Mauken / Blåtind saken Se pkt. 2 . Skytefelt , ovenfor . Evttohus 6 , boazodoallofágalaš čielggadeamit Meavkke / Alitčohka áššis Geahča 2. čuoggás ovddabealde báhčinsajiid birra . -5 . 5 . -Møter Čoahkkimat -5.1 Møte med barne- og familieministeren Presidenten avholdt 17.02.00 møte med barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland og politisk rådgiver Elisabeth Angell . 5.1 Čoahkkin mánáid- ja bearašministeriin Presideanta lei 17.02.00 čoahkkimis mánáid- ja bearašminister Valgerd Svarstad Haugland:ain ja politihkalaš ráđđeaddi Elisabeth Angell:iin . -Temaene på møtet var Sametingets barne- og ungdomssatsing , det særskilte tilskuddet til samiske barnehager , likestilling - herunder oppfølging av Sametingets handlingsplan for likestilling , prostitusjon i samiske områder og statsbudsjettet 2001 . Čoahkkima fáddán lei Sámedikki bargu mánáid- ja nuoraidáššiiguin , earenoamáš doarjja sámi mánáidgárddiide , dásseárvu — dás maiddái Sámedikki dásseárvodoaibmaplána čuovvuleapmi , fuorragávpašeapmi sámi guovlluin ja 2001 stáhtabušeahtta . -I forbindelse med statsbudsjettet for 2001 ble det spesielt pekt på tilskudd til samiske ungdoms- og kvinneorganisasjoner , og på tilskudd til barne- , ungdoms- og kvinnetidsskrifter . 2001 stáhtabušeahta oktavuođas čujuhuvvui eearenoamážit sámi nuoraid- ja nissonorganisašuvnnaid doarjjaortnegii , ja mánáid- , nuoraid- ja nossobláđiid doarjjagii . -Vedlegg:- Møter og representasjoner 18.11.99- 20.02.00- Mildosat:Čoahkkimat ja ovddasteamit 18.11.99-20.02.00 -Sametingsrådets møtebok 1/2000 og 2/2000- Vårt brev av 31.01.00 til kulturminister Åslaug Haga- Samisk kulturminneråds notater av 24.02.00 og 14.01.00- Sámediggeráđi čoahkkingirjjit 1/2000 ja 2/2000 min 31.01.00 reive kulturminister Åslaug Haga:aiSámi kulturmuitoráđi 24.02.2000 ja 14.01.2000 notáhtat -Notat av 21.02.00 fra Sametingspresidenten til statsrådene Gjønnes og Enoksen -II . Innleverte forslag og merknader II . Ovddiduvvon eavttuhusat ja mearkkašumit -Merknad 1 , Senterpartiets sametingsgruppe v / Nils Henrik Måsø : Mearkkašupmi 1 ; áirasis Nils Henrik Måsø , Guovddášbellodaga sámediggejoavku : -SPs sametingsgruppe har lagt merke til at Sametingsrådet i sin beretning under kapittel 2.7 - Reindrift - ikke nevner noe om tvangslakting , til tross for at dette er et av de sentrale forhandlingstemaene under årets reindriftsforhandlinger . Guovddášbellodaga sámediggejoavku oaidná ahte Sámediggeráđđi dieđáhusastis kapihttalis 2.7 - Boazodoallu - ii namut maidege bággonjuovvamiid birra , vaikko dat lea ge okta dain guovddáš šiehtadallanfáttáin dán jagi boazodoallošiehtadallamiin . -I den forbindelse vil vi også vise til vårt spørsmål til Sametingsrådet i oktober 1999 , hvor vi ba om en juridisk avklaring om tvangslakting av rein er i samsvar med Folkerettens bestemmelser om å beskytte og sikre urbefolkningens næringsgrunnlag . Dán oktavuođas áigut mii maiddái čujuhit min gažaldahkii Sámediggeráđđái golggotmánu 1999 , mas mii bivddiimet juridihkalaš čilgejumi das ahte dávista go bohccuid bággonjuovvan Álbmotrievtti mearrádusaide eamiálbmogiid ealáhusvuođu suodjaleami ja sihkkarastima ektui . -Rein blir også ansett som privat eiendom . Den juridiske avklaringen mente vi derfor også burde skje i forhold til den individuelle rettigheten den enkelte utøver har . Boazu adnojuvvo maiddái priváhta opmodahkan . Mii oaivvildeimmet ahte juridihkalaččat galggašii čilgejuvvot maiddái individuálalaš vuoigatvuohta ovttaskas doalli ektui . -Vi fikk imidlertid ikke noe svar på disse konkrete spørsmålene . Mii eat ožžon dattetge makkárge vástádusa dáid konkrehta gažaldagaide . -Når Sametingsrådet heller ikke i beretningen om sin virksomhet nevner noe om tvangslakting , tolker vi dette som at Sametingsrådet ikke har noen innvendinger mot et slikt tiltak fra staten . Go Sámediggeráđđi ii dieđáhusastis ge doaimmas birra namut maidege bággonjuovvamiid birra , de dulkot mii nu ahte Sámediggeráđis ii leat makkárge vuosteháhku dán doaibmabidjui stáhta beales . -En ytterligere bekreftelse på en slik antakelse synes å være når presidenten i sitt notat til statsråd Kåre Gjønnes i Landbruksdepartementet skriver at " Sametinget fremholder at man ikke er i mot lovbaserte tiltak . Čielgaseabbot orru dát boahtimin oidnosii go presideanta notáhtas stáhtaráđđái Kåre Gjønnes Eanadoallodeparemeanta čállá ahte « Sámediggi ii vuostálastte láhkageatnegahtton doaibmabijuid . -Det er imidlertid spørsmål om hvilke tiltak som iverksettes . Dattetge lea gažaldat makkár doaibmabijuid johtui bidjamis lea sáhka . -Sametinget har gjennom en årrekke gått inn for et øvre reintall pr driftsenhet også for Finnmark . " Sámediggi lea ollu jagiid dorjon bajimuš boazologu bidjama doalu nammii maiddái Finnmárkkus . » -Det ville være interessant å vite hvilke lovbasertetiltak Sametingsrådet vil sette i verk for å nå et slikt øvre tak dersom reindriftsnæringen selv ikke er enig i dette . Livččii miellagiddevaš diehtit makkár láhkageatnegahtton doaibmabijuid Sámediggeráđđi áiggošii bidjat johtui juksan dihte áigumuša bajimuš boazologuin jos boazodoalloealáhus ieš ii doarjjo dán . -Videre lurer SPs sametingsgruppe når Sametinget har fattet beslutning om at Sametinget skal bli en selvstendig tredjepart under reindriftsforhandlingene ? Dasto imašta Guovddášbellodaga sámediggejoavku goas Sámediggi lea mearridan ahte Sámediggi galgá leat iešheanalis goalmmátbealli boazodoallošiehtadallamiin ? -Merknad 2 , Arbeiderpartiets sametingsgruppe v / Egil Olli : Mearkkašupmi 2 ; áirasis Egil Olli , Bargiidbellodaga sámediggejoavku : -OPPNEVNING AV MEDLEMMER OG VARAMEDLEMMER TIL OMRÅDESTYRENE 2000 - 2003 GUOVLLUSTIVRRAID LAHTUID JA VÁRRELAHTUID NAMMADEAPMI JAGIIDE 2000 - 2003 -Viser til vårt brev til Sametingsrådet datert 19.01.00 Mii čujuhit min 19.01.00 beaiváduvvon reivii Sámediggeráđđái . -Arbeiderpartiets sametingsgruppe er svært skuffet og forbauset over at Sametingsrådet har lagt til side de fleste demokratiske prinsippene om fordeling av tillitsverv blant partiene i Sametinget av utnevning av medlemmer til områdestyrene . Bargiidbellodaga sámediggejoavku lea hui duhtameahttun ja imašta go Sámediggeráđđi lea hilgon demokráhtalaš prinsihpaid go lea nammadan luohttámušolbmuid Sámedikki bellodagaid gaskkas guovllustivrraide . -Av 26 oppnevnte medlemmer og varamedlemmer er kun et av våre forslag kommet med . 26 nammaduvvon lahtu ja várrelahtu gaskkas leat mii ožžon dušše ovtta saji . -Det er også et forslag der vi støttet reindriftslagets forslag i området . Dat leai maiddái dat árvalus mas mii doarjjuimet guovllu boazodoallosearvvi árvalusa . -Vi har ikke noe i mot eller mistillit til de personene som er oppnevnt , men vi har trodd at vi hadde en felles forståelse av at ved oppnevninger til forskjellige styrer , råd og utvalg , skulle skje slik at alle grupper i Sametinget var forholdsmessig representert . Mii eat leat vuostá daid olbmuid geat leat nammaduvvon ii ge mis leat sidjiide eahpeluohttámuš , muhto mii leat gáddán ahte mis lea oktasaš áddejupmi ahte iešguđet stivrraide , ráđiide ja lávdegottiide nammadeapmi dahkko nu ahte buot joavkkut Sámedikkis leat gorrelaččat ovddastuvvon . -Disse oppnevningene er ikke gjort etter de prinsippene vi trodde vi var enige om for flere år siden , den tiltro og tillit vi har hatt til Sametingsrådet i slike spørsmål har fått store bulker etter dette . Dát nammadeamit eai leat dahkkojuvvon daid prinsihpaid mielde maid mii jáhkiimet mii leimmet ovttaoaivilis máŋga jagi dassái , min jáhku ja luohttámuš Sámediggeráđđái lea dán geažil hedjonan sakka . -Det er nesten ikke til å tro at Sametingsrådet så til de grader overser forslag fra gruppene på en slik måte . Illá oppa sáhttá jáhkkit ge ahte Sámediggeráđđi ná garrasit lea badjelgeahččan joavkkuid evttohusa . -Derfor tillater jeg meg å spørre Sametingsrådet om de i hele tatt har mottatt vårt forslag datert 18.10.99 og tilleggsforslag datert 11.11.99 ? Danne jearan ge ahte lea go Sámediggeráđđi oppa ožžon ge min 18.10.99 beaiváduvvon evttohusa , ja 11.11.99 beaiváduvvon lassiárvalusa ? +Se pkt. 2 . Aud Renander , Rennebu 2 . +Skytefelt , ovenfor . Gustav Kant , Rennebu +5 . 3 . + Lars N. Bransfjell , Brekkebygd 3 . + Arnfinn Nordfjell , Tydal + 3.3 Sámiid Vuorká-Dávvirat + Sámediggi lea nammadan čuovvovaččaid Sámiid Vuorká-Dávviriid stivrii 2000-2003 áigodahkii . + Vigdis Stordahl , Kárášjohka , jođiheaddjin pers. várrelahttun Bjørnar Olsen , TromsaHans Guttorm , Kárášjohka , lahttun pers. várrelahttun Trygve Nilsen , ČáhcesuoluKirsten Porsanger , Leavdnja , lahttun pers. várrelahttun Lemet Ivvár Hætta , GuovdageaidnuUnni Sildnes , Girkonjárga , lahttun pers. várrelahttun Idun Hennie Meli , Álta +Møter 4 . +5.1 Møte med barne- og familieministeren Ođđa áššiid dieđiheapmi — čuovvuleapmi +Presidenten avholdt 17.02.00 møte med barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland og politisk rådgiver Elisabeth Angell . +Temaene på møtet var Sametingets barne- og ungdomssatsing , det særskilte tilskuddet til samiske barnehager , likestilling - herunder oppfølging av Sametingets handlingsplan for likestilling , prostitusjon i samiske områder og statsbudsjettet 2001 . Sámediggeráđi mearkkašumit ođđa áššiide mat skábmamánu 23.-26. b. 1999 dievasčoahkkimis mearriduvvojedje sáddejuvvot Sámediggeráđđái viidáseabbo gieđahallamii . +I forbindelse med statsbudsjettet for 2001 ble det spesielt pekt på tilskudd til samiske ungdoms- og kvinneorganisasjoner , og på tilskudd til barne- , ungdoms- og kvinnetidsskrifter . Evttohus 2 ja 3 , nuppástuhttinprográmma ja kompensašuvdnafoandda ásaheapmi Sámediggeráđđi čujuha ahte gáibida ollu resurssaid jos galggašii buhtadit vahágiid maid Norgga stáhta dáruiduhttinpolitihkka lea dagahan sámi servodahkii . +Vedlegg:- Møter og representasjoner 18.11.99- 20.02.00- Sametingsrådets møtebok 1/2000 og 2/2000- Vårt brev av 31.01.00 til kulturminister Åslaug Haga- Samisk kulturminneråds notater av 24.02.00 og 14.01.00- Notat av 21.02.00 fra Sametingspresidenten til statsrådene Gjønnes og Enoksen +II . +Innleverte forslag og merknader +Merknad 1 , Senterpartiets sametingsgruppe v / Nils Henrik Måsø : +SPs sametingsgruppe har lagt merke til at Sametingsrådet i sin beretning under kapittel 2.7 - Reindrift - ikke nevner noe om tvangslakting , til tross for at dette er et av de sentrale forhandlingstemaene under årets reindriftsforhandlinger . Oktasaš vahága dáfus maid evttohus dáhttu buhtadit nuppástuhttinprográmma bokte , lea Sámediggeráđi mielas rivttes áigi árvvoštallat kártenbarggu oktavuođas maid Sámi giellaráđđi lea dahkamin . Dat galgá sáddejuvvot Sámediggái 2000 čavčča . +I den forbindelse vil vi også vise til vårt spørsmål til Sametingsrådet i oktober 1999 , hvor vi ba om en juridisk avklaring om tvangslakting av rein er i samsvar med Folkerettens bestemmelser om å beskytte og sikre urbefolkningens næringsgrunnlag . Buhtadanfoandda dáfus čujuha Sámediggeráđđi 75 milj. kruvnnu fondii maid Ráđđehus lea mearridan ásahit buhtadussan stáhta dáruiduhttinpolitihkkii . Gielda- ja guovludepartemeantta 24.02.00 reivves mii čuovvu mielddusin , leat eambbo dieđut foandda birra . + Evttohus 4 , Sámi guovlu + Sámediggi lea ovddidan ášši Girko- , oahpahus- ja dutkandepartementii nugo ášši lea čilgejuvvon Sámedikki 1999 jahkedieđáhusas . +Rein blir også ansett som privat eiendom . Ráđđi áigu ođđasis ovddidit ášši vai dasa gávdnošii čoavddus . +Den juridiske avklaringen mente vi derfor også burde skje i forhold til den individuelle rettigheten den enkelte utøver har . Sámediggepresideanta lea čoahkkimis mánáid- ja bearašministeriin guovvamánu 17. b. maiddái ovddidan ášši mánáidgárdelága ektui . + Departemeanta lea árvvoštallamin ášši . +Vi fikk imidlertid ikke noe svar på disse konkrete spørsmålene . Evttohus 5 , giellabarggu nannen olggobealde sámegiela hálddašanguovllu +Når Sametingsrådet heller ikke i beretningen om sin virksomhet nevner noe om tvangslakting , tolker vi dette som at Sametingsrådet ikke har noen innvendinger mot et slikt tiltak fra staten . Sámediggái lea sámi giela ja kultuvrra nannemis deatalaš ásahit arenaid gos giella ja kultuvra geavahuvvo ja doaimmahuvvo . +En ytterligere bekreftelse på en slik antakelse synes å være når presidenten i sitt notat til statsråd Kåre Gjønnes i Landbruksdepartementet skriver at " Sametinget fremholder at man ikke er i mot lovbaserte tiltak . Prošeavttaid maid doaimmaid vuođđun lea sámi giela ja kultuvrra seailluheami ja ovddideami áigumuš , ferte ruhtadit stáhta ruđaiguin . Sámediggi čujuha ahte ásahuvvon ja doaibmi giellaguovddážiid doaibmajođiheapmi ollu jagiid lea leamaš Sámi giellaráđi prošeaktaruđaid duohken . +Det er imidlertid spørsmål om hvilke tiltak som iverksettes . Sametinget har gjennom en årrekke gått inn for et øvre reintall pr driftsenhet også for Finnmark . " Sámediggi ii gávdnan 2000-jagi bušeahttajuogadeami oktavuođas ruđaid bissovaš doarjjaortnega ásaheapmái giellaguovddážiid várás mat leat juo doaimmas . +Det ville være interessant å vite hvilke lovbasertetiltak Sametingsrådet vil sette i verk for å nå et slikt øvre tak dersom reindriftsnæringen selv ikke er enig i dette . Áššis 45/99 2001 stáhtabušeahtta , lea Sámediggi evttohan bissovaš juolludeami dása . Sámediggeráđđi áigu 2002-jagi stáhtabušeahta oktavuođas árvvoštallat evttohusa mas giellaguovddáža ásaheapmi Oslo:i lea áššin . +Videre lurer SPs sametingsgruppe når Sametinget har fattet beslutning om at Sametinget skal bli en selvstendig tredjepart under reindriftsforhandlingene ? Evttohus 6 , boazodoallofágalaš čielggadeamit Meavkke / Alitčohka áššis Geahča 2. čuoggás ovddabealde báhčinsajiid birra . + 5 . +Merknad 2 , Arbeiderpartiets sametingsgruppe v / Egil Olli : Čoahkkimat 5.1 Čoahkkin mánáid- ja bearašministeriin +OPPNEVNING AV MEDLEMMER OG VARAMEDLEMMER TIL OMRÅDESTYRENE 2000 - 2003 Viser til vårt brev til Sametingsrådet datert 19.01.00 Presideanta lei 17.02.00 čoahkkimis mánáid- ja bearašminister Valgerd Svarstad Haugland:ain ja politihkalaš ráđđeaddi Elisabeth Angell:iin . +Arbeiderpartiets sametingsgruppe er svært skuffet og forbauset over at Sametingsrådet har lagt til side de fleste demokratiske prinsippene om fordeling av tillitsverv blant partiene i Sametinget av utnevning av medlemmer til områdestyrene . Čoahkkima fáddán lei Sámedikki bargu mánáid- ja nuoraidáššiiguin , earenoamáš doarjja sámi mánáidgárddiide , dásseárvu — dás maiddái Sámedikki dásseárvodoaibmaplána čuovvuleapmi , fuorragávpašeapmi sámi guovlluin ja 2001 stáhtabušeahtta . + 2001 stáhtabušeahta oktavuođas čujuhuvvui eearenoamážit sámi nuoraid- ja nissonorganisašuvnnaid doarjjaortnegii , ja mánáid- , nuoraid- ja nossobláđiid doarjjagii . + Mildosat:Čoahkkimat ja ovddasteamit 18.11.99-20.02.00 + Sámediggeráđi čoahkkingirjjit 1/2000 ja 2/2000 +Av 26 oppnevnte medlemmer og varamedlemmer er kun et av våre forslag kommet med . min 31.01.00 reive kulturminister Åslaug Haga:aiSámi kulturmuitoráđi 24.02.2000 ja 14.01.2000 notáhtat + II . + Ovddiduvvon eavttuhusat ja mearkkašumit + Mearkkašupmi 1 ; áirasis Nils Henrik Måsø , Guovddášbellodaga sámediggejoavku : +Det er også et forslag der vi støttet reindriftslagets forslag i området . Guovddášbellodaga sámediggejoavku oaidná ahte Sámediggeráđđi dieđáhusastis kapihttalis 2.7 - Boazodoallu - ii namut maidege bággonjuovvamiid birra , vaikko dat lea ge okta dain guovddáš šiehtadallanfáttáin dán jagi boazodoallošiehtadallamiin . +Vi har ikke noe i mot eller mistillit til de personene som er oppnevnt , men vi har trodd at vi hadde en felles forståelse av at ved oppnevninger til forskjellige styrer , råd og utvalg , skulle skje slik at alle grupper i Sametinget var forholdsmessig representert . Dán oktavuođas áigut mii maiddái čujuhit min gažaldahkii Sámediggeráđđái golggotmánu 1999 , mas mii bivddiimet juridihkalaš čilgejumi das ahte dávista go bohccuid bággonjuovvan Álbmotrievtti mearrádusaide eamiálbmogiid ealáhusvuođu suodjaleami ja sihkkarastima ektui . + Boazu adnojuvvo maiddái priváhta opmodahkan . + Mii oaivvildeimmet ahte juridihkalaččat galggašii čilgejuvvot maiddái individuálalaš vuoigatvuohta ovttaskas doalli ektui . +Disse oppnevningene er ikke gjort etter de prinsippene vi trodde vi var enige om for flere år siden , den tiltro og tillit vi har hatt til Sametingsrådet i slike spørsmål har fått store bulker etter dette . Mii eat ožžon dattetge makkárge vástádusa dáid konkrehta gažaldagaide . Go Sámediggeráđđi ii dieđáhusastis ge doaimmas birra namut maidege bággonjuovvamiid birra , de dulkot mii nu ahte Sámediggeráđis ii leat makkárge vuosteháhku dán doaibmabidjui stáhta beales . + Čielgaseabbot orru dát boahtimin oidnosii go presideanta notáhtas stáhtaráđđái Kåre Gj ¸nnes Eanadoallodeparemeanta čállá ahte « Sámediggi ii vuostálastte láhkageatnegahtton doaibmabijuid . + Dattetge lea gažaldat makkár doaibmabijuid johtui bidjamis lea sáhka . + Sámediggi lea ollu jagiid dorjon bajimuš boazologu bidjama doalu nammii maiddái Finnmárkkus . » + Livččii miellagiddevaš diehtit makkár láhkageatnegahtton doaibmabijuid Sámediggeráđđi áiggošii bidjat johtui juksan dihte áigumuša bajimuš boazologuin jos boazodoalloealáhus ieš ii doarjjo dán . +Det er nesten ikke til å tro at Sametingsrådet så til de grader overser forslag fra gruppene på en slik måte . Dasto imašta Guovddášbellodaga sámediggejoavku goas Sámediggi lea mearridan ahte Sámediggi galgá leat iešheanalis goalmmátbealli boazodoallošiehtadallamiin ? + Mearkkašupmi 2 ; áirasis Egil Olli , Bargiidbellodaga sámediggejoavku : +Derfor tillater jeg meg å spørre Sametingsrådet om de i hele tatt har mottatt vårt forslag datert 18.10.99 og tilleggsforslag datert 11.11.99 ? GUOVLLUSTIVRRAID LAHTUID JA VÁRRELAHTUID NAMMADEAPMI JAGIIDE 2000 - 2003 Mii čujuhit min 19.01.00 beaiváduvvon reivii Sámediggeráđđái . + Bargiidbellodaga sámediggejoavku lea hui duhtameahttun ja imašta go Sámediggeráđđi lea hilgon demokráhtalaš prinsihpaid go lea nammadan luohttámušolbmuid Sámedikki bellodagaid gaskkas guovllustivrraide . + 26 nammaduvvon lahtu ja várrelahtu gaskkas leat mii ožžon dušše ovtta saji . + Dat leai maiddái dat árvalus mas mii doarjjuimet guovllu boazodoallosearvvi árvalusa . + Mii eat leat vuostá daid olbmuid geat leat nammaduvvon ii ge mis leat sidjiide eahpeluohttámuš , muhto mii leat gáddán ahte mis lea oktasaš áddejupmi ahte iešguđet stivrraide , ráđiide ja lávdegottiide nammadeapmi dahkko nu ahte buot joavkkut Sámedikkis leat gorrelaččat ovddastuvvon . + Dát nammadeamit eai leat dahkkojuvvon daid prinsihpaid mielde maid mii jáhkiimet mii leimmet ovttaoaivilis máŋga jagi dassái , min jáhku ja luohttámuš Sámediggeráđđái lea dán geažil hedjonan sakka . + Illá oppa sáhttá jáhkkit ge ahte Sámediggeráđđi ná garrasit lea badjelgeahččan joavkkuid evttohusa . + Danne jearan ge ahte lea go Sámediggeráđđi oppa ožžon ge min 18.10.99 beaiváduvvon evttohusa , ja 11.11.99 beaiváduvvon lassiárvalusa ? @@ -467,2 +492,4 @@ -Saksdokument . Notat fra Sven-Roald Nystø av 21/12-200 til statsrådene Kåre Gjønnes , Landbruksdepartementet og Odd Roger Enoksen , Kommunaldepartementet . Áššedokumenta : Notáhta maid Sven Roald Nystø lea 21/2-2000 cállán Stáhtarádiguoktái Kåre Gjønnes , Eanandoallodepartemeanta ja Odd Roger Enoksen , Gieldadepartementa . -Kautokeino flyttsameliste er skuffet over uttalelsen fra sametingspresidenten på et møte med Landbruksdepartementet , Kommunaldepartementet og NRL i forbindelse med reindrifts-forhandlingene 23.02.00 i Oslo , hvor Nystø foreslo fastsetting av øvre reintall pr. driftsenhet , som er i strid med NRLs forslag under årets forhandlinger . Guovdageainnu johttisápmelaccaid listu lea behtohallan go gulai maid Sámedikki presideanta dajai coahkkimis Eanandoallodepartementtain , Gieldadepartementtain ja Norgga boazosápmelaccaid riikaservviin dán jagáš boazodoallošiehtadallamiid oktavuođas 23/2-2000 Oslos . Dás Nystø evttohii ahte berre biddjot bajimus boazolohku driftsenhetii . Dát lea vuostá dán jagáš NBR ` šiehtadallamiid evttohusa . +Saksdokument . +Notat fra Sven-Roald Nystø av 21/12-200 til statsrådene Kåre Gjønnes , Landbruksdepartementet og Odd Roger Enoksen , Kommunaldepartementet . Áššedokumenta : Notáhta maid Sven Roald Nystø lea 21/2-2000 cállán Stáhtarádiguoktái Kåre Gjønnes , Eanandoallodepartemeanta ja Odd Roger Enoksen , Gieldadepartementa . +Kautokeino flyttsameliste er skuffet over uttalelsen fra sametingspresidenten på et møte med Landbruksdepartementet , Kommunaldepartementet og NRL i forbindelse med reindrifts-forhandlingene 23.02.00 i Oslo , hvor Nystø foreslo fastsetting av øvre reintall pr. driftsenhet , som er i strid med NRLs forslag under årets forhandlinger . Guovdageainnu johttisápmelaccaid listu lea behtohallan go gulai maid Sámedikki presideanta dajai coahkkimis Eanandoallodepartementtain , Gieldadepartementtain ja Norgga boazosápmelaccaid riikaservviin dán jagáš boazodoallošiehtadallamiid oktavuođas 23/2-2000 Oslos . Dás Nystø evttohii ahte berre biddjot bajimus boazolohku driftsenhetii . + Dát lea vuostá dán jagáš NBR ` šiehtadallamiid evttohusa . @@ -473 +500 @@ -I avtalen kommer det fram at det er nødvendig å gjennomgå Reindriftsloven av 1978 på nytt . Med særlig hensyn til reindrifta kultur , sedvaner og hvordan lov og regelverk fungerer i forhold til reindriftas tradisjonelle karakter som familienæring . Šiehtadusas boahtá ovdan ahte lea dárbbašlaš guorahallat 1978 ` Boazodoallolága oddasit ja erenoamážit dan mii guoská boazodoalu kultuvrii , árbevirrui ja movt láhka ja láhkacoakkáldat váikkuha boazodoalu árbevirolaš bearašealáhusa . +I avtalen kommer det fram at det er nødvendig å gjennomgå Reindriftsloven av 1978 på nytt . Med særlig hensyn til reindrifta kultur , sedvaner og hvordan lov og regelverk fungerer i forhold til reindriftas tradisjonelle karakter som familienæring . Šiehtadusas boahtá ovdan ahte lea dárbbašlaš guorahallat 1978 ` Boazodoallolága oddasit ja erenoamážit dan mii guoská boazodoalu kultuvrii , árbevirrui ja movt láhka ja láhkacoakkáldat váikkuha boazodoalu árbevirolaš bearašealáhusa . @@ -553 +580 @@ -Sametingsrådets utdanningspolitiske redegjørelse : Oahpahuspolitihkalaš čilgehus +Sametingsrådets utdanningspolitiske redegjørelse : @@ -555 +582 @@ -Innleverte forslag og merknader +Innleverte forslag og merknader Oahpahuspolitihkalaš čilgehus @@ -689,3 +716,5 @@ -På nasjonalt plan skjer det en stor satsing innen informasjonsteknologi ( IKT ) i utdanningen , j. fr " IKT i norsk utdanning . Plan for 2000-2003 " . Našuvnnalaš dásis čađahuvvo stuora áŋgiruššandoaibma oahpahusa informašuvdnateknologiija ( IKT ) olis , vrd. " IKT i norsk utdanning . Plan for 2000-2003 " . -L- 97 og L97Samisk forutsetter også utstrakt bruk av IKT i alle fag i skolen .O 97 ja O97Sámi eaktudit maiddái viiddiduvvon IKT-geavaheami buot skuvlla fágain . -Den økonomiske rammen for planen " IKT i norsk utdanning . Plan for 2000-2003 " er på 757 mill. kroner , men det er i planen ikke skissert hvordan den samiske skolen skal kunne dra nytte av midlene . " IKT i norsk utdanning . Plan for 2000-2003 " – plána ekonomalaš rámma lea 757 mill. ruvnno , muhto plánas ii čilgejuvvo movt sámi skuvla galggašii sáhttit ávkkástallat dáiguin ruđaiguin . +På nasjonalt plan skjer det en stor satsing innen informasjonsteknologi ( IKT ) i utdanningen , j. fr " IKT i norsk utdanning . Našuvnnalaš dásis čađahuvvo stuora áŋgiruššandoaibma oahpahusa informašuvdnateknologiija ( IKT ) olis , vrd. " IKT i norsk utdanning . +Plan for 2000-2003 " . Plan for 2000-2003 " . +L- 97 og L97Samisk forutsetter også utstrakt bruk av IKT i alle fag i skolen .O 97 ja O97Sámi eaktudit maiddái viiddiduvvon IKT-geavaheami buot skuvlla fágain . " +Den økonomiske rammen for planen " IKT i norsk utdanning . IKT i norsk utdanning . +Plan for 2000-2003 " er på 757 mill. kroner , men det er i planen ikke skissert hvordan den samiske skolen skal kunne dra nytte av midlene . Plan for 2000-2003 " – plána ekonomalaš rámma lea 757 mill. ruvnno , muhto plánas ii čilgejuvvo movt sámi skuvla galggašii sáhttit ávkkástallat dáiguin ruđaiguin . @@ -795 +824,2 @@ -2 avsn . , 2 setn . under Grunn- og videregående opplæring : 2 gurgádus , 2 cealkka Vuođđo- ja joatkkaoahppu : +2 avsn . , +2 setn . under Grunn- og videregående opplæring : 2 gurgádus , 2 cealkka Vuođđo- ja joatkkaoahppu : @@ -855,2 +885 @@ - Roger Pedersen gažaldat , joavdan 22.02.00 -Spørsmål fra representant Steinar Pedersen , AP ’ s sametingsgruppe +Spørsmål fra representant Steinar Pedersen , AP ’ s sametingsgruppe Roger Pedersen gažaldat , joavdan 22.02.00 @@ -859,2 +888 @@ - Steinar Pedersen gažaldat , beaiváduvvon 20.02.00 -Spørsmål fra representant Roger Pedersen , SVF ’ s sametingsgruppe +Spørsmål fra representant Roger Pedersen , SVF ’ s sametingsgruppe Steinar Pedersen gažaldat , beaiváduvvon 20.02.00 @@ -862,2 +890 @@ - Per Solli gažaldat , beaiváduvvon 18.02.00 -Spørsmål fra representant Leif Elsvatn , AP ’ s sametingsgruppe Leif Elsvatn gažaldat , joavdan 20.02.00 +Spørsmål fra representant Leif Elsvatn , AP ’ s sametingsgruppe Per Solli gažaldat , beaiváduvvon 18.02.00 Leif Elsvatn gažaldat , joavdan 20.02.00 @@ -939 +966,2 @@ -På denne bakgrunn behandlet Sametingsrådet Mauken-Blåtindsaken på rådsmøte 13. - 15.12.99 , i sak 107/99 . Dán vuođul meannudii Sámediggeráđđi Meavkke-Alitčohka ášši ráđđečoahkkimis 13. - 15.12.99 , áššis R 107/99 . +På denne bakgrunn behandlet Sametingsrådet Mauken-Blåtindsaken på rådsmøte 13 .Dán vuođul meannudii Sámediggeráđđi Meavkke-Alitčohka ášši ráđđečoahkkimis 13 . +- 15.12.99 , i sak 107/99 . - 15.12.99 , áššis R 107/99 . @@ -978 +1006,2 @@ -FORSLAG TIL ENDRING I LOV AV 29. MAI 1981 NR. 38 OM VILTET - ENDRINGER AV BESTEMMELSER OM FELLING AV ROVDYR SOM GJØR SKADE M.V. - HØRING « RIEVDADUSEVTTOHUS MIESSEMÁNU 29. B. 1981 LÁGAS NR. 38 FUOÐU BIRRA — Mearrádusrievdadusat BORASPIRIID GODDIMA BIRRA MAT VAHÁGAHTTET JD. — GULASKUDDAN . » +FORSLAG TIL ENDRING I LOV AV 29 . « RIEVDADUSEVTTOHUS MIESSEMÁNU 29 . +MAI 1981 NR. 38 OM VILTET - ENDRINGER AV BESTEMMELSER OM FELLING AV ROVDYR SOM GJØR SKADE M.V. - HØRING B. 1981 LÁGAS NR. 38 FUOÐU BIRRA — Mearrádusrievdadusat BORASPIRIID GODDIMA BIRRA MAT VAHÁGAHTTET JD. — GULASKUDDAN . » @@ -1025 +1054 @@ -Halvøya ble fredet for reinbeite i Klg. Res. av 1910 . Njárga lea 1910 gonagaslaš resolušuvnnas ráfáidahttojuvvon boazoguohtuma oktavuođas . +Halvøya ble fredet for reinbeite i Klg . Res. av 1910 . Njárga lea 1910 gonagaslaš resolušuvnnas ráfáidahttojuvvon boazoguohtuma oktavuođas . @@ -1223,3 +1252,3 @@ -Innleverte forslag og merknader Ovddiduvvon eavttuhusat -Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget : Sámediggeráđi árvalus Sámediggái : -Sametingsrådet fremmer følgende innstilling overfor Sametinget : +Innleverte forslag og merknader +Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget : +Sametingsrådet fremmer følgende innstilling overfor Sametinget : Ovddiduvvon eavttuhusat Sámediggeráđi árvalus Sámediggái : @@ -1378 +1407,2 @@ -Prisen er på kr 10. 000,- og et diplom utarbeidet av en kunstner . Bálkkašupmi lea kr . 10 000,- . ja muhtun dáiddára ráhkadan diploma . + Bálkkašupmi leakr . +Prisen er på kr 10. 000,- og et diplom utarbeidet av en kunstner . 10 000,- . ja muhtun dáiddára ráhkadan diploma . @@ -1417,2 +1447,2 @@ -Samisk næringsråd har prøvd å motvirke de høye maskinkostnadene i jordbruket gjennom å innføre maskinringer , slik at kostnadene for den enkelte gårdbruker skal bli mindre . Sámi ealáhusráđđi lea mášiidnarieggáiguin viggan caggat daid stuorra mášiidnagoluid mat eanadoalus leat , vai ovttaskas eanadoalli golut unnošedje . -Fiske Guolásteapmi +Samisk næringsråd har prøvd å motvirke de høye maskinkostnadene i jordbruket gjennom å innføre maskinringer , slik at kostnadene for den enkelte gårdbruker skal bli mindre . Sámi ealáhusráđđi lea mášiidnarieggáiguin viggan caggat daid stuorra mášiidnagoluid mat eanadoalus leat , vai ovttaskas eanadoalli golut unnošedje . Guolásteapmi +Fiske @@ -1433 +1463,2 @@ -Samisk næringsråd foreslår nedsatt en egen arbeidsgruppe som skal komme med forslag til mandat , innhold , tidsplan og organisering av programmet . Dette stiller Sametinget seg positiv til . Sámi ealáhusráđđi evttoha nammadit sierra bargojoavkku mii galgá plánii evttohit mandáhta , sisdoalu , áigeplána ja organiserema , ja Sámediggi lea mielas dasa . +Samisk næringsråd foreslår nedsatt en egen arbeidsgruppe som skal komme med forslag til mandat , innhold , tidsplan og organisering av programmet . Sámi ealáhusráđđi evttoha nammadit sierra bargojoavkku mii galgá plánii evttohit mandáhta , sisdoalu , áigeplána ja organiserema , ja Sámediggi lea mielas dasa . +Dette stiller Sametinget seg positiv til . @@ -1461 +1492,2 @@ -Sametinget er fornøyd med at det i 1999 har vært utført et omfattende og faglig godt arbeid i samtlige av de underliggende rådene . Sámediggi lea duhtavaš go buot vuollásaš ráđiin lea 1999:s dahkkojuvvon viiddis ja fágalaččat buorre bargu . +Sametinget er fornøyd med at det i 1999 har vært utført et omfattende og faglig godt arbeid i Sámediggi lea duhtavaš go buot vuollásaš ráđiin lea 1999:s dahkkojuvvon viiddis ja fágalaččat buorre bargu . +samtlige av de underliggende rådene . @@ -1476,2 +1508,2 @@ -Fiske Guolásteapmi -Det er for tiden et svært stramt marked for omsetning av brukte båter . Dál leat ollugat geat áiggošedje oastit geavahuvvon fatnasiid . +Fiske +Det er for tiden et svært stramt marked for omsetning av brukte båter . Guolásteapmi Dál leat ollugat geat áiggošedje oastit geavahuvvon fatnasiid . @@ -1672 +1704,2 @@ -Prisen er på kr 10. 000,- og et diplom utarbeidet av en kunstner . Bálkkašupmi leakr . 10 000,- . ja muhtun dáiddára ráhkadan diploma . + Bálkkašupmi leakr . +Prisen er på kr 10. 000,- og et diplom utarbeidet av en kunstner . 10 000,- . ja muhtun dáiddára ráhkadan diploma . @@ -1711,2 +1744,2 @@ -Samisk næringsråd har prøvd å motvirke de høye maskinkostnadene i jordbruket gjennom å innføre maskinringer , slik at kostnadene for den enkelte gårdbruker skal bli mindre . Sámi ealáhusráđđi lea mášiidnarieggáiguin viggan caggat daid stuorra mášiidnagoluid mat eanadoalus leat , vai ovttaskas eanadoalli golut unnošedje . -Fiske Guolásteapmi +Samisk næringsråd har prøvd å motvirke de høye maskinkostnadene i jordbruket gjennom å innføre maskinringer , slik at kostnadene for den enkelte gårdbruker skal bli mindre . Sámi ealáhusráđđi lea mášiidnarieggáiguin viggan caggat daid stuorra mášiidnagoluid mat eanadoalus leat , vai ovttaskas eanadoalli golut unnošedje . Guolásteapmi +Fiske @@ -1727 +1760,2 @@ -Samisk næringsråd foreslår nedsatt en egen arbeidsgruppe som skal komme med forslag til mandat , innhold , tidsplan og organisering av programmet . Dette stiller Sametinget seg positiv til . Sámi ealáhusráđđi evttoha nammadit sierra bargojoavkku mii galgá plánii evttohit mandáhta , sisdoalu , áigeplána ja organiserema , ja Sámediggi lea mielas dasa . +Samisk næringsråd foreslår nedsatt en egen arbeidsgruppe som skal komme med forslag til mandat , innhold , tidsplan og organisering av programmet . Sámi ealáhusráđđi evttoha nammadit sierra bargojoavkku mii galgá plánii evttohit mandáhta , sisdoalu , áigeplána ja organiserema , ja Sámediggi lea mielas dasa . +Dette stiller Sametinget seg positiv til . @@ -1755 +1789,2 @@ -Sametinget er fornøyd med at det i 1999 har vært utført et omfattende og faglig godt arbeid i samtlige av de underliggende rådene . Sámediggi lea duhtavaš go buot vuollásaš ráđiin lea 1999:s dahkkojuvvon viiddis ja fágalaččat buorre bargu . +Sametinget er fornøyd med at det i 1999 har vært utført et omfattende og faglig godt arbeid i Sámediggi lea duhtavaš go buot vuollásaš ráđiin lea 1999:s dahkkojuvvon viiddis ja fágalaččat buorre bargu . +samtlige av de underliggende rådene . @@ -1763,2 +1798,3 @@ -Årsmelding 1999 Samisk språkråd , vedtatt i møte 05.- 06.01.00 Sámi giellaráđi 1999 jahkedieđáhus , mearriduvvon 05. - 06.01.00 čoahkkimis -Årsmelding 1999 Samisk næringsråd , vedtatt i møte 01. - 03.02.00 Sámi ealáhusráđi 1999 jahkedieđáhus , hálddahusa árvalus +Årsmelding 1999 Samisk språkråd , vedtatt i møte 05.- 06.01.00 Sámi giellaráđi 1999 jahkedieđáhus , mearriduvvon 05 . - 06.01.00 čoahkkimis +Årsmelding 1999 Samisk næringsråd , vedtatt i møte 01 . Sámi ealáhusráđi 1999 jahkedieđáhus , hálddahusa árvalus +- 03.02.00 @@ -1766,2 +1802,2 @@ -Innleverte forslag og merknader Ovddiduvvon eavttuhusat -Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget : Sámediggeráđi árvalus Sámediggái : +Innleverte forslag og merknader +Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget : Ovddiduvvon eavttuhusat Sámediggeráđi árvalus Sámediggái : @@ -1800 +1836,3 @@ -Samene er et urfolk og utgjør en minoritet i forhold til landets øvrige befolkning . Derfor er det viktig å være oppmerksom på at forholdet mellom norske sentrale statsmyndigheter og samene som et eget folk dreier seg om forholdet mellom stat og urfolk . I dette ligger det en utfordring i å tilrettelegge for en urfolkspolitikk der elementer fra ulike områder inngår . Tiltakene overfor samene må selvsagt vurderes ut fra samenes egne behov og historiske bakgrunn . Sámit lea eamiálbmot ja minoritehta riikka álbmoga ektui muđui , ja danne lea ge deatalaš atnit muittus ahte Norgga guovddáš stáhtaeiseválddiid ja sámiid gaskasaš oktavuođas lea eambbo sáhka go dušše oktavuođa birra stáhta ja eamiálbmoga gaskka , mas ferte láhčit dakkár eamiálbmotpolitihka mas iešguđetlágan surggiid oasit leat mielde , ja ahte doaibmabijuid sámiid guovdu ferte láhčit sámiid iežaset dárbbuid ja historjálaš duogáža vuođul . +Samene er et urfolk og utgjør en minoritet i forhold til landets øvrige befolkning . Derfor er det viktig å være oppmerksom på at forholdet mellom norske sentrale statsmyndigheter og samene som et eget folk dreier seg om forholdet mellom stat og urfolk . Sámit lea eamiálbmot ja minoritehta riikka álbmoga ektui muđui , ja danne lea ge deatalaš atnit muittus ahte Norgga guovddáš stáhtaeiseválddiid ja sámiid gaskasaš oktavuođas lea eambbo sáhka go dušše oktavuođa birra stáhta ja eamiálbmoga gaskka , mas ferte láhčit dakkár eamiálbmotpolitihka mas iešguđetlágan surggiid oasit leat mielde , ja ahte doaibmabijuid sámiid guovdu ferte láhčit sámiid iežaset dárbbuid ja historjálaš duogáža vuođul . +I dette ligger det en utfordring i å tilrettelegge for en urfolkspolitikk der elementer fra ulike områder inngår . +Tiltakene overfor samene må selvsagt vurderes ut fra samenes egne behov og historiske bakgrunn . @@ -1946 +1984 @@ -2.1.3 Ot. prp. Nr. 35 ( 1998-99 ) Om lov om erverv av drift av mineralressurser2.1.3 Od . prp. nr. 35 ( 1998-99 ) Minerálaresurssaid ohcanlobi lága birra +2.1.3 Ot. prp. Nr. 35 ( 1998-99 ) Om lov om erverv av drift av mineralressurser2.1.3 Od. prp. nr. 35 ( 1998-99 ) Minerálaresurssaid ohcanlobi lága birra @@ -2263 +2301,3 @@ -Tinget vil også vise til Innst . S. nr. 246 og Budsjettinnst . S. nr 2 - 1999-2000 fra Familie- , kultur- og administrasjonskomiteen hvor det forutsettes etablert et samisk tusenårssted med byggestart i 2001 og en fremdrift som sikrer ferdigstillelse før 2005 . Diggi čujuha maiddái Bearaš- , kultur-- ja hálddahuskomiteá árvalussii nr 246 ja Bušeahttaárvalussii S nr 2 - 1999 - 2000 main eaktuduvvo ahte ásahuvvo sámi duhátjahkesadji . Huksen álggahuvvo 2001:s ja dat galgá gárvvistuvvot ovdal jagi 2005 . +Tinget vil også vise til Innst . +S. nr. 246 og Budsjettinnst . +S. nr 2 - 1999-2000 fra Familie- , kultur- og administrasjonskomiteen hvor det forutsettes etablert et samisk tusenårssted med byggestart i 2001 og en fremdrift som sikrer ferdigstillelse før 2005 . Diggi čujuha maiddái Bearaš- , kultur-- ja hálddahuskomiteá árvalussii nr 246 ja Bušeahttaárvalussii S nr 2 - 1999 - 2000 main eaktuduvvo ahte ásahuvvo sámi duhátjahkesadji . Huksen álggahuvvo 2001:s ja dat galgá gárvvistuvvot ovdal jagi 2005 . @@ -2635,2 +2675 @@ - [ pic ] -[ pic ] Samisk helseforskning Sámi dearvvasvuođadutkan +[ pic ] Samisk helseforskning [ pic ] Sámi dearvvasvuođadutkan @@ -2707 +2746,2 @@ -Med unntak av Samisk kulturminneråd er Sametingsrådet klageinstans for forvaltningsvedtak fattet i de underliggende råd . Riksantikvaren er klageinstans for enkeltvedtak fattet av kulturminnerådet . Vuollasaš rádiid hálddahusmearrádusaid váidalusásahus lea Sámediggeráddi , earret Sámi kulturmuitoráđi , man mearrádusaid váidalusásahus lea Riikaantikvára . +Med unntak av Samisk kulturminneråd er Sametingsrådet klageinstans for forvaltningsvedtak fattet i de underliggende råd . Vuollasaš rádiid hálddahusmearrádusaid váidalusásahus lea Sámediggeráddi , earret Sámi kulturmuitoráđi , man mearrádusaid váidalusásahus lea Riikaantikvára . +Riksantikvaren er klageinstans for enkeltvedtak fattet av kulturminnerådet . @@ -2710 +2750,2 @@ -Pkt.1.2. og 1.3 Her omtales rettighetsspørsmålene på en slik måte at de er egnet til å skape uklarhet om hva Sametinget mener . Čuokkis 1.2 ja 1.3 Dás leat vuoigatvuođagažaldagat čilgejuvvon nu ahte sáhttá dagahit eahpesealvvi Sámedikki oaivila birra dán áššis . +Pkt.1 . +2. og 1.3 Her omtales rettighetsspørsmålene på en slik måte at de er egnet til å skape uklarhet om hva Sametinget mener . Čuokkis 1.2 ja 1.3 Dás leat vuoigatvuođagažaldagat čilgejuvvon nu ahte sáhttá dagahit eahpesealvvi Sámedikki oaivila birra dán áššis . @@ -2717 +2758,2 @@ -Jf. også utsagnene om anerkjennelsee av eiendomsrett til samiske områder ( alle ? ) , at Sametinget skal bestemme over bruken av mineralressursene i de samme områdene , at alle ressurser over og under jorden i samiske områder tilhører det samiske folk , etc. Veardit maiddái cealkámuša ( buot ? ) sámi guovlluid eaiggáduššanrievtti dohkkeheami birra , cealkámuša ahte Sámediggi galgá mearridit seamma guovlluid minerálaresurssaid geavaheami badjel , cealkámuša ahte visot resurssat sihke eatnama nalde ja eatnama vuolde sámi guovlluin gullet sápmelaččaide , jnv. +Jf. også utsagnene om anerkjennelsee av eiendomsrett til samiske områder ( alle ? ) , Veardit maiddái cealkámuša ( buot ? ) +at Sametinget skal bestemme over bruken av mineralressursene i de samme områdene , at alle ressurser over og under jorden i samiske områder tilhører det samiske folk , etc. sámi guovlluid eaiggáduššanrievtti dohkkeheami birra , cealkámuša ahte Sámediggi galgá mearridit seamma guovlluid minerálaresurssaid geavaheami badjel , cealkámuša ahte visot resurssat sihke eatnama nalde ja eatnama vuolde sámi guovlluin gullet sápmelaččaide , jnv. @@ -2727 +2769 @@ -Rett til forvaltning av grunn i Finnmark ( s.6 ) Riekti hálddašit Finnmárkku eatnamiid ( 6 . Siidu ) +Rett til forvaltning av grunn i Finnmark ( s.6 ) Riekti hálddašit Finnmárkku eatnamiid ( 6 . Siidu ) @@ -2732,2 +2774,2 @@ -Situasjon innen fiskeriene Guolásteami dilli -Her legger Sametingsrådet opp til en altfor positiv beskrivelse av det som har skjedd på denne sektoren . Dán suorggi ovdáneami čilge Sámediggeráđđi menddo positiivvalaččat . +Situasjon innen fiskeriene +Her legger Sametingsrådet opp til en altfor positiv beskrivelse av det som har skjedd på denne sektoren . Guolásteami dilli Dán suorggi ovdáneami čilge Sámediggeráđđi menddo positiivvalaččat . @@ -2855 +2897,3 @@ -Samene er et urfolk og utgjør en minoritet i forhold til landets øvrige befolkning . Derfor er det viktig å være oppmerksom på at forholdet mellom norske sentrale statsmyndigheter og samene som et eget folk dreier seg om forholdet mellom stat og urfolk . I dette ligger det en utfordring i å tilrettelegge for en urfolkspolitikk der elementer fra ulike områder inngår . Tiltakene overfor samene må selvsagt vurderes ut fra samenes egne behov og historiske bakgrunn . Sámit lea eamiálbmot ja minoritehta riikka álbmoga ektui muđui , ja danne lea ge deatalaš atnit muittus ahte Norgga guovddáš stáhtaeiseválddiid ja sámiid gaskasaš oktavuođas lea eambbo sáhka go dušše oktavuođa birra stáhta ja eamiálbmoga gaskka , mas ferte láhčit dakkár eamiálbmotpolitihka mas iešguđetlágan surggiid oasit leat mielde , ja ahte doaibmabijuid sámiid guovdu ferte láhčit sámiid iežaset dárbbuid ja historjálaš duogáža vuođul . +Samene er et urfolk og utgjør en minoritet i forhold til landets øvrige befolkning . Derfor er det viktig å være oppmerksom på at forholdet mellom norske sentrale statsmyndigheter og samene som et eget folk dreier seg om forholdet mellom stat og urfolk . Sámit lea eamiálbmot ja minoritehta riikka álbmoga ektui muđui , ja danne lea ge deatalaš atnit muittus ahte Norgga guovddáš stáhtaeiseválddiid ja sámiid gaskasaš oktavuođas lea eambbo sáhka go dušše oktavuođa birra stáhta ja eamiálbmoga gaskka , mas ferte láhčit dakkár eamiálbmotpolitihka mas iešguđetlágan surggiid oasit leat mielde , ja ahte doaibmabijuid sámiid guovdu ferte láhčit sámiid iežaset dárbbuid ja historjálaš duogáža vuođul . +I dette ligger det en utfordring i å tilrettelegge for en urfolkspolitikk der elementer fra ulike områder inngår . +Tiltakene overfor samene må selvsagt vurderes ut fra samenes egne behov og historiske bakgrunn . @@ -3004 +3048 @@ -2.1.3 Ot. prp. Nr. 35 ( 1998-99 ) Om lov om erverv av drift av mineralressurser2.1.3 Od . prp. nr. 35 ( 1998-99 ) Minerálaresurssaid ohcanlobi lága birra +2.1.3 Ot. prp. Nr. 35 ( 1998-99 ) Om lov om erverv av drift av mineralressurser2.1.3 Od. prp. nr. 35 ( 1998-99 ) Minerálaresurssaid ohcanlobi lága birra @@ -3328 +3372,3 @@ -Tinget vil også vise til Innst . S. nr. 246 og Budsjett-innst . S. nr 2 - 1999-2000 fra Familie- , kultur- og administrasjonskomiteen hvor det forutsettes etablert et samisk tusenårssted med byggestart i 2001 og en fremdrift som sikrer ferdigstillelse før 2005 . Diggi čujuha maiddái Bearaš- , kultur-- ja hálddahuskomiteá árvalussii nr 246 ja Bušeahttaárvalussii S nr 2 - 1999 - 2000 main eaktuduvvo ahte ásahuvvo sámi duhátjahkesadji . Huksen álggahuvvo 2001:s ja dat galgá gárvvistuvvot ovdal jagi 2005 . +Tinget vil også vise til Innst . +S. nr. 246 og Budsjett-innst . +S. nr 2 - 1999-2000 fra Familie- , kultur- og administrasjonskomiteen hvor det forutsettes etablert et samisk tusenårssted med byggestart i 2001 og en fremdrift som sikrer ferdigstillelse før 2005 . Diggi čujuha maiddái Bearaš- , kultur-- ja hálddahuskomiteá árvalussii nr 246 ja Bušeahttaárvalussii S nr 2 - 1999 - 2000 main eaktuduvvo ahte ásahuvvo sámi duhátjahkesadji . Huksen álggahuvvo 2001:s ja dat galgá gárvvistuvvot ovdal jagi 2005 . @@ -3700,2 +3746 @@ - [ pic ] -[ pic ] Samisk helseforskning Sámi dearvvasvuođadutkan +[ pic ] Samisk helseforskning [ pic ] Sámi dearvvasvuođadutkan @@ -3771 +3816,2 @@ -Med unntak av Samisk kulturminneråd er Sametingsrådet klageinstans for forvaltningsvedtak fattet i de underliggende råd . Riksantikvaren er klageinstans for enkeltvedtak fattet av kulturminnerådet . Vuollasaš rádiid hálddahusmearrádusaid váidalusásahus lea Sámediggeráddi , earret Sámi kulturmuitoráđi , man mearrádusaid váidalusásahus lea Riikaantikvára . +Med unntak av Samisk kulturminneråd er Sametingsrådet klageinstans for forvaltningsvedtak fattet i de underliggende råd . Vuollasaš rádiid hálddahusmearrádusaid váidalusásahus lea Sámediggeráddi , earret Sámi kulturmuitoráđi , man mearrádusaid váidalusásahus lea Riikaantikvára . +Riksantikvaren er klageinstans for enkeltvedtak fattet av kulturminnerådet . @@ -3961,2 +4007,2 @@ -Innleverte forslag og merknader Ovddiduvvon eavttuhusat -Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget : Sámediggeráđi árvalus Sámediggái : +Innleverte forslag og merknader +Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget : Ovddiduvvon eavttuhusat Sámediggeráđi árvalus Sámediggái : @@ -4074 +4120,2 @@ -Merknad 4 , AP ’ s sametingsgruppe v / Steinar Pedersen : Ektefellers rett til å stå i samevalgtallet Mearkkašupmi 4 ; áirasis Steinar Pedersen , Bargiidbellodaga sámediggejoavku : +Merknad 4 , AP ’ s sametingsgruppe v / Steinar Pedersen : Mearkkašupmi 4 ; áirasis Steinar Pedersen , Bargiidbellodaga sámediggejoavku : +Ektefellers rett til å stå i samevalgtallet @@ -4165 +4212,2 @@ -Eva Josefsen ( til forr . orden Eva Josefsen ( čoahkkinortnegii ) +Eva Josefsen ( til forr . Eva Josefsen ( čoahkkinortnegii ) +orden @@ -4203,4 +4251,8 @@ -Randi A. Skum ( til forr . orden Randi A Skum ( čoahkkinortnegii ) -Birger Nymo ( til forr . orden Birger Nymo ( čoahkkinortnegii ) -John Henrik Eira ( til forr . orden John Henrik Eira ( čoahkkinortnegii ) -John Henrik Eira ( til forr . orden John Henrik Eira ( čoahkkinortnegii ) +Randi A. Skum ( til forr . Randi A Skum ( čoahkkinortnegii ) +orden +Birger Nymo ( til forr . Birger Nymo ( čoahkkinortnegii ) +orden +John Henrik Eira ( til forr . John Henrik Eira ( čoahkkinortnegii ) +orden +John Henrik Eira ( til forr . John Henrik Eira ( čoahkkinortnegii ) +orden @@ -4255,2 +4307,2 @@ -Innleverte forslag og merknader Ovddiduvvon eavttuhusat -Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget : Sámediggeráđi árvalus Sámediggái : +Innleverte forslag og merknader +Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget : Ovddiduvvon eavttuhusat Sámediggeráđi árvalus Sámediggái : @@ -4520,2 +4572,2 @@ -Innleverte forslag og merknader Ovddiduvvon eavttuhusat -Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget : Sámediggeráđi árvalus Sámediggái : +Innleverte forslag og merknader +Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget : Ovddiduvvon eavttuhusat Sámediggeráđi árvalus Sámediggái : @@ -4564 +4616 @@ -Sametinget ber Stortinget om å uttrykke sin støtte til at Samisk arkiv overføres til Sametingets forvaltning , og at det raskt igangsettes en utredning for at Samisk arkiv , som en del av Sametinget , kan utvikles til å ha et helhetlig ansvar for å samle , ivareta og tilgjengeliggjøre alle typer arkivmateriale av samisk kulturhistorisk verdi . Sámediggi dáhttu Stuorradikki dadjat ahte lea dárbu sirdit Sámi arkiivva Sámedikki hálddašeapmái . +Sametinget ber Stortinget om å uttrykke sin støtte til at Samisk arkiv overføres til Sametingets forvaltning , og at det raskt igangsettes en utredning for at Samisk arkiv , som en del av Sametinget , kan utvikles til å ha et helhetlig ansvar for å samle , ivareta og tilgjengeliggjøre alle typer arkivmateriale av samisk kulturhistorisk verdi . Seasttášii ollu oktiiheivehemiin jos Sámediggi oččošii seammalágan hálddašanovddasvástádusa Sámi arkiivvas go Sámi sierrabibliotehkas . Sámediggi dáhttu Stuorradikki dadjat ahte lea dárbu sirdit Sámi arkiivva Sámedikki hálddašeapmái . @@ -4668,2 +4720,2 @@ -Det vil være en stor samordningsgevinst ved at Sametinget også har forvaltningsansvaret for Samisk arkiv på linje med Samisk spesialbibliotek . Seasttášii ollu oktiiheivehemiin jos Sámediggi oččošii seammalágan hálddašanovddasvástádusa Sámi arkiivvas go Sámi sierrabibliotehkas . -Sametinget ber Stortinget om å uttrykke sin støtte til at Samisk arkiv overføres til Sametingets forvaltning , og at det raskt igangsettes en utredning for at Samisk arkiv , som en del av Sametinget , kan utvikles til å ha et helhetlig ansvar for å samle , ivareta og tilgjengeliggjøre alle typer arkivmateriale av samisk kulturhistorisk verdi . Sámediggi dáhttu Stuorradikki dadjat ahte lea dárbu sirdit Sámi arkiivva Sámedikki hálddašeapmái . +Det vil være en stor samordningsgevinst ved at Sametinget også har forvaltningsansvaret for Samisk arkiv på linje med Samisk spesialbibliotek . +Sametinget ber Stortinget om å uttrykke sin støtte til at Samisk arkiv overføres til Sametingets forvaltning , og at det raskt igangsettes en utredning for at Samisk arkiv , som en del av Sametinget , kan utvikles til å ha et helhetlig ansvar for å samle , ivareta og tilgjengeliggjøre alle typer arkivmateriale av samisk kulturhistorisk verdi . Seasttášii ollu oktiiheivehemiin jos Sámediggi oččošii seammalágan hálddašanovddasvástádusa Sámi arkiivvas go Sámi sierrabibliotehkas . Sámediggi dáhttu Stuorradikki dadjat ahte lea dárbu sirdit Sámi arkiivva Sámedikki hálddašeapmái . @@ -4695,2 +4747,3 @@ -Saken påbegynt 2. mars 2000 kl. 16.00 . I. Dokumenter Ášši meannudeapmi álggahuvvui njukčamánu 2. b. dii. 16.00 -St. meld. nr. 21 ( 1999-2000 ) Menneskeverd i sentrum - Handlingsplan for menneskerettigheter ( Sendt ut tidligere ) I. Áššebáhpirat Sd. dieđ. nr. 21 ( 1999-2000 ) olmmošvuoigatvuođaid doaibmaplána +Saken påbegynt 2. mars 2000 kl. 16.00 . Ášši meannudeapmi álggahuvvui njukčamánu 2. b. dii. 16.00 +I. Dokumenter I. Áššebáhpirat +St. meld. nr. 21 ( 1999-2000 ) Menneskeverd i sentrum - Handlingsplan for menneskerettigheter ( Sendt ut tidligere ) Sd. dieđ. nr. 21 ( 1999-2000 ) olmmošvuoigatvuođaid doaibmaplána @@ -4703,2 +4756,2 @@ -Innleverte forslag og merknader Ovddiduvvon eavttuhusat -Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget : Sámediggeráđi árvalus Sámediggái : +Innleverte forslag og merknader +Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget : Ovddiduvvon eavttuhusat Sámediggeráđi árvalus Sámediggái : @@ -4722,2 +4775 @@ - 1 . -Retten til og forvaltningen av land og vann utgjør det viktigste grunnlaget for utviklingen av et samfunn . Eana- ja čáhcevuoigatvuođat ja daid hálddašeapmi leat servodaga ovdáneami deataleamos vuođđun . +Retten til og forvaltningen av land og vann utgjør det viktigste grunnlaget for utviklingen av et samfunn . 1 . Eana- ja čáhcevuoigatvuođat ja daid hálddašeapmi leat servodaga ovdáneami deataleamos vuođđun . @@ -4733,2 +4785 @@ -Dette gjelder også de konkrete forslagene som omtales i meldingen , f.eks. at urfolksperspektivet ivaretas i nettsted for menneskerettigheter og internettbasert informasjon til barn og unge . Dát guoská maid dieđáhusa konkrehta evttohusaide , omd. ahte olmmošvuoigatvuođa neahttasajiin ja interneahttadieđuin mánáide ja nuoraide gozihuvvo eamiálbmotperspektiiva . - 4 . +Dette gjelder også de konkrete forslagene som omtales i meldingen , f.eks. at urfolksperspektivet ivaretas i nettsted for menneskerettigheter og internettbasert informasjon til barn og unge . Dát guoská maid dieđáhusa konkrehta evttohusaide , omd. ahte olmmošvuoigatvuođa neahttasajiin ja interneahttadieđuin mánáide ja nuoraide gozihuvvo eamiálbmotperspektiiva . 4 . @@ -4859,3 +4910,6 @@ -Egil Olli ( til forr . orden Egil Olli ( čoahkkinortn . ) -Sven-Roald Nystø ( til forr . orden Sven-Roald Nyst¸ ( čoahkkinortn . ) -Johan Mikkel Sara ( til forr . orden Johan Mikkel Sara ( čoahkkinortn . ) +Egil Olli ( til forr . Egil Olli ( čoahkkinortn . ) +orden +Sven-Roald Nystø ( til forr . Sven-Roald Nyst¸ ( čoahkkinortn . ) +orden +Johan Mikkel Sara ( til forr . Johan Mikkel Sara ( čoahkkinortn . ) +orden @@ -4959,2 +5013,2 @@ -Innleverte forslag og merknader Ovddiduvvon eavttuhusat -Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget : Sámediggeráđi árvalus Sámediggái : +Innleverte forslag og merknader +Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget : Ovddiduvvon eavttuhusat Sámediggeráđi árvalus Sámediggái : @@ -5006,2 +5060,2 @@ -Innleverte forslag og merknader Ovddiduvvon eavttuhusat -Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget : Sámediggeráđi árvalus Sámediggái : +Innleverte forslag og merknader +Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget : Ovddiduvvon eavttuhusat Sámediggeráđi árvalus Sámediggái : @@ -5013,3 +5067,2 @@ -Dette krever at ingen skal stenges ute fra arenaer som skaper grunnlag for gode levekår ( utdanningssystemet , arbeidsmarkedet , boligmarkedet ) på grunn av kjønn , etnisk bakgrunn , bosted eller lignende ( jf. punkt 8.3 s.197-198 ) . Eaktun lea ahte dakkár sajiide mat leat buriid eallineavttuid vuođđun , ii galgga ovttage biehttalit beassamis ( oahppovuogádat , bargomárkan , viessomárkan ) sohkabeali , čearddalaš duogáža , ássanbáikki jdd. geažil ( gč. čuo. 8.3 s. 197-198 ) . -Sametinget slutter seg til dette . Sámediggi doarju dan . -Sametinget finner det positivt at det i forbindelse med undersøkelsene av den regionale utviklingen og fordelingen av levekår også er fokusert på levekår i de samiske områdene ( jf. punkt 6.10 s.167-169 ) . Sámedikki mielas lea buorre go regiovnnalaš ovdáneami ja eallineavttuid juogadeami iskkademiin leat sámi guovlluid eallineavttut maid čalmmustuvvon ( gč. čuo. 6.10 s. 167-169 ) . +Dette krever at ingen skal stenges ute fra arenaer som skaper grunnlag for gode levekår ( utdanningssystemet , arbeidsmarkedet , boligmarkedet ) på grunn av kjønn , etnisk bakgrunn , bosted eller lignende ( jf. punkt 8.3 s.197-198 ) . Sametinget slutter seg til dette . Eaktun lea ahte dakkár sajiide mat leat buriid eallineavttuid vuođđun , ii galgga ovttage biehttalit beassamis ( oahppovuogádat , bargomárkan , viessomárkan ) sohkabeali , čearddalaš duogáža , ássanbáikki jdd. geažil ( gč. čuo. 8.3 s. 197-198 ) . +Sametinget finner det positivt at det i forbindelse med undersøkelsene av den regionale utviklingen og fordelingen av levekår også er fokusert på levekår i de samiske områdene ( jf. punkt 6.10 s.167-169 ) . Sámediggi doarju dan . Sámedikki mielas lea buorre go regiovnnalaš ovdáneami ja eallineavttuid juogadeami iskkademiin leat sámi guovlluid eallineavttut maid čalmmustuvvon ( gč. čuo. 6.10 s. 167-169 ) . @@ -5040 +5093,3 @@ -Derfor er det utarbeidet et utkast til handlingsplan for samiske helse- og sosialtjenester ( jf. St. meld. nr. 21 ( 1999-2000 ) punkt 4.6.2 s.47-50 ) . Danne lea ge ráhkaduvvon sámi dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid doaibmaplánaevttohus ( gč. sd. dieid. nr. 21 ( 1999-2000 ) čuo. 4.6.2 s. 47-50 ) . +Derfor er det utarbeidet et utkast til handlingsplan for samiske helse- og sosialtjenester ( jf. St. meld . Danne lea ge ráhkaduvvon sámi dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid doaibmaplánaevttohus ( gč. sd . + dieid . +nr. 21 ( 1999-2000 ) punkt 4.6.2 s.47-50 ) . nr. 21 ( 1999-2000 ) čuo. 4.6.2 s. 47-50 ) . @@ -5077,3 +5132,2 @@ -Dette krever at ingen skal stenges ute fra arenaer som skaper grunnlag for gode levekår ( utdanningssystemet , arbeidsmarkedet , boligmarkedet ) på grunn av kjønn , etnisk bakgrunn , bosted eller lignende ( jf. punkt 8.3 s.197-198 ) . Eaktun lea ahte dakkár sajiide mat leat buriid eallineavttuid vuođđun , ii galgga ovttage biehttalit beassamis ( oahppovuogádat , bargomárkan , viessomárkan ) sohkabeali , čearddalaš duogáža , ássanbáikki jdd. geažil ( gč. čuo. 8.3 s. 197-198 ) . -Sametinget slutter seg til dette . Sámediggi doarju dan . -Sametinget finner det positivt at det i forbindelse med undersøkelsene av den regionale utviklingen og fordelingen av levekår også er fokusert på levekår i de samiske områdene ( jf. punkt 6.10 s.167-169 ) . Sámedikki mielas lea buorre go regiovnnalaš ovdáneami ja eallineavttuid juogadeami iskkademiin leat sámi guovlluid eallineavttut maid čalmmustuvvon ( gč. čuo. 6.10 s. 167-169 ) . +Dette krever at ingen skal stenges ute fra arenaer som skaper grunnlag for gode levekår ( utdanningssystemet , arbeidsmarkedet , boligmarkedet ) på grunn av kjønn , etnisk bakgrunn , bosted eller lignende ( jf. punkt 8.3 s.197-198 ) . Sametinget slutter seg til dette . Eaktun lea ahte dakkár sajiide mat leat buriid eallineavttuid vuođđun , ii galgga ovttage biehttalit beassamis ( oahppovuogádat , bargomárkan , viessomárkan ) sohkabeali , čearddalaš duogáža , ássanbáikki jdd. geažil ( gč. čuo. 8.3 s. 197-198 ) . +Sametinget finner det positivt at det i forbindelse med undersøkelsene av den regionale utviklingen og fordelingen av levekår også er fokusert på levekår i de samiske områdene ( jf. punkt 6.10 s.167-169 ) . Sámediggi doarju dan . Sámedikki mielas lea buorre go regiovnnalaš ovdáneami ja eallineavttuid juogadeami iskkademiin leat sámi guovlluid eallineavttut maid čalmmustuvvon ( gč. čuo. 6.10 s. 167-169 ) . @@ -5104 +5158,3 @@ -Derfor er det utarbeidet et utkast til handlingsplan for samiske helse- og sosialtjenester ( jf. St. meld. nr. 21 ( 1999-2000 ) punkt 4.6.2 s.47-50 ) . Danne lea ge ráhkaduvvon sámi dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid doaibmaplánaevttohus ( gč. sd. dieid. nr. 21 ( 1999-2000 ) čuo. 4.6.2 s. 47-50 ) . +Derfor er det utarbeidet et utkast til handlingsplan for samiske helse- og sosialtjenester ( jf. St. meld . Danne lea ge ráhkaduvvon sámi dearvvasvuođa- ja sosiálabálvalusaid doaibmaplánaevttohus ( gč. sd . + dieid . +nr. 21 ( 1999-2000 ) punkt 4.6.2 s.47-50 ) . nr. 21 ( 1999-2000 ) čuo. 4.6.2 s. 47-50 ) . testing /home/boerre/Dokumenter/corpus/freecorpus/prestable/tmx/goldstandard/nob2sme/admin/depts/other_files/Samiske_tall_forteller_3_NO.pdf.tmx ... The diff is --- +++ @@ -1 +1,22 @@ -1/2010 Raporta / Rapport +1/2010 Raporta / Rapport Raporta / Rapport 1/2010 +Samiske tall forteller 3 Kommentert samisk statistikk 2010 Sámi logut muitalit 3 Čielggaduvvon sámi statistihkka 2010 +Sámi allaskuvla Sámi allaskuvla Sámi allaskuvla +Sámi University College College Sámi University College Sámi University +Čujuhus : Hánnoluohkká 45 , NO- 9520 Guovdageaidnu Telefuvdna : +47 78 44 84 00 postmottak(at)samiskhs.no www.samiskhs.no +Raporttat-čálaráidu ásahuvvui Sámi Instituhta raporttaid almmuheami várás . +Sámi Instituhtta laktojuvvui Sámi allaskuvlii 2005:s . +Sámi allaskuvla vuođđuduvvui 1989:s , ja dat lea oahpahus- ja dutkanásahus man ulbmil lea seailluhit ja ovddidit sámi giela , kultuvrra ja servodateallima buotsámi perspektiivvas . Álgosátni Sámi logut muitalit 3 - girji sisttisdoallá muhtin oasi artihkkaliid , mat guoskkahit eará fáttáid go daid maid ovddit girjjiin leat guorahallan . +Denne skriftserien ble etablert for å formidle Nordisk Samisk Institutts ( NSI ) forskningsresultater . Guokte guhkimus artihkkala dáin muitalit sámi mediain , ja sámi jienastuslogus ja sámediggeválggaid oassálastimis . +NSI ble tilknyttet Sámi allaskuvla / Sámi University College i 2005 . Eará artihkkalat čuovvolit fáttáid maid mii maiddái ovdal leat meannudan . +Sámi allaskuvla ble etablert 1989 . +Sámi allaskuvla er en institusjon for høyere utdanning og har som formal å styrke og utvikle samisk språk , kultur og samfunnsliv sett I et allsamisk perspektiv . Nugo min mandáhtta dadjá , de galgat muhtin fáttáid čuovvut jagis jahkái ja čielggadit rievdadusaid . Dáid čuovvolanartihkkaliid leat diktán veaháš oaneheabbon , daningo dáid fáttáid leat ovdal vuđolaččat guorahallan . + Maiddái dán jagi leat viežžan artihkkalčálliid olggobealde min lađastallan joavkku . +Reports series was established in order to publish research findings of the Nordic Sámi Institute , which was affiliated with Sámi allaskuvla / Sámi University College in 2005 . Soai leaba vuosttaškonsuleanta Øivind Rustad Statistihkalaš guovddášdoaimmahagas ja doavttergrádastipendiáhtta Torun Pettersen Romssa Universitehtas . Giitit sudno buori barggu ovddas . +Sámi University College was established in 1989 . It is an institution of high education and research . Yngve Johansen lea leamaš dán girjji prošeaktajođiheaddji , nugo lei dan guovtti vuosttažis maiddái . +Sámi University College ’ s purpose is to strengthen and develop the Sámi language , society and culture . Lađastallan joavku , mii lea sihke fágalaččat ovddasvástideaddji ja doaibmá doaimmahuslávdegoddin , lea leamaš seamma dán jagi go diibmá . +Raporta / Rapport 1/2010 Namma / Tittel / Title Sámi logut muitalit 3 . +Čielggaduvvon sámi statistihkka 2010 / Samiske tall forteller 3 . Guovdageaidnu , čakčamánnu 2010 Sámi statistihkka fágalaš lađastallan joavku Else Grete Broderstad + Magritt Brustad + Johan Ailo Kalstad +Kommentert samisk statistikk 2010 Olggošgovva / Omslagsbilde / Cover Sámi allaskuvla Hábmen / Utforming / Layout Sámi allaskuvla Deaddilan / Trykk / Print Bjørkmanns , Alta Jorgaleddjit / oversettere / translators Ellen Sara Eira Buljo , Kari Mákreda Utsi , Merete Elle Utsi Korrekturlohkki / korrekturleser / proofreader Storsul Liv ISBN 978-82-7367-026-7 © Sámi allaskuvla 2010 Paul Inge Severeide +Raporta / Rapport 1/2010 Jon Todal ( jođiheaddji ) @@ -3,55 +24,28 @@ -Sámi allaskuvla Sámi allaskuvla Sámi allaskuvla -Sámi University College College Sámi University College Sámi University Čujuhus : Hánnoluohkká 45 , NO- 9520 Guovdageaidnu Telefuvdna : +47 78 44 84 00 postmottak(at)samiskhs.no www.samiskhs.no -Raporttat-čálaráidu ásahuvvui Sámi Instituhta raporttaid almmuheami várás . Sámi Instituhtta laktojuvvui Sámi allaskuvlii 2005:s . -Sámi allaskuvla vuođđuduvvui 1989:s , ja dat lea oahpahus- ja dutkanásahus man ulbmil lea seailluhit ja ovddidit sámi giela , kultuvrra ja servodateallima buotsámi perspektiivvas . -Denne skriftserien ble etablert for å formidle Nordisk Samisk Institutts ( NSI ) forskningsresultater . -NSI ble tilknyttet Sámi allaskuvla / Sámi University College i 2005 . -Sámi allaskuvla ble etablert 1989 . -Sámi allaskuvla er en institusjon for høyere utdanning og har som formal å styrke og utvikle samisk språk , kultur og samfunnsliv sett I et allsamisk perspektiv . -Reports series was established in order to publish research findings of the Nordic Sámi Institute , which was affiliated with Sámi allaskuvla / Sámi University College in 2005 . -Sámi University College was established in 1989 . -It is an institution of high education and research . -Sámi University College ’ s purpose is to strengthen and develop the Sámi language , society and culture . -Raporta / Rapport 1/2010 Namma / Tittel / Title Sámi logut muitalit 3 . Čielggaduvvon sámi statistihkka 2010 / Samiske tall forteller 3 . -Kommentert samisk statistikk 2010 Olggošgovva / Omslagsbilde / Cover Sámi allaskuvla Hábmen / Utforming / Layout Sámi allaskuvla Deaddilan / Trykk / Print Bjørkmanns , Alta Jorgaleddjit / oversettere / translators Ellen Sara Eira Buljo , Kari Mákreda Utsi , Merete Elle Utsi Korrekturlohkki / korrekturleser / proofreader Storsul Liv ISBN 978-82-7367-026-7 © Sámi allaskuvla 2010 -Raporta / Rapport 1/2010 Raporta / Rapport 1/2010 -Samiske tall forteller 3 Kommentert samisk statistikk 2010 Sámi logut muitalit 3 Čielggaduvvon sámi statistihkka 2010 -Føreord Boka Samiske tall forteller 3 inneheld ein del artiklar som tek opp andre tema enn dei vi har vore inne på i tidlegare bøker . Álgosátni Sámi logut muitalit 3 - girji sisttisdoallá muhtin oasi artihkkaliid , mat guoskkahit eará fáttáid go daid maid ovddit girjjiin leat guorahallan . -Dei to lengste av desse artiklane handlar om samiske media og om samisk valmanntal og deltaking i sametingsval . Guokte guhkimus artihkkala dáin muitalit sámi mediain , ja sámi jienastuslogus ja sámediggeválggaid oassálastimis . -Andre artiklar følgjer opp tema som vi har behandla tidlegare . Eará artihkkalat čuovvolit fáttáid maid mii maiddái ovdal leat meannudan . -Ifølgje mandatet vårt skal vi følgje nokre emne frå år til år og kommentere endringar . Nugo min mandáhtta dadjá , de galgat muhtin fáttáid čuovvut jagis jahkái ja čielggadit rievdadusaid . -Desse oppfølgingsartiklane har vi gjort litt kortare sidan temaet i dei har vore grundig behandla tidlegare . Dáid čuovvolanartihkkaliid leat diktán veaháš oaneheabbon , daningo dáid fáttáid leat ovdal vuđolaččat guorahallan . -Også i år har vi henta artikkelskrivarar utanfor sjølve analysegruppa . Maiddái dán jagi leat viežžan artihkkalčálliid olggobealde min lađastallan joavkku . -Det er førstekonsulent Øivind Rustad ved Statistisk sentralbyrå og doktorgradsstipendiat Torunn Pettersen ved Universitetet i Tromsø . Soai leaba vuosttaškonsuleanta Øivind Rustad Statistihkalaš guovddášdoaimmahagas ja doavttergrádastipendiáhtta Torun Pettersen Romssa Universitehtas . -Vi takkar dei for godt arbeid . Giitit sudno buori barggu ovddas . -Yngve Johansen har vore prosjektleiar for denne boka , slik han var det for dei to første . Yngve Johansen lea leamaš dán girjji prošeaktajođiheaddji , nugo lei dan guovtti vuosttažis maiddái . -Analysegruppa , som både er fagleg ansvarleg og fungerer som redaksjonskomité , har vore den same i år som i fjor . Lađastallan joavku , mii lea sihke fágalaččat ovddasvástideaddji ja doaibmá doaimmahuslávdegoddin , lea leamaš seamma dán jagi go diibmá . -Guovdageaidnu , september 2010 Guovdageaidnu , čakčamánnu 2010 -Fagleg analysegruppe for samisk statistikk Else Grete Broderstad Sámi statistihkka fágalaš lađastallan joavku Else Grete Broderstad -Magritt Brustad Magritt Brustad -Johan Ailo Kalstad Johan Ailo Kalstad -Paul Inge Severeide Jon Todal ( leiar ) Paul Inge Severeide Jon Todal ( jođiheaddji ) - ~2~ -Oppsummering Samiske medier har hatt en positiv utvikling siden årtusenskiftet når det gjelder tilbud , oppslutning og rammevilkår . Čoahkkáigeassu Sámi mediain lea leamaš positiivalaš ovdáneapmi duhátjagimolsuma rájes fálaldagaid , álbmoga beroštumi ja rámmaeavttuid ektui . -I perioden har NRK Sámi Radio befestet sin posisjon som det prioriterte medievalget . Dan áigodagas lea NRK Sámi Radio sajáiduvvon vuoruhuvvon mediamolssaeaktun . -Særlig har tv-sendingene stor appell , både i den samiske befolkningen og blant ikke-samer . TV-sáddagiidda lea erenoamáš ollu beroštupmi , sihke sámi álbmogis ja ii-sápmelaččaid gaskkas . -Samtidig har oppslutningen om ikke-samiske lokalmedier hatt en tilbakegang som informasjonskanal om samiske saker . Seammás lea olbmuid beroštupmi njiedjan ii-sámi báikkálašmediain informašuvdnakanálan sámi áššiide . -Det tyder på at NRK Sámi Radio har hatt en framgang på bekostning av ikke-samiske medietilbud . Orru nu ahte NRK Sámi Radios lea leamaš ovdáneapmi mii lea daguhan ii-sámi mediafálaldagaid ovdii . -På avissiden har Ságat hatt en opplagsøkning på 14,7 % siden 2000 . Áviissaid gaskkas lea Ságat aviissas leamaš deaddilanlogu lassáneapmi 14,7 % jagi 2000 rájes . -På den annen side er opplaget til de samiskspråklige avisene nærmest halvert etter fusjonen mellom Min Áigi og Áššu til Ávvir . dáfus lea sámegielat aviisafálaldagaid deaddilanlohku unnon measta beliin maŋŋil Min Áiggi ja Áššu oktii časkimiin Ávvirin . -Ni av ti samer har i dag tilgang til Internett . Ovccis logi sápmelaččas lea dál interneahtta olámuttos . -Bruken av samiske internettmedier er også i framgang , særlig blant de yngre .Sámi interneahttamediaid geavaheapmi lea maiddái lassánan , erenoamážit nuoraid gaskkas . -Sametingets valgmanntall som helhet økte fra 5 500 i 1989 til nesten 14 000 i 2009 . I 2009 hadde 321 av landets 430 kommuner personer med stemmerett ved sametingsvalget . Sámedikki jienastuslohku ollislaččat lassánii 5.500 jagi 1989 rájes measta 14.000 rádjái 2009. 2009 ledje 321 riikka 430 suohkanis olbmot geain lei jienastanriekti sámediggeválggas . -26 kommuner hadde mer enn 100 i valgmanntallet , mens syv hadde mer enn 500 . 26 suohkanis ledje eanetgo 100 olbmo jienastuslogus , čieža suohkanis ledje ges eanetgo 500 . -Helt siden det første sametingsvalget har kommunene Kautokeino og Karasjok hatt de størst manntallene på kommunenivå . Vuosttaš sámediggeválggaid rájes jo leat suohkaniin Guovdageainnus ja Kárášjogas leamaš stuorimus jienastuslogut suohkandásis . -Spesielt stor økning har det vært i kommunene Tromsø og Alta . Suohkaniin Romssas ja Álttás lea leamaš erenoamáš stuora lassáneapmi . -. Alderssammensetningen i valgmanntallet viser at andelen innmeldte over 50 år er økende . Jienastuslogu ahkečohkkehus čájeha ahte oassi sis geat čálihit jienastuslohkui ja leat badjel 50 jagi lassána . -Valgmanntallet i 2009 viser at 53 % av de innmeldte er menn . Jienastuslogus 2009 , leat 53 % čálihuvvon olbmuin dievddut . -Kvinneandelen er imidlertid økende i de yngre årskullene – i 2009 var den på 55 % i aldersgruppen 18–30 år . Nissonoassi lassána nuorat jahkebuolvvain – 2009 lei 55 % ahkejoavkkus 18-30 jagi . -I 2009 var det en samlet valgdeltakelse på 69 % mens den kretsvise deltakelsen varierte mellom 78 % i Østre valgkrets og 54 % i Sør-Norge valgkrets . 2009 lei ollislaš jienastanoassálastin 69 % oassálastin biiriid mielde rievddadii gaskal 78 % Nuortaguovllu válgabiires ja 54 % Lulli-Norggá válgabiires . -Det har vært registrert få eksplisitte utmeldinger av valgmanntallet Folketallet i STN-området har sunket med 16 % de siste 20 årene . Leat registreren unnán čielga eret dieđihemiid jienastuslogus . Olmmošlohku SED-guovllus lea njiedjan 16 proseanttain maŋemus 20 jagis . -Særlig i VestFinnmark er denne utviklingen tydelig , mens den ikke er så utpreget i Indre Finnmark . Erenoamáš čielggas lea dat Oarje-Finnmárkkus , muhto Sis-Finnmárkkus ii vuhtto nu čielgasit . -I hele landet økte folketallet i den samme perioden med 15 % . Olles riikkas lassánii olmmošlohku seamma áigodagas 15 proseanttain . -Utflyttingen fra STN-området og den manglende tilbakeflyttingen er en hovedårsak til nedgangen . Eret fárren SED-guovllus , ja váilevaš fárren ruovttoluotta , lea váldo sivvan njiedjamii . -I årene etter årtusenskiftet har det vært et fødselsunderskudd i stedet for et fødselsoverskudd , som det var på 1990-tallet . Jagiid maŋŋel duhátjagimolsuma leat olmmošlogus šaddan unnán mánát , dan sadjái go ollu mánát , nugo lei 1990-logus . -Utflytting og fødselsunderskudd fører til en aldrende befolkning i STN-området . Eret fárren ja dat go šaddet unnán mánát daguha boarásnuvvi álbmoga SED-guovllus . +Føreord Boka Samiske tall forteller 3 inneheld ein del artiklar som tek opp andre tema enn dei vi har vore inne på i tidlegare bøker . ~2~ +Dei to lengste av desse artiklane handlar om samiske media og om samisk valmanntal og deltaking i sametingsval . Čoahkkáigeassu Sámi mediain lea leamaš positiivalaš ovdáneapmi duhátjagimolsuma rájes fálaldagaid , álbmoga beroštumi ja rámmaeavttuid ektui . +Andre artiklar følgjer opp tema som vi har behandla tidlegare . Dan áigodagas lea NRK Sámi Radio sajáiduvvon vuoruhuvvon mediamolssaeaktun . +Ifølgje mandatet vårt skal vi følgje nokre emne frå år til år og kommentere endringar . TV-sáddagiidda lea erenoamáš ollu beroštupmi , sihke sámi álbmogis ja ii-sápmelaččaid gaskkas . + Seammás lea olbmuid beroštupmi njiedjan ii-sámi báikkálašmediain informašuvdnakanálan sámi áššiide . +Desse oppfølgingsartiklane har vi gjort litt kortare sidan temaet i dei har vore grundig behandla tidlegare . Orru nu ahte NRK Sámi Radios lea leamaš ovdáneapmi mii lea daguhan ii-sámi mediafálaldagaid ovdii . +Også i år har vi henta artikkelskrivarar utanfor sjølve analysegruppa . Áviissaid gaskkas lea Ságat aviissas leamaš deaddilanlogu lassáneapmi 14,7 % jagi 2000 rájes . +Det er førstekonsulent Øivind Rustad ved Statistisk sentralbyrå og doktorgradsstipendiat Torunn Pettersen ved Universitetet i Tromsø . dáfus lea sámegielat aviisafálaldagaid deaddilanlohku unnon measta beliin maŋŋil Min Áiggi ja Áššu oktii časkimiin Ávvirin . +Vi takkar dei for godt arbeid . Ovccis logi sápmelaččas lea dál interneahtta olámuttos . +Yngve Johansen har vore prosjektleiar for denne boka , slik han var det for dei to første . Sámi interneahttamediaid geavaheapmi lea maiddái lassánan , erenoamážit nuoraid gaskkas . +Analysegruppa , som både er fagleg ansvarleg og fungerer som redaksjonskomité , har vore den same i år som i fjor . Guovdageaidnu , september 2010 Sámedikki jienastuslohku ollislaččat lassánii 5.500 jagi 1989 rájes measta 14.000 rádjái 2009. 2009 ledje 321 riikka 430 suohkanis olbmot geain lei jienastanriekti sámediggeválggas . +Fagleg analysegruppe for samisk statistikk Else Grete Broderstad Magritt Brustad 26 suohkanis ledje eanetgo 100 olbmo jienastuslogus , čieža suohkanis ledje ges eanetgo 500 . +Johan Ailo Kalstad +Paul Inge Severeide Jon Todal ( leiar ) +Oppsummering Samiske medier har hatt en positiv utvikling siden årtusenskiftet når det gjelder tilbud , oppslutning og rammevilkår . Vuosttaš sámediggeválggaid rájes jo leat suohkaniin Guovdageainnus ja Kárášjogas leamaš stuorimus jienastuslogut suohkandásis . +I perioden har NRK Sámi Radio befestet sin posisjon som det prioriterte medievalget . +Særlig har tv-sendingene stor appell , både i den samiske befolkningen og blant ikke-samer . Suohkaniin Romssas ja Álttás lea leamaš erenoamáš stuora lassáneapmi . +Samtidig har oppslutningen om ikke-samiske lokalmedier hatt en tilbakegang som informasjonskanal om samiske saker . Jienastuslogu ahkečohkkehus čájeha ahte oassi sis geat čálihit jienastuslohkui ja leat badjel 50 jagi lassána . +Det tyder på at NRK Sámi Radio har hatt en framgang på bekostning av ikke-samiske medietilbud . Jienastuslogus 2009 , leat 53 % čálihuvvon olbmuin dievddut . +På avissiden har Ságat hatt en opplagsøkning på 14,7 % siden 2000 . Nissonoassi lassána nuorat jahkebuolvvain – 2009 lei 55 % ahkejoavkkus 18-30 jagi . +På den annen side er opplaget til de samiskspråklige avisene nærmest halvert etter fusjonen mellom Min Áigi og Áššu til Ávvir . 2009 lei ollislaš jienastanoassálastin 69 % oassálastin biiriid mielde rievddadii gaskal 78 % Nuortaguovllu válgabiires ja 54 % Lulli-Norggá válgabiires . + Leat registreren unnán čielga eret dieđihemiid jienastuslogus . +Ni av ti samer har i dag tilgang til Internett . Olmmošlohku SED-guovllus lea njiedjan 16 proseanttain maŋemus 20 jagis . +Bruken av samiske internettmedier er også i framgang , særlig blant de yngre .Erenoamáš čielggas lea dat Oarje-Finnmárkkus , muhto Sis-Finnmárkkus ii vuhtto nu čielgasit . +Sametingets valgmanntall som helhet økte fra 5 500 i 1989 til nesten 14 000 i 2009 . Olles riikkas lassánii olmmošlohku seamma áigodagas 15 proseanttain . + Eret fárren SED-guovllus , ja váilevaš fárren ruovttoluotta , lea váldo sivvan njiedjamii . +I 2009 hadde 321 av landets 430 kommuner personer med stemmerett ved sametingsvalget . Jagiid maŋŋel duhátjagimolsuma leat olmmošlogus šaddan unnán mánát , dan sadjái go ollu mánát , nugo lei 1990-logus . +26 kommuner hadde mer enn 100 i valgmanntallet , mens syv hadde mer enn 500 . Eret fárren ja dat go šaddet unnán mánát daguha boarásnuvvi álbmoga SED-guovllus . @@ -59,8 +53,20 @@ -Det foreligger ingen publiserte data om bruk av sosialtjenester og uføretrygd i den samiske befolkningen i Norge . Eai gávdno makkárge almmuhuvvon dieđut Norgga sámi álbmoga sosiálabálvalusaid ja bargonávccahisvuođaoaju geavaheamis . -STN-området har hatt en noe høyere andel uføretrygdede enn områdene utenfor STN-området nord for Saltfjellet ( de store ~3~ byene ekskludert ) . SED-guovllus leat leamaš eanet bargonávccahisvuođaoaju penšuvdnaoažžut go olggobealde SED guovlluid davvelis Sáltoduoddara ( stuora gávpogat eai leat lohkkon de mielde ) . -Den største andelen uføre finner vi i gruppen med lavest utdanning både for kvinner og menn . Eanemus bargonávccahemiid gávdnat sin gaskkas , geain lea unnimus oahppu , sii leat sihke nissonolbmot ja dievdoolbmot . -I tillegg kommer det fram at andelen er størst blant menn i innlandet innenfor STN-området og blant personer i den høyeste alderskategorien . Dasa lassin leat eanemus dievdoolbmot bargonávccahemiid gaskkas nannámis siskkobealde SED guovllu ja leat persovnnat alimus ahkedásis . -Det framkommer ingen markant forskjell mellom områdene innenfor og utenfor STN når det gjelder sosialhjelpsmottakere , bortsett fra at andelen nye sosialhjelpsmottakere er noe høyere i STN-områdene enn i områdene utenfor nord for Saltfjellet . Ii leat makkárge erohus sosiálaveahki vuostáiváldin SED- guovlluid siskkobealde ja olggobealde , earret dan ahte ledje eambbogat geat ožžo sosiálaveahki SED guovlluin , go olggobealde daid davvelis Sáltoduoddara . -Om elever gjennomfører videregående opplæring innen fem år eller ikke , har stor betydning for deres senere utdanningsnivå . Joatkkaskuvla oahpu čađaheamis 5 jagi sisa , lea stuora mearkkašupmi oahppodássái maŋit áiggi . -Over 50 % av dem som har gjennomført videregående opplæring innen fem år fra 1994 til 1996 , har i dag universitets- / høgskoleutdanning mens 10 % av dem som ikke gjennomførte videregående opplæring innen fem år , har det samme . Badjel 50 % dain geat leat čađahan joatkkaskuvla oahpu lea dál universitehta / allaskuvlaoahppu ja 10 % dain geat eai leat čađahan 5 jagi sisa lea dat seamma . -Det er ca. 15 % flere kvinner enn menn som har tatt høyere utdannelse . Su. 15 % eanet nissonat go dievddut leat gazzan alitoahpu . +Helt siden det første sametingsvalget har kommunene Kautokeino og Karasjok hatt de størst manntallene på kommunenivå . Eai gávdno makkárge almmuhuvvon dieđut Norgga sámi álbmoga sosiálabálvalusaid ja bargonávccahisvuođaoaju geavaheamis . +Spesielt stor økning har det vært i kommunene Tromsø og Alta . . Alderssammensetningen i valgmanntallet viser at andelen innmeldte over 50 år er økende . SED-guovllus leat leamaš eanet bargonávccahisvuođaoaju penšuvdnaoažžut go olggobealde SED guovlluid davvelis Sáltoduoddara ( stuora gávpogat eai leat lohkkon de mielde ) . +Valgmanntallet i 2009 viser at 53 % av de innmeldte er menn . +Kvinneandelen er imidlertid økende i de yngre årskullene – i 2009 var den på 55 % i aldersgruppen 18–30 år . Eanemus bargonávccahemiid gávdnat sin gaskkas , geain lea unnimus oahppu , sii leat sihke nissonolbmot ja dievdoolbmot . +I 2009 var det en samlet valgdeltakelse på 69 % mens den kretsvise deltakelsen varierte mellom 78 % i Østre valgkrets og 54 % i Sør-Norge valgkrets . Dasa lassin leat eanemus dievdoolbmot bargonávccahemiid gaskkas nannámis siskkobealde SED guovllu ja leat persovnnat alimus ahkedásis . +Det har vært registrert få eksplisitte utmeldinger av valgmanntallet Folketallet i STN-området har sunket med 16 % de siste 20 årene . Særlig i VestFinnmark er denne utviklingen tydelig , mens den ikke er så utpreget i Indre Finnmark . Ii leat makkárge erohus sosiálaveahki vuostáiváldin SED- guovlluid siskkobealde ja olggobealde , earret dan ahte ledje eambbogat geat ožžo sosiálaveahki SED guovlluin , go olggobealde daid davvelis Sáltoduoddara . + Joatkkaskuvla oahpu čađaheamis 5 jagi sisa , lea stuora mearkkašupmi oahppodássái maŋit áiggi . +I hele landet økte folketallet i den samme perioden med 15 % . Utflyttingen fra STN-området og den manglende tilbakeflyttingen er en hovedårsak til nedgangen . Badjel 50 % dain geat leat čađahan joatkkaskuvla oahpu lea dál universitehta / allaskuvlaoahppu ja 10 % dain geat eai leat čađahan 5 jagi sisa lea dat seamma . + Su . +I årene etter årtusenskiftet har det vært et fødselsunderskudd i stedet for et fødselsoverskudd , som det var på 1990-tallet . 15 % eanet nissonat go dievddut leat gazzan alitoahpu . +Utflytting og fødselsunderskudd fører til en aldrende befolkning i STN-området . +Det foreligger ingen publiserte data om bruk av sosialtjenester og uføretrygd i den samiske befolkningen i Norge . +STN-området har hatt en noe høyere andel uføretrygdede enn områdene utenfor STN-området nord for Saltfjellet ( de store ~3~ +byene ekskludert ) . +Den største andelen uføre finner vi i gruppen med lavest utdanning både for kvinner og menn . +I tillegg kommer det fram at andelen er størst blant menn i innlandet innenfor STN-området og blant personer i den høyeste alderskategorien . +Det framkommer ingen markant forskjell mellom områdene innenfor og utenfor STN når det gjelder sosialhjelpsmottakere , bortsett fra at andelen nye sosialhjelpsmottakere er noe høyere i STN-områdene enn i områdene utenfor nord for Saltfjellet . +Om elever gjennomfører videregående opplæring innen fem år eller ikke , har stor betydning for deres senere utdanningsnivå . +Over 50 % av dem som har gjennomført videregående opplæring innen fem år fra 1994 til 1996 , har i dag universitets- / høgskoleutdanning mens 10 % av dem som ikke gjennomførte videregående opplæring innen fem år , har det samme . +Det er ca. 15 % flere kvinner enn menn som har tatt høyere utdannelse . @@ -99,4 +105,4 @@ -Valgmanntall og valgdeltakelse ved sametingsvalgene i Norge 1989–2009 3.1 Introduksjon 3.1.1 Datautfordringer , kildebruk og struktur 3.2 Valgmanntallet totalt og kretsvis 1989–2009 Jienastuslohku ja válga-oassálastin Norgga sámedigge-válggain 1989-2009 Čoahkkáigeassu ~5~ 3.1 Álggaheapmi 46 3.1.1 Datahástalusat , gáldugeavaheapmi ja struktuvra 47 3.2 Jienastuslohku obbalaččat ja biriin 1989-2009 50 -46 47 48 50 ~6~ 37 39 39 41 43 - 45 45 -3.2.1 Valgmanntallets samlede utvikling 1989–2009 3.2.2 Valgmanntallets kretsvise utvikling 1989–2005 3.2.3 Valgmanntallet kretsvis i 2009 3.3 Valgmanntallet på kommunenivå i 2005 og 2009 3.3.1 Kommunene gruppert etter antall innmeldte i valgmanntallet 3.3.2 Valgmanntallet i kommuner med minst 20 innmeldte i 2009 3.3.3 Spesielt om valgmanntallet i de 26 STN-kommunene 3.4 Valgmanntallets kjønns- og aldersfordeling 3.4.1 Kvinneandelen totalt 2001–2009 og per krets 2001–2005 3.4.2 Kjønnsfordeling per krets og kommune i 2009 3.4.3 Valgmanntallets alderssammensetning totalt i 2005 og 2009 3.4.4 Valgmanntallets kvinneandel per aldersgruppe i 2005 og 2009 3.5 Utmeldinger 3.6 Valgdeltakelse 3.6.1 Valgdeltakelse ved ulike valgtyper i Norge 1987–2009 3.6.2 Kretsvis valgdeltakelse ved sametingsvalgene 1989–2005 3.6.2 Kretsvis valgdeltakelse ved sametingsvalget i 2009 3.7 Sluttkommentar Vedlegg A : Sametingets valgkretser 1989–2005 Vedlegg B : Sametingets valgkretser 2009– Vedlegg C : Kart over kommuner med minst 30 i valgmanntallet i 2005 og 2009 4 3.2.1 Jienastuslogu obbalaš ovdáneapmi 1989-2009 51 3.2.2 Jienastusloguid ovdáneapmi biiriin 1989-2005 52 3.2.3 Jienastuslohku biiriin jagi 2009 58 3.3 Jienastuslohku suohkandásis 2005 ja 2009 62 3.3.1 Suohkanat juhkkojuvvon dan vuođul man oallugat leat čálihan jienastuslohkui 63 3.3.2 Jienastuslohku suohkaniin main ledje unnimusat 20 čálihan jienastuslohkui 2009 65 3.4 . Jienastuslogu sohkabeale- ja ahkejuohku 77 3.4.1 Nissonoassi oktiibuot 2001-2009 ja biriin 2001-2005 77 3.4.2 Sohkabealejuohku biriin ja suohkaniin jagi 2009 78 3.4.3 Jienastuslogu ahkečohkkehus oktiibuot jagiid 2005 ja -09 83 3.4.4 Jienastuslogunissonoassi ahkejoavkkuid ektui jagiid 2005 ja 2009 86 3.5 Eret dieđiheamit jienastuslogus 88 3.6 Válgaoassálastin 90 3.6.1 Válgaoassálastin iešguđetlágan válggain Norggas 1987- 2009 90 3.6.2 Biiriid mielde válgaoassálastin Sámediggeválggain 1989-2005 94 3.6.3 Biiriid mielde válgaoassálastin 2009 Sámediggeválggas 97 3.7 Loahppacealkámuš 98 Mielddus A : Sámedikki válgabiiret 1989-2005 101 Mielddus B : Sámedikki válgabiiret 2009103 Mielddus C : Kárta suohkaniin gos ledje unnimus 30 jienastuslogus 2005 ja 2009 105 4 +Valgmanntall og valgdeltakelse ved sametingsvalgene i Norge 1989–2009 3.1 Introduksjon 3.1.1 Datautfordringer , kildebruk og struktur 3.2 Valgmanntallet totalt og kretsvis 1989–2009 Jienastuslohku ja válga-oassálastin Norgga sámedigge-válggain 1989-2009 Čoahkkáigeassu ~5~ +46 47 48 50 37 39 39 41 43 +~6~ 45 45 +3.2.1 Valgmanntallets samlede utvikling 1989–2009 3.2.2 Valgmanntallets kretsvise utvikling 1989–2005 3.2.3 Valgmanntallet kretsvis i 2009 3.3 Valgmanntallet på kommunenivå i 2005 og 2009 3.3.1 Kommunene gruppert etter antall innmeldte i valgmanntallet 3.3.2 Valgmanntallet i kommuner med minst 20 innmeldte i 2009 3.3.3 Spesielt om valgmanntallet i de 26 STN-kommunene 3.4 Valgmanntallets kjønns- og aldersfordeling 3.4.1 Kvinneandelen totalt 2001–2009 og per krets 2001–2005 3.4.2 Kjønnsfordeling per krets og kommune i 2009 3.4.3 Valgmanntallets alderssammensetning totalt i 2005 og 2009 3.4.4 Valgmanntallets kvinneandel per aldersgruppe i 2005 og 2009 3.5 Utmeldinger 3.6 Valgdeltakelse 3.6.1 Valgdeltakelse ved ulike valgtyper i Norge 1987–2009 3.6.2 Kretsvis valgdeltakelse ved sametingsvalgene 1989–2005 3.6.2 Kretsvis valgdeltakelse ved sametingsvalget i 2009 3.7 Sluttkommentar Vedlegg A : Sametingets valgkretser 1989–2005 Vedlegg B : Sametingets valgkretser 2009– Vedlegg C : Kart over kommuner med minst 30 i valgmanntallet i 2005 og 2009 4 3.1 Álggaheapmi 46 3.1.1 Datahástalusat , gáldugeavaheapmi ja struktuvra 47 3.2 Jienastuslohku obbalaččat ja biriin 1989-2009 50 3.2.1 Jienastuslogu obbalaš ovdáneapmi 1989-2009 51 3.2.2 Jienastusloguid ovdáneapmi biiriin 1989-2005 52 3.2.3 Jienastuslohku biiriin jagi 2009 58 3.3 Jienastuslohku suohkandásis 2005 ja 2009 62 3.3.1 Suohkanat juhkkojuvvon dan vuođul man oallugat leat čálihan jienastuslohkui 63 3.3.2 Jienastuslohku suohkaniin main ledje unnimusat 20 čálihan jienastuslohkui 2009 65 3.4 . Jienastuslogu sohkabeale- ja ahkejuohku 77 3.4.1 Nissonoassi oktiibuot 2001-2009 ja biriin 2001-2005 77 3.4.2 Sohkabealejuohku biriin ja suohkaniin jagi 2009 78 3.4.3 Jienastuslogu ahkečohkkehus oktiibuot jagiid 2005 ja -09 83 3.4.4 Jienastuslogunissonoassi ahkejoavkkuid ektui jagiid 2005 ja 2009 86 3.5 Eret dieđiheamit jienastuslogus 88 3.6 Válgaoassálastin 90 3.6.1 Válgaoassálastin iešguđetlágan válggain Norggas 1987- 2009 90 3.6.2 Biiriid mielde válgaoassálastin Sámediggeválggain 1989-2005 94 3.6.3 Biiriid mielde válgaoassálastin 2009 Sámediggeválggas 97 3.7 Loahppacealkámuš 98 Mielddus A : Sámedikki válgabiiret 1989-2005 101 Mielddus B : Sámedikki válgabiiret 2009103 Mielddus C : Kárta suohkaniin gos ledje unnimus 30 jienastuslogus 2005 ja 2009 105 4 @@ -104,2 +110,3 @@ -4.1.4 Geografibaserte tall fra Statistisk sentralbyrå om uførhet 4.1.5 Uførhet i forhold til alder 4.1.6 Uførhet i forhold til utdanningsnivå 4.1.7 Uførhet i forhold til bosted ved kysten eller bosted i innlandet 4.2 Sosialhjelp 4.2.1 Sosialhjelp i Norge 4.2.2 Geografiske ulikheter når det gjelder å ta imot sosialhjelp i Norge 4.2.3 Hva vet vi om forekomsten av sosialhjelp i den samiske befolkningen ? 4.1.4 Statistihkalaš guovddášbyrå geográfalaččat juhkkon logut bargonávccahisvuođas 4.1.5 Bargonávccahisvuohta agi ektui 4.1.6 Bargonávccahisvuohta oahppodási ektui 4.1.7 Bargonávccahisvuohta orrunbáikki ektui rittus dahje siseatnamis 4.2 Sosiálaveahkki ~6~ 108 108 108 109 109 110 112 112 115 116 118 4.2.1 Sosiálaveahkki Norggas 4.2.2 Geográfalaš erohusat Norgga sosiálaveahkivuostáiváldin 4.2.3 Maid diehtit sámi álbmoga sosiálaveahki vuostáiváldiid birra ? -4.2.4 Geografibaserte tall fra Statistisk sentralbyrå om sosialhjelpsmottak ~7~4.2.4 Statistihkalaš guovddášbyrå geográfalaččat juhkkon logut sosiálavuostáiváldiin +4.1.4 Geografibaserte tall fra Statistisk sentralbyrå om uførhet 4.1.5 Uførhet i forhold til alder 4.1.6 Uførhet i forhold til utdanningsnivå 4.1.7 Uførhet i forhold til bosted ved kysten eller bosted i innlandet 4.2 Sosialhjelp 4.2.1 Sosialhjelp i Norge 4.2.2 Geografiske ulikheter når det gjelder å ta imot sosialhjelp i Norge 4.2.3 Hva vet vi om forekomsten av sosialhjelp i den samiske befolkningen ? 4.1.4 Statistihkalaš guovddášbyrå geográfalaččat juhkkon logut bargonávccahisvuođas 4.1.5 Bargonávccahisvuohta agi ektui 4.1.6 Bargonávccahisvuohta oahppodási ektui 4.1.7 Bargonávccahisvuohta orrunbáikki ektui rittus dahje siseatnamis 4.2 Sosiálaveahkki ~6~ 108 108 108 109 109 110 112 112 115 116 118 + 4.2.1 Sosiálaveahkki Norggas 4.2.2 Geográfalaš erohusat Norgga sosiálaveahkivuostáiváldin 4.2.3 Maid diehtit sámi álbmoga sosiálaveahki vuostáiváldiid birra ? +4.2.4 Geografibaserte tall fra Statistisk sentralbyrå om sosialhjelpsmottak ~7~4.2.4 Statistihkalaš guovddášbyrå geográfalaččat juhkkon logut sosiálavuostáiváldiin 4.2.5 . @@ -107 +114 @@ -4.2.5 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til alder 4.2.6 Sosialhjelp og utdanning 4.3 Oppsummering , kommentarer og anbefaling for videre forskning 4.2.5 . Oassi sosiálaveahki vuostáiváldin agi ektui 4.2.6 . Sosiálaveahkki ja oahppu 4.3 Čoahkkáigeassu , kommentárat ja ávžžuhus viidásit dutkamii 5 +4.2.5 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til alder 4.2.6 Sosialhjelp og utdanning 4.3 Oppsummering , kommentarer og anbefaling for videre forskning Oassi sosiálaveahki vuostáiváldin agi ektui 4.2.6 . Sosiálaveahkki ja oahppu 4.3 Čoahkkáigeassu , kommentárat ja ávžžuhus viidásit dutkamii 5 @@ -114,2 +121,3 @@ -Utdanningsnivå og bosted 6.1 Innledning 6.2 Utdanningsnivået for elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 6.2.1 Nåværende utdanningsnivå for elever som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 og fullførte videregående opplæring innen fem år 7.2.2 Nåværende utdanningsnivå for elever som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 og ikke fullførte videregående opplæring innen fem år 6.2.3 Nåværende utdanningsnivå i STN-området for de elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 6.3 Bosted i 2009 til elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 6.3.1 Bosted til elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 og fullførte videregående opplæring innen fem år 6.3.2 Bosted til elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 og ikke fullførte videregående opplæring innen fem år ~8~ Oahppodássi ja ássanbáiki 150 Čoahkkáigeassu 150 6.1 Álggahus 151 6.2 Oahppodássi ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996 151 6.2.1 Dáláš oahppodássi ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996 ja geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa 152 6.2.2 Dáláš oahppodássi ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996 ja geat eai čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa . 153 6.2.3 Dáláš oahppodássi SED-guovllu ohppiin geat álge vuođđokursii 1994 rájes 1996 rádjái 155 6.3 Jagi 2009 ássanbáiki ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996. 6.3.1 Ássanbáiki ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996 ja čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa . 6.3.2 Ássanbáiki ohppiin geat álge vuođđokursii 1994-1996 ja geat eai čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa . 156 ~7~ -143 143 144 144 146 148 149 149 151 +Utdanningsnivå og bosted 6.1 Innledning 6.2 Utdanningsnivået for elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 6.2.1 Nåværende utdanningsnivå for elever som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 og fullførte videregående opplæring innen fem år 7.2.2 Nåværende utdanningsnivå for elever som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 og ikke fullførte videregående opplæring innen fem år 6.2.3 Nåværende utdanningsnivå i STN-området for de elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 6.3 Bosted i 2009 til elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 6.3.1 Bosted til elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 og fullførte videregående opplæring innen fem år 6.3.2 Bosted til elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 og ikke fullførte videregående opplæring innen fem år ~8~ Oahppodássi ja ássanbáiki 150 Čoahkkáigeassu 150 6.1 Álggahus 151 6.2 Oahppodássi ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996 151 6.2.1 Dáláš oahppodássi ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996 ja geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa 152 6.2.2 Dáláš oahppodássi ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996 ja geat eai čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa . 153 6.2.3 Dáláš oahppodássi SED-guovllu ohppiin geat álge vuođđokursii 1994 rájes 1996 rádjái 155 6.3 Jagi 2009 ássanbáiki ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996. 156 ~7~ + 6.3.1 Ássanbáiki ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996 ja čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa . +143 143 144 144 146 148 149 149 151 6.3.2 Ássanbáiki ohppiin geat álge vuođđokursii 1994-1996 ja geat eai čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa . @@ -118,3 +126,4 @@ -152 154 154 154 155 155 156 158 158 159 159 161 Figurer 157 158 159 161 161 161 162 162 163 163 163 164 164 165 166 166 167 - Govadat Govadat 2.1 Govadat 2.2 Govadat 2.3 Govadat 2.4 Govadat 2.5 Govadat 2.6 -Figur 2.1 Skogerbøs medieundersøkelse . Viktigste informasjonskilde om samiskesaker ( 2000 ) Figur 2.2 NRK Sámi Radios brukerundersøkelse . Viktigste informasjonskilde om samiske saker ( 2005–2009 ) Figur 2.3 NRK Sáme Radi – TV sendinger Figur 2.4 NRK Sámi Radio – Tematisk fordeling av tv – sendingene 2009 Figur 2.5 NRK sáme Radio - radiosendinger Figur 2.6 Tematisk fordeling av radiosendinger 2009 Skogerbø mediaguorahallan ; deháleamos diehtogáldut sámiáššiid birra ( 2000 ) 23 NRK Sámi Radio geavaheddjiidiskkus ; deháleamos diehtogáldut sámi áššiid birra ( 2005-2009 ) 24 NRK Sáme Radio – TV-sáddegat 27 NRK Sámi Radio – 2009 tv-saddagiid juogustus fáttáid vuođul 27 NRK Sámi Radio - radiosáddagat 30 Radiosáddagat fáttáid vuođul 2009 31 ~8~ +152 154 154 154 155 155 156 158 158 159 159 161 157 158 159 161 161 161 162 162 163 163 163 164 164 165 166 166 167 +Figurer Figur 2.1 Skogerbøs medieundersøkelse . Govadat Govadat 2.1 Govadat 2.2 Govadat 2.3 Govadat 2.4 Govadat 2.5 Govadat 2.6 +Viktigste informasjonskilde om samiskesaker ( 2000 ) Figur 2.2 NRK Sámi Radios brukerundersøkelse . Skogerbø mediaguorahallan ; deháleamos diehtogáldut sámiáššiid birra ( 2000 ) 23 NRK Sámi Radio geavaheddjiidiskkus ; deháleamos diehtogáldut sámi áššiid birra ( 2005-2009 ) 24 NRK Sáme Radio – TV-sáddegat 27 NRK Sámi Radio – 2009 tv-saddagiid juogustus fáttáid vuođul 27 NRK Sámi Radio - radiosáddagat 30 Radiosáddagat fáttáid vuođul 2009 31 ~8~ +Viktigste informasjonskilde om samiske saker ( 2005–2009 ) Figur 2.3 NRK Sáme Radi – TV sendinger Figur 2.4 NRK Sámi Radio – Tematisk fordeling av tv – sendingene 2009 Figur 2.5 NRK sáme Radio - radiosendinger Figur 2.6 Tematisk fordeling av radiosendinger 2009 Figur 2.7 Pressestøtte samiske aviser ( tall i tusen kroner ) Figur 2. 8 Tilgang til Internett Figur 3.1 Antall innmeldte i Sametingets valgmanntall ved valgene i 1989–2009 Figur 3.2a Valgmanntallet per krets 1–6 ved valgene i 1989–2005 Figur 3.2b Valgmanntallet per krets 7–13 ved valgene i 1989–2005 Figur 3.3 Valgmanntallet per krets ved valgene i 1989 og 2005 , etter kretsenes størrelse i 2005 Govadat 2.7 Govadat 2.8 Govadat 3.1 Preassadoarjji sámi áviissaide ( logut duhát ruvnnuin ) Internehttii beassan Čáliheddjiid lohku Sámedikki jienastuslogus válggain 1989-2009 Govadat 3.2a Jienastuslohku juohke biires válggain 1989-2005 Govadat 3.2b Jienastuslohku juohke biires 7-13 válggain 1989-2005 Govadat 3.3 Jienastuslohku juohke biires válggain 1989 ja 2005 , juhkkojuvvon biiriid sturrodagaid vuođul jagi 2005 Govadat 3.4a Jienastuslohku juohke biires 2009 válggain Govadat 3.4b Jienastuslohku juohke biires 2009 válggain . @@ -122,7 +131,5 @@ -23 24 27 28 30 31 40 42 51 53 53 54 Govadat 2.7 Govadat 2.8 Govadat 3.1 - -Figur 2.7 Pressestøtte samiske aviser ( tall i tusen kroner ) Figur 2. 8 Tilgang til Internett Figur 3.1 Antall innmeldte i Sametingets valgmanntall ved valgene i 1989–2009 Figur 3.2a Valgmanntallet per krets 1–6 ved valgene i 1989–2005 Figur 3.2b Valgmanntallet per krets 7–13 ved valgene i 1989–2005 Figur 3.3 Valgmanntallet per krets ved valgene i 1989 og 2005 , etter kretsenes størrelse i 2005 Antall 58 Figur 3.4b Valgmanntallet per krets ved valget i 2009 . Figur 3.4a Valgmanntallet per krets ved valget i 2009 . Preassadoarjji sámi áviissaide ( logut duhát ruvnnuin ) Internehttii beassan Čáliheddjiid lohku Sámedikki jienastuslogus válggain 1989-2009 Govadat 3.2a Jienastuslohku juohke biires válggain 1989-2005 Govadat 3.2b Jienastuslohku juohke biires 7-13 válggain 1989-2005 Govadat 3.3 Jienastuslohku juohke biires válggain 1989 ja 2005 , juhkkojuvvon biiriid sturrodagaid vuođul jagi 2005 Govadat 3.4a Jienastuslohku juohke biires 2009 válggain Govadat 3.4b Jienastuslohku juohke biires 2009 válggain . -Prosent 58 Figur 3.5 Valgmanntallet for de to sørligste valgkretsene ved valgene 1989–2009 59 Figur 3.6 Antall kommuner med et gitt antall manntallsførte i 2005 og 2009 62 Figur 3.7 Valgmanntallet i 1989 , 2005 og 2009 i de syv kommunene med minst 500 manntallsførte i 2005 og 2009 . Proseanttat Govadat 3.5 Jienastuslohku dan guovtti lulimus válgabiires válggain 1989-2009 Govadat 3.6 Lohku suohkaniin main lei vissis oassi čálihuvvon jienastuslohkui jagi 2005 ja 2009 . Govadat 3.7 Jienastuslohku jagiin 1989 , 2005 ja 2009 dan čieža suohkanis main ledje unnimusat 500 čálihuvvon jienastuslohkui 2005 ja 2009 . - Biddjon jagi 2009 jienastuslogu mahtodaga mielde Govadat 3.8 . -Etter manntallets størrelse i 2009 67 Figur 3.8 Valgmanntallets kretsvise kvinneandeler i 2001 og 2005 73 Figur 3.9 Kretsvis kjønnsfordeling i valgmanntallet 2009 74 Figur 3.10 Valgmanntallets aldersfordeling totalt i 2005 og 2009 79 Figur 3.11 Valgmanntallets aldersgrupper 18–21 , 22–25 og 26–29 år i 2005 og 2009 80 Figur 3.12 Valgmanntallets kvinneandel i ulike aldersgrupper i 2005 og 2009 81 Figur 3.13 Valgmanntallet i 2009 , fordelt på aldersgruppene 18–29 , 30–49 og 50+ 82 Figur 3.14 Antall årlige utmeldinger fra valgmanntallet 2004–2009 , fordelt på kjønn 83 Figur 3.15 Valgdeltakelse ved sametingsvalg og andre valg i Norge 1987–2009 86 Figur 3.16 Antall innmeldte i valgmanntallet og antall avgitte stemmer ved sametingsvalgene 1989–2009 87 Figur 3.17 Økning i antall innmeldte i valgmanntallet og økning i antall avgitte stemmer fra sametingsvalg til sametingsvalg 1989–2009 88 Figur 3.18a Valgdeltakelse per krets 1–6 ved valgene i 1989–2005 90 Figur 3.18b Valgdeltakelse per krets 7–13 ved valgene i 1989–2005 90 Figur 3.19 Valgdeltakelse per krets ved valget i 2009 92 Figur 4.1 Fylkesvis andel av personer som mottok sosialhjelp i 2008 . Jienastuslogu nissonoasit biriid mielde jagi 2001 ja 2005 Govadat 3.9 Jienastuslogu sohkabealejuohku biiriin jagi 2009 Govadat 3.10 Jienastuslogu ahkejuohku oktiibuot jagiid 2005 ja 2009 Govadat 3.11 Jienastuslogu ahkejoavkkut 18-21 , 22-25 ja 26-29 jagi jagiid 2005 ja -09 Govadat 3.12 Jienastuslogu nissonoassi iešguđege ahkejoavkkuin jagiid 2005 ja 2009 Govadat 3.13 Jienastuslohku jagi 2009 , juhkkojuvvon ahkejoavkkuide 18-29 , 30-49 ja 50+ Govadat 3.14 Lohku galle jahkásaš eret dieđiheami leat jienastuslogus jagiid 2004-2009 , juogaduvvon sohkabeliid ektui Govadat 3.15 Válgaoassálastin sámediggeválggaide ja eará válggaide Norggas áigodagas 1987-2009 Govadat 3.16 Lohku man oallugat leat jienastuslogus ja man oallugat leat jienastan sámediggeválggaide 1989-2009 Govadat 3.17 Jienastuslogu lassáneapmi ja lassáneapmi man oallugat leat jienastan sámediggeválggaide 1989-2009 Govadat 3.18a 1989-2005 válggaid válgaoassálastin juohke biires 1-6 Govadat 3.18b 1989-2005 válggaid válgaoassálastin juohke biires 7-13 Govadat 3.19 Válgaoassálastin juohke biires 2009 válggas Govadat 4.1 Fylkkaid mielde oassi olbmuin geat ožžo sosiálaveahki 2008 . -Kilde : SSB 113 Figur 5.1 Indeksert folketall 1990–2010 . Gáldu : SGB Govadat 6.2 Indekserejuvvon olmmošlohku 1990-2010 . +23 24 27 28 30 31 40 42 51 53 53 54 +Figur 3.4a Valgmanntallet per krets ved valget i 2009 . Antall 58 Figur 3.4b Valgmanntallet per krets ved valget i 2009 . Proseanttat Govadat 3.5 Jienastuslohku dan guovtti lulimus válgabiires válggain 1989-2009 Govadat 3.6 Lohku suohkaniin main lei vissis oassi čálihuvvon jienastuslohkui jagi 2005 ja 2009 . +Prosent 58 Figur 3.5 Valgmanntallet for de to sørligste valgkretsene ved valgene 1989–2009 59 Figur 3.6 Antall kommuner med et gitt antall manntallsførte i 2005 og 2009 62 Figur 3.7 Valgmanntallet i 1989 , 2005 og 2009 i de syv kommunene med minst 500 manntallsførte i 2005 og 2009 . Govadat 3.7 Jienastuslohku jagiin 1989 , 2005 ja 2009 dan čieža suohkanis main ledje unnimusat 500 čálihuvvon jienastuslohkui 2005 ja 2009 . Biddjon jagi 2009 jienastuslogu mahtodaga mielde Govadat 3.8 . +Etter manntallets størrelse i 2009 67 Figur 3.8 Valgmanntallets kretsvise kvinneandeler i 2001 og 2005 73 Figur 3.9 Kretsvis kjønnsfordeling i valgmanntallet 2009 74 Figur 3.10 Valgmanntallets aldersfordeling totalt i 2005 og 2009 79 Figur 3.11 Valgmanntallets aldersgrupper 18–21 , 22–25 og 26–29 år i 2005 og 2009 80 Figur 3.12 Valgmanntallets kvinneandel i ulike aldersgrupper i 2005 og 2009 81 Figur 3.13 Valgmanntallet i 2009 , fordelt på aldersgruppene 18–29 , 30–49 og 50+ 82 Figur 3.14 Antall årlige utmeldinger fra valgmanntallet 2004–2009 , fordelt på kjønn 83 Figur 3.15 Valgdeltakelse ved sametingsvalg og andre valg i Norge 1987–2009 86 Figur 3.16 Antall innmeldte i valgmanntallet og antall avgitte stemmer ved sametingsvalgene 1989–2009 87 Figur 3.17 Økning i antall innmeldte i valgmanntallet og økning i antall avgitte stemmer fra sametingsvalg til sametingsvalg 1989–2009 88 Figur 3.18a Valgdeltakelse per krets 1–6 ved valgene i 1989–2005 90 Figur 3.18b Valgdeltakelse per krets 7–13 ved valgene i 1989–2005 90 Figur 3.19 Valgdeltakelse per krets ved valget i 2009 92 Figur 4.1 Fylkesvis andel av personer som mottok sosialhjelp i 2008 . Jienastuslogu nissonoasit biriid mielde jagi 2001 ja 2005 Govadat 3.9 Jienastuslogu sohkabealejuohku biiriin jagi 2009 Govadat 3.10 Jienastuslogu ahkejuohku oktiibuot jagiid 2005 ja 2009 Govadat 3.11 Jienastuslogu ahkejoavkkut 18-21 , 22-25 ja 26-29 jagi jagiid 2005 ja -09 Govadat 3.12 Jienastuslogu nissonoassi iešguđege ahkejoavkkuin jagiid 2005 ja 2009 Govadat 3.13 Jienastuslohku jagi 2009 , juhkkojuvvon ahkejoavkkuide 18-29 , 30-49 ja 50+ Govadat 3.14 Lohku galle jahkásaš eret dieđiheami leat jienastuslogus jagiid 2004-2009 , juogaduvvon sohkabeliid ektui Govadat 3.15 Válgaoassálastin sámediggeválggaide ja eará válggaide Norggas áigodagas 1987-2009 Govadat 3.16 Lohku man oallugat leat jienastuslogus ja man oallugat leat jienastan sámediggeválggaide 1989-2009 Govadat 3.17 Jienastuslogu lassáneapmi ja lassáneapmi man oallugat leat jienastan sámediggeválggaide 1989-2009 Govadat 3.18a 1989-2005 válggaid válgaoassálastin juohke biires 1-6 Govadat 3.18b 1989-2005 válggaid válgaoassálastin juohke biires 7-13 Govadat 3.19 Válgaoassálastin juohke biires 2009 válggas Govadat 4.1 Fylkkaid mielde oassi olbmuin geat ožžo sosiálaveahki 2008 . + Gáldu : SGB @@ -130,2 +137,2 @@ - 39 41 51 53 54 55 59 59 60 64 - 69 78 79 84 85 86 87 88 91 92 93 95 96 97 119 +Kilde : SSB 113 Figur 5.1 Indeksert folketall 1990–2010 . 39 41 51 53 54 55 59 59 60 64 69 78 79 84 85 86 87 88 91 92 93 95 96 97 + 119 @@ -133,12 +140,11 @@ - -Hovedoversikt 123 Figur 5. 2 Indeksert folketall 1990–2010 . Váldogovvádus Indekserejuvvon olmmošlohku 1990-2010 . -STN-områdene 124 Figur 5.3 Indeksert folketall 1990–2010 . SED-guovllut . Indekserejuvvon olmmošlohku 1990-2010 . - -De øvrige områdene 125 Eará guovllut . -Figur 5. 4 Folkemengdens gjennomsnittsalder . 1990–2010 130 Figur 5.5 Tallet på døde . 2000–2009 Álbmoga gaskamearálašahki . 1990 – 2010 Jábmiidlogut . 2000 – 2009 -131 Figur 5.6 Indeksert tall på fødte . 2000–2009 Indekserejuvvon riegádahttinlogut . 2000 – 2009 -132 Figur 5.7 Indeksert tall på fødte . 2000–2009 Indekserejuvvon riegádahttinlogut . 2000 – 2009 -133 Figur 5.8 Fødselsoverskudd . 2000–2009 Riegádahttinbadjebáza . 2000 – 2009 -134 Figur 5.9 Utflytting fra STN-kommunene . 2009 Eretfárremat SED-suohkaniin . 2009 -139 Figur 5.10 Innflytting til STN-kommunene . 2009 Sisafárremat SED-suohkaniidda . 2009 -139 +Hovedoversikt 123 Figur 5. 2 Indeksert folketall 1990–2010 . Govadat 6.2 Indekserejuvvon olmmošlohku 1990-2010 . +STN-områdene 124 Figur 5.3 Indeksert folketall 1990–2010 . Váldogovvádus Indekserejuvvon olmmošlohku 1990-2010 . + SED-guovllut . +De øvrige områdene 125 Figur 5. 4 Folkemengdens gjennomsnittsalder . Indekserejuvvon olmmošlohku 1990-2010 . Eará guovllut . +1990–2010 130 Figur 5.5 Tallet på døde . Álbmoga gaskamearálašahki . 1990 – 2010 Jábmiidlogut . +2000–2009 131 Figur 5.6 Indeksert tall på fødte . 2000 – 2009 Indekserejuvvon riegádahttinlogut . +2000–2009 132 Figur 5.7 Indeksert tall på fødte . 2000 – 2009 Indekserejuvvon riegádahttinlogut . +2000–2009 133 Figur 5.8 Fødselsoverskudd . 2000 – 2009 Riegádahttinbadjebáza . +2000–2009 134 Figur 5.9 Utflytting fra STN-kommunene . 2000 – 2009 Eretfárremat SED-suohkaniin . +2009 139 Figur 5.10 Innflytting til STN-kommunene . 2009 Sisafárremat SED-suohkaniidda . +2009 139 @@ -148 +154 @@ -Utdanningsnivået i STN-området i 2009 for dem som startet på videregående opplæring i årene 1994 til 1996 , henholdsvis for dem som gjennomførte videregående opplæring innen fem år , og for dem som i ikke gjorde det . Oahppodássi SED-guovllus jagi 2009 sis geat álge joatkkaskuvla ohppui jagiid 1994-1996 , sin ektui geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa ja sin ektui geat eai čađahan . +Utdanningsnivået i STN-området i 2009 for dem som startet på videregående opplæring i årene 1994 til 1996 , henholdsvis for dem som gjennomførte videregående opplæring innen fem år , og for dem som i ikke gjorde det . 2009 Oahppodássi SED-guovllus jagi 2009 sis geat álge joatkkaskuvla ohppui jagiid 1994-1996 , sin ektui geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa ja sin ektui geat eai čađahan . @@ -156,2 +162,3 @@ -Endring i manntallets størrelse per krets mellom valgene i 1989 og 2005 , etter kretsenes endringer i henholdsvis antall og prosent mellom de to valgene Rievdamat juohke biire jienastuslogu sturrodagas , gaskal válggaid jagi 1989 ja 2005 , juhkkojuvvon biiriid ~ 10 ~ rievdademiide lohkomeriin ja proseanttain dan guovtti válggas . - 29 32 34 34 36 40 52 +Endring i manntallets størrelse per krets mellom valgene i 1989 og 2005 , etter kretsenes endringer i henholdsvis antall og prosent mellom de to valgene Tabell 3.3 Valgkretser ved sametingsvalg og antall mandater per valgkrets i 2009 Tabell 3.4 Antall innmeldte i Sametingets valgmanntall 2005 og 2009 i kommuner med minst 20 manntallsførte i 2009 . +Antall stemmeberettigede ved stortingsvalg 2009 i kommuner som er helt eller delvis med i STN-området . +Etter antall registrerte i Sametingets valgmanntall i 2009 Tabell 3.5 Kommuner med størst positiv og negativ nominell endring i valgmanntallet 2005–2009 . Rievdamat juohke biire jienastuslogu sturrodagas , gaskal válggaid jagi 1989 ja 2005 , juhkkojuvvon biiriid ~ 10 ~ 29 32 34 34 36 40 52 @@ -166,5 +173,5 @@ - -Tabell 3.3 Valgkretser ved sametingsvalg og antall mandater per valgkrets i 2009 Tabell 3.4 Antall innmeldte i Sametingets valgmanntall 2005 og 2009 i kommuner med minst 20 manntallsførte i 2009 . 56 Válgabiiret sámediggeválggas ja mandáhtaid lohku juohke biires 2009 58 Sámedikki jienastuslogu dieđiheddjiid lohku jagi 2005 ja 2009 suohkaniin main ledje unnimusat 20 jienastuslogus jagi 2009 . -Antall stemmeberettigede ved stortingsvalg 2009 i kommuner som er helt eller delvis med i STN-området . Lohku dain geain lei jienastanlohpi stuoradiggeválggain jagi 2009 suohkaniin mat leat ollásit dahje belohahkii oassin SED-guovllus . -Etter antall registrerte i Sametingets valgmanntall i 2009 Tabell 3.5 Kommuner med størst positiv og negativ nominell endring i valgmanntallet 2005–2009 . Biddjon dan maŋis gallis ledje registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui 2009. 66 Suohkaniin main lei stuorámus positiiva ja negatiiva nominealla rievdan jienastuslogus 2005-2009 . -Etter endringens nominelle størrelse Tabell 3.6 Antall innmeldte i Sametingets valgmanntall 2005 og 2009 i kommuner som er helt eller delvis med i STN-området . Bidjon rievdamiid nominealla mahtodaga maŋis 70 Dieđiheddjiidlohku Sámedikki jienastuslogus 2005 ja 2009 . + rievdademiide lohkomeriin ja proseanttain dan guovtti válggas . + 56 Válgabiiret sámediggeválggas ja mandáhtaid lohku juohke biires 2009 58 Sámedikki jienastuslogu dieđiheddjiid lohku jagi 2005 ja 2009 suohkaniin main ledje unnimusat 20 jienastuslogus jagi 2009 . + Lohku dain geain lei jienastanlohpi stuoradiggeválggain jagi 2009 suohkaniin mat leat ollásit dahje belohahkii oassin SED-guovllus . +Etter endringens nominelle størrelse Tabell 3.6 Antall innmeldte i Sametingets valgmanntall 2005 og 2009 i kommuner som er helt eller delvis med i STN-området . Biddjon dan maŋis gallis ledje registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui 2009. 66 Suohkaniin main lei stuorámus positiiva ja negatiiva nominealla rievdan jienastuslogus 2005-2009 . + Bidjon rievdamiid nominealla mahtodaga maŋis 70 Dieđiheddjiidlohku Sámedikki jienastuslogus 2005 ja 2009 . @@ -173,2 +180 @@ - Biddjon nu ahte čájeha dan guovtti jienastuslogu oktavuođa proseanttain . -64 68 69 +64 68 69 Biddjon nu ahte čájeha dan guovtti jienastuslogu oktavuođa proseanttain . @@ -179 +185 @@ -Tallene oppgitt i prosent 107 Tabell 4.3 Nye mottakere ( per 1000 ) av uføretrygd i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , kvinner 108 Tabell 4.4 Nye mottakere av uføretrygd ( per 1000 ) i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , menn 108 Logut leat % 113 Ođđa bargonávccahisvuođaoaju vuostáiváldi ( 1000 ássis ) iešguđege áigodagain sihke SED- guovllus ja olggobealde SED- guovllu , nissonolbmot . 114 Ođđa bargonávccahisvuođaoaju vuostáiváldi ( 1000 ássis ) iešguđege áigodagain sihke SED- guovllus ja olggobealde SED- guovllu , dievdoolbmot 114 +Tallene oppgitt i prosent 107 Tabell 4.3 Nye mottakere ( per 1000 ) av uføretrygd i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , kvinner 108 Tabell 4.4 Nye mottakere av uføretrygd ( per 1000 ) i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , menn 108 Tabell 4.5 Andel uføretrygdede i forhold til utdanningsnivå på ulike tidspunkter i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , menn . Logut leat % 113 Ođđa bargonávccahisvuođaoaju vuostáiváldi ( 1000 ássis ) iešguđege áigodagain sihke SED- guovllus ja olggobealde SED- guovllu , nissonolbmot . 114 Ođđa bargonávccahisvuođaoaju vuostáiváldi ( 1000 ássis ) iešguđege áigodagain sihke SED- guovllus ja olggobealde SED- guovllu , dievdoolbmot 114 @@ -181 +187 @@ -Tabell 4.5 Andel uføretrygdede i forhold til utdanningsnivå på ulike tidspunkter i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , menn . Tabealla 4.5 Oassi bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžuin oahppodási ektui iešguđege áigodagain SED siskkobealde ja olggobealde , dievdoolbmot . + Tabealla 4.5 Oassi bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžuin oahppodási ektui iešguđege áigodagain SED siskkobealde ja olggobealde , dievdoolbmot . @@ -187,4 +193,4 @@ -Tallene oppgitt i prosent 115 Tabell 4.11 Nye mottakere ( per 1000 ) av sosialhjelp i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , kvinner 116 -Tabell 4.12 Nye mottakere ( per 1000 ) av sosialhjelp i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , menn 116 Tabell 4.13 Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til utdanningsnivå i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , menn . -Tallene oppgitt i prosent 117 ~ 12 ~ -Tabell 4.14 Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til utdanningsnivå i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , kvinner . Tallene oppgitt i prosent 117 Tabell 4.15 Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til bosted ( kyst vs . +Tallene oppgitt i prosent 115 Tabell 4.11 Nye mottakere ( per 1000 ) av sosialhjelp i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , kvinner 116 Tabell 4.12 Nye mottakere ( per 1000 ) av sosialhjelp i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , menn 116 Tabell 4.13 Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til utdanningsnivå i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , menn . +Tallene oppgitt i prosent 117 ~ 12 ~ Logut leat % . +Tabell 4.14 Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til utdanningsnivå i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , kvinner . +Tallene oppgitt i prosent 117 Tabell 4.15 Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til bosted ( kyst vs . @@ -194,4 +200,3 @@ -Tallene oppgitt i prosent 118 -Tabell 5.1 Folketallet 1. januar . 1990–2010 Tabell 5.2 Områdene med størst og minst folketallsvekst i prosent . 1990–2010 Tabealla 5.1 Olmmošlohku ođđajagimánu 1. b. 1990 – 2010 Tabealla 5.2 Guovllut main stuorámus ja unnimus rievdan olmmošlogu ovdáneamis , proseanttain . 1990-2010 - Tabealla 5.3 Guovllut main lea stuorámus oassi dievddut 16-67 jagi . -2010 Tabell 5.4 Områdene med størst og minst fødselsoverskudd i gjennomsnitt i årene 2005–2009 Tabell 5.5 Flyttinger inklusive kommuneinterne flyttinger . 2009 . 2010 Tabealla 5.4 Guovllut main lei stuorámus ja unnimus riegádahttinbadjebáza gaskamearálaččat dan viđa jagis 2005-2009 Tabealla 5.5 Fárremat main oassin leat suohkansiskkáldas fárremat 2009 . +Tallene oppgitt i prosent 118 Tabell 5.1 Folketallet 1. januar . 1990–2010 Tabell 5.2 Områdene med størst og minst folketallsvekst i prosent . Tabealla 4.11 Ođđa sosiálaveahki vuostáiváldit ( 1000 ássis ) iešguđege áigebottain Tabealla 5.1 Olmmošlohku ođđajagimánu 1. b. 1990 – 2010 Tabealla 5.2 Guovllut main stuorámus ja unnimus rievdan olmmošlogu ovdáneamis , proseanttain . +1990–2010 Tabell 5.3 Områdene med størst andel menn i alderen 16– 67 år . 1990-2010 Tabealla 5.3 Guovllut main lea stuorámus oassi dievddut 16-67 jagi . +2010 Tabell 5.4 Områdene med størst og minst fødselsoverskudd i gjennomsnitt i årene 2005–2009 Tabell 5.5 Flyttinger inklusive kommuneinterne flyttinger . 2010 Tabealla 5.4 Guovllut main lei stuorámus ja unnimus riegádahttinbadjebáza gaskamearálaččat dan viđa jagis 2005-2009 Tabealla 5.5 Fárremat main oassin leat suohkansiskkáldas fárremat 2009 . @@ -199 +204 @@ - 2009 . +2009 . 2009 . @@ -204 +209,2 @@ -Prosent Tabell 6.3 Bosted i 2009 til elever som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 , og som har fullført videregående opplæring innen fem år Proseanta . Tabealla 6.3 Ássanbáiki ohppiin geat álge vuođđokursii 1994-1996 ja 2009 , ja geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi siste , dábálašfágalaš- ja fidnofágalaš oahpposurggiin . + Proseanta . +Prosent Tabell 6.3 Bosted i 2009 til elever som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 , og som har fullført videregående opplæring innen fem år Tabell 6.4 Bosted i 2009 til elever som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 , og som IKKE har fullført videregående opplæring innen fem år Tabealla 6.3 Ássanbáiki ohppiin geat álge vuođđokursii 1994-1996 ja 2009 , ja geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi siste , dábálašfágalaš- ja fidnofágalaš oahpposurggiin . @@ -215,7 +221,5 @@ -Tabell 6.4 Bosted i 2009 til elever som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 , og som IKKE har fullført videregående opplæring innen fem år Ássanbáiki ohppiin geat álge vuođđokursii 1994 rájes 1996 rádjái ja jagi 2009 , ja geat EAI čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa . -Tabell 7.1 Talet på barnehagar med samisk språktilbod i åra 2005/06–2009/10 155 Tabell 7.2 Talet på born som tok mot samisktilbod i barnehagen 2005/06–2009/10 155 Tabell 7.3 Talet på barnehagar med nordsamisk språktilbod i åra 2006/07 – 2009/10 156 Tabell 7.4 Talet på born som tok imot nordsamisk tilbod i barnehagen i åra 2006/07–2009/10 156 ~ 13 ~ Tabell 7.5 Talet born som tok imot tilbod på lulesamisk i barnehagen i åra 2006/07–2009/10 Tabell 7.6 Talet på barnehagar med sørsamisk språktilbod i åra 2006/07–2009/10 Tabell 7.7 Talet på born som tok imot tilbod på sørsamisk i barnehagen i åra 2006/07–2009/10 Tabell 7.8 Talet på grunnskuleelevar med samisk i fagkrinsen Tabell 7.9 Talet på grunnskuleelevar med samisk som andrespråk , etter fagplan Tabealla 7.1 Lohku mánáidgárddiin main lei sámegielfálaldat jagiin 2005/06 – 2009/10 Tabealla 7.2 Lohku mánáin geat vuostáiválde sámegielfálaldaga mánáidgárddiin 2005/06 – 2009/10 Tabealla 7.3 Lohku mánáidgárddiin main lei davvisámegielat fálaldat jagiin 2006/07 – 2009/10 Tabealla 7.4 Lohku mánáin geat vuostáiválde sámegielfálaldaga mánáidgárddiin jagiin 2006/07 – 2009/10 Tabealla 7.5 Lohku mánáin geat ožžo julevsámegielfálaldaga mánáidgárddiin jagiin 2006/07 – 2009/10 Tabealla 7.6 Lohku mánáidgárddiin main lei lullisámegielfálaldat jagiin 2006/07 – 2009/10 Tabealla 7.7 Lohku mánáin geat ožžo lullisámegielfálaldaga mánáidgárddiin jagiin 2006–2009/10 Tabealla 7.8 Logut vuođđoskuvlaohppiin geain lei sámegiella fágabiires Tabealla 7.9 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lei sámegiella nubbingiellan . Juogustuvvon fágaplána ektui -Tabell 7.10 Talet på grunnskuleelevar med sørsamisk i fagkrinsen 2005/06–2009/10 Tabell 7.11 Talet på grunnskuleelevar med sørsamisk som andrespråk , etter fagplan , 2008/09 og 2009/10 Tabealla 7.10 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lei lullisámegiella fágabiires 2005/06 – 2009/10 Tabealla 7.11 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lei lullisámegiella nubbingiellan 2008/09 ja 2009/10 . Fágaplána ektui juogustuvvon -Tabell 7.12 Talet på grunnskuleelevar med lulesamisk i fagkrinsen 2005/06–2009/10 . Tabealla 7.12 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lei julevsámegiella f ágabiires 2005/06 – 2009/10 . -Tabell 7.13 Talet på grunnskuleelevar med lulesamisk som andrespråk 2008/09 og 2009/10 , etter fagplan Tabealla 7.13 Vuođđoskuvlaohppiid lohku geain lei julevsámegiella nubbingiellan 2008/09 ja 2009/10 . Juogustuvvon ágaplána ektui -Tabell 7.14 Talet på grunnskuleelevar med nordsamisk i fagkrinsen 2005/06–2009/10 Tabell 7.15 Talet på grunnskuleelevar med nordsamisk som andrespråk 2008/09 og 2009/10 , etter fagplan Tabell 7.16 Val av samisk blant elevane ved dei statlege vidaregåande skulane i Kautokeino og Karasjok Tabealla 7.14 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lei davvisámegiella fágabiires 2005/ 06 – 2009/ 10 Tabealla 7.15 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lei davvisámegiella nubbingiellan 2008/09 ja 2009/10 . Juogustuvvon fágaplána ektui Tabealla 7.16 Ohppiid sámegielaválljen stáhtalaš joatkkaskuvllain Guovdageainnus ja Kárášjogas Tabealla 6.4 - Tabealla 6.4 +Tabell 7.1 Talet på barnehagar med samisk språktilbod i åra 2005/06–2009/10 155 Tabell 7.2 Talet på born som tok mot samisktilbod i barnehagen 2005/06–2009/10 155 Tabell 7.3 Talet på barnehagar med nordsamisk språktilbod i åra 2006/07 – 2009/10 156 Tabell 7.4 Talet på born som tok imot nordsamisk tilbod i barnehagen i åra 2006/07–2009/10 156 ~ 13 ~ Ássanbáiki ohppiin geat álge vuođđokursii 1994 rájes 1996 rádjái ja jagi 2009 , ja geat EAI čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa . +Tabell 7.5 Talet born som tok imot tilbod på lulesamisk i barnehagen i åra 2006/07–2009/10 Tabell 7.6 Talet på barnehagar med sørsamisk språktilbod i åra 2006/07–2009/10 Tabell 7.7 Talet på born som tok imot tilbod på sørsamisk i barnehagen i åra 2006/07–2009/10 Tabell 7.8 Talet på grunnskuleelevar med samisk i fagkrinsen Tabell 7.9 Talet på grunnskuleelevar med samisk som andrespråk , etter fagplan Tabell 7.10 Talet på grunnskuleelevar med sørsamisk i fagkrinsen 2005/06–2009/10 Tabell 7.11 Talet på grunnskuleelevar med sørsamisk som andrespråk , etter fagplan , 2008/09 og 2009/10 Tabell 7.12 Talet på grunnskuleelevar med lulesamisk i fagkrinsen 2005/06–2009/10 . Tabealla 7.1 Lohku mánáidgárddiin main lei sámegielfálaldat jagiin 2005/06 – 2009/10 Tabealla 7.2 Lohku mánáin geat vuostáiválde sámegielfálaldaga mánáidgárddiin 2005/06 – 2009/10 Tabealla 7.3 Lohku mánáidgárddiin main lei davvisámegielat fálaldat jagiin 2006/07 – 2009/10 Tabealla 7.4 Lohku mánáin geat vuostáiválde sámegielfálaldaga mánáidgárddiin jagiin 2006/07 – 2009/10 Tabealla 7.5 Lohku mánáin geat ožžo julevsámegielfálaldaga mánáidgárddiin jagiin 2006/07 – 2009/10 Tabealla 7.6 Lohku mánáidgárddiin main lei lullisámegielfálaldat jagiin 2006/07 – 2009/10 Tabealla 7.7 Lohku mánáin geat ožžo lullisámegielfálaldaga mánáidgárddiin jagiin 2006–2009/10 Tabealla 7.8 Logut vuođđoskuvlaohppiin geain lei sámegiella fágabiires Tabealla 7.9 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lei sámegiella nubbingiellan . Juogustuvvon fágaplána ektui Tabealla 7.10 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lei lullisámegiella fágabiires 2005/06 – 2009/10 Tabealla 7.11 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lei lullisámegiella nubbingiellan 2008/09 ja 2009/10 . + Fágaplána ektui juogustuvvon Tabealla 7.12 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lei julevsámegiella f ágabiires 2005/06 – 2009/10 . + Tabealla 7.13 Vuođđoskuvlaohppiid lohku geain lei julevsámegiella nubbingiellan 2008/09 ja 2009/10 . +Tabell 7.13 Talet på grunnskuleelevar med lulesamisk som andrespråk 2008/09 og 2009/10 , etter fagplan Tabell 7.14 Talet på grunnskuleelevar med nordsamisk i fagkrinsen 2005/06–2009/10 Tabell 7.15 Talet på grunnskuleelevar med nordsamisk som andrespråk 2008/09 og 2009/10 , etter fagplan Tabell 7.16 Val av samisk blant elevane ved dei statlege vidaregåande skulane i Kautokeino og Karasjok Juogustuvvon ágaplána ektui Tabealla 7.14 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lei davvisámegiella fágabiires 2005/ 06 – 2009/ 10 Tabealla 7.15 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lei davvisámegiella nubbingiellan 2008/09 ja 2009/10 . Juogustuvvon fágaplána ektui Tabealla 7.16 Ohppiid sámegielaválljen stáhtalaš joatkkaskuvllain Guovdageainnus ja Kárášjogas Tabealla 6.4 @@ -227 +231,2 @@ -Kart Kart 3.1 Kart 3.2 Kart 3.3 Kart 3.4a og 3.4b Kart 3.5a og 3.5b Kart 4. 1 Personer i Sametingets valgmanntall 2009 per kommune 61 Sametingets valgkretser 1989–2005 95 Sametingets valgkretser fra og med 2009 97 Valgkretsene 1–5 i 2005 ( øverst ) og i 2009 ( nederst ) 100 Valgkretsene 6–7 i 2005 ( øverst ) og i 2009 ( nederst ) 101 Nye uføre per 1000 i risikobefolkningen . Kártat Kárta 3.1 Olbmot Sámedikki jienastuslogus 2009 , juohke suohkanis Kárta 3.2 Sámedikki válgabiiret 1989-2005 Kárta 3.3 Sámedikki válgabiiret 2009 rájes Kárta 3.4a og 3.4b Válgabiiret 1-5 2005 ( bajit ) ja 2009 ( vuolit ) Kárta 3.5a og 3.5b Válgabiiret 6-7 2005 ( bajit ) ja 2009 ( vuolit ) Kártá 4.1 Ođđa bargonávccaheami 1000 olbmos riskaálbmogis . + Kártat Kárta 3.1 +Kart Kart 3.1 Kart 3.2 Kart 3.3 Kart 3.4a og 3.4b Kart 3.5a og 3.5b Kart 4. 1 Personer i Sametingets valgmanntall 2009 per kommune 61 Sametingets valgkretser 1989–2005 95 Sametingets valgkretser fra og med 2009 97 Valgkretsene 1–5 i 2005 ( øverst ) og i 2009 ( nederst ) 100 Valgkretsene 6–7 i 2005 ( øverst ) og i 2009 ( nederst ) 101 Nye uføre per 1000 i risikobefolkningen . Olbmot Sámedikki jienastuslogus 2009 , juohke suohkanis Kárta 3.2 Sámedikki válgabiiret 1989-2005 Kárta 3.3 Sámedikki válgabiiret 2009 rájes Kárta 3.4a og 3.4b Válgabiiret 1-5 2005 ( bajit ) ja 2009 ( vuolit ) Kárta 3.5a og 3.5b Válgabiiret 6-7 2005 ( bajit ) ja 2009 ( vuolit ) Kártá 4.1 Ođđa bargonávccaheami 1000 olbmos riskaálbmogis . @@ -248,3 +253,3 @@ -Bidra til en praktisk gjennomføring av statens forpliktelse til å konsultere med urfolk Váikkuheames stáhta geatnegasvuođa ollášuhttimis das ahte ráđđádallat álgoálbmogiiguin . -Søke å oppnå enighet mellom statlige myndigheter og Sametinget når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte Legge til rette for utvikling av et partnerskapsperspektiv mellom statlige myndigheter og Sametinget som virker til styrking av samisk kultur og samfunn Oččodit ovttamielalašvuođa gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki go árvvoštallojuvvo ásaheames lágaid dahje doaimmaid mat sáhttet váikkuhit sámiid beroštumiide . Láhčet vejolašvuođa ovdánahttit guimmešvuođa gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki man váikkuhus lea ahte sámiid kultuvra ja servodagat nannejuvvojit . -Utvikle felles forståelse for situasjonen og utviklingsbehovet i samisk samfunnOvdánahttit oktasaš ipmárdusa sámi servodaga dili ja ovdánahttindárbbuid birra . + Váikkuheames stáhta geatnegasvuođa ollášuhttimis das ahte ráđđádallat álgoálbmogiiguin . +Bidra til en praktisk gjennomføring av statens forpliktelse til å konsultere med urfolk Søke å oppnå enighet mellom statlige myndigheter og Sametinget når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte Legge til rette for utvikling av et partnerskapsperspektiv mellom statlige myndigheter og Sametinget som virker til styrking av samisk kultur og samfunn Utvikle felles forståelse for situasjonen og utviklingsbehovet i samisk samfunn Oččodit ovttamielalašvuođa gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki go árvvoštallojuvvo ásaheames lágaid dahje doaimmaid mat sáhttet váikkuhit sámiid beroštumiide . Láhčet vejolašvuođa ovdánahttit guimmešvuođa gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki man váikkuhus lea ahte sámiid kultuvra ja servodagat nannejuvvojit . + Ovdánahttit oktasaš ipmárdusa sámi servodaga dili ja ovdánahttindárbbuid birra . @@ -259 +264 @@ -1.3 Behov for et kunnskapsgrunnlag I prosedyrer for konsultasjon mellom statlige myndigheter og Sametinget behandler paragraf 8 behov for utredninger og kunnskapsgrunnlag . 1.3 Máhttovuođu dárbun Stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš ráđđádallanvuogádaga 8.paragráfa prosedyrat meannudit čielggadan ja máhttovuođu dárbbuid . +1.3 Behov for et kunnskapsgrunnlag I prosedyrer for konsultasjon mellom statlige myndigheter og Sametinget behandler paragraf 8 behov for utredninger og kunnskapsgrunnlag . 1.3 Máhttovuođu dárbun Stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš ráđđádallanvuogádaga 8. paragráfa prosedyrat meannudit čielggadan ja máhttovuođu dárbbuid . @@ -318 +323 @@ -Denne gir den hittil mest omfattende beskrivelsen av den samiske mediesituasjonen når det gjelder bruk av samiske medier , medienes rammebetingelser og hva slags stoff mediene publiserer . Dát addá dássážii buot goatnjideamos govva sámi mediadilálašvuođas , go lea sáhka sámi mediaid geavaheamis , mediaid rámmaeavttuin ja makkár áššiid mediat almmuhit . +Denne gir den hittil mest omfattende beskrivelsen av den samiske mediesituasjonen når det gjelder bruk av samiske medier , medienes rammebetingelser og hva slags stoff Dát addá dássážii buot goatnjideamos govva sámi mediadilálašvuođas , go lea sáhka sámi mediaid geavaheamis , mediaid rámmaeavttuin ja makkár áššiid mediat almmuhit . @@ -319,0 +325 @@ +mediene publiserer . @@ -341 +347 @@ -Valgmanntallet er først og ~ 21 ~ fremst et register som gir stemmerett ved sametingsvalgene , og det er rimelig å anta at ikke alle ønsker eller prioriterer å melde seg inn . Jienastuslohku lea vuosttažettiin registtar mii addá jienastanlobi Sámediggeválggain , ja lea jáhkehahtti ahte eai buohkat háliit dahje vuorut dieđihit iežaset dasa . +Valgmanntallet er først og ~ 21 ~ fremst et register som gir stemmerett ved sametingsvalgene , og det er rimelig å anta at ikke alle ønsker eller prioriterer å melde seg inn . Jienastuslohku lea vuosttažettiin registtar mii addá jienastanlobi Sámediggeválggain , ja lea jáhkehahtti ahte eai buohkat háliit dahje vuorut dieđihit iežaset dasa . @@ -343,2 +349 @@ -I tillegg til Skogerbøs og NRK Sámi Radios rapporter tas det utgangspunkt i NRKs årsrapporter ( antall sendetimer og tematisk fordeling ) , Medietilsynets årlige kringkastingsrapport ( antall sendetimer for Radio Norge og P4 ) , samt pressestøtte til samiske aviser og Sigurd Høsts årlige rapport Avisåret ( opplagstall for avisene ) . Skogerbø ja NRK Sámi Radio raporttaid lassin atnit maiddái vuođđun NRKa jahkeraportta ( sáddendiimmuid lohku ja temáhtalaš juogustus ) , Mediabearráigeahču jahkásaš áibmomediaraportta ( Radio Norge ja P 4 sáddendiimmuid lohku ja preassadoarjja sámi áviissaide ) , Sigurd Høsta jahkásaš raportta Avisåret ( áviissaid deaddilanlogut ) . - Visot dát almmuhit jahkásaš statistihkaid . ~ +I tillegg til Skogerbøs og NRK Sámi Radios rapporter tas det utgangspunkt i NRKs årsrapporter ( antall sendetimer og tematisk fordeling ) , Medietilsynets årlige kringkastingsrapport ( antall sendetimer for Radio Norge og P4 ) , samt pressestøtte til samiske aviser og Sigurd Høsts årlige rapport Avisåret ( opplagstall for avisene ) . Skogerbø ja NRK Sámi Radio raporttaid lassin atnit maiddái vuođđun NRKa jahkeraportta ( sáddendiimmuid lohku ja temáhtalaš juogustus ) , Mediabearráigeahču jahkásaš áibmomediaraportta ( Radio Norge ja P 4 sáddendiimmuid lohku ja preassadoarjja sámi áviissaide ) , Sigurd Høsta jahkásaš raportta Avisåret ( áviissaid deaddilanlogut ) . Visot dát almmuhit jahkásaš statistihkaid . ~ @@ -346,2 +351,2 @@ -2.2 Mediebruk 2.2.1 2.2 Mediageavaheapmi 2.2.1 -NRK Sámi Radio førstevalget om samiske forhold Både Skogerbøs undersøkelse ( 2000 ) og NRK Sámi Radios undersøkelse indikerer at samer i hovedsak har samiske medier og ikke-samiske lokalmedier som sine viktigste mediekilder om samiske forhold . NRK Sámi Radio vuosttašválljejupmi sámi dilálašvuođaid birra Sihke Skogerbøa guorahallamat ( 2000 ) ja NRK Sámi Radio iskosat čujuhit ahte sápmelaččaid deháleamos mediagáldut sámi dilálašvuođaid birra , leat sámi mediat ja dárogielat báikkálaš mediat . + 2.2 Mediageavaheapmi 2.2.1 +2.2 Mediebruk 2.2.1 NRK Sámi Radio førstevalget om samiske forhold Både Skogerbøs undersøkelse ( 2000 ) og NRK Sámi Radios undersøkelse indikerer at samer i hovedsak har samiske medier og ikke-samiske lokalmedier som sine viktigste mediekilder om samiske forhold . NRK Sámi Radio vuosttašválljejupmi sámi dilálašvuođaid birra Sihke Skogerbøa guorahallamat ( 2000 ) ja NRK Sámi Radio iskosat čujuhit ahte sápmelaččaid deháleamos mediagáldut sámi dilálašvuođaid birra , leat sámi mediat ja dárogielat báikkálaš mediat . @@ -353 +358 @@ -I Sameradioens brukerundersøkelse fra 2009 oppga imidlertid 62 % et av Sameradioens ulike medietilbud 1 som sin viktigste kilde til informasjon om samiske 1 spørsmål , mens bare henholdsvis 6 % og 8 % svarte enten samiske aviser eller lokalaviser . Sámeradio geavaheddjiidiskosis 2009 vuoruhedje 62 % ovtta sámeradio máŋggabealat mediafálaldagain 1 1 sin deháleamos diehtogáldun sámi gažaldagain , dan bottu go duššo 6 % ja 8% vástidedje juogo sámi áviissaid dahje báikkálaš áviissaid . +I Sameradioens brukerundersøkelse fra 2009 oppga imidlertid 62 % et av Sameradioens ulike medietilbud 1 som sin viktigste kilde til informasjon om samiske 1 Inkluderer Sámeradio geavaheddjiidiskosis 2009 vuoruhedje 62 % ovtta sámeradio máŋggabealat mediafálaldagain 1 1 sin deháleamos diehtogáldun sámi gažaldagain , dan bottu go duššo 6 % ja 8% vástidedje juogo sámi áviissaid dahje báikkálaš áviissaid . @@ -355,3 +360,4 @@ -Inkluderer radio , tv , Internett og tekst-tv . Maiddái radio , tv , interneahtta ja teaksta-tv gullet dasa . ~ -~ 22 ~ 22 ~ -Figur 2.1 Skogerbøs medieundersøkelse . Viktigste informasjonskilde om samiske saker ( 2000 ) Govadat 2.1 Skogerbø mediaguorahallan ; deháleamos diehtogáldut sámi áššiid birra ( 2000 ) +radio , tv , Internett og tekst-tv . ~ 22 ~ Maiddái radio , tv , interneahtta ja teaksta-tv gullet dasa . ~ +spørsmål , mens bare henholdsvis 6 % og 8 % svarte enten samiske aviser eller lokalaviser . +Figur 2.1 22 ~ +Skogerbøs medieundersøkelse . Viktigste informasjonskilde om samiske saker ( 2000 ) Govadat 2.1 Skogerbø mediaguorahallan ; deháleamos diehtogáldut sámi áššiid birra ( 2000 ) @@ -369,2 +375,2 @@ - 23 ~ -Figur 2.2 NRK Sámi Radios brukerundersøkelse . Viktigste informasjonskilde om samiske saker ( 2005–2009 ) Govadat 2.2 NRK Sámi Radio geavaheddjiidiskkus ; deháleamos diehtogáldut sámi áššiid birra ( 2005-2009 ) +Figur 2.2 23 ~ +NRK Sámi Radios brukerundersøkelse . Viktigste informasjonskilde om samiske saker ( 2005–2009 ) Govadat 2.2 NRK Sámi Radio geavaheddjiidiskkus ; deháleamos diehtogáldut sámi áššiid birra ( 2005-2009 ) @@ -395 +401,2 @@ -2.3.1 NRK Sámi Radio Norsk Rikskringkasting ( NRK ) er et såkalt public broadcasting-tilbud , som skal gi et bredt og allment tilbud som også fanger opp smale behov og minoritetsgrupper . 2.3.1 NRK Sámi Radio Norsk Rikskringkasting ( NRK ) lea nu gohčoduvvon public broadcasting-fálaldat mii galgá addit govda ja oktasaš fálaldaga , mii maiddái duste gáržžes dárbbuid ja unnitloguálbmogiid . + 2.3.1 +2.3.1 NRK Sámi Radio Norsk Rikskringkasting ( NRK ) er et såkalt public broadcasting-tilbud , som skal gi et bredt og allment tilbud som også fanger opp smale behov og minoritetsgrupper . NRK Sámi Radio Norsk Rikskringkasting ( NRK ) lea nu gohčoduvvon public broadcasting-fálaldat mii galgá addit govda ja oktasaš fálaldaga , mii maiddái duste gáržžes dárbbuid ja unnitloguálbmogiid . @@ -427 +434 @@ -Prosentvis fordeling av NRK Sámi Radios tv-tilbud etter tema . Kilde : NRKs årsrapporter 2005–2009 NRK Sámi Radio tv-fálaldagat fáttáid vuođul , proseanttaide juhkkojuvvon ( Gáldu : NRK jahkeraporttat 2005-2009 ) . ~ +Prosentvis fordeling av NRK Sámi Radios tv-tilbud etter tema . NRK Sámi Radio tv-fálaldagat fáttáid vuođul , proseanttaide juhkkojuvvon ( Gáldu : NRK jahkeraporttat 2005-2009 ) . ~ @@ -429 +436 @@ -2.3.1.3 Stor og bred seeroppslutning Tv-tilbudet til NRK Sámi Radio har en solid oppslutning som reflekteres gjennom relativt høye seertall og aktiv tv-titting blant de innmeldte i Sametingets valgmanntall . 2.3.1.3 Stuora ja govda gehččiidberoštupmi NRK Sámi Radio tv-fálaldahkii lea nanu beroštupmi , nugo relatiiva alla gehččiidlogut ja aktiiva tv-geahččan Sámedikki jienastuslogu olbmuid gaskkas speadjalastá . +Kilde : NRKs årsrapporter 2005–2009 2.3.1.3 Stor og bred seeroppslutning Tv-tilbudet til NRK Sámi Radio har en solid oppslutning som reflekteres gjennom relativt høye seertall og aktiv tv-titting blant de innmeldte i Sametingets valgmanntall . 2.3.1.3 Stuora ja govda gehččiidberoštupmi NRK Sámi Radio tv-fálaldahkii lea nanu beroštupmi , nugo relatiiva alla gehččiidlogut ja aktiiva tv-geahččan Sámedikki jienastuslogu olbmuid gaskkas speadjalastá . @@ -436 +443 @@ -I Sameradioens brukerundersøkelse fra 2009 svarte 78 % at de hadde sett på ett eller flere av Sameradioens tv-programmer i løpet av de siste 30 ~ 28 ~ dagene .Sámeradio geavaheddjiidiskosis jagi 2009 vástidedje 78 % ahte sii ledje geahččan ovtta dahje eanet sámeradio tv-prográmmain maŋemus 30 beaivvis . +I Sameradioens brukerundersøkelse fra 2009 svarte 78 % at de hadde sett på ett eller flere av Sameradioens tv-programmer i løpet av de siste 30 ~ 28 ~ dagene . Sámeradio geavaheddjiidiskosis jagi 2009 vástidedje 78 % ahte sii ledje geahččan ovtta dahje eanet sámeradio tv-prográmmain maŋemus 30 beaivvis . @@ -447,6 +454,6 @@ -Tabell 2.1 Seeroppslutning – NRK Sámi Radios tv-tilbud ( 2009 ) Tabealla 2.1 NRK Sámi Radio tv-fálaldagaid gehččiidlogut ( 2009 ) -5–7 23 5-7 23 -Totalt Obbalaččat -Siste 30 dager 78 Maŋemus 30 beaivvi 78 -Mann Kvinne Dievdu Nisson -Antall ganger siste uke Galle gearddi maŋemus vahkku +Tabell 2.1 Seeroppslutning – NRK Sámi Radios tv-tilbud ( 2009 ) Tabealla 2.1 NRK Sámi Radio tv-fálaldagaid gehččiidlogut ( 2009 ) Galle gearddi maŋemus vahkku Maŋemus 30 beaivvi 78 +Totalt 5-7 23 +Siste dager 78 +Mann Kvinne +30 +Antall ganger siste uke 5–7 23 @@ -455 +462 @@ - + Dievdu Nisson @@ -473 +480 @@ -Samisktalende Ikkesamisktalende Sámegielagat Sii geat eai hálddaš sámegiela + Sámegielagat Sii geat eai hálddaš sámegiela @@ -482,2 +489,2 @@ - 69 -73 87 69 +Samisktalende Ikkesamisktalende +73 87 69 Obbalaččat 69 @@ -486,2 +493,2 @@ -2.3.1.4 Radiotilbud Selv om det er tv-sendingene som synes å ha størst oppslutning blant Sameradioens medietilbud , er det radiosendingene som på mange måter har spilt hovedrollen i etableringen av et samisk medietilbud . 2.3.1.4 Radiofálaldat Vaikko vel tv-sáddagiidda orruge eanemus beroštupmi sámeradio mediafálaldagain , de leat goitge radiosáddagat main máŋgga ládje lea leamaš váldorolla sámi mediafálaldaga ásaheamis . -Fremdeles er det et betydelig bredere tilbud på radiosiden enn på tv-siden når det gjelder både tidsskjema og tematisk fordeling . Ain lea radiobealis ollu govddit fálaldat go tv-bealde , go lea sáhka sihke áigeskovádagas ja temáhtalaš juogustusas . +2.3.1.4 Radiotilbud Selv om det er tv-sendingene som synes å ha størst oppslutning blant Sameradioens medietilbud , er det radiosendingene som på mange måter har spilt hovedrollen i etableringen av et samisk medietilbud . 2.3.1.4 Radiofálaldat Vaikko vel tv-sáddagiidda mediafálaldagain , de leat goitge váldorolla sámi mediafálaldaga fálaldat go tv-bealde , go lea juogustusas . orruge eanemus beroštupmi sámeradio radiosáddagat main máŋgga ládje lea leamaš ásaheamis . +Fremdeles er det et betydelig bredere tilbud på radiosiden enn på tv-siden når det gjelder både tidsskjema og tematisk fordeling . Ain lea radiobealis ollu govddit sáhka sihke áigeskovádagas ja temáhtalaš @@ -509,3 +516,2 @@ -Kilde : NRKs årsrapport 2009. Gáldu : NRK jahkeraporta 2009. -2.3.1.6 Solid lytteroppsluting 2.3.1.6 Nanu beroštupmi guldaleddjiin -NRK Sámi Radio har en solid lytteroppslutning i den samiske befolkningen . Sámi álbmogis lea guldaleddjiin leamaš nanu beroštupmi NRK Sámi Radioi . +Kilde : NRKs årsrapport 2009. 2.3.1.6 +Solid lytteroppsluting NRK Sámi Radio har en solid lytteroppslutning i den samiske befolkningen . Gáldu : NRK jahkeraporta 2009. 2.3.1.6 Nanu beroštupmi guldaleddjiin Sámi álbmogis lea guldaleddjiin leamaš nanu beroštupmi NRK Sámi Radioi . @@ -526,6 +532,3 @@ -Tabell 2.2 Lytteroppslutning om NRK Sámi Radios radiotilbud ( 2009 ) Tabealla 2.2 Guldaleddjiid beroštupmi NRK Sámi Radio radiofálaldagaide ( 2009 ) -Antall dager siste uke Galle beaivvi maŋemus vahkku - 5-7 12 -Totalt Obbalaččat - 3-4 8 1-2 18 -Siste dager 49 Maŋemus 30 beaivvi 49 +Tabell 2.2 Lytteroppslutning om NRK Sámi Radios radiotilbud ( 2009 ) Antall dager siste uke Tabealla 2.2 Guldaleddjiid beroštupmi NRK Sámi Radio radiofálaldagaide ( 2009 ) Galle beaivvi maŋemus vahkku Maŋemus 30 beaivvi 49 +Totalt 5-7 12 +Siste dager 49 3-4 8 1-2 18 @@ -554 +557 @@ -Ikke 34 samisktalende Sii geat eai hálddaš sámegiela +Ikke 34 samisktalende @@ -560 +563 @@ -30 5–7 12 +30 5–7 12 Obbalaččat @@ -562,2 +565,2 @@ -1–2 18 -~ 32 ~ 34 +1–2 18 Sii geat hálddaš sámegiela +~ 32 ~ eai 34 @@ -565 +567,0 @@ -Kilde : NRK Sámi Radios brukerundersøkelse 2009 @@ -582,3 +584,2 @@ -2.3.2 Radio Norge 2.3.2 Radio Norga -~ 33 ~ -Den riksdekkende kommersielle radiokanalen Radio Norge er i sin sendekonsesjon forpliktet til å tilby innhold særlig rettet mot den samiske befolkningen . Riikaviidosaš kommersieallas radiokanála Radio Norge lea sáddenkonsešuvnnastis geatnegahttán fállat sisdoalu mii lea erenoamážit sámi álbmogii oaivvilduvvon . +~ 33 ~ 2.3.2 +2.3.2 Radio Norge Den riksdekkende kommersielle radiokanalen Radio Norge er i sin sendekonsesjon forpliktet til å tilby innhold særlig rettet mot den samiske befolkningen . Radio Norga Riikaviidosaš kommersieallas radiokanála Radio Norge lea sáddenkonsešuvnnastis geatnegahttán fállat sisdoalu mii lea erenoamážit sámi álbmogii oaivvilduvvon . @@ -601,2 +602,3 @@ -Søknad 2004 2005 30 9 28 Kilde : Medietilsynet 2009 2.3.3 Ohcamuš 2004 2005 2006 30 9 28 23 Gáldu : Mediabearráigeahčču 2009 -2006 23 2.3.3 +Søknad 2004 2005 30 9 28 Kilde : Medietilsynet 2009 Ohcamuš 2004 2005 2006 30 9 28 23 Gáldu : Mediabearráigeahčču 2009 +2.3.3 2.3.3 +2006 23 @@ -607 +609,2 @@ -Kanalen løser dette gjennom et ~ 34 ~ samarbeid med den samiskspråklige nærradiostasjonen Guovdageainnu Lagas Radio ( GLR ) , som produserer nyhetssendingene .Kanála čoavdá dan go ovttasbargá sámegielat lagasradiostašuvnnain Guovdageainnu Lagasradioin ( GLR ) , mii buvttada ođassáddagiid . +Kanalen løser dette gjennom et ~ 34 ~ +samarbeid med den samiskspråklige nærradiostasjonen Guovdageainnu Lagas Radio ( GLR ) , som produserer nyhetssendingene . Kanála čoavdá dan go ovttasbargá sámegielat lagasradiostašuvnnain Guovdageainnu Lagasradioin ( GLR ) , mii buvttada ođassáddagiid . @@ -610,2 +613 @@ -Tabell 2.4 Tabealla 2.4 -Antall Søknad Lohku Ohcamuš 400 +Tabell 2.4 Tabealla 2.4 Lohku Ohcamuš 400 @@ -614,3 +616,2 @@ -2007 2008 400 634 674 2008 674 20 23 ~ 34 ~ -Kilde : Medietilsynet 2009 Gáldu : Mediabearráigeahčču 2009 -Sendetimer Søknad 2007 Sáddendiimmut Søknad 2007 +Antall Søknad 2007 2008 400 634 674 Kilde : Medietilsynet 2009 2008 674 Sáddendiimmut Søknad 2007 20 23 ~ 34 ~ +Sendetimer Søknad 2007 2008 20 23 23 2008 23 Gáldu : Mediabearráigeahčču 2009 @@ -628 +629,2 @@ -Avisen ble til gjennom fusjonen mellom de tidligere avisene Min Áigi og Áššu , og ble første gang ~ 35 ~ utgitt 6 . Februar 2008 . Áviissa ásahedje ovttastumi bokte , gaskal ovdalaš Min Áigi ja Áššu áviissaid , ja almmuhuvvui vuosttaš gearddi guovvamánu 6. beaivvi 2008 . +Avisen ble til gjennom fusjonen mellom de tidligere avisene Min Áigi og Áššu , og ble første gang ~ 35 ~ utgitt 6 . Áviissa ásahedje ovttastumi bokte , gaskal ovdalaš Min Áigi ja Áššu áviissaid , ja almmuhuvvui vuosttaš gearddi guovvamánu 6. beaivvi 2008 . +Februar 2008 . @@ -636,2 +638 @@ - Ságat áviissas lassánan deaddilanlohku– sámegielat áviissain njiedjan -2.4.1 Økt opplag for Ságat – nedgang for samiskspråklige aviser Landslaget for lokalaviser og Mediebedriftenes Landsforening publiserer årlig opplagstall som omfatter både Ságat og Ávvir . Landslaget for Lokalaviser ja Mediebedriftenes Landsforening almmuhit jahkásaččat deaddilanloguid mat maiddái muitalit Ságat ja Ávvira birra . +2.4.1 Økt opplag for Ságat – nedgang for samiskspråklige aviser Landslaget for lokalaviser og Mediebedriftenes Landsforening publiserer årlig opplagstall som omfatter både Ságat og Ávvir . Ságat áviissas lassánan deaddilanlohku– sámegielat áviissain njiedjan Landslaget for Lokalaviser ja Mediebedriftenes Landsforening almmuhit jahkásaččat deaddilanloguid mat maiddái muitalit Ságat ja Ávvira birra . @@ -661,2 +662 @@ - ~ 36 ~ -Hva som er årsaken til dette , er vanskelig å fastslå . Mii dasa lea sivalaš , lea váttis mearrádallat . +Hva som er årsaken til dette , er vanskelig å fastslå . ~ 36 ~ Mii dasa lea sivalaš , lea váttis mearrádallat . @@ -676 +676,2 @@ -samiske forhold . Daværende redaksjonssekretær i Ságat , Oddgeir Johansen , sa i et intervju med Eli Skogerbø i 1999 : ” Avisen skal være et tilbud til de mange samer som ikke snakker samisk eller leser samisk , og til ikke-samer som er interessert i samepolitikk . ” Dalá redakšuvdnačálli Ságat áviissas , Oddgeir Johansen , dajai muhtin jearahallamis Eli Skogerbøain 1999 ahte “ Áviisa galgá leat fálaldat daidda oallut sápmelaččaide geat eai huma , eaige loga sámegiela , ja sidjiide geat eai leat sápmelaččat , muhto geain lea beroštupmi sámepolitihkkii ” . +samiske forhold . +Daværende redaksjonssekretær i Ságat , Oddgeir Johansen , sa i et intervju med Eli Skogerbø i 1999 : ” Avisen skal være et tilbud til de mange samer som ikke snakker samisk eller leser samisk , og til ikke-samer som er interessert i samepolitikk . ” Dalá redakšuvdnačálli Ságat áviissas , Oddgeir Johansen , dajai muhtin jearahallamis Eli Skogerbøain 1999 ahte “ Áviisa galgá leat fálaldat daidda oallut sápmelaččaide geat eai huma , eaige loga sámegiela , ja sidjiide geat eai leat sápmelaččat , muhto geain lea beroštupmi sámepolitihkkii ” . @@ -697,2 +698 @@ - Áviissaid rámmaeavttut -2.4.3 Avisenes rammevilkår Markedet for de to samiske dagsavisene er sterkt begrenset , og det er vanskelig for avisene å gi et adekvat tilbud på kommersiell basis . Dán guovtti sámi beaiveáviissa márkan lea ráddjejuvvon , ja lea váttis áviissaide addit adekváhta fálaldaga kommersieallas dásis . +2.4.3 Avisenes rammevilkår Markedet for de to samiske dagsavisene er sterkt begrenset , og det er vanskelig for avisene å gi et adekvat tilbud på kommersiell basis . Áviissaid rámmaeavttut Dán guovtti sámi beaiveáviissa márkan lea ráddjejuvvon , ja lea váttis áviissaide addit adekváhta fálaldaga kommersieallas dásis . @@ -710,2 +710 @@ -Støtten fordeles gjennom et grunntilskudd som deles likt mellom de støtteberettigede , samt et variabelt tilskudd som gis på grunnlag av antall sider på samisk . Ruhtadoarjaga juhket vuođđoruhtajuolludemiid bokte , maid juhket dássedit gaskal daid main lea riekti oažžut doarjaga . - Dasto lea vel rievddadeaddji ruhtadoarjja maid addet dan vuođul galle siiddu leat sámegillii . +Støtten fordeles gjennom et grunntilskudd som deles likt mellom de støtteberettigede , samt et variabelt tilskudd som gis på grunnlag av antall sider på samisk . Ruhtadoarjaga juhket vuođđoruhtajuolludemiid bokte , maid juhket dássedit gaskal daid main lea riekti oažžut doarjaga . Dasto lea vel rievddadeaddji ruhtadoarjja maid addet dan vuođul galle siiddu leat sámegillii . @@ -714 +713,2 @@ -I tillegg mottok Nuorttanáste 250 000 kroner og Lokalavisa NordSalten 378 000 kroner i støtte . ~ 39 ~ Dasa lassin vuostáiválddii Nuorttanáste 250 000 ruvnno ja Avisa Nord-Salten oaččui 378 000 ruvdnosaš doarjaga . +I tillegg mottok Nuorttanáste 250 000 kroner og Lokalavisa NordSalten 378 000 kroner i støtte . Dasa lassin vuostáiválddii Nuorttanáste 250 000 ruvnno ja Avisa Nord-Salten oaččui 378 000 ruvdnosaš doarjaga . +~ 39 ~ @@ -746,2 +746 @@ - Jus maiddái fátmmasta ~ 40 ~ -Dersom man også hadde inkludert sosiale medier , som for eksempel Facebook , ville andelen sannsynligvis vært enda større . sosiála mediaid , nugo ovdamearkka dihte Facebook , de livččii oassi dáidán leat vel ain stuorát . +Dersom man også hadde inkludert sosiale medier , som for eksempel Facebook , ville andelen sannsynligvis vært enda større . Jus maiddái fátmmasta ~ 40 ~ sosiála mediaid , nugo ovdamearkka dihte Facebook , de livččii oassi dáidán leat vel ain stuorát . @@ -796,2 +795,2 @@ -Medietilsynet Årsrapporter 2001–2008 . -Medietilsynet Allmennkringkastingsrapporten 2008 . Data på forespørsel Medietilsynet NRK Sámi Radio Jahkeraporttat 2005-2009 Jahkeraporttat 2001-2008 Allmennkringkastingsrapporten 2008 +Medietilsynet Årsrapporter 2001–2008 . Medietilsynet Allmennkringkastingsrapporten 2008 . Jahkeraporttat 2005-2009 Jahkeraporttat 2001-2008 Allmennkringkastingsrapporten 2008 +Data på forespørsel Medietilsynet NRK Sámi Radio @@ -831,2 +830,2 @@ -Det utviklet seg imidlertid etter hvert en stigende misnøye med vedvarende store forskjeller i hvor mange stemmer som krevdes for å få inn mandater i de ulike valgkretsene ( ved valget i 2005 var ytterpunktene 63 stemmer per mandat i kretsen Nordre Nordland og 277 stemmer per mandat i kretsen Kautokeino ) . Dađistaga šattai eanet ahte eanet duhtameahttunvuohta bissu stuora erohusaide das man galle jiena gáibidii oažžut mandáhtaid iešguđet válgabiiriide ( jagi 2005 válggain ledje ravdamearit 63 jiena juohke mandáhttii Davit Nordlándda biires ja 277 jiena juohke mandáhttii Guovdageainnu biires ) . Erohus vulggii das go juo 46 -Denne forskjellen kom av at det helt siden det første valget i 1989 hadde vært stor ulikhet i antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i de respektive valgkretsene . vuosttaš válggaid rájes jagi 1989 , lei leamaš stuora erohus das gallis ledje čálihan Sámedikki jienastuslohkui guđege válgabiires . +Det utviklet seg imidlertid etter hvert en stigende misnøye med vedvarende store forskjeller i hvor mange stemmer som krevdes for å få inn mandater i de ulike valgkretsene ( ved valget i 2005 var ytterpunktene 63 stemmer per mandat i kretsen Nordre Nordland og 277 stemmer per mandat i kretsen Kautokeino ) . Dađistaga šattai eanet ahte eanet duhtameahttunvuohta bissu stuora erohusaide das man galle jiena gáibidii oažžut mandáhtaid iešguđet válgabiiriide ( jagi 2005 válggain ledje ravdamearit 63 jiena juohke mandáhttii Davit Nordlándda biires ja 277 jiena juohke mandáhttii Guovdageainnu biires ) . +Denne forskjellen kom av at det helt siden det første valget i 1989 hadde vært stor ulikhet i antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i de respektive valgkretsene . Erohus vulggii das go juo 46 vuosttaš válggaid rájes jagi 1989 , lei leamaš stuora erohus das gallis ledje čálihan Sámedikki jienastuslohkui guđege válgabiires . @@ -845,2 +844 @@ -3.1.1 Datautfordringer , kildebruk og struktur Til tross for at det i løpet av en tjueårsperiode har vært gjennomført seks sametingsvalg , finnes det lite systematisert og dokumentert kunnskap om disse valgene . 3.1.1 Datahástalusat , gáldugeavaheapmi ja struktuvra Vaikko guovttelot-jagi áigodagas leat čađahan guhtta sámediggeválgga , de lea unnán diehtu válggaid birra vuogimielde biddjon ja duođaštuvvon . -Det har også vært problematisk å få tak i relevante grunnlagsdata . Maiddái lea leamaš váttis háhkat relevánta vuođđo-data . +3.1.1 Datautfordringer , kildebruk og struktur Til tross for at det i løpet av en tjueårsperiode har vært gjennomført seks sametingsvalg , finnes det lite systematisert og dokumentert kunnskap om disse valgene . 3.1.1 Datahástalusat , gáldugeavaheapmi ja struktuvra Vaikko guovttelot-jagi áigodagas leat čađahan guhtta sámediggeválgga , de lea unnán diehtu válggaid birra vuogimielde biddjon ja duođaštuvvon . Maiddái lea leamaš váttis háhkat relevánta vuođđo-data . @@ -848 +846 @@ - Listu válgabiriin boares ja ođđa ortnega mielde lea dán kapihttala Mielddus A ja B. 2 +Det har også vært problematisk å få tak i relevante grunnlagsdata . Listu válgabiriin boares ja ođđa ortnega mielde lea dán kapihttala Mielddus A ja B. 2 @@ -904,2 +902,2 @@ -valgordningen i 2008 benyttet den norske teksten i sameloven ordet samemanntall om det som nå heter Sametingets valgmanntall . mii odne lea Sámedikki jienastuslohku . -Bruken av ordet samemanntall førte til at dette manntallet iblant ble oppfattet som en form for generelt " sameregister " . “ Samemanntall ” sáni geavahus dagahii ahte dán jienastuslogu muhtimin doivo leat muhtin lágan obbalaš “ sámeregisttarin ” . +valgordningen i 2008 benyttet den norske teksten i sameloven ordet samemanntall om det som nå heter Sametingets valgmanntall . +Bruken av ordet samemanntall førte til at dette manntallet iblant ble oppfattet som en form for generelt " sameregister " . mii odne lea Sámedikki jienastuslohku . “ Samemanntall ” sáni geavahus dagahii ahte dán jienastuslogu muhtimin doivo leat muhtin lágan obbalaš “ sámeregisttarin ” . @@ -1061,2 +1059,2 @@ - Govadat 3.3 -Figur 3.3 Valgmanntallet per krets ved valgene i 1989 og 2005 , etter kretsenes størrelse i 2005 2000 Jienastuslohku juohke biires válggain 1989 ja 2005 , juhkkojuvvon biiriid sturrodagaid vuođul jagi 2005 2000 +Figur 3.3 Valgmanntallet per krets ved valgene i 1989 og 2005 , etter kretsenes størrelse i 2005 2000 Govadat 3.3 Jienastuslohku juohke biires válggain 1989 ja 2005 , juhkkojuvvon biiriid sturrodagaid vuođul jagi 2005 + 2000 @@ -1119 +1117 @@ -89–05 , antall 1075 990 819 715 663 540 384 372 344 324 310 294 203 Rievdan 89-05 , lohku 1075 6 Á / R +89–05 , antall 1075 990 819 715 663 540 384 372 344 324 310 294 203 @@ -1121 +1119 @@ -Endring 89–05 , prosent 345 338 336 254 231 229 204 146 122 82 62 33 31 Rievdan 89-05 , pst 345 +Endring 89–05 , prosent 345 338 336 254 231 229 204 146 122 82 62 33 31 Rievdan 89-05 , lohku 1075 6 Á / R Rievdan 89-05 , pst 345 @@ -1134,8 +1132,8 @@ - 8 GRo -Mer spesifikt økte Midt-Troms med ca 820 innmeldte – fra vel 240 til 1 060 , mens Alta / Kvalsund økte med 990 – fra 287 til 1 277 . 819 -Det kan også være verdt å merke seg at de to kretsene som var størst i 1989 , nemlig Kautokeino og Karasjok , hadde minst prosentvis økning i perioden ( vel 30 ~ 55 ~ 13 LNo -% og en midlere økning nominelt . 336 -Også Sørsameområdet hadde en relativt liten prosentvis økning ; kretsen var i 1989 femte størst med ca 400 innmeldte – i 2005 var kretsen blitt en av de minste , med om lag 720 . 7 DRo -Det er videre et poeng å ta med seg at i 1989 hadde kretsene 7–13 , det vil si kretsene fra Nord-Troms og sørover , til sammen om lag halvparten så mange innmeldte som kretsene i Finnmark fylke , det vil si kretsene 1–6 ( 1 830 vs . 442 -3 670 ) . 6 Á / R - 1277 +Mer spesifikt økte Midt-Troms med ca 820 innmeldte – fra vel 240 til 1 060 , mens Alta / Kvalsund økte med 990 – fra 287 til 1 277 . 8 GRo +Det kan også være verdt å merke seg at de to kretsene som var størst i 1989 , nemlig Kautokeino og Karasjok , hadde minst prosentvis økning i perioden ( vel 30 ~ 55 ~ +% og en midlere økning nominelt . 819 +Også Sørsameområdet hadde en relativt liten prosentvis økning ; kretsen var i 1989 femte størst med ca 400 innmeldte – i 2005 var kretsen blitt en av de minste , med om lag 720 . 13 LNo + 336 +Det er videre et poeng å ta med seg at i 1989 hadde kretsene 7–13 , det vil si kretsene fra Nord-Troms og sørover , til sammen om lag halvparten så mange innmeldte som kretsene i Finnmark fylke , det vil si kretsene 1–6 ( 1 830 vs . 7 DRo + 442 +3 670 ) . 6 Á / R 1277 @@ -1152 +1149,0 @@ -Slike endrede forståelser kan i så fall bidra til både økt erkjennelse og anerkjennelse av at en selv og / eller en annen person erklærer å oppfatte seg som same , det vil si oppfyller ett av kriteriene for innmelding i valgmanntallet . @@ -1154 +1151 @@ - 231 +Slike endrede forståelser kan i så fall bidra til både økt erkjennelse og anerkjennelse av at en selv og / eller en annen person erklærer å oppfatte seg som same , det vil si oppfyller ett av kriteriene for innmelding i valgmanntallet . 231 @@ -1177,3 +1174,3 @@ -2000 1 Vár -1000 988 -0 2009 4 Guo + 1 Vár + 988 +2000 4 Guo @@ -1181,3 +1178,5 @@ -1 Øst 1 Vár -2 Avjo 204 -3 Nord +1000 1 Vár +0 2009 204 +1 Øst 5 Por +2 Avjo +3 Nord 310 @@ -1185,2 +1184,2 @@ -5 Vest 5 Por -6 Sso 310 +5 Vest +6 Sso @@ -1193,2 +1192,5 @@ -1408 884 6 Á / R -1856 287 + 6 Á / R + 287 +1408 2 Dea +884 968 +1856 11 GNo @@ -1196,11 +1198,7 @@ -Prosent 2 Dea -13 % 968 -16 % 6% 11 GNo - 344 - 7 DRo -10 % 122 - 8 GRo -27 % 242 - 12 Lsg - 721 - 12 Lsg +Prosent 344 7 DRo +13 % 122 +16 % 8 GRo +6% 242 +10 % 12 Lsg +27 % 721 +14 % 12 Lsg @@ -1208,3 +1206,2 @@ - 12 Lsg - 82 - 9 LRo +14 % 12 Lsg +~ 58 ~ 82 9 LRo @@ -1214,3 +1211,14 @@ - 3 Kár - 310 - 2 Dea +1 Østre 2 Ávjovári 3 Nordre 4 Gáisi 5 Vesthavet 6 Sørsamisk 7 Sør-Norge 3 Kár +De nye valgkretsene 1–5 tilsvarer om lag det området som utgjorde kretsene 1–11 i den gamle valgordningen . +Ingen av de fem nye kretsene ble til ved at gamle kretser ble slått sammen . +Det lar seg derfor ikke gjøre å direkte sammenligne noen av kretsene 1–5 i ny kretsstruktur med noen av kretsene 1–11 i den gamle . +Eventuelle sammenligninger må i stedet gjøres " manuelt " ved å sammenstille de kommuner som tilsvarer de gamle og nye kretser som ønskes studert . +Hvis det eksempelvis er ønskelig å ta for seg utviklingen i Ávjovári valgkrets over tid , må dette gjøres på basis av tall for de tre kommunene Kautokeino , Karasjok og Porsanger . +Man kan da blant annet finne ut at i 1989 var 43 % av de manntallsinnmeldte bosatt i en av disse tre kommunene ( 2 344 av 5 505 ) . 310 +I 2005 hadde Ávjovári valgkrets 27 % av alle innmeldte , jamfør Figur 3.4b . +Når det gjelder de to sørligste valgkretsene , er det slik at den nye krets 6 Sørsamisk valgkrets i grove trekk tilsvarer den gamle krets 12 Sørsame-området . +Likeens tilsvarer den nye krets 7 Sør-Norge valgkrets i hovedsak den gamle krets 13 Sør-Norge . +Disse kretsene er det derfor mulig å sammenligne over tid fra og med det første valget i 1989 til og med valget i 2009 . +Dette gjøres i figuren under . +Figur 3.5 Valgmanntallet for de to sørligste valgkretsene ved valgene 1989–2009 2000 +1500 2 Dea @@ -1218,7 +1226,7 @@ - 11 GNo -14 % 150 - 11 GNo -14 % 494 -~ 58 ~ 9 LRo - 294 -1 Østre 2 Ávjovári 3 Nordre 4 Gáisi 5 Vesthavet 6 Sørsamisk 7 Sør-Norge 4 Guo +1000 11 GNo +500 150 +0 1989 11 GNo +1993 494 +1997 9 LRo +2001 294 +2005 4 Guo @@ -1226,7 +1234,12 @@ - 10 DNo - 80 - 10 DNo - 283 -De nye valgkretsene 1–5 tilsvarer om lag det området som utgjorde kretsene 1–11 i den gamle valgordningen . 10 DNo - 203 - 3 Kár +12 Sso 10 DNo +397 +416 +506 +599 +721 80 +2009 884 +13 SNo 10 DNo +320 283 +428 561 10 DNo +908 203 +1395 3 Kár @@ -1234,9 +1247,8 @@ -Ingen av de fem nye kretsene ble til ved at gamle kretser ble slått sammen . Det lar seg derfor ikke gjøre å direkte sammenligne noen av kretsene 1–5 i ny kretsstruktur med noen av kretsene 1–11 i den gamle . Tabealla 3.2 gurut bealli čájeha jienastuslogu sturrodaga juohke biires válggain 1989 ja 2005 , erohallon biiriid sturrodaga nohkki loguide dain namuhuvvon válggain . -Eventuelle sammenligninger må i stedet gjøres " manuelt " ved å sammenstille de kommuner som tilsvarer de gamle og nye kretser som ønskes studert . Olgeš bealli čájeha jienastuslogu sturrodaga rievdamiid juohke biires gaskal 1989 ja 2005 , erohallon biiriid rievdamiin , loguin ja proseanttain . -Hvis det eksempelvis er ønskelig å ta for seg utviklingen i Ávjovári valgkrets over tid , må dette gjøres på basis av tall for de tre kommunene Kautokeino , Karasjok og Porsanger . Juoga maid galgá aiddostahttit Tabealla 3.2:s lea ahte seamma biire lei stuorámus sihke jagi 1989 ja 2005 , namalassii Guovdageaidnu ( sullii 1.150 čálihuvvon jagi 1989 ja sullii 1.540 jagi 2005 ) . - Maiddái golbma unnimus biiret ledje ovttahagat goappaš válggain . - Dat ledje Davit Nordlánda ( mii lassánii 80 rájes buori 200 ) , Gaska-Nordlánda ( mii ovdánii 150 rájes sullii 500 ) ja Lulli-Romsa ( mii lassánii birrasiid 200 gitta goasii 500 rádjái ) . - Biire mii lei čielga “ nummár guokte ” jagi 1989 , Kárášjohka birrasiid 1000 dieđiheddjiinis , doalai 2005 sajis golmma bajimusa gaskkas loguin mii lei 1.310 jienastuslogus . - Jagi 2005 lei LulliNorga šaddan goasii nubbin stuorámus biiren birrasiid 1.400 čálihuvvon olbmuin . - Loguid hámis lei Lulli-Norga biire mas lei stuorámus lassáneapmi 1989 rájes 2005 rádjái . -Man kan da blant annet finne ut at i 1989 var 43 % av de manntallsinnmeldte bosatt i en av disse tre kommunene ( 2 344 av 5 505 ) . Lassáneami dahke 1.075 čálihuvvon olbmo , dahje goasii 340 % . Gaska-Romssa ja Álttá / Ráhkkerávjju biiriin lei vástideaddji 56 +1856 Tabealla 3.2 gurut bealli čájeha jienastuslogu sturrodaga juohke biires válggain 1989 ja 2005 , erohallon biiriid sturrodaga nohkki loguide dain namuhuvvon válggain . +Figur 3.5 viser at det har skjedd særlig én påfallende endring i løpet av den aktuelle tjueårsperioden : Mens kretsen Sørsameområdet ved det første sametingsvalget var litt større enn kretsen Sør-Norge , ble dette forholdet snudd om allerede ved valget i 1993 . Olgeš bealli čájeha jienastuslogu sturrodaga rievdamiid juohke biires gaskal 1989 ja 2005 , erohallon biiriid rievdamiin , loguin ja proseanttain . Juoga maid galgá aiddostahttit Tabealla 3.2:s lea ahte seamma biire lei stuorámus sihke jagi 1989 ja 2005 , namalassii Guovdageaidnu ( sullii 1.150 čálihuvvon jagi 1989 ja sullii 1.540 jagi 2005 ) . +Siden har forskjellen akselerert , og da i favør av Sør- Maiddái golbma unnimus biiret ledje ovttahagat goappaš válggain . +~ 59 ~ Norge-kretsen , som i 2009 hadde fått mer enn dobbelt så mange innmeldte som Sørsamisk valgkrets . Dat ledje Davit Nordlánda ( mii lassánii 80 rájes buori 200 ) , Gaska-Nordlánda ( mii ovdánii 150 rájes sullii 500 ) ja Lulli-Romsa ( mii lassánii birrasiid 200 gitta goasii 500 rádjái ) . +Som en oppsummering av dette underkapittelet kan det sies at tendensen til at tyngdepunktet i Sametingets valgmanntall beveger seg sørover , fortsatte i tidsrommet 2005–2009 . Biire mii lei čielga “ nummár guokte ” jagi 1989 , Kárášjohka birrasiid 1000 dieđiheddjiinis , doalai 2005 sajis golmma bajimusa gaskkas loguin mii lei 1.310 jienastuslogus . +Av valgmanntallets totale vekst på 1 352 personer mellom valgene i 2005 og 2009 var Sør-Norges andel på 461 . Jagi 2005 lei LulliNorga šaddan goasii nubbin stuorámus biiren birrasiid 1.400 čálihuvvon olbmuin . +Økningen i denne kretsen utgjorde dermed alene 34 % av den samlede manntallsveksten på 1 352 foran 2009-valget . Loguid hámis lei Lulli-Norga biire mas lei stuorámus lassáneapmi 1989 rájes 2005 rádjái . Lassáneami dahke 1.075 čálihuvvon olbmo , dahje goasii 340 % . +Sørsamisk valgkrets hadde til sammenligning 12 % av totalveksten . Gaska-Romssa ja Álttá / Ráhkkerávjju biiriin lei vástideaddji 56 @@ -1244,10 +1256,12 @@ - Dát guokte biire , mat 1989 ledje jur badjelis golmma unnimus biire , sajáiduvve jagi 2005 jur dan golmma stuorámusa vuollái . - Čielgaseappot dadjon , Gaska-Romsa lassánii birrasiid 820 dieđiheddjiin – buori 240 rájes 1.060 rádjái – dan bottu go Áltá / Ráhkkerávju lassánii 990 – 287 rájes 1.277 rádjái . -I 2005 hadde Ávjovári valgkrets 27 % av alle innmeldte , jamfør Figur 3.4b . Når det gjelder de to sørligste valgkretsene , er det slik at den nye krets 6 Sørsamisk valgkrets i grove trekk tilsvarer den gamle krets 12 Sørsame-området . Namuhanveara lea maiddái ahte dan guovtti válgabiires mat ledje stuorámusat jagi 1989 , namalassii Guovdageaidnu ja Kárášjohka , lei áigodagas unnimus lassáneapmi proseanttain ( jur 30 % ja litnásit lassáneapmi loguin . - Maiddái Lullisámeguovllus lei lassáneapmi proseanttain relatiiva unni ; biire lei jagi 1989 viđat stuorámus birrasiid 400 dieđiheddjiin – jagi 2005 lei biire šaddan okta dain unnimusain birrasiid 720 dieđiheddjiin . - Muđui ferte aiddostahttit ahte jagi 1989 ledje biiriin 7-13 , namalassii biiriin Davvi-Romssas ja lullelis , oktiibuot sullii beali unnit čálihuvvon olbmo go biiriin Finnmárkku fylkkas , mat ledje biiret 1-6 ( 1.830 vs. 3.670 ) . - Jagi 2005 lei dieđiheddjiidoassi biiriin 7-13 lassánan sullii golbma njealját oassái Finnmárkku biiriid dieđiheddjiidlogus ( 5.430 vs. 7.110 ) . -Likeens tilsvarer den nye krets 7 Sør-Norge valgkrets i hovedsak den gamle krets 13 Sør-Norge . Disse kretsene er det derfor mulig å sammenligne over tid fra og med det første valget i 1989 til og med valget i 2009 . Relatiivalaččat mearkkaša dat ahte dan bottu go jienastuslohku dan čieža biires olggobealde Finnmárkku oktiibuot lassánii goasii 200 % lei dat dan guđa biires Finnmárkkus oktiibuot lassánan jur 100 % . -Dette gjøres i figuren under . -Figur 3.5 Valgmanntallet for de to sørligste valgkretsene ved valgene 1989–2009 2000 Dat čujuha ahte jienastuslogu váldodeaddu fierai veaháš lullelii jagiin gaskal 1989 ja 2005 . -1500 Sámediggeválggaid jienastuslogu váldotrenda dan 13 boares válgabiires lei dasto ahte jienastuslohku lassánii buot biiriin , muhto ii seamma muttu . +Sett i et lengre tidsperspektiv var det ved det første sametingsvalget i 1989 ca. 6 % av alle manntallsførte som var bosatt i Sør-Norge . Dát guokte biire , mat 1989 ledje jur badjelis golmma unnimus biire , sajáiduvve jagi 2005 jur dan golmma stuorámusa vuollái . +I henhold til figur 4 b var denne andelen ved valget i 2009 økt til 13 % . Sørsameområdets andel av Sametingets valgmanntall gikk i samme tidsrom ned med ett prosentpoeng , fra 7 % til 6 % . Čielgaseappot dadjon , Gaska-Romsa lassánii birrasiid 820 dieđiheddjiin – buori 240 rájes 1.060 rádjái – dan bottu go Áltá / Ráhkkerávju lassánii 990 – 287 rájes 1.277 rádjái . +~ 60 ~ +3.3 Valgmanntallet på kommunenivå i 2005 og 2009 I Samisk statistikk 2010 har Statistisk sentralbyrå ( 2010 ) publisert følgende kart over manntallets kommunevise fordeling ved sametingsvalget i 2009 : Kart 3.1 Namuhanveara lea maiddái ahte dan guovtti válgabiires mat ledje stuorámusat jagi 1989 , namalassii Guovdageaidnu ja Kárášjohka , lei áigodagas unnimus lassáneapmi proseanttain ( jur 30 % ja litnásit lassáneapmi loguin . +Personer i Sametingets valgmanntall 2009 per kommune +Kilde : Samisk statistikk 2010 ( Statistisk sentralbyrå , 2010 ) +~ 61 ~ +På grunnlag av SSBs kart kan det antydes fire hovedtendenser når det gjelder den kommunevise fordelingen av innmeldte i Sametingets valgmanntall i Norge per 2009 : 1 ) Det finnes kommuner med manntallsførte over praktisk talt hele landet .Maiddái Lullisámeguovllus lei lassáneapmi proseanttain relatiiva unni ; biire lei jagi 1989 viđat stuorámus birrasiid 400 dieđiheddjiin – jagi 2005 lei biire šaddan okta dain unnimusain birrasiid 720 dieđiheddjiin . +2 ) De fleste kommuner med mange manntallsregistrerte befinner seg nord for Saltfjellet generelt og i Finnmark fylke spesielt . 3 ) Det er relativt få norske kommuner som er helt uten stemmeberettigede ved sametingsvalg . Muđui ferte aiddostahttit ahte jagi 1989 ledje biiriin 7-13 , namalassii biiriin Davvi-Romssas ja lullelis , oktiibuot sullii beali unnit čálihuvvon olbmo go biiriin Finnmárkku fylkkas , mat ledje biiret 1-6 ( 1.830 vs. 3.670 ) . +4 ) Det er regionvise opphopninger av manntallsinnmeldte i byene Tromsø , Bodø , Trondheim , Bergen og Oslo . Jagi 2005 lei dieđiheddjiidoassi biiriin 7-13 lassánan sullii golbma njealját oassái Finnmárkku biiriid dieđiheddjiidlogus ( 5.430 vs. 7.110 ) . + Relatiivalaččat mearkkaša dat ahte dan bottu go jienastuslohku dan čieža biires olggobealde Finnmárkku oktiibuot lassánii goasii 200 % lei dat dan guđa biires Finnmárkkus oktiibuot lassánan jur 100 % . +I dette delkapittelet blir den kommunevise fordelingen av Sametingets valgmanntall presentert noe mer detaljert for valgene i 2005 og 2009 , som er de to valgene det per dato finnes kvalitetssikrede grunnlagsdata for . Dat čujuha ahte jienastuslogu váldodeaddu fierai veaháš lullelii jagiin gaskal 1989 ja 2005 . Sámediggeválggaid jienastuslogu váldotrenda dan 13 boares válgabiires lei dasto ahte jienastuslohku lassánii buot biiriin , muhto ii seamma muttu . @@ -1258,2 +1272,2 @@ -1000 Go jienastuslogulassáneapmi proseanttain lei unnimus dain biiriin main ledje eanemus dieđiheaddjit jagi 1989 – namalassii “ oktasuohkanbiiret ” Guovdageaidnu ja Kárášjohka – de sáhttá dat čujuhit ahte ollu dan “ potensiálas ” mii lei jienastuslogu dieđiheamis doppe , gurrejedje jo dakka maŋŋel Sámedikki ásaheami . -500 Seamma ládje sáhttet muhtin geográfalaš guovlluid historjját , main lei eanet bistevaš ja/dahje báikkálaš váikkuhusaddi dáruiduhttin , dagahan ahte ádjánii guhkit ~ 57 ~ + Go jienastuslogulassáneapmi proseanttain lei unnimus dain biiriin main ledje eanemus dieđiheaddjit jagi 1989 – namalassii “ oktasuohkanbiiret ” Guovdageaidnu ja Kárášjohka – de sáhttá dat čujuhit ahte ollu dan “ potensiálas ” mii lei jienastuslogu dieđiheamis doppe , gurrejedje jo dakka maŋŋel Sámedikki ásaheami . + Seamma ládje sáhttet muhtin geográfalaš guovlluid historjját , main lei eanet bistevaš ja/dahje báikkálaš váikkuhusaddi dáruiduhttin , dagahan ahte ádjánii guhkit ~ 57 ~ @@ -1264,4 +1278,3 @@ -0 Johttimat boaittobealde báikkiin guovddáš sajiide , ja davvin luksa . -1989 Buot golmma válgabiires , mat lassánedje eanemusat jagi 1989 rájes 2005 rádjái , leat gávpogat mat guhká jo leat leamaš mihtilmas ovdánanguovllut : Áltá Álttás / Ráhkkerávjjus Romsa Gaska-Romssas , ja Oslo ja guovllut dan lahkosis Lulli-Norgga biires . - Gelddolaš boahttevaš prošeakta livččii danin guorahallat eanet man stuora oassi biiriid jienastuslogurievddademiin sáhttá ilbman fárremiid geažil biiriid gaskkas ja man ollu leat albma ilmmis ođđa dieđiheamit . -1993 3.2.3 Jienastuslohku biiriin jagi 2009 Ovdalaš sámediggeválggaid jagi 2009 mearridedje dasto unnidit válgabiiriid logu 13 rájes čieža rádjái . + Johttimat boaittobealde báikkiin guovddáš sajiide , ja davvin luksa . + Buot golmma válgabiires , mat lassánedje eanemusat jagi 1989 rájes 2005 rádjái , leat gávpogat mat guhká jo leat leamaš mihtilmas ovdánanguovllut : Áltá Álttás / Ráhkkerávjjus Romsa Gaska-Romssas , ja Oslo ja guovllut dan lahkosis Lulli-Norgga biires . +3.3.1 Kommunene gruppert etter antall innmeldte i valgmanntallet I figur 3.6 er landets kommuner gruppert etter hvor mange innmeldte i valgmanntallet hver av dem hadde ved sametingsvalgene i henholdsvis 2005 og 2009 . Gelddolaš boahttevaš prošeakta livččii danin guorahallat eanet man stuora oassi biiriid jienastuslogurievddademiin sáhttá ilbman fárremiid geažil biiriid gaskkas ja man ollu leat albma ilmmis ođđa dieđiheamit . 3.2.3 Jienastuslohku biiriin jagi 2009 Ovdalaš sámediggeválggaid jagi 2009 mearridedje dasto unnidit válgabiiriid logu 13 rájes čieža rádjái . @@ -1269 +1282 @@ -1997 Dan dahket vai juohke biire mandáhttalogu juohke válggas galgá sáhttit muddet biiriid relatiiva dieđiheddjiidlogu oasi ektui obbalaš jienastuslogus . + Dan dahket vai juohke biire mandáhttalogu juohke válggas galgá sáhttit muddet biiriid relatiiva dieđiheddjiidlogu oasi ektui obbalaš jienastuslogus . @@ -1271 +1284 @@ - Mandáhttajuogustus biriide 2009 válggas oaidnit Tabealla 3 vuolábealde . +Figur 3.6 Antall kommuner med et gitt antall manntallsførte i 2005 og 2009 150Mandáhttajuogustus biriide 2009 válggas oaidnit Tabealla 3 vuolábealde . @@ -1274 +1287 @@ - Tabealla 3.3 Válgabiiret sámediggeválggas ja mandáhtaid lohku juohke biires 2009 Biire 1 Nuortaguovllu válgabiire 2 Ávjovári válgabiire 3 Davveguovllu válgabiire 4 Gáisiguovllu válgabiire 5 Viesttarmeara válgabiire 6 Åarjel-Saepmie veeljemegievlie 7 Lulli-Norgga válgabiire +100 Tabealla 3.3 Válgabiiret sámediggeválggas ja mandáhtaid lohku juohke biires 2009 Biire 1 Nuortaguovllu válgabiire 2 Ávjovári válgabiire 3 Davveguovllu válgabiire 4 Gáisiguovllu válgabiire 5 Viesttarmeara válgabiire 6 Åarjel-Saepmie veeljemegievlie 7 Lulli-Norgga válgabiire @@ -1276 +1289 @@ - 58 +50 58 @@ -1278,13 +1291,15 @@ -2001 3000 -2005 2000 -12 Sso 1000 -397 -416 506 0 2009 -599 721 1 Øst -2009 884 2 Avjo -13 SNo 3 Nord -320 428 4 Gais -561 908 5 Vest - 6 Sso - 7 SNo - 2221 +0 0 3000 +1-3 2000 +4-9 1000 + 0 2009 +10-29 1 Øst + 2 Avjo +30-99 3 Nord +100-499 4 Gais +500 2005 5 Vest +147 +122 +66 51 6 Sso +25 +15 7 7 SNo +2009 2221 @@ -1292,6 +1307,7 @@ -1395 1977 -1856 1984 -Figur 3.5 viser at det har skjedd særlig én påfallende endring i løpet av den aktuelle tjueårsperioden : Mens kretsen Sørsameområdet ved det første sametingsvalget var litt større enn kretsen Sør-Norge , ble dette forholdet snudd om allerede ved valget i 1993 . 1408 -Siden har forskjellen akselerert , og da i favør av Sør- 884 -~ 59 ~ 1856 -Norge-kretsen , som i 2009 hadde fått mer enn dobbelt så mange innmeldte som Sørsamisk valgkrets . Govadat 3.4b Jienastuslohku juohke biires 2009 válggain . Proseanttat +109 1977 + 1984 +148 1408 +56 884 + 1856 + Govadat 3.4b Jienastuslohku juohke biires 2009 válggain . + Proseanttat @@ -1300 +1316 @@ - 6% +62 6% @@ -1302 +1318 @@ -Som en oppsummering av dette underkapittelet kan det sies at tendensen til at tyngdepunktet i Sametingets valgmanntall beveger seg sørover , fortsatte i tidsrommet 2005–2009 . 27 % +29 27 % @@ -1304 +1320 @@ - 14 % +19 7 14 % @@ -1306,65 +1322,16 @@ -Av valgmanntallets totale vekst på 1 352 personer mellom valgene i 2005 og 2009 var Sør-Norges andel på 461 . 1 Østre 2 Ávjovári 3 Nordre 4 Gáisi 5 Vesthavet 6 Sørsamisk 7 Sør-Norge -Økningen i denne kretsen utgjorde dermed alene 34 % av den samlede manntallsveksten på 1 352 foran 2009-valget . Ođđa válgabiiret 1-5 vástidit goasii dan guovllu maid biiret 1-11 dahke boares válgaortnegis . -Sørsamisk valgkrets hadde til sammenligning 12 % av totalveksten . Ii oktage dan viđa ođđa biires ásahuvvon boares biiriid ovttastahttimiin . -Sett i et lengre tidsperspektiv var det ved det første sametingsvalget i 1989 ca. 6 % av alle manntallsførte som var bosatt i Sør-Norge . Danin ii leat vejolaš njuolgut buohtastahttit muhtin dan biiriin 1-5 ođđa biirehámádagas , muhtin biiriin 1-11 boares hámádagas . -I henhold til figur 4 b var denne andelen ved valget i 2009 økt til 13 % . -Sørsameområdets andel av Sametingets valgmanntall gikk i samme tidsrom ned med ett prosentpoeng , fra 7 % til 6 % . -~ 60 ~ -3.3 Valgmanntallet på kommunenivå i 2005 og 2009 I Samisk statistikk 2010 har Statistisk sentralbyrå ( 2010 ) publisert følgende kart over manntallets kommunevise fordeling ved sametingsvalget i 2009 : Kart 3.1 Vejolaš buohtastahttimiid ferte baicca dahkat “ giehtaanulaččat ” , bálddalastit daid suohkaniid , mat vástidit daid boares ja ođđa biriid maid háliida guorahallat . -Personer i Sametingets valgmanntall 2009 per kommune -Kilde : Samisk statistikk 2010 ( Statistisk sentralbyrå , 2010 ) -~ 61 ~ -På grunnlag av SSBs kart kan det antydes fire hovedtendenser når det gjelder den kommunevise fordelingen av innmeldte i Sametingets valgmanntall i Norge per 2009 : 1 ) Det finnes kommuner med manntallsførte over praktisk talt hele landet .Jus ovdamearkka dihte lea sávahahtti iskkat Ávjovári válgabiire ovdáneami áiggi badjel , de ferte dan dahkat loguid vuođul mat gullet dan golmma suohkanii Guovdageidnui , Kárášjohkii ja Porsáŋgui . -2 ) De fleste kommuner med mange manntallsregistrerte befinner seg nord for Saltfjellet generelt og i Finnmark fylke spesielt . 3 ) Det er relativt få norske kommuner som er helt uten stemmeberettigede ved sametingsvalg . De sáhttá earet eará gávdnat ahte jagi 1989 orui 43 % dain geat ledje čálihuvvon jienastuslohkui muhtin dán golmma suohkanis ( 2.344 olbmo 5.505 olbmos ) . -4 ) Det er regionvise opphopninger av manntallsinnmeldte i byene Tromsø , Bodø , Trondheim , Bergen og Oslo . Jagi 2005 ledje Ávjovári válgabiires 27 % buot dieđiheddjiin , buohtastahtton Govadat 4 b . -I dette delkapittelet blir den kommunevise fordelingen av Sametingets valgmanntall presentert noe mer detaljert for valgene i 2005 og 2009 , som er de to valgene det per dato finnes kvalitetssikrede grunnlagsdata for . Go lea sáhka dan guovtti lulimus válgabiires , de lea nu ahte dat ođđa biire 6 Åarjel-Saepmie veeljemegievlie muhtin muddui vástida dan boares biire 12 Lullisámeguovlu . -3.3.1 Kommunene gruppert etter antall innmeldte i valgmanntallet I figur 3.6 er landets kommuner gruppert etter hvor mange innmeldte i valgmanntallet hver av dem hadde ved sametingsvalgene i henholdsvis 2005 og 2009 . Seamma ládje vástida dat ođđa biire 7 Lulli-Norgga válgabiire váldonjuolggaduslaččat boares biire 13 Lulli-Norga . Dáid biiriid lea danin vejolaš buohtastahttit vuosttaš válgga rájes jagi 1989 . - Nu dahká Govadat 3.5 vuollelis . -Figur 3.6 Antall kommuner med et gitt antall manntallsførte i 2005 og 2009 150Govadat 3.5 Jienastuslohku dan guovtti lulimus válgabiires válggain 1989-2009 2000 - 1500 -100 1000 -50 500 -0 0 -0 1-3 1989 -4-9 1993 -10-29 1997 - 2001 -30-99 2005 -100-499 12 Sso -500 -2005 397 -147 416 -122 506 -66 -51 599 -25 -15 7 721 -2009 884 - 13 SNo -109 320 -148 428 -56 561 - 908 - 1395 - 1856 -62 60 -29 19 2009 -7 - Govadat 3.5 čájeha ahte lea erenoamážit okta mearkkašahtti rievdan leamaš dán dihto guovttelot-jagi áigodagas . -Gruppering av kommuner kan selvsagt gjøres på ulike måter . Dan bále go Lullisámeguovlu vuosttaš sámediggeválggas lei veaháš stuorát go Lulli-Norga biire , de jorgásii dát dilli juo 1993 válggain . -I henhold til oppsettet i akkurat denne figuren var det mellom valgene i 2005 og 2009 ingen ~ 62 ~ store substansielle endringer i de gruppene som besto av kommuner med et vesentlig antall innmeldte . Dan rájes lea rievdan duššo lassánan ja aivve fal Lulli-Norgga biirii buorren , mii jagi 2009 lei ožžon eanet go duppalit nu ollu dieđiheddjiid go Åarjel-Saepmie veeljemegievlie . -Det mest iøynefallende i figur 6 er at antall kommuner uten manntallsførte sank med 38 , samt at det ble 26 flere kommuner med mellom én og tre innmeldte . Dán oassekapihttala čoahkkáigeassun sáhttit dadjat ahte tendeansa dasa ahte Sámedikki jienastuslogu deaddu rievdá lullelii , jotkkii ain áigodagas 20052009 . -Dernest var det både i 2005 og 2009 syv kommuner som hadde over 500 innmeldte . For øvrige grupperinger var det , med ett unntak , en økning på noen få kommuner . Jienastuslogu obbalaš ovdáneamis , mii lei 1.352 olbmo gaskal 2005 ja 2009 válggaid , lei Lulli-Norgga oassi 461 . -8 Det er også av interesse å konstatere at antall kommuner med minst 30 i valgmanntallet økte med åtte fra 2005 til 2009 . Lassáneapmi dán biires dagai dasto akto 34 % ollislaš jienastusloguovdáneami 1.352 olbmos ovdal 2009 válggaid . -Åtte kommuner passerte dermed grensen som i ny valgordning er satt for at sametingsvelgerne i en kommune kan avlegge stemme på valgdagen ( jamfør også vedlegg C ) . Åarjel-Saepmie veeljemegievlies lei go bálddastahttá , 12 % obbalašovdáneamis . -Videre var det i 2009 321 kommuner som hadde minst én person med stemmerett ved sametingsvalget . Av disse 321 kommunene var det 55 kommuner ( 17 % som hadde minst 30 manntallsførte . Go guhkit áigeperspektiivvas geahččá , ledje vuosttaš sámediggeválggain jagi 1989 sullii 6 % buot jienastuslohkui čállojuvvon olbmot , orrume Lulli-Norggas . -Disse 55 kommunene hadde imidlertid til sammen hele 88 % av de manntallsregistrerte ( 12 266 av totalt 13 890 ) . Govadat 3.4b muitala ahte dát oassi lei 2009 válggain lassánan 13 % . - Lullisámeguovllu oassi Sámedikki jienastuslogus njiejai seamma áigodagas ovttain proseanta-čuoggáin ; 7 % rájes 6 % rádjái . - ~ 61 ~ -3.3.2 Valgmanntallet i kommuner med minst 20 innmeldte i 2009 I resten av dette delkapittelet presenteres et utvalg manntallsdata om de 55 kommunene som hadde minimum 30 i valgmanntallet i 2009 , samt om de 16 kommunene som samme år hadde mellom 20 og 29 innmeldte og med det nærmet seg den " magiske " grensen for at sametingsvelgerne der kan avlegge stemme på valgdagen . 3.3 Jienastuslohku suohkandásis 2005 ja 2009 Sámi statistihkka 2010-čállosis lea Statistihkalaš guovddášdoaimmahat ( 2010 ) almmuhan čuovvovaš gártta jienastuslogu juogustusas suohkaniidda 2009 sámediggeválggain : Kárta 3.1 Olbmot Sámedikki jienastuslogus 2009 , juohke suohkanis - Gáldu : Sámi statistihkka 2010 ( Statistihkalaš guovddášdoaimmahat , 2010 ) 62 -Til sammen utgjør dette 71 kommuner . Presentasjonen innledes med en tabell som først og fremst viser kommunenes manntallsstørrelse ved valgene i 2005 og 2009 , samt tall for nominell endring mellom de to valgene . SGD gártta vuođul sáhttá geažidit njeallje váldotendeanssa go lea sáhka jienastuslogu dieđiheddjiin , suohkaniidda juogustuvvon , Norgga sámediggeválggain 2009 : 1 ) Gávdnojit suohkanat main olbmot , geat leat jienastuslogus , leat miehtá riikka . -I tillegg gir tabellen informasjon om hvorvidt en kommune helt eller delvis er inkludert i det såkalte STN-området ( markert med henholdsvis * og ** i kolonnen for kommunenummer ) . 2 ) Eanaš suohkanat main leat oallugat čálihan jienastuslohkui , leat dábálaččat davábealde Sáltoduoddara ja erenoamážit Finnmárkku fylkkas . - 3 ) Leat relatiiva unnán norgga suohkanat mat leat oalát jienastuslogu čáliheddjiid haga . - 4 ) Romssa , Bådåddjo , Troandin , Bergen ja Oslo gávpogiidda leat guovlluid mielde čoagganeamit dain geat leat čálihan jienastuslohkui . -STN-området er det gjeldende geografiske virkeområdet for Sametingets tilskuddsordning for næringsutvikling , og det er dette området som benyttes som grunnlag for Statistisk sentralbyrås geografisk baserte samiske statistikk ( Statistisk sentralbyrå , 2010 ) . Dán oassekapihttalis ovdanbuktit vuđoleappot Sámedikki jienastuslogu , suohkaniidda juogustuvvon , válggain jagi 2005 ja 2009 ( mat leat dat guokte válgga maidda odne gávdná kvalitehtasihkaraston vuođđodieđuid ) . + 1 Østre 2 Ávjovári 3 Nordre 4 Gáisi 5 Vesthavet 6 Sørsamisk 7 Sør-Norge + Ođđa válgabiiret 1-5 vástidit goasii dan guovllu maid biiret 1-11 dahke boares válgaortnegis . +Gruppering av kommuner kan selvsagt gjøres på ulike måter . Ii oktage dan viđa ođđa biires ásahuvvon boares biiriid ovttastahttimiin . +I henhold til oppsettet i akkurat denne figuren var det mellom valgene i 2005 og 2009 ingen ~ 62 ~ Danin ii leat vejolaš njuolgut buohtastahttit muhtin dan biiriin 1-5 ođđa biirehámádagas , muhtin biiriin 1-11 boares hámádagas . +store substansielle endringer i de gruppene som besto av kommuner med et vesentlig antall innmeldte . Vejolaš buohtastahttimiid ferte baicca dahkat “ giehtaanulaččat ” , bálddalastit daid suohkaniid , mat vástidit daid boares ja ođđa biriid maid háliida guorahallat . +Det mest iøynefallende i figur 6 er at antall kommuner uten manntallsførte sank med 38 , samt at det ble 26 flere kommuner med mellom én og tre innmeldte . Dernest var det både i 2005 og 2009 syv kommuner som hadde over 500 innmeldte . Jus ovdamearkka dihte lea sávahahtti iskkat Ávjovári válgabiire ovdáneami áiggi badjel , de ferte dan dahkat loguid vuođul mat gullet dan golmma suohkanii Guovdageidnui , Kárášjohkii ja Porsáŋgui . +For øvrige grupperinger var det , med ett unntak , en økning på noen få kommuner . +8 Det er også av interesse å konstatere at antall kommuner med minst 30 i valgmanntallet økte med åtte fra 2005 til 2009 . +Åtte kommuner passerte dermed grensen som i ny valgordning er satt for at sametingsvelgerne i en kommune kan avlegge stemme på valgdagen ( jamfør også vedlegg C ) . +Videre var det i 2009 321 kommuner som hadde minst én person med stemmerett ved sametingsvalget . Av disse 321 kommunene var det 55 kommuner ( 17 % som hadde minst 30 manntallsførte . De sáhttá earet eará gávdnat ahte jagi 1989 orui 43 % dain geat ledje čálihuvvon jienastuslohkui muhtin dán golmma suohkanis ( 2.344 olbmo 5.505 olbmos ) . +Disse 55 kommunene hadde imidlertid til sammen hele 88 % av de manntallsregistrerte ( 12 266 av totalt 13 890 ) . Jagi 2005 ledje Ávjovári válgabiires 27 % buot dieđiheddjiin , buohtastahtton Govadat 4 b . +3.3.2 Valgmanntallet i kommuner med minst 20 innmeldte i 2009 I resten av dette delkapittelet presenteres et utvalg manntallsdata om de 55 kommunene som hadde minimum 30 i valgmanntallet i 2009 , samt om de 16 kommunene som samme år hadde mellom 20 og 29 innmeldte og med det nærmet seg den " magiske " grensen for at sametingsvelgerne der kan avlegge stemme på valgdagen . Go lea sáhka dan guovtti lulimus válgabiires , de lea nu ahte dat ođđa biire 6 Åarjel-Saepmie veeljemegievlie muhtin muddui vástida dan boares biire 12 Lullisámeguovlu . +Til sammen utgjør dette 71 kommuner . +Presentasjonen innledes med en tabell som først og fremst viser kommunenes manntallsstørrelse ved valgene i 2005 og 2009 , samt tall for nominell endring mellom de to valgene . +I tillegg gir tabellen informasjon om hvorvidt en kommune helt eller delvis er inkludert i det såkalte STN-området ( markert med henholdsvis * og ** i kolonnen for kommunenummer ) . +STN-området er det gjeldende geografiske virkeområdet for Sametingets tilskuddsordning for næringsutvikling , og det er dette området som benyttes som grunnlag for Statistisk sentralbyrås geografisk baserte samiske statistikk ( Statistisk sentralbyrå , 2010 ) . @@ -1372 +1339 @@ -Kommunene som inngår i STN-området , omtales særskilt 3.3.3 . 3.3.1 Suohkanat juhkkojuvvon dan vuođul man oallugat leat čálihan jienastuslohkui +Kommunene som inngår i STN-området , omtales særskilt 3.3.3 . @@ -1375,7 +1342,7 @@ -Det bemerkes at antall kommuner i Norge ble redusert fra 433 i 2005 til 430 i 2009 . Govadat 3.6 vuolábealde leat riikka suohkanat juhkkojuvvon dan vuođul man gallis guhtege suohkanis ledje čálihuvvon jienastuslohkui , sámediggeválggain jagiin 2005 ja 2009 . -~ 63 ~ ~ 63 ~ -Tabell 3.4 Antall innmeldte i Sametingets valgmanntall 2005 og 2009 i kommuner med minst 20 manntallsførte i 2009 . -Antall stemmeberettigede ved stortingsvalg 2009 i kommuner som er helt eller delvis med i STN-området . Govadat 3.6 Lohku suohkaniin main lei vissis oassi čálihuvvon jienastuslohkui jagi 2005 ja 2009. 150 -Etter antall registrerte i Sametingets valgmanntall i 2009 Kommunenr. / STN-kom . - 100 - 50 +Det bemerkes at antall kommuner i Norge ble redusert fra 433 i 2005 til 430 i 2009 . ~ 63 ~ Seamma ládje vástida dat ođđa biire 7 Lulli-Norgga válgabiire váldonjuolggaduslaččat boares biire 13 Lulli-Norga . +Tabell 3.4 Antall innmeldte i Sametingets valgmanntall 2005 og 2009 i kommuner med minst 20 manntallsførte i 2009 . Dáid biiriid lea danin vejolaš buohtastahttit vuosttaš válgga rájes jagi 1989 . Nu dahká Govadat 3.5 vuollelis . +Antall stemmeberettigede ved stortingsvalg 2009 i kommuner som er helt eller delvis med i STN-området . +Etter antall registrerte i Sametingets valgmanntall i 2009 Kommunenr. / STN-kom . Govadat 3.5 Jienastuslohku dan guovtti lulimus válgabiires válggain 1989-2009 2000 + 1500 + 1000 + 500 @@ -1383,6 +1350,6 @@ - 0 -Navn 1-3 -Manntall 2005 -Manntall 2009 4-9 10-29 -Endr . 30-99 -05–09 , antall 100-499 500 + 1989 +Navn 1993 +Manntall 2005 1997 2001 +Manntall 2009 2005 12 Sso +Endr . 397 416 +05–09 , antall @@ -1391,4 +1358,4 @@ -2005 1536 1313 842 788 873 672 534 2005 350 337 365 265 264 246 167 184 170 105 147 122 160 121 120 99 88 84 89 2005 78 88 81 53 60 73 52 2005 -2009 1557 1276 994 943 859 727 623 2009 377 374 347 295 288 272 186 175 175 167 159 151 148 147 123 114 113 105 102 2009 95 93 81 77 72 71 62 147 -Endr . 122 66 -21 -37 152 155 -14 55 89 Endr . +2005 1536 1313 842 788 873 672 534 2005 350 337 365 265 264 246 167 184 170 105 147 122 160 121 120 99 88 84 89 2005 78 88 81 53 60 73 52 506 +2009 1557 1276 994 943 859 727 623 2009 377 374 347 295 288 272 186 175 175 167 159 151 148 147 123 114 113 105 102 2009 95 93 81 77 72 71 62 +Endr . 599 721 +21 -37 152 155 -14 55 89 Endr . 884 @@ -1397 +1364 @@ -~ 64 ~ 51 25 +~ 64 ~ 13 SNo @@ -1399 +1366 @@ -Pst. 15 7 +Pst. 320 @@ -1403 +1370 @@ -50 5 21 2009 +50 5 21 @@ -1405,3 +1372,3 @@ -15 7 19 8 109 148 -830 56 -18 62 +15 7 19 8 +830 428 +18 561 @@ -1409,3 +1376,3 @@ -11 1 12 -789 29 -11 19 +11 1 12 908 1395 +789 1856 +11 60 @@ -1414,14 +1381,14 @@ -767 -10 7 - Suohkaniid juogustit sáhttá dieđusge dahkat máŋgga ládje . -1919 * GRATANGEN 1933 BALSFJORD 1736 x SNÅSA 1841 FAUSKE 1941 SKJERVØY 1925 ** SØRREISA 0231 SKEDSMO 1853 ** EVENES 1870 SORTLAND 2014 * LOPPA 1103 STAVANGER 1832 HEMNES 1825 GRANE 1924 MÅLSELV 2015 HASVIK 0602 DRAMMEN 1739 RØYRVIK 0230 LØRENSKOG 0220 ASKER 1702 STEINKJER 1826 HATTFJELLD . Go geahččá juste hámádaga dán govadagas , de oaidná ahte gaskal 2005 ja 2009 válggaid eai lean makkárge stuora substansiála rievdamat joavkkuin main ledje suohkanat main lei oalle stuora dieđiheddjiidlohku . - Eanemus čalbmáičuohcci Govadat 6 lea ahte lohku suohkaniin , main eai lean dieđiheaddjit , njiejai 38 , ja ahte lassánedje 26 eanet suohkana main leat gaskal okta ja golbma olbmo čálihan . -2028 BÅTSFJORD 20–29 innmeldte ( 16 ) 0235 ULLENSAKER 1840 SALTDAL 0706 SANDEFJORD 1923 SALANGEN 1936 KARLSØY 2024 BERLEVÅG 1849 ** HAMARØY 0106 FREDRIKSTAD 1854 BALLANGEN 0704 TØNSBERG 1001 KRISTIANSA . Dasto ledje sihke 2005 ja 2009 čieža suohkana main ledje eanet go 500 dieđiheaddji . Muđui eará joavkkut , earet okta , lassánedje duššo mottiin suohkaniin . -1839 BEIARN 1871 ANDØY 1740 NAMSSKOGAN 1824 VEFSN 2002 VARDØ 53 48 59 47 48 45 27 45 34 36 29 30 36 30 41 19 32 22 16 21 28 21 2005 20 20 15 20 23 22 19 14 22 21 17 23 15 16 21 16 7 Beroštahtti lea maiddái gávnnahit ahte lohku suohkaniin , main unnimusat 30 ledje jienastuslogus , lassánii gávcciin jagi 2005 rájes 2009 rádjái . - Gávcci suohkana rasttildedje dasto ráji maid ođđa válgaortnegis leat bidjan vai sámediggejienasteaddjit muhtin suohkanis sáhttet jienastit válgabeaivvi ( buohtastahttit maiddái Mielddus C ) . -58 54 53 53 52 51 46 46 45 45 43 40 38 38 35 33 33 32 31 31 31 30 2009 28 28 27 27 27 26 25 24 24 23 23 23 23 22 22 21 Muđui ledje jagi 2009 321 suohkana main lei unnimusat okta olmmoš geas lea jienastusvuoigatvuohta sámediggeválggas . -5 6 -6 6 4 6 19 1 11 9 14 10 2 8 -6 14 1 10 15 10 3 9 Endr . 8 8 12 7 4 4 6 10 2 2 6 0 8 6 1 5 Dán 321 suohkanis ledje 55 suohkana ( 17 % main ledje unnimusat 30 čáliheaddji . -877 -6 7 - Namuhit ahte Norggas suohkaniid lohku njiejai 433 rájes jagi 2005 , gitta 430 rádjái jagi 2009. 64 -x 1692 Dán 55 suohkaniin lei aŋkke oktiibuot olles 88 % olbmot , geat ledje jienastuslohkui čálihuvvon ( 12.266 dieđiheaddji ollislaš 13.890 ) . +767 2009 +10 + Govadat 3.5 čájeha ahte lea erenoamážit okta mearkkašahtti rievdan leamaš dán dihto guovttelot-jagi áigodagas . +1919 * GRATANGEN 1933 BALSFJORD 1736 x SNÅSA 1841 FAUSKE 1941 SKJERVØY 1925 ** SØRREISA 0231 SKEDSMO 1853 ** EVENES 1870 SORTLAND 2014 * LOPPA 1103 STAVANGER 1832 HEMNES 1825 GRANE 1924 MÅLSELV 2015 HASVIK 0602 DRAMMEN 1739 RØYRVIK 0230 LØRENSKOG 0220 ASKER 1702 STEINKJER 1826 HATTFJELLD . Dan bále go Lullisámeguovlu vuosttaš sámediggeválggas lei veaháš stuorát go Lulli-Norga biire , de jorgásii dát dilli juo 1993 válggain . Dan rájes lea rievdan duššo lassánan ja aivve fal Lulli-Norgga biirii buorren , mii jagi 2009 lei ožžon eanet go duppalit nu ollu dieđiheddjiid go Åarjel-Saepmie veeljemegievlie . +2028 BÅTSFJORD 20–29 innmeldte ( 16 ) 0235 ULLENSAKER 1840 SALTDAL 0706 SANDEFJORD 1923 SALANGEN 1936 KARLSØY 2024 BERLEVÅG 1849 ** HAMARØY 0106 FREDRIKSTAD 1854 BALLANGEN 0704 TØNSBERG 1001 KRISTIANSA . Dán oassekapihttala čoahkkáigeassun sáhttit dadjat ahte tendeansa dasa ahte Sámedikki jienastuslogu deaddu rievdá lullelii , jotkkii ain áigodagas 20052009 . +1839 BEIARN 1871 ANDØY 1740 NAMSSKOGAN 1824 VEFSN 2002 VARDØ +53 48 59 47 48 45 27 45 34 36 29 30 36 30 41 19 32 22 16 21 28 21 2005 20 20 15 20 23 22 19 14 22 21 17 23 15 16 21 16 Jienastuslogu obbalaš ovdáneamis , mii lei 1.352 olbmo gaskal 2005 ja 2009 válggaid , lei Lulli-Norgga oassi 461 . +58 54 53 53 52 51 46 46 45 45 43 40 38 38 35 33 33 32 31 31 31 30 2009 28 28 27 27 27 26 25 24 24 23 23 23 23 22 22 21 Lassáneapmi dán biires dagai dasto akto 34 % ollislaš jienastusloguovdáneami 1.352 olbmos ovdal 2009 válggaid . + Åarjel-Saepmie veeljemegievlies lei go bálddastahttá , 12 % obbalašovdáneamis . + Go guhkit áigeperspektiivvas geahččá , ledje vuosttaš sámediggeválggain jagi 1989 sullii 6 % buot jienastuslohkui čállojuvvon olbmot , orrume Lulli-Norggas . +5 6 -6 6 4 6 19 1 11 9 14 10 2 8 -6 14 1 10 15 10 3 9 Endr . Govadat 3.4b muitala ahte dát oassi lei 2009 válggain lassánan 13 % . +8 8 12 7 4 4 6 10 2 2 6 0 8 6 1 5 Lullisámeguovllu oassi Sámedikki jienastuslogus njiejai seamma áigodagas ovttain proseanta-čuoggáin ; 7 % rájes 6 % rádjái . +877 6 ~ 61 ~ +x 1692 @@ -1435 +1402 @@ -** 1370 3.3.2 +** 1370 @@ -1437,7 +1404,75 @@ -* Hele kommunen er med i STN-området . ** Deler av kommunen er med i STN-området . *** Jienastuslohku suohkaniin main ledje unnimusat 20 čálihan jienastuslohkui 2009 -Kolonnen angir hvor stor prosentandel antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i 2009 utgjorde av antall stemmeberettigede ved stortingsvalget samme år . x Kommunen er ikke med i STN-området , men den inngår i forvaltningsområdet for samisk språk . Dán oassekapihttala loahpas ovdanbuktit oasi jienastuslogudieđuin dan 55 suohkana birra , main ledje unnimusat 30 jienastuslogus jagi 2009 , ja dan 16 suohkana birra main seamma jagi ledje gaskal 20 ja 29 dieđiheaddji ja nu de lahkonedje “ noaidevuođa ” ráji , man rájes sámediggejienasteaddjit doppe sáhttet jienastit válgabeaivvi . -~ 65 ~ Oktiibuot dahká dát 71 suohkana . -Når tallene i tabell 3.4 skal vurderes , understrekes igjen at det må tas høyde for at det er flere forhold som kan bidra til vekst og nedgang i Sametingets valgmanntall i et gitt område . Ovdanbuktima álggahit tabeallain mii vuosttažettiin čájeha suohkaniid jienastuslogusturrodaga válggain 2005 ja 2009 , ja loguid nominealla rievdamiid dan guovtti válgga gaskkas . -Et viktig aspekt i så måte er generelle demografiske endringer i den aktuelle befolkningenes størrelse , kjønnsfordeling og aldersstruktur . I arbeidet med dette kapittelet har det imidlertid ikke vært anledning til å studere kommunevise befolkningsendringer på et slikt detaljnivå . Dasto vel addá tabealla dieđuid das leago muhtin suohkan ollásit vai belohahkii oasálaš dan nu gohčoduvvon SED-guovllus ( merkejuvvon * ja ** mearkkain suohkannummár ráidduin ) . -Her kommenteres kun hva som på visse tidspunkt er gitte kommuners antall og endringer i valgmanntallet – uten at dette relateres til demografiske forhold som kan ha bidratt til at tallene er som de er . SED-guovlu lea dat gustojeaddji geográfalaš doaibmaguovlu Sámedikki ealáhusovddideami doarjjaortnegii – ja dán guovllu atnet vuođđun Statistihkalaš guovddášdoaimmahaga geográfalaš vuođđuduvvon sámi statistihkaide ( Statistihkalaš guovddášdoaimmahat , 2010 ) . - FUOM ! +* Hele kommunen er med i STN-området . ** +Deler av kommunen er med i STN-området . *** Kolonnen angir hvor stor prosentandel antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i 2009 utgjorde av antall stemmeberettigede ved stortingsvalget samme år . 3.3 Jienastuslohku suohkandásis 2005 ja 2009 Sámi statistihkka 2010-čállosis lea Statistihkalaš guovddášdoaimmahat ( 2010 ) almmuhan čuovvovaš gártta jienastuslogu juogustusas suohkaniidda 2009 sámediggeválggain : Kárta 3.1 Olbmot Sámedikki jienastuslogus 2009 , juohke suohkanis +x Kommunen er ikke med i STN-området , men den inngår i forvaltningsområdet for samisk språk . ~ 65 ~ Gáldu : Sámi statistihkka 2010 ( Statistihkalaš guovddášdoaimmahat , 2010 ) 62 +Når tallene i tabell 3.4 skal vurderes , understrekes igjen at det må tas høyde for at det er flere forhold som kan bidra til vekst og nedgang i Sametingets valgmanntall i et gitt område . SGD gártta vuođul sáhttá geažidit njeallje váldotendeanssa go lea sáhka jienastuslogu dieđiheddjiin , suohkaniidda juogustuvvon , Norgga sámediggeválggain 2009 : 1 ) Gávdnojit suohkanat main olbmot , geat leat jienastuslogus , leat miehtá riikka . +Et viktig aspekt i så måte er generelle demografiske endringer i den aktuelle befolkningenes størrelse , kjønnsfordeling og aldersstruktur . 2 ) Eanaš suohkanat main leat oallugat čálihan jienastuslohkui , leat dábálaččat davábealde Sáltoduoddara ja erenoamážit Finnmárkku fylkkas . +I arbeidet med dette kapittelet har det imidlertid ikke vært anledning til å studere kommunevise befolkningsendringer på et slikt detaljnivå . +Her kommenteres kun hva som på visse tidspunkt er gitte kommuners antall og endringer i valgmanntallet – uten at dette relateres til demografiske forhold som kan ha bidratt til at tallene er som de er . 3 ) Leat relatiiva unnán norgga suohkanat mat leat oalát jienastuslogu čáliheddjiid haga . 4 ) Romssa , Bådåddjo , Troandin , Bergen ja Oslo gávpogiidda leat guovlluid mielde čoagganeamit dain geat leat čálihan jienastuslohkui . +Tabell 3.4 viser at syv kommuner skiller seg ut fordi de har hatt mer enn 500 innmeldte i Sametingets valgmanntall både ved 2005-valget og ved 2009-valget . Blant disse topp 7-kommunene er det to kommuner som utmerker seg ytterligere med å ha over 1 000 innmeldte på begge aktuelle tidspunkt . Dán oassekapihttalis ovdanbuktit vuđoleappot Sámedikki jienastuslogu , suohkaniidda juogustuvvon , válggain jagi 2005 ja 2009 ( mat leat dat guokte válgga maidda odne gávdná kvalitehtasihkaraston vuođđodieđuid ) . + 3.3.1 +Dette er Kautokeino og Karasjok , det vil si de to " enkommuneskretsene " i den gamle valgordningen . Suohkanat juhkkojuvvon dan vuođul man oallugat leat čálihan jienastuslohkui +Med sine til sammen 2 833 innmeldte i 2009 hadde Kautokeino og Karasjok ved siste valg alene faktisk en femtedel ( 20 % av de innmeldte i valgmanntallet totalt . +Dette var likevel bare om lag halvparten av de 40 % som var disse to kommunenes totale manntallsandel da de var egne valgkretser ved det første sametingsvalget i 1989 . Govadat 3.6 vuolábealde leat riikka suohkanat juhkkojuvvon dan vuođul man gallis guhtege suohkanis ledje čálihuvvon jienastuslohkui , sámediggeválggain jagiin 2005 ja 2009 . +De fem øvrige topp 7-kommunene i 2009 hadde mellom 1 000 og 600 innmeldte . +Fra valget i 2005 til valget i 2009 var det Tromsø og Alta som hadde størst vekst i manntallet , med vel 150 personer hver . +Dette bidro til at de begge passerte Tanas manntallsstørrelse . +Tana hadde på sin side en nedgang på 14 personer , mens Karasjok mistet 37 i sitt manntall . +Oslo økte med ca. 90 . +De syv manntallsmessig største kommunene hadde i 2009 til sammen nokså nøyaktig halvparten av alle innmeldte i Sametingets valgmanntall , med om lag 6 980 av totalt 13 890 . +Også i et historisk perspektiv – det vil her si fra det første sametingsvalget i 1989 – har det skjedd store forskyvninger i disse syv kommunenes relative størrelser og manntallsandeler . +Dette illustreres i figur 3.7 , som omfatter de aktuelle kommunenes respektive manntallsstørrelser ved valgene i 1989 , 2005 og 2009 . +~ 66 ~ ~ 63 ~ +Figur 3.7 Valgmanntallet i 1989 , 2005 og 2009 i de syv kommunene med minst 500 manntallsførte i 2005 og 2009 . Govadat 3.6 Lohku suohkaniin main lei vissis oassi čálihuvvon jienastuslohkui jagi 2005 ja 2009. 150 +Etter manntallets størrelse i 2009 2000 +1500 +1000 100 +500 50 0 +0 0 +KAUTOKEINO +KARASJOK +TROMSØ 1-3 4-9 +ALTA +TANA 10-29 +PORSANGER +OSLO 30-99 +1989 100-499 +1152 500 +1003 2005 +171 147 +168 122 + 66 +580 51 +189 25 +155 15 7 +2005 2009 +1536 +1313 +842 +788 +873 109 +672 148 +534 56 +2009 62 29 +1557 +1276 +994 +943 +859 +727 19 7 +623 Suohkaniid juogustit sáhttá dieđusge dahkat máŋgga ládje . +Figur 3.7 viser at de lokale sametingsvalgmanntallene i Tromsø og Alta ikke bare har vært nokså jevnstore ved de tre aktuelle valgene , de har også begge hatt en iøynefallende stor vekst . Go geahččá juste hámádaga dán govadagas , de oaidná ahte gaskal 2005 ja 2009 válggaid eai lean makkárge stuora substansiála rievdamat joavkkuin main ledje suohkanat main lei oalle stuora dieđiheddjiidlohku . +Den prosentmessige økningen har faktisk vært på henholdsvis om lag 580 % og 560 % . Også Oslo og Porsanger har vokst markant , men likevel ikke så mye som Tromsø og Alta . Eanemus čalbmáičuohcci Govadat 6 lea ahte lohku suohkaniin , main eai lean dieđiheaddjit , njiejai 38 , ja ahte lassánedje 26 eanet suohkana main leat gaskal okta ja golbma olbmo čálihan . + Dasto ledje sihke 2005 ja 2009 čieža suohkana main ledje eanet go 500 dieđiheaddji . + Muđui eará joavkkut , earet okta , lassánedje duššo mottiin suohkaniin . +For Tana og Karasjok framvises en middels relativ vekst fra 1989 til 2009 og en liten nedgang i rene tall fra 2005 til 2009 . 7 Beroštahtti lea maiddái gávnnahit ahte lohku suohkaniin , main unnimusat 30 ledje jienastuslogus , lassánii gávcciin jagi 2005 rájes 2009 rádjái . + Gávcci suohkana rasttildedje dasto ráji maid ođđa válgaortnegis leat bidjan vai sámediggejienasteaddjit muhtin suohkanis sáhttet jienastit válgabeaivvi ( buohtastahttit maiddái Mielddus C ) . +Dette må likevel ses i lys av at Karasjok kommune hele veien har hatt langt flere i sitt valgmanntall enn Tana kommune . Muđui ledje jagi 2009 321 suohkana main lei unnimusat okta olmmoš geas lea jienastusvuoigatvuohta sámediggeválggas . Dán 321 suohkanis ledje 55 suohkana ( 17 % main ledje unnimusat 30 čáliheaddji . + 7 +Fra den minste av de syv manntallsmessig største kommunene i 2009 , nemlig Oslo , med 623 innmeldte , var det et langt sprang ned til neste kommune , som var Nesseby med 377 innmeldte . Namuhit ahte Norggas suohkaniid lohku njiejai 433 rájes jagi 2005 , gitta 430 rádjái jagi 2009. 64 Dán 55 suohkaniin lei aŋkke oktiibuot olles 88 % olbmot , geat ledje jienastuslohkui čálihuvvon ( 12.266 dieđiheaddji ollislaš 13.890 ) . +Deretter fulgte kommunene Sør-Varanger ( 374 ) og Kåfjord ( 347 ) . 3.3.2 Jienastuslohku suohkaniin main ledje unnimusat 20 čálihan jienastuslohkui 2009 +Hammerfest , Vadsø og Tysfjord hadde alle mellom 270 og 300 i sine respektive manntall , mens fire kommuner hadde mellom 190 og 160 innmeldte , nemlig Lyngen , Lebesby , Skånland og Trondheim . Samlet var det i 2009 totalt 26 kommuner som hadde mer enn 100 i sine lokale sametingsvalgmanntall . Dán oassekapihttala loahpas ovdanbuktit oasi jienastuslogudieđuin dan 55 suohkana birra , main ledje unnimusat 30 jienastuslogus jagi 2009 , ja dan 16 suohkana birra main seamma jagi ledje gaskal 20 ja 29 dieđiheaddji ja nu de lahkonedje “ noaidevuođa ” ráji , man rájes sámediggejienasteaddjit doppe sáhttet jienastit válgabeaivvi . + Oktiibuot dahká dát 71 suohkana . +Av disse lå 24 i Nord-Norge , fordelt med 11 i Finnmark , 9 i Troms og 4 i Nordland . De to resterende kommunene var byene Oslo og Trondheim . Ovdanbuktima álggahit tabeallain mii vuosttažettiin čájeha suohkaniid jienastuslogusturrodaga válggain 2005 ja 2009 , ja loguid nominealla rievdamiid dan guovtti válgga gaskkas . + Dasto vel addá tabealla dieđuid das leago muhtin suohkan ollásit vai belohahkii oasálaš dan nu gohčoduvvon SED-guovllus ( merkejuvvon * ja ** mearkkain suohkannummár ráidduin ) . +Andre " gamle " byer blant de 26 var Tromsø , Narvik , Bodø og Harstad , samt Hammerfest og Vadsø . SED-guovlu lea dat gustojeaddji geográfalaš doaibmaguovlu Sámedikki ealáhusovddideami doarjjaortnegii – ja dán guovllu atnet vuođđun Statistihkalaš guovddášdoaimmahaga geográfalaš vuođđuduvvon sámi statistihkaide ( Statistihkalaš guovddášdoaimmahat , 2010 ) . +~ 67 ~ FUOM ! @@ -1445,4 +1480,3 @@ - ~ 65 ~ -Tabell 3.4 viser at syv kommuner skiller seg ut fordi de har hatt mer enn 500 innmeldte i Sametingets valgmanntall både ved 2005-valget og ved 2009-valget . Tabealla 3.4 Sámedikki jienastuslogu dieđiheddjiid lohku jagi 2005 ja 2009 suohkaniin main ledje unnimusat 20 jienastuslogus jagi 2009 . -Blant disse topp 7-kommunene er det to kommuner som utmerker seg ytterligere med å ha over 1 000 innmeldte på begge aktuelle tidspunkt . Lohku dain geain lei jienastanlohpi stuoradiggeválggain jagi 2009 suohkaniin mat leat ollásit dahje belohahkii oassin SED-guovllus . -Dette er Kautokeino og Karasjok , det vil si de to " enkommuneskretsene " i den gamle valgordningen . Biddjon dan maŋis gallis ledje registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui 2009 . +Mer generelt kan det anføres om valgmanntallet på kommunenivå at det mellom valgene i 2005 og 2009 var 16 kommuner hvor manntallet økte med mer enn 20 . ~ 65 ~ Tabealla 3.4 Sámedikki jienastuslogu dieđiheddjiid lohku jagi 2005 ja 2009 suohkaniin main ledje unnimusat 20 jienastuslogus jagi 2009 . +I fire kommuner minket manntallet med mer enn 10 : Tabell 3.5 Kommuner med størst positiv og negativ nominell endring i valgmanntallet 2005–2009 . Lohku dain geain lei jienastanlohpi stuoradiggeválggain jagi 2009 suohkaniin mat leat ollásit dahje belohahkii oassin SED-guovllus . + Biddjon dan maŋis gallis ledje registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui 2009 . @@ -1454,78 +1488,5 @@ -Med sine til sammen 2 833 innmeldte i 2009 hadde Kautokeino og Karasjok ved siste valg alene faktisk en femtedel ( 20 % av de innmeldte i valgmanntallet totalt . Eanet go 500 čálihuvvon ( 7 ) 2011 * GUOVDAGEAIDNU 2021 * KÁRÁŠJOHKA 1902 ** ROMSA 2012 ** ÁLTÁ 2025 * DEATNU 2020 * PORSÁŊGU 0301 OSLO 100-499 innmeldte dieđihuvvon ( 19 ) 2027 * UNJÁRGA 2030 ** MÁTTA-VÁRJJAT 1940 * GÁIVUOTNA 2004 HÁMMÁRFEASTA 2003 ČÁHCESUOLU 1850 * DIVTTASVUOTNA 1938 * IVGU 2022 * DAVVESIIDA 1913 ** SKÁNIT 1601 TROANDIN 2017 * RÁHKKERÁVJU 1942 RÁISA 1939 * OMASVUOTNA 1805 ** NÁRVIIKA 1943 * NÁVUOTNA 1833 RUOVAT 1804 BÅDÅDDJO 1901 HÁRŠTÁ 1920 * LOABÁT 30-99 čálihuvvon(29 ) 1931 LEAŊGAVIIKA 2019 ** NORDKÁHPPA -Dette var likevel bare om lag halvparten av de 40 % som var disse to kommunenes totale manntallsandel da de var egne valgkretser ved det første sametingsvalget i 1989 . -De fem øvrige topp 7-kommunene i 2009 hadde mellom 1 000 og 600 innmeldte . 2005 1536 1313 842 788 873 672 534 -Fra valget i 2005 til valget i 2009 var det Tromsø og Alta som hadde størst vekst i manntallet , med vel 150 personer hver . -Dette bidro til at de begge passerte Tanas manntallsstørrelse . -Tana hadde på sin side en nedgang på 14 personer , mens Karasjok mistet 37 i sitt manntall . -Oslo økte med ca. 90 . -De syv manntallsmessig største kommunene hadde i 2009 til sammen nokså nøyaktig halvparten av alle innmeldte i Sametingets valgmanntall , med om lag 6 980 av totalt 13 890 . 2009 1557 1276 994 943 859 727 623 2005 350 337 365 265 264 246 167 184 170 105 147 122 160 121 120 99 88 84 89 2005 78 88 -Også i et historisk perspektiv – det vil her si fra det første sametingsvalget i 1989 – har det skjedd store forskyvninger i disse syv kommunenes relative størrelser og manntallsandeler . -Dette illustreres i figur 3.7 , som omfatter de aktuelle kommunenes respektive manntallsstørrelser ved valgene i 1989 , 2005 og 2009 . 2009 377 374 347 295 288 272 186 175 175 167 159 151 148 147 123 114 113 105 102 2009 95 93 -~ 66 ~ 66 2009 - Rievdan 05-09 , lohku Reivdan 21 -37 152 155 -14 55 89 RievdanE ndr . -Figur 3.7 Valgmanntallet i 1989 , 2005 og 2009 i de syv kommunene med minst 500 manntallsførte i 2005 og 2009 . 27 37 -18 30 24 26 19 -9 5 62 12 29 -12 26 3 15 25 21 13 Rievdan 17 5 Stuoradikki Pst. jienastuslohku 2009 *** -Etter manntallets størrelse i 2009 2000 1500 2211 2000 ** 48166 ** 13003 2192 3068 - 70 64 2 7 40 22 - 699 ** 7009 1738 -1000 500 50 5 21 -0 -KAUTOKEINO KARASJOK 1589 2393 979 ** 2266 -TROMSØ -ALTA -TANA -PORSANGER -OSLO -1989 1152 15 7 19 8 -1003 830 -171 18 - 1393 ** 13727 1032 -168 580 11 1 12 -189 789 -155 11 -2005 1536 ** 2360 - 4 - 2018 ** MUOSÁT 1201 BERGEN 1640 PLASSJE 2023 * GÁŊGAVIIKA 0219 BÆRUM 1919 * RIVTTÁT 1933 BÁHCCAVUOTNA 1736 x SNOASE 1841 FUOISKU 1941 SKIERVÁ 1925 ** ORJJEŠ-RÁISA 0231 SKEDSMO 1853 ** EVENÁŠŠI 1870 SUORTA 2014 * LÁHPPI 1103 STAVANGER 1832 HEMNES 1825 GRANE 1924 MÁLATVUOPMI 2015 ÁŊKOLUOKTA 0602 DRAMMEN 1739 RAAVRHVIJKE 0230 LØRENSKOG 0220 ASKER 1702 STEINKJER 1826 AARBORTE 2028 BÁHCAVUOTNA 20-29 čálihuvvon ( 16 ) 0235 ULLENSAKER 1840 SALTDAL 0706 SANDEFJORD 1923 SIELLAKVUOTNA 1936 GÁLSA 2024 BEARALVÁHKI 1849 ** HÁPMIR 0106 FREDRIKSTAD 1854 BÁLÁK 0704 TØNSBERG 1001 KRISTIANSAND 1839 BÁIDÁR 1871 ÁNDDIR 1740 NAMSSKOGAN 1824 VAAPSTE 2002 VÁRGGAT - 81 53 60 73 52 53 48 59 47 48 45 27 45 34 36 29 30 36 30 41 19 32 22 16 21 28 21 2005 20 20 15 20 23 22 19 14 22 21 17 23 15 16 21 16 -1313 842 ~ 67 ~ - 81 77 72 71 62 58 54 53 53 52 51 46 46 45 45 43 40 38 38 35 33 33 32 31 31 31 30 2009 28 28 27 27 27 26 25 24 24 23 23 23 23 22 22 21 - 0 24 12 -2 10 5 6 -6 6 4 6 19 1 11 9 14 10 2 8 -6 14 1 10 15 10 3 9 Rievdan 8 8 12 7 4 4 6 10 2 2 6 0 8 6 1 5 - ** 957 - 8 -788 767 - 10 -873 877 -672 6 - x 1692 -534 x 3 -2009 1557 ** 2497 - 2 -1276 994 ** 1047 -943 4 -859 859 - 5 -727 623 ** 1370 - 2 - * Olles suohkan lea SED-guovllus . ** - Oasit suohkanis leat SED-guovllus . *** -Figur 3.7 viser at de lokale sametingsvalgmanntallene i Tromsø og Alta ikke bare har vært nokså jevnstore ved de tre aktuelle valgene , de har også begge hatt en iøynefallende stor vekst . Den prosentmessige økningen har faktisk vært på henholdsvis om lag 580 % og 560 % . Ráidu muitala man stuora proseantaoasi Sámedikki jienastuslogu dieđiheddjiidlogus jagi 2009 dagai dan logus , geain lei jienastanlohpi stuoradiggeválggas seamma jagi . -Også Oslo og Porsanger har vokst markant , men likevel ikke så mye som Tromsø og Alta . x Suohkan ii leat SED-guovllus , muhto lea oassin Sámegiela hálddašanguovllus . - Go Tabealla 3.4 loguid galgá guorahallat , deattuhit vuot ain ahte ferte váldit vuhtii ahte leat máŋga dilálašvuođa mat sáhttet dagahit lassáneami dahje njiedjama Sámedikki jienastuslogus muhtin guovllus . - Muhtin dehálaš oaidnočuokkis dán olis lea genereallas demográfalaš rievdan muhtin álbmoga mahtodagas , sohkabealijuogustusas ja ahkehámádagas . - Dán kapihttala čálidettiin ii leat aŋkke leamaš vejolaš guorahallat juohke suohkana álbmotrievdamiid bienalaš dásis . -For Tana og Karasjok framvises en middels relativ vekst fra 1989 til 2009 og en liten nedgang i rene tall fra 2005 til 2009 . Dette må likevel ses i lys av at Karasjok kommune hele veien har hatt langt flere i sitt valgmanntall enn Tana kommune . Dás namuhit duššo mat dihto áiggis leat vissis suohkaniid dieđut , jienastuslogu loguin ja rievdamiin – nu ahte dat ii čadno demográfalaš dilálašvuođaide mat sáhttet váikkuhan dasa ahte logut leat nugo leat . -Fra den minste av de syv manntallsmessig største kommunene i 2009 , nemlig Oslo , med 623 innmeldte , var det et langt sprang ned til neste kommune , som var Nesseby med 377 innmeldte . Tabealla 3.4 čájeha dan čieža suohkana mat spiehkastit daningo dain leat leamaš eanetgo 500 čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui sihke 2005 ja 2009 válggain . -Deretter fulgte kommunene Sør-Varanger ( 374 ) og Kåfjord ( 347 ) . -Hammerfest , Vadsø og Tysfjord hadde alle mellom 270 og 300 i sine respektive manntall , mens fire kommuner hadde mellom 190 og 160 innmeldte , nemlig Lyngen , Lebesby , Skånland og Trondheim . Dán čieža njunuš-suohkanis leat guokte suohkana mat leat liige bárrásat , go dain ledje badjel 1.000 dieđihuvvon goappaš gustojeaddji áigodagain . - Dát leat Guovdageaidnu ja Kárášjohka , nappo dat guokte “ oktasuohkanbiire ” boares válgaortnegis . - Oktiibuot 2.833 dieđiheddjiin leaba Guovdageaidnu ja Kárášjohka maŋemus válggas guovttá dahkan ovtta viđadasoasi ( 20% jienastuslogu obbalaš dieđiheddjiidlogus . -Samlet var det i 2009 totalt 26 kommuner som hadde mer enn 100 i sine lokale sametingsvalgmanntall . Av disse lå 24 i Nord-Norge , fordelt med 11 i Finnmark , 9 i Troms og 4 i Nordland . Goitge lei dát duššo birrasiid bealli dan 40 % mii lei dán guovtti suohkana ollislaš jienastuslohkooassi dalle go ledje sierra válgabiiret vuosttaš sámediggeválggas jagi 1989 . -De to resterende kommunene var byene Oslo og Trondheim . -Andre " gamle " byer blant de 26 var Tromsø , Narvik , Bodø og Harstad , samt Hammerfest og Vadsø . ~ 67 ~ Vihtta eará lahtus njunuš-čieža-suohkaniin jagi 2009 , ledje gaskal 1000 ja 600 dieđiheaddji . -Mer generelt kan det anføres om valgmanntallet på kommunenivå at det mellom valgene i 2005 og 2009 var 16 kommuner hvor manntallet økte med mer enn 20 . Válggas jagi 2005 rájes gitta 2009 válgga rádjái lei Romsa ja Áltá main lei stuorámus lassáneapmi jienastuslogus , buriin 150 olbmuin goappaš suohkaniin . - Deatnu bealistis njiejai 14 olbmuin , dan bottu go Kárášjohka massii 37 olbmo jienastuslogus . - Oslo ovdánii sullii 90 . -I fire kommuner minket manntallet med mer enn 10 : Tabell 3.5 Kommuner med størst positiv og negativ nominell endring i valgmanntallet 2005–2009 . Čieža stuorámus suohkana , go lea loguin sáhka , oamastedje jagi 2009 oktiibuot oalle dárkilit beali buot dieđiheddjiin Sámedikki jienastuslogus , birrasiid 6.980 olbmo , obbalaš 13.890 olbmos . -Etter endringens nominelle størrelse Kommunenr. 2012 ** 1902 ** 0301 1601 2020 * 2030 ** 2004 1942 2027 * 1850 * 1805 ** 1804 2003 1201 2011 * 1901 1939 * 2025 * 1940 * 2021 * Maiddái historjjálaš geahčasteamis – dás máksá dat vuosttaš sámediggeválggas jagi 1989 rájes – leat dáhpáhuvvon stuora rievdamat dán čieža suohkana relatiiva mahtodagas ja jienastuslohkoosiin . -Navn ALTA TROMSØ OSLO TRONDHEIM PORSANGER SØR-VARANGER HAMMERFEST NORDREISA NESSEBY TYSFJORD NARVIK BODØ VADSØ BERGEN KAUTOKEINO HARSTAD -Manntall 2005 788 842 534 105 672 337 265 122 350 246 121 88 264 53 1536 84 -Manntall 2009 943 994 623 167 727 374 295 151 377 272 147 113 288 77 1557 105 +Etter endringens nominelle størrelse Kommunenr. 2012 ** 1902 ** 0301 1601 2020 * 2030 ** 2004 1942 2027 * 1850 * 1805 ** 1804 2003 1201 2011 * 1901 1939 * 2025 * 1940 * 2021 * Navn ALTA TROMSØ OSLO TRONDHEIM PORSANGER SØR-VARANGER HAMMERFEST NORDREISA NESSEBY TYSFJORD NARVIK BODØ VADSØ BERGEN KAUTOKEINO HARSTAD Eanet go 500 čálihuvvon ( 7 ) 2011 * GUOVDAGEAIDNU 2021 * KÁRÁŠJOHKA 1902 ** ROMSA 2012 ** ÁLTÁ 2025 * DEATNU 2020 * PORSÁŊGU 0301 OSLO 100-499 innmeldte dieđihuvvon ( 19 ) 2027 * UNJÁRGA 2030 ** MÁTTA-VÁRJJAT 1940 * GÁIVUOTNA 2004 HÁMMÁRFEASTA 2003 ČÁHCESUOLU 1850 * DIVTTASVUOTNA 1938 * IVGU 2022 * DAVVESIIDA 1913 ** SKÁNIT 1601 TROANDIN 2017 * RÁHKKERÁVJU 1942 RÁISA 1939 * OMASVUOTNA 1805 ** NÁRVIIKA 1943 * NÁVUOTNA 1833 RUOVAT 1804 BÅDÅDDJO 1901 HÁRŠTÁ 1920 * LOABÁT 30-99 čálihuvvon(29 ) 1931 LEAŊGAVIIKA 2019 ** NORDKÁHPPA + 2005 1536 1313 842 788 873 672 534 + 2009 1557 1276 994 943 859 727 623 +Manntall 2005 788 842 534 105 672 337 265 122 350 246 121 88 264 53 1536 84 2005 350 337 365 265 264 246 167 184 170 105 147 122 160 121 120 99 88 84 89 2005 78 88 +Manntall 2009 943 994 623 167 727 374 295 151 377 272 147 113 288 77 1557 105 2009 377 374 347 295 288 272 186 175 175 167 159 151 148 147 123 114 113 105 102 2009 95 93 66 @@ -1534,4 +1495,7 @@ -148 859 347 1276 Dat govviduvvo 68 -Endring 05–09 , pst. 20 18 17 59 8 11 11 24 8 11 21 28 9 45 1 25 Endring 05–09 , antall 155 152 89 62 55 37 30 29 27 26 26 25 24 24 21 21 Govadat 3.7 mii fátmmasta daid dihto suohkaniid jienastuslogumahtodagaid válggain 1989 , 2005 ja 2009 . --8 -2 -5 -3 --12 -14 -18 -37 respektiiva +148 859 347 1276 +Endring 05–09 , pst. 20 18 17 59 8 11 11 24 8 11 21 28 9 45 1 25 2009 Rievdan 05-09 , lohku Reivdan 21 -37 152 155 -14 55 89 RievdanE ndr . +Endring 05–09 , antall 155 152 89 62 55 37 30 29 27 26 26 25 24 24 21 21 27 37 -18 30 24 26 19 -9 5 62 12 29 -12 26 3 15 25 21 13 Rievdan 17 5 + Stuoradikki Pst. jienastuslohku 2009 *** + 2211 2000 ** 48166 ** 13003 2192 3068 +-8 -2 -5 -3 70 64 2 7 40 22 +-12 -14 -18 -37 699 ** 7009 1738 @@ -1542,70 +1506,54 @@ -~ 68 ~ -3.3.3 Spesielt om valgmanntallet i de 26 STN-kommunene I dette underkapittelet fokuseres det særskilt på de 26 kommunene som helt eller delvis inngår i det såkalte STN-området , jamfør tabell 6 nedenfor . -Tabell 3.6 Antall innmeldte i Sametingets valgmanntall 2005 og 2009 i kommuner som er helt eller delvis med i STN-området . Antall stemmeberettigede i hver kommune ved stortingsvalget i 2009 . Govadat 3.7 Jienastuslohku jagiin 1989 , 2005 ja 2009 dan čieža suohkanis main ledje unnimusat 500 čálihuvvon jienastuslohkui 2005 ja 2009 . -Etter prosentvist forhold mellom de to valgmanntallene Kommunenr. / Biddjon jagi 2009 jienastuslogu mahtodaga mielde 2000 - 1500 - 1000 - 500 - 0 -STN-kom . KAUTOKEINO -2011 * 2021 * 2027 * 2025 * 2020 * 1940 * 2022 * 2017 * 1850 * 1943 * 1939 * 1920 * 2023 * 1913 ** 2018 ** 2012 ** 1938 * 1919 * 2030 ** 2014 * 2019 ** 1853 ** 1902 ** 1925 ** 1849 ** 1805 ** -Manntall Navn 2005 KAUTOKEINO 1536 KARASJOK 1313 NESSEBY 350 TANA 873 PORSANGER 672 KÅFJORD 365 LEBESBY 184 KVALSUND 147 TYSFJORD 246 KVÆNANGEN 120 STORFJORD 160 LAVANGEN 89 GAMVIK 73 SKÅNLAND 170 MÅSØY 81 ALTA 788 LYNGEN 167 GRATANGEN 53 SØR-VARANG . KARASJOK -337 LOPPA 36 NORDKAPP 88 EVENES 45 TROMSØ 842 SØRREISA 45 HAMARØY 19 NARVIK 121 -Manntall 2009 1557 1276 377 859 727 347 175 159 272 123 148 102 71 175 81 943 186 58 374 45 93 46 994 51 25 147 -Endr . TROMSØ - ALTA - TANA - PORSANGER - OSLO - 1989 - 1152 - 1003 -05–09 , antall 21 -37 27 -14 55 -18 -9 12 26 3 -12 13 -2 5 0 155 19 5 37 9 5 1 152 6 6 26 171 -Stortingets valgmanntall 2009 2211 2000 699 2192 3068 1738 979 830 1589 1032 1393 789 767 ** 2266 ** 957 ** 13003 2393 877 ** 7009 859 ** 2360 ** 1047 ** 48166 ** 2497 ** 1370 ** 13727 168 -Pst. *** 70 64 50 40 22 21 19 18 15 12 11 11 10 8 8 7 7 6 5 5 4 4 2 2 2 1 580 -* Hele kommunen er med i STN-området . ** 189 -Deler av kommunen er med i STN-området . *** 155 -Kolonnen angir hvor stor prosentandel antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i 2009 utgjorde av antall stemmeberettigede ved stortingsvalget samme år . 2005 - 1536 - 1313 - 842 - 788 - 873 - 672 - 534 - 2009 - 1557 - 1276 - 994 - 943 - 859 -~ 69 ~ 727 623 -STN-området er også beskrevet i tilknytning til tabell 3.4 . Grunnen til at det her fokuseres spesielt på STN-kommunene , er den særstilling de har ved at det er områder i akkurat disse kommunene som utgjør det geografiske grunnlaget for samisk statistikk . Govadat 3.7 čájeha ahte báikkálaš sámediggejienastuslogut Romssas ja Álttás eai duššo lean oalle ovtta stuoru dan golmma dihto válggas – goappašagain lei maiddái mihtilmas stuora ovdáneapmi . -STN-området i STN-kommunene fungerer dermed som en slags offisiell definisjon på samiske bosetningsområder . -Av tabell 3.4 framgikk at av de totalt 26 kommunene som i 2009 hadde mer enn 100 i Sametingets valgmanntall , er det 18 som helt eller delvis inngår i STNområdet . Dan guovtti báikki respektiiva proseanttalaš lassáneamit leat albma ilmmis leamaš birrasiid 580 % ja 560 % . -De øvrige åtte STN-kommunene hadde alle mellom 45 og 95 i manntallet , med unntak av Hamarøy kommune , som hadde 25 . Maiddái Oslo ja Porsáŋgu leat ovdánan mihtilmasat , muhto goitge eai nu ollu go Romsa ja Áltá . -Til sammen hadde de 26 STN-kommunene 9 411 manntallsregistrerte i 2009 , tilsvarende 68 % av alle innmeldte i valgmanntallet . Dog må det her framheves at kommunevise tall for manntallsinnskrevne gjelder hele kommuner . Deanus ja Kárášjogas čájehuvvo gaskadássásaš relatiiva ovdáneapmi jagi 1989 rájes 2009 rádjái , ja veaháš njiedjan čielga loguin 2005 rájes 2009 rádjái . -For kommuner som bare er delvis innlemmet i STN-området , oppgis det ikke spesifikt hvor mange av kommunens innmeldte i Sametingets valgmanntall som bor henholdsvis innenfor og utenfor STN-området . Dán oktavuođas ferte aŋkke atnit muittus ahte Kárášjoga gielddas čađat leat leamaš ollu eanet dieđiheaddjit jienastuslogustis go Deanu gielddas . -Dette må i så fall undersøkes særskilt . For hver STN-kommune ble det i tabell 3.4 spesielt oppgitt hvor mange i kommunen som var stemmeberettiget ved stortingsvalget i 2009 . Unnimusa rájes dán čieža stuorámus suohkanis , jienastuslogu dáfus , namalassii Oslo iežas 623 dieđiheddjiin , lei guhkes gaska boahtte suohkanii mii lei Unjárga 377 dieđiheddjiin . -Dessuten ble det oppgitt hvor stor prosentandel de som var innskrevet i Sametingets valgmanntall i 2009 , utgjorde av kommunens stemmeberettigede ved stortingsvalget samme år . Dasto čuvvo suohkanat Mátta-Várjjat ( 374 ) ja Gáivuotna ( 347 ) , Hámmárfeasta , Čáhcesuolu ja Divttasvuotna main ~ 69 ~ -Denne informasjonen er av interesse fordi den antas å gi en indikasjon på hvor stor del av den voksne befolkningen i en kommune – definert som stemmeberettigende personer over 18 år – som har valgt å melde seg inn i Sametingets valgmanntall . buohkain lei gaskal 270 ja 300 jienastusloguineaset , dan bottu go njealji suohkanis lei gaskal 190 ja 160 dieđiheaddji , namalassii Ivggus , Davvesiiddas , Skánihis ja Troandimis . -En vurdering av dette forholdet må likevel ta høyde for at ikke alle som har stemmerett ved sametingsvalg , kan stemme ved stortingsvalg ( jamfør valgloven §§ 2-1 og 2-2 og samelovens § 2-5 ) . Oktiibuot ledje jagi 2009 obbalaččat 26 suohkana main ledje eanet go 100 báikkálaš sámediggejienastuslogus . Dáin ledje 24 Davvi-Norggas , juhkkojuvvon Finnmárkui 11 , Romsii ovcci ja Nordlándii njeallje . -Det antas imidlertid at de antallsmessige utslagene av dette ikke er større enn at en sammenligning mellom sametings- og stortingsvalgmanntall kan oppfylle det som er intensjonen med å foreta en slik sammenligning . Dat guokte suohkana mat báhce ledje gávpogat Oslo ja Troandin . Eará “ boares ” gávpogat dan 26 gaskkas ledje Romsa , Nárviika , Bådådjo ja Hárštá , ja vel Hámmárfeasta ja Čáhcesuolu . -I tabell 3.6 er alle STN-kommunene utdratt fra tabell 4 og sortert etter de respektive prosentvise størrelser som oppstår når kommunenes antall i Sametingets valgmanntall i 2009 relateres til kommunenes antall stemmeberettigede ved stortingsvalget samme år . Muđui ja eanet obbalaččat , sáhttá vel dadjat jienastusloguid birra juohke suohkanis , ahte gaskal 2005 ja 2009 válggaid ledje 16 suohkana main jienastuslohku lassánii eanet go 20 dieđiheddjiin . -Tabell 3.6 viser at i 2009 hadde 6 av de 26 STN-kommunene et antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i 2009 som tilsvarte minst 20 % av kommunens antall stemmeberettigede ved stortingsvalget samme år . Njealji suohkanis fas njiejai jienastuslohku eanet go 10 dieđiheddjiin : Tabealla 3.5 Suohkaniin main lei stuorámus positiiva ja negatiiva nominealla rievdan jienastuslogus 2005-2009 . -Igjen skiller kommunene Kautokeino og Karasjok seg ut med særlig høye andeler , respektive 70 % og 64 % . Bidjon rievdamiid nominealla mahtodaga maŋis -Deretter følger kommunene Nesseby og Tana med henholdsvis 50 % og 40 % . Noe lavere på lista ligger Porsanger og Kåfjord , begge med i overkant av 20 % . ~ Suohkannr. 2012 ** 1902 ** 0301 1601 2020 * 2030 ** 2004 1942 2027 * 1850 * 1805 ** 1804 2003 1201 2011 * 1901 1939 * 2025 * 1940 * 2021 * -70 ~ Namma ÁLTÁ ROMSA OSLO TROANDIN PORSÁŊGU MÁTTA-VÁRJJAT HAMMÁRFEASTA RÁISA UNJÁRGA DIVTTASVUOTNA NÁRVIIKA BÅDÅDJO ČÁHCESUOLU BERGEN GUOVDAGEAIDNU HÁRŠTÁ -Det kan være verdt å merke seg at disse seks kommunene er de samme seks kommunene som opprinnelig utgjorde forvaltningsområdet for samisk språk da dette området ble formelt etablert ved lov i 1989 . Jienastuslohku 2005 788 842 534 105 672 337 265 122 350 246 121 88 264 53 1536 84 Jienastuslohku 2009 943 994 623 167 727 374 295 151 377 272 147 113 288 77 1557 105 -Forvaltningsområdet er senere utvidet til også å omfatte to andre kommuner i STN-området , nemlig Tysfjord og Lavangen ( jamfør samelovens § 3 med tilhørende forskrift ) . Rievdan Rievdan 05-09 , 05-09 , pst lohku 155 20 152 18 89 17 62 59 55 8 37 11 30 11 29 24 27 8 26 11 26 21 25 28 24 9 24 45 21 1 21 25 -I tillegg er Snåsa kommune innlemmet i språkområdet . OMASVUOTNA DEATNU GÁIVUOTNA KÁRÁŠJOHKA 160 873 365 1313 - 148 859 347 1276 - -8 -2 -5 -3 - 70 - -12 -14 -18 -37 - Eanetlohku suohkaniin main Sámedikki jienastuslohku ovdánii dán dihto áigodagas , ledje gávpotsuohkanat . -9 Totalt er det 13 kommuner hvor antallet i Sametingets valgmanntall utgjorde minst 10 % av antallet stemmeberettigede ved stortingsvalget i 2009 . Golbma dan 16 suohkanis main lei nominealla jienastuslogu ovdáneapmi unnimusat 20 , ledje lulábealde Sáltoduoddara ; Troandin , Bergen ja Oslo . -Alle disse 13 kommunene inngår i sin helhet i STN-området . -I den motsatte enden viser det seg at alle de seks kommunene som har en score på mindre enn 5 % i dette henseende , er kommuner som bare er delvis med i STN-området . Stuorámus lassáneapmi proseanttain lei Troandimis ja Bergenis , muhto maiddái Bådådjo ja Hárštá lassánedje badjel 25 % . -10 Det understrekes for ordens skyld at det å sammenligne valgmanntall på denne måten rimeligvis gir mest mening i kommuner som er 100 % inkludert i STNområdet . Dan njealji suohkana , mat masse eanet go 10 dieđiheaddji , ledje buot nu gohčoduvvon guovllu-suohkanat mat ollislaččat gulle SED-guvlui . -Samlet sett impliserer likevel informasjonen i tabell 3.6 at det i hvert fall et stykke på vei er samsvar mellom kommuners antall og andel innmeldte i Sametingets valgmanntall og deres tilhørighet til STN-området . På den andre siden : STN-området er på ingen måte noe statisk område . 3.3 Erenoamážit 26 SED-guovllu jienastuslogu birra Dán oassekapihttalis geahčestit erenoamážit dan 26 suohkana mat ollásit dahje belohahkii leat nu gohčoduvvon SED-guovllus , buohtastahtton Tabealla 3.6 vuollelis . +~ 68 ~ 50 5 21 +3.3.3 Spesielt om valgmanntallet i de 26 STN-kommunene I dette underkapittelet fokuseres det særskilt på de 26 kommunene som helt eller delvis inngår i det såkalte STN-området , jamfør tabell 6 nedenfor . 1589 2393 979 ** 2266 + 15 7 19 8 + 830 + 18 + 1393 ** 13727 1032 +Tabell 3.6 Antall innmeldte i Sametingets valgmanntall 2005 og 2009 i kommuner som er helt eller delvis med i STN-området . 11 1 12 +Antall stemmeberettigede i hver kommune ved stortingsvalget i 2009 . 789 +Etter prosentvist forhold mellom de to valgmanntallene Kommunenr. / 11 +STN-kom . ** 2360 4 +2011 * 2021 * 2027 * 2025 * 2020 * 1940 * 2022 * 2017 * 1850 * 1943 * 1939 * 1920 * 2023 * 1913 ** 2018 ** 2012 ** 1938 * 1919 * 2030 ** 2014 * 2019 ** 1853 ** 1902 ** 1925 ** 1849 ** 1805 ** Manntall Navn 2005 KAUTOKEINO 1536 KARASJOK 1313 NESSEBY 350 TANA 873 PORSANGER 672 KÅFJORD 365 LEBESBY 184 KVALSUND 147 TYSFJORD 246 KVÆNANGEN 120 STORFJORD 160 LAVANGEN 89 GAMVIK 73 SKÅNLAND 170 MÅSØY 81 ALTA 788 LYNGEN 167 GRATANGEN 53 SØR-VARANG . 2018 ** MUOSÁT 1201 BERGEN 1640 PLASSJE 2023 * GÁŊGAVIIKA 0219 BÆRUM 1919 * RIVTTÁT 1933 BÁHCCAVUOTNA 1736 x SNOASE 1841 FUOISKU 1941 SKIERVÁ 1925 ** ORJJEŠ-RÁISA 0231 SKEDSMO 1853 ** EVENÁŠŠI 1870 SUORTA 2014 * LÁHPPI 1103 STAVANGER 1832 HEMNES 1825 GRANE 1924 MÁLATVUOPMI 2015 ÁŊKOLUOKTA 0602 DRAMMEN 1739 RAAVRHVIJKE 0230 LØRENSKOG 0220 ASKER 1702 STEINKJER 1826 AARBORTE 2028 BÁHCAVUOTNA 20-29 čálihuvvon ( 16 ) 0235 ULLENSAKER 1840 SALTDAL 0706 SANDEFJORD 1923 SIELLAKVUOTNA 1936 GÁLSA 2024 BEARALVÁHKI 1849 ** HÁPMIR 0106 FREDRIKSTAD 1854 BÁLÁK 0704 TØNSBERG 1001 KRISTIANSAND 1839 BÁIDÁR 1871 ÁNDDIR 1740 NAMSSKOGAN 1824 VAAPSTE 2002 VÁRGGAT +337 LOPPA 36 NORDKAPP 88 EVENES 45 TROMSØ 842 SØRREISA 45 HAMARØY 19 NARVIK 121 Manntall 2009 1557 1276 377 859 727 347 175 159 272 123 148 102 71 175 81 943 186 58 374 45 93 46 994 51 25 147 81 53 60 73 52 53 48 59 47 48 45 27 45 34 36 29 30 36 30 41 19 32 22 16 21 28 21 2005 20 20 15 20 23 22 19 14 22 21 17 23 15 16 21 16 +Endr . ~ 67 ~ +05–09 , antall 21 -37 27 -14 55 -18 -9 12 26 3 -12 13 -2 5 0 155 19 5 37 9 5 1 152 6 6 26 +Stortingets valgmanntall 2009 2211 2000 699 2192 3068 1738 979 830 1589 1032 1393 789 767 ** 2266 ** 957 ** 13003 2393 877 ** 7009 859 ** 2360 ** 1047 ** 48166 ** 2497 ** 1370 ** 13727 81 77 72 71 62 58 54 53 53 52 51 46 46 45 45 43 40 38 38 35 33 33 32 31 31 31 30 2009 28 28 27 27 27 26 25 24 24 23 23 23 23 22 22 21 +Pst. *** 70 64 50 40 22 21 19 18 15 12 11 11 10 8 8 7 7 6 5 5 4 4 2 2 2 1 * Hele kommunen er med i STN-området . ** 0 24 12 -2 10 5 6 -6 6 4 6 19 1 11 9 14 10 2 8 -6 14 1 10 15 10 3 9 Rievdan 8 8 12 7 4 4 6 10 2 2 6 0 8 6 1 5 + ** 957 + 8 + 767 +Deler av kommunen er med i STN-området . *** 10 +Kolonnen angir hvor stor prosentandel antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i 2009 utgjorde av antall stemmeberettigede ved stortingsvalget samme år . 877 +~ 69 ~ 6 x 1692 +STN-området er også beskrevet i tilknytning til tabell 3.4 . x 3 +Grunnen til at det her fokuseres spesielt på STN-kommunene , er den særstilling de har ved at det er områder i akkurat disse kommunene som utgjør det geografiske grunnlaget for samisk statistikk . ** 2497 +STN-området i STN-kommunene fungerer dermed som en slags offisiell definisjon på samiske bosetningsområder . 2 +Av tabell 3.4 framgikk at av de totalt 26 kommunene som i 2009 hadde mer enn 100 i Sametingets valgmanntall , er det 18 som helt eller delvis inngår i STNområdet . ** 1047 + 4 +De øvrige åtte STN-kommunene hadde alle mellom 45 og 95 i manntallet , med unntak av Hamarøy kommune , som hadde 25 . 859 + 5 + ** 1370 +Til sammen hadde de 26 STN-kommunene 9 411 manntallsregistrerte i 2009 , tilsvarende 68 % av alle innmeldte i valgmanntallet . 2 +Dog må det her framheves at kommunevise tall for manntallsinnskrevne gjelder hele kommuner . * Olles suohkan lea SED-guovllus . ** +For kommuner som bare er delvis innlemmet i STN-området , oppgis det ikke spesifikt hvor mange av kommunens innmeldte i Sametingets valgmanntall som bor henholdsvis innenfor og utenfor STN-området . +Dette må i så fall undersøkes særskilt . Oasit suohkanis leat SED-guovllus . *** +For hver STN-kommune ble det i tabell 3.4 spesielt oppgitt hvor mange i kommunen som var stemmeberettiget ved stortingsvalget i 2009 . +Dessuten ble det oppgitt hvor stor prosentandel de som var innskrevet i Sametingets valgmanntall i 2009 , utgjorde av kommunens stemmeberettigede ved stortingsvalget samme år . Ráidu muitala man stuora proseantaoasi Sámedikki jienastuslogu dieđiheddjiidlogus jagi 2009 dagai dan logus , geain lei jienastanlohpi stuoradiggeválggas seamma jagi . +Denne informasjonen er av interesse fordi den antas å gi en indikasjon på hvor stor del av den voksne befolkningen i en kommune – definert som stemmeberettigende personer over 18 år – som har valgt å melde seg inn i Sametingets valgmanntall . x Suohkan ii leat SED-guovllus , muhto lea oassin Sámegiela hálddašanguovllus . Go Tabealla 3.4 loguid galgá guorahallat , deattuhit vuot ain ahte ferte váldit vuhtii ahte leat máŋga dilálašvuođa mat sáhttet dagahit lassáneami dahje njiedjama Sámedikki jienastuslogus muhtin guovllus . +En vurdering av dette forholdet må likevel ta høyde for at ikke alle som har stemmerett ved sametingsvalg , kan stemme ved stortingsvalg ( jamfør valgloven §§ 2-1 og 2-2 og samelovens § 2-5 ) . Muhtin dehálaš oaidnočuokkis dán olis lea genereallas demográfalaš rievdan muhtin álbmoga mahtodagas , sohkabealijuogustusas ja ahkehámádagas . Dán kapihttala čálidettiin ii leat aŋkke leamaš vejolaš guorahallat juohke suohkana álbmotrievdamiid bienalaš dásis . +Det antas imidlertid at de antallsmessige utslagene av dette ikke er større enn at en sammenligning mellom sametings- og stortingsvalgmanntall kan oppfylle det som er intensjonen med å foreta en slik sammenligning . Dás namuhit duššo mat dihto áiggis leat vissis suohkaniid dieđut , jienastuslogu loguin ja rievdamiin – nu ahte dat ii čadno demográfalaš dilálašvuođaide mat sáhttet váikkuhan dasa ahte logut leat nugo leat . +I tabell 3.6 er alle STN-kommunene utdratt fra tabell 4 og sortert etter de respektive prosentvise størrelser som oppstår når kommunenes antall i Sametingets valgmanntall i 2009 relateres til kommunenes antall stemmeberettigede ved stortingsvalget samme år . Tabealla 3.4 čájeha dan čieža suohkana mat spiehkastit daningo dain leat leamaš eanetgo 500 čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui sihke 2005 ja 2009 válggain . +Tabell 3.6 viser at i 2009 hadde 6 av de 26 STN-kommunene et antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i 2009 som tilsvarte minst 20 % av kommunens antall stemmeberettigede ved stortingsvalget samme år . Dán čieža njunuš-suohkanis leat guokte suohkana mat leat liige bárrásat , go dain ledje badjel 1.000 dieđihuvvon goappaš gustojeaddji áigodagain . +Igjen skiller kommunene Kautokeino og Karasjok seg ut med særlig høye andeler , respektive 70 % og 64 % . Dát leat Guovdageaidnu ja Kárášjohka , nappo dat guokte “ oktasuohkanbiire ” boares válgaortnegis . +Deretter følger kommunene Nesseby og Tana med henholdsvis 50 % og 40 % . Noe lavere på lista ligger Porsanger og Kåfjord , begge med i overkant av 20 % . ~ Oktiibuot 2.833 dieđiheddjiin leaba Guovdageaidnu ja Kárášjohka maŋemus válggas guovttá dahkan ovtta viđadasoasi ( 20% jienastuslogu obbalaš dieđiheddjiidlogus . +70 ~ +Det kan være verdt å merke seg at disse seks kommunene er de samme seks kommunene som opprinnelig utgjorde forvaltningsområdet for samisk språk da dette området ble formelt etablert ved lov i 1989 . Goitge lei dát duššo birrasiid bealli dan 40 % mii lei dán guovtti suohkana ollislaš jienastuslohkooassi dalle go ledje sierra válgabiiret vuosttaš sámediggeválggas jagi 1989 . +Forvaltningsområdet er senere utvidet til også å omfatte to andre kommuner i STN-området , nemlig Tysfjord og Lavangen ( jamfør samelovens § 3 med tilhørende forskrift ) . Vihtta eará lahtus njunuš-čieža-suohkaniin jagi 2009 , ledje gaskal 1000 ja 600 dieđiheaddji . +I tillegg er Snåsa kommune innlemmet i språkområdet . +9 Totalt er det 13 kommuner hvor antallet i Sametingets valgmanntall utgjorde minst 10 % av antallet stemmeberettigede ved stortingsvalget i 2009 . Válggas jagi 2005 rájes gitta 2009 válgga rádjái lei Romsa ja Áltá main lei stuorámus lassáneapmi jienastuslogus , buriin 150 olbmuin goappaš suohkaniin . +Alle disse 13 kommunene inngår i sin helhet i STN-området . Deatnu bealistis njiejai 14 olbmuin , dan bottu go Kárášjohka massii 37 olbmo jienastuslogus . + Oslo ovdánii sullii 90 . +I den motsatte enden viser det seg at alle de seks kommunene som har en score på mindre enn 5 % i dette henseende , er kommuner som bare er delvis med i STN-området . Čieža stuorámus suohkana , go lea loguin sáhka , oamastedje jagi 2009 oktiibuot oalle dárkilit beali buot dieđiheddjiin Sámedikki jienastuslogus , birrasiid 6.980 olbmo , obbalaš 13.890 olbmos . +10 Det understrekes for ordens skyld at det å sammenligne valgmanntall på denne måten rimeligvis gir mest mening i kommuner som er 100 % inkludert i STNområdet . +Samlet sett impliserer likevel informasjonen i tabell 3.6 at det i hvert fall et stykke på vei er samsvar mellom kommuners antall og andel innmeldte i Sametingets valgmanntall og deres tilhørighet til STN-området . +På den andre siden : STN-området er på ingen måte noe statisk område . @@ -1613,2 +1561,2 @@ -I årboka Samisk statistikk 2010 ( Statistisk sentralbyrå , 2010 ) finnes en oversikt over hvordan antall kommuner som helt eller delvis inngår i det definerte området , har økt fra 5 i 1976 til 26 i 2009 . ~ 71 ~ -Også dette er aspekter som det er grunnlag for å utforske nærmere , både når det gjelder utgangspunkt og konsekvenser . Tabealla 3.6 . Dieđiheddjiidlohku Sámedikki jienastuslogus 2005 ja 2009 . +I årboka Samisk statistikk 2010 ( Statistisk sentralbyrå , 2010 ) finnes en oversikt over hvordan antall kommuner som helt eller delvis inngår i det definerte området , har økt fra 5 i 1976 til 26 i 2009 . Maiddái historjjálaš geahčasteamis – dás máksá dat vuosttaš sámediggeválggas jagi 1989 rájes – leat dáhpáhuvvon stuora rievdamat dán čieža suohkana relatiiva mahtodagas ja jienastuslohkoosiin . +Også dette er aspekter som det er grunnlag for å utforske nærmere , både når det gjelder utgangspunkt og konsekvenser . @@ -1617,12 +1565,14 @@ -I tabell 3.4 er det likevel tatt med at Snåsas 53 innmeldte i Sametingets valgmanntall i 2009 tilsvarte 3 % av kommunens antall stemmeberettigede ved stortingsvalget i 2009 . Lohku juohke suohkana olbmuin geain lei jienastanlohpi stuoradiggeválggas 2009 . Biddjon nu ahte čájeha dan guovtti jienastuslogu oktavuođa proseanttain . -For øvrig kan det bemerkes at de seks førstnevnte kommunene også er de samme seks kommunene der det var flest respondenter som i en bredt anlagt helse- og levekårsundersøkelse i kommuner med samisk og norsk bosetning i 2003/2004 , oppga å ha en samisk tilhørighet ( Lund et al . , Suohkann r. / SED-suoh . 2011 * 2021 * 2027 * 2025 * 2020 * 1940 * 2022 * 2017 * 1850 * 1943 * 1939 * 1920 * 2023 * 1913 ** 2018 ** 2012 ** 1938 * 1919 * 2030 ** 2014 * 2019 ** 1853 ** 1902 ** 1925 ** 1849 ** 1805 ** - Namma GUOVDAGEAIDNU KÁRÁŠJOHKA UNJÁRGA DEATNU PORSÁŊGU GÁIVUOTNA DÁVVESIIDA RÁHKKERÁVJU DIVTTASVUOTNA NÁVUOTNA OMASVUOTNA LOABÁT GÁŊGAVIIKA SKÁNIT MUOSÁT ÁLTÁ IVGU RIVTTÁT MÁTTA-VÁRJJAT LÁHPPI DAVVINJÁRGA EVENÁŠŠI ROMSA ORJJEŠ-RÁISA HÁPMIR NÁRVIIKA -2007 ) . Jienastuslohku 2005 1536 1313 350 873 672 365 184 147 246 120 160 89 73 170 81 788 167 53 337 36 88 45 842 45 19 121 -10 Det hører med i dette bildet at blant kommuner utenfor STN-området kom kommunene Vadsø og Hammerfest best ut med en score på henholdsvis 7 % og 8 % i 2009 . ~ 71 ~ Jienastuslohku 2009 1557 1276 377 859 727 347 175 159 272 123 148 102 71 175 81 943 186 58 374 45 93 46 994 51 25 147 -3.4 Valgmanntallets kjønns- og aldersfordeling Rievdan 05-09 , lohku 21 -37 27 -14 55 -18 -9 12 26 3 -12 13 -2 5 0 155 19 5 37 9 5 1 152 6 6 26 -3.4.1 Kvinneandelen totalt 2001–2009 og per krets 2001–2005 Det foreligger ikke sikre tall for valgmanntallets kjønnsfordeling ved de tre første sametingsvalgene ( Sametinget , 2001 ) . Stuoradikki jienastuslohku 2009 2211 2000 699 2192 3068 1738 979 830 1589 1032 1393 789 767 ** 2266 ** 957 ** 13003 2393 877 ** 7009 859 ** 2360 ** 1047 ** 48166 ** 2497 ** 1370 ** 13727 -Tall for de tre siste valgene er gjengitt i tabell 3.7 . * Olles suohkan lea SED-guovllus . ** -Der framgår det at valgmanntallet hadde et lite , men klart mannsflertall ved alle disse valgene . Oasit suohkanis leat SED-guovllus . *** -Kvinneandelen økte noe i perioden , men bare med litt over én prosent – fra 45,6 % til 46,9 % . Tabell 3.7 Kjønnsfordeling i valgmanntallet samlet ved valgene 2001 , 2005 og 2009 Ráidu muitala man stuora proseantaoasi Sámedikki jienastuslogu dieđiheddjiidlohku jagi 2009 dagai logus mii muitala man oallugiin lei jienastanlohpi Stuoradiggeválggas seamma jagi . -2001 2005 2009 -Menn 5401 6752 7380 72 +I tabell 3.4 er det likevel tatt med at Snåsas 53 innmeldte i Sametingets valgmanntall i 2009 tilsvarte 3 % av kommunens antall stemmeberettigede ved stortingsvalget i 2009 . Dat govviduvvo 68 Govadat 3.7 mii fátmmasta daid dihto suohkaniid jienastuslogumahtodagaid válggain 1989 , 2005 ja 2009 . +For øvrig kan det bemerkes at de seks førstnevnte kommunene også er de samme seks kommunene der det var flest respondenter som i en bredt anlagt helse- og levekårsundersøkelse i kommuner med samisk og norsk bosetning i 2003/2004 , oppga å ha en samisk tilhørighet ( Lund et al . , +2007 ) . respektiiva +10 Det hører med i dette bildet at blant kommuner utenfor STN-området kom kommunene Vadsø og Hammerfest best ut med en score på henholdsvis 7 % og 8 % i 2009 .Govadat 3.7 Jienastuslohku jagiin 1989 , 2005 ja 2009 dan čieža suohkanis main ledje unnimusat 500 čálihuvvon jienastuslohkui 2005 ja 2009 . Biddjon jagi 2009 jienastuslogu mahtodaga mielde 2000 + 1500 +~ 71 ~ 1000 500 +3.4 Valgmanntallets kjønns- og aldersfordeling +3.4.1 Kvinneandelen totalt 2001–2009 og per krets 2001–2005 Det foreligger ikke sikre tall for valgmanntallets kjønnsfordeling ved de tre første sametingsvalgene ( Sametinget , 2001 ) . +Tall for de tre siste valgene er gjengitt i tabell 3.7 . +Der framgår det at valgmanntallet hadde et lite , men klart mannsflertall ved alle disse valgene . +Kvinneandelen økte noe i perioden , men bare med litt over én prosent – fra 45,6 % til 46,9 % . +Tabell 3.7 Kjønnsfordeling i valgmanntallet samlet ved valgene 2001 , 2005 og 2009 +2001 2005 2009 0 KAUTOKEINO +Menn 5401 6752 7380 @@ -1631 +1581,102 @@ -Mannsoverskudd , antall 881 966 870 Kvinneandel , pst. 45,6 46,1 46,9 Pst. *** 70 64 50 40 22 21 19 18 15 12 11 11 10 8 8 7 7 6 5 5 4 4 2 2 2 1 +Mannsoverskudd , antall 881 966 870 +Kvinneandel , pst. 45,6 46,1 46,9 +I figur 3.8 presenteres manntallets kretsvise kvinneandeler i hver av de 13 " gamle " kretsene ved de to valgene i 2001 og 2005 . +~ 72 ~ KARASJOK +Figur 3.8 Valgmanntallets kretsvise kvinneandeler i 2001 og 200511 75 +50 25 TROMSØ +0 +1 - Var ALTA TANA +2 - Tan +3 - Kar +4 - Kau +5 - Por +6 - A / K +7 - NTr +8 - MTr PORSANGER +9 - STr OSLO +10 - NNo 1989 1152 +11 - MNo 1003 171 +12 - Sso 168 580 +13 - SNo 189 155 +2001 2005 +48,6 1536 +42,3 1313 +49,7 842 +44,8 788 +40,1 873 +35,7 672 +47,3 +44,4 +37,9 +42,8 +46,9 +49,1 +45,5 534 +2005 2009 +50,6 +44,1 +47,9 +49,8 +44,1 +41,8 +37,9 1557 +47,3 1276 +44,6 994 +44,5 943 +44,7 859 +47,2 727 +50,0 623 +Figuren viser at i 2005 var det to valgkretser som hadde en kvinneandel på praktisk talt 50 % ( Kautokeino og Sør-Norge ) , mens én krets faktisk hadde et lite kvinneoverskudd ( Varanger ) . Govadat 3.7 čájeha ahte báikkálaš sámediggejienastuslogut Romssas ja Álttás eai duššo lean oalle ovtta stuoru dan golmma dihto válggas – goappašagain lei maiddái mihtilmas stuora ovdáneapmi . Dan guovtti báikki respektiiva proseanttalaš lassáneamit leat albma ilmmis leamaš birrasiid 580 % ja 560 % . + Maiddái Oslo ja Porsáŋgu leat ovdánan mihtilmasat , muhto goitge eai nu ollu go Romsa ja Áltá . +Videre framgår det at fra 2001 til 2005 hadde 4 av de 13 kretsene nedgang i sin kvinneandel . Deanus ja Kárášjogas čájehuvvo gaskadássásaš relatiiva ovdáneapmi jagi 1989 rájes 2009 rádjái , ja veaháš njiedjan čielga loguin 2005 rájes 2009 rádjái . + Dán oktavuođas ferte aŋkke atnit muittus ahte Kárášjoga gielddas čađat leat leamaš ollu eanet dieđiheaddjit jienastuslogustis go Deanu gielddas . +Størst var denne nedgangen i NordTroms , med hele 9,4 % . Unnimusa rájes dán čieža stuorámus suohkanis , jienastuslogu dáfus , namalassii Oslo iežas 623 dieđiheddjiin , lei guhkes gaska boahtte suohkanii mii lei Unjárga 377 dieđiheddjiin . + Dasto čuvvo suohkanat Mátta-Várjjat ( 374 ) ja Gáivuotna ( 347 ) , Hámmárfeasta , Čáhcesuolu ja Divttasvuotna main ~ 69 ~ +I samme periode hadde Sør-Troms , Alta / Kvalsund og Sør-Norge en merkbar vekst i sine kvinneandeler , med henholdsvis 6,7 % 6,1 % og 4,5 % . buohkain lei gaskal 270 ja 300 jienastusloguineaset , dan bottu go njealji suohkanis lei gaskal 190 ja 160 dieđiheaddji , namalassii Ivggus , Davvesiiddas , Skánihis ja Troandimis . +Men veksten til tross , ved 2005-valget var det Alta / Kvalsund som , sammen med Nord-Troms , oppviste de laveste kvinneandelene i Sametingets valgmanntall på kretsnivå , respektive 42 % og 38 % . Oktiibuot ledje jagi 2009 obbalaččat 26 suohkana main ledje eanet go 100 báikkálaš sámediggejienastuslogus . Dáin ledje 24 Davvi-Norggas , juhkkojuvvon Finnmárkui 11 , Romsii ovcci ja Nordlándii njeallje . +11 +De gamle valgkretsenes fulle navn framgår av dette kapittelets vedlegg A og B.Dat guokte suohkana mat báhce ledje gávpogat Oslo ja Troandin . +~ 73 ~ Eará “ boares ” gávpogat dan 26 gaskkas ledje Romsa , Nárviika , Bådådjo ja Hárštá , ja vel Hámmárfeasta ja Čáhcesuolu . +3.4.2 Kjønnsfordeling per krets og kommune i 2009 For 2009-valget presenteres kjønnsfordelingen i det følgende noe mer detaljert , på både valgkrets- og kommunenivå . Muđui ja eanet obbalaččat , sáhttá vel dadjat jienastusloguid birra juohke suohkanis , ahte gaskal 2005 ja 2009 válggaid ledje 16 suohkana main jienastuslohku lassánii eanet go 20 dieđiheddjiin . + Njealji suohkanis fas njiejai jienastuslohku eanet go 10 dieđiheddjiin : Tabealla 3.5 Suohkaniin main lei stuorámus positiiva ja negatiiva nominealla rievdan jienastuslogus 2005-2009 . +Først til den kretsvise fordelingen . Bidjon rievdamiid nominealla mahtodaga maŋis + Suohkannr. 2012 ** 1902 ** 0301 1601 2020 * 2030 ** 2004 1942 2027 * 1850 * 1805 ** 1804 2003 1201 2011 * 1901 1939 * 2025 * 1940 * 2021 * + Namma ÁLTÁ ROMSA OSLO TROANDIN PORSÁŊGU MÁTTA-VÁRJJAT HAMMÁRFEASTA RÁISA UNJÁRGA DIVTTASVUOTNA NÁRVIIKA BÅDÅDJO ČÁHCESUOLU BERGEN GUOVDAGEAIDNU HÁRŠTÁ +Denne framstilles grafisk i figur 3.9 . Jienastuslohku 2005 788 842 534 105 672 337 265 122 350 246 121 88 264 53 1536 84 +Figur 3.9 Kretsvis kjønnsfordeling i valgmanntallet 2009 2000 1500 Jienastuslohku 2009 943 994 623 167 727 374 295 151 377 272 147 113 288 77 1557 105 +1000 +500 Rievdan Rievdan 05-09 , 05-09 , pst lohku 155 20 152 18 89 17 62 59 55 8 37 11 30 11 29 24 27 8 26 11 26 21 25 28 24 9 24 45 21 1 21 25 +0 OMASVUOTNA DEATNU GÁIVUOTNA KÁRÁŠJOHKA +1 Østre 2 Ávjovári 160 873 365 1313 +3 Nordre 4 Gáisi 148 859 347 1276 +5 Vesthavet -8 -2 -5 -3 + 70 +6 Sørsamisk -12 -14 -18 -37 +7 Sør-Norge +Menn Eanetlohku suohkaniin main Sámedikki jienastuslohku ovdánii dán dihto áigodagas , ledje gávpotsuohkanat . +1194 Golbma dan 16 suohkanis main lei nominealla jienastuslogu ovdáneapmi unnimusat 20 , ledje lulábealde Sáltoduoddara ; Troandin , Bergen ja Oslo . +1833 Stuorámus lassáneapmi proseanttain lei Troandimis ja Bergenis , muhto maiddái Bådådjo ja Hárštá lassánedje badjel 25 % . +1138 Dan njealji suohkana , mat masse eanet go 10 dieđiheaddji , ledje buot nu gohčoduvvon guovllu-suohkanat mat ollislaččat gulle SED-guvlui . +1090 3.3 Erenoamážit 26 SED-guovllu jienastuslogu birra Dán oassekapihttalis geahčestit erenoamážit dan 26 suohkana mat ollásit dahje belohahkii leat nu gohčoduvvon SED-guovllus , buohtastahtton Tabealla 3.6 vuollelis . +767 456 ~ 71 ~ +902 +Kvinner 1027 Tabealla 3.6 . +1727 +839 +894 +641 +428 Dieđiheddjiidlohku Sámedikki jienastuslogus 2005 ja 2009 . +954 Lohku juohke suohkana olbmuin geain lei jienastanlohpi stuoradiggeválggas 2009 . +Figuren viser at én valgkrets hadde kvinneflertall i 2009 , nemlig Sør-Norge .Biddjon nu ahte čájeha dan guovtti jienastuslogu oktavuođa proseanttain . + Suohkann r. / SED-suoh . +Flertallet var imidlertid lite , noe som framgår mer spesifikt av tabell 3.8 nedenfor : Tabell 3.8 Kjønnsfordelingen i valgmanntallet 2009 , totalt og per valgkrets 2011 * 2021 * 2027 * 2025 * 2020 * 1940 * 2022 * 2017 * 1850 * 1943 * 1939 * 1920 * 2023 * 1913 ** 2018 ** 2012 ** 1938 * 1919 * 2030 ** 2014 * 2019 ** 1853 ** 1902 ** 1925 ** 1849 ** 1805 ** + Namma GUOVDAGEAIDNU KÁRÁŠJOHKA UNJÁRGA DEATNU PORSÁŊGU GÁIVUOTNA DÁVVESIIDA RÁHKKERÁVJU DIVTTASVUOTNA NÁVUOTNA OMASVUOTNA LOABÁT GÁŊGAVIIKA SKÁNIT MUOSÁT ÁLTÁ IVGU RIVTTÁT MÁTTA-VÁRJJAT LÁHPPI DAVVINJÁRGA EVENÁŠŠI ROMSA ORJJEŠ-RÁISA HÁPMIR NÁRVIIKA +1 Østre 2 Ávjovári 3 Nordre 4 Gáisi 5 Vesthavet 6 Sørsamisk 7 Sør-Norge TotaltJienastuslohku 2005 1536 1313 350 873 672 365 184 147 246 120 160 89 73 170 81 788 167 53 337 36 88 45 842 45 19 121 +Menn 1194 1833 1138 1090 767 456 902 7380 Jienastuslohku 2009 1557 1276 377 859 727 347 175 159 272 123 148 102 71 175 81 943 186 58 374 45 93 46 994 51 25 147 +Kvinner 1027 1727 839 894 641 428 954 6510 Totalt 2221 3560 1977 1984 1408 884 1856 13890 Rievdan 05-09 , lohku 21 -37 27 -14 55 -18 -9 12 26 3 -12 13 -2 5 0 155 19 5 37 9 5 1 152 6 6 26 + Stuoradikki jienastuslohku 2009 2211 2000 699 2192 3068 1738 979 830 1589 1032 1393 789 767 ** 2266 ** 957 ** 13003 2393 877 ** 7009 859 ** 2360 ** 1047 ** 48166 ** 2497 ** 1370 ** 13727 + * Olles suohkan lea SED-guovllus . ** + Oasit suohkanis leat SED-guovllus . *** + Ráidu muitala man stuora proseantaoasi Sámedikki jienastuslogu dieđiheddjiidlohku jagi 2009 dagai logus mii muitala man oallugiin lei jienastanlohpi Stuoradiggeválggas seamma jagi . +~ 74 ~ 72 +Mannsoverskudd , antall 167 106 299 196 126 28 -52 870 Kvinneandel , pst. 46 49 42 45 46 48 51 53 Pst. *** 70 64 50 40 22 21 19 18 15 12 11 11 10 8 8 7 7 6 5 5 4 4 2 2 2 1 @@ -1634,5 +1685,4 @@ -I figur 3.8 presenteres manntallets kretsvise kvinneandeler i hver av de 13 " gamle " kretsene ved de to valgene i 2001 og 2005 . Tabealla 3.4 čájeha ahte dan ollislaš 26 suohkanis main jagi 2009 ledje eanet go 100 Sámedikki jienastuslogus , leat 18 mat ollislaččat dahje belohahkii gullet SED-guvlui . -~ 72 ~ -Figur 3.8 Valgmanntallets kretsvise kvinneandeler i 2001 og 200511 75 Muđui dan eará gávcci SED-suohkanis ledje gaskal 45 ja 95 jienastuslogus , earet Hamarøy suohkanis mas ledje 25 . - Oktiibuot lei dan 26 SED-suohkanis 9.411 olbmo jienastuslohkui čálihuvvon jagi 2009 , vástideaddji 68 % visot jienastuslogu dieđiheddjiin . - Ferte gal aŋkke dás deattuhit ahte jienastuslogudieđiheddjiid suohkanguovdásaš logut gusket olles suohkaniidda . +Tabell 3.8 viser at Sør-Norges kvinneflertall kun var på én prosent , eller på 52 personer i rene tall . Tabealla 3.4 čájeha ahte dan ollislaš 26 suohkanis main jagi 2009 ledje eanet go 100 Sámedikki jienastuslogus , leat 18 mat ollislaččat dahje belohahkii gullet SED-guvlui . +Målt i prosent var Ávjovári valgkrets med sin kvinneandel på 49 % like kjønnslikestilt som Sør-Norge . Muđui dan eará gávcci SED-suohkanis ledje gaskal 45 ja 95 jienastuslogus , earet Hamarøy suohkanis mas ledje 25 . +Dette var dog med motsatt fortegn , ettersom Ávjovári hadde et mannsflertall på 106 . Oktiibuot lei dan 26 SED-suohkanis 9.411 olbmo jienastuslohkui čálihuvvon jagi 2009 , vástideaddji 68 % visot jienastuslogu dieđiheddjiin . +Minst forskjell mellom antall menn og kvinner i manntallet var det i den tallmessig minste kretsen , Sørsamisk valgkrets . Ferte gal aŋkke dás deattuhit ahte jienastuslogudieđiheddjiid suohkanguovdásaš logut gusket olles suohkaniidda . @@ -1640,17 +1690,15 @@ -50 Dan ferte dasto sierra iskat . -25 Tabealla 3.4 muitala erenoamážit man oallugiin , juohke SED-suohkanis , lei jienastanlohpi stuoradiggeválggas jagi 2009 . -0 Dasa lassin muitala man stuora proseantasaš oasi muhtin suohkana lohku Sámedikki jienastuslogus jagi 2009 , dagai suohkana logus , olbmuin geain lei jienastanlohpi stuoradiggeválggain seamma jagi . -1 - Var Dát diehtu lea gelddolaš daningo dan jáhkkit geažuhit man stuora oassi muhtin suohkana rávisolbmuin ( definerejuvvon sii geat leat badjel 18 jagi ja geain lea jienastanlohpi ) leat válljen čálihit Sámedikki válga jienastuslohkui . -2 - Tan Guorahaladettiin dán dili , ferte goitge vuhtii váldit ahte ii buohkain , geain lea jienastanlohpi sámediggeválggain , leat jienastanlohpi stuoradiggeválggain ( buohtastahtte válgalágain §§ 2-1 ja 2-2 ja sámelága § 2-5 ) . -3 - Kar Aŋkke árvvoštallat ahte loguid dáfus dan váikkuhusat eai leat stuorát go ahte sámediggi- ja stuoradiggejienastusloguid buohtastahttin sáhttá deavdit ulbmila mii lea dakkár buohtastahttimiin . -4 - Kau Tabealla 3.6 leat visot SED-suohkanat gesson Tabealla 4 ja biddjon daid respektiiva proseantasaš mahtodagaid maŋis mat ihtet go suohkaniid loguid Sámedikki jienastuslogus 2009 , čatná lohkui mii muitala man oallugiin suohkaniin lea jienastanlohpi stuoradiggeválggain seamma jagi . -5 - Por -6 - A / K -7 - NTr ~ 73 ~ - Tabealla 3.6 čájeha ahte jagi 2009 lei guđas dan 26 SED-suohkanis , čáliheddjiidlohku Sámedikki jienastuslogus jagi 2009 , mii vástidii unnimusat 20 % dan logus man oallugiin suohkaniin lei jienastanlohpi stuoradiggeválggain seamma jagi . - Vuot ain spiehkkasit Guovdageaidnu ja Kárášjohka erenoamáš alla árvvuiguin ; respektiiva 70 % ja 64 % . - Dasto čuvvot suohkanat Unjárga ja Deatnu , 50 % ja 40 % . -8 - MTr -9 - STr Veaháš vuollelis listtus lea Porsáŋgu ja Gáivuotna mat goappašagat deaivaba badjelaš 20 % . -10 - NNo Lea mearkkašan veara ahte dát guhtta suohkana leat seamma guhtta suohkana mat álgoálggus dahke Sámegiela hálddašanguovllu dalle go guovllu almmolaččat lága bokte ásahedje jagi 1989 . - Hálddašanguovllu leat maŋŋel viiddidan nu ahte dat maiddái sisttisdoallá guokte eará suohkana SED-guovllus , namalassii Divttasvuona ja Loabáha ( buohtastahte sámelága § 3 ja dasa gullevaš ásahusaid ) . + Dan ferte dasto sierra iskat . +Minst kjønnslikestilt – både prosentvis og i rene tall – var Nordre valgkrets .Tabealla 3.4 muitala erenoamážit man oallugiin , juohke SED-suohkanis , lei jienastanlohpi stuoradiggeválggas jagi 2009 . +En slik posisjon rimer da også med at de gamle kretsene Alta / Kvalsund og Nord-Troms i 2005 kom " dårlig " ut med hensyn til de respektive kretsvise kvinneandelene . Dasa lassin muitala man stuora proseantasaš oasi muhtin suohkana lohku Sámedikki jienastuslogus jagi 2009 , dagai suohkana logus , olbmuin geain lei jienastanlohpi stuoradiggeválggain seamma jagi . +Ut fra en antakelse om at befolkninger over en viss størrelse vanligvis består av om lag like mange menn og kvinner , er det grunn til å forvente at et kjønnsmessig representativt valgmanntall for Sametinget også skal ha en slik fordeling . Dát diehtu lea gelddolaš daningo dan jáhkkit geažuhit man stuora oassi muhtin suohkana rávisolbmuin ( definerejuvvon sii geat leat badjel 18 jagi ja geain lea jienastanlohpi ) leat válljen čálihit Sámedikki válga jienastuslohkui . +I virkeligheten er det imidlertid dokumentert at mange kommuner ikke har en 50/50 kjønnsfordeling . Dette er ofte tilfellet i såkalte distriktskommuner . Guorahaladettiin dán dili , ferte goitge vuhtii váldit ahte ii buohkain , geain lea jienastanlohpi sámediggeválggain , leat jienastanlohpi stuoradiggeválggain ( buohtastahtte válgalágain §§ 2-1 ja 2-2 ja sámelága § 2-5 ) . +Slike demografiske fakta må det tas høyde for når kjønnsfordelingen i Sametingets valgmanntall skal vurderes på lavere geografisk nivå . I arbeidet med dette kapittelet var det som nevnt ikke anledning til å studere lokale befolkningsstrukturer på detaljnivå . Aŋkke árvvoštallat ahte loguid dáfus dan váikkuhusat eai leat stuorát go ahte sámediggi- ja stuoradiggejienastusloguid buohtastahttin sáhttá deavdit ulbmila mii lea dakkár buohtastahttimiin . +Fordi manntallets kjønnsbalanse er et tema som fra tid til annen kommer på dagsordenen , er det likevel vurdert som hensiktsmessig å la kapittelet omfatte en oversikt over de kommuner som ved valget i 2009 hadde minst kjønnsbalanse i rene tall – enten denne balansen gikk i kvinners eller menns favør . Oversikten består av tabellene 3.9a og 3.9b som gjengis nedenfor . Tabealla 3.6 leat visot SED-suohkanat gesson Tabealla 4 ja biddjon daid respektiiva proseantasaš mahtodagaid maŋis mat ihtet go suohkaniid loguid Sámedikki jienastuslogus 2009 , čatná lohkui mii muitala man oallugiin suohkaniin lea jienastanlohpi stuoradiggeválggain seamma jagi . + ~ 73 ~ +Prosentvis kvinneandel er med i tabellene , men denne er av mindre substansiell interesse der det er få i manntallet . Tabell 3.9a viser kommunene som i 2009 hadde et mannsflertall på minst 15 i Sametingets valgmanntall . Tabealla 3.6 čájeha ahte jagi 2009 lei guđas dan 26 SED-suohkanis , čáliheddjiidlohku Sámedikki jienastuslogus jagi 2009 , mii vástidii unnimusat 20 % dan logus man oallugiin suohkaniin lei jienastanlohpi stuoradiggeválggain seamma jagi . +~ 75 ~ Tabell 3.9a Valgmanntallet 2009 : 21 kommuner med mannsflertall på minst 15 . Vuot ain spiehkkasit Guovdageaidnu ja Kárášjohka erenoamáš alla árvvuiguin ; respektiiva 70 % ja 64 % . +Etter nominelt mannsoverskudd Komnr . +2012 * 2025 * 1938 * 1940 * 2021 * 2022 * 2020 * 1943 * 2027 * 1805 ** 2017 * 1850 * 2004 1833 1939 * 2015 1942 2018 ** 1913 * 1853 ** 2014 * +Navn ALTA TANA LYNGEN KÅFJORD KARASJOK LEBESBY PORSANGER KVÆNANGEN NESSEBY NARVIK KVALSUND TYSFJORD HAMMERFEST RANA STORFJORD HASVIK NORDREISA MÅSØY SKÅNLAND EVENES LOPPA Dasto čuvvot suohkanat Unjárga ja Deatnu , 50 % ja 40 % . Veaháš vuollelis listtus lea Porsáŋgu ja Gáivuotna mat goappašagat deaivaba badjelaš 20 % . +Menn 516 467 128 207 670 109 385 81 207 91 97 153 164 70 86 29 86 50 96 31 30 Kvinner 427 392 58 140 606 66 342 42 170 56 62 119 131 44 62 6 65 31 79 15 15 Lea mearkkašan veara ahte dát guhtta suohkana leat seamma guhtta suohkana mat álgoálggus dahke Sámegiela hálddašanguovllu dalle go guovllu almmolaččat lága bokte ásahedje jagi 1989 . +Totalt 943 859 186 347 1276 175 727 123 377 147 159 272 295 114 148 35 151 81 175 46 45 Kvinneandel , pst. 45 46 31 40 47 38 47 34 45 38 39 44 44 39 42 17 43 38 45 33 33 Hálddašanguovllu leat maŋŋel viiddidan nu ahte dat maiddái sisttisdoallá guokte eará suohkana SED-guovllus , namalassii Divttasvuona ja Loabáha ( buohtastahte sámelága § 3 ja dasa gullevaš ásahusaid ) . @@ -1658,4 +1706,4 @@ -11 - MNo 8 Obbalaččat leat 13 suohkana main lohku Sámedikki jienastuslogus dagai unnimusat 10 % dan logus mii muitala geain lea jienastanlohpi stuoradiggeválggain 2009 . -12 - Sso Buot dát 13 suohkana leat ollislaččat oassin SEDguovllus . - Nuppe geažis čájehuvvo ahte visot dat guhtta suohkana , main lohku lei unnit go 5 % dán oktavuođas , leat suohkanat mat duššo belohahkii leat oassin SED-guovllus . -13 - SNo 9 Čorgatvuođa dihte deattuhit ahte go dáinna lágiin buohtastahttit jienastusloguid , de diehttelasatge addá eanemus čielggasvuođa suohkaniin mat leat 100 % oassin SED-guovllus . +Mannsoverskudd , antall 89 75 70 67 64 43 43 39 37 35 35 34 33 26 24 23 21 19 17 16 15 Tabellen viser at av de 21 kommunene er det kun Hammerfest , Rana , Hasvik og Nordreisa som ikke er såkalte STN-kommuner . 8 Obbalaččat leat 13 suohkana main lohku Sámedikki jienastuslogus dagai unnimusat 10 % dan logus mii muitala geain lea jienastanlohpi stuoradiggeválggain 2009 . +Disse " unntakskommunene " ligger likevel alle i Nord-Norge . Buot dát 13 suohkana leat ollislaččat oassin SEDguovllus . +Tabellen viser dessuten at i flere av de 21 kommunene var kvinneandelen på godt under 40 % . Nuppe geažis čájehuvvo ahte visot dat guhtta suohkana , main lohku lei unnit go 5 % dán oktavuođas , leat suohkanat mat duššo belohahkii leat oassin SED-guovllus . +Tabell 9 a viser videre at når mannsoverskudd måles i rene tall , er det Alta som kommer dårligst ut . 9 Čorgatvuođa dihte deattuhit ahte go dáinna lágiin buohtastahttit jienastusloguid , de diehttelasatge addá eanemus čielggasvuođa suohkaniin mat leat 100 % oassin SED-guovllus . @@ -1665,30 +1713,37 @@ - Tabealla 4 leat goitge váldán mielde ahte Soanse iežas 53 , mat ledje čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui 2009 , loguid dáfus dagai 3 % dain geain suohkanis lei riekti jienastit stuoradiggeválggas 2009 . - Muđui vástidit dat guhtta suohkana maid álggos namuheimmet , dan seamma guhtta suohkana gos eanemus respondeanttat , muhtin viidát biddjon dearvvašvuođa- ja birgenlágiguorahallamis suohkaniin main orro sápmelaččat ja dáččát 2003/2004 ( SAMINOR-guorahallan ) , dieđihedje ahte sis lea sámi gullevašvuohta ( Lund et al . , -2001 48,6 2007 ) . - 9 Dán oktavuhtii gullá maiddái ahte suohkaniid gaskkas olggobealde SED-guovllu ožžo Čáhcesuolu ja Hámmárfeasta alimus loguid , 7 % ja 8 % jagi 2009 . - 74 - Nuppe dáfus : SED-guovlu ii leat mainnage lágiin stáhtalaš guovlu . - Guovllu leat ollu gerddiid viiddidan dan rájes go dan ovdavázzi – Sámi ovdánahttinfoandda ( SOF ) geográfalaš doaibmaguovllu – ásahedje jagi 1976 . - Jahkegirjjis Sámi statistihkka 2010 ( Statistihkalaš guovddášdoaimmahat , 2010 ) leat listtut mat muitalit movt suohkaniid logut , mat ollislaččat dahje belohahkii gullet dan definerejuvvon guvlui , leat lassánan viđa rájes jagi 1976 gitta 26 rádjái jagi 2009 . -42,3 Maiddái dát leat oasit maid lea vuođđu guorahallat lagabui , sihke vuolgindási ja váikkuhusaid ektui . -49,7 44,8 ~ 75 ~ -40,1 76 -35,7 3.4 . -47,3 Jienastuslogu sohkabeale- ja ahkejuohku -44,4 3.4.1 Nissonoassi oktiibuot 2001-2009 ja biriin 2001-2005 Jienastuslogu sohkabealejuhkui eai leat sihkkaris logut golmma vuosttaš sámediggeválggain ( Sámediggi , 2001 ) . -37,9 Golmma maŋemus válggaid logut leat čallon Tabealla 7 . -42,8 Das boahtá ovdan ahte jienastuslogus lei unnán , muhto čielga dievdduid eanetlohku buot dain válggain . -46,9 Nissonoassi lassánii veaháš áigodagas , muhto dušše veaháš badjelaš ovtta proseantta ; 45,6 % rájes 46,9 % rádjái . -49,1 Tabealla 3.7 Jienastuslogu sohkabealejuohku oppalaččat válggain 2001 , 2005 ja 2009 -45,5 2005 2001 2005 2009 -50,6 Dievddut 5401 6752 7380 -44,1 Nissonat 4520 5786 6510 - Oktiibuot 9921 12538 13890 -47,9 49,8 ~ 77 ~ - Dievdduid eanetlohku lohku 881 966 870 - Nisson lohku , pst. - 45,6 46,1 46,9 - Govadat 3.8 . - Jienastuslogu nissonoasit biriid mielde jagi 2001 ja 2005 10 75 - 50 -44,1 25 0 +Tana ble en god nummer to , med Lyngen hakk i hæl . Det må igjen understrekes at de kommunene som har et stort mannsoverskudd i rene tall , ikke nødvendigvis har dårligst kjønnsbalanse i prosent . Tabealla 4 leat goitge váldán mielde ahte Soanse iežas 53 , mat ledje čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui 2009 , loguid dáfus dagai 3 % dain geain suohkanis lei riekti jienastit stuoradiggeválggas 2009 . +I 2009 gjaldt dette eksempelvis Tana og Karasjok . Begge disse kommunene hadde da så vidt store totale valgmanntall at mannsoverskuddene der " kun " utgjorde tre prosent , det vil si at kommunene hadde samme kjønnsbalanse som det var i Sametingets valgmanntall totalt . Muđui vástidit dat guhtta suohkana maid álggos namuheimmet , dan seamma guhtta suohkana gos eanemus respondeanttat , muhtin viidát biddjon dearvvašvuođa- ja birgenlágiguorahallamis suohkaniin main orro sápmelaččat ja dáččát 2003/2004 ( SAMINOR-guorahallan ) , dieđihedje ahte sis lea sámi gullevašvuohta ( Lund et al . , +~ 76 ~ 2007 ) . +Men selv om mannsoverskudd er mest utbredt , finnes det noen få kommuner som har kvinneoverskudd i valgmanntallet . 9 Dán oktavuhtii gullá maiddái ahte suohkaniid gaskkas olggobealde SED-guovllu ožžo Čáhcesuolu ja Hámmárfeasta alimus loguid , 7 % ja 8 % jagi 2009 . +Hvilke kommuner som har størst nominelt kvinneflertall , framgår av tabell 3.9b . 74 +Tabell 3.9b Valgmanntallet i 2009 : 20 kommuner med kvinneflertall på minst 5 .Nuppe dáfus : SED-guovlu ii leat mainnage lágiin stáhtalaš guovlu . +Etter nominelt mannsoverskudd Komnr . 1901 2003 1870 0602 0301 1702 1601 1860 0101 1902 ** 0501 0217 0226 0904 0219 0417 1736 0228 1703 0403 Guovllu leat ollu gerddiid viiddidan dan rájes go dan ovdavázzi – Sámi ovdánahttinfoandda ( SOF ) geográfalaš doaibmaguovllu – ásahedje jagi 1976 . +Navn HARSTAD VADSØ SORTLAND DRAMMEN OSLO STEINKJER TRONDHEIM VESTVÅGØY HALDEN TROMSØ LILLEHAMMER OPPEGÅRD SØRUM GRIMSTAD BÆRUM STANGE SNÅSA RÆLINGEN NAMSOS HAMAR Menn 45 137 16 10 306 10 79 4 3 493 4 3 3 1 28 4 24 5 2 1 Jahkegirjjis Sámi statistihkka 2010 ( Statistihkalaš guovddášdoaimmahat , 2010 ) leat listtut mat muitalit movt suohkaniid logut , mat ollislaččat dahje belohahkii gullet dan definerejuvvon guvlui , leat lassánan viđa rájes jagi 1976 gitta 26 rádjái jagi 2009 . +Kvinner 60 151 29 23 317 21 88 13 12 501 12 11 11 8 34 10 29 10 7 6 Maiddái dát leat oasit maid lea vuođđu guorahallat lagabui , sihke vuolgindási ja váikkuhusaid ektui . ~ 75 ~ + 76 + 3.4 . + Jienastuslogu sohkabeale- ja ahkejuohku +Totalt 105 288 45 33 623 31 167 17 15 994 16 14 14 9 62 14 53 15 9 7 Kvinneandel , pst. 57 52 64 70 51 68 53 76 80 50 75 79 79 89 55 71 55 67 78 86 3.4.1 Nissonoassi oktiibuot 2001-2009 ja biriin 2001-2005 Jienastuslogu sohkabealejuhkui eai leat sihkkaris logut golmma vuosttaš sámediggeválggain ( Sámediggi , 2001 ) . +Mannsoverskudd , antall -15 -14 -13 -13 -11 -11 -9 -9 -9 -8 -8 -8 -8 -7 -6 -6 -5 -5 -5 -5 +Tabell 3.9b toppes av byene Harstad og Vadsø , og også mange av de andre kommunene i denne tabellen er byer . Golmma maŋemus válggaid logut leat čallon Tabealla 7 . +I tillegg ser vi at hele 15 av de 20 kommunene som hadde nevneverdige kvinneflertall , ligger sør for Saltfjellet . Das boahtá ovdan ahte jienastuslogus lei unnán , muhto čielga dievdduid eanetlohku buot dain válggain . +Sammenlignet med tabell 9 a er det påfallende at kvinneflertallene gjennomgående er tallmessig mindre enn det mannsflertallene var . +Enda mer slående er det at mens nesten alle kommunene som hadde nevneverdige mannsflertall i 2009 , er helt eller delvis STN-kommuner , er det kun én av kommunene med kvinneflertall som er det . +Men dette er da også bykommunen Tromsø . +Til slutt i dette underkapittelet kan det påpekes et ( demografisk ? ) +poeng som ikke framgår av de gjengitte tabellene : I den kommunen som har desidert flest innmeldte i Sametingets valgmanntall , det vil si Kautokeino , er kjønnsbalansen praktisk talt 50/50 : 778 menn og 779 kvinner . +For øvrig vil det framgå av de neste ~ 77 ~ +underkapitlene at bildet av valgmanntallets kvinneunderskudd nyanseres noe når det tas hensyn til de innmeldtes alder . Nissonoassi lassánii veaháš áigodagas , muhto dušše veaháš badjelaš ovtta proseantta ; 45,6 % rájes 46,9 % rádjái . +3.4.3 Valgmanntallets alderssammensetning totalt i 2005 og 2009 Også manntallets alderssammensetning har i årenes løp blitt fokusert , om enn ikke i samme grad som fordelingen av kvinner og menn . Tabealla 3.7 Jienastuslogu sohkabealejuohku oppalaččat válggain 2001 , 2005 ja 2009 +Det som synes å ha størst interesse blant dem som retter oppmerksomheten mot aldersaspektet , er behovet for kontinuerlig rekruttering av ungdom til manntallet . +Ifølge rapporten fra Sametingets valgregelutvalg ( Sametinget , 2001 ) var det ved 2001-valget 4 % av de manntallsførte som var under 25 år . 2001 2005 2009 + Dievddut 5401 6752 7380 +Dette er én av få opplysninger som foreligger om manntallets aldersfordeling før 2005 . Nissonat 4520 5786 6510 +I det følgende presenteres noen av de tall som finnes om valgmanntallets aldersspredning ved valgene i 2005 og 2009 . Oktiibuot 9921 12538 13890 +I neste underkapittel gis dessuten et overblikk over kjønnsfordelingen i ulike aldersgrupper . ~ 77 ~ +Det er i skrivende stund ikke tilgang til aldersdata på kretsnivå . Dievdduid eanetlohku lohku 881 966 870 Nisson lohku , pst. +Presentasjonene omhandler derfor situasjonen for Sametingets valgmanntall som helhet . 45,6 46,1 46,9 +Utgangspunktet for presentasjonene er tallene som er gjengitt i tabell 10 . Govadat 3.8 . Jienastuslogu nissonoasit biriid mielde jagi 2001 ja 2005 10 75 +Aldersgrupperingene i denne tabellen tilsvarer grupperinger som benyttes i SSBs offisielle valgstatistikk . +12 50 +12 25 +Beregning av antall kvinner og menn per aldersgruppe er gjort av Yngve Johansen , sekretær for Faglig analysegruppe for samisk statistikk . 0 @@ -1697,19 +1752,23 @@ -41,8 -37,9 47,3 3 - Kar -44,6 -44,5 44,7 4 - Kau -47,2 50,0 5 - Por -Figuren viser at i 2005 var det to valgkretser som hadde en kvinneandel på praktisk talt 50 % ( Kautokeino og Sør-Norge ) , mens én krets faktisk hadde et lite kvinneoverskudd ( Varanger ) . -Videre framgår det at fra 2001 til 2005 hadde 4 av de 13 kretsene nedgang i sin kvinneandel . -Størst var denne nedgangen i NordTroms , med hele 9,4 % . -I samme periode hadde Sør-Troms , Alta / Kvalsund og Sør-Norge en merkbar vekst i sine kvinneandeler , med henholdsvis 6,7 % 6,1 % og 4,5 % . -Men veksten til tross , ved 2005-valget var det Alta / Kvalsund som , sammen med Nord-Troms , oppviste de laveste kvinneandelene i Sametingets valgmanntall på kretsnivå , respektive 42 % og 38 % . -11 -De gamle valgkretsenes fulle navn framgår av dette kapittelets vedlegg A og B.6 - A / K -~ 73 ~ 7 - NTr -3.4.2 Kjønnsfordeling per krets og kommune i 2009 For 2009-valget presenteres kjønnsfordelingen i det følgende noe mer detaljert , på både valgkrets- og kommunenivå . -Først til den kretsvise fordelingen . -Denne framstilles grafisk i figur 3.9 . -Figur 3.9 Kretsvis kjønnsfordeling i valgmanntallet 2009 2000 -1500 -1000 500 8 - MTr + 3 - Kar + 4 - Kau + 5 - Por + 6 - A / K +~ 78 ~ 7 - NTr +Tabell 3.10 Valgmanntallets alders- og kjønnssammensetning i 2005 og 2009 2005 Aldersgrupper 18–21 år 22–25 år 26–29 år 30–39 år 40–49 år 50–59 år 60 + Totalt +Menn 275 362 377 1339 1450 1532 1417 6752 8 - MTr +Kv . 9 - STr +347 400 366 1262 1201 1031 1179 5786 10 - NNo +Aldersandel , pst. 5 6 6 21 21 20 21 100 11 - MNo +Kvinneandel , pst. 56 52 49 49 45 40 45 46 +2009 Menn 142 351 422 1251 1658 1639 1917 7380 12 - Sso +Aldersandel , pst. 3 6 6 18 22 21 24 100 13 - SNo +Kv . 2001 +213 459 458 1234 1430 1221 1495 6510 48,6 +Kvinneandel , pst. 60 57 52 50 46 43 44 47 +Med hensyn til valgmanntallets generelle aldersfordeling viser tabell 3.10 først og fremst at fra 2005 til 2009 sank andelen av helt unge innmeldte fra 5 % til 3 % . +Samtidig økte andelen innmeldte over 60 år fra 21 % til 24 % . +Dette tyder på at valgmanntallets samlede aldersfordeling i disse fire årene ble noe forskjøvet i de eldstes favør . +En grafisk framstilling hvor de tre yngste aldersgruppene i tabell 3.10 er slått sammen til én gruppe bestående av alle under 30 år , bekrefter denne tendensen : Figur 3.10 Valgmanntallets aldersfordeling totalt i 2005 og 2009 4000 +3000 42,3 +2000 49,7 +1000 44,8 @@ -1717,20 +1776,10 @@ -1 Østre 9 - STr -2 Ávjovári 10 - NNo -3 Nordre 11 - MNo -4 Gáisi -5 Vesthavet 12 - Sso -6 Sørsamisk 13 - SNo -7 Sør-Norge 2001 48,6 -Menn 42,3 -1194 49,7 -1833 44,8 -1138 40,1 -1090 35,7 -767 47,3 -456 44,4 - 37,9 - 42,8 - 46,9 - 49,1 -902 45,5 - 2005 +18 - 29 år +30 - 39 år 40,1 35,7 +40 - 49 år 47,3 44,4 +50 -59 år +60 + 37,9 +2005 42,8 +2127 46,9 +2601 49,1 +2651 45,5 +2563 2005 @@ -1739,46 +1788,31 @@ - 47,9 -Kvinner 49,8 - 44,1 - 41,8 -1027 37,9 -1727 47,3 -839 44,6 -894 44,5 -641 44,7 -428 47,2 -954 50,0 -Figuren viser at én valgkrets hadde kvinneflertall i 2009 , nemlig Sør-Norge .Govadat 8 bajábealde čájeha jienastuslogu nissonoasi biriid mielde dain 13 iešguđege “ boares ” biriin válggain 2001 ja 2005 . -Flertallet var imidlertid lite , noe som framgår mer spesifikt av tabell 3.8 nedenfor : Tabell 3.8 Kjønnsfordelingen i valgmanntallet 2009 , totalt og per valgkrets 1 Østre 2 Ávjovári 3 Nordre 4 Gáisi 5 Vesthavet 6 Sørsamisk 7 Sør-Norge Totalt Govadat čájeha ahte 2005 ledje guokte válgabiire main lei nissonoassi njuolgut daddjon 50 % ( Guovdageaidnu ja Lulli-Norga ) , ovtta biires ges lei veaháš nisson eanetlohku ( Várjjat ) . -Menn 1194 1833 1138 1090 767 456 902 7380 -Kvinner 1027 1727 839 894 641 428 954 6510 Totalt 2221 3560 1977 1984 1408 884 1856 13890 Viidásit boahtá ovdan ahte 2001 rájes 2005 rádjái njealji dan 13 biires njiejai nissonoassi . -~ 74 ~ -Mannsoverskudd , antall 167 106 299 196 126 28 -52 870 Eanemus njiedjan lei DavviRomssas olles 9,4 % . -Kvinneandel , pst. 46 49 42 45 46 48 51 53 -Tabell 3.8 viser at Sør-Norges kvinneflertall kun var på én prosent , eller på 52 personer i rene tall . -Målt i prosent var Ávjovári valgkrets med sin kvinneandel på 49 % like kjønnslikestilt som Sør-Norge . Seamma áigodagas lassánii nissonoassi biriin LulliRomsa , Áltá-Fálesnuorri ja Lulli-Norga , čuovvovaččat nu ollu go 6,7 % 6,1 % ja 4,5 % . -Dette var dog med motsatt fortegn , ettersom Ávjovári hadde et mannsflertall på 106 . -Minst forskjell mellom antall menn og kvinner i manntallet var det i den tallmessig minste kretsen , Sørsamisk valgkrets . Minst kjønnslikestilt – både prosentvis og i rene tall – var Nordre valgkrets . Goitge vaikko lei lassáneapmi , 2005-válggain lei ÁltáFálesnuoris ja Davvi-Romssas vuolemusas nissonoassi Sámedikki jienastuslogus biriid ektui ; čuovvovaččat 42 % ja 38 % . -En slik posisjon rimer da også med at de gamle kretsene Alta / Kvalsund og Nord-Troms i 2005 kom " dårlig " ut med hensyn til de respektive kretsvise kvinneandelene . 3.4.2 Sohkabealejuohku biriin ja suohkaniin jagi 2009 2009-válggain buktit ovdan sohkabealejuogu čuovvovaččat veaháš dárkileappot , sihke válgabiire- ja suohkandásis . -Ut fra en antakelse om at befolkninger over en viss størrelse vanligvis består av om lag like mange menn og kvinner , er det grunn til å forvente at et kjønnsmessig representativt valgmanntall for Sametinget også skal ha en slik fordeling . -I virkeligheten er det imidlertid dokumentert at mange kommuner ikke har en 50/50 kjønnsfordeling . Álggos juhkui biiriid ektui . Dat govviduvvo gráfalaččat vuolábealde Govadat 3.9. 10 -Dette er ofte tilfellet i såkalte distriktskommuner . -Slike demografiske fakta må det tas høyde for når kjønnsfordelingen i Sametingets valgmanntall skal vurderes på lavere geografisk nivå . -I arbeidet med dette kapittelet var det som nevnt ikke anledning til å studere lokale befolkningsstrukturer på detaljnivå . -Fordi manntallets kjønnsbalanse er et tema som fra tid til annen kommer på dagsordenen , er det likevel vurdert som hensiktsmessig å la kapittelet omfatte en oversikt over de kommuner som ved valget i 2009 hadde minst kjønnsbalanse i rene tall – enten denne balansen gikk i kvinners eller menns favør . -Oversikten består av tabellene 3.9a og 3.9b som gjengis nedenfor . Boares válgabiiriid olles namat leat dán kápihttala Mielddus A ja B. -Prosentvis kvinneandel er med i tabellene , men denne er av mindre substansiell interesse der det er få i manntallet . -Tabell 3.9a viser kommunene som i 2009 hadde et mannsflertall på minst 15 i Sametingets valgmanntall . -~ 75 ~ 78 -Tabell 3.9a Valgmanntallet 2009 : 21 kommuner med mannsflertall på minst 15 . Govadat 3.9 Jienastuslogu sohkabealejuohku biiriin jagi 2009 2000 1500 -Etter nominelt mannsoverskudd Komnr . -2012 * 2025 * 1938 * 1940 * 2021 * 2022 * 2020 * 1943 * 2027 * 1805 ** 2017 * 1850 * 2004 1833 1939 * 2015 1942 2018 ** 1913 * 1853 ** 2014 * 1000 -Navn ALTA TANA LYNGEN KÅFJORD KARASJOK LEBESBY PORSANGER KVÆNANGEN NESSEBY NARVIK KVALSUND TYSFJORD HAMMERFEST RANA STORFJORD HASVIK NORDREISA MÅSØY SKÅNLAND EVENES LOPPA -Menn 516 467 128 207 670 109 385 81 207 91 97 153 164 70 86 29 86 50 96 31 30 500 -Kvinner 427 392 58 140 606 66 342 42 170 56 62 119 131 44 62 6 65 31 79 15 15 -Totalt 943 859 186 347 1276 175 727 123 377 147 159 272 295 114 148 35 151 81 175 46 45 0 -Kvinneandel , pst. 45 46 31 40 47 38 47 34 45 38 39 44 44 39 42 17 43 38 45 33 33 1 Østre -Mannsoverskudd , antall 89 75 70 67 64 43 43 39 37 35 35 34 33 26 24 23 21 19 17 16 15 2 Ávjovári -Tabellen viser at av de 21 kommunene er det kun Hammerfest , Rana , Hasvik og Nordreisa som ikke er såkalte STN-kommuner . 3 Nordre -Disse " unntakskommunene " ligger likevel alle i Nord-Norge . -Tabellen viser dessuten at i flere av de 21 kommunene var kvinneandelen på godt under 40 % . 4 Gáisi - 5 Vesthavet +2596 47,9 +2009 49,8 +2045 44,1 +2485 41,8 +3088 37,9 + 47,3 + 44,6 + 44,5 + 44,7 +2860 47,2 +3412 50,0 + Govadat 8 bajábealde čájeha jienastuslogu nissonoasi biriid mielde dain 13 iešguđege “ boares ” biriin válggain 2001 ja 2005 . +Figur 3.10 illustrerer spesielt to forhold , nemlig at det er et økende antall personer i manntallet som er over 60 år , samt at det var lavere rekruttering av personer under 30 år i 2009 enn det var i 2005 . Govadat čájeha ahte 2005 ledje guokte válgabiire main lei nissonoassi njuolgut daddjon 50 % ( Guovdageaidnu ja Lulli-Norga ) , ovtta biires ges lei veaháš nisson eanetlohku ( Várjjat ) . Viidásit boahtá ovdan ahte 2001 rájes 2005 rádjái njealji dan 13 biires njiejai nissonoassi . +Sistnevnte forhold framtrer med større ~ 79 ~ Eanemus njiedjan lei DavviRomssas olles 9,4 % . +tydelighet når aldersgruppen 18–29 år , som ble konstruert for å brukes i figur 10 , " tilbakestilles " til de opprinnelige tre aldersgruppene i en ny figur 3.11 . Seamma áigodagas lassánii nissonoassi biriin LulliRomsa , Áltá-Fálesnuorri ja Lulli-Norga , čuovvovaččat nu ollu go 6,7 % 6,1 % ja 4,5 % . +Hver av disse gruppene omfatter da dem som var førstegangsvelgere ved valgene i henholdsvis 2001 , 2005 og 2009 . Goitge vaikko lei lassáneapmi , 2005-válggain lei ÁltáFálesnuoris ja Davvi-Romssas vuolemusas nissonoassi Sámedikki jienastuslogus biriid ektui ; čuovvovaččat 42 % ja 38 % . + 3.4.2 Sohkabealejuohku biriin ja suohkaniin jagi 2009 2009-válggain buktit ovdan sohkabealejuogu čuovvovaččat veaháš dárkileappot , sihke válgabiire- ja suohkandásis . + Álggos juhkui biiriid ektui . + Dat govviduvvo gráfalaččat vuolábealde Govadat 3.9. 10 + Boares válgabiiriid olles namat leat dán kápihttala Mielddus A ja B. + 78 +Figur 3.11 Valgmanntallets aldersgrupper 18–21 , 22–25 og 26–29 år i 2005 og 2009 1000 Govadat 3.9 Jienastuslogu sohkabealejuohku biiriin jagi 2009 2000 1500 +750 1000 +500 500 +250 +0 0 + 1 Østre +18 - 21 år 2 Ávjovári +22 - 25 år 3 Nordre + 4 Gáisi +26 - 29 år 5 Vesthavet @@ -1787,3 +1821 @@ -Tabell 9 a viser videre at når mannsoverskudd måles i rene tall , er det Alta som kommer dårligst ut . - Menn -Tana ble en god nummer to , med Lyngen hakk i hæl . +2005 Menn @@ -1791,4 +1823,4 @@ -Det må igjen understrekes at de kommunene som har et stort mannsoverskudd i rene tall , ikke nødvendigvis har dårligst kjønnsbalanse i prosent . -I 2009 gjaldt dette eksempelvis Tana og Karasjok . 1833 -Begge disse kommunene hadde da så vidt store totale valgmanntall at mannsoverskuddene der " kun " utgjorde tre prosent , det vil si at kommunene hadde samme kjønnsbalanse som det var i Sametingets valgmanntall totalt . 1138 -~ 76 ~ 1090 767 + 1833 + 1138 +622 1090 +762 767 @@ -1796 +1828 @@ - 902 +743 902 @@ -1798,4 +1830,4 @@ - 1027 - 1727 - 839 - 894 +2009 1027 +355 1727 +810 839 +880 894 @@ -1805,8 +1837,6 @@ -Men selv om mannsoverskudd er mest utbredt , finnes det noen få kommuner som har kvinneoverskudd i valgmanntallet . Govadat 9 čájeha ahte ovtta válgabiires lei nisson eanetlohku 2009 , namalassii Lulli-Norga . -Hvilke kommuner som har størst nominelt kvinneflertall , framgår av tabell 3.9b . Tabell 3.9b Valgmanntallet i 2009 : 20 kommuner med kvinneflertall på minst 5 . Eanetlohku lei unnán , dat boahtá ovdan dárkileappot vuolábealde Tabealla 8 : Tabealla 3.8 Sohkabealejuohku jienastuslogus 2009 , oktiibuot ja juohke válgabiire ektui -Etter nominelt mannsoverskudd Komnr . -1901 2003 1870 0602 0301 1702 1601 1860 0101 1902 ** 0501 0217 0226 0904 0219 0417 1736 0228 1703 0403 -Navn HARSTAD VADSØ SORTLAND DRAMMEN OSLO STEINKJER TRONDHEIM VESTVÅGØY HALDEN TROMSØ LILLEHAMMER OPPEGÅRD SØRUM GRIMSTAD BÆRUM STANGE SNÅSA RÆLINGEN NAMSOS HAMAR -Menn 45 137 16 10 306 10 79 4 3 493 4 3 3 1 28 4 24 5 2 1 1 Nuortaguovlu 2 Ávjovárri 3 Davveguovlu 4 Gáisi 5 Viesttarmearra 6 Åarjel-Saepmie 7 Lulli-Norga Oktiibuot -Kvinner 60 151 29 23 317 21 88 13 12 501 12 11 11 8 34 10 29 10 7 6 Dievddut 1194 1833 1138 1090 767 456 902 7380 Nissonat 1027 1727 839 894 641 428 954 6510 -Totalt 105 288 45 33 623 31 167 17 15 994 16 14 14 9 62 14 53 15 9 7 Dievddut eanetlohku , Oktiibuot lohku 167 2221 106 3560 299 1977 196 1984 126 1408 28 884 -52 1856 870 13890 + Govadat 9 čájeha ahte ovtta válgabiires lei nisson eanetlohku 2009 , namalassii Lulli-Norga . +Figur 3.11 viser at manntallsrekrutteringen av førstegangsvelgere – altså de i aldersgruppen 18–21 år – var langt lavere i 2009 enn i 2005 . Eanetlohku lei unnán , dat boahtá ovdan dárkileappot vuolábealde Tabealla 8 : Tabealla 3.8 Sohkabealejuohku jienastuslogus 2009 , oktiibuot ja juohke válgabiire ektui +Men figuren viser også at det i 2009 var vekst i begge de to øvrige aldersgruppene under 30 år . 1 Nuortaguovlu 2 Ávjovárri 3 Davveguovlu 4 Gáisi 5 Viesttarmearra 6 Åarjel-Saepmie 7 Lulli-Norga Oktiibuot + Dievddut 1194 1833 1138 1090 767 456 902 7380 + Nissonat 1027 1727 839 894 641 428 954 6510 + Dievddut eanetlohku , Oktiibuot lohku 167 2221 106 3560 299 1977 196 1984 126 1408 28 884 -52 1856 870 13890 @@ -1815,11 +1845,7 @@ -Kvinneandel , pst. 57 52 64 70 51 68 53 76 80 50 75 79 79 89 55 71 55 67 78 86 Mannsoverskudd , antall -15 -14 -13 -13 -11 -11 -9 -9 -9 -8 -8 -8 -8 -7 -6 -6 -5 -5 -5 -5 Tabealla 3.8 čájeha ahte Lulli-Norgga nisson eanetlohku lei dušše okta proseanta , dahje 52 olbmo loguid mielde . -Tabell 3.9b toppes av byene Harstad og Vadsø , og også mange av de andre kommunene i denne tabellen er byer . Proseanttaid mielde lei Ávjovári válgabiire 49 % nissonosiin , dássálagaid Lulli-Norgga biriin ~ 79 ~ - sohkabealedássetvuođas . -I tillegg ser vi at hele 15 av de 20 kommunene som hadde nevneverdige kvinneflertall , ligger sør for Saltfjellet . Dat lei goitge nuppelágan ovddabealmearkkain , danne go Ávjováris lei dievdduid eanetlohku 106 . -Sammenlignet med tabell 9 a er det påfallende at kvinneflertallene gjennomgående er tallmessig mindre enn det mannsflertallene var . Unnimus erohus dievdduid ja nissoniid logu gaskkas lei loguid mielde unnimus biires , Åarjel-Saepmie válgabiires . - Unnimus dásseárvu sohkabeliid gaskkas – sihke proseanttaid mielde ja čielga loguiguin – lei Davveguovllu válgabiires . -Enda mer slående er det at mens nesten alle kommunene som hadde nevneverdige mannsflertall i 2009 , er helt eller delvis STN-kommuner , er det kun én av kommunene med kvinneflertall som er det . Dilli doppe heive maiddái dan ektui go boares biiriin ÁltáFálesnuoris ja Davvi-Romssas jagi 2005 “ eai lean buorit ” logut čujuhuvvon nissonosiide biriin . -Men dette er da også bykommunen Tromsø . -Til slutt i dette underkapittelet kan det påpekes et ( demografisk ? ) -poeng som ikke framgår av de gjengitte tabellene : I den kommunen som har desidert flest innmeldte i Sametingets valgmanntall , det vil si Kautokeino , er kjønnsbalansen praktisk talt 50/50 : 778 menn og 779 kvinner . Dainna navdimiin ahte álbmogiin dihto sturrodaga badjel dábálaččat leat sullii ovttamađe dievddut ja nissonat , de lea ágga vuordit ahte maiddái Sámedikki sohkabealátovddasteaddji jienastuslogus galggašii dakkár sohkabealejuohku . Duohtavuođas lea baicca duođaštuvvon ahte máŋgga suohkanis ii leat 50/50 sohkabeale juohku . -For øvrig vil det framgå av de neste ~ 77 ~ Nu lea dávjá nu gohčoduvvon guovllu-suohkaniin . + Tabealla 3.8 čájeha ahte Lulli-Norgga nisson eanetlohku lei dušše okta proseanta , dahje 52 olbmo loguid mielde . +Dette tyder på at det i årene 2005–2009 fant sted en fortsatt rekruttering av dem som var førstegangsvelgere ved de to foregående valgene . Proseanttaid mielde lei Ávjovári válgabiire 49 % nissonosiin , dássálagaid Lulli-Norgga biriin ~ 79 ~ sohkabealedássetvuođas . +Selv om 2005 var et " unntaksvalg " med særlig stor mobilisering til manntallet , tilsier figur 11 at ungdom ikke nødvendigvis melder seg inn i Sametingets valgmanntall i løpet av de første årene etter fylte 18 år . Dat lei goitge nuppelágan ovddabealmearkkain , danne go Ávjováris lei dievdduid eanetlohku 106 . Unnimus erohus dievdduid ja nissoniid logu gaskkas lei loguid mielde unnimus biires , Åarjel-Saepmie válgabiires . +~ 80 ~ Unnimus dásseárvu sohkabeliid gaskkas – sihke proseanttaid mielde ja čielga loguiguin – lei Davveguovllu válgabiires . +3.4.4 Valgmanntallets kvinneandel per aldersgruppe i 2005 og 2009 Et forhold som kan hende er særlig verdt å merke seg med hensyn til både aldersog kjønnsfordelingen i Sametingets valgmanntall , er at det ser ut til å pågå en forskyvning mot økt kvinneandel i spesielt de yngste årsklassene . Dilli doppe heive maiddái dan ektui go boares biiriin ÁltáFálesnuoris ja Davvi-Romssas jagi 2005 “ eai lean buorit ” logut čujuhuvvon nissonosiide biriin . Dainna navdimiin ahte álbmogiin dihto sturrodaga badjel dábálaččat leat sullii ovttamađe dievddut ja nissonat , de lea ágga vuordit ahte maiddái Sámedikki sohkabealátovddasteaddji jienastuslogus galggašii dakkár sohkabealejuohku . + Duohtavuođas lea baicca duođaštuvvon ahte máŋgga suohkanis ii leat 50/50 sohkabeale juohku . +Figur 3.12 illustrer dette . Nu lea dávjá nu gohčoduvvon guovllu-suohkaniin . @@ -1827,25 +1853,21 @@ -underkapitlene at bildet av valgmanntallets kvinneunderskudd nyanseres noe når det tas hensyn til de innmeldtes alder . Nugo namuhuvvon , de ii lean dán kápihttala barggus vejolaš guorahallat báikkálaš álbmotstruktuvrraid bienalaš dásis . -3.4.3 Valgmanntallets alderssammensetning totalt i 2005 og 2009 Også manntallets alderssammensetning har i årenes løp blitt fokusert , om enn ikke i samme grad som fordelingen av kvinner og menn . Muhto go jienastuslogu sohkabealedássetvuohta lea áigeguovdilis temá duos dás ain , de leat goitge atnán ávkkálažžan kápihttalis fátmmastit oppalašgeahčastaga suohkaniin main 2009 válggain lei unnimus sohkabealedássetvuohta ráinnas loguiguin– beroškeahttá állaniigo dássetvuohta nissoniid dahje dievdduid ektui . -Det som synes å ha størst interesse blant dem som retter oppmerksomheten mot aldersaspektet , er behovet for kontinuerlig rekruttering av ungdom til manntallet . Oppalašgeahčastagas leat guokte tabealla mat leat vuollelis ( nissonoassi proseanttaid mielde lea tabeallain , muhto dat lea unnán substánssalaš beroštumis dokko gokko leat unnán olbmot jienastuslogus ) . -Ifølge rapporten fra Sametingets valgregelutvalg ( Sametinget , 2001 ) var det ved 2001-valget 4 % av de manntallsførte som var under 25 år . Tabealla 3.9a vuolábealde čájeha suohkaniid main jagi 2009 lei dievdduid eanetlohku unnimusat 15 olbmuin Sámedikki jienastuslogus . -Dette er én av få opplysninger som foreligger om manntallets aldersfordeling før 2005 . 80 -I det følgende presenteres noen av de tall som finnes om valgmanntallets aldersspredning ved valgene i 2005 og 2009 . Tabealla 3.9a Jienastuslohku 2009 : 21 suohkana main lea dievdduid eanetlohku unnimusat 15 olbmuin . -I neste underkapittel gis dessuten et overblikk over kjønnsfordelingen i ulike aldersgrupper . -Det er i skrivende stund ikke tilgang til aldersdata på kretsnivå . Nominála dievdduid eanetlogu ektui . Suohknr . -Presentasjonene omhandler derfor situasjonen for Sametingets valgmanntall som helhet . Utgangspunktet for presentasjonene er tallene som er gjengitt i tabell 10 . 2012 * 2025 * 1938 * 1940 * 2021 * 2022 * 2020 * 1943 * 2027 * 1805 ** 2017 * 1850 * 2004 1833 1939 * 2015 1942 2018 ** 1913 * 1853 ** 2014 * -Aldersgrupperingene i denne tabellen tilsvarer grupperinger som benyttes i SSBs offisielle valgstatistikk . -12 -12 -Beregning av antall kvinner og menn per aldersgruppe er gjort av Yngve Johansen , sekretær for Faglig analysegruppe for samisk statistikk . -~ 78 ~ -Tabell 3.10 Valgmanntallets alders- og kjønnssammensetning i 2005 og 2009 2005 Aldersgrupper 18–21 år 22–25 år 26–29 år 30–39 år 40–49 år 50–59 år 60 + Totalt Menn 275 362 377 1339 1450 1532 1417 6752 Namma ÁLTÁ DEATNU IVGU GÁIVUOTNA KÁRÁŠJOHKA DAVVESIIDA PORSÁŊGU NÁVUOTNA UNJÁRGA NÁRVIIKA FÁLESNUORRI DIVTTASVUOTNA HÁMMÁRFEASTA RUOVAT OMASVUOTNA ÁKŊOLUOKTA RÁISA MUOSÁT SKÁNIT EVENÁŠŠI LÁHPPI -Kv . -347 400 366 1262 1201 1031 1179 5786 Aldersandel , pst. 5 6 6 21 21 20 21 100Dievddut 516 467 128 207 670 109 385 81 207 91 97 153 164 70 86 29 86 50 96 31 30 -Kvinneandel , pst. 56 52 49 49 45 40 45 46 2009 Menn 142 351 422 1251 1658 1639 1917 7380 Nissonat 427 392 58 140 606 66 342 42 170 56 62 119 131 44 62 6 65 31 79 15 15 -Aldersandel , pst. 3 6 6 18 22 21 24 100 Nissonoassi , Oktiibuot pst 943 45 859 46 186 31 347 40 1276 47 175 38 727 47 123 34 377 45 147 38 159 39 272 44 295 44 114 39 148 42 35 17 151 43 81 38 175 45 46 33 45 33 -Kv . Dievdduid- -213 459 458 1234 1430 1221 1495 6510 Kvinneandel , pst. 60 57 52 50 46 43 44 47 eanetlohku , lohku 89 75 70 67 64 43 43 39 37 35 35 34 33 26 24 23 21 19 17 16 15 -Med hensyn til valgmanntallets generelle aldersfordeling viser tabell 3.10 først og fremst at fra 2005 til 2009 sank andelen av helt unge innmeldte fra 5 % til 3 % . Tabealla 3.9a čájeha ahte 21 suohkaniin , lea dušše Hámmárfeasta , Rana , Ákŋoluokta ja Ráisa mat eai leat nu gohčoduvvon SED-suohkanat . - Dat “ sierralágan suohkanat ” leat goitge buohkat Davvi-Norggas . -Samtidig økte andelen innmeldte over 60 år fra 21 % til 24 % . Tabealla čájeha dasa lassin máŋgga dan 21 suohkanis nissonoasi bures vuollel 40 % . -Dette tyder på at valgmanntallets samlede aldersfordeling i disse fire årene ble noe forskjøvet i de eldstes favør . Tabealla 3.9a čájeha viidáseappot ahte go dievdduid eanetlohku mihtiduvvo ráinnas loguid ektui , de Álttás leat heajumus logut . + Nugo namuhuvvon , de ii lean dán kápihttala barggus vejolaš guorahallat báikkálaš álbmotstruktuvrraid bienalaš dásis . + Muhto go jienastuslogu sohkabealedássetvuohta lea áigeguovdilis temá duos dás ain , de leat goitge atnán ávkkálažžan kápihttalis fátmmastit oppalašgeahčastaga suohkaniin main 2009 válggain lei unnimus sohkabealedássetvuohta ráinnas loguiguin– beroškeahttá állaniigo dássetvuohta nissoniid dahje dievdduid ektui . + Oppalašgeahčastagas leat guokte tabealla mat leat vuollelis ( nissonoassi proseanttaid mielde lea tabeallain , muhto dat lea unnán substánssalaš beroštumis dokko gokko leat unnán olbmot jienastuslogus ) . + Tabealla 3.9a vuolábealde čájeha suohkaniid main jagi 2009 lei dievdduid eanetlohku unnimusat 15 olbmuin Sámedikki jienastuslogus . + 80 +Figur 3.12 Valgmanntallets kvinneandel i ulike aldersgrupper i 2005 og 2009 Tabealla 3.9a Jienastuslohku 2009 : 21 suohkana main lea dievdduid eanetlohku unnimusat 15 olbmuin . +60 + Nominála dievdduid eanetlogu ektui . +50 -59 år Suohknr . + 2012 * 2025 * 1938 * 1940 * 2021 * 2022 * 2020 * 1943 * 2027 * 1805 ** 2017 * 1850 * 2004 1833 1939 * 2015 1942 2018 ** 1913 * 1853 ** 2014 * + Namma ÁLTÁ DEATNU IVGU GÁIVUOTNA KÁRÁŠJOHKA DAVVESIIDA PORSÁŊGU NÁVUOTNA UNJÁRGA NÁRVIIKA FÁLESNUORRI DIVTTASVUOTNA HÁMMÁRFEASTA RUOVAT OMASVUOTNA ÁKŊOLUOKTA RÁISA MUOSÁT SKÁNIT EVENÁŠŠI LÁHPPI +40 - 49 år Dievddut 516 467 128 207 670 109 385 81 207 91 97 153 164 70 86 29 86 50 96 31 30 +30 - 39 år Nissonat 427 392 58 140 606 66 342 42 170 56 62 119 131 44 62 6 65 31 79 15 15 +26 - 29 år Nissonoassi , Oktiibuot pst 943 45 859 46 186 31 347 40 1276 47 175 38 727 47 123 34 377 45 147 38 159 39 272 44 295 44 114 39 148 42 35 17 151 43 81 38 175 45 46 33 45 33 +22 - 25 år Dievdduid- +18 - 21 år eanetlohku , lohku 89 75 70 67 64 43 43 39 37 35 35 34 33 26 24 23 21 19 17 16 15 +0 +25 Tabealla 3.9a čájeha ahte 21 suohkaniin , lea dušše Hámmárfeasta , Rana , Ákŋoluokta ja Ráisa mat eai leat nu gohčoduvvon SED-suohkanat . +50 +75 Dat “ sierralágan suohkanat ” leat goitge buohkat Davvi-Norggas . +18 - 21 år Tabealla čájeha dasa lassin máŋgga dan 21 suohkanis nissonoasi bures vuollel 40 % . + Tabealla 3.9a čájeha viidáseappot ahte go dievdduid eanetlohku mihtiduvvo ráinnas loguid ektui , de Álttás leat heajumus logut . @@ -1854 +1876,2 @@ -En grafisk framstilling hvor de tre yngste aldersgruppene i tabell 3.10 er slått sammen til én gruppe bestående av alle under 30 år , bekrefter denne tendensen : Figur 3.10 Valgmanntallets aldersfordeling totalt i 2005 og 2009 4000 2009 guoskkai dat nugo Detnui ja Kárášjohkii . Goappaš suohkaniin lei jur dan sturrosaš ollislaš jienastuslohku ahte dievdduid eanetlohku dagai dain " dušše " golbma proseanta , dat ~ 81 ~ +22 - 25 år 2009 guoskkai dat nugo Detnui ja Kárášjohkii . + Goappaš suohkaniin lei jur dan sturrosaš ollislaš jienastuslohku ahte dievdduid eanetlohku dagai dain " dušše " golbma proseanta , dat ~ 81 ~ @@ -1858,10 +1881,9 @@ -3000 Tabealla 3.9b Jienastuslohku 2009 : 20 suohkana nisson eanetlohku , unnimusat 5 olbmuin . - Nominála dievdduid eanetlogu ektui -2000 1000 Suohknr . -0 -18 - 29 år 1901 2003 1870 0602 0301 1702 1601 1860 0101 1902 ** 0501 0217 0226 0904 0219 0417 1736 0228 1703 0403 -30 - 39 år Namma HÁRŠTÁ ČÁHCESUOLU SUORTA DRAMMEN OSLO STEINKJER TROANDIN VESTVÅGØY HALDEN ROMSA LILLEHAMMER OPPEGÅRD SØRUM GRIMSTAD BÆRUM STANGE SNOASE RÆLINGEN NAMSOS HAMAR -40 - 49 år Dievddut 45 137 16 10 306 10 79 4 3 493 4 3 3 1 28 4 24 5 2 1 -50 -59 år -60 + Nissonat 60 151 29 23 317 21 88 13 12 501 12 11 11 8 34 10 29 10 7 6 -2005 Nissonoassi , Oktiibuot pst 105 57 288 52 45 64 33 70 623 51 31 68 167 53 17 76 15 80 994 50 16 75 14 79 14 79 9 89 62 55 14 71 53 55 15 67 9 78 7 86 +26 - 29 år Tabealla 3.9b Jienastuslohku 2009 : 20 suohkana nisson eanetlohku , unnimusat 5 olbmuin . +30 - 39 år 40 - 49 år Nominála dievdduid eanetlogu ektui +50 -59 år Suohknr . +60 + +2009 1901 2003 1870 0602 0301 1702 1601 1860 0101 1902 ** 0501 0217 0226 0904 0219 0417 1736 0228 1703 0403 +60 Namma HÁRŠTÁ ČÁHCESUOLU SUORTA DRAMMEN OSLO STEINKJER TROANDIN VESTVÅGØY HALDEN ROMSA LILLEHAMMER OPPEGÅRD SØRUM GRIMSTAD BÆRUM STANGE SNOASE RÆLINGEN NAMSOS HAMAR +57 Dievddut 45 137 16 10 306 10 79 4 3 493 4 3 3 1 28 4 24 5 2 1 +52 Nissonat 60 151 29 23 317 21 88 13 12 501 12 11 11 8 34 10 29 10 7 6 +50 Nissonoassi , Oktiibuot pst 105 57 288 52 45 64 33 70 623 51 31 68 167 53 17 76 15 80 994 50 16 75 14 79 14 79 9 89 62 55 14 71 53 55 15 67 9 78 7 86 @@ -1869,30 +1891,46 @@ - Bajimusas Tabeallas 3.9b leat gávpogat Hárštá ja Čáhcesuolu ja maiddái máŋga eará suohkana tabeallas leat gávpogat . -2127 Dasa lassin oaidnit ahte olles 15 dan 20 suohkanis main lei namuhan veara nisson eanetlohku , leat lulábealde Sáltoduoddara . -2601 -2651 -2563 -2596 -2009 -2045 -2485 -3088 -2860 -3412 -Figur 3.10 illustrerer spesielt to forhold , nemlig at det er et økende antall personer i manntallet som er over 60 år , samt at det var lavere rekruttering av personer under 30 år i 2009 enn det var i 2005 . Go buohtastahttá Tabeallain 3.9a de lea mearkkašahtti ahte nisson eanetlogut leat loguid mielde aivve vuollelis go dievdduid eanetlogut . Vel eanet mearkkašahtti lea go measta buot suohkanat main lei namuhan veara dievdduid eanetlohku 2009 , leat ollislaš dahje 82 - belohahkii SED-suohkanat , dušše okta suohkaniin mas lei nissoneanet lohku lei dakkár . -Sistnevnte forhold framtrer med større ~ 79 ~ Muhto dat leage maiddái gávpotsuohkan Romsa . - Loahpalaččat dán vuollekápihttalis sáhttá čujuhit aiddolašvuhtii mii ii boađe ovdan namuhuvvon tabeallain : Dan suohkanis mas leat čielgasit eanemusat čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui , namalassii Guovdageainnus , doppe lea sohkabealedássetvuohta njuolgut daddjon 50/50 : 778 dievddu ja 779 nissona . - Muđui boahtá maiddái ovdan čuovvovaš vuollekápihttaliin ahte govvideapmi jienastuslogu nissonváilivuođas oidno máŋgga ládje go váldá vuhtii jienastuslogu čáliheddjiid agi . - 3.4.3 Jienastuslogu ahkečohkkehus oktiibuot jagiid 2005 ja -09 Jienastuslogu ahkečohkkehusa leat maiddái jagiid mielde fokuseren , vaikko vel eai nu ollu go juogu gaskal nissoniid ja dievdduid . -tydelighet når aldersgruppen 18–29 år , som ble konstruert for å brukes i figur 10 , " tilbakestilles " til de opprinnelige tre aldersgruppene i en ny figur 3.11 . Sis geat leat áiccalmahttán ahkemeriid orru leamaš eanemus beroštupmi dasa ahte lea dárbu jámma nuoraid bestemii jienastuslohkui . - Sámedikki válganjuolggaduslávdegotti raportta mielde ( Sámediggi , 2001 ) ledje 2001-válggain 4 % olbmuin jienastuslogus vuollil 25 jagi . - Dat lea okta unnán dieđuin mat leat oažžumis jienastuslogu ahkejuogu birra ovdal jagi 2005 . -Hver av disse gruppene omfatter da dem som var førstegangsvelgere ved valgene i henholdsvis 2001 , 2005 og 2009 . Čuovvovaččat ovdanbuktit muhtun loguid mat gávdnojit jienastuslogu ahkejuogu birra válggain jagiid 2005 ja 2009 . - Boahtte vuollekápihttalis lea maiddái čielggadus sohkabeale juogus iešguđet ahkejoavkkuin . - Čállin bottus ii lean vejolaš oažžut ahkedata biiredásis . - Ovdanbuktimat leat dasto Sámedikki jienastuslogu ollislaš dilálašvuođa birra . -Figur 3.11 Valgmanntallets aldersgrupper 18–21 , 22–25 og 26–29 år i 2005 og 2009 1000 Vuolggasadji ovdanbuktimiidda leat logut mat leat bájuhuvvon Tabealla 10 . - Ahkejoavkkuid juohkin dan tabeallas leat nugo SGD almmolaš válgastatistihka joavkojuohkin lea . -750 11 -500 11 - Meroštallama nissoniin ja dievdduid iešguđege ahkejoavkku ektui , lea dahkan Yngve Johansen , Sámi statistihka fágalaš analysajoavkku čálli . +46 Bajimusas Tabeallas 3.9b leat gávpogat Hárštá ja Čáhcesuolu ja maiddái máŋga eará suohkana tabeallas leat gávpogat . +43 +44 +2005 +56 +52 +49 +49 +45 +40 +45 +Denne figuren viser at Sametingets valgmanntall i 2009 hadde et merkbart kvinneflertall i det yngste segmentet , definert som de tre aldersgruppene mellom 18 og 29 år . Dasa lassin oaidnit ahte olles 15 dan 20 suohkanis main lei namuhan veara nisson eanetlohku , leat lulábealde Sáltoduoddara . Go buohtastahttá Tabeallain 3.9a de lea mearkkašahtti ahte nisson eanetlogut leat loguid mielde aivve vuollelis go dievdduid eanetlogut . + Vel eanet mearkkašahtti lea go measta buot suohkanat main lei namuhan veara dievdduid eanetlohku 2009 , leat ollislaš dahje 82 +For øvrige aldersgrupper var det i 2009 fremdeles mannsflertall , men kvinneandelen der er – med ett unntak – økende . belohahkii SED-suohkanat , dušše okta suohkaniin mas lei nissoneanet lohku lei dakkár . Muhto dat leage maiddái gávpotsuohkan Romsa . +Unntaket er gruppen som består av dem som er 60 år og eldre , hvor kvinneandelen fremdeles er relativt lav , og hvor det var andelen menn som økte mellom valgene i 2005 og 2009 . Loahpalaččat dán vuollekápihttalis sáhttá čujuhit aiddolašvuhtii mii ii boađe ovdan namuhuvvon tabeallain : Dan suohkanis mas leat čielgasit eanemusat čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui , namalassii Guovdageainnus , doppe lea sohkabealedássetvuohta njuolgut daddjon 50/50 : 778 dievddu ja 779 nissona . +Et oppsummerende og overordnet bilde av alders- og kjønnsfordelingen i Sametingets valgmanntall per 2009 kan gis i form av følgende figur og punktvise oppsett : Muđui boahtá maiddái ovdan čuovvovaš vuollekápihttaliin ahte govvideapmi jienastuslogu nissonváilivuođas oidno máŋgga ládje go váldá vuhtii jienastuslogu čáliheddjiid agi . +~ 81 ~ +Figur 3.13 Valgmanntallet i 2009 , fordelt på aldersgruppene 18–29 , 30–49 og 50+ +15 % +45 % +18 - 29 år 30 - 49 år 50 år +40 % + I 2009 utgjorde aldersgruppen under 30 år 15 % av valgmanntallet . +Kvinnene var i denne gruppen i flertall med en andel på 55 % .  Aldersgruppen bestående av personer mellom 30 og 49 år tilsvarte i 2009 en manntallsandel på 40 % . 3.4.3 Jienastuslogu ahkečohkkehus oktiibuot jagiid 2005 ja -09 Jienastuslogu ahkečohkkehusa leat maiddái jagiid mielde fokuseren , vaikko vel eai nu ollu go juogu gaskal nissoniid ja dievdduid . +Her var kvinneandelen på 48 % .  +Manntallsinnmeldte over 50 år utgjorde med sine 45 % den største aldersgruppen i valgmanntallet i 2009 . +Dette var dessuten den aldersgruppen som hadde lavest kvinneandel , nemlig 43 % . Sis geat leat áiccalmahttán ahkemeriid orru leamaš eanemus beroštupmi dasa ahte lea dárbu jámma nuoraid bestemii jienastuslohkui . +Innledningsvis i forrige underkapittel ble det vist til Sametingets beregning om at det i 2001 var 4 % av de manntallsinnmeldte som var under 25 år . Sámedikki válganjuolggaduslávdegotti raportta mielde ( Sámediggi , 2001 ) ledje 2001-válggain 4 % olbmuin jienastuslogus vuollil 25 jagi . +I henhold til de aldersgrupperinger som er brukt i denne framstillingen , var det i 2009 1 165 av de innmeldte som var 26 år eller yngre . Dat lea okta unnán dieđuin mat leat oažžumis jienastuslogu ahkejuogu birra ovdal jagi 2005 . +Disse utgjorde 8,4 % av hele valgmanntallet . +I et slikt perspektiv kan det slås fast at det har vært noe forbedring i forhold til det som var valgmanntallets ungdomsprofil i 2001 . +~ 82 ~ +3.5 Utmeldinger Sametingets valgmanntall telles i prinsippet opp i forkant av hvert valg . +Innmelding i valgmanntallet kan likevel skje fortløpende . +En innmelding gjelder til det eventuelt gjøres en aktiv utmelding . +For valgmanntallets første 15 år foreligger det ikke sikre data om hva som var utmeldinger , og hva som var flyttinger ( eller dødsfall ) når navn ble borte fra en gitt kommunes valgmanntall . Čuovvovaččat ovdanbuktit muhtun loguid mat gávdnojit jienastuslogu ahkejuogu birra válggain jagiid 2005 ja 2009 . +Informasjon om dette har imidlertid blitt bedre etter at manntallet ble knyttet direkte opp mot Folkeregisteret . Boahtte vuollekápihttalis lea maiddái čielggadus sohkabeale juogus iešguđet ahkejoavkkuin . +Spesielt viktig er det at flyttinger nå registreres automatisk . Čállin bottus ii lean vejolaš oažžut ahkedata biiredásis . +I 2005 ble dessuten selve føringen av manntallet sentralisert til sametingsadministrasjonen , noe som i seg selv bidrar til mer ensartet praksis . +Per juli 2010 er det fra og med 2004 registrert til sammen 65 aktive utmeldinger fra Sametingets valgmanntall . Ovdanbuktimat leat dasto Sámedikki jienastuslogu ollislaš dilálašvuođa birra . +Sett i lys av at manntallets store vekst i løpet av disse årene kan dette knapt kalles noe stort frafall . +Utmeldingene fordeler seg kjønnsmessig likt med 33 menn og 32 kvinner . Vuolggasadji ovdanbuktimiidda leat logut mat leat bájuhuvvon Tabealla 10 . +Tre av utmeldingene er fra kvinner som har meldt seg ut i løpet av første halvår i 2010 . Ahkejoavkkuid juohkin dan tabeallas leat nugo SGD almmolaš válgastatistihka joavkojuohkin lea . + 11 + 11 +Figur 3.14 under illustrerer hvordan de resterende 62 utmeldingene har fordelt seg på menn og kvinner per år i tidsrommet 2004–2009 . Meroštallama nissoniin ja dievdduid iešguđege ahkejoavkku ektui , lea dahkan Yngve Johansen , Sámi statistihka fágalaš analysajoavkku čálli . @@ -1900,2 +1938,4 @@ - Tabealla 3.10 Jienastuslogu ahke - ja sohkabealečohkkehus jagiid 2005 ja 2009 2005 Ahkejoavkkut 18 - 21 år 22 - 25 år 26 - 29 år 30 - 39 år 40 - 49 år 50 -59 år 60 + Oktiibuot -250 0 Dievd . +Figur 3.14 Antall årlige utmeldinger fra valgmanntallet 2004–2009 , fordelt på kjønn 15 Tabealla 3.10 Jienastuslogu ahke - ja sohkabealečohkkehus jagiid 2005 ja 2009 2005 Ahkejoavkkut 18 - 21 år 22 - 25 år 26 - 29 år 30 - 39 år 40 - 49 år 50 -59 år 60 + Oktiibuot +10 +5 +0 2004 Dievd . @@ -1904,4 +1944,2 @@ -18 - 21 år 22 - 25 år 5 6 6 21 21 20 21 100 -26 - 29 år -2005 -622 762 Nis . + 5 6 6 21 21 20 21 100 +2005 Nis . @@ -1911,6 +1949,19 @@ -743 2009 Dievd . -355 142 351 422 1251 1658 1639 1917 7380 -810 880 Nis . - 213 459 458 1234 1430 1221 1495 6510 - 2009 Ahkeoassi , pst. - 3 6 6 18 22 21 24 100 +2006 +2007 +2008 +2009 +Menn 3 Dievd . +9 +4 +3 142 351 422 1251 1658 1639 1917 7380 +4 10 Nis . +Kvinner +5 +8 +2 213 459 458 1234 1430 1221 1495 6510 +1 +1 +12 +~ 83 ~ +Som det framgår av figuren , var det en liten opphopning av utmeldinger i de to valgårene 2005 og 2009 . +I 2005 var det 17 som meldte seg ut , i 2009 var det 22 . 2009 Ahkeoassi , pst. 3 6 6 18 22 21 24 100 @@ -1918,25 +1969,44 @@ - 60 57 52 50 46 43 44 47 -Figur 3.11 viser at manntallsrekrutteringen av førstegangsvelgere – altså de i aldersgruppen 18–21 år – var langt lavere i 2009 enn i 2005 . Go váldá vuhtii jienastuslogu oppalaš ahkejuogu , de čájeha Tabealla 3.10 vuosttažin ahte 2005 rájes 2009 rádjái njiejai oassi áibbas nuorra jienastuslogu čáliheddjiin 5% rájes 3 % rádjái . -Men figuren viser også at det i 2009 var vekst i begge de to øvrige aldersgruppene under 30 år . Seammás lassánedje čáliheaddjit agis badjel 60 jagi 21 % rájes 24 % rádjái . -Dette tyder på at det i årene 2005–2009 fant sted en fortsatt rekruttering av dem som var førstegangsvelgere ved de to foregående valgene . Dat orru mearkkašeame ahte jienastuslogu ollislaš ahkejuohku dan njealji jagis duvdásii veaháš eanet boarrásiid beallai . -Selv om 2005 var et " unntaksvalg " med særlig stor mobilisering til manntallet , tilsier figur 11 at ungdom ikke nødvendigvis melder seg inn i Sametingets valgmanntall i løpet av de første årene etter fylte 18 år . -~ 80 ~ -3.4.4 Valgmanntallets kvinneandel per aldersgruppe i 2005 og 2009 Et forhold som kan hende er særlig verdt å merke seg med hensyn til både aldersog kjønnsfordelingen i Sametingets valgmanntall , er at det ser ut til å pågå en forskyvning mot økt kvinneandel i spesielt de yngste årsklassene . Gráfalaš govvádus mas Tabealla 3.10 golbma nuoramus ahkejoavkku leat časkon oktan joavkun , mas leat sii vuollel 30 jagi , duođašta dan tendeanssa : Govadat 3.10 Jienastuslogu ahkejuohku oktiibuot jagiid 2005 ja 2009 4000 -Figur 3.12 illustrer dette . -Figur 3.12 Valgmanntallets kvinneandel i ulike aldersgrupper i 2005 og 2009 -60 + 3000 -50 -59 år 2000 1000 - 0 -40 - 49 år 18 - 29 år -30 - 39 år 30 - 39 år -26 - 29 år 40 - 49 år -22 - 25 år 50 -59 år -18 - 21 år 60 + 2005 -0 25 2127 -50 75 2601 -18 - 21 år 2651 2563 -22 - 25 år 2596 2009 -26 - 29 år 2045 2485 -30 - 39 år 3088 2860 -40 - 49 år -50 -59 år 3412 84 +En slik opphopning synes rimelig all den tid det er i valgår at Sametingets valgmanntall blir sterkest fokusert i offentligheten . 60 57 52 50 46 43 44 47 +I henhold til Sametingets egne grunnlagsdata er det ellers ikke noe som tyder på at utmeldinger fra manntallet er spesielt utbredt i enkelte kommuner . Go váldá vuhtii jienastuslogu oppalaš ahkejuogu , de čájeha Tabealla 3.10 vuosttažin ahte 2005 rájes 2009 rádjái njiejai oassi áibbas nuorra jienastuslogu čáliheddjiin 5% rájes 3 % rádjái . +De kommunene som har flest registrerte utmeldinger , er Alta med ni , Karasjok med syv og Tana med seks . Seammás lassánedje čáliheaddjit agis badjel 60 jagi 21 % rájes 24 % rádjái . +Disse utmeldingene har likevel skjedd over flere år og er neppe mange nok til at de kan sies å representere noen opphopning . Dat orru mearkkašeame ahte jienastuslogu ollislaš ahkejuohku dan njealji jagis duvdásii veaháš eanet boarrásiid beallai . +De utmeldte personene har også stor spredning med hensyn til fødselsår . +Det foreligger ingen eksakt kunnskap om hvorfor personer velger å melde seg ut av Sametingets valgmanntall . +Over tid har det i ulike media framkommet utsagn hvor enkeltpersoner har gitt uttrykk for at de av politiske årsaker ikke lenger ønsker å være en del av Sametingets politiske grunnlag . +Det kan selvsagt godt hende at utmeldinger blir gjort med en slik begrunnelse . +Ut fra det relativt lave frafallet fra valgmanntallet er det imidlertid lite som tyder på at denne typen politisk motiverte utmeldinger er noe som forekommer ofte og systematisk . Gráfalaš govvádus mas Tabealla 3.10 golbma nuoramus ahkejoavkku leat časkon oktan joavkun , mas leat sii vuollel 30 jagi , duođašta dan tendeanssa : Govadat 3.10 Jienastuslogu ahkejuohku oktiibuot jagiid 2005 ja 2009 4000 + 3000 + 2000 +~ 84 ~ 1000 0 +3.6 Valgdeltakelse Mens stemmerett ved de øvrige valg i Norge er knyttet til bosted og botid , er stemmeretten ved sametingsvalg , i tillegg til de alminnelige stemmerettskriterier , knyttet til de samiske kriteriene for å stå i valgmanntallet og til det at innmelding i valgmanntallet faktisk finner sted . +For å få stemme ved et gitt sametingsvalg må innmelding i valgmanntallet være gjort innen tidsfristen for dette i det aktuelle valgåret . 18 - 29 år +Denne fristen er satt til 30. juni . 30 - 39 år +Personer som ikke er innmeldt på denne dato , får ikke avlegge stemme det året . +En slik frist har som én konsekvens at personer som eksempelvis opplever et " nyvåknet " samepolitisk engasjement i løpet av en valgkampperiode , ikke kan stemme ved valget samme år . +Et annet forhold som kan komplisere valgdeltakelse ved sametingsvalg , er at det er noen – særlig blant ungdom og eldre – som ifølge lokale valgmedarbeidere på ulike måter misforstår kravet til at innmelding i Sametingets valgmanntall skal skje særskilt . +Dermed oppstår iblant situasjoner der personer som har ønske om å stemme , ikke får gjort det fordi de ikke er registrert i valgmanntallet . +Slike manntallsrelaterte ekstrabarrierer for å stemme ved sametingsvalg må óg tas i betrakting når valgdeltakelse ved sametingsvalg skal vurderes . +I delkapittelet omtales valgdeltakelse totalt og på kretsnivå . +Det er i skrivende stund ikke tilgang til data for valgdeltakelse ved sametingsvalg på kommunenivå . +Det er heller ikke tilgang til data om valgdeltakelse fordelt på kjønn og på aldersgrupper . +Også dette må derfor ligge i denne omgang . +3.6.1 Valgdeltakelse ved ulike valgtyper i Norge 1987–2009 Figur 3.15 under viser valgdeltakelse ved de seks sametingsvalgene som ble avholdt i tidsrommet 1989–2009 . +Selv om valgdeltakelse ved sametingsvalg ikke kan sammenlignes direkte med deltakelsen ved de andre valgtypene i Norge , er det av interesse å se hvordan oppslutningen om de ulike valgtypene plasserer seg i forhold til hverandre . +Figur 3.15 illustrerer derfor også valgdeltakelsen ved +~ 85 ~ 40 - 49 år +stortingsvalgene i samme tidsrom , samt ved de seks kommune- og fylkestingsvalgene som ble avholdt i tidsrommet 1987–2007.13 Figur 3.15 Valgdeltakelse ved sametingsvalg og andre valg i Norge 1987–2009 100 +75 +50 1989 50 -59 år + 60 + + 2005 + 2127 +1993 2601 +1997 2651 +2001 2563 +2005 2596 +2009 2009 + 2045 + 2485 + 3088 +Sameting 2860 3412 +78 84 @@ -1946,21 +2016,20 @@ -60 + 1000 -2009 750 -60 -57 500 -52 250 -50 0 - 18 - 21 år - 22 - 25 år -46 26 - 29 år -43 44 2005 -2005 622 -56 762 -52 743 -49 49 2009 -45 355 -40 810 -45 880 -Denne figuren viser at Sametingets valgmanntall i 2009 hadde et merkbart kvinneflertall i det yngste segmentet , definert som de tre aldersgruppene mellom 18 og 29 år . Govadat 3.11 čájeha ahte vuosttašgearddi jienasteddjiid besten jienastuslohkui – nappo sii ahkejoavkkuin 18-21 jagi – lei mihá unnit jagi 2009 go 2005 . -For øvrige aldersgrupper var det i 2009 fremdeles mannsflertall , men kvinneandelen der er – med ett unntak – økende . Muhto Govadat čájeha maiddái ahte 2009 lei lassáneapmi dan guovtti eará ahkejoavkkus vuollel 30 jagi . -Unntaket er gruppen som består av dem som er 60 år og eldre , hvor kvinneandelen fremdeles er relativt lav , og hvor det var andelen menn som økte mellom valgene i 2005 og 2009 . Dat orru mearkkašeame ahte jagiid 2005-2009 ain bestejedje sin geat ledje vuosttašgearddi jienasteaddjit guovtti ovddit válggain . -Et oppsummerende og overordnet bilde av alders- og kjønnsfordelingen i Sametingets valgmanntall per 2009 kan gis i form av følgende figur og punktvise oppsett : Vaikko 2005 lei “ sierralágan válga ” erenoamáš stuora mobiliseremiin jienastuslohkui , de čujuha Govadat 3.11 ahte nuorat eai soaitte čálihit Sámedikki jienastuslohkui vuosttaš jagiid maŋŋil go leat deavdán 18 jagi . ~ + 1000 +75 750 +72 500 +68 250 + 0 +73 18 - 21 år +69 22 - 25 år +Storting 26 - 29 år + 2005 +83 622 +76 762 +78 743 + 2009 +76 355 +77 810 +76 880 + Govadat 3.11 čájeha ahte vuosttašgearddi jienasteddjiid besten jienastuslohkui – nappo sii ahkejoavkkuin 18-21 jagi – lei mihá unnit jagi 2009 go 2005 . + Muhto Govadat čájeha maiddái ahte 2009 lei lassáneapmi dan guovtti eará ahkejoavkkus vuollel 30 jagi . + Dat orru mearkkašeame ahte jagiid 2005-2009 ain bestejedje sin geat ledje vuosttašgearddi jienasteaddjit guovtti ovddit válggain . +Fylkesting to år før Vaikko 2005 lei “ sierralágan válga ” erenoamáš stuora mobiliseremiin jienastuslohkui , de čujuha Govadat 3.11 ahte nuorat eai soaitte čálihit Sámedikki jienastuslohkui vuosttaš jagiid maŋŋil go leat deavdán 18 jagi . ~ @@ -1968 +2037 @@ -~ 81 ~ 3.4.4 +66 64 3.4.4 @@ -1971,2 +2040,22 @@ -Figur 3.13 Valgmanntallet i 2009 , fordelt på aldersgruppene 18–29 , 30–49 og 50+ Govadat 12 govahallá dan : Govadat 3.12 Jienastuslogu nissonoassi iešguđege ahkejoavkkuin jagiid 2005 ja 2009 -15 % 60 + + Govadat 12 govahallá dan : Govadat 3.12 Jienastuslogu nissonoassi iešguđege ahkejoavkkuin jagiid 2005 ja 2009 +60 57 60 + +56 +58 Kom . 50 -59 år + 40 - 49 år + 30 - 39 år + 26 - 29 år +styre to år før 22 - 25 år 18 - 21 år +69 +66 +63 0 +60 25 +59 50 +61 75 +Som det framgår av figur 3.15 , er hovedtendensen i aktuell tidsperiode at valgdeltakelse ved sametingsvalgene ligger noe , men ikke mye , under deltakelsen ved stortingsvalg i samme år . +Størst var forskjellen i 2001 med 8 % . +Minst forskjell var det i 1997 med 1 % . 18 - 21 år +Samtidig har den relative oppslutningen om sametingsvalg i hele perioden ligget markant over deltakelsen ved valg til kommune- og fylkesting . +Når det gjelder de seks sametingsvalgene sett for seg , har valgdeltakelsen ved disse variert mellom 78 % som det høyeste i 1989 , og 68 % som det laveste i 2001 . 22 - 25 år +Den høyeste valgdeltakelsen så langt var altså ved det første sametingsvalget som ble avholdt . 26 - 29 år +Figur 3.15 illustrerer hvordan valgdeltakelsen ved sametingsvalg hadde en jevnt fallende tendens fram til valget i 2001 . 30 - 39 år + 40 - 49 år @@ -1974,15 +2063,2 @@ -45 % 40 - 49 år -18 - 29 år 30 - 49 år 50 år 30 - 39 år 26 - 29 år - 22 - 25 år - 18 - 21 år -40 % 0 25 - 50 - 75 - I 2009 utgjorde aldersgruppen under 30 år 15 % av valgmanntallet . 18 - 21 år -Kvinnene var i denne gruppen i flertall med en andel på 55 % .  22 - 25 år -Aldersgruppen bestående av personer mellom 30 og 49 år tilsvarte i 2009 en manntallsandel på 40 % . 26 - 29 år -Her var kvinneandelen på 48 % .  30 - 39 år 40 - 49 år -Manntallsinnmeldte over 50 år utgjorde med sine 45 % den største aldersgruppen i valgmanntallet i 2009 . 50 -59 år -Dette var dessuten den aldersgruppen som hadde lavest kvinneandel , nemlig 43 % . -Innledningsvis i forrige underkapittel ble det vist til Sametingets beregning om at det i 2001 var 4 % av de manntallsinnmeldte som var under 25 år . 60 + -I henhold til de aldersgrupperinger som er brukt i denne framstillingen , var det i 2009 1 165 av de innmeldte som var 26 år eller yngre . 2009 + 60 + +Ved 2009 @@ -1992,6 +2068,5 @@ - 50 - 46 - 43 -Disse utgjorde 8,4 % av hele valgmanntallet . 44 -I et slikt perspektiv kan det slås fast at det har vært noe forbedring i forhold til det som var valgmanntallets ungdomsprofil i 2001 . 2005 - 56 +13 50 +Det at valgdeltakelsen ved sametingsvalg ikke er direkte sammenlignbar med valgdeltakelsen ved de andre valgtypene , dreier seg først og fremst om det " ekstra trinnet " med å måtte melde seg inn i et eget valgmanntall for å være stemmeberettiget ved sametingsvalg . 46 +Dette ekstratrinnet kan dermed bidra til at allerede selve innmeldingsfasen utelukker noen av de samene som ikke ønsker å melde seg inn i valgmanntallet fordi de er uinteressert i samepolitikk , eventuelt uenig i hele eller visse deler av den . 43 +Disse ikke-innmeldte tilsvarer da noen av dem som registreres som " hjemmesittere " ved andre valgtyper . 44 +~ 86 ~ 2005 56 @@ -1999,11 +2074,13 @@ -~ 82 ~ 49 49 -3.5 Utmeldinger Sametingets valgmanntall telles i prinsippet opp i forkant av hvert valg . 45 -Innmelding i valgmanntallet kan likevel skje fortløpende . 40 -En innmelding gjelder til det eventuelt gjøres en aktiv utmelding . 45 -For valgmanntallets første 15 år foreligger det ikke sikre data om hva som var utmeldinger , og hva som var flyttinger ( eller dødsfall ) når navn ble borte fra en gitt kommunes valgmanntall . Dát Govadat čájeha ahte Sámedikki jienastuslogus jagi 2009 lei mearkkašahtti nisson eanetlohku nuoramus semeanttas , definerejuvvon golmmain ahkejoavkun gaskal 18 ja 29 jagi . -Informasjon om dette har imidlertid blitt bedre etter at manntallet ble knyttet direkte opp mot Folkeregisteret . Iežá ahkejoavkkuin lei jagi 2009 ain dievdduid eanetlohku , muhto nissonoassi dain lea – earret ovttas – lassáneame . -Spesielt viktig er det at flyttinger nå registreres automatisk . -I 2005 ble dessuten selve føringen av manntallet sentralisert til sametingsadministrasjonen , noe som i seg selv bidrar til mer ensartet praksis . Joavku mas ii lassán lea 60 jagi ja boarráseappot , mas nissonoassi ain lea relatiiva vuollin ja mas dievdduidoassi lassánii 2005 ja 2009 válggaid gaskkas . -Per juli 2010 er det fra og med 2004 registrert til sammen 65 aktive utmeldinger fra Sametingets valgmanntall . Sett i lys av at manntallets store vekst i løpet av disse årene kan dette knapt kalles noe stort frafall . Čoahkkáigeassi ja ollislaš govahallan Sámedikki jienastuslogu ahke- ja sohkabealejuogus 2009 jagi , sáhttá leat dakkár hámis go čuovvovaš Govadat lea oktan čuoggáide biddjon čilgehusai 86 -Utmeldingene fordeler seg kjønnsmessig likt med 33 menn og 32 kvinner . Govadat 3.13 Jienastuslohku jagi 2009 , juhkkojuvvon ahkejoavkkuide 18-29 , 30-49 ja 50+ - 15 % + 49 + 49 + 45 + 40 +2005-valget gjorde deltakelsen et hopp på 5 % opp , men ved valget i 2009 var fire av disse prosentene borte igjen . 45 Dát Govadat čájeha ahte Sámedikki jienastuslogus jagi 2009 lei mearkkašahtti nisson eanetlohku nuoramus semeanttas , definerejuvvon golmmain ahkejoavkun gaskal 18 ja 29 jagi . + Iežá ahkejoavkkuin lei jagi 2009 ain dievdduid eanetlohku , muhto nissonoassi dain lea – earret ovttas – lassáneame . +Prosentvis valgdeltakelse beregnes på grunnlag av hvor mange som ved hvert valg er innmeldt i Sametingets valgmanntall . Joavku mas ii lassán lea 60 jagi ja boarráseappot , mas nissonoassi ain lea relatiiva vuollin ja mas dievdduidoassi lassánii 2005 ja 2009 válggaid gaskkas . +Dette er imidlertid bare én del av et større bilde . Over tid må valgdeltakelse ved sametingsvalg også ses i lys av den kontinuerlige og markante økningen av antall innmeldte i valgmanntallet . Čoahkkáigeassi ja ollislaš govahallan Sámedikki jienastuslogu ahke- ja sohkabealejuogus 2009 jagi , sáhttá leat dakkár hámis go čuovvovaš Govadat lea oktan čuoggáide biddjon čilgehusai 86 +Dette forholdet illustreres med figur 3.16 . +Figur 3.16 Antall innmeldte i valgmanntallet og antall avgitte stemmer ved sametingsvalgene 1989–2009 15 000 Govadat 3.13 Jienastuslohku jagi 2009 , juhkkojuvvon ahkejoavkkuide 18-29 , 30-49 ja 50+ +10 000 +5 000 +1989 15 % @@ -2011,12 +2088,20 @@ - 40 % -Tre av utmeldingene er fra kvinner som har meldt seg ut i løpet av første halvår i 2010 .  2009 lei ahkejoavku vuollil 30 jagi 15 % jienastuslogus . Dan joavkkus ledje nissonat eanetlogus 55 % .  -Figur 3.14 under illustrerer hvordan de resterende 62 utmeldingene har fordelt seg på menn og kvinner per år i tidsrommet 2004–2009 . Ahkejoavku olbmuin gaskal 30 ja 49 jagi dahke jagi 2009 jienastuslogus 40 % . Das lei nissonoassi 48% .  - Čáliheaddjit jienastuslohkui agis badjel 50 jagi ledje 45 % nu stuorimus ahkejoavkun jienastuslogus 2009 . - Dat lei maiddái ahkejoavku unnimus nissonosiin , mii lei 43 % . - Ovddit vuollekápihttala álggahusas čujuhuvvui Sámedikki meroštallamii ahte 2001 ledje 4 % jienastuslogu čálihuvvon olbmuin vuollel 25 jagi . -Figur 3.14 Antall årlige utmeldinger fra valgmanntallet 2004–2009 , fordelt på kjønn 15 Ahkejoavkkuid juohkima ektui mii dás lea dahkkon , ledje 2009 1.165 čálihuvvon olbmuin 26 jagi dahje nuorabut . - Sii ledje 8,4 % olles ~ 87 ~ - jienastuslogus . - Dien perspektiivvas sáhttá dadjat ahte lea veaháš buorráneapmi dan ektui mii lei jienastuslogu nuoraidprofiila jagi 2001 . - 3.5 Eret dieđiheamit jienastuslogus Sámedikki jienastuslohku lohkkojuvvo prinsihpalaččat ovddabealde juohke válgga . - Jienastuslohkui sáhttá goitge čálihit jotkkolaččat . +1993 40 % +1997  2009 lei ahkejoavku vuollil 30 jagi 15 % jienastuslogus . + Dan joavkkus ledje nissonat eanetlogus 55 % .  +2001 Ahkejoavku olbmuin gaskal 30 ja 49 jagi dahke jagi 2009 jienastuslogus 40 % . +2005 Das lei nissonoassi 48% .  +2009 Čáliheaddjit jienastuslohkui agis badjel 50 jagi ledje 45 % nu stuorimus ahkejoavkun jienastuslogus 2009 . +Innmeldte +5 505 Dat lei maiddái ahkejoavku unnimus nissonosiin , mii lei 43 % . +7 236 Ovddit vuollekápihttala álggahusas čujuhuvvui Sámedikki meroštallamii ahte 2001 ledje 4 % jienastuslogu čálihuvvon olbmuin vuollel 25 jagi . +8 665 +9 921 +12 538 Ahkejoavkkuid juohkima ektui mii dás lea dahkkon , ledje 2009 1.165 čálihuvvon olbmuin 26 jagi dahje nuorabut . +13 890 Sii ledje 8,4 % olles ~ 87 ~ +Stemmer 4 134 jienastuslogus . +5 389 +6 222 Dien perspektiivvas sáhttá dadjat ahte lea veaháš buorráneapmi dan ektui mii lei jienastuslogu nuoraidprofiila jagi 2001 . +6 570 +9 108 +9 448 +Figuren viser hvordan både antall manntallsregistrerte og antall avgitte stemmer har økt for hvert av de seks sametingsvalgene i tidsrommet 1989–2009 . 3.5 Eret dieđiheamit jienastuslogus Sámedikki jienastuslohku lohkkojuvvo prinsihpalaččat ovddabealde juohke válgga . Jienastuslohkui sáhttá goitge čálihit jotkkolaččat . @@ -2024,10 +2109,8 @@ -10 Jienastuslogu vuosttaš 15 jahkái eai leat sihkkaris datat dasa mat ledje eret dieđiheamit ja mat ledje fárremat ( dahje jápmimat ) go namat jávke muhtun suohkana jienastuslogus . - Dan birra lea dieđiheapmi buorránan maŋŋilgo jienastuslohku čatnasii njuolgut Álbmotregistarii . -5 Erenoamáš dehálaš dál lea go fárremat registrerejuvvojit automáhtalaččat . -0 2005 sirde maiddái jienastuslogu čállima sámediggehálddahussii , mii dagaha ovttalágan meannudeami áššiin . -2004 Suoidnemánu 2010 leat registrerejuvvon 2004 jagi rájes oktiibuot 65 aktiivvalaš eret dieđiheami Sámedikki jienastuslogus . - Go dan geahččá oktan jienastuslogu stuora lassánemiin daid jagiid , de illá sáhttá dan gohčodit stuora luobadeapmin . - Eret dieđiheamit juohkásit ovttaládje sohkabeliid dáfus , 33 dievddu ja 32 nissona . - Golbma eret dieđiheami leat nissoniin geat leat dieđihan eret vuosttaš jahkebeali jagi 2010 . - Govadat 3.14 vuolábealde govvida mo dat loahppa 62 eret dieđiheami juohkásit dievdduid ja nissoniid gaskkas jahkásaččat áigodagas 2004-2009 . - Govadat 3.14 Lohku galle jahkásaš eret dieđiheami leat jienastuslogus jagiid 2004-2009 , juogaduvvon sohkabeliid ektui +Dette tilsier at selv om den prosentvise deltakelsen ved sametingsvalg har hatt en synkende trend og i 2009 var 9 % lavere enn i 1989 , så var det i rene tall langt flere som faktisk deltok ved sametingsvalget i 2009 , enn det var i 1989 .Jienastuslogu vuosttaš 15 jahkái eai leat sihkkaris datat dasa mat ledje eret dieđiheamit ja mat ledje fárremat ( dahje jápmimat ) go namat jávke muhtun suohkana jienastuslogus . Dan birra lea dieđiheapmi buorránan maŋŋilgo jienastuslohku čatnasii njuolgut Álbmotregistarii . +Samtidig er det verdt å merke seg at det er en noe forskjellig utviklingstakt når det gjelder antall manntallsinnmeldte og antall avgitte stemmer . Erenoamáš dehálaš dál lea go fárremat registrerejuvvojit automáhtalaččat . 2005 sirde maiddái jienastuslogu čállima sámediggehálddahussii , mii dagaha ovttalágan meannudeami áššiin . +Førstnevnte økte i tidsrommet fra 1989 til 2009 med 8 385 , mens det i 2009 ble avlagt 5 314 flere Suoidnemánu 2010 leat registrerejuvvon 2004 jagi rájes oktiibuot 65 aktiivvalaš eret dieđiheami Sámedikki jienastuslogus . +~ 87 ~ +stemmer enn i 1989 . De totale økningene var dermed på 152 % for antall innmeldte og 129 % for antall avlagte stemmer . Go dan geahččá oktan jienastuslogu stuora lassánemiin daid jagiid , de illá sáhttá dan gohčodit stuora luobadeapmin . +14 Det er også noe variasjon med hensyn til i hvilken grad det har vært samsvar mellom økning i antall innmeldte og økning i antall avgitte stemmer mellom to valg . Eret dieđiheamit juohkásit ovttaládje sohkabeliid dáfus , 33 dievddu ja 32 nissona . Golbma eret dieđiheami leat nissoniin geat leat dieđihan eret vuosttaš jahkebeali jagi 2010 . +Dette illustreres i figur 3.17 . Govadat 3.14 vuolábealde govvida mo dat loahppa 62 eret dieđiheami juohkásit dievdduid ja nissoniid gaskkas jahkásaččat áigodagas 2004-2009 . +Figur 3.17 Økning i antall innmeldte i valgmanntallet og økning i antall avgitte stemmer fra sametingsvalg til sametingsvalg 1989–2009 3 000 Govadat 3.14 Lohku galle jahkásaš eret dieđiheami leat jienastuslogus jagiid 2004-2009 , juogaduvvon sohkabeliid ektui @@ -2035 +2118,21 @@ - 15 +2 000 15 10 + 5 +1 000 0 2004 +1989-1993 +1993-1997 +1997-2001 +2001-2005 +2005-2009 +Økt innmeld +1 731 +1429 2005 +1256 2006 +2617 2007 +1352 2008 +Økt stem +1255 2009 +833 Menn + 3 + 9 + 4 +348 3 4 @@ -2036,0 +2140 @@ + Kvinner @@ -2038,51 +2142,30 @@ - 0 - 2004 -2005 2005 -2006 2006 -2007 2007 -2008 2008 -2009 2009 -Menn Menn -3 3 -9 9 -4 4 -3 3 -4 4 -10 10 -Kvinner Kvinner -5 5 -8 8 -2 2 -1 1 -1 1 -12 12 -~ 83 ~ -Som det framgår av figuren , var det en liten opphopning av utmeldinger i de to valgårene 2005 og 2009 . Nu go boahtá ovdan de lea smávva čoagganeapmi eret dieđihemiin guovtti válgajagiid 2005 ja 2009 . -I 2005 var det 17 som meldte seg ut , i 2009 var det 22 . Jagis 2005 dieđihedje eret 17 , 2009 ges 22 . -En slik opphopning synes rimelig all den tid det er i valgår at Sametingets valgmanntall blir sterkest fokusert i offentligheten . Dakkár čoagganeapmi orru vejolaš go olles dan áiggis Sámedikki jienastuslohkui lea leamaš válgajagiid eanemus fokus almmolašvuođas . -I henhold til Sametingets egne grunnlagsdata er det ellers ikke noe som tyder på at utmeldinger fra manntallet er spesielt utbredt i enkelte kommuner . Sámedikki iežaset vuođđodataid mielde ii leat muđuige mihkkege mii orru čujuheame ahte eret dieđiheamit jienastuslogus leat erenoamážit ollu muhtun suohkaniin . -De kommunene som har flest registrerte utmeldinger , er Alta med ni , Karasjok med syv og Tana med seks . Suohkanat main leat eanemus registrerejuvvon eret dieđiheamit leat Áltá ovcciin , Kárášjohka čiežain ja Deatnu guđain . -Disse utmeldingene har likevel skjedd over flere år og er neppe mange nok til at de kan sies å representere noen opphopning . Dat eret dieđiheamit leat goitge máŋgga jagi badjel deaividan , eaige dáidde dan mađe ollu ahte sáhttet ovddastit čoagganeami . -De utmeldte personene har også stor spredning med hensyn til fødselsår . Eret dieđihuvvon olbmot leat maiddái bieđgut riegádanjagi ektui . -Det foreligger ingen eksakt kunnskap om hvorfor personer velger å melde seg ut av Sametingets valgmanntall . Ii leat makkárge diehttelas diehtu manne olbmot válljejit dieđihit eret Sámedikki jienastuslogus . -Over tid har det i ulike media framkommet utsagn hvor enkeltpersoner har gitt uttrykk for at de av politiske årsaker ikke lenger ønsker å være en del av Sametingets politiske grunnlag . Áiggi mielde lea iešguđegelágan medias boahtán ovdan cealkámušat main ovttaskasolbmot leat dovddahan ahte politihkalaš ákkaid geažil eai šat áiggo leat oassin Sámedikki politihkalaš vuođus . -Det kan selvsagt godt hende at utmeldinger blir gjort med en slik begrunnelse .Diehttelasat sáhttet muhtumat dieđihan eret diekkár ákkaiguin . -Ut fra det relativt lave frafallet fra valgmanntallet er det imidlertid lite som tyder på at denne typen politisk motiverte utmeldinger er noe som forekommer ofte og systematisk . Muhto relatiivalaš vuollegis jienastuslogu luohpan loguid ektui , orru unnán čujuheame diekkár politihkalaš motiivvaid dáhpáhuvvame dávjá ja systemáhtalaččat eret dieđihemiin . ~ -~ 84 ~ 89 ~ -3.6 Valgdeltakelse Mens stemmerett ved de øvrige valg i Norge er knyttet til bosted og botid , er stemmeretten ved sametingsvalg , i tillegg til de alminnelige stemmerettskriterier , knyttet til de samiske kriteriene for å stå i valgmanntallet og til det at innmelding i valgmanntallet faktisk finner sted . 3.6 Válgaoassálastin Jienastanvuoigatvuohta Norggas eará válggain lea čadnon orrunbáikái ja orrunáigái . Sámediggeválggas lea , lassin dieidda dábálaš jienastanvuoigatvuođa eavttuide , vel čadnon sámi eavttut beassat čuožžut jienastanlogus , ja dat ahte duođai leat dieđihan iežat jienastanlohkui . -For å få stemme ved et gitt sametingsvalg må innmelding i valgmanntallet være gjort innen tidsfristen for dette i det aktuelle valgåret . Jus galgá beassat jienastit sámediggeválggas , de ferte dieđihan iežas jienastanlohkui ovdal dan mearriduvvon áigemeari dan válgajagis . -Denne fristen er satt til 30. juni . Diet áigemearri lea biddjon geassemánu 30. beaivái . -Personer som ikke er innmeldt på denne dato , får ikke avlegge stemme det året . Sii geat eai leat dieđihan dien dáhtonii , eai beasa jienastit dan jagi . -En slik frist har som én konsekvens at personer som eksempelvis opplever et " nyvåknet " samepolitisk engasjement i løpet av en valgkampperiode , ikke kan stemme ved valget samme år . Diekkár áigemearri čuohcá sidjiide , geat ovdamearkka dihte leat aitto beroštišgoahtán sámepolitihkas válgagičču oktavuođas , go sii eai beasa jienastit dan jagi válggas . -Et annet forhold som kan komplisere valgdeltakelse ved sametingsvalg , er at det er noen – særlig blant ungdom og eldre – som ifølge lokale valgmedarbeidere på ulike måter misforstår kravet til at innmelding i Sametingets valgmanntall skal skje særskilt . Eará diŋga , mii sáhttá heađuštit sámediggeválgga oassálastimii , lea go leat ( ain ) soapmásat – earenoamážiid nuorat ja vuorrasit olbmot – geat válgamielbargiid dieđuid mielde , iešguđege ládje leat boastut ipmirdan dan gáibádusa , ahte Sámedikki jienastuslohkui galgá ieš iežas dieđihit sisa . -Dermed oppstår iblant situasjoner der personer som har ønske om å stemme , ikke får gjort det fordi de ikke er registrert i valgmanntallet . Nu šaddet muhtomin dakkár dilálašvuođat , ahte olbmot , geat háliidivčče jienastit , eai beasa dan dahkat go eai leat dieđihuvvon jienastuslohkui . -Slike manntallsrelaterte ekstrabarrierer for å stemme ved sametingsvalg må óg tas i betrakting når valgdeltakelse ved sametingsvalg skal vurderes . Diekkár jienastuslogu čuohcci lassiheađuštusaid sámediggeválgga jienasteamis ferte vuhtii váldit , go sámediggeválgga oassálastima galgá árvvoštallat . -I delkapittelet omtales valgdeltakelse totalt og på kretsnivå . Oassekapihttalis muitaluvvo válgaoassálastima birra obbalaččat ja biriid dásis . -Det er i skrivende stund ikke tilgang til data for valgdeltakelse ved sametingsvalg på kommunenivå . Dán čálliáigodagas ii leat vejolašvuohta oažžut sámediggeválgga válgaoassálastima birra dieđuid suohkaniid dásis . -Det er heller ikke tilgang til data om valgdeltakelse fordelt på kjønn og på aldersgrupper . Iige leat vejolašvuohta oažžut dieđuid válgaoassálastima birra dieđuid , mat leat juhkkon sohkabeali ja agi ektui . -Også dette må derfor ligge i denne omgang . Maiddái dieid dieđuid haga fertet birget dán vuoru . -3.6.1 Valgdeltakelse ved ulike valgtyper i Norge 1987–2009 Figur 3.15 under viser valgdeltakelse ved de seks sametingsvalgene som ble avholdt i tidsrommet 1989–2009 . 3.6.1 Válgaoassálastin iešguđetlágan válggain Norggas 1987- 2009 Govva 3.15 vuollelis čájeha válgaoassálastima dan guđa sámediggeválggas , mat leat čađahuvvon áigodagas 1989-2009 . -Selv om valgdeltakelse ved sametingsvalg ikke kan sammenlignes direkte med deltakelsen ved de andre valgtypene i Norge , er det av interesse å se hvordan oppslutningen om de ulike valgtypene plasserer seg i forhold til hverandre . Vaikko sámediggeválgga ii sáhte njuolga buohtastahttit eará válggaiguin Norggas , de lea goitge 90 beroštahtti geahččat man oallugat leat jienastan dain iešguđege válggain ja buohtastahttit daid . -Figur 3.15 illustrerer derfor også valgdeltakelsen ved -~ 85 ~ -stortingsvalgene i samme tidsrom , samt ved de seks kommune- og fylkestingsvalgene som ble avholdt i tidsrommet 1987–2007.13 Figur 3.15 Valgdeltakelse ved sametingsvalg og andre valg i Norge 1987–2009 100 Govva 3.15 čájeha danne maid válgaoassálastima stuoradiggeválggain seamma áigodagas , ja vel dat guhtta suohkan- ja fylkkadikkeválggain , mat čađahuvvojedje áigodagas 1987-200712 . Govadat 3.15 Válgaoassálastin sámediggeválggaide ja eará válggaide Norggas áigodagas 1987-2009 100 +2538 8 2 +340 1 1 +Av figur 3.17 framgår at både økning i antall manntallsregistrerte og økning i antall avlagte stemmer hadde en synkende tendens fra valg til valg fram til 2001 . 12 +Valget i 2005 framstår deretter som noe av et unntak , ettersom det da ble gjort kraftige byks i både manntalls- og stemmeøkningen . Nu go boahtá ovdan de lea smávva čoagganeapmi eret dieđihemiin guovtti válgajagiid 2005 ja 2009 . +Ved valget i 2009 var de respektive økningene om lag tilbake til nivået for 2001 . Jagis 2005 dieđihedje eret 17 , 2009 ges 22 . +Det at 2005-valget skiller seg så markant ut , henger trolig sammen med at dette valget var spesielt : I årene etter 2001-valget hadde det vært fokusert mye på en langvarig trend med synkende kvinneandel blant de innvalgte på Sametinget .Dakkár čoagganeapmi orru vejolaš go olles dan áiggis Sámedikki jienastuslohkui lea leamaš válgajagiid eanemus fokus almmolašvuođas . Sámedikki iežaset vuođđodataid mielde ii leat muđuige mihkkege mii orru čujuheame ahte eret dieđiheamit jienastuslogus leat erenoamážit ollu muhtun suohkaniin . +Et forslag om utjevningsmandater for å styrke kjønnsbalansen blant representantene endte opp med at det ble vedtatt at det skulle fordeles fire utjevningsmandater til de fire kretsene hvor det ble avlagt flest stemmer målt i rene tall . Suohkanat main leat eanemus registrerejuvvon eret dieđiheamit leat Áltá ovcciin , Kárášjohka čiežain ja Deatnu guđain . Dat eret dieđiheamit leat goitge máŋgga jagi badjel deaividan , eaige dáidde dan mađe ollu ahte sáhttet ovddastit čoagganeami . +Det totale 14 Eret dieđihuvvon olbmot leat maiddái bieđgut riegádanjagi ektui . +Til sammenligning sank valgdeltakelsen ved stortingsvalg i samme periode med 7 % . Ii leat makkárge diehttelas diehtu manne olbmot válljejit dieđihit eret Sámedikki jienastuslogus . +Samtidig økte antall stemmeberettigede med 11 % ( fra 3 190 311 til 3 530 785 ) , mens antall avgitte stemmer økte med knappe 2 % ( fra 2 653 173 til 2 696 366 ) . Áiggi mielde lea iešguđegelágan medias boahtán ovdan cealkámušat main ovttaskasolbmot leat dovddahan ahte politihkalaš ákkaid geažil eai šat áiggo leat oassin Sámedikki politihkalaš vuođus . +~ 88 ~ +antallet sametingsrepresentanter ble dermed 43 . Diehttelasat sáhttet muhtumat dieđihan eret diekkár ákkaiguin . +Disse forholdene bidro trolig til at det i forkant av sametingsvalget i 2005 ble mobilisert spesielt sterkt både til innmelding i manntallet generelt og til det å avlegge stemme spesielt . Muhto relatiivalaš vuollegis jienastuslogu luohpan loguid ektui , orru unnán čujuheame diekkár politihkalaš motiivvaid dáhpáhuvvame dávjá ja systemáhtalaččat eret dieđihemiin . ~ + 89 ~ +15 Når det gjelder de mer generelle variasjonene som er påpekt i dette underkapittelet , har det altså vært et vedvarende trekk at det er flere som melder seg inn i valgmanntallet , enn det er som avlegger stemme . 3.6 Válgaoassálastin Jienastanvuoigatvuohta Norggas eará válggain lea čadnon orrunbáikái ja orrunáigái . Sámediggeválggas lea , lassin dieidda dábálaš jienastanvuoigatvuođa eavttuide , vel čadnon sámi eavttut beassat čuožžut jienastanlogus , ja dat ahte duođai leat dieđihan iežat jienastanlohkui . + Jus galgá beassat jienastit sámediggeválggas , de ferte dieđihan iežas jienastanlohkui ovdal dan mearriduvvon áigemeari dan válgajagis . + Diet áigemearri lea biddjon geassemánu 30. beaivái . + Sii geat eai leat dieđihan dien dáhtonii , eai beasa jienastit dan jagi . +På den ene siden vil det være ulike årsaker til at stemmeberettigede lar være å stemme ved sametingsvalg , og det er ikke nødvendigvis de " nyinnmeldte " som avstår . Diekkár áigemearri čuohcá sidjiide , geat ovdamearkka dihte leat aitto beroštišgoahtán sámepolitihkas válgagičču oktavuođas , go sii eai beasa jienastit dan jagi válggas . +På den andre siden kan det noe skjeve forholdet mellom antall manntallsinnmeldte og antall faktisk avlagte stemmer også bidra til å støtte en antakelse om at innmelding i Sametingets valgmanntall har mer ved seg enn det å delta ved sametingsvalg i form av stemmegivning . Eará diŋga , mii sáhttá heađuštit sámediggeválgga oassálastimii , lea go leat ( ain ) soapmásat – earenoamážiid nuorat ja vuorrasit olbmot – geat válgamielbargiid dieđuid mielde , iešguđege ládje leat boastut ipmirdan dan gáibádusa , ahte Sámedikki jienastuslohkui galgá ieš iežas dieđihit sisa . Nu šaddet muhtomin dakkár dilálašvuođat , ahte olbmot , geat háliidivčče jienastit , eai beasa dan dahkat go eai leat dieđihuvvon jienastuslohkui . +3.6.2 Kretsvis valgdeltakelse ved sametingsvalgene 1989–2005 I dette underkapittelet behandles valgdeltakelsen i de 13 kretsene som gjaldt ved sametingsvalgene i 1989–2005 . Diekkár jienastuslogu čuohcci lassiheađuštusaid sámediggeválgga jienasteamis ferte vuhtii váldit , go sámediggeválgga oassálastima galgá árvvoštallat . Oassekapihttalis muitaluvvo válgaoassálastima birra obbalaččat ja biriid dásis . + Dán čálliáigodagas ii leat vejolašvuohta oažžut sámediggeválgga válgaoassálastima birra dieđuid suohkaniid dásis . +Deretter presenteres data om valgdeltakelsen i de fem valgkretsene i 2009 i et eget underkapittel . Iige leat vejolašvuohta oažžut dieđuid válgaoassálastima birra dieđuid , mat leat juhkkon sohkabeali ja agi ektui . +( For informasjon om de gamle og de nye valgkretsenes fulle navn og geografiske utbredelser vises til kapittelets vedlegg A og B. ) I figurene 18 a og 18 b på neste side er den kretsvise valgdeltakelsen ved de fem første sametingsvalgene delt mellom henholdsvis kretsene 1–6 og kretsene 7–13 . Maiddái dieid dieđuid haga fertet birget dán vuoru . 3.6.1 Válgaoassálastin iešguđetlágan válggain Norggas 1987- 2009 Govva 3.15 vuollelis čájeha válgaoassálastima dan guđa sámediggeválggas , mat leat čađahuvvon áigodagas 1989-2009 . +Todelingen er gjort for å gjøre figurene mest mulig lesbare , men det kan også være verdt å merke seg at kretsene 1–6 utgjorde kretsene som lå i Finnmark fylke . Vaikko sámediggeválgga ii sáhte njuolga buohtastahttit eará válggaiguin Norggas , de lea goitge 90 beroštahtti geahččat man oallugat leat jienastan dain iešguđege válggain ja buohtastahttit daid . +15 +De fire utjevningsmandatene i 2005 gikk til kretsene 3 Karasjok , 4 Kautokeino , 6 Alta / Kvalsund og 13 Sør-Norge . Govva 3.15 čájeha danne maid válgaoassálastima stuoradiggeválggain seamma áigodagas , ja vel dat guhtta suohkan- ja fylkkadikkeválggain , mat čađahuvvojedje áigodagas 1987-200712 . +~ 89 ~ +16 +Figur 3.18a Valgdeltakelse per krets 1–6 ved valgene i 1989–2005 100 Govadat 3.15 Válgaoassálastin sámediggeválggaide ja eará válggaide Norggas áigodagas 1987-2009 100 @@ -2091,15 +2174,17 @@ -1989 1989 -1993 1993 -1997 1997 -2001 2001 -2005 2005 -2009 2009 -Sameting Sameting -78 78 -75 75 -72 72 -68 68 -73 73 -69 69 -Storting Storting -83 83 +25 0 1989 +1 - Var 1993 +2 - Tan 1997 2001 +3 - Kar +4 - Kau 2005 2009 +5 - Por Sameting +6 - A / K +1989 +72 78 +81 75 +78 72 + 68 +76 73 +65 69 + Storting +68 83 +1993 @@ -2107,17 +2192,19 @@ -78 78 -76 76 -77 77 -76 76 -Fylkesting to år før Fylkesting to år før -66 66 -64 64 -60 60 -57 57 -56 56 -58 58 -Kom . styre to år før Kom. styre to år før -69 69 -66 66 -63 63 -60 60 -59 59 +77 78 +74 76 +78 77 +72 76 + Fylkesting to år før +75 66 +1997 64 60 +76 57 +76 56 +75 58 +74 Kom. styre to år før +67 69 +69 66 +2001 +75 +77 63 +79 +75 60 +60 59 @@ -2125,3 +2212,8 @@ -Som det framgår av figur 3.15 , er hovedtendensen i aktuell tidsperiode at valgdeltakelse ved sametingsvalgene ligger noe , men ikke mye , under deltakelsen ved stortingsvalg i samme år . Nugo čájehuvvo Govva 3.15 , de lea dien áigodaga váldotendeansa , ahte sámediggeválggaid válgaoassálastin lea veahá , muhto ii ollu , vuollelis stuoradiggeválggaid válgaoassálastima seamma jagis . -Størst var forskjellen i 2001 med 8 % . Stuorimus erohus lei 2001 , go lei 8 % . -Minst forskjell var det i 1997 med 1 % . Unnimus erohus lei 1997 , go lei dušše 1 % . +2005 +79 +75 +78 +73 +69 +70 Nugo čájehuvvo Govva 3.15 , de lea dien áigodaga váldotendeansa , ahte sámediggeválggaid válgaoassálastin lea veahá , muhto ii ollu , vuollelis stuoradiggeválggaid válgaoassálastima seamma jagis . +Figur 3.18b Valgdeltakelse per krets 7–13 ved valgene i 1989–2005 100 Stuorimus erohus lei 2001 , go lei 8 % . Unnimus erohus lei 1997 , go lei dušše 1 % . @@ -2129 +2221 @@ - 12 +75 12 @@ -2131,202 +2223,55 @@ - Diet “ lassiceahkki ” sáhttá daguhit , ahte jienastuslogu dieđiheami dásis juo olggušta muhtin sápmelaččaid , geat eai háliit dieđihit jienastuslohkui , go eai beroš ( sáme- ) politihkas dahje eai leat ovttaoaivilis ( goit muhtin ) áššiid ektui . - Diet geat eai leat dieđihan iežaset jienastuslohkui , leat seamma go eará válggain leat sii geat “ ruovttus čohkkájit ” . - ~ 91 ~ -Samtidig har den relative oppslutningen om sametingsvalg i hele perioden ligget markant over deltakelsen ved valg til kommune- og fylkesting . sámediggeválgii , olles dán áigodagas , leamaš ollu eambbo válgaoassálastin go suohkan- ja fylkkadiggeválggaide . -Når det gjelder de seks sametingsvalgene sett for seg , har valgdeltakelsen ved disse variert mellom 78 % som det høyeste i 1989 , og 68 % som det laveste i 2001 . Go buohtastahttá sierranasat dan guhtta sámediggeválgga válgaoassálastima , de lea rievddadan gaskal 78 % , mii lei 1989 , ja 68 % mii lei 2001 . -Den høyeste valgdeltakelsen så langt var altså ved det første sametingsvalget som ble avholdt . Stuorimus válgaoassálastin lea dassážii leamaš dan vuosttaš sámediggeválgii . -Figur 3.15 illustrerer hvordan valgdeltakelsen ved sametingsvalg hadde en jevnt fallende tendens fram til valget i 2001 . Govva 3.15 čájeha movt válgaoassálastin lea dássedit njiedjan gitta 2001 válgii . -Ved -13 -Det at valgdeltakelsen ved sametingsvalg ikke er direkte sammenlignbar med valgdeltakelsen ved de andre valgtypene , dreier seg først og fremst om det " ekstra trinnet " med å måtte melde seg inn i et eget valgmanntall for å være stemmeberettiget ved sametingsvalg . -Dette ekstratrinnet kan dermed bidra til at allerede selve innmeldingsfasen utelukker noen av de samene som ikke ønsker å melde seg inn i valgmanntallet fordi de er uinteressert i samepolitikk , eventuelt uenig i hele eller visse deler av den . -Disse ikke-innmeldte tilsvarer da noen av dem som registreres som " hjemmesittere " ved andre valgtyper . -~ 86 ~ -2005-valget gjorde deltakelsen et hopp på 5 % opp , men ved valget i 2009 var fire av disse prosentene borte igjen . 2005 válggas lassánii sámediggeválgga oassálastin 5 % muhto 2009 válggas fas sihkastuvvojedje njeallje proseanta eret . -Prosentvis valgdeltakelse beregnes på grunnlag av hvor mange som ved hvert valg er innmeldt i Sametingets valgmanntall . Proseanttaid mielde válgaoassálastima rehkenastojit dan vuođul man oallugat lea dieđihan iežaset Sámedikki jienastuslohkui juohke válgii . -Dette er imidlertid bare én del av et større bilde . Diet leat dušše oassin stuorit govas . -Over tid må valgdeltakelse ved sametingsvalg også ses i lys av den kontinuerlige og markante økningen av antall innmeldte i valgmanntallet . Go geahččá guhkes áiggi badjel Sámedikki válgaoassálastima , de ferte geahččat jienastuslogu oktilaš ja stuora lassáneami ektui . -Dette forholdet illustreres med figur 3.16 . Diet dilli čájehuvvo Govva 3.16 dás vuollelis . -Figur 3.16 Antall innmeldte i valgmanntallet og antall avgitte stemmer ved sametingsvalgene 1989–2009 15 000 Govadat 3.16 Lohku man oallugat leat jienastuslogus ja man oallugat leat jienastan sámediggeválggaide 1989-2009 15 000 -10 000 10 000 -5 000 5 000 -1989 1989 -1993 1993 -1997 1997 -2001 2001 -2005 2005 -2009 2009 -Innmeldte Innmeldte -5 505 5 505 -7 236 7 236 -8 665 8 665 -9 921 9 921 -12 538 12 538 -13 890 13 890 -Stemmer Stemmer -4 134 4 134 -5 389 5 389 -6 222 6 222 -6 570 6 570 -9 108 9 108 -9 448 9 448 -Figuren viser hvordan både antall manntallsregistrerte og antall avgitte stemmer har økt for hvert av de seks sametingsvalgene i tidsrommet 1989–2009 . Govva 3.16 čájeha sihke man ollu lea registrerejuvvon jienastuslohku lassánan , ja man oallugat leat jienastan juohke sámediggeválgii áigodagas 92 1989-2009 . -Dette tilsier at selv om den prosentvise deltakelsen ved sametingsvalg har hatt en synkende trend og i 2009 var 9 % lavere enn i 1989 , så var det i rene tall langt flere som faktisk deltok ved sametingsvalget i 2009 , enn det var i 1989 .Diet mearkkaša vaikko proseanttaid mielde lea válgaoassálastin njiedjan , 2009 lei 9 % unnit go 1989 , de ledje ráinnas loguid ektui eambbogat geat jienastedje sámediggeválggas 2009 go 1989 . -Samtidig er det verdt å merke seg at det er en noe forskjellig utviklingstakt når det gjelder antall manntallsinnmeldte og antall avgitte stemmer . Seammás lea mearkkašanveara , ahte lea goabbatlágan ovdánantákta go guoská man oallugat leat jienastuslohkui dieđihan ja man oallugat leat jienastan válggas . -Førstnevnte økte i tidsrommet fra 1989 til 2009 med 8 385 , mens det i 2009 ble avlagt 5 314 flere ~ 87 ~ Jienastuslohku lassánii 8385 olbmuin áigodagas 1989 gitta 2009 , ja 2009 ledje 5314 olbmo eambbo jienastan go 1989 . -stemmer enn i 1989 . -De totale økningene var dermed på 152 % for antall innmeldte og 129 % for antall avlagte stemmer . Obbalaš lassáneapmi lei 152 % jienastuslogus ja 129 % ges jienastedje . -14 Det er også noe variasjon med hensyn til i hvilken grad det har vært samsvar mellom økning i antall innmeldte og økning i antall avgitte stemmer mellom to valg . 13 Lea leamaš veahá variašuvdna dan ektui man ollu lea ovttaláganvuohta jienastuslogu lassáneamis ja lassáneamis dan ektui man oallugat leat jienastan guovtti válggas . -Dette illustreres i figur 3.17 . Figur 3.17 Økning i antall innmeldte i valgmanntallet og økning i antall avgitte stemmer fra sametingsvalg til sametingsvalg 1989–2009 3 000 Diet čájehuvvo Govva 3.17 : Govadat 3.17 Jienastuslogu lassáneapmi ja lassáneapmi man oallugat leat jienastan sámediggeválggaide 1989-2009 3 000 -2 000 2 000 -1 000 1 000 -1989-1993 -1993-1997 1993-1997 -1997-2001 1997-2001 -2001-2005 2001-2005 -2005-2009 2005-2009 -Økt innmeld -1 731 1 731 -1429 1429 -1256 1256 -2617 2617 -1352 1352 -Økt stem Økt stem - 13 - 1989-1993 - Økt innmeld -1255 1255 -833 833 -348 348 -2538 2538 -340 340 - Go buohtastahttá stuoradiggeválgga oassálastimiin seamma áigodagas , de njiejai doppe maid 7 % . - Seammás lassánedje jienasteddjiidlohku 11 % ( 3 190 311 gitta 3 530 785 rádjái ) , ja lohku , sis geat jienastedje lassánii dušše 2 % ( 2 653 173 gitta 2 696 366 rádjái ) . ~ - 93 ~ -Av figur 3.17 framgår at både økning i antall manntallsregistrerte og økning i antall avlagte stemmer hadde en synkende tendens fra valg til valg fram til 2001 . Govva 3.17 boahtá ovdán , ahte sihke jienastuslogu lassáneapmi ja lassáneapmi sin gaskkas geat jienastedje , njidje válggas válgii gitta 2001 rádjái . -Valget i 2005 framstår deretter som noe av et unntak , ettersom det da ble gjort kraftige byks i både manntalls- og stemmeøkningen . 2005 válga spiehkastii veahá , go de dahkkojedje garra čellestagat sihke jienastuslogu- ja jienasteddjiid lassáneami ektui . -Ved valget i 2009 var de respektive økningene om lag tilbake til nivået for 2001 . 2009 válggas ledje diet namuhuvvon lassáneamit fas gahččan 2001 dássái . -Det at 2005-valget skiller seg så markant ut , henger trolig sammen med at dette valget var spesielt : I årene etter 2001-valget hadde det vært fokusert mye på en langvarig trend med synkende kvinneandel blant de innvalgte på Sametinget .Dat ahte 2005 válga lea nu mihtilmas , boahtá jáhkkimis das go diet válga lei earenoamáš : Maŋŋil 2001 válgga lei ollu fokusa das , go guhkit áiggi lei nissonolbmuid lohku njiedjan Sámedikkis . -Et forslag om utjevningsmandater for å styrke kjønnsbalansen blant representantene endte opp med at det ble vedtatt at det skulle fordeles fire utjevningsmandater til de fire kretsene hvor det ble avlagt flest stemmer målt i rene tall . Okta árvalus lei ásahit dássenmandáhtaid vai nanosmahttit áirasiid sohkabealebalánssa , mii loahpa loahpas mearriduvvui ahte galge juhkkot njeallje dássenmandáhta dan njealji biirii gos eanemus jienastedje ( sámediggeáirasiid lohku šattai de 43 ) . -Det totale 14 -Til sammenligning sank valgdeltakelsen ved stortingsvalg i samme periode med 7 % . -Samtidig økte antall stemmeberettigede med 11 % ( fra 3 190 311 til 3 530 785 ) , mens antall avgitte stemmer økte med knappe 2 % ( fra 2 653 173 til 2 696 366 ) . -~ 88 ~ -antallet sametingsrepresentanter ble dermed 43 . -Disse forholdene bidro trolig til at det i forkant av sametingsvalget i 2005 ble mobilisert spesielt sterkt både til innmelding i manntallet generelt og til det å avlegge stemme spesielt . Diet šattai jáhkkimis danne go ovdal 2005 sámediggeválgga ávžžuhedje olbmuid dieđihedje iežaset jienastuslohkui ja earenoamážiid jienastit . -15 Når det gjelder de mer generelle variasjonene som er påpekt i dette underkapittelet , har det altså vært et vedvarende trekk at det er flere som melder seg inn i valgmanntallet , enn det er som avlegger stemme . 14 Dat mii guoská muđui daidda variašuvnnaide , maid leat čujuhan dan vuolitkapihttalis , de lea guhkit áigge juo leamaš nu , ahte leat eambbogat geat dieđihit iežaset jienastuslohkui go sii geat jienastit . -På den ene siden vil det være ulike årsaker til at stemmeberettigede lar være å stemme ved sametingsvalg , og det er ikke nødvendigvis de " nyinnmeldte " som avstår . Vuosttažettiin sáhttet leat iešguđetlágan sivat dasa , ahte sii geat besset jienastit eai jienas sámediggeválggas , eaige dat dárbbaš leat dat “ ođđa jienastuslogu dieđiheaddjit ” geat eai jienas . -På den andre siden kan det noe skjeve forholdet mellom antall manntallsinnmeldte og antall faktisk avlagte stemmer også bidra til å støtte en antakelse om at innmelding i Sametingets valgmanntall har mer ved seg enn det å delta ved sametingsvalg i form av stemmegivning . Nubbi bealli dien oktavuođas ges sáhttá leat veahkkin doarjume dan jáhku , ahte dieđihit iežas Sámedikki jienastuslohkui , lea juoga eambbo go dat , ahte jienastit sámediggeválggas . -3.6.2 Kretsvis valgdeltakelse ved sametingsvalgene 1989–2005 I dette underkapittelet behandles valgdeltakelsen i de 13 kretsene som gjaldt ved sametingsvalgene i 1989–2005 . 3.6.2 Biiriid mielde válgaoassálastin Sámediggeválggain 1989-2005 Dán vuolit kapihttalis geahččat válgaoassálastima dan 13 válgabiires , mat ledje sámediggeválggain 1989-2005 rádjái . -Deretter presenteres data om valgdeltakelsen i de fem valgkretsene i 2009 i et eget underkapittel . Dasto almmuhit 2009 válggas válgaoassálastima birra dieđuid dan viđá válgabiires sierra vuolitkapihttalis . -( For informasjon om de gamle og de nye valgkretsenes fulle navn og geografiske utbredelser vises til kapittelets vedlegg A og B. ) I figurene 18 a og 18 b på neste side er den kretsvise valgdeltakelsen ved de fem første sametingsvalgene delt mellom henholdsvis kretsene 1–6 og kretsene 7–13 . ( Daid boares ja ođđa válgabiiriid olles namat ja gos dat leat geográfalaččat čájehuvvojit kapihttala mildosiin A ja B ) . -Todelingen er gjort for å gjøre figurene mest mulig lesbare , men det kan også være verdt å merke seg at kretsene 1–6 utgjorde kretsene som lå i Finnmark fylke . -15 14 -De fire utjevningsmandatene i 2005 gikk til kretsene 3 Karasjok , 4 Kautokeino , 6 Alta / Kvalsund og 13 Sør-Norge . ~ 89 ~ Dat njeallje dássenmandáhta 2005as gulle dáidda válgabiiriide 3 Kárášjohka , 4 Guovdageaidnu , 6 Áltá-Fálesnuorri ja 13 Lulli-Norga . -16 94 - Govain 18a ja 18 b čuovvovaš siiddus čájehuvvo biiriid mielde juhkkojuvvon válgaoassálastin dan viđa vuosttáš sámediggeválggain . - Biiret leat juhkkon guovtti oassái biiriin 1-6 ja biiriin 7-13 ( leat guovtti oassái juohkán , vai govaid galgá leat álki lohkat , muhto lea maid mearkkašanveara ahte biiret 16 ledje Finnmárkku fylkkas ) . -Figur 3.18a Valgdeltakelse per krets 1–6 ved valgene i 1989–2005 100 Govadat 3.18a 1989-2005 válggaid válgaoassálastin juohke biires 1-615 100 -75 75 -50 50 -25 25 -0 0 -1 - Var -2 - Tan 2 - Tan -3 - Kar 3 - Kar -4 - Kau 4 - Kau -5 - Por 5 - Por -6 - A / K 6 - A / K -1989 -72 72 -81 81 -78 78 -76 76 -65 65 -68 68 -1993 1993 -76 76 -77 77 -74 74 -78 78 -72 72 -75 75 -1997 1997 -76 76 -76 76 -75 75 -74 74 -67 67 -69 69 -2001 2001 -75 75 -77 77 -79 79 -75 75 -60 60 -61 61 -2005 2005 - 15 - 1 - Var - 1989 -79 79 -75 75 -78 78 -73 73 -69 69 -70 70 - Daid boares válgabiiriid olles namat leat kapihttala Mielddus A. ~ 95 ~ -Figur 3.18b Valgdeltakelse per krets 7–13 ved valgene i 1989–2005 100 Govadat 3.18b 1989-2005 válggaid válgaoassálastin juohke biires 7-13 100 -75 75 -50 50 -25 25 -0 0 - 7 - NTr -8 - MTr 8 - MTr -9 - STr 9 - STr -10 - NNo 10 - NNo -11 - MNo 11 - MNo -12 - Sso 12 - Sso -13 - SNo 13 - SNo - 1989 -72 72 -75 75 -89 89 -73 73 -72 72 -70 70 -78 78 -1993 1993 -73 73 -70 70 -83 83 -79 79 -76 76 -69 69 -69 69 -1997 1997 -67 67 -68 68 -73 73 -78 78 -72 72 -69 69 -73 73 -2001 2001 -68 68 -66 66 -66 66 -75 75 -76 76 -66 66 -61 61 -2005 2005 -16 -7 - NTr -1989 -75 75 -72 72 -73 73 -69 69 -75 75 -71 71 -67 67 +50 +25 +0 Diet “ lassiceahkki ” sáhttá daguhit , ahte jienastuslogu dieđiheami dásis juo olggušta muhtin sápmelaččaid , geat eai háliit dieđihit jienastuslohkui , go eai beroš ( sáme- ) politihkas dahje eai leat ovttaoaivilis ( goit muhtin ) áššiid ektui . +8 - MTr Diet geat eai leat dieđihan iežaset jienastuslohkui , leat seamma go eará válggain leat sii geat “ ruovttus čohkkájit ” . +9 - STr ~ 91 ~ + sámediggeválgii , olles dán áigodagas , leamaš ollu eambbo válgaoassálastin go suohkan- ja fylkkadiggeválggaide . + Go buohtastahttá sierranasat dan guhtta sámediggeválgga válgaoassálastima , de lea rievddadan gaskal 78 % , mii lei 1989 , ja 68 % mii lei 2001 . + Stuorimus válgaoassálastin lea dassážii leamaš dan vuosttaš sámediggeválgii . + Govva 3.15 čájeha movt válgaoassálastin lea dássedit njiedjan gitta 2001 válgii . + 2005 válggas lassánii sámediggeválgga oassálastin 5 % muhto 2009 válggas fas sihkastuvvojedje njeallje proseanta eret . + Proseanttaid mielde válgaoassálastima rehkenastojit dan vuođul man oallugat lea dieđihan iežaset Sámedikki jienastuslohkui juohke válgii . + Diet leat dušše oassin stuorit govas . + Go geahččá guhkes áiggi badjel Sámedikki válgaoassálastima , de ferte geahččat jienastuslogu oktilaš ja stuora lassáneami ektui . + Diet dilli čájehuvvo Govva 3.16 dás vuollelis . + Govadat 3.16 Lohku man oallugat leat jienastuslogus ja man oallugat leat jienastan sámediggeválggaide 1989-2009 15 000 +10 - NNo 10 000 + 5 000 +11 - MNo 1989 1993 +12 - Sso 1997 2001 + 2005 + 2009 +13 - SNo Innmeldte +72 +75 89 5 505 +73 72 7 236 +70 78 8 665 +1993 9 921 +73 70 12 538 +83 79 13 890 +76 +69 69 Stemmer +1997 4 134 +67 +68 +73 +78 +72 +69 +73 +2001 5 389 +68 66 6 222 +66 75 6 570 +76 +66 61 9 108 +2005 9 448 + Govva 3.16 čájeha sihke man ollu lea registrerejuvvon jienastuslohku lassánan , ja man oallugat leat jienastan juohke sámediggeválgii áigodagas 92 +16 7 - NTr 1989-2009 . +1989 Diet mearkkaša vaikko proseanttaid mielde lea válgaoassálastin njiedjan , 2009 lei 9 % unnit go 1989 , de ledje ráinnas loguid ektui eambbogat geat jienastedje sámediggeválggas 2009 go 1989 . +75 +72 +73 +69 +75 +71 +67 @@ -2335,13 +2280,11 @@ -Basert på disse to figurene er det generelle inntrykket at valgdeltakelsen var nokså stabil i de fleste av de 13 gamle valgkretsene . Go geahččá dien guovtti govvii , de oaidná ahte válgaoassálastin lei oalle dásset eanas dan 13 boares válgabiires . -Alta / Kvalsund Sør-Troms og SørNorge peker seg ut som kretsene med størst svingninger – beregninger viser at avstanden fra laveste til høyeste valgdeltakelse i disse kretsene lå mellom 13 % og 16 % . Áltá-Fálesnuori , Lulli-Romssa ja Lulli-Norgga válgabiiriin rievddadii válgaoassálastin eanemus ; rehkenastin čájeha , ahte vuolimus ja bajimus válgaoassálastima gaska lei 13 % ja 16 % . -Valgkretsen Porsanger peker seg ut ved å ha hatt relativt sett lavest deltakelse over tid – kun ved ett valg var deltakelsen der på over 70 % . Porsáŋggu válgabiires lea unnimus válgaoassálastin leamaš guhkit áigge ; dušše ovtta válggas lei válgaoassálastin badjel 70 % . -I valgkretsen Tana var valgdeltakelsen aldri under 75 % . Deanu Válgabiires ges ii lean válgaoassálastin goassege vuollel 75 % . -Den laveste kretsvise valgdeltakelse som noen gang ble registrert i en av de gamle valgkretsene , var 60 % i kretsen Porsanger i 2001 . Go daid boares biiriid mielde geahččá válgaoassálastima , de lea Porsáŋggu válgabiires registrerejuvvon heajumus válgaoassálastin goassege , dušše 60 % 2001 . -Den nest laveste var 61 % i kretsene Alta / Kvalsund og Sør-Norge samme år . Nubbin heajumus válgaoassálastin lei 61 % Áltá-Fálesnuori ja Lulli-Norgga válgabiiriin seamma jagi . -Høyest har valgdeltakelsen vært i Sør-Troms med 89 % i 1989 og 83 % i 1993 . Alimus válgaoassálastin lea leamaš Lulli-Romssas 89 % 1989 ja 83 % 1993 . -Også valgkretsen Tana passerte 80 grensen én gang med 81 % i 1989 . Maiddái Deanu válgabiire lea olahan 80-ráji oktii , go lei 81 % 1989 . -Det må her understrekes at på samme måte som for vurdering av valgdeltakelse ved sametingsvalg sett under ett , må også vurdering av kretsvis valgdeltakelse relateres til utviklingen i manntallsstørrelse i hver av kretsene . Ferte maiddái dás deattuhit seamma ládje go sámediggeválgga válgaoassálastima árvvoštallamis , ahte go árvvoštallá válgaoassálastima biiriid mielde , de ferte geahččat movt jienastuslogu sturrodat ovdána . -Det faller imidlertid utenfor arbeidet med dette kapittelet å gå i detalj om dette for de 13 gamle kretsene . Dán kapihttalis ii sáhte gal bienasta bitnii guorahallat juohke dan 13 boares válgabiire . - 96 -3.6.2 Kretsvis valgdeltakelse ved sametingsvalget i 2009 Når det gjelder valgdeltakelsen i de syv kretsene som ble tatt i bruk fra og med valget i 2009 , framgår denne av figur 3.19 . 3.6.3 Biiriid mielde válgaoassálastin 2009 Sámediggeválggas Go guoská válgaoassálastimii dan čieža válgabiires , mat ásahuvvojedje 2009 válgga rájes , de čájehuvvo dat Govva 19 dás vuolábealde . -For informasjon om de nye valgkretsenes fulle navn og geografiske utbredelse vises til kapittelets vedlegg B. Kartene 4 a og 5 a i vedlegg C illustrerer hvilke kommuner i hver valgkrets som hadde mer enn 30 manntallsregistrerte i 2005 , det vil si i hvilke kommuner sametingsvelgerne kunne avlegge stemme på valgdagen ved valget i 2009 . Eambbo dieđut daid ođđa válgabiiriid olles namain ja gos dat leat geográfalaččat , čájehuvvojit kapihttala Mielddus B. Kárttat 4a ja 5a Mielddus C čájehit makkár suohkaniin juohke válgabiires ledje eambbo go 30 jienastuslogus 2005 , mii mearkkaša makkár suohkaniin sámedikkejienasteaddjit sáhtte jienastit válgabeaivvi 2009 . +Basert på disse to figurene er det generelle inntrykket at valgdeltakelsen var nokså stabil i de fleste av de 13 gamle valgkretsene . +Alta / Kvalsund Sør-Troms og SørNorge peker seg ut som kretsene med størst svingninger – beregninger viser at avstanden fra laveste til høyeste valgdeltakelse i disse kretsene lå mellom 13 % og 16 % . Seammás lea mearkkašanveara , ahte lea goabbatlágan ovdánantákta go guoská man oallugat leat jienastuslohkui dieđihan ja man oallugat leat jienastan válggas . +Valgkretsen Porsanger peker seg ut ved å ha hatt relativt sett lavest deltakelse over tid – kun ved ett valg var deltakelsen der på over 70 % . +I valgkretsen Tana var valgdeltakelsen aldri under 75 % . +Den laveste kretsvise valgdeltakelse som noen gang ble registrert i en av de gamle valgkretsene , var 60 % i kretsen Porsanger i 2001 . Jienastuslohku lassánii 8385 olbmuin áigodagas 1989 gitta 2009 , ja 2009 ledje 5314 olbmo eambbo jienastan go 1989 . +Den nest laveste var 61 % i kretsene Alta / Kvalsund og Sør-Norge samme år . Obbalaš lassáneapmi lei 152 % jienastuslogus ja 129 % ges jienastedje . +Høyest har valgdeltakelsen vært i Sør-Troms med 89 % i 1989 og 83 % i 1993 . Også valgkretsen Tana passerte 80 grensen én gang med 81 % i 1989 . 13 Lea leamaš veahá variašuvdna dan ektui man ollu lea ovttaláganvuohta jienastuslogu lassáneamis ja lassáneamis dan ektui man oallugat leat jienastan guovtti válggas . +Det må her understrekes at på samme måte som for vurdering av valgdeltakelse ved sametingsvalg sett under ett , må også vurdering av kretsvis valgdeltakelse relateres til utviklingen i manntallsstørrelse i hver av kretsene . +Det faller imidlertid utenfor arbeidet med dette kapittelet å gå i detalj om dette for de 13 gamle kretsene . +3.6.2 Kretsvis valgdeltakelse ved sametingsvalget i 2009 Når det gjelder valgdeltakelsen i de syv kretsene som ble tatt i bruk fra og med valget i 2009 , framgår denne av figur 3.19 . +For informasjon om de nye valgkretsenes fulle navn og geografiske utbredelse vises til kapittelets vedlegg B. Kartene 4 a og 5 a i vedlegg C illustrerer hvilke kommuner i hver valgkrets som hadde mer enn 30 manntallsregistrerte i 2005 , det vil si i hvilke kommuner sametingsvelgerne kunne avlegge stemme på valgdagen ved valget i 2009 . Diet čájehuvvo Govva 3.17 : Govadat 3.17 Jienastuslogu lassáneapmi ja lassáneapmi man oallugat leat jienastan sámediggeválggaide 1989-2009 3 000 @@ -2352,31 +2295,31 @@ -Figur 3.19 Valgdeltakelse per krets ved valget i 2009 100 Govadat 3.19 Válgaoassálastin juohke biires 2009 válggas 100 -75 75 -50 50 -25 25 -0 2009 0 2009 -1 Øst 1 Øst -2 Ávjo 2 Ávjo -3 Nord 3 Nord -4 Gáisi 4 Gáisi -5 Vest 5 Vest -6 S-sam 6 S-sam -7 S-No 7 S-No -78 78 -75 75 -69 69 -69 69 -66 66 -63 63 -54 54 - Mearkkašanveara tendeansa Govva 3.19 lea , ahte válgaoassálastin njiedjá veahážiid mielde , mađi lullelis riikkas muhtin válgabiire lea . - Buot dain lulimus válgabiiriin lei válgaoassálastin unnit , go gaskamearálaš sámediggeválgga válgaoassálastin lei dan jagi , mii lei 69 % . - Lulli-Norgga válgabiires lei heajumus válgaoassálastin , mii goassege lea registrerejuvvon sámediggeválggas , go de lei dušše 54 % . -Det ligger utenfor dette kapittelets tematiske ramme å gå inn på årsaker til den lave valgdeltakelsen i Sør-Norge . Eat sáhte guorahallat daid sivaid nie heajos válgaoassálastimii Lulli-Norgga válgabiires , go dat ii guoská dan kapihttala temáhtalaš rámmaid ~ 97 ~ - siskkobeallái . -En relevant påpekning kan likevel være at SørNorge-kretsen økte med 461 i manntallet fra 2005 til 2009 , noe som utgjorde nesten 35 % av manntallets totale økning i perioden ( jamfør omtale ovenfor ) . Relevánta mearkkašupmi goitge sáhttá leat , ahte Lulli-Norgga válgabiires lassánedje 461 jienasteaddji 2005 gitta 2009 rádjái , mii daguhii ahte jienasteaddjit obbalaččat lassánedje gosii 35 % dien áigodagas ( buohtastahtte namuhemiin badjelis ) . -73 % av denne manntallsøkningen kom i kommuner som hadde færre enn 30 i manntallet i 2005 , det vil si i kommuner hvor det bare kunne forhåndsstemmes ved sametingsvalget 2009 . 73 % jienastuslogu lassáneapmái bohte suohkaniin , gos ledje unnit go 30 jienastuslogus 2005 , mii mearkkaša suohkaniin sáhtii dušše ovdagihtii jienastit 2009 sámediggeválggas . -Dette kan ha hatt betydning for kretsens totale valgdeltakelse . Dies sáhttá leamaš mearkkašupmi biire obbalaš válgaoassálastimii . -Dog var likevel ca 40 % av valgkretsens innmeldte bosatt i en av kommunene som hadde minst 30 i manntallet ved valget i 2005 , nemlig Oslo , Bergen og Bærum ( 762 av 1 856).17 Ledje goitge sullii 40 % geat ledje dieđihan iežaset válgabiirii ja orro muhtin suohkanis gos ledje unnimus 30 jienastuslogus 2005 válggas , namalassii Oslos , Bergenis ja Bærumis ( 762is 1856 jienasteaddjis . -17 16 -Ved valget i 2013 vil det være ytterligere fem kommuner i Sør-Norge-kretsen hvor sametingsvelgerne kan stemme på valgdagen . -Dette er Skedsmo , Stavanger , Drammen , Lørenskog og Asker , listet etter de respektive kommunevisemanntallsstørrelsene i 2009 . +Figur 3.19 Valgdeltakelse per krets ved valget i 2009 100 +75 +50 +25 +0 2009 2 000 +1 Øst 1 000 + 1993-1997 +2 Ávjo 1997-2001 +3 Nord 2001-2005 +4 Gáisi 2005-2009 +5 Vest 1 731 + 1429 + 1256 +6 S-sam 2617 1352 +7 S-No Økt stem +78 13 + 1989-1993 + Økt innmeld +75 1255 +69 833 +69 348 +66 63 2538 +54 340 +Det ligger utenfor dette kapittelets tematiske ramme å gå inn på årsaker til den lave valgdeltakelsen i Sør-Norge . +En relevant påpekning kan likevel være at SørNorge-kretsen økte med 461 i manntallet fra 2005 til 2009 , noe som utgjorde nesten 35 % av manntallets totale økning i perioden ( jamfør omtale ovenfor ) . Go buohtastahttá stuoradiggeválgga oassálastimiin seamma áigodagas , de njiejai doppe maid 7 % . +73 % av denne manntallsøkningen kom i kommuner som hadde færre enn 30 i manntallet i 2005 , det vil si i kommuner hvor det bare kunne forhåndsstemmes ved sametingsvalget 2009 . Seammás lassánedje jienasteddjiidlohku 11 % ( 3 190 311 gitta 3 530 785 rádjái ) , ja lohku , sis geat jienastedje lassánii dušše 2 % ( 2 653 173 gitta 2 696 366 rádjái ) . ~ +Dette kan ha hatt betydning for kretsens totale valgdeltakelse . 93 ~ +Dog var likevel ca 40 % av valgkretsens innmeldte bosatt i en av kommunene som hadde minst 30 i manntallet ved valget i 2005 , nemlig Oslo , Bergen og Bærum ( 762 av 1 856).17 Govva 3.17 boahtá ovdán , ahte sihke jienastuslogu lassáneapmi ja lassáneapmi sin gaskkas geat jienastedje , njidje válggas válgii gitta 2001 rádjái . +17 +Ved valget i 2013 vil det være ytterligere fem kommuner i Sør-Norge-kretsen hvor sametingsvelgerne kan stemme på valgdagen . 2005 válga spiehkastii veahá , go de dahkkojedje garra čellestagat sihke jienastuslogu- ja jienasteddjiid lassáneami ektui . +Dette er Skedsmo , Stavanger , Drammen , Lørenskog og Asker , listet etter de respektive kommunevisemanntallsstørrelsene i 2009 . 2009 válggas ledje diet namuhuvvon lassáneamit fas gahččan 2001 dássái . @@ -2385,10 +2328,213 @@ -3.7 Sluttkommentar Kunnskap om Sametingets valgmanntall er viktig fordi valgmanntallet på mange måter utgjør selve fundamentet for sametingsvalgene . 3.7 Loahppacealkámuš Máhttu Sámedikki jienastuslogu birra lea dárbbašlaš , go jienastuslohku lea máŋgga dáfus dehálaš oassi sámediggeválggain . -Én grunn til viktigheten av slik kunnskap er det rent valgtekniske : Fra og med valget i 2009 er det antall innmeldte i valgmanntallet ved et gitt valg som avgjør mandatfordeling mellom valgkretsene ved det påfølgende valget , samt i hvilke kommuner det da skal være mulig å avlegge stemme på valgdagen . Okta sivva dien máhtu mávssolašvuhtii lea válgateknihkalaš sivaid geažil : 2009 válgga rájes lea dat lohku , mii lea válgajagi jienastuslogus , mii mearrida áirraslogu guđege válgabiires , ja vel makkár suohkanis dasto válgabeaivvi galgá jienastit . -En annen grunn til at det er viktig med systematisk basisinformasjon om valgmanntallets størrelse og dets kjønns- og alderssammensetning , er at ulike aktører ofte behøver denne typen informasjon for å kunne fortolke og sammenligne valgprosesser og valgutfall i tid og rom . Eará sivva manne lea dehálaš systemáhtalaččat vuođđodieđuid čohkket jienastuslogu sturrodagas ja geahččat sohkabeali ja agi ektui , lea go iešguđege aktevrrat dávjá dárbbašit diekkár dieđuid , go galget sáhttit dulkot ja buohtastahttit válgaproseassaid ja válgabohtosiid áiggi ja sturrodaga ektui . -Det betinges da at informasjonen er tilgjengelig på ulike geografiske nivå . Diet eaktuda ahte dieđuid lea vejolaš oažžut iešguđege geográfalaš dásis . -Siden 2004 har Sametinget selv hatt ansvar for føring av valgmanntallet . 2004 rájes lea Sámedikkis alddis leamaš ovddasvástádus čállit jienastusloguid . -Etter valget i 2005 fikk Statistisk sentralbyrå ansvar for utarbeiding av valgstatistikk for sametingsvalg . Maŋŋil 2005 válgga lea Statistihkalaš guovddášbyrå , geas lea leamaš ovddasvástádus ráhkadit sámediggeválgga válgastatistihka . -Med dette som utgangpunkt burde det derfor nå la seg gjøre å utforme et opplegg for utvidet publisering av data om så vel valgmanntallet som om selve sametingsvalget . Go diet lea vuolggasadji , danne berrešii sáhttit viidábut almmuhit jienastuslogu dieđuid , ládje go iežas dan sámediggeválgga birra . - Diekkár viiddiduvvon almmuheapmi sáhttá ovdamearkka dihte sisttisdoallat fásta tabeallaid , main oaidná jienastuslogu birra dieđuid , nugo válgabiiriid 16 - 2013 válggas šaddet vel vihtta eambbo suohkana Lulli-Norgga válgabiires , gos sámedikkejienasteaddjit sáhttet jienastit válgabeaivvi . -Slik utvidet publisering kan eksempelvis omfatte et sett faste tabeller med manntallsdata på henholdsvis valgkrets- og kommunenivå . Dat leat Skedsmo , Stavanger , Drammen , Lørenskog ja Asker , ja leat listejuvvon juohkehaš iežas 2009 jienastuslogu sturrodaga ektui . +3.7 Sluttkommentar Kunnskap om Sametingets valgmanntall er viktig fordi valgmanntallet på mange måter utgjør selve fundamentet for sametingsvalgene . Dat ahte 2005 válga lea nu mihtilmas , boahtá jáhkkimis das go diet válga lei earenoamáš : Maŋŋil 2001 válgga lei ollu fokusa das , go guhkit áiggi lei nissonolbmuid lohku njiedjan Sámedikkis . +Én grunn til viktigheten av slik kunnskap er det rent valgtekniske : Fra og med valget i 2009 er det antall innmeldte i valgmanntallet ved et gitt valg som avgjør mandatfordeling mellom valgkretsene ved det påfølgende valget , samt i hvilke kommuner det da skal være mulig å avlegge stemme på valgdagen . Okta árvalus lei ásahit dássenmandáhtaid vai nanosmahttit áirasiid sohkabealebalánssa , mii loahpa loahpas mearriduvvui ahte galge juhkkot njeallje dássenmandáhta dan njealji biirii gos eanemus jienastedje ( sámediggeáirasiid lohku šattai de 43 ) . Diet šattai jáhkkimis danne go ovdal 2005 sámediggeválgga ávžžuhedje olbmuid dieđihedje iežaset jienastuslohkui ja earenoamážiid jienastit . +En annen grunn til at det er viktig med systematisk basisinformasjon om valgmanntallets størrelse og dets kjønns- og alderssammensetning , er at ulike aktører ofte behøver denne typen informasjon for å kunne fortolke og sammenligne valgprosesser og valgutfall i tid og rom . +Det betinges da at informasjonen er tilgjengelig på ulike geografiske nivå . Siden 2004 har Sametinget selv hatt ansvar for føring av valgmanntallet . 14 Dat mii guoská muđui daidda variašuvnnaide , maid leat čujuhan dan vuolitkapihttalis , de lea guhkit áigge juo leamaš nu , ahte leat eambbogat geat dieđihit iežaset jienastuslohkui go sii geat jienastit . +Etter valget i 2005 fikk Statistisk sentralbyrå ansvar for utarbeiding av valgstatistikk for sametingsvalg . +Med dette som utgangpunkt burde det derfor nå la seg gjøre å utforme et opplegg for utvidet publisering av data om så vel valgmanntallet som om selve sametingsvalget . Vuosttažettiin sáhttet leat iešguđetlágan sivat dasa , ahte sii geat besset jienastit eai jienas sámediggeválggas , eaige dat dárbbaš leat dat “ ođđa jienastuslogu dieđiheaddjit ” geat eai jienas . +Slik utvidet publisering kan eksempelvis omfatte et sett faste tabeller med manntallsdata på henholdsvis valgkrets- og kommunenivå . +For kommuner med mer enn 30 manntallsførte bør det kunne publiseres kommunevise tabeller om valgdeltakelse og om oppslutningen om aktuelle lister . Nubbi bealli dien oktavuođas ges sáhttá leat veahkkin doarjume dan jáhku , ahte dieđihit iežas Sámedikki jienastuslohkui , lea juoga eambbo go dat , ahte jienastit sámediggeválggas . +I kommuner med noe større valgmanntall bør valgdeltakelse kunne oppgis fordelt på kjønn og alder . +Denne typen rutinisert publisering av mer detaljerte tabeller vil være ett grep for å senke terskelen for å studere og sammenligne omfang av og årsaker til endringer både i Sametingets valgmanntall og i valgdeltakelse blant dem som har valgt å melde seg inn i dette manntallet . 3.6.2 Biiriid mielde válgaoassálastin Sámediggeválggain 1989-2005 Dán vuolit kapihttalis geahččat válgaoassálastima dan 13 válgabiires , mat ledje sámediggeválggain 1989-2005 rádjái . Dasto almmuhit 2009 válggas válgaoassálastima birra dieđuid dan viđá válgabiires sierra vuolitkapihttalis . +Når det gjelder konkrete kunnskapsutfordringer i nærmeste framtid , er det flere steder i det foreliggende kapittel antydet behov for innsikt i mulige sammenhenger mellom manntallsutvikling og visse demografiske endringer i en gitt befolkning , det vil si endringer i dens størrelse , kjønnsfordeling og aldersstruktur . ( Daid boares ja ođđa válgabiiriid olles namat ja gos dat leat geográfalaččat čájehuvvojit kapihttala mildosiin A ja B ) . + 14 +Eksempelvis kan søkelyset i så måte settes på demografiske endringer i alle eller noen STN-kommuner . Dat njeallje dássenmandáhta 2005as gulle dáidda válgabiiriide 3 Kárášjohka , 4 Guovdageaidnu , 6 Áltá-Fálesnuorri ja 13 Lulli-Norga . +Søkelyset kan også settes mer generelt på i hvor stor grad krets- og / eller kommunevise endringer i Sametingets valgmanntall skjer på grunn av genuine nyinnmeldinger versus på grunn av flyttinger . ~ +93 ~ 94 +Referanser Aubert , V. ( 1978 ) . Den samiske befolkning i Nord-Norge . Govain 18a ja 18 b čuovvovaš siiddus čájehuvvo biiriid mielde juhkkojuvvon válgaoassálastin dan viđa vuosttáš sámediggeválggain . +Oslo : Statistisk sentralbyrå . +Lov om valg til Stortinget , fylkesting og kommunestyrer ( valgloven ) ( 2002 ) . Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) ( 1987 ) . Biiret leat juhkkon guovtti oassái biiriin 1-6 ja biiriin 7-13 ( leat guovtti oassái juohkán , vai govaid galgá leat álki lohkat , muhto lea maid mearkkašanveara ahte biiret 16 ledje Finnmárkku fylkkas ) . +Lund , E. , Melhus , M. , Hansen , K. L. , Nystad , T. , Broderstad , A. R. , Selmer , R. , Lund-Larsen , P. G. ( 2007 ) . +Population based study of health and social conditions in areas with both Sámi and Norwegian inhabitants – the SAMINOR study . +International Journal of Circumpolar Health , 66:2 , 113– 128 . Govadat 3.18a 1989-2005 válggaid válgaoassálastin juohke biires 1-615 100 + 75 + 50 + 25 + 0 +NOU 1984 : 18 . 2 - Tan 3 - Kar +Om samenes rettsstilling . +Pettersen , T. ( 2006 ) . +Etnisk identitet i offisiell statistikk – noen variasjoner og utfordringer generelt og i en samisk kontekst spesielt . +I V. Stordahl ( red. ) , +Samisk identitet . +Kontinuitet og endring ( s. 53–84 ) . +Guovda-geaidnu : Sámi Instituhtta / Nordisk Samisk Institutt . +Sametinget . +( 2001 ) . +Sametingets valgregelutvalg . +Rapport av 30.09.01 . +Karasjok . +Sametinget . 4 - Kau 5 - Por +( 2007 ) . +Ny valgordning til Sametinget . +Fagutvalgets rapport 4. april 2007 . +Karasjok . +Statistisk sentralbyrå . +( 2008 ) . +Samisk statistikk / Sámi statistihkka 2008 . +Statistisk sentralbyrå . +( 2010 ) . 6 - A / K +Samisk statistikk / Sámi statistihkka 2010 . +~ 94 ~ 72 81 +Vedlegg A : Sametingets valgkretser 1989–2005 Kart 3.2 +Sametingets valgkretser 1989–2005 +Kilde : Samisk statistikk 2008 ( Statistisk sentralbyrå , 2008 ) +~ 95 ~ 78 76 +De 13 valgkretsene ved valgene 1989–2005 besto av følgende kommuner : 1 . +Varanger : +Sør-Varanger , Nesseby , Vadsø , Vardø og Båtsfjord kommuner +2 . 65 +Tana : 68 1993 + 76 +Tana , Berlevåg og Gamvik kommuner +3 . 77 +Karasjok : +Karasjok kommune 74 +4 . 78 +Kautokeino : +Kautokeino kommune +5 . 72 +Porsanger : +Porsanger , Lebesby , Nordkapp og Måsøy kommuner 75 +6 . 1997 +Alta / Kvalsund +Kvalsund , Hammerfest , Alta , Hasvik og Loppa kommuner +7 . 76 +Nord-Troms : +Kvænangen , Nordreisa , Skjervøy , Kåfjord , Storfjord og Lyngen kommuner +8 . 76 + 75 +Midt-Troms : +Karlsøy , Tromsø , Balsfjord , Målselv , Bardu , Lenvik , Berg , Torsken og Tranøy kommuner +9 . 74 +Sør-Troms : +Sørreisa , Dyrøy , Salangen , Lavangen , Gratangen , Skånland , Ibestad , Harstad , Bjarkøy og Kvæfjord kommuner + 67 + 69 +10 . 2001 + 75 +Nordre Nordland : 77 +11 . 79 75 +Midtre Nordland : 12 . +Sørsameområdet : + 60 + 61 +13 . 2005 +Sør-Norge : 15 1 - Var +Andøy , Øksnes , Bø , Sortland , Hadsel , Vågan , Vestvågøy , Flakstad , Moskenes , Værøy , Røst , Lødingen , Tjeldsund , Evenes og Narvik kommuner Ballangen , Tysfjord , Hamarøy , Steigen , Sørfold , Bodø , Fauske , Saltdal , Gildeskål , Beiarn og Meløy kommuner Kommunene i Nordland fylke fra og med Rana og Rødøy og sørover , Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker og Engerdal kommune i Hedmark fylke Fylkene Møre og Romsdal , Sogn og Fjordane , Hordaland , Rogaland , Vest-Agder , Aust-Agder , Telemark , Buskerud , Vestfold , Akershus , Østfold , Oppland , Hedmark ( unntatt Engerdal kommune ) og Oslo +~ 96 ~ 1989 79 + 75 + 78 + 73 +Vedlegg B : Sametingets valgkretser 2009– Kart 3.3 69 +Sametingets valgkretser fra og med 2009 70 +Kilde : Samisk statistikk 2010 ( Statistisk sentralbyrå , 2010 ) ~ 97 ~ Daid boares válgabiiriid olles namat leat kapihttala Mielddus A. ~ 95 ~ +De syv valgkretsene fra og med valget i 2009 består av følgende kommuner : 1 .Govadat 3.18b 1989-2005 válggaid válgaoassálastin juohke biires 7-13 100 + 75 + 50 +Østre valgkrets Sør-Varanger , Nesseby , Vadsø , Vardø , Båtsfjord , Tana , Berlevåg , Lebesby og Gamvik i Finnmark fylke 2 . 25 + 0 +Ávjovári valgkrets 3 . 7 - NTr +Nordre valgkrets 4 . 8 - MTr 9 - STr +Gáisi valgkrets 5 . 10 - NNo 11 - MNo +Vesthavet valgkrets 12 - Sso 13 - SNo +6 . 1989 + 72 + 75 + 89 +Sørsamisk valgkrets + 73 +7 . 72 + 70 + 78 + 1993 + 73 + 70 + 83 + 79 +Sør-Norge valgkrets 76 +Karasjok , Kautokeino og Porsanger i Finnmark fylke Nordkapp , Måsøy , Kvalsund , Hammerfest , Alta , Hasvik og Loppa i Finnmark fylke og Skjervøy , Kvænangen og Nordreisa i Troms fylke Kåfjord , Storfjord , Lyngen , Karlsøy , Tromsø , Balsfjord , Målselv , Bardu , Lenvik , Berg , Torsken , Tranøy og Sørreisa i Troms fylke Dyrøy , Salangen , Lavangen , Gratangen , Skånland , Ibestad , Harstad , Bjarkøy , Kvæfjord i Troms fylke og kommunene fra og med Saltdal , Beiarn og Meløy og nordover i Nordland fylke [ sistnevnte område inkluderer STNkommunene Evenes , Tysfjord , Hamarøy og Narvik ] Kommunene fra og med Rana og Rødøy og sørover i Nordland fylke , fylkene Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag , kommunene Surnadal , Rindal og Sunndal i Møre og Romsdal fylke og kommunene Engerdal , Rendalen , Os , Tolga , Tynset og Folldal i Hedmark fylke De kommunene i Møre og Romsdal og Hedmark fylker som ikke tilhører valgkrets 6 , samt fylkene Sogn og Fjordane , Hordaland , Rogaland , VestAgder , Aust-Agder , Telemark , Buskerud , Vestfold , Akershus , Østfold , Oppland og Oslo 69 +~ 98 ~ 69 1997 +Vedlegg C : Kart over kommuner med minst 30 i valgmanntallet i 2005 og 2009 Kartene på de to neste sidene illustrerer hvilke kommuner som hadde minst 30 personer innmeldt i Sametingets valgmanntall ved valgene i henholdsvis 2005 og 2009 . +De aktuelle kommunene er markert med grønt . 67 +Av plasshensyn er det for hvert valgår laget separate kart for kretsene 1–5 og 6–7 . 68 +Kartene er utarbeidet av Sametinget . 73 +I dette kapittelet har det vært lagt vekt på å sammenligne manntallets utvikling over tid . +Av den grunn er kartet for kretsene 1–5 ved valget i 2005 sammenstilt med tilsvarende kart for valget i 2009 ( kartene 4 a og 4 b ) . + 78 + 72 +Det samme gjelder for kretsene 6–7 ( kartene 5 a og 5 b ) . +Vedlegg B gir en fullstendig oversikt over alle kommuner i hver valgkrets . +Tabell 3.4 viser eksakt antall manntallsregistrerte per kommune for kommuner med et visst antall innmeldte i 2005 og 2009 . + 69 +Tabellen forteller at ved valget i 2009 passerte følgende 8 kommuner grensen på 30 registrerte i Sametingets valgmanntall ( sortert etter valgkrets og manntallsstørrelse ) : Krets 1 : Båtsfjord Krets 6 : Steinkjer , Hattfjelldal Krets 7 : Skedsmo , Stavanger , Drammen , Lørenskog , Asker 73 +~ 99 ~ 2001 68 +Kart 3.4a og 3.4b + 66 +Valgkretsene 1–5 i 2005 ( øverst ) og i 2009 ( nederst ) + 66 +~ 100 ~ 75 76 +Kart 3.5a og 3.5b 66 +Valgkretsene 6–7 i 2005 ( øverst ) og i 2009 ( nederst ) 61 +~ 101 ~ 2005 75 +4 Uføretrygd og sosialhjelp Magritt Brustad , professor Dr. scient , Senter for samisk helseforskning , Universitetet i Tromsø Sammendrag 72 + 73 + 69 + 75 + 71 + 67 +Det foreligger ingen publiserte data om bruk av sosialtjenester og uføretrygd i den samiske befolkningen i Norge . Go geahččá dien guovtti govvii , de oaidná ahte válgaoassálastin lei oalle dásset eanas dan 13 boares válgabiires . + Áltá-Fálesnuori , Lulli-Romssa ja Lulli-Norgga válgabiiriin rievddadii válgaoassálastin eanemus ; rehkenastin čájeha , ahte vuolimus ja bajimus válgaoassálastima gaska lei 13 % ja 16 % . + Porsáŋggu válgabiires lea unnimus válgaoassálastin leamaš guhkit áigge ; dušše ovtta válggas lei válgaoassálastin badjel 70 % . + Deanu Válgabiires ges ii lean válgaoassálastin goassege vuollel 75 % . + Go daid boares biiriid mielde geahččá válgaoassálastima , de lea Porsáŋggu válgabiires registrerejuvvon heajumus válgaoassálastin goassege , dušše 60 % 2001 . +De data som finnes , er basert på geografisk bosted og ikke på individbasert etnisitetsregistrering . Nubbin heajumus válgaoassálastin lei 61 % Áltá-Fálesnuori ja Lulli-Norgga válgabiiriin seamma jagi . + Alimus válgaoassálastin lea leamaš Lulli-Romssas 89 % 1989 ja 83 % 1993 . +Områdene for Sametingets tilskuddsordning for næringsutvikling ( STN ) har hatt en noe høyere andel uføretrygdede enn områdene utenfor STNområdene nord for Saltfjellet ( de store byene ekskludert ) . Maiddái Deanu válgabiire lea olahan 80-ráji oktii , go lei 81 % 1989 . Ferte maiddái dás deattuhit seamma ládje go sámediggeválgga válgaoassálastima árvvoštallamis , ahte go árvvoštallá válgaoassálastima biiriid mielde , de ferte geahččat movt jienastuslogu sturrodat ovdána . +Den største andelen uføre finner vi i gruppen med lavest utdanning . Dán kapihttalis ii sáhte gal bienasta bitnii guorahallat juohke dan 13 boares válgabiire . + 96 +Dette gjelder både for kvinner og menn . Andelen uføre er størst blant menn i innlandet innenfor STN-området og blant personer i den høyeste alderskategorien . 3.6.3 Biiriid mielde válgaoassálastin 2009 Sámediggeválggas Go guoská válgaoassálastimii dan čieža válgabiires , mat ásahuvvojedje 2009 válgga rájes , de čájehuvvo dat Govva 19 dás vuolábealde . +Det er ingen markant forskjell mellom STN-områdene og de øvrige områdene når det gjelder antall sosialhjelpsmottakere , bortsett fra at andelen nye sosialhjelpsmottakere er noe større i STN-områdene enn i områdene utenfor . Eambbo dieđut daid ođđa válgabiiriid olles namain ja gos dat leat geográfalaččat , čájehuvvojit kapihttala Mielddus B. Kárttat 4a ja 5a Mielddus C čájehit makkár suohkaniin juohke válgabiires ledje eambbo go 30 jienastuslogus 2005 , mii mearkkaša makkár suohkaniin sámedikkejienasteaddjit sáhtte jienastit válgabeaivvi 2009 . +4.1 Uføretrygd Uførepensjon er en lovfestet trygdeordning i Norge . Govadat 3.19 Válgaoassálastin juohke biires 2009 válggas 100 75 + 50 + 25 +Hensikten med uførepensjon er å sikre inntekt til livsopphold for personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom , skade eller lyte ( Nav , 2010 ) . ~ 0 2009 +102 ~ 1 Øst +4.1.1 2 Ávjo +Uføretrygd i Norge +Norge har hatt en økning i andelen personer som mottar uførepensjon . +Ved utgangen av 2008 var det om lag 340 000 personer som mottok uføretrygd i Norge . +Det er 70 000 flere enn i 1999 . +Noe av denne økningen kan tilskrives endringer i alderssammensetningen i befolkningen , men selv justert for alder har det vært en tydelig økning . +Etter at ordningen med tidsbegrenset uføretrygd ble innført i 2004 , har det vært registrert en relativt kraftig vekst i andelen uføretrygdede . 3 Nord +Økningen har vært størst i aldersgruppen under 40 år ( Bjørngaard et al . , 4 Gáisi + 5 Vest + 6 S-sam +2009 ) . 7 S-No 78 +4.1.2 75 69 +Geografiske ulikheter når det gjelder uføretrygd i Norge 69 + 66 + 63 + 54 + Mearkkašanveara tendeansa Govva 3.19 lea , ahte válgaoassálastin njiedjá veahážiid mielde , mađi lullelis riikkas muhtin válgabiire lea . +Ifølge rapporter fra Nav er det geografiske variasjoner i andel mottakere av uføretrygd i Norge uføretrygd i Norge ( Bragstad og Hauge , 2008 ) . Buot dain lulimus válgabiiriin lei válgaoassálastin unnit , go gaskamearálaš sámediggeválgga válgaoassálastin lei dan jagi , mii lei 69 % . + Lulli-Norgga válgabiires lei heajumus válgaoassálastin , mii goassege lea registrerejuvvon sámediggeválggas , go de lei dušše 54 % . + Eat sáhte guorahallat daid sivaid nie heajos válgaoassálastimii Lulli-Norgga válgabiires , go dat ii guoská dan kapihttala temáhtalaš rámmaid ~ 97 ~ + siskkobeallái . +Man har funnet at forskjellen mellom ulike fylker og kommuner er forholdsvis stabil over tid . Relevánta mearkkašupmi goitge sáhttá leat , ahte Lulli-Norgga válgabiires lassánedje 461 jienasteaddji 2005 gitta 2009 rádjái , mii daguhii ahte jienasteaddjit obbalaččat lassánedje gosii 35 % dien áigodagas ( buohtastahtte namuhemiin badjelis ) . +Det er påvist flest uføretrygdede i Aust- og Vest-Agder , Telemark , Vestfold , Østfold , Hedmark og Oppland , i tillegg til de tre nordligste fylkene . 73 % jienastuslogu lassáneapmái bohte suohkaniin , gos ledje unnit go 30 jienastuslogus 2005 , mii mearkkaša suohkaniin sáhtii dušše ovdagihtii jienastit 2009 sámediggeválggas . + Dies sáhttá leamaš mearkkašupmi biire obbalaš válgaoassálastimii . +Det generelle bildet er at tallene er omtrent like for kvinner og menn , bortsett fra i Finnmark , der kvinnene er på nivå med landsgjennomsnittet , mens mennene ligger noe over . Ledje goitge sullii 40 % geat ledje dieđihan iežaset válgabiirii ja orro muhtin suohkanis gos ledje unnimus 30 jienastuslogus 2005 válggas , namalassii Oslos , Bergenis ja Bærumis ( 762is 1856 jienasteaddjis . + 16 +I Akershus er det motsatte tilfellet . Der ligger andelen uføretrygdede menn langt under landsgjennomsnittet . 3.7 Loahppacealkámuš Máhttu Sámedikki jienastuslogu birra lea dárbbašlaš , go jienastuslohku lea máŋgga dáfus dehálaš oassi sámediggeválggain . +Forklaringer på de geografiske forskjellene når det gjelder uføretrygd , har i hovedsak vært knyttet til aldersforskjeller i kommunene og utviklingen av disse over tid , bruk av sykepenger i kommunen , netto inn- og utflytting , arbeidsledighet og arbeidsmarked . Okta sivva dien máhtu mávssolašvuhtii lea válgateknihkalaš sivaid geažil : 2009 válgga rájes lea dat lohku , mii lea válgajagi jienastuslogus , mii mearrida áirraslogu guđege válgabiires , ja vel makkár suohkanis dasto válgabeaivvi galgá jienastit . +Videre er det antatt at forskjellene kan knyttes til ulike holdninger hos saksbehandlere , hos leger og hos dem som søker om uførepensjon . Eará sivva manne lea dehálaš systemáhtalaččat vuođđodieđuid čohkket jienastuslogu sturrodagas ja geahččat sohkabeali ja agi ektui , lea go iešguđege aktevrrat dávjá dárbbašit diekkár dieđuid , go galget sáhttit dulkot ja buohtastahttit válgaproseassaid ja válgabohtosiid áiggi ja sturrodaga ektui . +~ 103 ~ +BOKS 1 Uføretrygd i Norge og ulike risikofaktorer Bjørngaard et al . +har nylig publisert en oversiktsartikkel om forskning på uførepensjon i Norden ( Bjørngaard et al . , +2009 ) . +I dette arbeidet fant man at trygdeepidemiologiske studier fra Norge har vist at kvinner har en høyere risiko for å bli uføretrygdet enn menn i de yngste aldersgruppene . Diet eaktuda ahte dieđuid lea vejolaš oažžut iešguđege geográfalaš dásis . 2004 rájes lea Sámedikkis alddis leamaš ovddasvástádus čállit jienastusloguid . +Påviste risikofaktorer knyttet til det å bli uføretrygdet har vært psykososiale forhold , sosioøkonomisk status , utdanning og yrkesklasser . Maŋŋil 2005 válgga lea Statistihkalaš guovddášbyrå , geas lea leamaš ovddasvástádus ráhkadit sámediggeválgga válgastatistihka . +De fleste studier har vist at risikoen er to til tre ganger høyere for de laveste sosioøkonomiske klassene og for dem med lavest utdannelsesnivå . Go diet lea vuolggasadji , danne berrešii sáhttit viidábut almmuhit jienastuslogu dieđuid , ládje go iežas dan sámediggeválgga birra . +Yrkesklasse slår sterkest ut for menn , mens utdanning slår sterkest ut for kvinner . Diekkár viiddiduvvon almmuheapmi sáhttá ovdamearkka dihte sisttisdoallat fásta tabeallaid , main oaidná jienastuslogu birra dieđuid , nugo válgabiiriid 16 +Studier har også vist at for personer over 50 år har sosioøkonomiske forhold mindre effekt , spesielt for kvinner . 2013 válggas šaddet vel vihtta eambbo suohkana Lulli-Norgga válgabiires , gos sámedikkejienasteaddjit sáhttet jienastit válgabeaivvi . +Generelt har det vært hevdet at unge uførepensjoneres av andre årsaker enn eldre , men få studier har sett spesifikt på slike forhold . Dat leat Skedsmo , Stavanger , Drammen , Lørenskog ja Asker , ja leat listejuvvon juohkehaš iežas 2009 jienastuslogu sturrodaga ektui . @@ -2396,43 +2542,52 @@ - ja suohkaniiddásis . -For kommuner med mer enn 30 manntallsførte bør det kunne publiseres kommunevise tabeller om valgdeltakelse og om oppslutningen om aktuelle lister . Suohkaniin , gos leat eambbo go 30 jienastuslohkui čállojuvvon , berre sáhttit almmuhit suohkaniid mielde tabeallaid válgaoassálastimis ja man oallugat leat jienastan daid iešguđege listtuid . -I kommuner med noe større valgmanntall bør valgdeltakelse kunne oppgis fordelt på kjønn og alder . Suohkaniin , gos leat eambbogat jienastuslogus , doppe berre válgaoassálastima sáhttit almmuhit sohkabeali ja agi ektui . -Denne typen rutinisert publisering av mer detaljerte tabeller vil være ett grep for å senke terskelen for å studere og sammenligne omfang av og årsaker til endringer både i Sametingets valgmanntall og i valgdeltakelse blant dem som har valgt å melde seg inn i dette manntallet . Diekkár systemáhtalaččat ordnejuvvon almmuheapmi tabeallain , main leat detáljjaid mielde , álkidahtášii guorahallat ja buohtastahttit viidodaga ja sivaid rievdadusaide , sihke Sámedikki jienastuslogus ja válgaoassálastimis , sin gaskkas , geat leat válljen dieđihit iežaset dan jienastuslohkui . -Når det gjelder konkrete kunnskapsutfordringer i nærmeste framtid , er det flere steder i det foreliggende kapittel antydet behov for innsikt i mulige sammenhenger mellom manntallsutvikling og visse demografiske endringer i en gitt befolkning , det vil si endringer i dens størrelse , kjønnsfordeling og aldersstruktur . Go guoská konkrehtalaš oahppohástalusaide lagamus boahtteáiggis , de leat máŋgga sajis ovddit kapihttalis geažuhuvvon man dárbu lea máhttui vejolaš oktavuođain gaskal jienastusloguovdáneami ja muhtin rievdamat ássiidválddahallamis muhtin dihto álbmogis ( mii mearkkaša dan sturrodat , sohkabeallejuohku ja ahkestruktuvra ) . -Eksempelvis kan søkelyset i så måte settes på demografiske endringer i alle eller noen STN-kommuner . Ovdamearkka dihte sáhtášii geahččat ássiidválddahallamis rievdamiid juohke dahje muhtin SED-suohkaniid . -Søkelyset kan også settes mer generelt på i hvor stor grad krets- og / eller kommunevise endringer i Sametingets valgmanntall skjer på grunn av genuine nyinnmeldinger versus på grunn av flyttinger . ~ Sáhtášii maid obbalaččat geahččat biiriid- ja/dahje suohkaniid mielde rievdamiid jienastuslogus , go šaddet ođđa sisadieđiheamit ja fárremat . -93 ~ ~ 99 ~ -Referanser Aubert , V. ( 1978 ) . Referánssat Aubert , V. ( 1978 ) . -Den samiske befolkning i Nord-Norge . Den samiske befolkning i Nord-Norge . -Oslo : Statistisk sentralbyrå . Oslo : Statistihkkalaš guovddášbyrå . -Lov om valg til Stortinget , fylkesting og kommunestyrer ( valgloven ) ( 2002 ) . Lov om valg til Stortinget , fylkesting og kommunestyrer ( valgloven ) ( 2002 ) . -Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) ( 1987 ) . Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) ( 1987 ) . -Lund , E. , Melhus , M. , Hansen , K. L. , Nystad , T. , Broderstad , A. R. , Selmer , R. , Lund-Larsen , P. G. ( 2007 ) . Lund , E. , Melhus , M. , Hansen , K. L. , Nystad , T. , Broderstad , A. R. , Selmer , R. , Lund-Larsen , P. G. ( 2007 ) . -Population based study of health and social conditions in areas with both Sámi and Norwegian inhabitants – the SAMINOR study . Population based study of health and social conditions in areas with both Sámi and Norwegian inhabitants – the SAMINOR study . -International Journal of Circumpolar Health , 66:2 , 113– 128 . International Journal of Circumpolar Health , 66:2 , 113-128 . -NOU 1984 : 18 . NOU 1984 : 18 . -Om samenes rettsstilling . Om samenes rettsstilling . -Pettersen , T. ( 2006 ) . Pettersen , T. ( 2006 ) . -Etnisk identitet i offisiell statistikk – noen variasjoner og utfordringer generelt og i en samisk kontekst spesielt . Etnisk identitet i offisiell statistikk – noen variasjoner og utfordringer generelt og i en samisk kontekst spesielt . -I V. Stordahl ( red. ) , Samisk identitet . I V. Stordahl ( red. ) , Samisk identitet . -Kontinuitet og endring ( s. 53–84 ) . Kontinuitet og endring ( s. 53-84 ) . -Guovda-geaidnu : Sámi Instituhtta / Nordisk Samisk Institutt . Guovdageaidnu : Sámi Instituhtta / Nordisk Samisk Institutt . -Sametinget . Sámediggi . -( 2001 ) . ( 2001 ) . -Sametingets valgregelutvalg . Sametingets valgregelutvalg . -Rapport av 30.09.01 . Rapport av 30.09.01 . -Karasjok . Kárášjohka . -Sametinget . Sámediggi . -( 2007 ) . ( 2007 ) . -Ny valgordning til Sametinget . Ny valgordning til Sametinget . -Fagutvalgets rapport 4. april 2007 . Fagutvalgets rapport 4. april 2007 . -Karasjok . Kárášjohka . -Statistisk sentralbyrå . Statistihkkalaš guovddášbyrå . -( 2008 ) . ( 2008 ) . -Samisk statistikk / Sámi statistihkka 2008 . Samisk statistikk / Sámi statistihkka 2008 . -Statistisk sentralbyrå . Statistihkkalaš guovddášbyrå . -( 2010 ) . ( 2010 ) . -Samisk statistikk / Sámi statistihkka 2010 . Samisk statistikk / Sámi statistihkka 2010 . -~ 94 ~ 100 -Vedlegg A : Sametingets valgkretser 1989–2005 Kart 3.2 Sametingets valgkretser 1989–2005 Mielddus A : Sámedikki válgabiiret 1989-2005 Kárta 3.2 Sámedikki válgabiiret 1989-2005 -Kilde : Samisk statistikk 2008 ( Statistisk sentralbyrå , 2008 ) ~ 95 ~ Gáldu : Sámi statistihkka 2008 ( Statistihkalaš guovddášbyrå , 2008 ) ~ 101 ~ -De 13 valgkretsene ved valgene 1989–2005 besto av følgende kommuner : 1 . Dat 13 válgabiire 1989-2005 válggain ledje čuovvovaš suohkanat : Unjárga , +Både subjektive og mer objektive mål på helse har vært inkludert i ulike studier på prediktorer for uførepensjon . ja suohkaniiddásis . +Fra disse studiene har man funnet at bl.a. fedme , høyt blodtrykk , kreft og selvopplevd dårlig helse – både psykisk og fysisk – var signifikant assosiert med risiko for å bli uføretrygdet . Suohkaniin , gos leat eambbo go 30 jienastuslohkui čállojuvvon , berre sáhttit almmuhit suohkaniid mielde tabeallaid válgaoassálastimis ja man oallugat leat jienastan daid iešguđege listtuid . +Det samme gjelder for søvnproblemer , depresjon og mangel på sosial støtte . +Psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser er de viktigste medisinske diagnosene ved uføretrygd ( Bragstad og Hauge , 2008 ) . Suohkaniin , gos leat eambbogat jienastuslogus , doppe berre válgaoassálastima sáhttit almmuhit sohkabeali ja agi ektui . +4.1.3 +Hva vet vi om forekomst av uføretrygd i den samiske befolkningen ? +Det foreligger ingen publiserte studier i Norge om forekomst av uføretrygd i den samiske befolkningen . +I det geografiske området som kalles Sápmi , viser tall fra Nav store geografiske forskjeller mellom kommunene . Generelt kan det se ut som om innlandet har lavere insidens ( nye tilfeller ) av uførepensjonering enn kysten , spesielt for kvinner ( figur 1 ) . Diekkár systemáhtalaččat ordnejuvvon almmuheapmi tabeallain , main leat detáljjaid mielde , álkidahtášii guorahallat ja buohtastahttit viidodaga ja sivaid rievdadusaide , sihke Sámedikki jienastuslogus ja válgaoassálastimis , sin gaskkas , geat leat válljen dieđihit iežaset dan jienastuslohkui . +~ 104 ~ +Kart 4. 1 Nye uføre per 1000 i risikobefolkningen . +Gjennomsnitt for årene 2000– 2004 . +Kvinner og menn . +For hvert kjønn omfatter hvert intervall ca. 20 prosent av kommunene ( Bragstad og Hauge , 2008 ) +4.1.4 +Geografibaserte tall fra Statistisk sentralbyrå om uførhet Fordi Norge ikke har noe personregister basert på etnisitet , er det ikke mulig ut fra nasjonale trygderegister å framskaffe en individbasert statistikk over hvor mange i den samiske befolkningen som mottar uføretrygd . Go guoská konkrehtalaš oahppohástalusaide lagamus boahtteáiggis , de leat máŋgga sajis ovddit kapihttalis geažuhuvvon man dárbu lea máhttui vejolaš oktavuođain gaskal jienastusloguovdáneami ja muhtin rievdamat ássiidválddahallamis muhtin dihto álbmogis ( mii mearkkaša dan sturrodat , sohkabeallejuohku ja ahkestruktuvra ) . +Statistisk sentralbyrå har på oppdrag fra Faglig analysegruppe for samisk statistikk framskaffet geografibaserte tall på disse forekomstene utenfor og innenfor området for Sametingets tilskuddsordning for næringsutvikling ( STN ) . ~ Ovdamearkka dihte sáhtášii geahččat ássiidválddahallamis rievdamiid juohke dahje muhtin SED-suohkaniid . Sáhtášii maid obbalaččat geahččat biiriid- ja/dahje suohkaniid mielde rievdamiid jienastuslogus , go šaddet ođđa sisadieđiheamit ja fárremat . +105 ~ ~ 99 ~ + Referánssat Aubert , V. ( 1978 ) . +Befolkningen utenfor STN-områdene er definert som bosatt i Nord-Norge nord for Saltfjellet utenfor STN-området . Den samiske befolkning i Nord-Norge . Oslo : Statistihkkalaš guovddášbyrå . +Byene Alta , Tromsø , Harstad og Bodø er ekskludert . +I tabellene presenteres andel mottakere av uføretrygd på ulike tidspunkter fra 1992 til 2004 , i tillegg til nye mottakere per 1000 innbyggere i tre tidsintervaller fra 1994 til 2008 . +Andelen mottakere av uførepensjon på bestemte tidspunkter gir et bilde av omfanget av denne typen stønad i befolkningen . +Antall nye tilfeller av mottakere per 1000 innbyggere i definerte tidsintervaller kan for eksempel si noe om hvorvidt andelen som mottar trygd , øker eller avtar . Lov om valg til Stortinget , fylkesting og kommunestyrer ( valgloven ) ( 2002 ) . Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold ( sameloven ) ( 1987 ) . +Dataene er presentert for kvinner og menn separat og er inndelt etter alder , utdanning og bosted ( kyst / innland ) . Lund , E. , Melhus , M. , Hansen , K. L. , Nystad , T. , Broderstad , A. R. , Selmer , R. , Lund-Larsen , P. G. ( 2007 ) . +Tallene er kun oppgitt i andeler ( per 1000 eller prosent ) og det er ikke gjort statistiske analyser for å teste om ulikhetene er såkalt statistisk signifikante . Population based study of health and social conditions in areas with both Sámi and Norwegian inhabitants – the SAMINOR study . International Journal of Circumpolar Health , 66:2 , 113-128 . +4.1.5 NOU 1984 : 18 . +Uførhet i forhold til alder Om samenes rettsstilling . +Tabell 1 viser at det for kvinner har vært en svak nedgang i andelen uføretrygdede i tidsperioden 1992–2004 både innenfor og utenfor STNområdet . +På alle tidspunkter er for øvrig tallene i STN-områdene noe høyere enn i områdene utenfor STN nord for Saltfjellet . +Det at totaltallene i tabell 1 ikke viser den samme nedgangen , forklares av at andelen eldre i befolkningen har økt i perioden . +Tabell 2 viser at også for menn bosatt i STN-områdene er andelen uføretrygdede høyere enn i områdene utenfor STN . Pettersen , T. ( 2006 ) . Etnisk identitet i offisiell statistikk – noen variasjoner og utfordringer generelt og i en samisk kontekst spesielt . +Dette gjelder for alle aldersgrupper . I V. Stordahl ( red. ) , Samisk identitet . +Her ser vi en nedgang i andelen uføretrygdede over tid kun for den eldste aldersgruppen . Kontinuitet og endring ( s. 53-84 ) . Guovdageaidnu : Sámi Instituhtta / Nordisk Samisk Institutt . +~ 106 ~ Sámediggi . +Tabell 4.1 Andel mottakere av uføretrygd på ulike tidspunkter i og utenfor STNområdet , kvinner . ( 2001 ) . +Tallene oppgitt i prosent Sametingets valgregelutvalg . +Tidspunkter Januar 1992 Ikke Alder STN STN 20– 1,6 1,1 30 31– 8,5 6,3 45 46– 38,7 33,1 66 Total 17,4 13,8 Rapport av 30.09.01 . + Kárášjohka . +Januar 1994 Ikke STN STN Sámediggi . ( 2007 ) . +Januar 1999 Ikke STN STN Ny valgordning til Sametinget . +Januar 2004 Ikke STN STN 1,5 Fagutvalgets rapport 4. april 2007 . + Kárášjohka . + Statistihkkalaš guovddášbyrå . +0,9 1,7 ( 2008 ) . + Samisk statistikk / Sámi statistihkka 2008 . + Statistihkkalaš guovddášbyrå . + ( 2010 ) . + Samisk statistikk / Sámi statistihkka 2010 . +1,2 100 + Mielddus A : Sámedikki válgabiiret 1989-2005 Kárta 3.2 Sámedikki válgabiiret 1989-2005 + Gáldu : Sámi statistihkka 2008 ( Statistihkalaš guovddášbyrå , 2008 ) ~ 101 ~ + Dat 13 válgabiire 1989-2005 válggain ledje čuovvovaš suohkanat : Unjárga , @@ -2440,29 +2595,30 @@ -Varanger : Várggát ja - 1 . -Sør-Varanger , Nesseby , Vadsø , Vardø og Båtsfjord kommuner Várjjat : Mátta-Várjjat , Báhcavuona -2 . 2 . -Tana : Deatnu : -Tana , Berlevåg og Gamvik kommuner Deatnu , Bearralváhki ja Gáŋgaviika -3 . 3 . -Karasjok : Kárášjohka : -Karasjok kommune Kárášjohka -4 . 4 . -Kautokeino : Guovdageaidnu : -Kautokeino kommune Guovdageaidnu -5 . 5 . -Porsanger : Porsáŋgu : -Porsanger , Lebesby , Nordkapp og Måsøy kommuner Porsáŋgu , Davvesiida , Davvinjárga ja Muosát -6 . 6 . -Alta / Kvalsund Áltá / Fálesnuorri -Kvalsund , Hammerfest , Alta , Hasvik og Loppa kommuner Fálesnuorri , Hámmárfeasta , Áltá , Ákŋoluokta ja Láhppi -7 . 7 . -Nord-Troms : Davvi-Romsa : -Kvænangen , Nordreisa , Skjervøy , Kåfjord , Storfjord og Lyngen kommuner Návuotna , Ráisa , Skiervá , Gáivuotna , Omasvuotna ja Ivgu -8 . 8 . -Midt-Troms : Gaska-Romsa : -Karlsøy , Tromsø , Balsfjord , Målselv , Bardu , Lenvik , Berg , Torsken og Tranøy kommuner Gálsa , Tromsa , Báhccavuotna , Málatvuopmi , Beardu , Leaŋgáviika , Birgi , Doasku ja Ránáidsuolu -9 . 9 . -Sør-Troms : Lulli-Romsa : -Sørreisa , Dyrøy , Salangen , Lavangen , Gratangen , Skånland , Ibestad , Harstad , Bjarkøy og Kvæfjord kommuner Ráisavuotna , Divrráid , Siellat , Loabát , Rivttat , Skánit , Ivvárstádiid , Hárštá , Bjarkøy ja Giehtavuotna -10 . 10 . -Nordre Nordland : Davvi-Nordlánda : + Várggát +1,1 ja +1,1 1 . +7,7 5,5 Várjjat : + Mátta-Várjjat , Báhcavuona +7,5 2 . + Deatnu : + Deatnu , Bearralváhki ja Gáŋgaviika +5,9 3 . + Kárášjohka : + Kárášjohka +7,0 4 . + Guovdageaidnu : + Guovdageaidnu +5,4 5 . + Porsáŋgu : +36,0 31,2 16,3 12,9 34,1 30,5 17,1 13,9 Porsáŋgu , Davvesiida , Davvinjárga ja Muosát + 6 . +33,1 30,7 17,7 14,9 Áltá / Fálesnuorri + Fálesnuorri , Hámmárfeasta , Áltá , Ákŋoluokta ja Láhppi + 7 . + Davvi-Romsa : + Návuotna , Ráisa , Skiervá , Gáivuotna , Omasvuotna ja Ivgu + 8 . + Gaska-Romsa : +Tabell 4.2 Andel mottakere av uføretrygd på ulike tidspunkter i og utenfor STNområdet , menn . Gálsa , Tromsa , Báhccavuotna , Málatvuopmi , Beardu , Leaŋgáviika , Birgi , Doasku ja Ránáidsuolu + 9 . +Tallene oppgitt i prosent Lulli-Romsa : +Periode Januar 1992 Ikke Alder STN STN 20– 1,8 1,0 30 31– 5,7 4,0 45 46– 33,4 24,7 66 Total 14,2 9,8 Ráisavuotna , Divrráid , Siellat , Loabát , Rivttat , Skánit , Ivvárstádiid , Hárštá , Bjarkøy ja Giehtavuotna +Januar 1994 Ikke STN STN 10 . Davvi-Nordlánda : @@ -2470,16 +2626,15 @@ -11 . 11 . -Midtre Nordland : 12 . Gaska-Nordlánda : - Bállat , Divttasvuotna , Hápmir , Stáigu , Oarjjelij Foalda , Bådåddjo , Fuossko , Sálát , Gildeskål , Báidár ja Meløy - 12 . -Sørsameområdet : Lullisámeguovlu : - Suohkanat Nordlándda fylkkas Rana ja Rødøy rájes ja lulás guvlui , Davvi-Trøndelaga ja Lulli-Trøndelaga ja Engerdala Hedemárkku fylkkas -13 . 13 . -Sør-Norge : Lulli-Norga : -Andøy , Øksnes , Bø , Sortland , Hadsel , Vågan , Vestvågøy , Flakstad , Moskenes , Værøy , Røst , Lødingen , Tjeldsund , Evenes og Narvik kommuner Ballangen , Tysfjord , Hamarøy , Steigen , Sørfold , Bodø , Fauske , Saltdal , Gildeskål , Beiarn og Meløy kommuner Kommunene i Nordland fylke fra og med Rana og Rødøy og sørover , Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker og Engerdal kommune i Hedmark fylke Fylkene Møre og Romsdal , Sogn og Fjordane , Hordaland , Rogaland , Vest-Agder , Aust-Agder , Telemark , Buskerud , Vestfold , Akershus , Østfold , Oppland , Hedmark ( unntatt Engerdal kommune ) og Oslo Fylkkat Møre ja Romsdala , Sogn ja Fjordane , Hordalanda , Rogalanda , Vest-Agder , Aust-Agder , Telemárku , Buskeruda , Vestfold , Akershus , Østfold , Oppland , Hedemárku ( earret Engerdal suohkan ) ja Oslo -~ 96 ~ 102 -Vedlegg B : Sametingets valgkretser 2009– Kart 3.3 Sametingets valgkretser fra og med 2009 Mielddus B : Sámedikki válgabiiret 2009 Kárta 3.3 Sámedikki válgabiiret 2009 rájes -Kilde : Samisk statistikk 2010 ( Statistisk sentralbyrå , 2010 ) Gáldu : Sámi statistihkka 2010 ( Statistihkalaš guovddášbyrå ) ~ 103 ~ -~ 97 ~ -De syv valgkretsene fra og med valget i 2009 består av følgende kommuner : 1 .Dat čieža válgabiire 2009 válgga rájes leat čuovvovaš suohkanat : 1 . -Østre valgkrets Sør-Varanger , Nesseby , Vadsø , Vardø , Båtsfjord , Tana , Berlevåg , Lebesby og Gamvik i Finnmark fylke 2 . Nuortaguovllu válgabiire Mátta-Várjjat , Unjárga , Čáhcesuolu , Várggát , Báhcavuotna , Deatnu , Bearralváhki , Davvesiida ja Gáŋgaviika Finnmárkku fylkkas 2 . -Ávjovári valgkrets 3 . Ávjovári válgabiire +Januar 1999 Ikke STN STN 11 . Gaska-Nordlánda : +Januar 2004 Ikke STN STN Bállat , Divttasvuotna , Hápmir , Stáigu , Oarjjelij Foalda , Bådåddjo , Fuossko , Sálát , Gildeskål , Báidár ja Meløy +1,6 12 . + Lullisámeguovlu : +0,9 Suohkanat Nordlándda fylkkas Rana ja Rødøy rájes ja lulás guvlui , Davvi-Trøndelaga ja Lulli-Trøndelaga ja Engerdala Hedemárkku fylkkas +1,8 13 . + Lulli-Norga : + Fylkkat Møre ja Romsdala , Sogn ja Fjordane , Hordalanda , Rogalanda , Vest-Agder , Aust-Agder , Telemárku , Buskeruda , Vestfold , Akershus , Østfold , Oppland , Hedemárku ( earret Engerdal suohkan ) ja Oslo +1,2 102 + Mielddus B : Sámedikki válgabiiret 2009 Kárta 3.3 Sámedikki válgabiiret 2009 rájes +1,8 Gáldu : Sámi statistihkka 2010 ( Statistihkalaš guovddášbyrå ) ~ 103 ~ +1,2 Dat čieža válgabiire 2009 válgga rájes leat čuovvovaš suohkanat : 1 . + Nuortaguovllu válgabiire Mátta-Várjjat , Unjárga , Čáhcesuolu , Várggát , Báhcavuotna , Deatnu , Bearralváhki , Davvesiida ja Gáŋgaviika Finnmárkku fylkkas +5,5 2 . + Ávjovári válgabiire @@ -2487,59 +2642,63 @@ - 3 . - Davveguovllu válgabiire Davvinjárga , Muosát , Fálesnuorri , Hámmárfeasta , Áltá , Ákŋoluokta ja Láhppi Finnmárkku fylkkas ja Skiervá , Návuotna ja Ráisa Romssá fylkkas -Nordre valgkrets 4 . 4 . Gáiseguovllu válgabiire -Gáisi valgkrets 5 . 5 . Viestarmera válgabiire -Vesthavet valgkrets -6 . 6 . -Sørsamisk valgkrets Lullisámi válgabiire -7 . 7 . -Sør-Norge valgkrets Lulli-Norgga válgabiire - Gáivuotna , Omasvuotna , Ivgu , Tromsa , Báhccavuotna , Málatvuopmi , Beardu , Leaŋgáviika , Birgi , Doaskku , Ránáidsuolu ja Ráisavuotna Romssa fylkkas - Divrráid , Siellat , Loabát , Rivttat , Skánit , Ivvárstáđiid , Hárštá , Bjarkøy ja Giehtavuotna Romssa fylkkas ja suohkanat Sálát , Báidár ja Meløy ja davásguvlui Nordlándda fylkkas ( maŋemus guvlui gullet SED-suohkanat Evenášši , Divttasvuotna , Hápmir ja Narvika ) - Nordlándda fylkkat suohkanat Ruovada ja Raavta rájes luksa , DavviTrøndelaga ja Lulli-Trøndelaga fylkkat , suohkanat Surnadal , Rindal ja Sunndal Møre ja Romsdal fylkkas ja suohkanat Engerdal , Rendalen , Os , Tolga , Tynset ja Folldal Hedemárkku fylkkas -Karasjok , Kautokeino og Porsanger i Finnmark fylke Nordkapp , Måsøy , Kvalsund , Hammerfest , Alta , Hasvik og Loppa i Finnmark fylke og Skjervøy , Kvænangen og Nordreisa i Troms fylke Kåfjord , Storfjord , Lyngen , Karlsøy , Tromsø , Balsfjord , Målselv , Bardu , Lenvik , Berg , Torsken , Tranøy og Sørreisa i Troms fylke Dyrøy , Salangen , Lavangen , Gratangen , Skånland , Ibestad , Harstad , Bjarkøy , Kvæfjord i Troms fylke og kommunene fra og med Saltdal , Beiarn og Meløy og nordover i Nordland fylke [ sistnevnte område inkluderer STNkommunene Evenes , Tysfjord , Hamarøy og Narvik ] Kommunene fra og med Rana og Rødøy og sørover i Nordland fylke , fylkene Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag , kommunene Surnadal , Rindal og Sunndal i Møre og Romsdal fylke og kommunene Engerdal , Rendalen , Os , Tolga , Tynset og Folldal i Hedmark fylke De kommunene i Møre og Romsdal og Hedmark fylker som ikke tilhører valgkrets 6 , samt fylkene Sogn og Fjordane , Hordaland , Rogaland , VestAgder , Aust-Agder , Telemark , Buskerud , Vestfold , Akershus , Østfold , Oppland og Oslo Dat suohkanat Møre ja Romsdalas ja Hedemárkkus , mat eai gula válgabiire 6 , ja fylkkat Sogn ja Fjordane , Hordaland , Rogaland , Vest-Agder , Aust-Agder , Telemárku , Buskerud , Vestfold , Akershus , Østfold , Oppland ja Oslo -~ 98 ~ 104 -Vedlegg C : Kart over kommuner med minst 30 i valgmanntallet i 2005 og 2009 Kartene på de to neste sidene illustrerer hvilke kommuner som hadde minst 30 personer innmeldt i Sametingets valgmanntall ved valgene i henholdsvis 2005 og 2009 .Mielddus C : Kárta suohkaniin gos ledje unnimus 30 jienastuslogus 2005 ja 2009 Kárttat boahtte guovtti siiddus čájehit makkár suohkaniin ledje unnimus 30 olbmo dieđihan iežaset Sámedikki jienastuslohkui 2005 ja 2009 válggain . -De aktuelle kommunene er markert med grønt . Diet suohkanat leat merkejuvvon ruonádin kárttas . -Av plasshensyn er det for hvert valgår laget separate kart for kretsene 1–5 og 6–7 . Saji dihte leat ferten juohke válgajahkái ráhkadit sierra kártta biiriide 1-5 ja 6-7 . -Kartene er utarbeidet av Sametinget . Kárttaid lea Sámediggi ráhkadan . -I dette kapittelet har det vært lagt vekt på å sammenligne manntallets utvikling over tid . Dan kapihttalis leat deattuhan buohtastahttit jienastuslogu ovdáneami guhkit áigge badjel . -Av den grunn er kartet for kretsene 1–5 ved valget i 2005 sammenstilt med tilsvarende kart for valget i 2009 ( kartene 4 a og 4 b ) . Dan dihte lea biiriid 1-5 badjel kárta 2005 válggas buohtastahttojuvvon vástideaddji kárttain 2009 válggas ( kárttat 4a ja 4 b ) . -Det samme gjelder for kretsene 6–7 ( kartene 5 a og 5 b ) . Seamma leat dahkan biiriin 6-7 ( kárttat 5a ja 5 b ) . -Vedlegg B gir en fullstendig oversikt over alle kommuner i hver valgkrets . Mielddus B čájeha ollislaš listu buot suohkaniin juohke válgabiires . -Tabell 3.4 viser eksakt antall manntallsregistrerte per kommune for kommuner med et visst antall innmeldte i 2005 og 2009 . Tabealla x čájeha juste man oallugat ledje dieđihan iežaset jienastuslohkui juohke suohkanis , suohkaniin gos ledje vissis lohku dieđihuvvon jienastuslohkui 2005 ja 2009 válggain . -Tabellen forteller at ved valget i 2009 passerte følgende 8 kommuner grensen på 30 registrerte i Sametingets valgmanntall ( sortert etter valgkrets og manntallsstørrelse ) : Krets 1 : Båtsfjord Krets 6 : Steinkjer , Hattfjelldal Krets 7 : Skedsmo , Stavanger , Drammen , Lørenskog , Asker Tabealla čájeha maid , ahte ledje gávcci suohkana 2009 válggas , mat olahedje 30 registrerejuvvon ráji . Sirrejuvvon válgabiiriid ja jienastuslogu sturrodaga mielde ledje dat čuovvovaš suohkanat : Biire 1 : Báhcavuotna Biire 6 : Steinkjer , Hattfjelldal Biire 7 : Skedsmo , Stavanger , Drammen , Lørenskog , Asker -~ 99 ~ ~ 105 ~ -Kart 3.4a og 3.4b Valgkretsene 1–5 i 2005 ( øverst ) og i 2009 ( nederst ) Kárta 3.4a og 3.4b : Válgabiiret 1-5 2005 ( bajit ) ja 2009 ( vuolit ) -~ 100 ~ 106 -Kart 3.5a og 3.5b Valgkretsene 6–7 i 2005 ( øverst ) og i 2009 ( nederst ) Kárta 3.5a og 3.5b : Válgabiiret 6-7 2005 ( bajit ) ja 2009 ( vuolit ) -~ 101 ~ ~ 107 ~ -4 Uføretrygd og sosialhjelp Magritt Brustad , professor Dr. scient , Senter for samisk helseforskning , Universitetet i Tromsø Sammendrag 4 Bargonávccahisvuođaoadju ja sosiálaveahkki Magritt Brustad , professor Dr. scient , Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš , Romssa universitehta -Det foreligger ingen publiserte data om bruk av sosialtjenester og uføretrygd i den samiske befolkningen i Norge . Čoahkkáigeassu Eai gávdno makkárge almmuhuvvon dieđut Norgga sámi álbmoga sosiálabálvalusaid ja bargonávccahisvuođaoaju geavaheamis . -De data som finnes , er basert på geografisk bosted og ikke på individbasert etnisitetsregistrering . Dieđut , mat gávdnojit , leat vuođđuduvvon geográfalaš ássanbáikái , iige ovttaskas olbmo dássái čearddalašvuođa registreremiin . -Områdene for Sametingets tilskuddsordning for næringsutvikling ( STN ) har hatt en noe høyere andel uføretrygdede enn områdene utenfor STNområdene nord for Saltfjellet ( de store byene ekskludert ) . Guovlluin , gos Sámedikki ealáhusovdáneami doarjjaortnet ( SED ) lea doaibman , leat eambbo bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžut go olggobealde SED guovlluid davvelis Sáltoduoddara ( stuora gávpogat eai leat lohkkon de mielde ) . -Den største andelen uføre finner vi i gruppen med lavest utdanning . Dette gjelder både for kvinner og menn . Eanemus bargonávccahemiid gávdnat sin gaskkas , geain lea unnimus oahppu , sii leat sihke nissonolbmot ja dievdoolbmot . -Andelen uføre er størst blant menn i innlandet innenfor STN-området og blant personer i den høyeste alderskategorien . Dasa lassin leat eanemus dievdoolbmot bargonávccahemiid gaskkas nannámis siskkobealde SED guovllu ja leat persovnnat alimus ahkedásis . -Det er ingen markant forskjell mellom STN-områdene og de øvrige områdene når det gjelder antall sosialhjelpsmottakere , bortsett fra at andelen nye sosialhjelpsmottakere er noe større i STN-områdene enn i områdene utenfor . Ii leat makkárge erohus sosiálaveahki vuostáiváldin SED- guovlluid siskkobealde ja olggobealde , earret dan ahte ledje eambbogat geat ožžo sosiálaveahki SED guovlluin , go olggobealde daid davvelis Sáltoduoddara . -4.1 Uføretrygd Uførepensjon er en lovfestet trygdeordning i Norge . 4.1 Bargonávccahisvuođaoadju Bargonávccahisvuođaoadju lea láhkanannejuvvon oadjoortnet Norggas . -Hensikten med uførepensjon er å sikre inntekt til livsopphold for personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom , skade eller lyte ( Nav , 2010 ) . ~ Jurdda bargonávccahisvuođaoajuin lea sihkkarastit sisaboađu eallinláibái , olbmuide geain sisaboahtonákca lea bissovaččat hedjonan buozanvuođa , vahága dahje vigi geažil ( NAV , 2010 ) . -102 ~ ~ 108 ~ -4.1.1 4.1.1 -Uføretrygd i Norge Bargonávccahisvuohtaoadju Norggas -Norge har hatt en økning i andelen personer som mottar uførepensjon . Norggas lea lassánan dat oassi olbmuin , geat ožžot bargonávccahisvuođaoaju . -Ved utgangen av 2008 var det om lag 340 000 personer som mottok uføretrygd i Norge . Det er 70 000 flere enn i 1999 . 2008 loahpas ledje birrasii 340 000 olbmo , geat ožžo bargonávccahisvuođaoaju Norggas , 70 000 eambbo go 1999 . -Noe av denne økningen kan tilskrives endringer i alderssammensetningen i befolkningen , men selv justert for alder har det vært en tydelig økning . Okta sivva lassáneapmái sáhttá leat ahte álbmogis lea ahkečohkkehus rievdan , muhto vaikko ahkái ii geahčašii ge , de lea goitge čielgasit lassánan . -Etter at ordningen med tidsbegrenset uføretrygd ble innført i 2004 , har det vært registrert en relativt kraftig vekst i andelen uføretrygdede . Maŋŋil go 2004 álggahuvvui áigeráddjejuvvon bargonávccahisvuođaoadju , de leat sakka lassánan sii geat leat registrerejuvvon bargonávccaheapmin . -Økningen har vært størst i aldersgruppen under 40 år ( Bjørngaard et al . , Lea eanemus lassánan sin gaskkas guđet leat vuollel 40 jagi . -2009 ) . ( Bjørngaard et al , 2009 ) . -4.1.2 4.1.2 -Geografiske ulikheter når det gjelder uføretrygd i Norge Geográfalaš iešguđetláganvuođat bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžuid gaskkas Norggas -Ifølge rapporter fra Nav er det geografiske variasjoner i andel mottakere av uføretrygd i Norge uføretrygd i Norge ( Bragstad og Hauge , 2008 ) . NAVa rápportaid vuođul leat geográfalaš variašuvnnat sin gaskkas geat ožžot bargonávccahisvuođaoaju Norggas ( Bragstad ja Hauge , 2008 ) . -Man har funnet at forskjellen mellom ulike fylker og kommuner er forholdsvis stabil over tid . Leat gávnnahan ahte lea guhkes áiggi vuollai oalle dássedis erohus gaskal iešguđege fylkkaid ja suohkaniid . -Det er påvist flest uføretrygdede i Aust- og Vest-Agder , Telemark , Vestfold , Østfold , Hedmark og Oppland , i tillegg til de tre nordligste fylkene . Eanemus lassáneapmi bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžuin lea leamaš Aust- ja Vest Agderis , Telemárkkus , Vestfoldas , Østfoldas , Hedemárkkus ja Opplánddas lassin dan golmma davimus fylkii . -Det generelle bildet er at tallene er omtrent like for kvinner og menn , bortsett fra i Finnmark , der kvinnene er på nivå med landsgjennomsnittet , mens mennene ligger noe over . Go obbalaččat geahččá , de leat logut sullii seamma nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskkas , earret Finnmárkkus gos nissonolbmot leat dássálaga rikka gaskamearálašloguin , ja gos dievdoolbmot leat eambbo . -I Akershus er det motsatte tilfellet . Der ligger andelen uføretrygdede menn langt under landsgjennomsnittet . Akershusas ges leat dievdoolbmot ollu unnit go riikka gaskamearálašlohku . -Forklaringer på de geografiske forskjellene når det gjelder uføretrygd , har i hovedsak vært knyttet til aldersforskjeller i kommunene og utviklingen av disse over tid , bruk av sykepenger i kommunen , netto inn- og utflytting , arbeidsledighet og arbeidsmarked . Čilgehus geográfalaš erohusaide bargonávccahisvuođaoajus lea vuosttažettiin čadnon suohkaniid ahkeerohusaide ja movt dat leat áiggi badjel ovdánan , buohcanruđaid geavaheapmi suohkaniin , netto sisa- ja fárren , bargguhisvuohta ja bargomárkan . -Videre er det antatt at forskjellene kan knyttes til ulike holdninger hos saksbehandlere , hos leger og hos dem som søker om uførepensjon . Viidásit árvvoštallo geográfalaš erohusaide bargonávccahisvuođaoajus , sáhttá čatnasit iešguđetlágan áššemeannudeddjiid , doaktáriid ja bargonávccahisvuođaoaju ohcciid guottuide . -~ 103 ~ -BOKS 1 Uføretrygd i Norge og ulike risikofaktorer Bjørngaard et al . har nylig publisert en oversiktsartikkel om forskning på uførepensjon i Norden ( Bjørngaard et al . , BOKSA 1 Bargonávccahisvuođaoadju Norggas ja iešguđetlágan riskafaktorat Bjørngaard et al lea aiddo báliid almmuhan artihkkala , mas lea obbalaččat geahččan Davviriikkaid dutkamušaid bargonávccahisvuođa penšuvnnaid birra ( Bjørngaard et al , 2009 ) . -2009 ) . I dette arbeidet fant man at trygdeepidemiologiske studier fra Norge har vist at kvinner har en høyere risiko for å bli uføretrygdet enn menn i de yngste aldersgruppene . Dan barggus lea gávnnahuvvon oadjoepidemiologiija dutkama bokte Norggas , ahte daid nuoramus ahkejoavkkuin lea nissonolbmuin dál stuorit várra šaddat barggonávccaheapmin , go dievdoolbmuin . +3,7 3 . +6,3 Davveguovllu válgabiire Davvinjárga , Muosát , Fálesnuorri , Hámmárfeasta , Áltá , Ákŋoluokta ja Láhppi Finnmárkku fylkkas ja Skiervá , Návuotna ja Ráisa Romssá fylkkas +4,0 4 . + Gáiseguovllu válgabiire +6,0 5 . + Viestarmera válgabiire +4,0 6 . +29,8 22,2 13,1 9,0 Lullisámi válgabiire + 7 . +26,8 20,2 13,6 9,3 Lulli-Norgga válgabiire +27,8 20,3 15,1 10,1 Tabell 3 og 4 viser nye mottakere av uføretrygd i femårsintervaller fra 1994 til og med 2008 . Gáivuotna , Omasvuotna , Ivgu , Tromsa , Báhccavuotna , Málatvuopmi , Beardu , Leaŋgáviika , Birgi , Doaskku , Ránáidsuolu ja Ráisavuotna Romssa fylkkas +For kvinner , spesielt for den eldste aldersgruppen , ser det ut som om områdene utenfor STN har hatt et noe større andel nye tilfeller av uføre , men denne forskjellen ser ut til å jevne seg ut i siste tidsintervall . Divrráid , Siellat , Loabát , Rivttat , Skánit , Ivvárstáđiid , Hárštá , Bjarkøy ja Giehtavuotna Romssa fylkkas ja suohkanat Sálát , Báidár ja Meløy ja davásguvlui Nordlándda fylkkas ( maŋemus guvlui gullet SED-suohkanat Evenášši , Divttasvuotna , Hápmir ja Narvika ) +For menn i STN-områdene er tallene høyere enn i områdene utenfor STN i alle aldersgruppene i hele perioden . +I aldersgruppene 45 år og yngre har det vært en tilnærmet halvering av nye mottakere av uføretrygd i det siste tidsintervallet ( 2004–2008 ) sammenliknet med de to forutgående ~ 107 ~ femårsintervallene . Nordlándda fylkkat suohkanat Ruovada ja Raavta rájes luksa , DavviTrøndelaga ja Lulli-Trøndelaga fylkkat , suohkanat Surnadal , Rindal ja Sunndal Møre ja Romsdal fylkkas ja suohkanat Engerdal , Rendalen , Os , Tolga , Tynset ja Folldal Hedemárkku fylkkas +I aldersgruppen 46–66 år er det også en nedgang i løpet av tidsperioden , men ikke så markant . Dat suohkanat Møre ja Romsdalas ja Hedemárkkus , mat eai gula válgabiire 6 , ja fylkkat Sogn ja Fjordane , Hordaland , Rogaland , Vest-Agder , Aust-Agder , Telemárku , Buskerud , Vestfold , Akershus , Østfold , Oppland ja Oslo + 104 +Tabell 4.3 Nye mottakere ( per 1000 ) av uføretrygd i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , kvinner Alder 20–30 31–45 46–66 Total Mielddus C : Kárta suohkaniin gos ledje unnimus 30 jienastuslogus 2005 ja 2009 Kárttat boahtte guovtti siiddus čájehit makkár suohkaniin ledje unnimus 30 olbmo dieđihan iežaset Sámedikki jienastuslohkui 2005 ja 2009 válggain . + Diet suohkanat leat merkejuvvon ruonádin kárttas . +Periode 1994–1998* Ikke STN STN 12,5 12,9 44,9 49,5 106,0 117,3 57,7 61,8 Saji dihte leat ferten juohke válgajahkái ráhkadit sierra kártta biiriide 1-5 ja 6-7 . + Kárttaid lea Sámediggi ráhkadan . + Dan kapihttalis leat deattuhan buohtastahttit jienastuslogu ovdáneami guhkit áigge badjel . + Dan dihte lea biiriid 1-5 badjel kárta 2005 válggas buohtastahttojuvvon vástideaddji kárttain 2009 válggas ( kárttat 4a ja 4 b ) . +1999–2003** Ikke STN STN 7,7 9,6 37,8 36,7 106,5 117,9 58,6 60,0 Seamma leat dahkan biiriin 6-7 ( kárttat 5a ja 5 b ) . + Mielddus B čájeha ollislaš listu buot suohkaniin juohke válgabiires . +* perioden går fra februar 1994 til januar 1999 ** perioden går fra februar 1999 til januar 2004 *** perioden går fra februar 2004 til desember 2008 Tabealla x čájeha juste man oallugat ledje dieđihan iežaset jienastuslohkui juohke suohkanis , suohkaniin gos ledje vissis lohku dieđihuvvon jienastuslohkui 2005 ja 2009 válggain . +2004–2008*** Ikke STN STN 8,4 4,9 18,6 15,3 96,3 98,9 51,9 47,4 Tabealla čájeha maid , ahte ledje gávcci suohkana 2009 válggas , mat olahedje 30 registrerejuvvon ráji . +Tabell 4.4 Nye mottakere av uføretrygd ( per 1000 ) i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , menn Alder 20–30 31–45 46–66 TotalSirrejuvvon válgabiiriid ja jienastuslogu sturrodaga mielde ledje dat čuovvovaš suohkanat : Biire 1 : Báhcavuotna Biire 6 : Steinkjer , Hattfjelldal Biire 7 : Skedsmo , Stavanger , Drammen , Lørenskog , Asker +Periode 1994–1998* Ikke STN STN 11,7 10,3 37,9 26,9 109,2 104,4 55,9 47,8 ~ 105 ~ Kárta 3.4a og 3.4b : Válgabiiret 1-5 2005 ( bajit ) ja 2009 ( vuolit ) +1999–2003** Ikke STN STN 10,1 8,2 33,1 23,9 121,7 102,0 63,8 49,1 106 Kárta 3.5a og 3.5b : Válgabiiret 6-7 2005 ( bajit ) ja 2009 ( vuolit ) +* perioden går fra februar 1994 til januar 1999 ** perioden går fra februar 1999 til januar 2004 *** perioden går fra februar 2004 til desember 2008 +~ 108 ~ ~ 107 ~ +2004–2008*** Ikke STN STN 5,0 6,1 18,5 13,9 104,7 87,9 54,9 42,8 4 Bargonávccahisvuođaoadju ja sosiálaveahkki Magritt Brustad , professor Dr. scient , Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš , Romssa universitehta +4.1.6 +Uførhet i forhold til utdanningsnivå +I tabell 5 og 6 er forekomst av uførhet i forhold til utdanningslengde angitt for ulike tidspunkter fra 1992 til 2004 . Čoahkkáigeassu Eai gávdno makkárge almmuhuvvon dieđut Norgga sámi álbmoga sosiálabálvalusaid ja bargonávccahisvuođaoaju geavaheamis . +I gruppen med kortest utdanning finner vi den høyeste andelen uføre både blant menn og kvinner . Dieđut , mat gávdnojit , leat vuođđuduvvon geográfalaš ássanbáikái , iige ovttaskas olbmo dássái čearddalašvuođa registreremiin . +Dette mønsteret kommer tydeligere fram i STN-området enn utenfor , spesielt for menn . Tallene viser at det verken for kvinner eller menn er noen markant endring over tid i denne perioden for personer med bare grunnskoleutdanning . Guovlluin , gos Sámedikki ealáhusovdáneami doarjjaortnet ( SED ) lea doaibman , leat eambbo bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžut go olggobealde SED guovlluid davvelis Sáltoduoddara ( stuora gávpogat eai leat lohkkon de mielde ) . +For personer med bare videregående skole er det en moderat økning over tid både for kvinner og menn . Eanemus bargonávccahemiid gávdnat sin gaskkas , geain lea unnimus oahppu , sii leat sihke nissonolbmot ja dievdoolbmot . + Dasa lassin leat eanemus dievdoolbmot bargonávccahemiid gaskkas nannámis siskkobealde SED guovllu ja leat persovnnat alimus ahkedásis . + Ii leat makkárge erohus sosiálaveahki vuostáiváldin SED- guovlluid siskkobealde ja olggobealde , earret dan ahte ledje eambbogat geat ožžo sosiálaveahki SED guovlluin , go olggobealde daid davvelis Sáltoduoddara . + 4.1 Bargonávccahisvuođaoadju Bargonávccahisvuođaoadju lea láhkanannejuvvon oadjoortnet Norggas . + Jurdda bargonávccahisvuođaoajuin lea sihkkarastit sisaboađu eallinláibái , olbmuide geain sisaboahtonákca lea bissovaččat hedjonan buozanvuođa , vahága dahje vigi geažil ( NAV , 2010 ) . + ~ 108 ~ + 4.1.1 + Bargonávccahisvuohtaoadju Norggas + Norggas lea lassánan dat oassi olbmuin , geat ožžot bargonávccahisvuođaoaju . +Hos personer med høyere utdanning er det fra 1992 til 2004 en fordobling av andelen uføre både for kvinner og menn . 2008 loahpas ledje birrasii 340 000 olbmo , geat ožžo bargonávccahisvuođaoaju Norggas , 70 000 eambbo go 1999 . +Dette mønsteret er likt i så vel som utenfor STN-området og kan antakelig dels forklares av at andelen eldre med høyere utdanning har økt i løpet av perioden .Okta sivva lassáneapmái sáhttá leat ahte álbmogis lea ahkečohkkehus rievdan , muhto vaikko ahkái ii geahčašii ge , de lea goitge čielgasit lassánan . +Tabell 4.5 Andel uføretrygdede i forhold til utdanningsnivå på ulike tidspunkter i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , menn . Maŋŋil go 2004 álggahuvvui áigeráddjejuvvon bargonávccahisvuođaoadju , de leat sakka lassánan sii geat leat registrerejuvvon bargonávccaheapmin . +Tallene oppgitt i prosent +Tidspunkter Januar 1992 Ikke STN STN 14,2 11,4 8,1 6,0 Lea eanemus lassánan sin gaskkas guđet leat vuollel 40 jagi . +Utdannelse Grunnsk . ( Bjørngaard et al , 2009 ) . +Vgs . 4.1.2 +Høyere utd . 1,9 ( kort el. lang ) Uoppgitt el. 1,3 ingen utd . Geográfalaš iešguđetláganvuođat bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžuid gaskkas Norggas + NAVa rápportaid vuođul leat geográfalaš variašuvnnat sin gaskkas geat ožžot bargonávccahisvuođaoaju Norggas ( Bragstad ja Hauge , 2008 ) . +Januar 1994 Ikke STN STN 13,4 10,8 7,7 5,7 Januar 1999 Ikke STN STN 13,4 10,8 9,6 6,6 Leat gávnnahan ahte lea guhkes áiggi vuollai oalle dássedis erohus gaskal iešguđege fylkkaid ja suohkaniid . + Eanemus lassáneapmi bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžuin lea leamaš Aust- ja Vest Agderis , Telemárkkus , Vestfoldas , Østfoldas , Hedemárkkus ja Opplánddas lassin dan golmma davimus fylkii . + Go obbalaččat geahččá , de leat logut sullii seamma nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskkas , earret Finnmárkkus gos nissonolbmot leat dássálaga rikka gaskamearálašloguin , ja gos dievdoolbmot leat eambbo . + Akershusas ges leat dievdoolbmot ollu unnit go riikka gaskamearálašlohku . + Čilgehus geográfalaš erohusaide bargonávccahisvuođaoajus lea vuosttažettiin čadnon suohkaniid ahkeerohusaide ja movt dat leat áiggi badjel ovdánan , buohcanruđaid geavaheapmi suohkaniin , netto sisa- ja fárren , bargguhisvuohta ja bargomárkan . + Viidásit árvvoštallo geográfalaš erohusaide bargonávccahisvuođaoajus , sáhttá čatnasit iešguđetlágan áššemeannudeddjiid , doaktáriid ja bargonávccahisvuođaoaju ohcciid guottuide . + BOKSA 1 Bargonávccahisvuođaoadju Norggas ja iešguđetlágan riskafaktorat Bjørngaard et al lea aiddo báliid almmuhan artihkkala , mas lea obbalaččat geahččan Davviriikkaid dutkamušaid bargonávccahisvuođa penšuvnnaid birra ( Bjørngaard et al , 2009 ) . + Dan barggus lea gávnnahuvvon oadjoepidemiologiija dutkama bokte Norggas , ahte daid nuoramus ahkejoavkkuin lea nissonolbmuin dál stuorit várra šaddat barggonávccaheapmin , go dievdoolbmuin . @@ -2547,40 +2706,66 @@ - Duođaštuvvon riskafaktorat šaddat barggonávccahisvuođa -Påviste risikofaktorer knyttet til det å bli uføretrygdet har vært psykososiale forhold , sosioøkonomisk status , utdanning og yrkesklasser . penšuvdnaoažžun leat leamaš psykososiála dilálašvuođat , sosionomiija stahtus , oahppu ja ámmátjoavkkut . -De fleste studier har vist at risikoen er to til tre ganger høyere for de laveste sosioøkonomiske klassene og for dem med lavest utdannelsesnivå . Eanas guorahallamat čájehit lea guokte gitta golmma geardán eambbo várra vuolimus joavkkuin šaddat danin , go buohtastahttá sihke sosioekonomalaš joavkkuid ja oahppodásiid . -Yrkesklasse slår sterkest ut for menn , mens utdanning slår sterkest ut for kvinner . Ámmátjoavkkut čuhcet eanemus dievdoolbmuide , ja oahppu ges lea stuorimus riska nissonolbmuide . -Studier har også vist at for personer over 50 år har sosioøkonomiske forhold mindre effekt , spesielt for kvinner . Guorahallamat leat maid čájehan ahte persovnnaide , geat leat badjel 50 jagi , ii čuoza sosioekonomalaš dilli nu garrasit , earenoamážiid nissonolbmuide . -Generelt har det vært hevdet at unge uførepensjoneres av andre årsaker enn eldre , men få studier har sett spesifikt på slike forhold . Obbalaččat lea daddjon ahte go nuorat bargonávccaheapmin šaddet , de leat sis eará sivat go boarrásiin , muhto dan birra lea áibbas unnán dutkojuvvon . -Både subjektive og mer objektive mål på helse har vært inkludert i ulike studier på prediktorer for uførepensjon . Iešguđetlágan dearvvašvuođamihtut , sihke subjektiivvalaš ja objektiivvalaš , leat leamaš mielde iešguđetlágan guorahallamiin eastadan dihte bargonávccahisvuođa penšuvnna . -Fra disse studiene har man funnet at bl.a. fedme , høyt blodtrykk , kreft og selvopplevd dårlig helse – både psykisk og fysisk – var signifikant assosiert med risiko for å bli uføretrygdet . Dieid guorahallamiin leat fuomášan earret eará ahte buoidivuohta , alla varradeaddu , borasdávda ja iežas vásihuvvon heajos dearvvašvuohta ( sihke psykalaš ja rumašlaš ) ledje mihtilmas laktáseamit dasa ahte lea várra šaddat bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžun . -Det samme gjelder for søvnproblemer , depresjon og mangel på sosial støtte . Seamma guoská jus leat váttisvuođat nahkáriiguin , lea lossamiella ja sosiála doarjja váilu . -Psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser er de viktigste medisinske diagnosene ved uføretrygd ( Bragstad og Hauge , 2008 ) . Psykalaš váttut ja deahkke- ja láhttodávddat leat deháleamos medisiinnalaš diagnosat bargonávccahisvuođaodjui ( Bragstad ja Hauge , 2008 ) . -4.1.3 Hva vet vi om forekomst av uføretrygd i den samiske befolkningen ? 4.1.3 Maid diehtit sámi álbmoga bargonávccahisvuođaoajuin ? -Det foreligger ingen publiserte studier i Norge om forekomst av uføretrygd i den samiske befolkningen . Eai gávdno makkárge almmuhuvvon guorahallamat Norggas , mas boahtá ovdan sámi álbmoga bargonávccahisvuođaoaju birra . -I det geografiske området som kalles Sápmi , viser tall fra Nav store geografiske forskjeller mellom kommunene . NAVa loguid ektui ~ 110 ~ leat stuora erohusat suohkaniid gaskkas geográfalaš guovllus , mii gohčoduvvo Sápmin . -Generelt kan det se ut som om innlandet har lavere insidens ( nye tilfeller ) av uførepensjonering enn kysten , spesielt for kvinner ( figur 1 ) . Oppalaččat orru čájeheamen ahte siseatnamis leat unnit olbmot , geat šaddet bargonávccaheapmin , go buohtastahttá riddoguovlluin , earenoamážiid nissonolbmuid ektui . ( Govva 1 ) . -~ 104 ~ Kártá 4.1 -Kart 4. 1 Nye uføre per 1000 i risikobefolkningen . Ođđa bargonávccaheami 1000 olbmos riskaálbmogis . -Gjennomsnitt for årene 2000– 2004 . Gaskamearálaččat jagiin 2000- 2004 . -Kvinner og menn . Nissonolbmot ja dievdoolbmot . -For hvert kjønn omfatter hvert intervall ca. 20 prosent av kommunene ( Bragstad og Hauge , 2008 ) Juohke sohkabealli sisttisdoallá juohke interválla sullii 20 proseanta suohkaniin ( Bragstad ja Hauge , 2008 ) . -4.1.4 4.1.4 -Geografibaserte tall fra Statistisk sentralbyrå om uførhet Statistihkalaš guovddášbyrå geográfalaččat juhkkon logut bargonávccahisvuođas -Fordi Norge ikke har noe personregister basert på etnisitet , er det ikke mulig ut fra nasjonale trygderegister å framskaffe en individbasert statistikk over hvor mange i den samiske befolkningen som mottar uføretrygd . Go Norggas ii leat čearddalaš persovdnaregisttar , de ii leat vejolaš našunála oadjoregistaris statistihkaid vuođul oaidnit man ollu ovttaskas olbmot sámi álbmogis ožžot bargonávccahisvuođaoaju . -Statistisk sentralbyrå har på oppdrag fra Faglig analysegruppe for samisk statistikk framskaffet geografibaserte tall på disse forekomstene utenfor og innenfor området for Sametingets tilskuddsordning for næringsutvikling ( STN ) . ~ Statistihkalaš guovddášbyrå lea sámi statistihka guorahallanjoavkku ovddas viežžan geográfalaš vuođu mielde daid loguid , mat leat juhkkon olggobeallái ja siskkobeallái Sámedikki ealáhusovdáneami doarjjaortnega ( SED ) . -105 ~ -Befolkningen utenfor STN-områdene er definert som bosatt i Nord-Norge nord for Saltfjellet utenfor STN-området . Álbmot , mii orru olggobealde SED guovlluid , lea definerejuvvon orrume Davvi-Norggas davábealde Sáltoduoddara , olggobealde SED- guovllu . -Byene Alta , Tromsø , Harstad og Bodø er ekskludert . Gávpogat Áltá , Tromsa , Harstad ja Bådåddjo eai leat lohkkon mielde . -I tabellene presenteres andel mottakere av uføretrygd på ulike tidspunkter fra 1992 til 2004 , i tillegg til nye mottakere per 1000 innbyggere i tre tidsintervaller fra 1994 til 2008 . Tabeallat čájehit man oallugat ožžo bargonávccahisvuođaoaju iešguđege áigodagain 1992-2004 , dasa lassin vel man ollu ledje ođđa vuostáiváldi juohke 1000 ássis golmma áigebottas 1994-2008 . -Andelen mottakere av uførepensjon på bestemte tidspunkter gir et bilde av omfanget av denne typen stønad i befolkningen . Dat oassi geat ožžo bargonávccahisvuođa penšuvnna vissis áigodagain , addá gova das man oallugat álbmogis ožžot diekkár doarjaga . -Antall nye tilfeller av mottakere per 1000 innbyggere i definerte tidsintervaller kan for eksempel si noe om hvorvidt andelen som mottar trygd , øker eller avtar . Lohku ođđa vuostáiváldin 1000 ássis definerejuvvon áigebottain , muitala veahá movt oadjovuostáiváldin lassána dahje njiedja . -Dataene er presentert for kvinner og menn separat og er inndelt etter alder , utdanning og bosted ( kyst / innland ) . Dieđuin leat nissonolbmot ja dievdoolbmot sirrejuvvon ja juhkkon agi , oahpu ja orrunbáikki ektui ( riddoguovlu / siseanan ) . -Tallene er kun oppgitt i andeler ( per 1000 eller prosent ) og det er ikke gjort statistiske analyser for å teste om ulikhetene er såkalt statistisk signifikante . Logut leat dušše almmuhuvvon oassemeriid mielde ( 1000 olbmo ektui dahje proseanta ) ja eai ge leat statistihkalaš analysat dahkkon iskkan dihte livčče go erohusat statistihkalaččat leamaš dehálaččat . -4.1.5 4.1.5 -Uførhet i forhold til alder Bargonávccahisvuohta agi ektui -Tabell 1 viser at det for kvinner har vært en svak nedgang i andelen uføretrygdede i tidsperioden 1992–2004 både innenfor og utenfor STNområdet . Tabealla 1 čájeha nissonolbmuin leamaš unnán njiedjan sin gaskkas , geat ožžo bargonávccahisvuođaoaju áigodagas 1992 gitta 2004 rádjái , sihke siskkobealde ja olggobealde SED guovllu . -På alle tidspunkter er for øvrig tallene i STN-områdene noe høyere enn i områdene utenfor STN nord for Saltfjellet . Muđui lea dat oassi buot áigodagain SED- guovlluin eambbo go olggobealde SED- guovlluid davábealde Sáltoduoddara . -Det at totaltallene i tabell 1 ikke viser den samme nedgangen , forklares av at andelen eldre i befolkningen har økt i perioden . Dat ahte ollislaš logut eai čájet seamma njiedjama , sáhttá čilget ahte álbmogis leat boarrásat eambbo lassánan dien áigebottas . ~ 112 ~ -Tabell 2 viser at også for menn bosatt i STN-områdene er andelen uføretrygdede høyere enn i områdene utenfor STN . Tabealla 2 čájeha maiddái ahte dievdoolbmuid oassi , geat orrot SED guovlluin ja ožžot bargonávccahisvuođaoaju lea eambbo go olggobealde guovllu . -Dette gjelder for alle aldersgrupper . Diet guoská buot ahkejoavkkuide . -Her ser vi en nedgang i andelen uføretrygdede over tid kun for den eldste aldersgruppen . Dás oaidnit dan oasi dievdoolbmuin , gea ožžot barggonávccahisvuođaoaju , njiejai guhkit áiggi badjel dušše dan boarráseamos ahkejoavkkus . -~ 106 ~ Tabell 4.1 Andel mottakere av uføretrygd på ulike tidspunkter i og utenfor STNområdet , kvinner . Tabealla 4.1 Oassi bargonávccahisvuođaoaju vuostáiváldin iešguđege áigodagas sihke SED- guovllus ja olggobealde SED- guovllu , nissonolbmot . +Januar 2004 Ikke STN STN 14,3 11,1 10,8 7,9 Duođaštuvvon riskafaktorat šaddat barggonávccahisvuođa +1,7 + penšuvdnaoažžun leat leamaš psykososiála dilálašvuođat , sosionomiija stahtus , oahppu ja ámmátjoavkkut . +2,1 +1,6 +2,4 Eanas guorahallamat čájehit lea guokte gitta golmma geardán eambbo várra vuolimus joavkkuin šaddat danin , go buohtastahttá sihke sosioekonomalaš joavkkuid ja oahppodásiid . +2,4 Ámmátjoavkkut čuhcet eanemus dievdoolbmuide , ja oahppu ges lea stuorimus riska nissonolbmuide . +5,2 +3,2 +0,9 +1,1 +0,9 +0,8 +0,8 +1,0 +0,7 Guorahallamat leat maid čájehan ahte persovnnaide , geat leat badjel 50 jagi , ii čuoza sosioekonomalaš dilli nu garrasit , earenoamážiid nissonolbmuide . +~ 109 ~ Obbalaččat lea daddjon ahte go nuorat bargonávccaheapmin šaddet , de leat sis eará sivat go boarrásiin , muhto dan birra lea áibbas unnán dutkojuvvon . +Tabell 4.6 Andel uføretrygdede i forhold til utdanningsnivå i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , kvinner . Iešguđetlágan dearvvašvuođamihtut , sihke subjektiivvalaš ja objektiivvalaš , leat leamaš mielde iešguđetlágan guorahallamiin eastadan dihte bargonávccahisvuođa penšuvnna . + Dieid guorahallamiin leat fuomášan earret eará ahte buoidivuohta , alla varradeaddu , borasdávda ja iežas vásihuvvon heajos dearvvašvuohta ( sihke psykalaš ja rumašlaš ) ledje mihtilmas laktáseamit dasa ahte lea várra šaddat bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžun . + Seamma guoská jus leat váttisvuođat nahkáriiguin , lea lossamiella ja sosiála doarjja váilu . + Psykalaš váttut ja deahkke- ja láhttodávddat leat deháleamos medisiinnalaš diagnosat bargonávccahisvuođaodjui ( Bragstad ja Hauge , 2008 ) . + 4.1.3 Maid diehtit sámi álbmoga bargonávccahisvuođaoajuin ? + Eai gávdno makkárge almmuhuvvon guorahallamat Norggas , mas boahtá ovdan sámi álbmoga bargonávccahisvuođaoaju birra . +Tallene oppgitt i prosent NAVa loguid ektui ~ 110 ~ +Tidspunkter Januar Januar 1994 1999 Ikke Ikke STN STN STN STN 15,2 13,2 15,4 13,7 8,9 7,8 11,4 10,0 leat stuora erohusat suohkaniid gaskkas geográfalaš guovllus , mii gohčoduvvo Sápmin . + Oppalaččat orru čájeheamen ahte siseatnamis leat unnit olbmot , geat šaddet bargonávccaheapmin , go buohtastahttá riddoguovlluin , earenoamážiid nissonolbmuid ektui . + ( Govva 1 ) . + Kártá 4.1 +Januar 2004 Ikke STN STN 15,6 14,1 12,8 12,3 Ođđa bargonávccaheami 1000 olbmos riskaálbmogis . +2,7 Gaskamearálaččat jagiin 2000- 2004 . +2,1 Nissonolbmot ja dievdoolbmot . +2,5 Juohke sohkabealli sisttisdoallá juohke interválla sullii 20 proseanta suohkaniin ( Bragstad ja Hauge , 2008 ) . +3,5 +3,4 +5,1 +4,6 4.1.4 +0,8 +1,0 +0,7 +1,0 +0,6 +1,0 +0,6 +Januar 1992 Ikke STN STN 15,7 13,6 8,9 7,9 Utdannelse Grunnsk . Statistihkalaš guovddášbyrå geográfalaččat juhkkon logut bargonávccahisvuođas +Vgs . +Høyere utd . +2,3 ( kort el. lang ) Uoppgitt el. 1,2 ingen utd . Go Norggas ii leat čearddalaš persovdnaregisttar , de ii leat vejolaš našunála oadjoregistaris statistihkaid vuođul oaidnit man ollu ovttaskas olbmot sámi álbmogis ožžot bargonávccahisvuođaoaju . +4.1.7 +Uførhet i forhold til bosted ved kysten eller bosted i innlandet Tabell 7 og 8 presenterer andel uføretrygdede i forhold til bosted i innlandet eller ved kysten på ulike tidspunkter mellom 1992 og 2004 . Statistihkalaš guovddášbyrå lea sámi statistihka guorahallanjoavkku ovddas viežžan geográfalaš vuođu mielde daid loguid , mat leat juhkkon olggobeallái ja siskkobeallái Sámedikki ealáhusovdáneami doarjjaortnega ( SED ) . + Álbmot , mii orru olggobealde SED guovlluid , lea definerejuvvon orrume Davvi-Norggas davábealde Sáltoduoddara , olggobealde SED- guovllu . +Tallene er inndelt etter STN- og ikke STN-område og etter aldersgrupper over og under 30 år . Gávpogat Áltá , Tromsa , Harstad ja Bådåddjo eai leat lohkkon mielde . + Tabeallat čájehit man oallugat ožžo bargonávccahisvuođaoaju iešguđege áigodagain 1992-2004 , dasa lassin vel man ollu ledje ođđa vuostáiváldi juohke 1000 ássis golmma áigebottas 1994-2008 . +For menn i alderen 30 år og yngre bosatt i STN- området er det ingen forskjell mellom kyst og innland . Dat oassi geat ožžo bargonávccahisvuođa penšuvnna vissis áigodagain , addá gova das man oallugat álbmogis ožžot diekkár doarjaga . +Kystområdene innenfor STN har en litt høyere andel uføretrygdede menn over 30 år enn innlandet . Lohku ođđa vuostáiváldin 1000 ássis definerejuvvon áigebottain , muitala veahá movt oadjovuostáiváldin lassána dahje njiedja . +Det er en generelt høyere andel uføretrygdede i STN-områdene . Spesielt er dette markert for menn som bor i innlandet . Dieđuin leat nissonolbmot ja dievdoolbmot sirrejuvvon ja juhkkon agi , oahpu ja orrunbáikki ektui ( riddoguovlu / siseanan ) . + Logut leat dušše almmuhuvvon oassemeriid mielde ( 1000 olbmo ektui dahje proseanta ) ja eai ge leat statistihkalaš analysat dahkkon iskkan dihte livčče go erohusat statistihkalaččat leamaš dehálaččat . + 4.1.5 + Bargonávccahisvuohta agi ektui +Mønsteret har holdt seg ganske stabilt i hele tidsperioden . For kvinner er det ikke i de to aldersgruppene markante forskjeller mellom kyst og innland når det gjelder andelen uføretrygdede . Tabealla 1 čájeha nissonolbmuin leamaš unnán njiedjan sin gaskkas , geat ožžo bargonávccahisvuođaoaju áigodagas 1992 gitta 2004 rádjái , sihke siskkobealde ja olggobealde SED guovllu . +Det kan se ut som om andelen uføretrygdede unge kvinner er litt høyere i innlandet enn ved kysten , men at dette muligens jevner seg ut mot slutten av tidsperioden . Muđui lea dat oassi buot áigodagain SED- guovlluin eambbo go olggobealde SED- guovlluid davábealde Sáltoduoddara . Dat ahte ollislaš logut eai čájet seamma njiedjama , sáhttá čilget ahte álbmogis leat boarrásat eambbo lassánan dien áigebottas . ~ + 112 ~ +Når det gjelder kvinner over 30 år , kan det se ut som om kysten har den høyeste andelen uføre , men at dette også jevner seg ut mot slutten av tidsperioden .Tabealla 2 čájeha maiddái ahte dievdoolbmuid oassi , geat orrot SED guovlluin ja ožžot bargonávccahisvuođaoaju lea eambbo go olggobealde guovllu . + Diet guoská buot ahkejoavkkuide . +Utenfor STN-områdene er det en markant høyere andel uføre menn over 30 år ved kysten enn i innlandet . ~ Dás oaidnit dan oasi dievdoolbmuin , gea ožžot barggonávccahisvuođaoaju , njiejai guhkit áiggi badjel dušše dan boarráseamos ahkejoavkkus . +110 ~ +Tabell 4.7 Andel uføretrygdede i forhold til bosted ( kyst vs . innland ) i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , kvinner . Tabealla 4.1 Oassi bargonávccahisvuođaoaju vuostáiváldin iešguđege áigodagas sihke SED- guovllus ja olggobealde SED- guovllu , nissonolbmot . @@ -2588,20 +2773,12 @@ -Tidspunkter Januar 1992 Ikke Alder STN STN 20– 1,6 1,1 30 31– 8,5 6,3 45 46– 38,7 33,1 66 Total 17,4 13,8 Áigodagat Ođđajagimán nu 1992 Ii SED SED 1,6 1,1 8,5 6,3 38,7 33,1 Ahki 20-30 31-45 46-66 Oktiibu 17,4 ot - 13,8 -Januar 1994 Ikke STN STN Ođđajagimán nu 1994 Ii SED SED 1,5 0,9 7,7 5,5 36,0 31,2 -Januar 1999 Ikke STN STN Ođđajagimán nu 1999 Ii SED SED 1,7 1,2 7,5 5,9 34,1 30,5 -Januar 2004 Ikke STN STN Ođđajagimán nu 2004 Ii SED SED 1,1 1,1 7,0 5,4 33,1 30,7 -1,5 16,3 -0,9 17,1 -1,7 17,7 -1,2 12,9 -1,1 13,9 -1,1 14,9 -7,7 -5,5 -7,5 -5,9 -7,0 -5,4 -36,0 31,2 16,3 12,9 -34,1 30,5 17,1 13,9 -33,1 30,7 17,7 14,9 Tabell 4.2 Andel mottakere av uføretrygd på ulike tidspunkter i og utenfor STNområdet , menn . Tabealla 4.2 Oassi bargonávccahisvuođaoaju vuostáiváldin iešguđege áigodagas sihke SED- guovllus ja olggobealde SED- guovllu , dievdoolbmot . +30 Kyst 31+ 30 Innland 31+ +Tidspunkter Januar 1992 Ikke STN STN 0,6 0,5 17,3 15,2 1,0 0,4 15,1 10,5 Áigodagat Ođđajagimán nu 1992 Ii SED SED 1,6 1,1 8,5 6,3 38,7 33,1 + Ahki 20-30 31-45 46-66 Oktiibu 17,4 ot +Januar 1994 Ikke STN STN 0,6 0,4 16,2 14,4 0,8 0,4 14,0 9,6 13,8 Ođđajagimán nu 1994 Ii SED SED 1,5 0,9 7,7 5,5 36,0 31,2 +Januar 1999 Ikke STN STN 0,6 0,5 16,4 14,7 0,8 0,6 13,2 12,1 Ođđajagimán nu 1999 Ii SED SED 1,7 1,2 7,5 5,9 34,1 30,5 +Januar 2004 Ikke STN STN 0,4 0,5 16,7 15,4 0,1 0,6 12,5 14,3 Ođđajagimán nu 2004 Ii SED SED 1,1 1,1 7,0 5,4 33,1 30,7 16,3 + 17,1 + 17,7 + 12,9 + 13,9 + 14,9 +Tabell 4.8 Andel uføretrygdede i forhold til bosted ( kyst vs . innland ) i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , menn . Tabealla 4.2 Oassi bargonávccahisvuođaoaju vuostáiváldin iešguđege áigodagas sihke SED- guovllus ja olggobealde SED- guovllu , dievdoolbmot . @@ -2609 +2786,3 @@ -Periode Januar 1992 Ikke Alder STN STN 20– 1,8 1,0 30 31– 5,7 4,0 45 46– 33,4 24,7 66 Total 14,2 9,8 Áigodat Ođđajagimán nu 1992 Ii SED SED 1,8 1,0 5,7 4,0 33,4 24,7 Ahki 20-30 31-45 46-66 Oktiibu 14,2 ot +30 Kyst 31+ 30 Innland 31+ +Tidspunkter Januar 1992 Ikke STN STN 0,8 0,5 15,6 12,9 0,7 0,1 13,4 7,7 Áigodat Ođđajagimán nu 1992 Ii SED SED 1,8 1,0 5,7 4,0 33,4 24,7 + Ahki 20-30 31-45 46-66 Oktiibu 14,2 ot @@ -2611,28 +2790,19 @@ -Januar 1994 Ikke STN STN Ođđajagimán nu 1994 Ii SED SED 1,6 0,9 5,5 3,7 29,8 22,2 -Januar 1999 Ikke STN STN Ođđajagimán nu 1999 Ii SED SED 1,8 1,2 6,3 4,0 26,8 20,2 -Januar 2004 Ikke STN STN Ođđajagimán nu 2004 Ii SED SED 1,8 1,2 6,0 4,0 27,8 20,3 -1,6 -0,9 -1,8 -1,2 13,1 -1,8 13,6 -1,2 15,1 -5,5 -3,7 -6,3 -4,0 9,0 -6,0 9,3 -4,0 10,1 -29,8 22,2 13,1 9,0 -26,8 20,2 13,6 9,3 -27,8 20,3 15,1 10,1 Tabell 3 og 4 viser nye mottakere av uføretrygd i femårsintervaller fra 1994 til og med 2008 . Tabealla 3 ja 4 čájehit ođđa bargonávccahisvuođaoaju vuostáiváldiid , sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid viđa jagi áigodagas 1994 gitta 2008 rádjái . -For kvinner , spesielt for den eldste aldersgruppen , ser det ut som om områdene utenfor STN har hatt et noe større andel nye tilfeller av uføre , men denne forskjellen ser ut til å jevne seg ut i siste tidsintervall . Nissonolbmuin , earenoamážit boarráseamos ahkejoavkkus , orru guovlluin olggobealde SED leat šaddan unnit ođđa bargonávccaheami , muhto diet erohus orui seamma dássái šaddame maŋemus áigebottas . -For menn i STN-områdene er tallene høyere enn i områdene utenfor STN i alle aldersgruppene i hele perioden . Dievdoolbmot ges leat SED guovlluin eambbo , go olggobealde SED guovlluid , buot ahkejoavkkuin olles áigodagas šaddame ođđa bargonávccaheami . -I aldersgruppene 45 år og yngre har det vært en tilnærmet halvering av nye mottakere av uføretrygd i det siste tidsintervallet ( 2004–2008 ) sammenliknet med de to forutgående ~ 107 ~ Ahkejoavkkus 45 jagi dahje nuorat leat bargonávccahisvuođaoaju vuostáiváldit measta beliin unnon dan maŋemus áigebottas ( 2004-2008 ) , go buohtastahttá dan guovtti ovddit viđa jagi áigebottaiguin . -femårsintervallene . -I aldersgruppen 46–66 år er det også en nedgang i løpet av tidsperioden , men ikke så markant . Ahkejoavkkus 4666 jahkásaččaid gaskkas leat unnon áigodaga botta , muhto dat ii lean nu ollu . -Tabell 4.3 Nye mottakere ( per 1000 ) av uføretrygd i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , kvinner Tabealla 4.3 Ođđa bargonávccahisvuođaoaju vuostáiváldi ( 1000 ássis ) iešguđege áigodagain sihke SED- guovllus ja olggobealde SED- guovllu , nissonolbmot . -Alder 20–30 31–45 46–66 Total Periode 1994–1998* Ikke STN STN 12,5 12,9 44,9 49,5 106,0 117,3 57,7 61,8 Áigodat 1994 -1998* Ahki SED Ii SED 12,5 12,9 20-30 44,9 49,5 31-45 106,0 117,3 46-66 61,8 Oktiibuot 57,7 -1999–2003** Ikke STN STN 7,7 9,6 37,8 36,7 106,5 117,9 58,6 60,0 1999 – 2003** SED Ii SED 7,7 9,6 37,8 36,7 106,5 117,9 58,6 60,0 -* perioden går fra februar 1994 til januar 1999 ** perioden går fra februar 1999 til januar 2004 *** perioden går fra februar 2004 til desember 2008 -2004–2008*** Ikke STN STN 8,4 4,9 18,6 15,3 96,3 98,9 51,9 47,4 2004 – 2008*** SED Ii SED 8,4 4,9 18,6 15,3 96,3 98,9 51,9 47,4 +Januar 1994 Ikke STN STN 0,7 0,4 14,3 11,8 0,6 0,2 12,7 6,9 Ođđajagimán nu 1994 Ii SED SED 1,6 0,9 5,5 3,7 29,8 22,2 +Januar 1999 Ikke STN STN 0,7 0,5 14,4 11,5 0,8 0,5 11,3 7,3 Ođđajagimán nu 1999 Ii SED SED 1,8 1,2 6,3 4,0 26,8 20,2 +Januar 2004 Ikke STN STN 0,7 0,5 15,4 12,0 0,5 0,2 11,5 9,4 Ođđajagimán nu 2004 Ii SED SED 1,8 1,2 6,0 4,0 27,8 20,3 13,1 +4.2 Sosialhjelp Sosialhjelp er en lovfestet ordning som skal sikre at alle har nok midler til livsopphold . +Dette er ment å være en midlertidig hjelp og skal bidra til å gjøre mottakeren økonomisk selvhjulpen ( Nav , 2010 ) . +~ 111 ~ 13,6 15,1 +4.2.1 9,0 9,3 +Sosialhjelp i Norge +I 2008 var det i alt 109 300 mottakere av økonomisk sosialhjelp i Norge . +Antall sosialhjelpsmottakere nådde en topp med nær 165 000 mottakere i 1993 , og har siden gått ned . 10,1 +Fra 2007 til 2008 har nedgangen avtatt . På landsbasis viser tall at om lag 25 prosent av sosialhjelpmottakerne er i alderen 30–39 år . Tabealla 3 ja 4 čájehit ođđa bargonávccahisvuođaoaju vuostáiváldiid , sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid viđa jagi áigodagas 1994 gitta 2008 rádjái . +Denne andelen har holdt seg nokså stabil de siste 20 årene . Nissonolbmuin , earenoamážit boarráseamos ahkejoavkkus , orru guovlluin +Gruppen i alderen 20–29 år er fortsatt den største , med nær 30 prosent av sosialhjelpsmottakerne . olggobealde SED leat šaddan unnit ođđa bargonávccaheami , muhto diet erohus orui seamma dássái šaddame maŋemus áigebottas . + Dievdoolbmot ges leat SED guovlluin eambbo , go olggobealde SED guovlluid , buot ahkejoavkkuin olles áigodagas šaddame ođđa bargonávccaheami . +I 2008 fortsatte tendensen med at denne gruppen utgjør en stadig mindre del av mottakerne , mens det blir relativt flere mottakere mellom 40 og 67 år ( 40 % av mottakerne i 2008 , SSB , 2010 ) . Ahkejoavkkus 45 jagi dahje nuorat leat bargonávccahisvuođaoaju vuostáiváldit measta beliin unnon dan maŋemus áigebottas ( 2004-2008 ) , go buohtastahttá dan guovtti ovddit viđa jagi áigebottaiguin . +Generelt har man sett at bruken av sosialhjelp er sterkt knyttet til arbeidsmarkedet , dvs. at bruken av sosialhjelp avtar når det er lav arbeidsledighet . Ahkejoavkkus 4666 jahkásaččaid gaskkas leat unnon áigodaga botta , muhto dat ii lean nu ollu . Tabealla 4.3 Ođđa bargonávccahisvuođaoaju vuostáiváldi ( 1000 ássis ) iešguđege áigodagain sihke SED- guovllus ja olggobealde SED- guovllu , nissonolbmot . +4.2.2 Áigodat 1994 -1998* Ahki SED Ii SED 12,5 12,9 20-30 44,9 49,5 31-45 106,0 117,3 46-66 61,8 Oktiibuot 57,7 + 1999 – 2003** SED Ii SED 7,7 9,6 37,8 36,7 106,5 117,9 58,6 60,0 +Geografiske ulikheter når det gjelder å ta imot sosialhjelp i Norge 2004 – 2008*** SED Ii SED 8,4 4,9 18,6 15,3 96,3 98,9 51,9 47,4 @@ -2640,16 +2810,39 @@ -Tabell 4.4 Nye mottakere av uføretrygd ( per 1000 ) i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , menn Tabealla 3.4 Ođđa bargonávccahisvuođaoaju vuostáiváldi ( 1000 ássis ) iešguđege áigodagain sihke SED- guovllus ja olggobealde SED- guovllu , dievdoolbmot -Alder 20–30 31–45 46–66 Total Periode 1994–1998* Ikke STN STN 11,7 10,3 37,9 26,9 109,2 104,4 55,9 47,8 Áigodat 1994 -1998* Ahki SED Ii SED 11,7 10,3 20-30 37,9 26,9 31-45 109,2 104,4 46-66 47,8 Oktiibuot 55,9 -1999–2003** Ikke STN STN 10,1 8,2 33,1 23,9 121,7 102,0 63,8 49,1 1999 – 2003** SED Ii SED 10,1 8,2 33,1 23,9 121,7 102,0 63,8 49,1 -* perioden går fra februar 1994 til januar 1999 ** perioden går fra februar 1999 til januar 2004 *** perioden går fra februar 2004 til desember 2008 * áigodat lea guovvamánus 1994 gitta ođđajagimánnui 1999 ** áigodat lea guovvamánus 1999 gitta ođđajagimánnui 2004 *** áigodat lea guovvamánus 2004 gitta juovlamannui 2008 -~ 108 ~ ~ 114 ~ -2004–2008*** Ikke STN STN 5,0 6,1 18,5 13,9 104,7 87,9 54,9 42,8 2004 – 2008*** SED Ii SED 5,0 6,1 18,5 13,9 104,7 87,9 54,9 42,8 -4.1.6 4.1.6 -Uførhet i forhold til utdanningsnivå Bargonávccahisvuohta oahppodási ektui -I tabell 5 og 6 er forekomst av uførhet i forhold til utdanningslengde angitt for ulike tidspunkter fra 1992 til 2004 . Tabealla 5 ja 6 čájeha bargonávccahisvuođa oahpu guhkkodaga ektui , almmuhuvvon iešguđege áigodagain 1992-2004 . -I gruppen med kortest utdanning finner vi den høyeste andelen uføre både blant menn og kvinner . Dan joavkkus , geain lea oaneheamos oahppoguhkkodat , gávdnat eanemus bargonávccahemiid sihke dievdoolbmuid ja nissonolbmuid gaskkas . -Dette mønsteret kommer tydeligere fram i STN-området enn utenfor , spesielt for menn . Diekkár minsttar boahtá eambbo čielgasit ovdan SED siskkobealde , earenoamážiid dievdoolbmuid gaskkas . -Tallene viser at det verken for kvinner eller menn er noen markant endring over tid i denne perioden for personer med bare grunnskoleutdanning . Logut čájehit sihke nissonolbmuin ja dievdoolbmuin , geain ii leat eará go vuođđoskuvlaoahppu , ii leat guhkit áiggi badjel dovdomassii rievdan dien áigodagas . -For personer med bare videregående skole er det en moderat økning over tid både for kvinner og menn . Olbmuin , geain lea joatkkaskuvlaoahppu , lea guhkit áigge badjel muttágit lassánan sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskkas . -Hos personer med høyere utdanning er det fra 1992 til 2004 en fordobling av andelen uføre både for kvinner og menn . Sis , geain lea alitoahppu , lea beliin lassánan bargonávccahemiid lohku 1992 gitta 2004 rádjái , sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskkas . -Dette mønsteret er likt i så vel som utenfor STN-området og kan antakelig dels forklares av at andelen eldre med høyere utdanning har økt i løpet av perioden .Diet minsttar lea seammalágan SED siskkobealde ja olggobealde . Dan sáhttá čilget dainna ahte leat lassánan boarrásat , geain lea alitoahppu dien áigodagas . -Tabell 4.5 Andel uføretrygdede i forhold til utdanningsnivå på ulike tidspunkter i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , menn . Tabealla 4.5 Oassi bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžuin oahppodási ektui iešguđege áigodagain SED siskkobealde ja olggobealde , dievdoolbmot . + Tabealla 3.4 Ođđa bargonávccahisvuođaoaju vuostáiváldi ( 1000 ássis ) iešguđege áigodagain sihke SED- guovllus ja olggobealde SED- guovllu , dievdoolbmot +Nasjonale tall viser fylkesvise forskjeller i andelen mottakere av sosialhjelp ( figur 2 ) . Áigodat 1994 -1998* Ahki SED Ii SED 11,7 10,3 20-30 37,9 26,9 31-45 109,2 104,4 46-66 47,8 Oktiibuot 55,9 +Det er for eksempel dobbelt så mange som mottar sosialhjelp i Finnmark som i Akershus . 1999 – 2003** SED Ii SED 10,1 8,2 33,1 23,9 121,7 102,0 63,8 49,1 +Finnmark har de siste årene også hatt den største økningen i mottakere av og utgifter til sosialtrygd , mens Vest-Agder og Buskerud har hatt størst nedgang . * áigodat lea guovvamánus 1994 gitta ođđajagimánnui 1999 ** áigodat lea guovvamánus 1999 gitta ođđajagimánnui 2004 *** áigodat lea guovvamánus 2004 gitta juovlamannui 2008 +~ 112 ~ ~ 114 ~ +Figur 4.1 Fylkesvis andel av personer som mottok sosialhjelp i 2008 . 2004 – 2008*** SED Ii SED 5,0 6,1 18,5 13,9 104,7 87,9 54,9 42,8 +Kilde : SSB +Finnmark Finnmárku Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold 0 +10 +20 +30 40 4.1.6 +Per 1000 innbygger 4.2.3 Bargonávccahisvuohta oahppodási ektui +Hva vet vi om forekomsten av sosialhjelp i den samiske befolkningen ? Tabealla 5 ja 6 čájeha bargonávccahisvuođa oahpu guhkkodaga ektui , almmuhuvvon iešguđege áigodagain 1992-2004 . +Det foreligger ingen publiserte studier i Norge om forekomst av sosialhjelp i den samiske befolkningen . Dan joavkkus , geain lea oaneheamos oahppoguhkkodat , gávdnat eanemus bargonávccahemiid sihke dievdoolbmuid ja nissonolbmuid gaskkas . +4.2.4 +Geografibaserte tall fra Statistisk sentralbyrå om sosialhjelpsmottak Diekkár minsttar boahtá eambbo čielgasit ovdan SED siskkobealde , earenoamážiid dievdoolbmuid gaskkas . +Uten personregister over etnisitet er det , som for uføretrygd , ikke mulig basert på nasjonale trygderegister å framskaffe individbasert statistikk som viser forekomsten av sosialhjelp i den samiske befolkningen . Logut čájehit sihke nissonolbmuin ja dievdoolbmuin , geain ii leat eará go vuođđoskuvlaoahppu , ii leat guhkit áiggi badjel dovdomassii rievdan dien áigodagas . + Olbmuin , geain lea joatkkaskuvlaoahppu , lea guhkit áigge badjel muttágit lassánan sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskkas . +Statistisk sentralbyrå har derfor på oppdrag fra Faglig analysegruppe for samisk statistikk framskaffet geografibaserte tall som viser forekomst og nye ~ 113 ~Sis , geain lea alitoahppu , lea beliin lassánan bargonávccahemiid lohku 1992 gitta 2004 rádjái , sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskkas . +tilfeller av sosialhjelp utenfor og innenfor STN-området . Diet minsttar lea seammalágan SED siskkobealde ja olggobealde . +Befolkningen utenfor STN-områdene er definert som bosatt i Nord-Norge nord for Saltfjellet utenfor STN-området . Dan sáhttá čilget dainna ahte leat lassánan boarrásat , geain lea alitoahppu dien áigodagas . +Byene Alta , Tromsø , Harstad og Bodø er ekskludert . +I tabellene presenteres andel mottakere av sosialhjelp på ulike tidspunkter fra 1992 til 2004 i tillegg til nye mottakere per 1000 innbyggere i tre tidsintervaller fra 1994 til 2008 . +Andelen mottakere av sosialhjelp på bestemte tidspunkter gir et bilde av omfanget av denne typen stønad i befolkningen . +Antall nye tilfeller av mottakere per 1000 innbyggere i definerte tidsintervaller sier for eksempel noe om andelen som mottar sosialhjelp , øker eller avtar . +Dataene er presentert for kvinner og menn separat og er inndelt etter alder , utdanning og bosted ( kyst / innland ) . Tabealla 4.5 Oassi bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžuin oahppodási ektui iešguđege áigodagain SED siskkobealde ja olggobealde , dievdoolbmot . Logut leat % + SED 14,2 8,1 +Tallene er kun oppgitt i andeler ( per 1000 eller prosent ) og det er ikke gjort statistiske analyser for å teste om ulikhetene er såkalt statistisk signifikante . Ii SED 11,4 6,0 +4.2.5 +Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til alder +Tabell 9 og 10 presenterer andelen sosialhjelpsmottakere i og utenfor STNområdene nord for Saltfjellet . Áigodagat Ođđajagim Ođđajagim ánnu 1994 ánnu 1999 Ii Ii SED SED SED SED 13,4 10,8 13,4 10,8 7,7 5,7 9,6 6,6 +Totalt sett framkommer det at menn i disse områdene i større grad enn kvinner mottar sosialhjelp . +Både for kvinner og menn finner vi den største andelen mottakere i den yngste aldersgruppen . +I 2004 mottok om lag 3,5 prosent av alle menn i alderen 20–30 år sosialhjelp både i og utenfor STN-områdene nord for Saltfjellet . +For kvinner var de tilsvarende andelene om lag halvparten . +For menn over 30 år var det en litt høyere andel sosialhjelpsmottakere i STN-områdene enn i ikke-STNområder , både i 1999 og 2004 , ellers var det ingen markante forskjeller innenfor og utenfor STN-områdene . +Tabell 4.9 Andel mottakere av sosialhjelp i ulike tidsintervaller i og utenfor STN- +~ 114 ~ 1,9 1,7 +området ( STN og ikke STN ) , kvinner . @@ -2657,22 +2850,17 @@ -Tidspunkter Januar 1992 Ikke STN STN 14,2 11,4 8,1 6,0 -Utdannelse Grunnsk . Logut leat % -Vgs . -Høyere utd . SED 14,2 8,1 -1,9 ( kort el. lang ) Uoppgitt el. 1,3 ingen utd . Ii SED 11,4 6,0 -Januar 1994 Ikke STN STN 13,4 10,8 7,7 5,7 Januar 1999 Ikke STN STN 13,4 10,8 9,6 6,6 Áigodagat Ođđajagim Ođđajagim ánnu 1994 ánnu 1999 Ii Ii SED SED SED SED 13,4 10,8 13,4 10,8 7,7 5,7 9,6 6,6 -Januar 2004 Ikke STN STN 14,3 11,1 10,8 7,9 1,9 -1,7 1,7 -2,1 2,1 -1,6 1,6 -2,4 2,4 -2,4 2,4 -5,2 5,2 -3,2 3,2 - 1,3 -0,9 0,9 -1,1 1,1 -0,9 0,9 -0,8 0,8 -0,8 0,8 -1,0 1,0 -0,7 0,7 +Alder 20–30 31–45 46–66 Totalt 20–66 år +Januar 1992 Ikke STN STN 2,1 2,6 1,6 1,5 0,6 0,7 +Tidspunkter Januar 1994 Januar 1999 Ikke Ikke STN STN STN STN 2,0 2,2 2,0 1,7 1,2 1,3 1,5 1,2 0,7 0,6 0,5 0,5 +Januar 2004 Ikke STN STN 1,7 2,1 1,4 1,4 0,7 0,5 2,1 +1,4 1,6 + 2,4 + 2,4 +1,3 5,2 + 3,2 +1,2 1,3 + 0,9 +1,6 1,1 +1,3 0,9 + 0,8 +1,2 0,8 +1,1 1,0 +1,2 0,7 @@ -2681,2 +2869,2 @@ -~ 109 ~ Ođđajagim ánnu 2004 Ii SED SED 14,3 11,1 10,8 7,9 -Tabell 4.6 Andel uføretrygdede i forhold til utdanningsnivå i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , kvinner . Tabealla 4.6 Oassi bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžuin oahppodási ektui iešguđege áigodagain SED siskkobealde ja olggobealde , nissonolbmot . + Ođđajagim ánnu 2004 Ii SED SED 14,3 11,1 10,8 7,9 +Tabell 4.10 Andel mottakere av sosialhjelp i ulike tidsintervaller i og utenfor STNområdet ( STN og ikke-STN ) , menn . Tabealla 4.6 Oassi bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžuin oahppodási ektui iešguđege áigodagain SED siskkobealde ja olggobealde , nissonolbmot . @@ -2684,30 +2872,22 @@ - Áigodagat Ođđajagimá nnu 1992 Ii SED SED 15,7 13,6 8,9 7,9 - Oahppu Vuođđosk Joatkkask Alit oahp. ( oanehis / guh 2,3 kes ) Ii almmuhan / ii makkárge 1,2 oahp. - 4.1.7 -Tidspunkter Januar Januar 1994 1999 Ikke Ikke STN STN STN STN 15,2 13,2 15,4 13,7 8,9 7,8 11,4 10,0 Ođđajagimá nnu 1994 Ii SED SED 15,2 13,2 8,9 7,8 Ođđajagimá nnu 1999 Ii SED SED 15,4 13,7 11,4 10,0 -Januar 2004 Ikke STN STN 15,6 14,1 12,8 12,3 Ođđajagimá nnu 2004 Ii SED SED 15,6 14,1 12,8 12,3 -2,7 2,7 -2,1 2,1 -2,5 2,5 -3,5 3,5 -3,4 3,4 -5,1 5,1 -4,6 4,6 -0,8 0,8 -1,0 1,0 -0,7 0,7 -1,0 1,0 -0,6 0,6 -1,0 1,0 -0,6 0,6 -Januar 1992 Ikke STN STN 15,7 13,6 8,9 7,9 -Utdannelse Grunnsk . -Vgs . -Høyere utd . -2,3 ( kort el. lang ) Uoppgitt el. 1,2 ingen utd . -4.1.7 -Uførhet i forhold til bosted ved kysten eller bosted i innlandet Bargonávccahisvuohta orrunbáikki ektui rittus dahje siseatnamis -Tabell 7 og 8 presenterer andel uføretrygdede i forhold til bosted i innlandet eller ved kysten på ulike tidspunkter mellom 1992 og 2004 . Tabealla 7 ja 8 čájeha bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžuid orrunbáikki ektui rittus dahje siseatnamis iešguđege áigodagas gaskal 1992 ja 2004 . -Tallene er inndelt etter STN- og ikke STN-område og etter aldersgrupper over og under 30 år . Logut leat juhkkon guovlluide SED siskkobealde ja olggobealde , ja ahkejoavkkuide badjel dahje vuollel 30 jahkásaččaide . -For menn i alderen 30 år og yngre bosatt i STN- området er det ingen forskjell mellom kyst og innland . Dievdoolbmuin 30 jahkásaččain ja nuorabuin , geat orrot SED guovllus , ii leat erohus gaskal riddoguovlluid ja siseatnama . -Kystområdene innenfor STN har en litt høyere andel uføretrygdede menn over 30 år enn innlandet . Det er en generelt høyere andel uføretrygdede i STN-områdene . Dievdoolbmuin , boarráseappot go 30 jagi , leat riddoguovllus siskkobealde SED guovllu eambbo bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžut go siseatnamis . +Januar 1992 Ikke STN STN 2,6 3,5 2,3 2,1 1,2 0,8 Áigodagat Ođđajagimá nnu 1992 Ii SED SED 15,7 13,6 8,9 7,9 +Alder 20–30 31–45 46–66 Totalt 20– 2,0 66 år Oahppu Vuođđosk Joatkkask Alit oahp. ( oanehis / guh 2,3 kes ) Ii almmuhan / ii makkárge 1,2 oahp. +2,1 4.1.7 +Tidspunkter Januar 1994 Januar 1999 Ikke Ikke STN STN STN STN 2,1 2,9 2,6 2,6 2,4 2,0 2,4 1,9 0,9 0,8 1,5 0,7 Ođđajagimá nnu 1994 Ii SED SED 15,2 13,2 8,9 7,8 Ođđajagimá nnu 1999 Ii SED SED 15,4 13,7 11,4 10,0 +Januar 2004 Ikke STN STN 3,5 3,7 2,7 2,4 1,4 1,0 Ođđajagimá nnu 2004 Ii SED SED 15,6 14,1 12,8 12,3 2,7 +1,8 2,1 +2,3 2,5 + 3,5 + 3,4 + 5,1 + 4,6 + 0,8 + 1,0 + 0,7 +1,9 1,0 +2,1 0,6 +1,6 1,0 +2,1 0,6 + Bargonávccahisvuohta orrunbáikki ektui rittus dahje siseatnamis +Tallene for nye sosialhjelpsmottakere i ulike femårsintervaller ( tabell 11 og 12 ) viser at STN-områdene ligger noe høyere enn områdene utenfor STN både for kvinner og menn . Tabealla 7 ja 8 čájeha bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžuid orrunbáikki ektui rittus dahje siseatnamis iešguđege áigodagas gaskal 1992 ja 2004 . Logut leat juhkkon guovlluide SED siskkobealde ja olggobealde , ja ahkejoavkkuide badjel dahje vuollel 30 jahkásaččaide . +Andelen nye mottakere av sosialhjelp er betydelig høyere i aldersgruppen under 30 år og lavest i den eldste aldersgruppen . Dievdoolbmuin 30 jahkásaččain ja nuorabuin , geat orrot SED guovllus , ii leat erohus gaskal riddoguovlluid ja siseatnama . + Dievdoolbmuin , boarráseappot go 30 jagi , leat riddoguovllus siskkobealde SED guovllu eambbo bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžut go siseatnamis . @@ -2715,16 +2895,25 @@ -Spesielt er dette markert for menn som bor i innlandet . Dovdo hui bures dievdoolbmuin siseatnamis . -Mønsteret har holdt seg ganske stabilt i hele tidsperioden . Diet minsttar lea leamaš oalle dásset olles dan áigodagas . -For kvinner er det ikke i de to aldersgruppene markante forskjeller mellom kyst og innland når det gjelder andelen uføretrygdede . Nissonolbmuin , geat ožžot bargonávccahisvuođa penšuvnna , eai leat stuora erohusat gaskal siseatnama ja riddoguovllu dien guovtti ahkejoavkkus . -Det kan se ut som om andelen uføretrygdede unge kvinner er litt høyere i innlandet enn ved kysten , men at dette muligens jevner seg ut mot slutten av tidsperioden . Sáhttá orrut nu ahte nuorra nissonolbmot leat eambbo siseatnamis go rittus , muhto dat sáhttá dássálaga šaddat loahpas dien áigodaga . -Når det gjelder kvinner over 30 år , kan det se ut som om kysten har den høyeste andelen uføre , men at dette også jevner seg ut mot slutten av tidsperioden .Nissonolbmuid bealis , badjel 30 jagi , orru leamen ahte rittus leat eambbo barggonávccaheami , muhto dat maiddái šaddá dássálaga loahpas áigodaga . ~ - 116 ~ -Utenfor STN-områdene er det en markant høyere andel uføre menn over 30 år ved kysten enn i innlandet . ~ Guovlluin , olggobealde SED , leat mihá eambbo bargonávccaheami rittus , go siseatnamis , dievdoolbmuid gaskkas , geat leat badjel 30 jagi . -110 ~ -Tabell 4.7 Andel uføretrygdede i forhold til bosted ( kyst vs . innland ) i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , kvinner . Tabealla 4.7 Oassi bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžuin orrunbáikki ektui ( riddu vs. siseanan ) iešguđege áigebottas SED siskkobealde ja olggobealde , nissonolbmot . -Tallene oppgitt i prosent Logut lea % -30 Kyst 31+ 30 Innland 31+ -Tidspunkter Januar 1992 Ikke STN STN 0,6 0,5 17,3 15,2 1,0 0,4 15,1 10,5 -Januar 1994 Ikke STN STN 0,6 0,4 16,2 14,4 0,8 0,4 14,0 9,6 -Januar 1999 Ikke STN STN 0,6 0,5 16,4 14,7 0,8 0,6 13,2 12,1 Januar 2004 Ikke STN STN 0,4 0,5 16,7 15,4 0,1 0,6 12,5 14,3 Áigodagat Ođđajagimá Ođđajagimá Ođđajagimá Ođđajagimá nnu nnu 1994 nnu 1999 nnu 2004 Ii Ii Ii Ii SED SED SED SED SED SED SED SED -Tabell 4.8 Andel uføretrygdede i forhold til bosted ( kyst vs . Riddogu ovlu -innland ) i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , menn . + Dovdo hui bures dievdoolbmuin siseatnamis . +Både for kvinner og menn har det vært en gradvis nedgang i andel nye mottakere av sosialhjelp i løpet av de tre tidsintervallene som er framstilt i tabellene .Diet minsttar lea leamaš oalle dásset olles dan áigodagas . Nissonolbmuin , geat ožžot bargonávccahisvuođa penšuvnna , eai leat stuora erohusat gaskal siseatnama ja riddoguovllu dien guovtti ahkejoavkkus . + Sáhttá orrut nu ahte nuorra nissonolbmot leat eambbo siseatnamis go rittus , muhto dat sáhttá dássálaga šaddat loahpas dien áigodaga . +Dette kan antakelig delvis forklares av nedgang i arbeidsledighet i løpet av samme periode . Nissonolbmuid bealis , badjel 30 jagi , orru leamen ahte rittus leat eambbo barggonávccaheami , muhto dat maiddái šaddá dássálaga loahpas áigodaga . ~ +~ 115 ~ 116 ~ +Tabell 4.11 Nye mottakere ( per 1000 ) av sosialhjelp i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , kvinner +Alder 20–30 31–45 46–66 Total +1994–1998* Ikke STN STN 165,6 137,5 110,6 76,5 58,7 38,0 107,9 81,6 Periode 1999–2003** Ikke STN STN 137,8 113,6 103,5 71,0 54,7 30,4 92,1 67,0 Guovlluin , olggobealde SED , leat mihá eambbo bargonávccaheami rittus , go siseatnamis , dievdoolbmuid gaskkas , geat leat badjel 30 jagi . +* perioden går fra februar 1994 til januar 1999 ** perioden går fra februar 1999 til januar 2004 *** perioden går fra februar 2004 til desember 2008 +2004–2008*** Ikke STN STN 128,5 92,9 94,5 61,4 45,2 27,5 79,2 54,5 +Tabell 4.12 Nye mottakere ( per 1000 ) av sosialhjelp i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , menn Tabealla 4.7 Oassi bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžuin orrunbáikki ektui ( riddu vs. siseanan ) iešguđege áigebottas SED siskkobealde ja olggobealde , nissonolbmot . +Alder 20–30 31–45 46–66 Total +1994–1998* Ikke STN STN 177,9 138,2 138,3 83,0 66,6 40,8 124,1 85,7 +Periode 1999–2003** Ikke STN STN 142,0 113,4 108,4 76,1 66,5 37,4 99,6 71,4 +* perioden går fra februar 1994 til januar 1999 ** perioden går fra februar 1999 til januar 2004 *** perioden går fra februar 2004 til desember 2008 Logut lea % Áigodagat Ođđajagimá Ođđajagimá Ođđajagimá Ođđajagimá nnu nnu 1994 nnu 1999 nnu 2004 Ii Ii Ii Ii SED SED SED SED SED SED SED SED + Riddogu ovlu +4.2.6 +2004–2008*** Ikke STN STN 137,6 101,5 103,0 64,2 60,5 32,8 91,0 59,6 +Sosialhjelp og utdanning Siseanan 30 31 + 30 31 + +Tabell 13 og 14 viser at andelen sosialhjelpsmottakere er størst blant personer som kun har grunnskoleutdanning , og at det er en større andel menn enn kvinner som mottar sosialhjelp . +For de to første tidspunktene presentert i tabell 13 ser det ut som om menn bosatt i STN-området og med kun grunnskoleutdanning mottok sosialhjelp i noe mindre grad enn menn bosatt utenfor dette området . +Mot slutten av perioden opprettholdes ikke dette mønsteret . ~ +116 ~ 0,6 0,5 +For kvinner var det også en antydning til at andelen sosialhjelpsmottakere med bare grunnskoleutdanning var noe mindre i STN-området enn i området utenfor STN i begynnelsen av perioden , men at dette skillet viskes ut mot slutten av perioden . +Tabell 4.13 Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til utdanningsnivå i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , menn . @@ -2732,10 +2921,8 @@ -30 Kyst 31+ 30 Innland 31+ Siseanan 30 31 + 30 31 + - 0,6 -Tidspunkter Januar 1992 Ikke STN STN 0,8 0,5 15,6 12,9 0,7 0,1 13,4 7,7 0,5 -Januar 1994 Ikke STN STN 0,7 0,4 14,3 11,8 0,6 0,2 12,7 6,9 0,6 - 0,4 -Januar 1999 Ikke STN STN 0,7 0,5 14,4 11,5 0,8 0,5 11,3 7,3 0,6 -Januar 2004 Ikke STN STN 0,7 0,5 15,4 12,0 0,5 0,2 11,5 9,4 0,5 -4.2 Sosialhjelp Sosialhjelp er en lovfestet ordning som skal sikre at alle har nok midler til livsopphold . - 0,4 -Dette er ment å være en midlertidig hjelp og skal bidra til å gjøre mottakeren økonomisk selvhjulpen ( Nav , 2010 ) . 0,5 +Tidspunkter Januar Januar 1994 1999 Ikke Ikke STN STN STN STN 2,1 2,5 2,6 2,4 1,1 1,1 1,1 0,9 +Januar 2004 Ikke STN STN 2,9 3,1 0,9 0,9 +0,4 0,6 +0,4 0,4 +0,4 0,6 +0,3 0,5 +0,4 0,4 +0,2 0,5 @@ -2750 +2937,22 @@ -~ 111 ~ 1,0 0,4 + 1,0 +0,4 0,4 +0,6 0,8 +0,2 0,4 +0,5 0,8 +0,2 0,6 +0,3 0,1 +0,8 0,6 + 15,1 +1,0 10,5 +Januar 1992 Ikke STN STN 2,3 2,6 1,2 1,2 14,0 +Utdannelse Grunnsk . 9,6 +Vgs . 13,2 +Høyere utd . 12,1 12,5 +0,4 ( kort el. lang ) Uoppgitt el. 0,2 ingen utd . 14,3 +Tabell 4.14 Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til utdanningsnivå i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , kvinner . Tabealla 4.8 Oassi bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžuin orrunbáikki ektui ( riddu vs. siseanan ) iešguđege áigebottas SED siskkobealde ja olggobealde , dievdoolbmot . +Tallene oppgitt i prosent Logut lea % +Januar 1992 Ikke STN STN 1,5 1,9 0,9 1,0 +Tidspunkter Januar Januar 1994 1999 Ikke Ikke STN STN STN STN 1,4 1,7 1,2 1,3 1,0 0,9 0,9 0,7 Januar 2004 Ikke STN STN 1,4 1,5 0,8 0,7 Áigodagat Ođđajagimá Ođđajagimá Ođđajagimá Ođđajagimá nnu 1992 nnu 1994 nnu 1999 nnu 2004 Ii Ii Ii Ii SED SED SED SED SED SED SED SED +Utdannelse Grunnsk . Riddogu ovlu Siseanan +Vgs . +Høyere utd . 30 31 + 30 31 + @@ -2752,22 +2960 @@ - 0,4 - 0,8 - 0,6 - 0,1 - 0,6 -4.2.1 15,1 -Sosialhjelp i Norge -I 2008 var det i alt 109 300 mottakere av økonomisk sosialhjelp i Norge . 10,5 -Antall sosialhjelpsmottakere nådde en topp med nær 165 000 mottakere i 1993 , og har siden gått ned . 14,0 - 9,6 -Fra 2007 til 2008 har nedgangen avtatt . 13,2 -På landsbasis viser tall at om lag 25 prosent av sosialhjelpmottakerne er i alderen 30–39 år . 12,1 -Denne andelen har holdt seg nokså stabil de siste 20 årene . 12,5 -Gruppen i alderen 20–29 år er fortsatt den største , med nær 30 prosent av sosialhjelpsmottakerne . 14,3 -I 2008 fortsatte tendensen med at denne gruppen utgjør en stadig mindre del av mottakerne , mens det blir relativt flere mottakere mellom 40 og 67 år ( 40 % av mottakerne i 2008 , SSB , 2010 ) . Tabealla 4.8 Oassi bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžuin orrunbáikki ektui ( riddu vs. siseanan ) iešguđege áigebottas SED siskkobealde ja olggobealde , dievdoolbmot . Logut lea % -Generelt har man sett at bruken av sosialhjelp er sterkt knyttet til arbeidsmarkedet , dvs. at bruken av sosialhjelp avtar når det er lav arbeidsledighet . -4.2.2 -Geografiske ulikheter når det gjelder å ta imot sosialhjelp i Norge Nasjonale tall viser fylkesvise forskjeller i andelen mottakere av sosialhjelp ( figur 2 ) . Áigodagat Ođđajagimá Ođđajagimá Ođđajagimá Ođđajagimá nnu 1992 nnu 1994 nnu 1999 nnu 2004 Ii Ii Ii Ii SED SED SED SED SED SED SED SED - Riddogu ovlu -Det er for eksempel dobbelt så mange som mottar sosialhjelp i Finnmark som i Akershus . Siseanan -Finnmark har de siste årene også hatt den største økningen i mottakere av og utgifter til sosialtrygd , mens Vest-Agder og Buskerud har hatt størst nedgang . 30 31 + 30 31 + -~ 112 ~ 0,8 0,5 + 0,5 @@ -2776,33 +2963,13 @@ -Figur 4.1 0,7 0,5 -Fylkesvis andel av personer som mottok sosialhjelp i 2008 . 0,7 -Kilde : SSB 0,5 15,6 -Finnmark Finnmárku Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold 0 -10 20 12,9 -30 40 14,3 -Per 1000 innbygger -4.2.3 11,8 -Hva vet vi om forekomsten av sosialhjelp i den samiske befolkningen ? -Det foreligger ingen publiserte studier i Norge om forekomst av sosialhjelp i den samiske befolkningen . -4.2.4 14,4 -Geografibaserte tall fra Statistisk sentralbyrå om sosialhjelpsmottak -Uten personregister over etnisitet er det , som for uføretrygd , ikke mulig basert på nasjonale trygderegister å framskaffe individbasert statistikk som viser forekomsten av sosialhjelp i den samiske befolkningen . -Statistisk sentralbyrå har derfor på oppdrag fra Faglig analysegruppe for samisk statistikk framskaffet geografibaserte tall som viser forekomst og nye ~ 113 ~ -tilfeller av sosialhjelp utenfor og innenfor STN-området . -Befolkningen utenfor STN-områdene er definert som bosatt i Nord-Norge nord for Saltfjellet utenfor STN-området . -Byene Alta , Tromsø , Harstad og Bodø er ekskludert . -I tabellene presenteres andel mottakere av sosialhjelp på ulike tidspunkter fra 1992 til 2004 i tillegg til nye mottakere per 1000 innbyggere i tre tidsintervaller fra 1994 til 2008 . -Andelen mottakere av sosialhjelp på bestemte tidspunkter gir et bilde av omfanget av denne typen stønad i befolkningen . -Antall nye tilfeller av mottakere per 1000 innbyggere i definerte tidsintervaller sier for eksempel noe om andelen som mottar sosialhjelp , øker eller avtar .11,5 -Dataene er presentert for kvinner og menn separat og er inndelt etter alder , utdanning og bosted ( kyst / innland ) . -Tallene er kun oppgitt i andeler ( per 1000 eller prosent ) og det er ikke gjort statistiske analyser for å teste om ulikhetene er såkalt statistisk signifikante . -4.2.5 15,4 -Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til alder -Tabell 9 og 10 presenterer andelen sosialhjelpsmottakere i og utenfor STNområdene nord for Saltfjellet . -Totalt sett framkommer det at menn i disse områdene i større grad enn kvinner mottar sosialhjelp . -Både for kvinner og menn finner vi den største andelen mottakere i den yngste aldersgruppen . -I 2004 mottok om lag 3,5 prosent av alle menn i alderen 20–30 år sosialhjelp både i og utenfor STN-områdene nord for Saltfjellet . -For kvinner var de tilsvarende andelene om lag halvparten . -For menn over 30 år var det en litt høyere andel sosialhjelpsmottakere i STN-områdene enn i ikke-STNområder , både i 1999 og 2004 , ellers var det ingen markante forskjeller innenfor og utenfor STN-områdene . -Tabell 4.9 Andel mottakere av sosialhjelp i ulike tidsintervaller i og utenfor STN- -~ 114 ~ 12,0 -området ( STN og ikke STN ) , kvinner . + 0,7 + 0,5 + 0,7 +0,2 0,2 0,4 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 ( kort el. lang ) Uoppgitt el. 0,1 0,2 0,1 0,2 0,1 0,2 0,3 0,5 ingen utd . 0,5 +Tabell 15 og 16 viser andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til bosted ( kyst / innland i aldersgruppen 30 år og yngre og aldersgruppen over 30 år . ~ 15,6 +117 ~ 12,9 +For kvinner 30 år og yngre ser det ut som om STN-områder i innlandet har hatt lavere forekomst av sosialhjelp enn STN-områder ved kysten , mens det for kvinner over 30 år i begynnelsen av tidsperioden var høyere forekomst i STN-områdene i innlandet enn ved kysten . +Dette mønsteret snur fra 1999 . 14,3 +Innlandsområder utenfor STN har en betydelig lavere andel sosialhjelpsmottakere enn innlandsområder innenfor STN . +Det gjelder både for kvinner og menn . +For kystområdene er det ingen markante forskjeller mellom områdene i og utenfor STN verken for menn eller kvinner . +Tabell 4.15 Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til bosted ( kyst vs . +innland ) i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN , kvinner . @@ -2810,5 +2977,12 @@ -Alder 20–30 31–45 46–66 Totalt 20–66 år -Januar 1992 Ikke STN STN 2,1 2,6 1,6 1,5 0,6 0,7 -Tidspunkter Januar 1994 Januar 1999 Ikke Ikke STN STN STN STN 2,0 2,2 2,0 1,7 1,2 1,3 1,5 1,2 0,7 0,6 0,5 0,5 -Januar 2004 Ikke STN STN 1,7 2,1 1,4 1,4 0,7 0,5 - 0,7 +30 Kyst 31+ 30 Innland 31+ +Tidspunkter Januar 1992 Ikke STN STN 1,1 1,1 0,9 0,8 0,7 1,0 1,2 0,2 11,8 +Januar 1994 Ikke STN STN 1,1 1,0 0,7 0,8 1,1 0,6 1,1 0,4 +Januar 1999 Ikke STN STN 0,9 1,0 0,8 0,7 0,6 0,4 0,5 0,4 +Januar 2004 Ikke STN STN 0,8 1,0 0,8 0,8 0,7 0,3 0,6 0,3 14,4 +Tabell 4.16 Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til bosted ( kyst vs . +innland ) i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , menn . +Tallene oppgitt i prosent +30 Kyst 31+ 30 Innland 31+ +Periode Januar 1992 Ikke STN STN 1,4 1,6 1,3 1,2 1,2 0,7 2,5 0,6 11,5 +Januar 1994 Ikke STN STN 1,3 1,3 1,2 1,2 0,6 0,6 2,2 0,4 15,4 +~ 118 ~ 12,0 0,7 @@ -2822,10 +2996,10 @@ -1,4 13,4 -1,3 7,7 -1,2 12,7 -1,6 6,9 -1,3 11,3 -1,2 7,3 -1,1 11,5 -1,2 9,4 -Tabell 4.10 Andel mottakere av sosialhjelp i ulike tidsintervaller i og utenfor STNområdet ( STN og ikke-STN ) , menn . 4.2 Sosiálaveahkki Sosiálaveahkki lea láhkanannejuvvon ortnet , mii galgá sihkkarastit buohkaide doarvái ruđa birgejupmái . - Dát lea oaivvilduvvon leat gaskaboddosaš veahkki , mii galgá veahkehit vuostáiváldi šaddat ekonomalaš iešbirgejeaddjin ( NAV , 2010 ) . + 13,4 + 7,7 + 12,7 + 6,9 +Januar 1999 Ikke STN STN 1,2 1,3 1,4 1,1 1,3 0,5 2,4 0,3 11,3 + 7,3 +Januar 2004 Ikke STN STN 1,6 1,8 1,6 1,4 1,4 0,9 1,8 0,5 11,5 +4.3 Oppsummering , kommentarer og anbefaling for videre forskning Intensjonen med dette kapitlet har vært å systematisere og kommentere statistikk over omfanget av uføretrygd og sosialhjelp i den samiske befolkningen . 9,4 +På grunn av mangel på individbaserte data om etnisitet har geografi vært brukt som indikator på samisk tilhørighet . 4.2 Sosiálaveahkki Sosiálaveahkki lea láhkanannejuvvon ortnet , mii galgá sihkkarastit buohkaide doarvái ruđa birgejupmái . +I tolkningen av dataene må begrensingen som dette representerer , tas hensyn til når disse tallene skal relateres til den samiske befolkningen . Dát lea oaivvilduvvon leat gaskaboddosaš veahkki , mii galgá veahkehit vuostáiváldi šaddat ekonomalaš iešbirgejeaddjin ( NAV , 2010 ) . @@ -2833,15 +3007,9 @@ -Tallene oppgitt i prosent Sosiálaveahkki Norggas -Januar 1992 Ikke STN STN 2,6 3,5 2,3 2,1 1,2 0,8 Alder 20–30 31–45 46–66 Totalt 20– 2,0 66 år 2008 ledje oktiibuot 109 300 , geat vuostáiválde ekonomalaš sosiálaveahki Norggas . -2,1 -Tidspunkter Januar 1994 Januar 1999 Ikke Ikke STN STN STN STN 2,1 2,9 2,6 2,6 2,4 2,0 2,4 1,9 0,9 0,8 1,5 0,7 Sosiálaveahki vuostáiváldit lohkku lei alimusas 1993 , go dalle ledje lagabui 165 000 vuostáiváldi , ja dan rájes lea diet lohku njiedjan . -Januar 2004 Ikke STN STN 3,5 3,7 2,7 2,4 1,4 1,0 2007 gitta 2008 rádjái bisánii njiedjan . -1,8 -2,3 -1,9 -2,1 -1,6 -2,1 -Tallene for nye sosialhjelpsmottakere i ulike femårsintervaller ( tabell 11 og 12 ) viser at STN-områdene ligger noe høyere enn områdene utenfor STN både for kvinner og menn . Riikkadásis čájehit logut sullii 25 proseanta sosiálaveahki vuostáiváldin leat agis 30-39 jahkásaččat . Diet proseantalohku lea bisson dássedin maŋemus 20 jagi . -Andelen nye mottakere av sosialhjelp er betydelig høyere i aldersgruppen under 30 år og lavest i den eldste aldersgruppen . Ahkejoavku 20-29 jahkásaččat leat ain eanemus , leat lagabui 30 proseanta , geat vuostáiváldet sosiálaveahki . - 2008 orui dien joavkku lohku unnume , seammás go šadde eambbo vuostáiváldit gaskal 40 ja 67 jahkásaččat ( 40% vuostáiváldin 2008 ) ( SGB , 2010 ) . -Både for kvinner og menn har det vært en gradvis nedgang i andel nye mottakere av sosialhjelp i løpet av de tre tidsintervallene som er framstilt i tabellene .Oppalaččat leat oaidnán sosiálaveahki leat garrasit čadnon bargomárkanii , mii mearkkaša ahte go lea unnán bargguhisvuohta , de unnu maid dárbu sosiálaveahkkái . + Sosiálaveahkki Norggas +Generelt framkommer det at STN-områdene ikke har hatt den samme kraftige økningen i uførhet som den som har vært registrert i Norge i tidsperioden dataene er hentet fra . 2008 ledje oktiibuot 109 300 , geat vuostáiválde ekonomalaš sosiálaveahki Norggas . +STN-områdene har imidlertid en noe høyere andel uføretrygdede enn områdene utenfor STN nord for Saltfjellet ( de store byene ekskludert ) . +Den største andelen uføre finner vi i gruppen med lavest utdanning , og dette gjelder både for kvinner og menn . +I tillegg framkommer det at andelen er høyest hos menn i innlandet innenfor STN-området og hos personer i den høyeste alderskategorien . Sosiálaveahki vuostáiváldit lohkku lei alimusas 1993 , go dalle ledje lagabui 165 000 vuostáiváldi , ja dan rájes lea diet lohku njiedjan . + 2007 gitta 2008 rádjái bisánii njiedjan . +Den største andelen kvinnelige sosialhjelpsmottakere finner vi i gruppen 30 år eller yngre , mens andelen for mennenes del er omtrent lik i aldersgruppene 20–30 år og 31–45 år . Riikkadásis čájehit logut sullii 25 proseanta sosiálaveahki vuostáiváldin leat agis 30-39 jahkásaččat . Diet proseantalohku lea bisson dássedin maŋemus 20 jagi . +Det framkommer ingen markant forskjell mellom STN-områdene og områdene utenfor når det gjelder sosialhjelpsmottakere , bortsett fra at andelen nye sosialhjelpsmottakere var noe høyere i STN-områdene enn utenfor disse områdene nord for Saltfjellet . Ahkejoavku 20-29 jahkásaččat leat ain eanemus , leat lagabui 30 proseanta , geat vuostáiváldet sosiálaveahki . 2008 orui dien joavkku lohku unnume , seammás go šadde eambbo vuostáiváldit gaskal 40 ja 67 jahkásaččat ( 40% vuostáiváldin 2008 ) ( SGB , 2010 ) . +Den største andelen sosialhjelpsmottakere finner vi blant personer med kort utdanningslengde . Det var ingen forskjeller i dette mønsteret innenfor og utenfor STN . Oppalaččat leat oaidnán sosiálaveahki leat garrasit čadnon bargomárkanii , mii mearkkaša ahte go lea unnán bargguhisvuohta , de unnu maid dárbu sosiálaveahkkái . @@ -2849,7 +3017,4 @@ - Geográfalaš erohusat Norgga sosiálaveahkivuostáiváldin - Našunála logut čájehit erohusaid fylkkain , sin ektui geat ožžot sosiálaveahki ( Govva 2 ) . -Dette kan antakelig delvis forklares av nedgang i arbeidsledighet i løpet av samme periode . Leat ovdamearkka dihte beali eambbo vuostáiváldit Finnmárkkus go Akershusas . - Finnmárkkus leat maid daid maŋemus jagiid eanemus lassánan vuostáiváldit , ja olggosgolut sosiálaodjui leat leamaš eanemus , seammás go Vest-Agderis ja Buskerudas leat eanemus njiedjan diet logut . -~ 115 ~ ~ 118 ~ -Tabell 4.11 Nye mottakere ( per 1000 ) av sosialhjelp i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , kvinner -Alder 20–30 31–45 46–66 Total 1994–1998* Ikke STN STN 165,6 137,5 110,6 76,5 58,7 38,0 107,9 81,6 Govadat 4.1 Fylkkaid mielde oassi olbmuin geat ožžo sosiálaveahki 2008 . +En betydelig større andel menn bosatt i innlandet i STNområdene var mottakere av sosialhjelp sammenliknet med menn bosatt i innlandet utenfor STN-området . Geográfalaš erohusat Norgga sosiálaveahkivuostáiváldin Našunála logut čájehit erohusaid fylkkain , sin ektui geat ožžot sosiálaveahki ( Govva 2 ) . +En vesentlig begrensing i datamaterialet som er presentert , er at det ikke er testet gjennom såkalte statistisk analyser . Leat ovdamearkka dihte beali eambbo vuostáiváldit Finnmárkkus go Akershusas . +En slik analyse , der de ulike variablene ( alder , kjønn , geografi og utdanning ) gjensidig er justert for , vil kunne gi et bedre bilde av sammenhengen mellom disse forholdene og risiko for uføretrygd eller sosialhjelp . ~ Finnmárkkus leat maid daid maŋemus jagiid eanemus lassánan vuostáiváldit , ja olggosgolut sosiálaodjui leat leamaš eanemus , seammás go Vest-Agderis ja Buskerudas leat eanemus njiedjan diet logut . ~ 118 ~ + Govadat 4.1 Fylkkaid mielde oassi olbmuin geat ožžo sosiálaveahki 2008 . @@ -2857,3 +3022,2 @@ -Periode 1999–2003** Ikke STN STN 137,8 113,6 103,5 71,0 54,7 30,4 92,1 67,0 * perioden går fra februar 1994 til januar 1999 ** perioden går fra februar 1999 til januar 2004 *** perioden går fra februar 2004 til desember 2008 Finnmark Finnmárku Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold 0 - 10 -2004–2008*** Ikke STN STN 128,5 92,9 94,5 61,4 45,2 27,5 79,2 54,5 20 + Finnmark Finnmárku Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold 0 +119 ~ 10 20 @@ -2861,93 +3025,11 @@ -Tabell 4.12 Nye mottakere ( per 1000 ) av sosialhjelp i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , menn 40 -Alder 20–30 31–45 46–66 Total Per 1000 innbygger 4.2.3 -1994–1998* Ikke STN STN 177,9 138,2 138,3 83,0 66,6 40,8 124,1 85,7 -Periode 1999–2003** Ikke STN STN 142,0 113,4 108,4 76,1 66,5 37,4 99,6 71,4 Maid diehtit sámi álbmoga sosiálaveahki vuostáiváldiid birra ? -* perioden går fra februar 1994 til januar 1999 ** perioden går fra februar 1999 til januar 2004 *** perioden går fra februar 2004 til desember 2008 Eai gávdno makkárge almmuhuvvon dutkamat Norggas , mat čájehit man ollu sámi álbmogis vuostáiváldet sosiálaveahki . -4.2.6 4.2.4 -2004–2008*** Ikke STN STN 137,6 101,5 103,0 64,2 60,5 32,8 91,0 59,6 Sosialhjelp og utdanning Statistihkalaš guovddášbyrå geográfalaččat juhkkon logut sosiálavuostáiváldiin -Tabell 13 og 14 viser at andelen sosialhjelpsmottakere er størst blant personer som kun har grunnskoleutdanning , og at det er en større andel menn enn kvinner som mottar sosialhjelp . Almma čearddalaš persovdnaregistara haga , nugo go bargonávccahisvuođaoajus , ii leat vejolaš riikkadási oadjoregistara vuođul oaidnit statistihkain man oallugat sámi álbmogis ožžot sosiálaveahki . - Statistihkalaš guovddášbyrå lea dan dihte Sámi statistihka guorahallanjoavkku ovddas viežžan geográfalaš vuođu mielde daid loguid , -For de to første tidspunktene presentert i tabell 13 ser det ut som om menn bosatt i STN-området og med kun grunnskoleutdanning mottok sosialhjelp i noe mindre grad enn menn bosatt utenfor dette området . ođđa sosiálaveahki vuostáiváldin , mat leat juhkkon orrunbáikki ektui guovlluide siskkobealde ja olggobealde Sámedikki ealáhusovdáneami doarjjaortnega ( SED ) . - Álbmot , mii orru olggobealde SED guovlluid , lea definerejuvvon orrume Davvi-Norggas davábealde Sáltoduoddara , olggobealde SED- guovllu . -Mot slutten av perioden opprettholdes ikke dette mønsteret . ~ Gávpogat Áltá , Tromsa , Harstad ja Bådåddjo eai leat lohkkon mielde . - Tabeallat čájehit man oallugat ožžo sosiálaveahki iešguđege áigodagain 1992-2004 , dasa lassin vel man ollu ledje ođđa vuostáiváldi juohke 1000 ássis , golmma áigebottas 1994-2008 . - Sii , geat ožžo sosiálaveahki vissis áigodagain , addá gova das man oallugat álbmogis ožžot diekkár doarjaga . - Lohku ođđa vuostáiváldin 1000 ássis , definerejuvvon áigebottain , muitala veahá movt sosiálaveahki vuostáiváldin lassána dahje njiedja . - Dieđuin leat nissonolbmot ja dievdoolbmot sirrejuvvon ja juhkkon agi , oahpu ja orrunbáikki ektui ( riddoguovlu / siseanan ) . -116 ~ For kvinner var det også en antydning til at andelen sosialhjelpsmottakere med bare grunnskoleutdanning var noe mindre i STN-området enn i området utenfor STN i begynnelsen av perioden , men at dette skillet viskes ut mot slutten av perioden . Logut leat dušše almmuhuvvon oassemeriid mielde ( 1000 olbmo ektui dahje proseanta ) ja eaige leat statistihkalaš analysat dahkkon iskkan dihte livčče go erohusat statistihkalaččat leamaš dehálaččat . -Tabell 4.13 Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til utdanningsnivå i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , menn . 4.2.5 . Oassi sosiálaveahki vuostáiváldin agi ektui Tabealla 9 ja 10 čájehit dan oasi sosiálaveahki vuostáiváldiin , siskkobealde ja olggobealde SED guovlluid davábealde Sáltoduoddara . - Obbalaččat boahtá ovdan , ahte dain guovlluin leat eambbo dievdoolbmot , nissonolbmuid ektui , geat vuostáiváldet eambbo sosiálaveahki . - Sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskkas leat nuoramus ahkejoavku , geat eanemus vuostáiváldet sosiálaveahki . - 2004 ledje sullii golbma ja bealle proseanta dievdoolbmuin agis 20-30 jahkásaččain , geat vuostáiválde sosiálaveahki , sihke siskkobealde ja olggobealde SED guovlluid davábealde Sáltoduoddara . - Nissonolbmuid vástideaddji oasis lei dušše sullii bealli . - Dievdoolbmuin badjel 30 jagi ledje veahá eambbogat geat vuostáiválde sosiálaveahki SED guovlluin , go buohtastahttá olggobealde SED guovlluiguin , sihke 1999 ja 2004 . - Muđui gal eai lean stuora erohusat dain guovlluin . - ~ 120 ~ - Tabealla 4.9 Oassi sosiálaveahki vuostáiváldiiguin iešguđege áigodagas siskkobealde ja olggobealde SED guovlluid , nissonolbmot . -Tallene oppgitt i prosent Logut leat % . -Tidspunkter Januar Januar 1994 1999 Ikke Ikke STN STN STN STN 2,1 2,5 2,6 2,4 1,1 1,1 1,1 0,9 Áigodagat Ođđajagimán Ođđajagimán Ođđajagimán nu 1992 nu 1994 nu 1999 Ii Ii Ii SED SED SED SED SED SED 2,1 2,6 2,0 2,2 2,0 1,7 1,6 1,5 1,2 1,3 1,5 1,2 0,6 0,7 0,7 0,6 0,5 0,5 -Januar 2004 Ikke STN STN 2,9 3,1 0,9 0,9 0,4 Ahki 20-30 31-45 46-66 Oktiibu ot 20-66 1,4 jagi -0,4 1,6 -0,4 1,3 -0,3 1,3 -0,4 1,2 -0,2 -0,4 -0,6 -0,2 -0,5 -0,2 -0,3 -0,8 -1,0 1,1 -Januar 1992 Ikke STN STN 2,3 2,6 1,2 1,2 Utdannelse Grunnsk . Ođđajagimán nu 2004 Ii SED SED 1,7 2,1 1,4 1,4 0,7 0,5 -Vgs . 1,2 -Høyere utd . -0,4 ( kort el. lang ) Uoppgitt el. 0,2 ingen utd . 1,2 -Tabell 4.14 Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til utdanningsnivå i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , kvinner . Tabealla 9.10 Oassi sosiálaveahki vuostáiváldiiguin iešguđege áigodagas siskkobealde ja olggobealde SED guovlluid , dievdoolbmot . -Tallene oppgitt i prosent Logut leat % . -Januar 1992 Ikke STN STN 1,5 1,9 0,9 1,0 Tidspunkter Januar Januar 1994 1999 Ikke Ikke STN STN STN STN 1,4 1,7 1,2 1,3 1,0 0,9 0,9 0,7 Áigodagat Ođđajagimán Ođđajagimán Ođđajagimán nu 1992 nu 1994 nu 1999 Ii Ii Ii SED SED SED SED SED SED 2,6 3,5 2,1 2,9 2,6 2,6 2,3 2,1 2,4 2,0 2,4 1,9 1,2 0,8 0,9 0,8 1,5 0,7 - Ahki 20-30 31-45 46-66 Oktiibu ot 20-66 2,0 jagi - 2,1 - 1,8 - 1,9 - 2,1 - 1,6 -Januar 2004 Ikke STN STN 1,4 1,5 0,8 0,7 Utdannelse Grunnsk . Ođđajagimán nu 2004 Ii SED SED 3,5 3,7 2,7 2,4 1,4 1,0 -Vgs . 2,3 -Høyere utd . 2,1 -0,2 0,2 0,4 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 ( kort el. lang ) Uoppgitt el. 0,1 0,2 0,1 0,2 0,1 0,2 0,3 0,5 ingen utd . Tabell 15 og 16 viser andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til bosted ( kyst / innland i aldersgruppen 30 år og yngre og aldersgruppen over 30 år . ~ Logut ođđa sosiálavuostáiváldiin iešguđege vihttajagi áigebottas ( tabealla 11 ja 12 ) čájehit , ahte SED guovlluin leat eambbo go olggobealde SED guovllu , sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid ektui . -117 ~ -For kvinner 30 år og yngre ser det ut som om STN-områder i innlandet har hatt lavere forekomst av sosialhjelp enn STN-områder ved kysten , mens det for kvinner over 30 år i begynnelsen av tidsperioden var høyere forekomst i STN-områdene i innlandet enn ved kysten . Leat mihá eambbo ahkejoavkkus vuollel 30 jahkásaččaid , geat ožžot sosiálaveahki , ja unnimus fas dan boarráseamos ahkejoavkkus . Sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid bealis leat veahážiid mielde unnon ođđa sosiálaveahki vuostáiváldit dan golmma áigebottas , nugo tabealla čájeha . -Dette mønsteret snur fra 1999 . -Innlandsområder utenfor STN har en betydelig lavere andel sosialhjelpsmottakere enn innlandsområder innenfor STN . Dien sáhttá belohahkii čilget go bargguhisvuohta lea njiedjan seamma áigodagas . -Det gjelder både for kvinner og menn . -For kystområdene er det ingen markante forskjeller mellom områdene i og utenfor STN verken for menn eller kvinner . -Tabell 4.15 Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til bosted ( kyst vs . innland ) i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN , kvinner . Tabealla 4.11 Ođđa sosiálaveahki vuostáiváldit ( 1000 ássis ) iešguđege áigebottain SED siskkobealde ja olggobealde , nissonolbmot . -Tallene oppgitt i prosent -30 Kyst 31+ 30 Innland 31+ Tidspunkter Januar 1992 Ikke STN STN 1,1 1,1 0,9 0,8 0,7 1,0 1,2 0,2 1994 -1998* Ahki SED Ii SED 165,6 137,5 20-30 110,6 76,5 31-45 58,7 38,0 46-66 81,6 Oktiibuot 107,9 -Januar 1994 Ikke STN STN 1,1 1,0 0,7 0,8 1,1 0,6 1,1 0,4 Januar 1999 Ikke STN STN 0,9 1,0 0,8 0,7 0,6 0,4 0,5 0,4 Áigodat 1999 – 2003** SED Ii SED 137,8 113,6 103,5 71,0 54,7 30,4 92,1 67,0 -Januar 2004 Ikke STN STN 0,8 1,0 0,8 0,8 0,7 0,3 0,6 0,3 2004 – 2008*** SED Ii SED 128,5 92,9 94,5 61,4 45,2 27,5 79,2 54,5 -Tabell 4.16 Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til bosted ( kyst vs . * áigodat manná guovvamánus 1994 gitta ođđajagimánnui 1999 ** áigodat manná guovvamánus 1999 gitta ođđajagimánnui 2004 *** áigodat manná guovvamánus 2004 gitta juovlamánnui 2008 Tabealla 4.12 Ođđa sosiálaveahki vuostáiváldit ( 1000 ássis ) iešguđege áigebottain SED siskkobealde ja olggobealde , dievdoolbmot . -innland ) i ulike tidsintervaller i og utenfor STN-området ( STN og ikke STN ) , menn . -Tallene oppgitt i prosent -30 Kyst 31+ 30 Innland 31+ Periode Januar 1992 Ikke STN STN 1,4 1,6 1,3 1,2 1,2 0,7 2,5 0,6 1994 -1998* Ahki SED Ii SED 177,9 138,2 20-30 138,3 83,0 31-45 66,6 40,8 46-66 85,7 Oktiibuot 124,1 -Januar 1994 Ikke STN STN 1,3 1,3 1,2 1,2 0,6 0,6 2,2 0,4 Áigodat 1999 – 2003** SED Ii SED 142,0 113,4 108,4 76,1 66,5 37,4 99,6 71,4 -~ 118 ~ Januar 1999 Ikke STN STN 1,2 1,3 1,4 1,1 1,3 0,5 2,4 0,3 2004 – 2008*** SED Ii SED 137,6 101,5 103,0 64,2 60,5 32,8 91,0 59,6 -Januar 2004 Ikke STN STN 1,6 1,8 1,6 1,4 1,4 0,9 1,8 0,5 4.3 Oppsummering , kommentarer og anbefaling for videre forskning Intensjonen med dette kapitlet har vært å systematisere og kommentere statistikk over omfanget av uføretrygd og sosialhjelp i den samiske befolkningen . * áigodat manná guovvamánus 1994 gitta ođđajagimánnui 1999 ** áigodat manná guovvamánus 1999 gitta ođđajagimánnui 2004 *** áigodat manná guovvamánus 2004 gitta juovlamánnui 2008 -På grunn av mangel på individbaserte data om etnisitet har geografi vært brukt som indikator på samisk tilhørighet . -I tolkningen av dataene må begrensingen som dette representerer , tas hensyn til når disse tallene skal relateres til den samiske befolkningen . 4.2.6 . -Generelt framkommer det at STN-områdene ikke har hatt den samme kraftige økningen i uførhet som den som har vært registrert i Norge i tidsperioden dataene er hentet fra . Sosiálaveahkki ja oahppu Tabealla 13 ja 14 čájehit eanemus sosiálavuostáiváldit leat sii , geain lea dušše vuođđoskuvlaoahppu , mii lea eanemus dievdoolbmuid gaskkas . -STN-områdene har imidlertid en noe høyere andel uføretrygdede enn områdene utenfor STN nord for Saltfjellet ( de store byene ekskludert ) . Den største andelen uføre finner vi i gruppen med lavest utdanning , og dette gjelder både for kvinner og menn . Dan guovtti vuosttáš áigodagas čájeha tabealla 13 , ahte dievdoolbmot , geat orrot SED guovllus , ja geain lea dušše vuođđoskuvla dásis oahppu , ožžo unnit sosiálaveahki , go dievdoolbmot olggobealde guovllu . - Loahpas dien áigodaga ii leat šat diet minsttar . -I tillegg framkommer det at andelen er høyest hos menn i innlandet innenfor STN-området og hos personer i den høyeste alderskategorien . Nissonolbmuid bealis orui maid čájehuvvome sosiálavuostáiváldit lohku , geain lei dušše vuođđoskuvla dásis oahppu , lei unnit SED siskkobealde ~ 122 ~ -Den største andelen kvinnelige sosialhjelpsmottakere finner vi i gruppen 30 år eller yngre , mens andelen for mennenes del er omtrent lik i aldersgruppene 20–30 år og 31–45 år . -Det framkommer ingen markant forskjell mellom STN-områdene og områdene utenfor når det gjelder sosialhjelpsmottakere , bortsett fra at andelen nye sosialhjelpsmottakere var noe høyere i STN-områdene enn utenfor disse områdene nord for Saltfjellet . -Den største andelen sosialhjelpsmottakere finner vi blant personer med kort utdanningslengde . -Det var ingen forskjeller i dette mønsteret innenfor og utenfor STN . -En betydelig større andel menn bosatt i innlandet i STNområdene var mottakere av sosialhjelp sammenliknet med menn bosatt i innlandet utenfor STN-området . -En vesentlig begrensing i datamaterialet som er presentert , er at det ikke er testet gjennom såkalte statistisk analyser . álggus dan áigodaga , go buohtastahttá guovllu olggobeliin , muhto loahpas dan áigodaga ii leat šat nie . -En slik analyse , der de ulike variablene ( alder , kjønn , geografi og utdanning ) gjensidig er justert for , vil kunne gi et bedre bilde av sammenhengen mellom disse forholdene og risiko for uføretrygd eller sosialhjelp . ~ Tabealla 4.13 Oassi sosiálavuostáiváldin oahppodási ektui iešguđege áigebottain SED siskkobealde ja olggobealde , dievdoolbmot . Logut leat % -119 ~ For å kunne beskrive årsakssammenhenger mellom ulike levekår og livsforhold når det gjelder uføretrygd og bruk av sosialhjelp i den samiske befolkningen , er det nødvendig med studier hvor etnisitetsinformasjon på individnivå inngår . Áigodagat Ođđajagimá Ođđajagimá Ođđajagimá Ođđajagimá nnu 1992 nnu 1994 nnu 1999 nnu 2004 Ii Ii Ii Ii SED SED SED SED SED SED SED SED 2,3 2,6 2,1 2,5 2,6 2,4 2,9 3,1 1,2 1,2 1,1 1,1 1,1 0,9 0,9 0,9 -Dette vil kunne være av verdi for overvåking av utviklingen i bruk av disse trygdeytelsene i den samiske befolkningen , og nødvendig i forbindelse med iverksetting av forebyggende tiltak . -Referanser Bjørngaard JH , Krokstad S , Johnsen R , Karlsen AO , Pape K , Støver M , et al . Oahppu Vuođđosk Joatkkask Alit oahppu ( oanehis / guh 0,4 kes ) Ii almmuhan / ii makkárge 0,2 oahppu + 40 + Per 1000 innbygger + 4.2.3 + Maid diehtit sámi álbmoga sosiálaveahki vuostáiváldiid birra ? + Eai gávdno makkárge almmuhuvvon dutkamat Norggas , mat čájehit man ollu sámi álbmogis vuostáiváldet sosiálaveahki . + 4.2.4 + Statistihkalaš guovddášbyrå geográfalaččat juhkkon logut sosiálavuostáiváldiin + Almma čearddalaš persovdnaregistara haga , nugo go bargonávccahisvuođaoajus , ii leat vejolaš riikkadási oadjoregistara vuođul oaidnit statistihkain man oallugat sámi álbmogis ožžot sosiálaveahki . +For å kunne beskrive årsakssammenhenger mellom ulike levekår og livsforhold når det gjelder uføretrygd og bruk av sosialhjelp i den samiske befolkningen , er det nødvendig med studier hvor etnisitetsinformasjon på individnivå inngår . Statistihkalaš guovddášbyrå lea dan dihte Sámi statistihka guorahallanjoavkku ovddas viežžan geográfalaš vuođu mielde daid loguid , ođđa sosiálaveahki vuostáiváldin , mat leat juhkkon orrunbáikki ektui guovlluide siskkobealde ja olggobealde Sámedikki ealáhusovdáneami doarjjaortnega ( SED ) . +Dette vil kunne være av verdi for overvåking av utviklingen i bruk av disse trygdeytelsene i den samiske befolkningen , og nødvendig i forbindelse med iverksetting av forebyggende tiltak . Álbmot , mii orru olggobealde SED guovlluid , lea definerejuvvon orrume Davvi-Norggas davábealde Sáltoduoddara , olggobealde SED- guovllu . Gávpogat Áltá , Tromsa , Harstad ja Bådåddjo eai leat lohkkon mielde . +Referanser Bjørngaard JH , Krokstad S , Johnsen R , Karlsen AO , Pape K , Støver M , et al . @@ -2955,2 +3037 @@ -Nor J Epidemiol;103- 14. Bragstad T og Hauge L ( 2008 ) . -Geografisk variasjon i uførepensjonering 1997–2004 . +Nor J Epidemiol;103- 14. Bragstad T og Hauge L ( 2008 ) . Geografisk variasjon i uførepensjonering 1997–2004 . Tabeallat čájehit man oallugat ožžo sosiálaveahki iešguđege áigodagain 1992-2004 , dasa lassin vel man ollu ledje ođđa vuostáiváldi juohke 1000 ássis , golmma áigebottas 1994-2008 . @@ -2960,26 +3041,24 @@ -Statistisk sentralbyrå ( 2010 ) . -http://ssb.no/soshjelpk , aksessert mai , 2010 . -~ 120 ~ 0,4 0,4 -5 Befolkningsutvikling i STNområdet 1990–2010 Øivind Rustad Førstekonsulent , Seksjon for befolkningsstatistikk , Statistisk sentralbyrå -Sammendrag Folketallet i STN-området har sunket med 16 prosent de siste 20 årene , mens folketallet i det øvrige området nord for Saltfjellet – når de største byene holdes utenfor – har sunket med 8 prosent . -I hele landet økte folketallet i den samme perioden med 15 prosent . -Særlig i Vest-Finnmark er denne utviklingen tydelig , mens den ikke er så utpreget i Indre Finnmark . -Utflyttingen fra STN-området og den manglende tilbakeflyttingen er en hovedårsak til nedgangen . -Dette fører igjen til færre fødte , fordi det er de yngre som flytter ut og stifter familie andre steder . -I årene etter årtusenskiftet har det vært et fødselsunderskudd ( det vil si at antall fødte er mindre enn antall døde ) i stedet for et fødselsoverskudd , som det var på 1990-tallet . -Utflytting og fødselsunderskudd fører til en aldrende befolkning , hvor gjennomsnittsalderen stiger fordi det ikke fylles opp med mange nok i de yngre aldersgruppene . -~ 121 ~ 0,4 0,3 -5.1 Folketallsutvikling Tabell 5.1 viser utviklingen i folketallet nord for Saltfjellet , fordelt på STN- og øvrige områder nord for Saltfjellet , for årene 1990–2010 . -Tabell 5.1 -Folketallet 1. januar . -1990–2010 1990 - 0,4 - 0,2 - 0,4 -1995 0,6 -2000 0,2 -2005 0,5 -2007 0,2 -2008 0,3 -2009 0,8 -2010 1,0 +Statistisk sentralbyrå ( 2010 ) . http://ssb.no/soshjelpk , aksessert mai , 2010 . Sii , geat ožžo sosiálaveahki vissis áigodagain , addá gova das man oallugat álbmogis ožžot diekkár doarjaga . +~ 120 ~ +5 Befolkningsutvikling i STNområdet 1990–2010 Øivind Rustad Førstekonsulent , Seksjon for befolkningsstatistikk , Statistisk sentralbyrå Lohku ođđa vuostáiváldin 1000 ássis , definerejuvvon áigebottain , muitala veahá movt sosiálaveahki vuostáiváldin lassána dahje njiedja . + Dieđuin leat nissonolbmot ja dievdoolbmot sirrejuvvon ja juhkkon agi , oahpu ja orrunbáikki ektui ( riddoguovlu / siseanan ) . +Sammendrag Folketallet i STN-området har sunket med 16 prosent de siste 20 årene , mens folketallet i det øvrige området nord for Saltfjellet – når de største byene holdes utenfor – har sunket med 8 prosent . Logut leat dušše almmuhuvvon oassemeriid mielde ( 1000 olbmo ektui dahje proseanta ) ja eaige leat statistihkalaš analysat dahkkon iskkan dihte livčče go erohusat statistihkalaččat leamaš dehálaččat . + 4.2.5 . +I hele landet økte folketallet i den samme perioden med 15 prosent . Særlig i Vest-Finnmark er denne utviklingen tydelig , mens den ikke er så utpreget i Indre Finnmark . Oassi sosiálaveahki vuostáiváldin agi ektui Tabealla 9 ja 10 čájehit dan oasi sosiálaveahki vuostáiváldiin , siskkobealde ja olggobealde SED guovlluid davábealde Sáltoduoddara . +Utflyttingen fra STN-området og den manglende tilbakeflyttingen er en hovedårsak til nedgangen . Obbalaččat boahtá ovdan , ahte dain guovlluin leat eambbo dievdoolbmot , nissonolbmuid ektui , geat vuostáiváldet eambbo sosiálaveahki . +Dette fører igjen til færre fødte , fordi det er de yngre som flytter ut og stifter familie andre steder . Sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskkas leat nuoramus ahkejoavku , geat eanemus vuostáiváldet sosiálaveahki . +I årene etter årtusenskiftet har det vært et fødselsunderskudd ( det vil si at antall fødte er mindre enn antall døde ) i stedet for et fødselsoverskudd , som det var på 1990-tallet . 2004 ledje sullii golbma ja bealle proseanta dievdoolbmuin agis 20-30 jahkásaččain , geat vuostáiválde sosiálaveahki , sihke siskkobealde ja olggobealde SED guovlluid davábealde Sáltoduoddara . + Nissonolbmuid vástideaddji oasis lei dušše sullii bealli . +Utflytting og fødselsunderskudd fører til en aldrende befolkning , hvor gjennomsnittsalderen stiger fordi det ikke fylles opp med mange nok i de yngre aldersgruppene . Dievdoolbmuin badjel 30 jagi ledje veahá eambbogat geat vuostáiválde sosiálaveahki SED guovlluin , go buohtastahttá olggobealde SED guovlluiguin , sihke 1999 ja 2004 . Muđui gal eai lean stuora erohusat dain guovlluin . +~ 121 ~ ~ 120 ~ +5.1 Folketallsutvikling Tabell 5.1 viser utviklingen i folketallet nord for Saltfjellet , fordelt på STN- og øvrige områder nord for Saltfjellet , for årene 1990–2010 . Tabealla 4.9 Oassi sosiálaveahki vuostáiváldiiguin iešguđege áigodagas siskkobealde ja olggobealde SED guovlluid , nissonolbmot . +Tabell 5.1 Logut leat % . + Áigodagat Ođđajagimán Ođđajagimán Ođđajagimán nu 1992 nu 1994 nu 1999 Ii Ii Ii SED SED SED SED SED SED 2,1 2,6 2,0 2,2 2,0 1,7 1,6 1,5 1,2 1,3 1,5 1,2 0,6 0,7 0,7 0,6 0,5 0,5 +Folketallet 1. januar . 1990–2010 1990 Ahki 20-30 31-45 46-66 Oktiibu ot 20-66 1,4 jagi +1995 1,6 +2000 +2005 +2007 1,3 +2008 1,3 +2009 1,2 +2010 1,1 @@ -2989,3 +3068,6 @@ -245 711 41 626 204 085 Tabealla 4.14 Oassi sosiálavuostáiváldin oahppodási ektui iešguđege áigebottain SED siskkobealde ja olggobealde , nissonolbmot . -238 703 39 944 198 759 Logut leat % -235 375 39 105 196 270 Áigodagat Ođđajagimá Ođđajagimá Ođđajagimá Ođđajagimá nnu 1992 nnu 1994 nnu 1999 nnu 2004 Ii Ii Ii Ii SED SED SED SED SED SED SED SED 1,5 1,9 1,4 1,7 1,2 1,3 1,4 1,5 0,9 1,0 1,0 0,9 0,9 0,7 0,8 0,7 +245 711 41 626 204 085 238 703 39 944 198 759 Ođđajagimán nu 2004 Ii SED SED 1,7 2,1 1,4 1,4 0,7 0,5 +235 375 39 105 196 270 + 1,2 + 1,2 + Tabealla 9.10 Oassi sosiálaveahki vuostáiváldiiguin iešguđege áigodagas siskkobealde ja olggobealde SED guovlluid , dievdoolbmot . + Logut leat % . @@ -3001,9 +3083,59 @@ -Nordre Nordland STN Øvrige områder -21 097 5 862 15 235 26 544 4 831 21 713 13 275 13 275 20 418 9 865 10 553 54 660 8 168 46 492 122 093 3 629 118 464 Oahppu Vuođđosk Joatkkask Alit oahppu ( oanehis / guh 0,2 kes ) Ii almmuhan / ii makkárge 0,1 oahppu -20 811 5 361 15 450 27 290 4 731 22 559 13 662 13 662 20 294 9 697 10 597 52 904 7 700 45 204 121 030 3 512 117 518 0,2 -19 184 4 692 14 492 25 789 4 160 21 629 13 494 13 494 19 152 8 901 10 251 50 877 7 171 43 706 117 215 3 208 114 007 0,4 -18 616 4 321 14 295 24 773 3 870 20 903 13 209 13 209 18 900 8 781 10 119 49 095 6 785 42 310 114 110 2 978 111 132 0,2 -18 335 4 137 14 198 24 386 3 879 20 507 12 958 12 958 18 690 8 681 10 009 48 582 6 590 41 992 112 424 2 860 109 564 0,2 -18 255 4 079 14 176 24 137 3 880 20 257 12 826 12 826 18 700 8 697 10 003 48 420 6 514 41 906 112 052 2 823 109 229 0,2 - 0,1 - 0,1 +Nordre Nordland STN Øvrige områder 21 097 5 862 15 235 26 544 4 831 21 713 13 275 13 275 20 418 9 865 10 553 54 660 8 168 46 492 122 093 3 629 118 464 Áigodagat Ođđajagimán Ođđajagimán Ođđajagimán nu 1992 nu 1994 nu 1999 Ii Ii Ii SED SED SED SED SED SED 2,6 3,5 2,1 2,9 2,6 2,6 2,3 2,1 2,4 2,0 2,4 1,9 1,2 0,8 0,9 0,8 1,5 0,7 +20 811 5 361 15 450 27 290 4 731 22 559 13 662 13 662 20 294 9 697 10 597 52 904 7 700 45 204 121 030 3 512 117 518 Ahki 20-30 31-45 46-66 Oktiibu ot 20-66 2,0 jagi + 2,1 + 1,8 + 1,9 + 2,1 + 1,6 +19 184 4 692 14 492 25 789 4 160 21 629 13 494 13 494 19 152 8 901 10 251 50 877 7 171 43 706 117 215 3 208 114 007 Ođđajagimán nu 2004 Ii SED SED 3,5 3,7 2,7 2,4 1,4 1,0 + 2,3 + 2,1 + Logut ođđa sosiálavuostáiváldiin iešguđege vihttajagi áigebottas ( tabealla 11 ja 12 ) čájehit , ahte SED guovlluin leat eambbo go olggobealde SED guovllu , sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid ektui . + Leat mihá eambbo ahkejoavkkus vuollel 30 jahkásaččaid , geat ožžot sosiálaveahki , ja unnimus fas dan boarráseamos ahkejoavkkus . + Sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid bealis leat veahážiid mielde unnon ođđa sosiálaveahki vuostáiváldit dan golmma áigebottas , nugo tabealla čájeha . + Dien sáhttá belohahkii čilget go bargguhisvuohta lea njiedjan seamma áigodagas . + Tabealla 4.11 Ođđa sosiálaveahki vuostáiváldit ( 1000 ássis ) iešguđege áigebottain SED siskkobealde ja olggobealde , nissonolbmot . +18 616 4 321 14 295 24 773 3 870 20 903 13 209 13 209 18 900 8 781 10 119 49 095 6 785 42 310 114 110 2 978 111 132 1994 -1998* Ahki SED Ii SED 165,6 137,5 20-30 110,6 76,5 31-45 58,7 38,0 46-66 81,6 Oktiibuot 107,9 +18 335 4 137 14 198 24 386 3 879 20 507 12 958 12 958 18 690 8 681 10 009 48 582 6 590 41 992 112 424 2 860 109 564 Áigodat 1999 – 2003** SED Ii SED 137,8 113,6 103,5 71,0 54,7 30,4 92,1 67,0 2004 – 2008*** SED Ii SED 128,5 92,9 94,5 61,4 45,2 27,5 79,2 54,5 + * áigodat manná guovvamánus 1994 gitta ođđajagimánnui 1999 ** áigodat manná guovvamánus 1999 gitta ođđajagimánnui 2004 *** áigodat manná guovvamánus 2004 gitta juovlamánnui 2008 Tabealla 4.12 Ođđa sosiálaveahki vuostáiváldit ( 1000 ássis ) iešguđege áigebottain SED siskkobealde ja olggobealde , dievdoolbmot . +18 255 4 079 14 176 24 137 3 880 20 257 12 826 12 826 18 700 8 697 10 003 48 420 6 514 41 906 112 052 2 823 109 229 1994 -1998* Ahki SED Ii SED 177,9 138,2 20-30 138,3 83,0 31-45 66,6 40,8 46-66 85,7 Oktiibuot 124,1 +18 147 3 964 14 183 24 213 3 871 20 342 12 708 12 708 18 575 8 601 9 974 48 205 6 489 41 716 111 945 2 835 109 110 Áigodat 1999 – 2003** SED Ii SED 142,0 113,4 108,4 76,1 66,5 37,4 99,6 71,4 2004 – 2008*** SED Ii SED 137,6 101,5 103,0 64,2 60,5 32,8 91,0 59,6 +18 236 3 891 14 345 24 312 3 836 20 476 12 641 12 641 18 572 8 563 10 009 48 205 6 471 41 734 111 854 2 797 109 057 * áigodat manná guovvamánus 1994 gitta ođđajagimánnui 1999 ** áigodat manná guovvamánus 1999 gitta ođđajagimánnui 2004 *** áigodat manná guovvamánus 2004 gitta juovlamánnui 2008 4.2.6 . +Områdene i Alta , Tromsø , Harstad og Bodø som ikke er STN-områder , er unntatt fra denne og de øvrige oversiktene . På grunn av størrelsen ville de ha hatt en for dominerende innvirkning på tallene . Sosiálaveahkki ja oahppu Tabealla 13 ja 14 čájehit eanemus sosiálavuostáiváldit leat sii , geain lea dušše vuođđoskuvlaoahppu , mii lea eanemus dievdoolbmuid gaskkas . +I de neste tre figurene ser vi utviklingen tydeligere . Folketallet i 1990 er satt lik 100 , og det er så laget en indeks ut fra dette . Dan guovtti vuosttáš áigodagas čájeha tabealla 13 , ahte dievdoolbmot , geat orrot SED guovllus , ja geain lea dušše vuođđoskuvla dásis oahppu , ožžo unnit sosiálaveahki , go dievdoolbmot olggobealde guovllu . + Loahpas dien áigodaga ii leat šat diet minsttar . +Merk at målestokken i de tre figurene er skjev : Det er femårsintervaller fra 1990 til 2000 , deretter er det årlige tall . ~ 122 ~ Nissonolbmuid bealis orui maid čájehuvvome sosiálavuostáiváldit lohku , geain lei dušše vuođđoskuvla dásis oahppu , lei unnit SED siskkobealde ~ 122 ~ +Figur 5.1 álggus dan áigodaga , go buohtastahttá guovllu olggobeliin , muhto loahpas dan áigodaga ii leat šat nie . +Indeksert folketall 1990–2010 . Tabealla 4.13 Oassi sosiálavuostáiváldin oahppodási ektui iešguđege áigebottain SED siskkobealde ja olggobealde , dievdoolbmot . +Hovedoversikt Logut leat % +Prosent 120 Áigodagat Ođđajagimá Ođđajagimá Ođđajagimá Ođđajagimá nnu 1992 nnu 1994 nnu 1999 nnu 2004 Ii Ii Ii Ii SED SED SED SED SED SED SED SED 2,3 2,6 2,1 2,5 2,6 2,4 2,9 3,1 1,2 1,2 1,1 1,1 1,1 0,9 0,9 0,9 + Oahppu Vuođđosk Joatkkask Alit oahppu ( oanehis / guh 0,4 kes ) Ii almmuhan / ii makkárge 0,2 oahppu +110 0,4 +100 0,4 +90 0,4 +80 0,3 +70 1990 0,4 0,2 +1995 0,4 +2000 0,6 +2001 0,2 +2002 Norge +2003 0,5 +2004 0,2 +STN-området i alt +2005 +2006 +2007 +2008 0,3 +2009 0,8 +2010 1,0 +Øvrige områder i alt +Figuren viser folketallsutviklingen i landet som helhet og i henholdsvis STNområdet og de øvrige områdene nord for Saltfjellet . Tabealla 4.14 Oassi sosiálavuostáiváldin oahppodási ektui iešguđege áigebottain SED siskkobealde ja olggobealde , nissonolbmot . + Logut leat % +Det går fram at landets befolkning har økt med 15 prosent i 20-årsperioden . På den annen side har STNområdet hatt en nedgang i folketallet på 16 prosent , mens det øvrige området har hatt en nedgang på 8 prosent . Áigodagat Ođđajagimá Ođđajagimá Ođđajagimá Ođđajagimá nnu 1992 nnu 1994 nnu 1999 nnu 2004 Ii Ii Ii Ii SED SED SED SED SED SED SED SED 1,5 1,9 1,4 1,7 1,2 1,3 1,4 1,5 0,9 1,0 1,0 0,9 0,9 0,7 0,8 0,7 +Hvis vi skulle betrakte STN-området som én enkelt kommune og sammenligne med de øvrige kommunene i landet som ikke har hatt kommuneendringer i perioden , er det 349 kommuner ( 88 prosent ) som har hatt en bedre folketallsutvikling enn STN-området , mens 47 kommuner ( 12 prosent ) har hatt en svakere folketallsutvikling . +For at vi skal kunne se geografiske forskjeller innen STN-området , er tallene splittet opp ytterligere . Oahppu Vuođđosk Joatkkask Alit oahppu ( oanehis / guh 0,2 kes ) Ii almmuhan / ii makkárge 0,1 oahppu +~ 123 ~ 0,2 0,4 +Figur 5. 2 +Indeksert folketall 1990–2010 . +STN-områdene +Prosent 110 100 90 80 70 60 1990 @@ -3011 +3142,0 @@ - 0,1 @@ -3013,13 +3144,36 @@ - 0,1 - 0,2 - 0,3 - 0,5 -18 147 3 964 14 183 24 213 3 871 20 342 12 708 12 708 18 575 8 601 9 974 48 205 6 489 41 716 111 945 2 835 109 110 Tabealla 4.15 ja 4.16 čájehit man ollu leat sosiálavuostáiváldit orrunbáikki ektui ( riddoguovlu / siseanan ahkejoavkkuin 30 jagi dahje nuorabut ja badjel 30 . -18 236 3 891 14 345 24 312 3 836 20 476 12 641 12 641 18 572 8 563 10 009 48 205 6 471 41 734 111 854 2 797 109 057 Områdene i Alta , Tromsø , Harstad og Bodø som ikke er STN-områder , er unntatt fra denne og de øvrige oversiktene . Orru ahte siseatnamis SED guovllus ledje unnit , go riddoguovllus , nuorra nissonolbmot , geat dárbbašedje sosiálaveahki , seammás go SED siseatnamis ledje eambbo go riddoguovllus , nissonolbmot badjel 30 jagi , geat dárbbašedje sosiálaveahki . - Diet minsttar rievdá 1999 . -På grunn av størrelsen ville de ha hatt en for dominerende innvirkning på tallene . I de neste tre figurene ser vi utviklingen tydeligere . Siseatnan guovlluin olggobealde SED ledje ollu unnit sosiálavuostáiváldit , go SED siseatnamis sihke nissonolbmuin ja dievdoolbmuin . -Folketallet i 1990 er satt lik 100 , og det er så laget en indeks ut fra dette . Nissonolbmuin ja dievdoolbmuin riddoguovlluin ii lean stuora erohus SED siskkobealde ja olggobealde . - Tabealla 4.15 Oassi sosiálavuostáiváldin orrunbáikki ektui ( riddoguovlu / siseanan iešguđege áigebottain SED siskkobealde ja olggobealde , nissonolbmot . -Merk at målestokken i de tre figurene er skjev : Det er femårsintervaller fra 1990 til 2000 , deretter er det årlige tall . Logut leat % . Áigodagat Ođđajagimá Ođđajagimá Ođđajagimá Ođđajagimá nnu 1992 nnu 1994 nnu 1999 nnu 2004 Ii Ii Ii Ii SED SED SED SED SED SED SED SED -~ 122 ~ Riddogu ovlu -Figur 5.1 Siseanan +1995 2000 0,2 0,1 +2001 0,1 +2002 0,2 +2003 0,1 +2004 0,2 +2005 0,1 +2006 0,2 +2007 0,3 +2008 0,5 + Tabealla 4.15 ja 4.16 čájehit man ollu leat sosiálavuostáiváldit orrunbáikki ektui ( riddoguovlu / siseanan ahkejoavkkuin 30 jagi dahje nuorabut ja badjel 30 . + Orru ahte siseatnamis SED guovllus ledje unnit , go riddoguovllus , nuorra nissonolbmot , geat dárbbašedje sosiálaveahki , seammás go SED siseatnamis ledje eambbo go riddoguovllus , nissonolbmot badjel 30 jagi , geat dárbbašedje sosiálaveahki . +STN-området i alt 1 a . Diet minsttar rievdá 1999 . + Siseatnan guovlluin olggobealde SED ledje ollu unnit sosiálavuostáiváldit , go SED siseatnamis sihke nissonolbmuin ja dievdoolbmuin . + Nissonolbmuin ja dievdoolbmuin riddoguovlluin ii lean stuora erohus SED siskkobealde ja olggobealde . +Finnmark Vest STN 4 a . Tabealla 4.15 Oassi sosiálavuostáiváldin orrunbáikki ektui ( riddoguovlu / siseanan iešguđege áigebottain SED siskkobealde ja olggobealde , nissonolbmot . +Nord-Troms STN Logut leat % . + Áigodagat Ođđajagimá Ođđajagimá Ođđajagimá Ođđajagimá nnu 1992 nnu 1994 nnu 1999 nnu 2004 Ii Ii Ii Ii SED SED SED SED SED SED SED SED +2010 2 a . Riddogu ovlu + Siseanan +Finnmark Øst STN 30 31 + 30 31 + +3 a . 1,1 1,1 +Finnmark Indre STN +2009 1,1 +5 a . 1,0 0,9 +Sør- / Midt-Troms STN +6 a . 1,0 0,8 +Nordre Nordland STN +Denne figuren viser hvordan utviklingen har vært innen STN-området som helhet og i de seks hovedinndelingene . +Det er Indre Finnmark som har hatt den beste utviklingen i STN-området samlet . +Tilbakegangen i folketallet har der bare vært på 5 prosent . +Nord-Troms har også hatt en noe mindre tilbakegang ( 13 prosent ) enn området som helhet . +De øvrige områdene har hatt en svakere utvikling . +Øst-Finnmark og Sør- / Midt-Troms har hatt en tilbakegang på 21 prosent , mens Nordre Nordland har hatt en folketallsnedgang på 23 prosent . +Vest-Finnmark har hatt den største nedgangen , med hele 34 prosent . +~ 124 ~ 1,0 0,9 +Figur 5.3 0,8 0,7 @@ -3027,21 +3181,7 @@ -Hovedoversikt 30 31 + 30 31 + -Prosent 120 1,1 -110 1,1 -100 1,1 -90 1,0 -80 0,9 -70 1990 1,0 0,8 -1995 1,0 -2000 0,9 -2001 0,8 -2002 Norge -2003 0,7 -2004 0,8 -STN-området i alt - 0,8 - 0,7 - 0,8 - 0,8 - 0,7 - 1,0 - 1,1 +De øvrige områdene 0,8 +Prosent 120 0,8 +110 0,7 +100 0,8 +90 0,8 +80 1990 0,7 1,0 +1995 1,1 @@ -3053,3 +3193,6 @@ - 1,2 - 0,2 -2005 1,1 +2000 1,2 +2001 +2002 0,2 +2003 1,1 +2004 0,4 +2005 0,5 @@ -3057,43 +3200 @@ -2007 0,5 -2008 0,4 -2009 0,6 -2010 0,3 - ~ 124 ~ -Øvrige områder i alt Figuren viser folketallsutviklingen i landet som helhet og i henholdsvis STNområdet og de øvrige områdene nord for Saltfjellet . Tabealla 4.16 Oassi sosiálavuostáiváldin orrunbáikki ektui ( riddoguovlu / siseanan iešguđege áigebottain SED siskkobealde ja olggobealde , dievdoolbmot . - Logut leat % . -Det går fram at landets befolkning har økt med 15 prosent i 20-årsperioden . På den annen side har STNområdet hatt en nedgang i folketallet på 16 prosent , mens det øvrige området har hatt en nedgang på 8 prosent . Áigodagat Ođđajagimá Ođđajagimá Ođđajagimá Ođđajagimá nnu 1992 nnu 1994 nnu 1999 nnu 2004 Ii Ii Ii Ii SED SED SED SED SED SED SED SED -Hvis vi skulle betrakte STN-området som én enkelt kommune og sammenligne med de øvrige kommunene i landet som ikke har hatt kommuneendringer i perioden , er det 349 kommuner ( 88 prosent ) som har hatt en bedre folketallsutvikling enn STN-området , mens 47 kommuner ( 12 prosent ) har hatt en svakere folketallsutvikling . -For at vi skal kunne se geografiske forskjeller innen STN-området , er tallene splittet opp ytterligere . -~ 123 ~ -Figur 5. 2 -Indeksert folketall 1990–2010 . -STN-områdene Riddogu ovlu -Prosent 110 100 90 80 70 60 1990 Siseanan 30 31 + 30 31 + - 1,4 - 1,6 - 1,3 - 1,3 - 1,2 - 1,3 - 1,6 - 1,8 - 1,3 - 1,2 - 1,2 - 1,2 - 1,4 - 1,1 - 1,6 - 1,4 -1995 2000 1,2 0,7 - 0,6 - 0,6 - 1,3 - 0,5 -2001 1,4 -2002 0,9 -2003 2,5 -2004 0,6 -2005 2,2 -2006 0,4 -2007 2,4 +2007 0,6 @@ -3101,58 +3201,0 @@ -STN-området i alt -1 a . -Finnmark Vest STN 4 a . -Nord-Troms STN -2010 1,8 -2 a . -Finnmark Øst STN -3 a . -Finnmark Indre STN -2009 0,5 -5 a . -Sør- / Midt-Troms STN - 4.3 Čoahkkáigeassu , kommentárat ja ávžžuhus viidásit dutkamii Jurdda dainna kapihttaliin lea leamaš systematiseret ja kommenteret statistihkaid , main čájehit man ollu leat bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžut ja sosiálavuostáiváldit sámi álbmogis . - Sivas go váilot čearddalašvuođa dieđut ovttaskas olbmo dásis , de leat dieđut vuođđuduvvon geográfalaš ássanbáikki ektui , gávnnahan dihte sámi gullevašvuođa . - Go dulko dieđuid , de ferte diekkár ráddjehusaid váldit vuhtii , go sámi álbmoga ektui geahččá bohtosiid . -6 a . Oppalaččat boahtá ovdan , ahte SED guovlluin eai leat seamma ollu lassánan bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžut , go dat mii leat registrerejuvvon Norggas , dien áigodagas go dieđuid leat čohkken . -Nordre Nordland STN SED guovlluin leat goitge eambbo bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžut go olggobealde guovllu davábealde Sáltoduoddara ( stuora gávpogat eai leat lohkkon mielde ) . -Denne figuren viser hvordan utviklingen har vært innen STN-området som helhet og i de seks hovedinndelingene . Eanemus bargonávccahemiid gávdnat dan joavkkus , geain lea unnimus oahppu , sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskkas . -Det er Indre Finnmark som har hatt den beste utviklingen i STN-området samlet . Tilbakegangen i folketallet har der bare vært på 5 prosent . Dasa lassin leat eanemus dievdoolbmot siseatnamis SED guovllus ja olbmot dan alimus ahkejoavkkus , geat ožžot bargonávccahisvuođaoaju . - Eanemus sosiálaveahki vuostáiváldiid gávdnat nissonolbmuid gaskkas , geat leat 30 jagi ja nuorabut . - Dievdoolbmot leat sullii seamma mađe 20-30 jahkásaččain go 31-45 jahkásaččain . - Eai leat stuora erohusat sosiálaveahki vuostáiváldiin SED siskkobealde ja olggobealde , earret go dat ahte ođđa sosiálavuostáiváldit ledje eambbo SED guovlluin , go olggobealde guovlluid davábealde Sáltoduoddara . -Nord-Troms har også hatt en noe mindre tilbakegang ( 13 prosent ) enn området som helhet . Eanemus sosiálaveahki vuostáiváldiid gávdnat sin gaskkas , geain lea oaneheamos oahppoguhkkodat . - Dien minstara ektui eai lean makkárge erohusat SED siskkobealde ja olggobealde . - Ledje mihá eambbo dievdoolbmot , geat orro siseatnamis SED guovllus , go olggobealde guovllu , geat ožžo sosiálaveahki . -De øvrige områdene har hatt en svakere utvikling . Okta dehálaš ráddjehus dieđuin , maid leat almmuhan , lea ahte eai leat iskkan statistihkalaččat . - Statistihkalaš guorahallamis gos iešguđetlágan variábelat ( ahki , sohkabealli , geografiija ja oahppu ) leat vuđolaččat guorahallon , addet buoret gova dieid dilálašvuođaid ovttastusain ja riska oažžugoahtit bargonávccahisvuođaoaju dahje sosiálaveahki . - Jus galggašii sáhttit čilget sivaid sámi álbmoga iešguđetlágan birgejumiin ja eallindiliin bargonávccahisvuođaoaju ektui ja sosiálaveahki geavaheamis , de lea dárbu dutkat čearddalašvuođadieđuid ovttaskas olbmo dásis . -Øst-Finnmark og Sør- / Midt-Troms har hatt en tilbakegang på 21 prosent , mens Nordre Nordland har hatt en folketallsnedgang på 23 prosent . Diet livčče mávssolaš , go galgá gozihit movt sámi álbmot geavaha oadjoruđaid , ja livčče maid dárbbašlaš dan oktavuođas go galgá bidjat johtui eastadan doaimmaid . - Referánssat Bjørngaard JH , Krokstad S , Johnsen R , Karlsen AO , Pape K , Støver M , et al . - ( 2009 ) Epidemiologisk forskning om uførepensjon i Norden . -Vest-Finnmark har hatt den største nedgangen , med hele 34 prosent . ~ 124 ~ Nor J Epidemiol;103- 14. Bragstad T og Hauge L ( 2008 ) . -Figur 5.3 Indeksert folketall 1990–2010 . Geografisk variasjon i uførepensjonering 1997-2004 . -De øvrige områdene NAV rapport Nr 4 . -Prosent 120 110 NAV ( 2010 ) . -100 http://www.nav.no/Pensjon , lasihuvvon miessemánus , 2010 Statistihkalaš guovddášbyrå ( 2010 ) . -90 http://ssb.no/soshjelpk , lasihuvvon miessemánus , 2010 -80 1990 ~ 126 ~ - 5 Olmmošlohkoovdáneapmi SEDguovllus 1990-2010 Øivind Rustad , Vuosttaškonsuleantta , Álbmotstatistihka ossodat , Statihkalaš guovddášdoaimmahat - Čoahkkáigeassu Olmmošlohku SED-guovllus lea njiedjan 16 proseanttain maŋemus 20 jagis , dan bottu go olmmošlohku muđui guovllus davábealde Sáltoduoddara – go olggušta daid stuorámus gávpogiid – lea njiedjan 8 proseanttain . - Erenoamážit Oarje-Finnmárkkus lea čielga ovdáneapmi , dan bottu go Sis-Finnmárkkus ii vuhtto nu bures . - Eretfárremat SED-guovllus , ja váilevaš ruovttoluottafárren , lea váldoágga njiedjamii . - Dat fas mielddisbuktá unnit riegádahttinloguid , daningo leat nuorat geat fárrejit ja ásahit bearrašiid eará báikkiide . - Jagiin maŋŋel jahkeduhátmolsašumi lea leamaš riegádahttinvuollebáza ( mii mearkkaša ahte riegádahttinlogut leat unnibut go jápminlogut ) baicca go riegádahttinbadjebáza , nugo lei 1900-logus . - Eretfárremat ja riegádahttinvuollebáza dagahit agáiduvvon álbmoga , mas gaskamearálaš ahki lassána dan sivas go eai leat doarvái olbmot deavdit nuorat ahkejoavkkuid . - 5.1 Olmmošlohkoovdáneapmi Tabealla 1 čájeha olmmošlogu ovdáneami davábealde Sáltoduoddara , juogaduvvon SED- ja eará guovlluide davábealde Sáltoduoddara , jagiin 1990 gitta 2010 . - ~ 127 ~ - Tabealla 5.1 Olmmošlohku ođđajagimánu 1. b. 1990 – 2010 -1995 1990 -2000 -2001 -2002 1995 -2003 2000 -2004 -2005 2005 -2006 -2007 2007 -2008 2008 @@ -3160,11 +3203,14 @@ -1 b . -Finnmark Vest øvrig 5 b . -Sør- / Midt-Troms øvrig -2010 2009 -2 b . 2010 - Guovlu obbalaččat SED-guovlu obbalaččat Eará guovllut obbalaččat -Finnmark Øst øvrig 258 087 45 630 -4 b . -Nord-Troms øvrig 255 991 44 663 -2009 6 b . 245 711 41 626 -Nordre Nordland øvrig 238 703 39 944 +1 b . ~ 124 ~ + Tabealla 4.16 Oassi sosiálavuostáiváldin orrunbáikki ektui ( riddoguovlu / siseanan iešguđege áigebottain SED siskkobealde ja olggobealde , dievdoolbmot . +Finnmark Vest øvrig 5 b . Logut leat % . + Áigodagat Ođđajagimá Ođđajagimá Ođđajagimá Ođđajagimá nnu 1992 nnu 1994 nnu 1999 nnu 2004 Ii Ii Ii Ii SED SED SED SED SED SED SED SED + Riddogu ovlu +Sør- / Midt-Troms øvrig Siseanan 30 31 + 30 31 + +2010 1,4 +2 b . 1,6 1,3 +Finnmark Øst øvrig +4 b . 1,3 1,2 +Nord-Troms øvrig +2009 1,3 +6 b . 1,6 1,8 +Nordre Nordland øvrig @@ -3173 +3219 @@ -Det er bare Sør- / Midt-Troms som har en større tilbakegang , med 10 prosent . +Det er bare Sør- / Midt-Troms som har en større tilbakegang , med 10 prosent .1,3 @@ -3175 +3221 @@ -~ 125 ~ +~ 125 ~ 1,2 1,2 @@ -3177 +3223 @@ -1990–2010 Folketallsvekst STN 235 375 39 105 234 390 38 819 +1990–2010 Folketallsvekst STN 1,2 @@ -3181 +3227 @@ -STN-områdene i kommuner helt eller delvis innen STN 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 +STN-områdene i kommuner helt eller delvis innen STN 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 1,4 @@ -3184 +3230 @@ -Kommuner uten STN 233 793 38 468 +Kommuner uten STN @@ -3187 +3233 @@ -1 2 3 4 5 6 7 8 233 820 38 199 +1 2 3 4 5 6 7 8 @@ -3192 +3238 @@ -42 212 457 +42 1,1 @@ -3194,50 +3240,45 @@ -1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 211 328 - 204 085 -Ibestad 198 759 - 196 270 - 195 571 - 195 325 - 195 621 --36,8 1 . - Finnmárku Oarji SED Eará guovllut 2 . - Finnmárku Nuorta SED Eará guovllut 3 . -Tabell 5.2 viser STN-områdene med folketallsvekst og - tilbakegang , og i egne tallrekker henholdsvis de øvrige områdene i de samme kommunene og de ~ 126 ~ Finnmárku Sis SED 4 . Davvi-Romsa SED Eará guovllut 5.Lulli-/Gaska-Romsa SED Eará guovllut 6 . -kommunene som ikke har STN-områder . Davit Nordlánda SED Eará guovllut -Blant STN-områdene er det tre kommuner som kan vise til en vekst i folketallet , mens 23 har en tilbakegang , selv om en av dem , Kautokeino , har en tilnærmet stillstand . 21 097 5 862 15 235 26 544 4 831 21 713 13 275 13 275 20 418 9 865 10 553 54 660 8 168 46 492 122 093 3 629 118 464 -Blant de øvrige områdene innen STN-kommunene er det to som har vekst , mens fem har tilbakegang . Måsøy STN har størst tilbakegang , med hele 57 prosent . 20 811 5 361 15 450 27 290 4 731 22 559 13 662 13 662 20 294 9 697 10 597 52 904 7 700 45 204 121 030 3 512 117 518 - 19 184 4 692 14 492 25 789 4 160 21 629 13 494 13 494 19 152 8 901 10 251 50 877 7 171 43 706 117 215 3 208 114 007 - 18 616 4 321 14 295 24 773 3 870 20 903 13 209 13 209 18 900 8 781 10 119 49 095 6 785 42 310 114 110 2 978 111 132 -Det er mer enn en halvering på bare 20 år , men her har også det øvrige området i kommunen tilbakegang , om enn noe mindre , 24 prosent . 18 335 4 137 14 198 24 386 3 879 20 507 12 958 12 958 18 690 8 681 10 009 48 582 6 590 41 992 112 424 2 860 109 564 -I Lebesby , Hamarøy og Nordkapp går både STN-området og det øvrige området tilbake . 18 255 4 079 14 176 24 137 3 880 20 257 12 826 12 826 18 700 8 697 10 003 48 420 6 514 41 906 112 052 2 823 109 229 -Loppa kommune , som i sin helhet omfattes av STN , rammes hardest som hel kommune , med en tilbakegang på mer enn en tredel i perioden . 18 147 3 964 14 183 24 213 3 871 20 342 12 708 12 708 18 575 8 601 9 974 48 205 6 489 41 716 111 945 2 835 109 110 -De tre STN-områdene som har vekst i folketallet , er Karasjok og Storfjord , der hele kommunen er STN-område , og Evenes kommune , som er et særtilfelle ved at STN-området har en vekst på 8 prosent , mens det øvrige området har en tilbakegang på 26 prosent . 18 236 3 891 14 345 24 312 3 836 20 476 12 641 12 641 18 572 8 563 10 009 48 205 6 471 41 734 111 854 2 797 109 057 Guovllut Álttás , Romssas , Hárštás ja Bådåddjos mat eai leat SED-guovllut , leat guođđán dán ja eará govvádusain . - Sturrodagaset dihte livčče guovllut váldán beare stuora saji loguin . - Čuovvovaš golbma govadaga vuosihit ovdáneami čielgaseappot . - Olmmošlohku jagi 1990 leat bidjan 100 , ja dan vuođul leat dahkan indeaksa . -Av kommunene uten STN-områder skiller Sortland seg ut med en vekst på 18 prosent , mens de øvrige kommunene i stor grad har tilbakegang , til dels like stor som STN-områdene . Fuomáš ahte dán golmma govadaga mihttolávva lea botnjut , dat leat viđa jagi intervállat 1990 rájes gitta 2000 rádjái , das maŋŋel leat jahkásaš logut . -De fleste kommunene har likevel en mindre tilbakegang enn det STN-områdene har . -~ 127 ~ ~ 128 ~ -5.1.2 -Kjønnsfordeling -Tabell 5.3 Områdene med størst andel menn i alderen 16– 67 år . Govadat 5.1 Indekserejuvvon olmmošlohku 1990-2010 . -2010 Størst andel menn STN -( Norge = 51,0 prosent ) Váldogovvádus -( STN = 53,6 prosent ) Proseanta 120 110 - 100 - 90 -( øvrig = 51,8 prosent ) 80 -Uttrekk av STN-områdene 1 2 3 4 5 5 7 8 9 10 10 70 1990 - 1995 -Størst andel menn øvrig 2000 -( Norge = 51,0 prosent ) 2001 Norga 2002 - 2003 - 2004 -Uttrekk av kommuner uten STN SED-guovlu obbalaččat -Måsøy Tromsø Evenes Loppa Nordkapp Alta Gratangen Tysfjord Gáivuotna / Kåfjord Kvænangen Narvik 2005 -59,3 58,6 56,3 55,6 55,3 55,3 54,8 54,7 54,2 54,1 54,1 2006 -Andre områder innen STN-kommunene 1 2 3 4 5 6 7 8 2007 -Lebesby Nordkapp Hamarøy Narvik Måsøy Sørreisa Sør-Varanger Evenes 2008 -55,6 53,3 52,5 51,5 51,2 50,8 50,2 2009 -1 2 3 4 5 6 6 8 8 10 11 12 13 14 15 16 16 18 18 2010 Eará guovllut obbalaččat -Hasvik Moskenes Karlsøy Berg Vardø Ibestad Målselv Beiarn Sørfold Balsfjord Røst Meløy Torsken Bardu Steigen Salangen Ballangen Tranøy Dyrøy Govadat čájeha olmmošlogu ovdáneami riikkas obbalaččat , ja SED-guovllus ja dain eará guovlluin davábealde Sáltoduoddara . -55,8 54,8 54,2 54,1 53,9 53,5 53,5 53,2 53,2 53,1 52,9 52,8 52,6 52,5 52,4 52,2 52,2 52,0 52,0 Čájehuvvo ahte riikka álbmot lea lassánan 15 proseanttain 20-jagi áigodagas . + 1,6 + 1,4 +1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 1,2 + 0,7 +Ibestad 0,6 0,6 +-36,8 1,3 0,5 +Tabell 5.2 viser STN-områdene med folketallsvekst og - tilbakegang , og i egne tallrekker henholdsvis de øvrige områdene i de samme kommunene og de ~ 126 ~ 1,4 + 0,9 + 2,5 +kommunene som ikke har STN-områder . 0,6 + 2,2 + 0,4 + 2,4 + 0,3 + 1,8 + 0,5 + 4.3 Čoahkkáigeassu , kommentárat ja ávžžuhus viidásit dutkamii Jurdda dainna kapihttaliin lea leamaš systematiseret ja kommenteret statistihkaid , main čájehit man ollu leat bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžut ja sosiálavuostáiváldit sámi álbmogis . +Blant STN-områdene er det tre kommuner som kan vise til en vekst i folketallet , mens 23 har en tilbakegang , selv om en av dem , Kautokeino , har en tilnærmet stillstand . Sivas go váilot čearddalašvuođa dieđut ovttaskas olbmo dásis , de leat dieđut vuođđuduvvon geográfalaš ássanbáikki ektui , gávnnahan dihte sámi gullevašvuođa . + Go dulko dieđuid , de ferte diekkár ráddjehusaid váldit vuhtii , go sámi álbmoga ektui geahččá bohtosiid . +Blant de øvrige områdene innen STN-kommunene er det to som har vekst , mens fem har tilbakegang . Måsøy STN har størst tilbakegang , med hele 57 prosent . Oppalaččat boahtá ovdan , ahte SED guovlluin eai leat seamma ollu lassánan bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžut , go dat mii leat registrerejuvvon Norggas , dien áigodagas go dieđuid leat čohkken . +Det er mer enn en halvering på bare 20 år , men her har også det øvrige området i kommunen tilbakegang , om enn noe mindre , 24 prosent . SED guovlluin leat goitge eambbo bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžut go olggobealde guovllu davábealde Sáltoduoddara ( stuora gávpogat eai leat lohkkon mielde ) . +I Lebesby , Hamarøy og Nordkapp går både STN-området og det øvrige området tilbake . Eanemus bargonávccahemiid gávdnat dan joavkkus , geain lea unnimus oahppu , sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskkas . +Loppa kommune , som i sin helhet omfattes av STN , rammes hardest som hel kommune , med en tilbakegang på mer enn en tredel i perioden . Dasa lassin leat eanemus dievdoolbmot siseatnamis SED guovllus ja olbmot dan alimus ahkejoavkkus , geat ožžot bargonávccahisvuođaoaju . + Eanemus sosiálaveahki vuostáiváldiid gávdnat nissonolbmuid gaskkas , geat leat 30 jagi ja nuorabut . +De tre STN-områdene som har vekst i folketallet , er Karasjok og Storfjord , der hele kommunen er STN-område , og Evenes kommune , som er et særtilfelle ved at STN-området har en vekst på 8 prosent , mens det øvrige området har en tilbakegang på 26 prosent . Dievdoolbmot leat sullii seamma mađe 20-30 jahkásaččain go 31-45 jahkásaččain . Eai leat stuora erohusat sosiálaveahki vuostáiváldiin SED siskkobealde ja olggobealde , earret go dat ahte ođđa sosiálavuostáiváldit ledje eambbo SED guovlluin , go olggobealde guovlluid davábealde Sáltoduoddara . + Eanemus sosiálaveahki vuostáiváldiid gávdnat sin gaskkas , geain lea oaneheamos oahppoguhkkodat . +Av kommunene uten STN-områder skiller Sortland seg ut med en vekst på 18 prosent , mens de øvrige kommunene i stor grad har tilbakegang , til dels like stor som STN-områdene . Dien minstara ektui eai lean makkárge erohusat SED siskkobealde ja olggobealde . Ledje mihá eambbo dievdoolbmot , geat orro siseatnamis SED guovllus , go olggobealde guovllu , geat ožžo sosiálaveahki . +De fleste kommunene har likevel en mindre tilbakegang enn det STN-områdene har . Okta dehálaš ráddjehus dieđuin , maid leat almmuhan , lea ahte eai leat iskkan statistihkalaččat . + Statistihkalaš guorahallamis gos iešguđetlágan variábelat ( ahki , sohkabealli , geografiija ja oahppu ) leat vuđolaččat guorahallon , addet buoret gova dieid dilálašvuođaid ovttastusain ja riska oažžugoahtit bargonávccahisvuođaoaju dahje sosiálaveahki . +~ 127 ~ Jus galggašii sáhttit čilget sivaid sámi álbmoga iešguđetlágan birgejumiin ja eallindiliin bargonávccahisvuođaoaju ektui ja sosiálaveahki geavaheamis , de lea dárbu dutkat čearddalašvuođadieđuid ovttaskas olbmo dásis . +5.1.2 Diet livčče mávssolaš , go galgá gozihit movt sámi álbmot geavaha oadjoruđaid , ja livčče maid dárbbašlaš dan oktavuođas go galgá bidjat johtui eastadan doaimmaid . +Kjønnsfordeling Tabell 5.3 Områdene med størst andel menn i alderen 16– 67 år . Referánssat Bjørngaard JH , Krokstad S , Johnsen R , Karlsen AO , Pape K , Støver M , et al . +2010 Størst andel menn STN ( Norge = 51,0 prosent ) ( 2009 ) Epidemiologisk forskning om uførepensjon i Norden . +( STN = 53,6 prosent ) +( øvrig = 51,8 prosent ) +Uttrekk av STN-områdene 1 2 3 4 5 5 7 8 9 10 10 Nor J Epidemiol;103- 14. Bragstad T og Hauge L ( 2008 ) . +Størst andel menn øvrig ( Norge = 51,0 prosent ) Geografisk variasjon i uførepensjonering 1997-2004 . +Uttrekk av kommuner uten STN NAV rapport Nr 4 . NAV ( 2010 ) . +Måsøy Tromsø Evenes Loppa Nordkapp Alta Gratangen Tysfjord Gáivuotna / Kåfjord Kvænangen Narvik http://www.nav.no/Pensjon , lasihuvvon miessemánus , 2010 Statistihkalaš guovddášbyrå ( 2010 ) . +59,3 58,6 56,3 55,6 55,3 55,3 54,8 54,7 54,2 54,1 54,1 http://ssb.no/soshjelpk , lasihuvvon miessemánus , 2010 + ~ 126 ~ +Andre områder innen STN-kommunene 1 2 3 4 5 6 7 8 Lebesby Nordkapp Hamarøy Narvik Måsøy Sørreisa Sør-Varanger Evenes 5 Olmmošlohkoovdáneapmi SEDguovllus 1990-2010 Øivind Rustad , Vuosttaškonsuleantta , Álbmotstatistihka ossodat , Statihkalaš guovddášdoaimmahat +55,6 53,3 52,5 51,5 51,2 50,8 50,2 +1 2 3 4 5 6 6 8 8 10 11 12 13 14 15 16 16 18 18 Hasvik Moskenes Karlsøy Berg Vardø Ibestad Målselv Beiarn Sørfold Balsfjord Røst Meløy Torsken Bardu Steigen Salangen Ballangen Tranøy Dyrøy Čoahkkáigeassu Olmmošlohku SED-guovllus lea njiedjan 16 proseanttain maŋemus 20 jagis , dan bottu go olmmošlohku muđui guovllus davábealde Sáltoduoddara – go olggušta daid stuorámus gávpogiid – lea njiedjan 8 proseanttain . +55,8 54,8 54,2 54,1 53,9 53,5 53,5 53,2 53,2 53,1 52,9 52,8 52,6 52,5 52,4 52,2 52,2 52,0 52,0 @@ -3245,5 +3286,4 @@ -Tabell 5.3 viser kjønnsfordelingen av personer 16–67 år , en aldersgruppe som er valgt for å gjenspeile den ” voksne ” befolkningen i områdene . Nuppe vuoru lea SED-guovllus olmmošlohku njiedjan 16 proseanttain , dan bottu go muđui dain eará guovlluin lohku lea njiedjan 8 proseanttain . -Fordi kvinner har høyere levealder enn menn , er det et voksende overskudd av kvinner i aldersgruppene over 67 år . -I de yngste aldersgruppene er det et lite overskudd av menn fordi det fødes flere gutter enn jenter . -Tabellen viser et rangert uttrekk av områdene . -I STN-området var mellom 59 prosent og 52 prosent menn , mens det i det øvrige området i de samme kommunene var mellom 56 prosent og 49 prosent menn , altså en noe lavere andel . +Tabell 5.3 viser kjønnsfordelingen av personer 16–67 år , en aldersgruppe som er valgt for å gjenspeile den ” voksne ” befolkningen i områdene . Erenoamážit Oarje-Finnmárkkus lea čielga ovdáneapmi , dan bottu go Sis-Finnmárkkus ii vuhtto nu bures . Eretfárremat SED-guovllus , ja váilevaš ruovttoluottafárren , lea váldoágga njiedjamii . +Fordi kvinner har høyere levealder enn menn , er det et voksende overskudd av kvinner i aldersgruppene over 67 år . Dat fas mielddisbuktá unnit riegádahttinloguid , daningo leat nuorat geat fárrejit ja ásahit bearrašiid eará báikkiide . +I de yngste aldersgruppene er det et lite overskudd av menn fordi det fødes flere gutter enn jenter . Tabellen viser et rangert uttrekk av områdene . Jagiin maŋŋel jahkeduhátmolsašumi lea leamaš riegádahttinvuollebáza ( mii mearkkaša ahte riegádahttinlogut leat unnibut go jápminlogut ) baicca go riegádahttinbadjebáza , nugo lei 1900-logus . +I STN-området var mellom 59 prosent og 52 prosent menn , mens det i det øvrige området i de samme kommunene var mellom 56 prosent og 49 prosent menn , altså en noe lavere andel . Eretfárremat ja riegádahttinvuollebáza dagahit agáiduvvon álbmoga , mas gaskamearálaš ahki lassána dan sivas go eai leat doarvái olbmot deavdit nuorat ahkejoavkkuid . @@ -3251 +3291,2 @@ -Forskjellen var særlig stor i Måsøy , med 59 prosent menn i STNområdet mot 51 i det øvrige området i kommunen , og i Evenes , med 56 prosent i STN-området mot 49 prosent i det øvrige . I disse to kommunene , som hadde størst andel menn i STN-området , var det samtidig slik at i de øvrige områdene var andelen menn blant de laveste . Jus livččiimet galgan geahččat SED-guovllu ovtta eaŋkil suohkanin ja buohtastahttit dan eará riika suohkaniiguin , main eai leat leamaš suohkanrievdadusat áigodagas , de leat 349 suohkana ( 88 proseanta ) main lea leamaš buoret olmmošlogu ovdáneapmi go SED-guovllus , ja 47 ( 12 proseanta ) fas lea leamaš heajut . +Forskjellen var særlig stor i Måsøy , med 59 prosent menn i STNområdet mot 51 i det øvrige området i kommunen , og i Evenes , med 56 prosent i STN-området mot 49 prosent i det øvrige . +I disse to kommunene , som hadde størst andel menn i STN-området , var det samtidig slik at i de øvrige områdene var andelen menn blant de laveste . @@ -3258,2 +3299,2 @@ -Som tidligere nevnt har folketallet totalt sunket med 16 prosent i perioden , men det er store forskjeller mellom aldersgruppene . Vai oaidnit geográfalaš erohusaid SED-guovllu siskkobealde , leat juohkán loguid vel lasi . ~ 129 ~ -Tallet på personer i alderen 50 år og eldre har steget , for eksempel har aldersgruppen 50–59 år vokst fra 4 400 i 1990 til 5 600 i 2010 , en vekst på 27 prosent . Govadat 5.2 Indekserejuvvon olmmošlohku 1990-2010 . +Som tidligere nevnt har folketallet totalt sunket med 16 prosent i perioden , men det er store forskjeller mellom aldersgruppene . +Tallet på personer i alderen 50 år og eldre har steget , for eksempel har aldersgruppen 50–59 år vokst fra 4 400 i 1990 til 5 600 i 2010 , en vekst på 27 prosent . 5.1 Olmmošlohkoovdáneapmi Tabealla 1 čájeha olmmošlogu ovdáneami davábealde Sáltoduoddara , juogaduvvon SED- ja eará guovlluide davábealde Sáltoduoddara , jagiin 1990 gitta 2010 . @@ -3261,9 +3302,15 @@ -På den annen side har aldersgruppen 20–29 år blitt nærmest halvert . SED-guovllut . -Den har gått tilbake fra 7 100 i 1990 til 3 900 nå , en tilbakegang på 45 prosent . Proseanta 110 -Ser vi på gruppen 50 år og over for hvert av kjønnene , har den for mennenes del vokst fra 6 800 til 8 300 i perioden – en vekst på 1 500 – mens antallet kvinner i alderen 50 år og over har steget med 600 – fra 7 100 til 7 700 – i perioden . 100 - 90 -Det blir med andre ord flere voksne / eldre særlig menn , i området . 80 -Dette vil si at aldersstrukturen er forandret i STN-området som helhet . 70 -Vi kan se på hvor stor del de forskjellige aldersgruppene utgjør av folketallet nå kontra 1990 . 60 1990 -Mens 20–39-åringene i 1990 utgjorde 29 prosent av alle i området , utgjorde de i 2010 bare 21,5 prosent . 1995 2000 -Motsatt utgjorde personer i alderen 50–69 år i 1990 bare 19,5 prosent av alle , mens de nå utgjør 28 prosent . 2001 +På den annen side har aldersgruppen 20–29 år blitt nærmest halvert . ~ 127 ~ Tabealla 5.1 Olmmošlohku ođđajagimánu 1. b. 1990 – 2010 +Den har gått tilbake fra 7 100 i 1990 til 3 900 nå , en tilbakegang på 45 prosent . 1990 +Ser vi på gruppen 50 år og over for hvert av kjønnene , har den for mennenes del vokst fra 6 800 til 8 300 i perioden – en vekst på 1 500 – mens antallet kvinner i alderen 50 år og over har steget med 600 – fra 7 100 til 7 700 – i perioden . 1995 + 2000 + 2005 + 2007 + 2008 + 2009 + 2010 +Det blir med andre ord flere voksne / eldre særlig menn , i området . Guovlu obbalaččat SED-guovlu obbalaččat Eará guovllut obbalaččat + 258 087 45 630 +Dette vil si at aldersstrukturen er forandret i STN-området som helhet . 255 991 44 663 +Vi kan se på hvor stor del de forskjellige aldersgruppene utgjør av folketallet nå kontra 1990 . 245 711 41 626 +Mens 20–39-åringene i 1990 utgjorde 29 prosent av alle i området , utgjorde de i 2010 bare 21,5 prosent . 238 703 39 944 +Motsatt utgjorde personer i alderen 50–69 år i 1990 bare 19,5 prosent av alle , mens de nå utgjør 28 prosent . 235 375 39 105 @@ -3272,7 +3319,8 @@ -For landet som helhet har andelen 20–39-åringer sunket i samme periode , fra 30 prosent til 27 prosent . -Fallet i STN-området – der andelen sank fra 29 prosent til 21,5 prosent – har altså vært langt større . -Andelen personer i alderen 50–69 år har også økt i landet som helhet , fra 19 prosent til 23 prosent . -Dette er langt mindre enn i STN-området , der den økte fra 19,5 prosent til 28 prosent . -Vi ser at disse to aldersgruppene utgjorde omtrent samme andel av hele folketallet i landet og i STN-området i 1990 , men nå , 20 år senere , er det en markant dreining i retning av en aldrende befolkning i STN-området sammenlignet med landet som helhet . -~ 129 ~ -Figur 5. 4 2002 2003 +For landet som helhet har andelen 20–39-åringer sunket i samme periode , fra 30 prosent til 27 prosent . 234 390 38 819 +Fallet i STN-området – der andelen sank fra 29 prosent til 21,5 prosent – har altså vært langt større . 233 793 38 468 +Andelen personer i alderen 50–69 år har også økt i landet som helhet , fra 19 prosent til 23 prosent . 233 820 38 199 + 212 457 +Dette er langt mindre enn i STN-området , der den økte fra 19,5 prosent til 28 prosent . 211 328 +Vi ser at disse to aldersgruppene utgjorde omtrent samme andel av hele folketallet i landet og i STN-området i 1990 , men nå , 20 år senere , er det en markant dreining i retning av en aldrende befolkning i STN-området sammenlignet med landet som helhet . 204 085 +~ 129 ~ 198 759 +Figur 5. 4 @@ -3280 +3328 @@ -1990–2010 2004 2005 +1990–2010 196 270 @@ -3282,24 +3330,18 @@ - 2006 -1995 2007 -2000 2008 -2005 2009 - SED-guovlu obbalaččat - 1a . - Finnmárku oarji SED -2010 2a . - Finnmárku Nuorta SED - 3a . - Finnmárku Sis SED - 4a . -Årstall Norge Davvi-Romsa SED -STN-området 2010 5a . - Lulli- / Gaska-Romsa SED -Øvrige område 6a . -Figuren over viser at gjennomsnittsalderen for alle som er bosatt i Norge , har steget fra 37,7 år i 1990 til 39,1 år i dag – en økning på 1,4 år . Davit Nordlánda STN Dát govadat čájeha movt ovdáneapmi lea leamaš SED-guovllus obbalaččat , ja dain guđa váldojuogustusain . -I det øvrige området nord for Saltfjellet har den i samme tidsrom økt fra 37,8 år til 41,1 år – en økning på 3,3 år . -I STN-området har den økt fra 37,4 år til 42,3 år , noe som er en økning på 4,9 år . Mens gjennomsnittsalderen for de tre gruppene var relativt lik i 1990 , da det bare skilte 0,4 år , er forskjellen i dag 3,2 år . Sis-Finnmárkkus lea leamaš buoremus ovdáneapmi obba SED-guovllus , gos olmmošlohku lea maŋos mannán duššo 5 proseanta , ja Davvi-Romssas lea maiddái lohku njiedjan unnit ( 13 proseanta ) go guovllus obbalaččat . -STNområdet hadde i 1990 en litt lavere gjennomsnittsalder enn landsgjennomsnittet – 0,3 år lavere – men i dag har området en gjennomsnittsalder som er 3,2 år høyere enn landet sett under ett . -I 1995 var alderen her lik alderen i landet som helhet , mens den i år 2000 var 1,2 år høyere . -I 2005 var den 1,9 år høyere , og nå altså 3,2 år høyere . Eará guovlluin lea leamaš veaháš heajubut ovdáneapmi . -Med andre ord var det særlig i periodene 1995–2000 og 2005–2010 at gjennomsnittsalderen i STN-området hadde en dårligere utvikling enn i landet som helhet . -Utviklingen i de forskjellige STN-områdene har vært svært lik , og for fem av dem har utviklingen gått fra 38–39 år i 1990 til 42–44 nå . I tråd med andre tall som beskriver folketallsutvikling og flytting , har Vest-Finnmark hatt en noe sterkere økning enn de andre områdene . Nuorta-Finnmárku ja Lulli- / Gaska-Romssas lea lohku njiedjan 21 proseanttain , dan bottu go Davit Nordlánddas lea olmmošlohku njiedjan 23 proseanttain ja Oarje-Finnmárkkus lea eanemusat njiedjan olmmošlohku , olles 34 proseanttain . +1995 195 571 +2000 195 325 +2005 195 621 +2010 1 . +Årstall Norge +STN-området Øvrige område Finnmárku Oarji SED Eará guovllut 2 . +Figuren over viser at gjennomsnittsalderen for alle som er bosatt i Norge , har steget fra 37,7 år i 1990 til 39,1 år i dag – en økning på 1,4 år . Finnmárku Nuorta SED Eará guovllut 3 . + Finnmárku Sis SED 4 . + Davvi-Romsa SED Eará guovllut 5.Lulli-/Gaska-Romsa SED Eará guovllut 6 . +I det øvrige området nord for Saltfjellet har den i samme tidsrom økt fra 37,8 år til 41,1 år – en økning på 3,3 år . Davit Nordlánda SED Eará guovllut 21 097 5 862 15 235 26 544 4 831 21 713 13 275 13 275 20 418 9 865 10 553 54 660 8 168 46 492 122 093 3 629 118 464 +I STN-området har den økt fra 37,4 år til 42,3 år , noe som er en økning på 4,9 år . 20 811 5 361 15 450 27 290 4 731 22 559 13 662 13 662 20 294 9 697 10 597 52 904 7 700 45 204 121 030 3 512 117 518 +Mens gjennomsnittsalderen for de tre gruppene var relativt lik i 1990 , da det bare skilte 0,4 år , er forskjellen i dag 3,2 år . 19 184 4 692 14 492 25 789 4 160 21 629 13 494 13 494 19 152 8 901 10 251 50 877 7 171 43 706 117 215 3 208 114 007 +STNområdet hadde i 1990 en litt lavere gjennomsnittsalder enn landsgjennomsnittet – 0,3 år lavere – men i dag har området en gjennomsnittsalder som er 3,2 år høyere enn landet sett under ett . 18 616 4 321 14 295 24 773 3 870 20 903 13 209 13 209 18 900 8 781 10 119 49 095 6 785 42 310 114 110 2 978 111 132 +I 1995 var alderen her lik alderen i landet som helhet , mens den i år 2000 var 1,2 år høyere . 18 335 4 137 14 198 24 386 3 879 20 507 12 958 12 958 18 690 8 681 10 009 48 582 6 590 41 992 112 424 2 860 109 564 +I 2005 var den 1,9 år høyere , og nå altså 3,2 år høyere . 18 255 4 079 14 176 24 137 3 880 20 257 12 826 12 826 18 700 8 697 10 003 48 420 6 514 41 906 112 052 2 823 109 229 +Med andre ord var det særlig i periodene 1995–2000 og 2005–2010 at gjennomsnittsalderen i STN-området hadde en dårligere utvikling enn i landet som helhet . 18 147 3 964 14 183 24 213 3 871 20 342 12 708 12 708 18 575 8 601 9 974 48 205 6 489 41 716 111 945 2 835 109 110 +Utviklingen i de forskjellige STN-områdene har vært svært lik , og for fem av dem har utviklingen gått fra 38–39 år i 1990 til 42–44 nå . 18 236 3 891 14 345 24 312 3 836 20 476 12 641 12 641 18 572 8 563 10 009 48 205 6 471 41 734 111 854 2 797 109 057 +I tråd med andre tall som beskriver folketallsutvikling og flytting , har Vest-Finnmark hatt en noe sterkere økning enn de andre områdene . Guovllut Álttás , Romssas , Hárštás ja Bådåddjos mat eai leat SED-guovllut , leat guođđán dán ja eará govvádusain . Sturrodagaset dihte livčče guovllut váldán beare stuora saji loguin . @@ -3307,3 +3349,3 @@ -130 ~ ~ 130 ~ -Indre Finnmark har den yngste befolkningen , med en gjennomsnittsalder på bare 34,2 år i 1990 , mens den er 39,9 år nå – en økning på 5,7 år . -Forskjellen mellom Indre Finnmark og de øvrige STN-områdene har dermed minket fra omtrent 5,5 år i 1990 til 4 år nå . Govadat 5.3 Indekserejuvvon olmmošlohku 1990-2010 . +130 ~ +Indre Finnmark har den yngste befolkningen , med en gjennomsnittsalder på bare 34,2 år i 1990 , mens den er 39,9 år nå – en økning på 5,7 år . Čuovvovaš golbma govadaga vuosihit ovdáneami čielgaseappot . Olmmošlohku jagi 1990 leat bidjan 100 , ja dan vuođul leat dahkan indeaksa . +Forskjellen mellom Indre Finnmark og de øvrige STN-områdene har dermed minket fra omtrent 5,5 år i 1990 til 4 år nå . Fuomáš ahte dán golmma govadaga mihttolávva lea botnjut , dat leat viđa jagi intervállat 1990 rájes gitta 2000 rádjái , das maŋŋel leat jahkásaš logut . @@ -3311,2 +3353,2 @@ -5.1.4 -Fødselsoverskudd Eará guovllut . +5.1.4 ~ 128 ~ +Fødselsoverskudd @@ -3315,6 +3357,86 @@ -Dette tilsvarer en variasjon på 13–14 prosent mellom høyeste og laveste tall .Proseanta 120 -Figur 5.5 viser disse tallene . -Figur 5.5 110 100 -Tallet på døde . 90 80 1990 -2000–2009 1995 2000 -Antall 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2000 +Dette tilsvarer en variasjon på 13–14 prosent mellom høyeste og laveste tall . +Figur 5.5 viser disse tallene . Govadat 5.1 Indekserejuvvon olmmošlohku 1990-2010 . +Figur 5.5 Váldogovvádus +Tallet på døde . Proseanta 120 110 + 100 + 90 +2000–2009 80 70 1990 +Antall 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2000 1995 +2001 2000 + 2001 Norga +2002 2002 +2003 2003 +2004 2004 + SED-guovlu obbalaččat +2005 2005 +2006 2006 +2007 2007 +2008 2008 +2009 2009 +Årstall Regionale inndelinger i alt +STN-området i alt 2010 +Øvrige områder i alt Eará guovllut obbalaččat + Govadat čájeha olmmošlogu ovdáneami riikkas obbalaččat , ja SED-guovllus ja dain eará guovlluin davábealde Sáltoduoddara . +Tallet på fødte har variert mer og har de siste årene ligget på drøye 70 prosent av hva det var rundt århundreskiftet for STN-områdets del , og på drøye 80 prosent for det øvrige området . Čájehuvvo ahte riikka álbmot lea lassánan 15 proseanttain 20-jagi áigodagas . Nuppe vuoru lea SED-guovllus olmmošlohku njiedjan 16 proseanttain , dan bottu go muđui dain eará guovlluin lohku lea njiedjan 8 proseanttain . + Jus livččiimet galgan geahččat SED-guovllu ovtta eaŋkil suohkanin ja buohtastahttit dan eará riika suohkaniiguin , main eai leat leamaš suohkanrievdadusat áigodagas , de leat 349 suohkana ( 88 proseanta ) main lea leamaš buoret olmmošlogu ovdáneapmi go SED-guovllus , ja 47 ( 12 proseanta ) fas lea leamaš heajut . +Figur 5.6 viser en indeksert oversikt for hele området . ~ Vai oaidnit geográfalaš erohusaid SED-guovllu siskkobealde , leat juohkán loguid vel lasi . +131 ~ ~ 129 ~ +Figur 5.6 Indeksert tall på fødte . Govadat 5.2 Indekserejuvvon olmmošlohku 1990-2010 . +2000–2009 +Prosent 110 100 90 80 70 60 2000 Norge SED-guovllut . Proseanta 110 + 100 + 90 + 80 + 70 + 60 1990 + 1995 2000 +2001 2001 +2002 2002 +2003 2003 +2004 2004 +Regionale inndelinger i alt +2005 2005 +2006 2006 +STN- området i alt +2007 2007 +2008 2008 +2009 2009 +Øvrige områder i alt SED-guovlu obbalaččat +Når vi ser på hvert enkelt område , blir tallene fort små , og tilfeldigheter vil spille inn , men figur 5.7 viser en tilsvarende indeksering av hvert STN-område . 1a . +~ 132 ~ Figur 5.7 Finnmárku oarji SED +Indeksert tall på fødte . +2000–2009 +Prosent 150 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 40 2000 +2001 2a . +2002 Finnmárku Nuorta SED +2003 3a . +2004 Finnmárku Sis SED +2005 4a . +2006 2007 Davvi-Romsa SED +2008 2010 +2009 5a . +Årstall STN-området i alt Lulli- / Gaska-Romsa SED +1 a . 6a . +Finnmark Vest STN Davit Nordlánda STN +2 a . +Finnmark Øst STN +3 a . +Finnmark Indre STN +4 a . +Nord-Troms STN +5 a . +Sør- / Midt-Troms STN +6 a . +Nordre Nordland STN +Det er særlig Vest-Finnmark som har hatt et synkende fødselstall , med en kraftig nedgang i 2003 og så en stabilisering på bare 50–60 prosent av fødselstallet i år 2000 i årene deretter . Dát govadat čájeha movt ovdáneapmi lea leamaš SED-guovllus obbalaččat , ja dain guđa váldojuogustusain . +Nord-Troms har ligget på 60–70 prosent siden 2001 . Sør / Midt-Troms og Nordre Nordland kommer best ut , men svingningene reflekterer at det er små tall i mange av områdene . Sis-Finnmárkkus lea leamaš buoremus ovdáneapmi obba SED-guovllus , gos olmmošlohku lea maŋos mannán duššo 5 proseanta , ja Davvi-Romssas lea maiddái lohku njiedjan unnit ( 13 proseanta ) go guovllus obbalaččat . + Eará guovlluin lea leamaš veaháš heajubut ovdáneapmi . +Siden tallet på døde har vært mer stabilt enn tallet på fødte , er det variasjonene i tallet på fødte som virker inn på endringene i fødselsoverskuddet . Mens det på 1990-tallet var et årlig fødselsoverskudd på omtrent 100 , sank dette til 40 i år 2000 . Nuorta-Finnmárku ja Lulli- / Gaska-Romssas lea lohku njiedjan 21 proseanttain , dan bottu go Davit Nordlánddas lea olmmošlohku njiedjan 23 proseanttain ja Oarje-Finnmárkkus lea eanemusat njiedjan olmmošlohku , olles 34 proseanttain . +Deretter har det vært et underskudd , de siste årene på mellom 40 og 70 . ~ 130 ~ Govadat 5.3 Indekserejuvvon olmmošlohku 1990-2010 . +Dette viser figur 5.8 . Eará guovllut . Proseanta 120 +~ 133 ~ 110 100 +Figur 5.8 +Fødselsoverskudd . +2000–2009 90 80 1990 +Antall 300 250 200 150 100 50 0 -50 1995 +2000 2000 @@ -3329,17 +3451,7 @@ -2009 -Årstall Regionale inndelinger i alt -STN-området i alt -Øvrige områder i alt Eará guovllut obbalaččat -Tallet på fødte har variert mer og har de siste årene ligget på drøye 70 prosent av hva det var rundt århundreskiftet for STN-områdets del , og på drøye 80 prosent for det øvrige området . -Figur 5.6 viser en indeksert oversikt for hele området . ~ -131 ~ 1 b . -Figur 5.6 Indeksert tall på fødte . Finnmárku Oarji muđui 5 b . -2000–2009 -Prosent 110 100 90 80 70 60 2000 Norge Lulli- / Gaska-Romsa muđui -2001 -2002 -2003 2010 -2004 2 b . -Regionale inndelinger i alt Finnmárku Nuorta muđui -2005 -2006 4 b . + Eará guovllut obbalaččat +2009 1 b . +-100 -150 -200 Regionale inndelinger i alt Finnmárku Oarji muđui 5 b . Lulli- / Gaska-Romsa muđui + 2010 + 2 b . + Finnmárku Nuorta muđui + 4 b . @@ -3347,3 +3459,2 @@ -2007 -2008 2009 -2009 6 b . + 2009 + 6 b . @@ -3351,9 +3462,6 @@ - Eará guovlluin davábealde Sáltoduoddara lea olmmošlohkoovdáneapmi leamaš ovttageardán . -Når vi ser på hvert enkelt område , blir tallene fort små , og tilfeldigheter vil spille inn , men figur 5.7 viser en tilsvarende indeksering av hvert STN-område . Olles guovllus lea lohku njiedjan 8 proseanta , ja vihtta guđa eaŋkilguovllus lea lohku njiedjan gaskal 5 ja 8 proseanta . - Duššo Lulli- / GaskaRomssas lea lohku njiedjan eanet , 10 proseanttain . - Dáid loguid sáhttá vel juohkit lasi , čájehit ovdáneami juohke eaŋkil suohkana siskkobealde . -~ 132 ~ ~ 131 ~ - Tabealla 5.2 Guovllut main stuorámus ja unnimus rievdan olmmošlogu ovdáneamis , proseanttain . -Figur 5.7 1990-2010 - ( Norga = +14,8 proseanta ) - Olmmošlogu lassáneapmi muđui ( Norga = +14,8 proseanta ) +Samlet fruktbarhetstall ( antall barn hver kvinne ventes å føde hvis fruktbarhetsmønsteret i perioden varer ved og dødsfall ikke forekommer ) er ikke mye lavere for STN-området enn for landet som helhet – 1,82 mot 1,96 for 2008 . Eará guovlluin davábealde Sáltoduoddara lea olmmošlohkoovdáneapmi leamaš ovttageardán . Olles guovllus lea lohku njiedjan 8 proseanta , ja vihtta guđa eaŋkilguovllus lea lohku njiedjan gaskal 5 ja 8 proseanta . +At tallet på fødte er lavere enn tallet på døde , er derfor uttrykk for det som er nevnt tidligere – at det blir færre kvinner i de yngre aldersgruppene igjen i området . Duššo Lulli- / GaskaRomssas lea lohku njiedjan eanet , 10 proseanttain . Dáid loguid sáhttá vel juohkit lasi , čájehit ovdáneami juohke eaŋkil suohkana siskkobealde . + ~ 131 ~ +Tabell 4 viser det gjennomsnittlige fødselsover- eller underskuddet i de forskjellige områdene de siste fem årene . Tabealla 5.2 Guovllut main stuorámus ja unnimus rievdan olmmošlogu ovdáneamis , proseanttain . 1990-2010 +Tallene vil på grunn av tilfeldige utslag variere en del fra år til år for de minste områdene . ( Norga = +14,8 proseanta ) +Mindre sentrale strøk i Norge har i en årrekke vært kjennetegnet av utflytting til mer sentrale områder , i tillegg til fødselsunderskudd . Olmmošlogu lassáneapmi muđui ( Norga = +14,8 proseanta ) @@ -3361,20 +3469,11 @@ - ( Muđui = -7,9 proseanta ) - SED-guovllut suohkaniin mat leat oallásit dahje belohahkii SED siskkobealde - Suohkanat SED haga -Indeksert tall på fødte . Olmmošlogu lassáneapmi SED -2000–2009 Prosent 150 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 40 2000 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 -2001 -2002 -2003 -2004 - Evenášši Kárášjohka Karasjok Storfjord Guovdageaidnu Kautokeino Deatnu Tana Porsáŋgu Porsanger Porsanki Loabát Lavangen Ivgu Lyngen Lulli-Várjjat Sør-Varanger Orjješ-Ráisa Sørreisa Unjárga Nesseby Skánit Skånland Návuotna Kvænangen Nordkáhppa Nordkapp Gáivuotna / Kåfjord Rivttát Gratangen Divttasvuotna Tysfjord Ráhkkerávju Kvalsund Gáŋgaviika Gamvik Nárviika Narvik Hamarøy Davvesiida Lebesby Láhppi Loppa Áltá Alta Romsa Tromsø Muosát Måsøy -2005 -2006 8,47 -2007 1 -2008 5,17 2,83 -0,14 -8,86 -10,82 -11,92 -12,32 -14,29 -14,35 -14,75 -16,25 -18,51 -21,40 -21,71 -22,45 -23,46 -2009 Årstall STN-området i alt 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 - -26,40 -29,14 -30,62 -30,91 -31,94 -35,57 -37,66 -40,32 -57,39 -1 a . Finnmark Vest STN 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 -2 a . -Finnmark Øst STN Sortland Hámmárfeasta Hammerfest Leaŋgáviika Lenvik Čáhcesuolu Vadsø Beardu Bardu Ráisa Nordreisa Vestvågøy Røst Voagat Vågan Fuoisku Fauske Skiervá Skjervøy Miellesuolu Meløy Hadsel Øksnes Saltdal Báhcavuotna Båtsfjord Málatvuopmi Målselv Báhccavuotna Balsfjord Giehtavuotna Kvæfjord Bálát Ballangen Siellakvuotna Salangen Gálsa Karlsøy Værøy Flakstad Stáigu Steigen Tjeldsund Moskenes -3 a . 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 +Publiserte tabeller viser at særlig kommuner i Nord-Norge og det indre Østlandet opplever et slikt dobbelt folketap . ( Muđui = -7,9 proseanta ) +Det årlige gjennomsnittlige fødselsunderskuddet i STN-området i perioden var på 28 . SED-guovllut suohkaniin mat leat oallásit dahje belohahkii SED siskkobealde Suohkanat SED haga +Hvis Kautokeino trekkes ut , har det øvrige STN-området et underskudd på 60 . Olmmošlogu lassáneapmi SED 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 +I de øvrige områdene innen STN-kommunene var det et overskudd på 24 , men overskuddet faller i sin helhet på Sør-Varanger og Narvik . ~ Evenášši Kárášjohka Karasjok Storfjord Guovdageaidnu Kautokeino Deatnu Tana Porsáŋgu Porsanger Porsanki Loabát Lavangen Ivgu Lyngen Lulli-Várjjat Sør-Varanger Orjješ-Ráisa Sørreisa Unjárga Nesseby Skánit Skånland Návuotna Kvænangen Nordkáhppa Nordkapp Gáivuotna / Kåfjord Rivttát Gratangen Divttasvuotna Tysfjord Ráhkkerávju Kvalsund Gáŋgaviika Gamvik Nárviika Narvik Hamarøy Davvesiida Lebesby Láhppi Loppa Áltá Alta Romsa Tromsø Muosát Måsøy +134 ~ 8,47 1 +Kommunene uten STN-områder har et underskudd på 42 , men også her er det stor forskjell mellom de enkelte kommunene . +Seks av kommunene har et overskudd av en viss størrelse , 28 varierer mellom pluss 6 og minus 10 , mens åtte har et større underskudd . 5,17 2,83 -0,14 -8,86 -10,82 -11,92 -12,32 -14,29 -14,35 -14,75 -16,25 -18,51 -21,40 -21,71 -22,45 -23,46 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 +Tabell 5.4 +Områdene med størst og minst fødselsoverskudd i gjennomsnitt i årene 2005–2009-26,40 -29,14 -30,62 -30,91 -31,94 -35,57 -37,66 -40,32 -57,39 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 + Sortland Hámmárfeasta Hammerfest Leaŋgáviika Lenvik Čáhcesuolu Vadsø Beardu Bardu Ráisa Nordreisa Vestvågøy Røst Voagat Vågan Fuoisku Fauske Skiervá Skjervøy Miellesuolu Meløy Hadsel Øksnes Saltdal Báhcavuotna Båtsfjord Málatvuopmi Målselv Báhccavuotna Balsfjord Giehtavuotna Kvæfjord Bálát Ballangen Siellakvuotna Salangen Gálsa Karlsøy Værøy Flakstad Stáigu Steigen Tjeldsund Moskenes +Fødselsoverskudd områdene 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 @@ -3382,5 +3481,5 @@ -Finnmark Indre STN -22,1 -22,3 -23,1 -23,3 -23,6 -23,9 -24,3 -25,1 -26,9 -29,4 -29,6 -30,1 -31,4 -33,3 -4 a . 42 -Nord-Troms STN Ivvárstádik Ibestad -5 a . -36,8 - Andre områder innen STN-kommunene Eará guovllut SED-suohkaniid siskkobealde 1 2 3 4 5 6 7 8 + -22,1 -22,3 -23,1 -23,3 -23,6 -23,9 -24,3 -25,1 -26,9 -29,4 -29,6 -30,1 -31,4 -33,3 +i 42 + Ivvárstádik Ibestad +STN- -36,8 +Andre områder innen STN-kommunene Andre områder innen STN-kommunene Eará guovllut SED-suohkaniid siskkobealde 1 2 3 4 5 6 7 8 @@ -3388,6 +3487,8 @@ -Sør- / Midt-Troms STN 4,68 1,10 -0,31 -19,52 -20,11 -23,16 -23,82 -26,31 -6 a . ~ 132 ~ -Nordre Nordland STN 18,3 5,2 3,2 2,2 1,5 1,3 1,2 -3,0 -3,5 -4,6 -6,5 -6,6 -8,3 -8,8 -9,6 -11,8 -12,3 -13,5 -13,6 -14,4 -14,5 -14,5 -14,6 -14,7 -19,9 -21,4 -21,8 -Det er særlig Vest-Finnmark som har hatt et synkende fødselstall , med en kraftig nedgang i 2003 og så en stabilisering på bare 50–60 prosent av fødselstallet i år 2000 i årene deretter . Tabealla 5.2 čájeha SED-guovlluid olmmošlogu lassáneami ja njiedjama , ja sierra lohkoráidduin leat dat eará guovllut seamma suohkaniin , lassin suohkaniidda main eai leat SED-guovllut . -Nord-Troms har ligget på 60–70 prosent siden 2001 . Sør / Midt-Troms og Nordre Nordland kommer best ut , men svingningene reflekterer at det er små tall i mange av områdene . SED-guovlluid gaskkas leat golbma main olmmošlohku lea lassánan , ja fas 23 main unnon lea , vaikko ovttas dáin , Guovdageainnus , lea bisson dássedin . -Siden tallet på døde har vært mer stabilt enn tallet på fødte , er det variasjonene i tallet på fødte som virker inn på endringene i fødselsoverskuddet . Eará guovlluid gaskkas SED-suohkaniin leat guokte báikki main lohku lea lassánan , dan bottu go viđa báikkis lea unnon . +1 4,68 1,10 -0,31 -19,52 -20,11 -23,16 -23,82 -26,31 +Guovdageaidnu Kautokeino +32 1 ~ 132 ~ +Sør-Varanger +32 18,3 5,2 3,2 2,2 1,5 1,3 1,2 -3,0 -3,5 -4,6 -6,5 -6,6 -8,3 -8,8 -9,6 -11,8 -12,3 -13,5 -13,6 -14,4 -14,5 -14,5 -14,6 -14,7 -19,9 -21,4 -21,8 + Tabealla 5.2 čájeha SED-guovlluid olmmošlogu lassáneami ja njiedjama , ja sierra lohkoráidduin leat dat eará guovllut seamma suohkaniin , lassin suohkaniidda main eai leat SED-guovllut . + SED-guovlluid gaskkas leat golbma main olmmošlohku lea lassánan , ja fas 23 main unnon lea , vaikko ovttas dáin , Guovdageainnus , lea bisson dássedin . + Eará guovlluid gaskkas SED-suohkaniin leat guokte báikki main lohku lea lassánan , dan bottu go viđa báikkis lea unnon . @@ -3395 +3496 @@ -Mens det på 1990-tallet var et årlig fødselsoverskudd på omtrent 100 , sank dette til 40 i år 2000 . Dáppe lea aŋkke maiddái eará guovlluin suohkanis unnon lohku , vaikko ii liika ollu , 24 proseanta . +2 Dáppe lea aŋkke maiddái eará guovlluin suohkanis unnon lohku , vaikko ii liika ollu , 24 proseanta . @@ -3397,2 +3498,2 @@ - Láhppái , gos olles suohkan lea SED-guovlu , čuohcá njiedjan garrasepmosit , go áigodagas njiedjá eanet go okta goalmmádas oassi . - Golmma SED-guovllus lassána olmmošlohku ja dat leat Kárášjohka ja Storfjord , gos olles suohkanat leat SED-guovllut , ja dasa lassin Evenášši suohkan mii lea sierranasdáhpáhus , gos SED-guovllus lea leamaš 8 proseanta lassáneapmi , dan bottu go muđui guovllus lea njiedjan 26 proseantta . +Porsanger Porsángu Porsanki Láhppái , gos olles suohkan lea SED-guovlu , čuohcá njiedjan garrasepmosit , go áigodagas njiedjá eanet go okta goalmmádas oassi . +8 Golmma SED-guovllus lassána olmmošlohku ja dat leat Kárášjohka ja Storfjord , gos olles suohkanat leat SED-guovllut , ja dasa lassin Evenášši suohkan mii lea sierranasdáhpáhus , gos SED-guovllus lea leamaš 8 proseanta lassáneapmi , dan bottu go muđui guovllus lea njiedjan 26 proseantta . @@ -3400,4 +3501,5 @@ -Deretter har det vært et underskudd , de siste årene på mellom 40 og 70 . Eanaš suohkaniin lea njiedjan goitge unnit go SED-guovlluin . - ~ 133 ~ -Dette viser figur 5.8 . 5.1.1 Sohkabealijuogustus -~ 133 ~ Tabealla 5.3 Guovllut main lea stuorámus oassi dievddut 16-67 jagi . +2 Eanaš suohkaniin lea njiedjan goitge unnit go SED-guovlluin . +Narvik ~ 133 ~ +26 3 5.1.1 + Sohkabealijuogustus + Tabealla 5.3 Guovllut main lea stuorámus oassi dievddut 16-67 jagi . @@ -3408 +3510 @@ -Figur 5.8 ( SED = 53,6 proseanta ) +Kárášjohka Karasjok ( SED = 53,6 proseanta ) @@ -3410,23 +3512,30 @@ - Muhtin SED-guovllut 1 2 3 4 5 5 7 8 9 10 10 - Måsøy Muosát Tromsø Romsa Evenes Evenášši Loppa Láhppi Nordkapp Nordkáhppa Alta Áltá Gratangen Rivttát Tysfjord Divttasvuotna Gáivuotna / Kåfjord Kvænangen Návuotna Narvik Nárviika Eará guovllut siskkobealde -Fødselsoverskudd . 1 2 3 4 5 6 7 8 - 59,3 58,6 56,3 55,6 55,3 55,3 54,8 54,7 54,2 54,1 54,1 - oassi -2000–2009 suohkanat - SED -Antall 300 250 200 150 100 50 0 -50 1 2 3 4 5 6 6 8 8 10 11 12 -2000 -2001 -2002 -2003 Hasvik Áŋkoluokta Moskenes Karlsøy Gálsa Berg Vardø Várggát Ibestad Ivvárstádik Målselv Málatvuopmi Beiarn Báidár Sørfold Balsfjord Báhccavuotna Røst Meløy Miellesuolu -2004 55,8 54,8 54,2 54,1 53,9 53,5 53,5 53,2 53,2 53,1 52,9 52,8 -2005 -2006 -2007 -2008 13 14 15 16 16 18 18 -2009 Torsken Doasku Bardu Beardu Steigen Stáigu Salangen Siellakvuotna Ballangen Bálát Tranøy Ránáidsuolu Dyrøy Divrrák --100 -150 -200 Regionale inndelinger i alt 52,6 52,5 52,4 52,2 52,2 52,0 52,0 -STN- området i alt SED-suohkaniid -Øvrige områder i alt Lebesby Davvesiida Nordkapp Nordkáhppa Hamarøy Narvik Nárviika Måsøy Muosát Sørreisa Orjješ-Ráisa Sør-Varanger Mátta-Várjjat Evenes Evenášši -Samlet fruktbarhetstall ( antall barn hver kvinne ventes å føde hvis fruktbarhetsmønsteret i perioden varer ved og dødsfall ikke forekommer ) er ikke mye lavere for STN-området enn for landet som helhet – 1,82 mot 1,96 for 2008 . 55,6 53,3 52,5 51,5 51,2 50,8 50,2 49,0 Tabealla 5.3 čájeha sohkabealijuogustusa olbmuin gaskal 16-67 jagi , ahkejoavku maid leat válljen danin vai govvida guovllu “ rávis ” álbmoga . -At tallet på fødte er lavere enn tallet på døde , er derfor uttrykk for det som er nevnt tidligere – at det blir færre kvinner i de yngre aldersgruppene igjen i området . Danin go nissonolbmuin lea guhkit eallinahki go dievdduin , de lea šaddagoahtán badjebáza nissoniin ahkejoavkkus badjel 67 jagi , ja nuoramus ahkejoavkkuin lea unna badjebáza dievdduin daningo riegádit eanet bártnit go nieiddat . +7 +3 Muhtin SED-guovllut 1 2 3 4 5 5 7 8 9 10 10 +Sørreisa +0 +4 Måsøy Muosát Tromsø Romsa Evenes Evenášši Loppa Láhppi Nordkapp Nordkáhppa Alta Áltá Gratangen Rivttát Tysfjord Divttasvuotna Gáivuotna / Kåfjord Kvænangen Návuotna Narvik Nárviika Eará guovllut siskkobealde +Sørreisa 4 1 2 3 4 5 6 7 8 +4 +Lebesby 59,3 58,6 56,3 55,6 55,3 55,3 54,8 54,7 54,2 54,1 54,1 +-2 5 oassi +Storfjord suohkanat +2 +5 +Måsøy +-4 SED +6 1 2 3 4 5 6 6 8 8 10 11 12 +Nordkapp +1 +6 +Evenes +-7 Hasvik Áŋkoluokta Moskenes Karlsøy Gálsa Berg Vardø Várggát Ibestad Ivvárstádik Målselv Málatvuopmi Beiarn Báidár Sørfold Balsfjord Báhccavuotna Røst Meløy Miellesuolu +7 55,8 54,8 54,2 54,1 53,9 53,5 53,5 53,2 53,2 53,1 52,9 52,8 +Sør-Varanger 1 13 14 15 16 16 18 18 + Torsken Doasku Bardu Beardu Steigen Stáigu Salangen Siellakvuotna Ballangen Bálát Tranøy Ránáidsuolu Dyrøy Divrrák +7 52,6 52,5 52,4 52,2 52,2 52,0 52,0 +Nordkapp -8 SED-suohkaniid +8 +Narvik Lebesby Davvesiida Nordkapp Nordkáhppa Hamarøy Narvik Nárviika Måsøy Muosát Sørreisa Orjješ-Ráisa Sør-Varanger Mátta-Várjjat Evenes Evenášši + 55,6 53,3 52,5 51,5 51,2 50,8 50,2 49,0 + Tabealla 5.3 čájeha sohkabealijuogustusa olbmuin gaskal 16-67 jagi , ahkejoavku maid leat válljen danin vai govvida guovllu “ rávis ” álbmoga . + Danin go nissonolbmuin lea guhkit eallinahki go dievdduin , de lea šaddagoahtán badjebáza nissoniin ahkejoavkkus badjel 67 jagi , ja nuoramus ahkejoavkkuin lea unna badjebáza dievdduin daningo riegádit eanet bártnit go nieiddat . @@ -3434,7 +3543,21 @@ -Tabell 4 viser det gjennomsnittlige fødselsover- eller underskuddet i de forskjellige områdene de siste fem årene . Tallene vil på grunn av tilfeldige utslag variere en del fra år til år for de minste områdene . SEDguovllus ledje gaskal 59 ja 52 proseanta dievddut , dan bottu go eará guovlluin seamma suohkaniin ledje gaskal 56 ja 49 proseanta dievddut , nappo veaháš unnit oassi . -Mindre sentrale strøk i Norge har i en årrekke vært kjennetegnet av utflytting til mer sentrale områder , i tillegg til fødselsunderskudd . Publiserte tabeller viser at særlig kommuner i Nord-Norge og det indre Østlandet opplever et slikt dobbelt folketap . Erohusat ledje erenoamáš stuorrát Muosáhis , gos ledje 59 proseanta dievddut SED-guovllus 51 proseantta ektui eará guovlluin suohkanis , ja Evenáššis 56 proseanta SED-guovllus , 49 proseantta vuostá muđui eará guovlluin . -Det årlige gjennomsnittlige fødselsunderskuddet i STN-området i perioden var på 28 . Hvis Kautokeino trekkes ut , har det øvrige STN-området et underskudd på 60 . Dán guovtti suohkanis , main lei stuorámus oassi dievdu SEDguovlluin , lei seammás nu ahte dat eará guovllut gulle daidda main lei unnimus oassi dievdu . ~ - 134 ~ -I de øvrige områdene innen STN-kommunene var det et overskudd på 24 , men overskuddet faller i sin helhet på Sør-Varanger og Narvik . ~ Davvesiida suohkan lea áidna spiehkastat , gos dievdduid oassi SED-guovllus lei unnit go eará guovlluin suohkanis , 54 proseanta 56 vuostá . -134 ~ 5.1.2 - Ahkejuogustus + SEDguovllus ledje gaskal 59 ja 52 proseanta dievddut , dan bottu go eará guovlluin seamma suohkaniin ledje gaskal 56 ja 49 proseanta dievddut , nappo veaháš unnit oassi . +1 +8 +Hamarøy +-14 +9 Erohusat ledje erenoamáš stuorrát Muosáhis , gos ledje 59 proseanta dievddut SED-guovllus 51 proseantta ektui eará guovlluin suohkanis , ja Evenáššis 56 proseanta SED-guovllus , 49 proseantta vuostá muđui eará guovlluin . +Lavangen +0 +10 +Evenes +-1 +11 +Hamarøy + Dán guovtti suohkanis , main lei stuorámus oassi dievdu SEDguovlluin , lei seammás nu ahte dat eará guovllut gulle daidda main lei unnimus oassi dievdu . ~ +-2 +12 +Lyngen +-2 1 134 ~ +Hammerfest Davvesiida suohkan lea áidna spiehkastat , gos dievdduid oassi SED-guovllus lei unnit go eará guovlluin suohkanis , 54 proseanta 56 vuostá . +66 13 5.1.2 +Deatnu Tana Ahkejuogustus @@ -3442,4 +3565,4 @@ -Kommunene uten STN-områder har et underskudd på 42 , men også her er det stor forskjell mellom de enkelte kommunene . Nugo ovdal namuhuvvon , lea olmmošlohku obbalaččat gahččan 16 proseanttain dán áigodagas , muhto leat stuora erohusat ahkejoavkkuid gaskkas . -Seks av kommunene har et overskudd av en viss størrelse , 28 varierer mellom pluss 6 og minus 10 , mens åtte har et større underskudd . Tabell 5.4 Lohku olbmuin geat leat 50 jagi ja badjel lea lassánan , ovdamearkka dihte lea ahkejoavku 50-59 jagi sturron 4 400 jagi 1990 rájes gitta 5 600 rádjái jagi 2010 , lassánan 27 proseanttain . - Dát logijagijoavku lea ovdánan garrasepmosit . - Nuppe vuoru lea joavku 20-29 jagi goasii beliin unnon , lea unnon 7 100 rájes jagi 1900 gitta 3 900 rádjái dál , njiedjan 45 proseanttain . +-3 Nugo ovdal namuhuvvon , lea olmmošlohku obbalaččat gahččan 16 proseanttain dán áigodagas , muhto leat stuora erohusat ahkejoavkkuid gaskkas . +2 Lohku olbmuin geat leat 50 jagi ja badjel lea lassánan , ovdamearkka dihte lea ahkejoavku 50-59 jagi sturron 4 400 jagi 1990 rájes gitta 5 600 rádjái jagi 2010 , lassánan 27 proseanttain . +Lenvik Dát logijagijoavku lea ovdánan garrasepmosit . +37 Nuppe vuoru lea joavku 20-29 jagi goasii beliin unnon , lea unnon 7 100 rájes jagi 1900 gitta 3 900 rádjái dál , njiedjan 45 proseanttain . @@ -3447,6 +3570,2 @@ -Områdene med størst og minst fødselsoverskudd i gjennomsnitt i årene 2005–2009Eará sániiguin lassánit rávisolbmot / vuorrasat guovllus , ja erenoamážit dievddut . -Fødselsoverskudd områdene -i -STN- -Andre områder innen STN-kommunene -1 Dát mearkkaša ahte ahkehámádat lea rievdan obba SED-guovllus , ja sáhttit oaidnit man stuora oasi dat iešguđetlágán ahkejoavkkut dahket otná olmmošlogus 1990 ektui . + Eará sániiguin lassánit rávisolbmot / vuorrasat guovllus , ja erenoamážit dievddut . + Dát mearkkaša ahte ahkehámádat lea rievdan obba SED-guovllus , ja sáhttit oaidnit man stuora oasi dat iešguđetlágán ahkejoavkkut dahket otná olmmošlogus 1990 ektui . @@ -3454,4 +3573,4 @@ - Nuppe geažis dahke olbmot gaskal 50-69 jagi 1990 duššo 19,5 proseanta buohkain , vaikko dál dahket 28 proseanta . - Eará sániiguin , álbmot lea vuorasnuvvan , lea sirdašuvvon nu ahte nuorat ahkejoavkkut dahket unnit oasi ja vuorrasit ahkejoavkkut dahket stuorát oasi . -Guovdageaidnu Kautokeino Eretfárremat ja unnit riegádahttinlogut leat sivat dán ahkehámádaga rievdamii . -32 Olles riikas obbalaččat , lea oassi 20-39 ahkahaččat maiddái njiedjan seamma áigodagas , muhto duššo 30 proseanttas 27 prosentii . +14 Nuppe geažis dahke olbmot gaskal 50-69 jagi 1990 duššo 19,5 proseanta buohkain , vaikko dál dahket 28 proseanta . +Lebesby Eará sániiguin , álbmot lea vuorasnuvvan , lea sirdašuvvon nu ahte nuorat ahkejoavkkut dahket unnit oasi ja vuorrasit ahkejoavkkut dahket stuorát oasi . +-3 Eretfárremat ja unnit riegádahttinlogut leat sivat dán ahkehámádaga rievdamii . +3 Olles riikas obbalaččat , lea oassi 20-39 ahkahaččat maiddái njiedjan seamma áigodagas , muhto duššo 30 proseanttas 27 prosentii . @@ -3462,3 +3581,3 @@ - ~ 135 ~ - Govadat 5.4 Álbmoga gaskamearálašahki . -1 Sør-Varanger 1990 – 2010 +Bardu ~ 135 ~ +27 Govadat 5.4 Álbmoga gaskamearálašahki . +15 Måsøy 1990 – 2010 @@ -3466,10 +3585,14 @@ -32 2 1995 -Porsanger Porsángu Porsanki -8 2 2000 -Narvik 2005 -26 3 2010 -Kárášjohka Karasjok Vuođđolohku Norga -7 -3 -Sørreisa 0 SED-guovlu -4 Sørreisa Eará guovllut + 1995 +-3 4 2000 +Vadsø 2005 +22 16 2010 +Unjárga Nesseby Vuođđolohku Norga +-4 +5 +Sortland SED-guovlu +21 +17 +Alta +-4 +6 +Målselv 20 Eará guovllut @@ -3477 +3600 @@ - Dat čájeha ahte gaskamearálašahki buohkain geat ásset Norggas lea lassánan 37,7 jagi 1990 rájes gitta 39,1 rádjái odne , lassánan 1,4 jagiin . +18 Dat čájeha ahte gaskamearálašahki buohkain geat ásset Norggas lea lassánan 37,7 jagi 1990 rájes gitta 39,1 rádjái odne , lassánan 1,4 jagiin . @@ -3485,3 +3608,3 @@ -4 Ovdáneapmi dain iešguđetge SED-guovlluin lea leamaš hirbmat ovttalágán , ja viđas dain lea ovdáneapmi lassánan 38-39 jagis 1990 gitta 42-44 dál . -4 Nugo eará ge loguin olmmošlogu ovdáneami ja fárremiid birra , de leat Oarje-Finnmárkkus logut veaháš garraseappot lassánan go dain eará guovlluin , gaskamearálašahki lea lassánan jahkebeliin eanet , nu ahte dál lea 44,3 jagi – lassánan 5,2 jagiin 1990 rájes . -Lebesby ~ 136 ~ + Ovdáneapmi dain iešguđetge SED-guovlluin lea leamaš hirbmat ovttalágán , ja viđas dain lea ovdáneapmi lassánan 38-39 jagis 1990 gitta 42-44 dál . +Skånland Nugo eará ge loguin olmmošlogu ovdáneami ja fárremiid birra , de leat Oarje-Finnmárkkus logut veaháš garraseappot lassánan go dain eará guovlluin , gaskamearálašahki lea lassánan jahkebeliin eanet , nu ahte dál lea 44,3 jagi – lassánan 5,2 jagiin 1990 rájes . +-5 19 ~ 136 ~ @@ -3490,3 +3613,3 @@ - Dát maiddái mearkkaša ahte gaskamearálašahki SisFinnmárkkus jagi 1990 lei 3,5 jagi unnit go riikas , dan bottu go dál lea 0,8 jagi badjelis . --2 5 5.1.3 - Riegádahttinbadjebáza +Tromsø Dát maiddái mearkkaša ahte gaskamearálašahki SisFinnmárkkus jagi 1990 lei 3,5 jagi unnit go riikas , dan bottu go dál lea 0,8 jagi badjelis . +-5 35 5.1.3 +Balsfjord -12 Riegádahttinbadjebáza @@ -3497,26 +3620,16 @@ - 2000 – 2009 -Storfjord Lohku 3000 - 2500 -2 5 2000 -Måsøy 1500 --4 6 1000 -Nordkapp -1 6 500 -Evenes 0 2000 --7 7 2001 -Sør-Varanger 2002 2003 -1 -7 -Nordkapp --8 8 2004 -Narvik -1 -8 -Hamarøy --14 9 2005 -Lavangen -0 10 2006 -Evenes --1 11 2007 -Hamarøy 2008 --2 12 2009 +20 Gamvik 2000 – 2009 +-5 +36 Sørfold Lohku 3000 +-12 2500 +21 2000 +Tysfjord 1500 1000 +-5 +37 500 +Gildeskål 0 2000 2001 +-13 2002 +22 2003 +Kvalsund 2004 2005 +-6 38 2006 +Andøy 2007 +-14 2008 +23 2009 @@ -3525 +3638 @@ - Eará guovllut obbalaččat +Gáivuotna / Kåfjord Eará guovllut obbalaččat @@ -3528 +3641 @@ -Lyngen 137 ~ +-7 39 137 ~ @@ -3530,9 +3643,11 @@ --2 2000 – 2009 -1 Hammerfest Proseanta 110 - 100 -66 90 -13 80 -Deatnu Tana --3 70 -2 Lenvik 60 2000 -37 14 Norga +Lødingen 2000 – 2009 + Proseanta 110 +-17 100 +24 90 +Kvænangen +-7 80 +40 70 +Steigen +-18 25 60 2000 +Gratangen +-9 41 Norga @@ -3540,5 +3655,4 @@ -Lebesby 2002 --3 3 2003 -Bardu 2004 -27 15 2005 -Måsøy 2006 +Ibestad 2002 2003 +-23 2004 +26 2005 +Loppa 2006 @@ -3546,58 +3659,0 @@ --3 4 2007 -Vadsø 2008 -22 16 2009 - Eará guovllut obbalaččat - Jus geahččá juohke eaŋkil guovllu , de logut jođánit nektet unnin , ja soaittáhagat čuhcet , muhto Govadat 7 čájeha vástideaddji indekserema juohke SED-guovllu ovddas . - ~ 138 ~ - Govadat 5.7 Indekserejuvvon riegádahttinlogut . -Unjárga Nesseby 2000 – 2009 - Proseanta 150 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 40 2000 --4 5 2001 -Sortland -21 17 2002 -Alta 2003 --4 6 2004 - 2005 -Målselv 2006 -20 18 2007 -Skånland 2008 2009 - Vuođđolohku SED-guovlu obbalaččat --5 19 1a . - Finnmárku Oarji SED -Tromsø 2a . - Finnmárku Nuorta SED --5 35 3a . -Balsfjord -12 Finnmárku Sis SED -20 -Gamvik --5 36 4a . -Sørfold --12 -21 Tysfjord Davvi-Romsa SED --5 37 5a . -Gildeskål --13 -22 -Kvalsund --6 -38 Lulli- / Gaska-Romsa SED -Andøy 6a . - Davit Nordlánda SED - Oarje-Finnmárkkus erenoamážit lea riegádahttinlohku unnon , gahččan hirbmadit jagi 2003 ja de bisánan dássedit duššo 50-60 prosentii 2000-logus jagiin das maŋŋel , ja seamma ládje Davvi-Romssas , gos lohku lea bisson 60-70 proseantas 2001 rájes . - Lulli- / Gaska-Romsa ja Davit Nordlánda besset geahppasepmosit , muhto rievdadeamit muitalit ahte ollu dáin guovlluin leat vuollegis riegádahttinlogut . --14 Daningo jábmiid lohku lea leamaš dássedeappot go riegádahttinlohku , de leat riegádahttinlogu rievddadeamit mat čuhcet riegádahttinbadjebáhcaga rievdamiidda . -23 Dan bottu go 1990-logus lei jahkásaš riegádahttinbadjebáza birrasiid 100 , de njiejai dát 40 rádjái jagi 2000 , ja das maŋŋel lea leamaš vuollebáza , maŋemus jagiid gaskal 40 ja 70 . -Gáivuotna / Kåfjord -7 Dán čájeha Govadat 8 . -39 -Lødingen ~ 139 ~ --17 Govadat 5.8 Riegádahttinbadjebáza . -24 Kvænangen 2000 – 2009 - Lohku 300 250 200 150 100 50 0 -50 --7 40 2000 -Steigen 2001 --18 25 2002 -Gratangen --9 41 2003 -Ibestad 2004 --23 26 2005 -Loppa 2006 @@ -3607,2 +3662,0 @@ - -100 -150 -200 Regionála juogustusat obbalččat - SED- guovlu obbalaččat @@ -3609,0 +3664,76 @@ +~ 135 ~ +5.2 Flyttestrømmer Flyttetapet er den viktigste årsaken til nedgangen i innbyggertallet i STNområdet . +I årene 2000–2008 hadde området et samlet fødselsunderskudd på 210 , men en nettoutflytting på 2 400 ( det var 2 400 flere utflyttinger fra området enn innflyttinger ) . +Flytting har en sentraliserende virkning , og i STN-området kan vi se en flyttestrøm både til de sentrale områdene i egen kommune , til de sentrale kommunene i fylkene og til sentrale strøk sør for Saltfjellet . +I oversiktene nedenfor er også de øvrige områdene i kommunene Alta , Tromsø , Harstad og Bodø inkludert for å få fram de samlede flyttestrømmene . Jus geahččá juohke eaŋkil guovllu , de logut jođánit nektet unnin , ja soaittáhagat čuhcet , muhto Govadat 7 čájeha vástideaddji indekserema juohke SED-guovllu ovddas . +Tabell 5.5 Flyttinger inklusive kommuneinterne flyttinger . ~ 138 ~ Govadat 5.7 Indekserejuvvon riegádahttinlogut . +2009 . 2000 – 2009 +Prosent FRAFLYTTINGER 2009 N = STN-området i alt Proseanta 150 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 40 2000 + 2001 + 2002 + 2003 + 2004 + 2005 + 2006 + 2007 +Prosent 2008 2009 +Til egen kommune STN +Til egen kommune Ikke-STN Vuođđolohku SED-guovlu obbalaččat + 1a . +Til annen kommune STN Finnmárku Oarji SED +Til annen kommune Ikke-STN +Til Norge sør for Saltfjellet +Utvandringer 2a . +I alt til ikke-STN Finnmárku Nuorta SED +3 666 +100 3a . + Finnmárku Sis SED +42,4 4a . + Davvi-Romsa SED +4,8 5a . + Lulli- / Gaska-Romsa SED +6,4 6a . + Davit Nordlánda SED +26,8 Oarje-Finnmárkkus erenoamážit lea riegádahttinlohku unnon , gahččan hirbmadit jagi 2003 ja de bisánan dássedit duššo 50-60 prosentii 2000-logus jagiin das maŋŋel , ja seamma ládje Davvi-Romssas , gos lohku lea bisson 60-70 proseantas 2001 rájes . + Lulli- / Gaska-Romsa ja Davit Nordlánda besset geahppasepmosit , muhto rievdadeamit muitalit ahte ollu dáin guovlluin leat vuollegis riegádahttinlogut . + Daningo jábmiid lohku lea leamaš dássedeappot go riegádahttinlohku , de leat riegádahttinlogu rievddadeamit mat čuhcet riegádahttinbadjebáhcaga rievdamiidda . +16,3 Dan bottu go 1990-logus lei jahkásaš riegádahttinbadjebáza birrasiid 100 , de njiejai dát 40 rádjái jagi 2000 , ja das maŋŋel lea leamaš vuollebáza , maŋemus jagiid gaskal 40 ja 70 . +3,4 +51,3 +Finnmark Vest STN Dán čájeha Govadat 8 . +432 100 ~ 139 ~ + Govadat 5.8 Riegádahttinbadjebáza . +35,9 15,5 2000 – 2009 + Lohku 300 250 200 150 100 50 0 -50 +7,4 2000 +23,4 2001 +15,7 +2,1 2002 +56,7 +Finnmark Øst STN +424 +100 +26,2 2003 +14,2 +5,4 +21,0 2004 +24,3 2005 +9,0 +68,4 +1 524 +100 +54,4 +6,5 2006 +21,1 2007 +14,8 2008 +3,1 2009 +39,1 -100 -150 -200 Regionála juogustusat obbalččat +Nord-Troms STN 612 SED- guovlu obbalaččat +100 +41,5 +10,3 +34,5 +10,6 +3,1 +48,2 +Sør- / Midt-Troms STN Eará guovllut obbalaččat @@ -3615,2 +3745,2 @@ -~ 135 ~ Almmuhuvvon tabeallat čájehit ahte erenoamážit suohkaniin Davvi-Norggas ja siskkit Østlandas vásihit diekkár duppal olmmošmassima . -5.2 Flyttestrømmer Flyttetapet er den viktigste årsaken til nedgangen i innbyggertallet i STNområdet . Jahkásaš gaskamearálaš riegádahttinvuollebáza SED-guovllus lei áigodagas 28 . + Almmuhuvvon tabeallat čájehit ahte erenoamážit suohkaniin Davvi-Norggas ja siskkit Østlandas vásihit diekkár duppal olmmošmassima . + Jahkásaš gaskamearálaš riegádahttinvuollebáza SED-guovllus lei áigodagas 28 . @@ -3618,14 +3748,15 @@ -I årene 2000–2008 hadde området et samlet fødselsunderskudd på 210 , men en nettoutflytting på 2 400 ( det var 2 400 flere utflyttinger fra området enn innflyttinger ) . Dain eará guovlluin SED-suohkaniid siskkobealde lea badjebáza 24 , muhto badjebáhcaga guoddiba ollislaččat Mátta-Várjjat ja Nárviika . - ~ 140 ~ -Flytting har en sentraliserende virkning , og i STN-området kan vi se en flyttestrøm både til de sentrale områdene i egen kommune , til de sentrale kommunene i fylkene og til sentrale strøk sør for Saltfjellet . Suohkaniin , main eai leat SED-guovllut , lea vuollebáza 42 , muhto dáin maiddái leat stuora erohusat gaskal ovttaskas suohkaniid . -I oversiktene nedenfor er også de øvrige områdene i kommunene Alta , Tromsø , Harstad og Bodø inkludert for å få fram de samlede flyttestrømmene . Suohkaniin leat 6 main lea muhtin muddui stuorát badjebáza , 28 rievddadit gaskal pluss 6 ja váile 10 , seammás go 8 lea leamaš stuorát vuollebáza . - Tabealla 5.4 Guovllut main lei stuorámus ja unnimus riegádahttinbadjebáza gaskamearálaččat dan viđa jagis 2005-2009 Riegádahttinbadjebáza SED-guovlluin 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 - Guovdageaidnu Kautokeino Porsanger , Porsáŋgu Porsanki Kárášjohka Karasjok Sørreisa Orjješ-Ráisa Storfjord Nordkapp Nordkáhppa Sør-Varanger Mátta-Várjjat Narvik Nárviika Lavangen Loabát Evenes Evenášši Hamarøy Lyngen Ivgu Deatnu Tana Lebesby Davvesiida Måsøy Muosát Unjárga Nesseby Alta Áltá Skånland Skánit Tromsø Romsa Gamvik Gáŋgaviika Tysfjord Divttasvuotna Kvalsund Ráhkkerávju Gáivuotna / Kåfjord Kvænangen Návuotna Gratangen Rivttát Loppa Láhppi - Eará guovllut SED-suohkaniin 32 8 7 4 2 1 1 1 0 -1 -2 -2 -3 -3 -3 -4 -4 -5 -5 -5 -5 -6 -7 -7 -9 -12 - 1 2 3 4 5 6 7 8 - Sør-Varanger Mátta-Várjjat Narvik Nárviika Sørreisa Orjješ-Ráisa Lebesby Davvesiida Måsøy Muosát Evenes Evenášši Nordkapp Nordkáhppa Hamarøy - 32 26 0 -2 -4 -7 -8 -14 - Suohkanat SED-guovlluid haga 1 2 3 4 5 6 : 35 36 37 38 39 40 41 42 - Hammerfest Hámmárfeasta Lenvik Leaŋgáviika Bardu Beardu Vadsø Čáhcesuolu Sortland Målselv Málatvuopmi Balsfjord Báhccavuotna Sørfold Gildeskål Andøy Lødingen Lodegat Steigen Stáigu Ibestad Ivvárstádik Bø Bievát - ~ 141 ~ - 66 37 27 22 21 20 : -12 -12 -13 -14 -17 -18 -23 -27 + Dain eará guovlluin SED-suohkaniid siskkobealde lea badjebáza 24 , muhto badjebáhcaga guoddiba ollislaččat Mátta-Várjjat ja Nárviika . +469 100 ~ 140 ~ + Suohkaniin , main eai leat SED-guovllut , lea vuollebáza 42 , muhto dáin maiddái leat stuora erohusat gaskal ovttaskas suohkaniid . + Suohkaniin leat 6 main lea muhtin muddui stuorát badjebáza , 28 rievddadit gaskal pluss 6 ja váile 10 , seammás go 8 lea leamaš stuorát vuollebáza . +31,3 Tabealla 5.4 Guovllut main lei stuorámus ja unnimus riegádahttinbadjebáza gaskamearálaččat dan viđa jagis 2005-2009 Riegádahttinbadjebáza SED-guovlluin 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 +7,0 Guovdageaidnu Kautokeino Porsanger , Porsáŋgu Porsanki Kárášjohka Karasjok Sørreisa Orjješ-Ráisa Storfjord Nordkapp Nordkáhppa Sør-Varanger Mátta-Várjjat Narvik Nárviika Lavangen Loabát Evenes Evenášši Hamarøy Lyngen Ivgu Deatnu Tana Lebesby Davvesiida Måsøy Muosát Unjárga Nesseby Alta Áltá Skånland Skánit Tromsø Romsa Gamvik Gáŋgaviika Tysfjord Divttasvuotna Kvalsund Ráhkkerávju Gáivuotna / Kåfjord Kvænangen Návuotna Gratangen Rivttát Loppa Láhppi +2,6 Eará guovllut SED-suohkaniin 32 8 7 4 2 1 1 1 0 -1 -2 -2 -3 -3 -3 -4 -4 -5 -5 -5 -5 -6 -7 -7 -9 -12 +38,2 19,4 1 2 3 4 5 6 7 8 +1,5 +66,1 Sør-Varanger Mátta-Várjjat Narvik Nárviika Sørreisa Orjješ-Ráisa Lebesby Davvesiida Måsøy Muosát Evenes Evenášši Nordkapp Nordkáhppa Hamarøy +Nordre Nordland STN 205 32 26 0 -2 -4 -7 -8 -14 +100 Suohkanat SED-guovlluid haga 1 2 3 4 5 6 : 35 36 37 38 39 40 41 42 +28,3 Hammerfest Hámmárfeasta Lenvik Leaŋgáviika Bardu Beardu Vadsø Čáhcesuolu Sortland Målselv Málatvuopmi Balsfjord Báhccavuotna Sørfold Gildeskål Andøy Lødingen Lodegat Steigen Stáigu Ibestad Ivvárstádik Bø Bievát +7,3 2,0 ~ 141 ~ +39,0 66 37 27 22 21 20 : -12 -12 -13 -14 -17 -18 -23 -27 @@ -3636,11 +3767,14 @@ -Tabell 5.5 Flyttinger inklusive kommuneinterne flyttinger . Tabealla 5.5 Fárremat main oassin leat suohkansiskkáldas fárremat . -2009 . 2009 . -Prosent FRAFLYTTINGER 2009 N = STN-området i alt Proseanta ERETFÁRREMAT 2009 N = -Prosent Til egen kommune STN Iežas suohkanii Proseanta SED -Til egen kommune Ikke-STN -Til annen kommune STN -Til annen kommune Ikke-STN -Til Norge sør for Saltfjellet SED-guovllut obbalaččat -Utvandringer -I alt til ikke-STN -3 666 3 666 + Tabealla 5.5 Fárremat main oassin leat suohkansiskkáldas fárremat . +22,0 2009 . +1,5 +69,8 +Finnmark Indre STN +TILFLYTTINGER 2009 N = STN-området i alt Proseanta ERETFÁRREMAT 2009 N = +Prosent Fra egen kommune STN Iežas suohkanii Proseanta SED +Fra egen kommune Ikke-STN +Fra annen kommune STN +Fra annen kommune Ikke-STN +Fra Norge sør for Saltfjellet +Innvandringer +I alt fra ikke-STN SED-guovllut obbalaččat +3 466 3 666 @@ -3648,7 +3782,7 @@ -42,4 42,4 -4,8 4,8 -6,4 6,4 -26,8 26,8 -16,3 16,3 -3,4 3,4 -51,3 51,3 +44,8 42,4 +3,5 4,8 +6,7 6,4 +24,1 26,8 +10,9 16,3 +9,9 3,4 +48,4 51,3 @@ -3656 +3790 @@ -432 432 +379 432 @@ -3658,7 +3792,7 @@ -35,9 35,9 -15,5 15,5 -7,4 7,4 -23,4 23,4 -15,7 15,7 -2,1 2,1 -56,7 56,7 +40,9 35,9 +9,2 15,5 +6,3 7,4 +25,9 23,4 +10,3 15,7 +7,4 2,1 +52,8 56,7 @@ -3666 +3800 @@ -424 424 +393 424 @@ -3668,7 +3802,7 @@ -26,2 26,2 -14,2 14,2 -5,4 5,4 -21,0 21,0 -24,3 24,3 -9,0 9,0 -68,4 68,4 +28,2 26,2 +10,7 14,2 +6,6 5,4 +22,1 21,0 +12,2 24,3 +20,1 9,0 +65,1 68,4 @@ -3676 +3810 @@ -1 524 1 524 +1 405 1 524 @@ -3678,6 +3812,6 @@ -54,4 54,4 -6,5 6,5 -21,1 21,1 -14,8 14,8 -3,1 3,1 -39,1 39,1 +59,0 54,4 +8,0 6,5 +15,2 21,1 +12,0 14,8 +5,8 3,1 +33,0 39,1 @@ -3685 +3819 @@ -612 612 +613 612 @@ -3687,6 +3821,6 @@ -41,5 41,5 -10,3 10,3 -34,5 34,5 -10,6 10,6 -3,1 3,1 -48,2 48,2 +41,4 41,5 +6,5 10,3 +30,7 34,5 +6,2 10,6 +15,2 3,1 +52,0 48,2 @@ -3694 +3828 @@ -469 469 +496 469 @@ -3696,7 +3830,7 @@ -31,3 31,3 -7,0 7,0 -2,6 2,6 -38,2 38,2 -19,4 19,4 -1,5 1,5 -66,1 66,1 +29,6 31,3 +5,8 7,0 +4,4 2,6 +39,1 38,2 +10,9 19,4 +10,1 1,5 +65,9 66,1 @@ -3704 +3838 @@ -205 205 +180 205 @@ -3706,10 +3840,17 @@ -28,3 28,3 -7,3 7,3 -2,0 2,0 -39,0 39,0 -22,0 22,0 -1,5 1,5 -69,8 69,8 - Iežas suohkanis Ii SED -Finnmark Indre STN Eará suohkanis SED -TILFLYTTINGER 2009 N = STN-området i alt +32,2 28,3 +8,9 7,3 +4,4 2,0 +30,6 39,0 +16,7 22,0 +7,2 1,5 +63,3 69,8 +Finnmark Indre STN Iežas suohkanis Ii SED +5.2.1 Kommuneinterne flyttinger , særlig i Indre Finnmark Tabell 5 viser at nesten halvparten av alle flyttingene i STN-området i 2009 fant sted innen bostedskommunen . +Særlig i Indre Finnmark er andelen høy , og her er det flyttingen inn til eget kommunesentrum som gjør seg særlig gjeldende . Eará suohkanis SED +I Sør / Midt-Troms og Nordre Nordland er andelen mindre . +Tabell 5.6 viser hvordan flyttemønsteret er når vi holder egen kommune utenfor . ~ Eará suohkanis Ii SED Norggas Obbalaččat lulábealde Ii-SED Sáltoduoddara Sirdolašvuohta guovlluin +136 ~ +Tabell 5.6 Flyttinger mellom kommunene og utlandet . +2009 . +Prosent FRAFLYTTINGER 2009 N = STN-området i alt SISAFÁRREMAT 2009 Iežas suohkanii Ii SED +Til annen kommune STN Eará suohkanii SED @@ -3717,6 +3858 @@ -Fra egen kommune STN Eará suohkanis Ii SED - Norggas Obbalaččat lulábealde Ii-SED Sáltoduoddara Sirdolašvuohta guovlluin - SISAFÁRREMAT 2009 -Fra egen kommune Ikke-STN Iežas suohkanii Ii SED -Fra annen kommune STN Eará suohkanii SED -Fra annen kommune Ikke-STN Eará suohkanii Ii SED +Til annen kommune Ikke-STN Eará suohkanii Ii SED @@ -3725 +3861,85 @@ -Fra Norge sør for Saltfjellet Iežas suohkanis Proseanta SED +Til Norge sør for Saltfjellet Iežas suohkanis Proseanta SED +I alt til ikke-STN SED-guovlu obbalaččat +Utvandringer +1 937 3 466 +100 100 +12,0 44,8 + 3,5 + 6,7 +50,7 24,1 +30,9 10,9 +6,4 9,9 +88,0 48,4 +Finnmark Vest STN Finnmárku Oarji SED +210 379 +100 100 +15,2 40,9 + 9,2 + 6,3 +48,1 25,9 +32,4 10,3 +4,3 7,4 +84,8 52,8 +Finnmark Øst STN Finnmárku Nuorta SED +253 393 +100 100 +9,1 28,2 +35,2 10,7 + 6,6 +40,7 22,1 +15,0 12,2 + 20,1 +90,9 65,1 +Finnmark Indre STN Finnmárku Sis SED +695 1 405 +100 100 +14,2 59,0 + 8,0 +46,3 15,2 +32,5 12,0 +6,9 5,8 +85,8 33,0 +Nord-Troms STN Davvi-Romsa SED +358 613 +100 100 +17,6 41,4 + 6,5 +58,9 30,7 + 6,2 +18,2 15,2 +5,3 52,0 +82,4 +Sør- / Midt-Troms STN Lulli- / Gaska-Romsa SED +289 496 +100 100 + 29,6 + 5,8 +4,2 4,4 +61,9 39,1 +31,5 10,9 +2,4 10,1 +95,8 65,9 +Nordre Nordland STN Davit Nordlánda SED +132 180 +100 100 +3,0 32,2 + 8,9 + 4,4 +60,6 30,6 +34,1 16,7 + 7,2 +2,3 63,3 + ~ 142 ~ +97,0 5.2.1 + Suohkansiskkáldas fárremat , erenoamážit SisFinnmárkkus +TILFLYTTINGER 2009 N = STN-området i alt Tabealla 5.5 čájeha ahte goasii bealli visot fárremiin SED-guovllus 2009 ledje siskkobealde ássansuohkana . + Erenoamážit Sis-Finnmárkkus lea oassi stuoris , ja dáppe lea fárren iežas suohkanguovddážii mii áinnas vuhtto . + Lulli- / GaskaRomssas ja Davit Nordlánddas lea oassi unnit . + Tabella 5.6 čájeha movt fárrenhámádat lea go olgguštit fárrejeddjiid ruovttusuohkaniid . +Fra annen kommune STN Tabealla 5.6 Fárremat suohkaniid gaskkas ja olgoriikii . + 2009 . + Proseanta + N = +Prosent Proseanta +Fra annen kommune Ikke-STN Eará suohkanii SED Sirdolašvuohta +Fra Norge sør for Saltfjellet Obbalaččat Ii-SED guovlluide @@ -3728 +3948 @@ -3 466 3 466 +1 790 1 937 @@ -3730,7 +3950,5 @@ -44,8 44,8 -3,5 3,5 -6,7 6,7 -24,1 24,1 -10,9 10,9 -9,9 9,9 -48,4 48,4 +13,0 12,0 +46,7 50,7 +21,1 30,9 +19,2 6,4 +87,0 88,0 @@ -3738 +3956 @@ -379 379 +189 210 @@ -3740,7 +3958,5 @@ -40,9 40,9 -9,2 9,2 -6,3 6,3 -25,9 25,9 -10,3 10,3 -7,4 7,4 -52,8 52,8 +12,7 15,2 +51,9 48,1 +20,6 32,4 +14,8 4,3 +87,3 84,8 @@ -3748 +3964 @@ -393 393 +240 253 @@ -3750,9 +3966,7 @@ -28,2 28,2 -10,7 10,7 -6,6 6,6 -22,1 22,1 -12,2 12,2 -20,1 20,1 -65,1 65,1 - Finnmárku Sis SED -1 405 1 405 +10,8 9,1 +36,3 35,2 +20,0 40,7 +32,9 15,0 +89,2 90,9 +Finnmark Indre STN Finnmárku Sis SED +576 695 @@ -3760,6 +3974,5 @@ -59,0 59,0 -8,0 8,0 -15,2 15,2 -12,0 12,0 -5,8 5,8 -33,0 33,0 +19,6 14,2 +37,2 46,3 +29,2 32,5 +14,1 6,9 +80,4 85,8 @@ -3767 +3980 @@ -613 613 +359 358 @@ -3769,6 +3982,5 @@ -41,4 41,4 -6,5 6,5 -30,7 30,7 -6,2 6,2 -15,2 15,2 -52,0 52,0 +11,1 17,6 +52,4 58,9 +10,6 18,2 +25,9 5,3 +88,9 82,4 @@ -3776 +3988 @@ -496 496 +320 289 @@ -3778,7 +3990,5 @@ -29,6 29,6 -5,8 5,8 -4,4 4,4 -39,1 39,1 -10,9 10,9 -10,1 10,1 -65,9 65,9 +6,9 4,2 +60,6 61,9 +16,9 31,5 +15,6 2,4 +93,1 95,8 @@ -3786 +3996 @@ -180 180 +106 132 @@ -3788,22 +3998,66 @@ -32,2 32,2 -8,9 8,9 -4,4 4,4 -30,6 30,6 -16,7 16,7 -7,2 7,2 -63,3 63,3 -Finnmark Indre STN ~ 142 ~ 5.2.1 -5.2.1 Kommuneinterne flyttinger , særlig i Indre Finnmark Tabell 5 viser at nesten halvparten av alle flyttingene i STN-området i 2009 fant sted innen bostedskommunen . Suohkansiskkáldas fárremat , erenoamážit SisFinnmárkkus Tabealla 5.5 čájeha ahte goasii bealli visot fárremiin SED-guovllus 2009 ledje siskkobealde ássansuohkana . -Særlig i Indre Finnmark er andelen høy , og her er det flyttingen inn til eget kommunesentrum som gjør seg særlig gjeldende . Erenoamážit Sis-Finnmárkkus lea oassi stuoris , ja dáppe lea fárren iežas suohkanguovddážii mii áinnas vuhtto . -I Sør / Midt-Troms og Nordre Nordland er andelen mindre . Lulli- / GaskaRomssas ja Davit Nordlánddas lea oassi unnit . -Tabell 5.6 viser hvordan flyttemønsteret er når vi holder egen kommune utenfor . ~ Tabella 5.6 čájeha movt fárrenhámádat lea go olgguštit fárrejeddjiid ruovttusuohkaniid . -136 ~ -Tabell 5.6 Flyttinger mellom kommunene og utlandet . Tabealla 5.6 Fárremat suohkaniid gaskkas ja olgoriikii . -2009 . 2009 . -Prosent FRAFLYTTINGER 2009 N = STN-området i alt -Til annen kommune STN Proseanta N = -Prosent Proseanta -Til annen kommune Ikke-STN Eará suohkanii SED - Sirdolašvuohta -Til Norge sør for Saltfjellet Obbalaččat Ii-SED guovlluide -I alt til ikke-STN SED-guovlu obbalaččat +7,5 3,0 +51,9 60,6 +28,3 34,1 +12,3 2,3 +92,5 97,0 +5.2.2 +Utflyttinger fra kommunene – østfinnmarkingene flytter lengst , de fra Nord-Troms kortest Eará suohkanis Ii SED +Drøye 60 prosent av utflyttingene gikk til en kommune nord for Saltfjellet . Norggas lullelis Sáltoduoddara Sirdolašvuohta Obbalaččat Ii-SED guovlluin +Mens denne andelen er lik for fire av STN-områdene , er det to områder som skiller seg ut . SISAFÁRREMAT 2009 +Det er Nord-Troms , hvor andelen er størst , med 76 prosent , og Øst-Finnmark , hvor den er minst , med 44 prosent . +Når det gjelder Nord-Troms , er det også slik at 18 prosent av dem som flytter , reiser til STN-området i en annen kommune . Eará suohkanii Ii SED + Norgii lulábeallai Sáltoduoddara + N = +I motsatt ende finner vi Sør- / Midt-Troms og Nordre Nordland , hvor bare mellom 3 prosent og 4 prosent flytter til et annet STN-område . Proseanta +STNkommunenes lokalisering forklarer mye av forskjellen i flytting til andre STNområder . +Mange som flytter , flytter kort . Eará suohkanis SED SED-guovlu obbalaččat +Lengst i nord er det mange STNkommuner å velge mellom i nabolaget , noe som gjør at en relativt stor del av flyttingene vil være flyttinger til andre STN-områder . +Lengst i sør , derimot , er det mye lenger mellom STN-kommunene . +Det alene bidrar til at en langt mindre andel av flyttingene vil være flyttinger til andre STN-kommuner . ~ +137 ~ 1 790 + 100 + 13,0 + 46,7 + 21,1 + 19,2 + 87,0 + Finnmárku Oarji SED +I tråd med tallene over er Nord-Troms det området hvorfra færrest flytter til en kommune sør for Saltfjellet , noe bare 18 prosent gjør , mens over 40 prosent fra Øst-Finnmark flytter til en kommune sør for Saltfjellet . 189 +Øst-Finnmark er også det området som har størst utvandring – 15 prosent av alle utflyttingene går til utlandet . 100 +Med andre ord flytter over halvparten av østfinnmarkingene til Norge sør for Saltfjellet eller til utlandet , mens personer fra Nord-Troms i stor grad flytter til en annen kommune nord for Saltfjellet . 12,7 +5.2.3 51,9 +Innflyttinger til kommunene – utlendinger til ØstFinnmark , nordnorske til Vest-Finnmark og Troms +Andelen innflyttere til STN-områdene som flytter fra en annen kommune nord for Saltfjellet , er 60 prosent . +21 prosent av innflytterne kommer fra Norge sør for Saltfjellet , mens drøye 30 prosent av alle utflyttingene gikk til et sted i Norge sør for Saltfjellet . 20,6 +Flyttinger til og fra utlandet går den andre veien . +Mens bare 6 prosent av alle utflyttingene gikk til utlandet , kom hele 19 prosent av alle innflytterne fra utlandet . 14,8 + 87,3 +Øst-Finnmark er det området som har den minste andelen av alle innflyttingene fra en annen kommune nord for Saltfjellet , 47 prosent , mens 68 prosent av dem som flyttet til Sør- / Midt-Troms kom fra en annen kommune nord for Saltfjellet .Finnmárku Nuorta SED +Nord-Troms er området med lavest andel innflyttinger fra Norge sør for Saltfjellet . +Bare 11 prosent av alle innflytterne kommer fra dette området , mens andelen til Indre Finnmark og Nordre Nordland utgjør rundt 29 prosent , en tre ganger så høy andel . +Også i andelen innvandringer er det forskjeller . +Mens mellom 12 prosent og 16 prosent av alle innflyttingene er fra utlandet til fire av områdene , utgjør andelen 33 prosent og 26 prosent for Øst-Finnmark og Nord-Troms . +Altså er det relativt sett mange innvandringer til Øst-Finnmark og Nord-Troms . +Det er en stor andel innflyttinger fra Norge sør for Saltfjellet til Indre Finnmark og Nordre Nordland , mot på den annen side en stor andel fra Norge nord for Saltfjellet til Troms og Vest-Finnmark . +~ 138 ~ 240 100 +Figur 5.9 10,8 36,3 +Utflytting fra STN-kommunene . +2009 20,0 +Prosent 70 32,9 89,2 +60 Finnmárku Sis SED +50 576 +40 100 + 19,6 + 37,2 + 29,2 + 14,1 +Til annen kommune STN 80,4 Davvi-Romsa SED +30 359 + 100 + 11,1 + 52,4 + 10,6 + 25,9 + 88,9 +Til annen kommune ikkeSTN Til Norge sør for Saltfjellet Lulli- / Gaska-Romsa SED +20 320 @@ -3811,180 +4065,15 @@ -1 937 1 937 -100 100 -12,0 12,0 -50,7 50,7 -30,9 30,9 -6,4 6,4 -88,0 88,0 -Finnmark Vest STN Finnmárku Oarji SED -210 210 -100 100 -15,2 15,2 -48,1 48,1 -32,4 32,4 -4,3 4,3 -84,8 84,8 -Finnmark Øst STN Finnmárku Nuorta SED -253 253 -100 100 -9,1 9,1 -35,2 35,2 -40,7 40,7 -15,0 15,0 -90,9 90,9 -Finnmark Indre STN Finnmárku Sis SED -695 695 -100 100 -14,2 14,2 -46,3 46,3 -32,5 32,5 -6,9 6,9 -85,8 85,8 -Nord-Troms STN Davvi-Romsa SED -358 358 -100 100 -17,6 17,6 -58,9 58,9 -18,2 18,2 -5,3 5,3 -82,4 82,4 -Sør- / Midt-Troms STN Lulli- / Gaska-Romsa SED -289 289 -100 100 -4,2 4,2 -61,9 61,9 -31,5 31,5 -2,4 2,4 -95,8 95,8 -Nordre Nordland STN Davit Nordlánda SED -132 132 -100 100 -3,0 3,0 -60,6 60,6 -34,1 34,1 -2,3 2,3 -97,0 97,0 -TILFLYTTINGER 2009 N = STN-området i alt -Fra annen kommune STN Eará suohkanis Ii SED - Norggas lullelis Sáltoduoddara Sirdolašvuohta - Obbalaččat Ii-SED guovlluin -Prosent SISAFÁRREMAT 2009 -Fra annen kommune Ikke-STN Eará suohkanii Ii SED -Fra Norge sør for Saltfjellet Norgii lulábeallai Sáltoduoddara -Innvandringer N = Proseanta -I alt fra ikke-STN Eará suohkanis SED - SED-guovlu obbalaččat -1 790 1 790 -100 100 -13,0 13,0 -46,7 46,7 -21,1 21,1 -19,2 19,2 -87,0 87,0 -Finnmark Vest STN Finnmárku Oarji SED -189 189 -100 100 -12,7 12,7 -51,9 51,9 -20,6 20,6 -14,8 14,8 -87,3 87,3 -Finnmark Øst STN Finnmárku Nuorta SED -240 240 -100 100 -10,8 10,8 -36,3 36,3 -20,0 20,0 -32,9 32,9 -89,2 89,2 -Finnmark Indre STN Finnmárku Sis SED -576 576 -100 100 -19,6 19,6 -37,2 37,2 -29,2 29,2 -14,1 14,1 -80,4 80,4 -Nord-Troms STN Davvi-Romsa SED -359 359 -100 100 -11,1 11,1 -52,4 52,4 -10,6 10,6 -25,9 25,9 -88,9 88,9 -Sør- / Midt-Troms STN Lulli- / Gaska-Romsa SED -320 320 -100 100 -6,9 6,9 -60,6 60,6 -16,9 16,9 -15,6 15,6 -93,1 93,1 -Nordre Nordland STN Davit Nordlánda SED -106 106 -100 100 -7,5 7,5 -51,9 51,9 -28,3 28,3 -12,3 12,3 -92,5 92,5 -5.2.2 5.2.2 -Utflyttinger fra kommunene – østfinnmarkingene flytter lengst , de fra Nord-Troms kortest Eretfárremat suohkaniin – Nuorta-Finnmárkulaččat fárrejit guhkimussii , Davvi-Romsalaččat oanehepmosii -Drøye 60 prosent av utflyttingene gikk til en kommune nord for Saltfjellet . Bindilis 60 proseanta fárremiin manai muhtin suohkanii davábealde Sáltoduoddara . -Mens denne andelen er lik for fire av STN-områdene , er det to områder som skiller seg ut . Dan bottu go dát oassi lea seamma njealji báikái SED-guovllus , de leat guokte guovllu mat spiehkastit . -Det er Nord-Troms , hvor andelen er størst , med 76 prosent , og Øst-Finnmark , hvor den er minst , med 44 prosent . Dat lea davvi-Romsa gos oassi lea stuorámus , 76 proseanttain , ja Nuorta-Finnmárku gos oassi lea unnimus 44 ~ 143 ~ - proseanttain . -Når det gjelder Nord-Troms , er det også slik at 18 prosent av dem som flytter , reiser til STN-området i en annen kommune . Davvi-Romssas lea maiddái nu ahte 18 proseanta sis geain fárrejit , johtet SED-guvlui eará suohkanii , ja dat lea stuorámus oassi . -I motsatt ende finner vi Sør- / Midt-Troms og Nordre Nordland , hvor bare mellom 3 prosent og 4 prosent flytter til et annet STN-område . Nuppi geažis gávdnat Lulli- / Gaska-Romssa ja Davit Nordlándda , gos duššo gaskal 3 ja 4 proseanta fárrejit eará SED-guvlui . -STNkommunenes lokalisering forklarer mye av forskjellen i flytting til andre STNområder . SED-suohkaniid lokaliseren čilge bures fárrenerohusaid eará SED-guovlluide . -Mange som flytter , flytter kort . Oallugat geat fárrejit , fárrejit oanehažžii . -Lengst i nord er det mange STNkommuner å velge mellom i nabolaget , noe som gjør at en relativt stor del av flyttingene vil være flyttinger til andre STN-områder . Davimusas leat ollu ránnjá SED-suohkanat maid gaskkas sáhttá válljet , mii dagaha ahte oalle stuora oassi fárremiin leat fárremat siskkobealde SED-guovlluid . -Lengst i sør , derimot , er det mye lenger mellom STN-kommunene . Buot lulimusas leat fas ollu guhkit gaskat gaskal SEDsuohkaniid . -Det alene bidrar til at en langt mindre andel av flyttingene vil være flyttinger til andre STN-kommuner . ~ Duššo dat dagaha ahte ollu unnit oassi fárremiin leat fárremat eará SED-suohkaniidda . -137 ~ -I tråd med tallene over er Nord-Troms det området hvorfra færrest flytter til en kommune sør for Saltfjellet , noe bare 18 prosent gjør , mens over 40 prosent fra Øst-Finnmark flytter til en kommune sør for Saltfjellet . Seamma ládje go logut bajábealde , lea Davvi-Romsa dat guovlu gos unnimusat fárrejit muhtin suohkanii lulábeallai Sáltoduoddara , duššo 18 proseanta , seammás go Nuorta-Finnmárkkus lea badjel 40 proseanta mat dahket seamma . -Øst-Finnmark er også det området som har størst utvandring – 15 prosent av alle utflyttingene går til utlandet . Nuorta-Finnmárku lea maiddái dat guovlu gos eanemusat fárrejit eret , 15 proseanta olles eretfárremiin leat olgoriikii . -Med andre ord flytter over halvparten av østfinnmarkingene til Norge sør for Saltfjellet eller til utlandet , mens personer fra Nord-Troms i stor grad flytter til en annen kommune nord for Saltfjellet . Eará sániiguin , badjel bealli NuortaFinnmárkulaččain fárrejit Norgii lulábeallai Sáltoduoddara dahje olgoriikii , dan bottu go Davvi-Romsalaččat dávjjimusat fárrejit eará suohkanii davábealde Sáltoduoddara . -5.2.3 5.2.3 -Innflyttinger til kommunene – utlendinger til ØstFinnmark , nordnorske til Vest-Finnmark og Troms Sisafárremat suohkaniidda – Olgoriikkalaččat NuortaFinnmárkui , davvinorgalaččat Oarje-Finnmárkui ja Romsii -Andelen innflyttere til STN-områdene som flytter fra en annen kommune nord for Saltfjellet , er 60 prosent . Oassi sisafárrejeddjiin SED-guovlluide geat fárrejit muhtin suohkanis davábealde Sáltoduoddara , lea 60 proseanta . -21 prosent av innflytterne kommer fra Norge sør for Saltfjellet , mens drøye 30 prosent av alle utflyttingene gikk til et sted i Norge sør for Saltfjellet . 21 proseanta sisafárrejeddjiin bohtet Norggas lullelis Sáltoduoddara , dan bottu go 30 proseanta buot eretfárrejeddjiin johte muhtin báikái Norggas lullelis Sáltoduoddara . -Flyttinger til og fra utlandet går den andre veien . Go lea sáhka fárremiin olgoriika ja Norgga gaskkas , de lea erohus nuppe guvlui . -Mens bare 6 prosent av alle utflyttingene gikk til utlandet , kom hele 19 prosent av alle innflytterne fra utlandet . Dan bottu go 6 proseanta visot eretfárremiin manai olgoriikii , de bođii olles 19 proseanta buot sisafárremiin olgoriikas . -Øst-Finnmark er det området som har den minste andelen av alle innflyttingene fra en annen kommune nord for Saltfjellet , 47 prosent , mens 68 prosent av dem som flyttet til Sør- / Midt-Troms kom fra en annen kommune nord for Saltfjellet .Nuorta-Finnmárku lea guovlu mas lea unnimus oassi visot sisafárremiin eará suohkaniin davábealde Sáltoduoddara , 47 proseanttain , juosgo 68 proseanta sis geat fárrejedje Lulli- / Gaska-Romsii bohte eará suohkanis davábealde Sáltoduoddara . -Nord-Troms er området med lavest andel innflyttinger fra Norge sør for Saltfjellet . Davvi-Romsa lea guovlu gosa lea unnimus oassi sisafárremiin Norggas máddelis Sáltoduoddara , duššo 11 proseanta buot sisafárrejeddjiin ~ 144 ~ -Bare 11 prosent av alle innflytterne kommer fra dette området , mens andelen til Indre Finnmark og Nordre Nordland utgjør rundt 29 prosent , en tre ganger så høy andel . bohte dán guovllus , dan bottu go oassi mii manná Sis-Finnmárkui ja Davit Nordlándii dagai birrasiid 29 proseanta , golmmageardánit stuorát oasi . -Også i andelen innvandringer er det forskjeller . Maiddái sisafárremiid oassemearis leat erohusat . -Mens mellom 12 prosent og 16 prosent av alle innflyttingene er fra utlandet til fire av områdene , utgjør andelen 33 prosent og 26 prosent for Øst-Finnmark og Nord-Troms . Dan bottu go gaskal 12 ja 16 proseanta buot sisafárremiin bohtet olgoriikas njealji guvlui dáin guovlluin , de dahká Nuorta-Finnmárkku ja Davvi-Romssa oassi 33 ja 26 proseanta . -Altså er det relativt sett mange innvandringer til Øst-Finnmark og Nord-Troms .Nappo lea relatiivalaččat ollu sisafárren Nuorta-Finnmárkui ja Davvi-Romsii . -Det er en stor andel innflyttinger fra Norge sør for Saltfjellet til Indre Finnmark og Nordre Nordland , mot på den annen side en stor andel fra Norge nord for Saltfjellet til Troms og Vest-Finnmark . Stuora oassi lea mat fárrejit Norggas lulábealde Sáltoduoddara Sis-Finnmárkui ja Davit Nordlándii , ja nuppi vuoru fas lea stuora oassi mii fárre Norggas davábealde Sáltoduoddara Romsii ja Oarje-Finnmárkui . -~ 138 ~ -Figur 5.9 Utflytting fra STN-kommunene . Govadat 5.9 Eretfárremat SED-suohkaniin . -2009 2009 -Prosent 70 Proseanta 70 -60 60 -50 50 -40 40 -Til annen kommune STN Eará suohkanii SED -30 30 -Til annen kommune ikkeSTN Til Norge sør for Saltfjellet Eará suohkanii Ii SED Norgii lulábeallai Sáltoduoddara -20 20 -Utvandringer Eretfárremat -10 10 -0 STN-området i Finnmark Vest Finnmark alt Øst 0 SED-guovlu obbalaččat Finnmárku Oarji - Finnmárku Nuorta -Finnmark Indre Nord-Troms Finnmárk Sis Davvi-Romsa -Sør- / MidtTroms Lulli- / GaskaRomsa -Nordre Nordland Davit Nordlánda -Figur 5. 9 viser det samme som tabell 6 , at Øst-Finnmark skiller seg noe ut fra de andre områdene . Govadat 5.9 čájeha seamma go govadat 6 , ahte Nuorta-Finnmárku spiehkasta veaháš dain eará guovlluin . -Derfra er det en mindre andel utflyttinger til andre kommuner nord for Saltfjellet og en større andel sørover , samt utvandringer . Doppe lea unnit oassi eretfárremat eará suohkaniidda davvelis Sáltoduoddara ja stuorát oassi lullelii , ja dasa lassin vel sirdolašvuohta , olbmot sirdásan guovllus eret . - ~ 145 ~ -Figur 5.10 Innflytting til STN-kommunene . Govadat 5.10 Sisafárremat SED-suohkaniidda . -2009 2009 -Prosent 70 Proseanta 70 -60 60 -50 50 -Fra annen kommune STN Eará suohkanis SDE -40 40 -Fra annen kommune ikke STN Eará suohkanis Ii SDE Norggas máddelis Sáltoduoddara Sirdolašvuohta -30 30 +10 100 +0 STN-området i Finnmark Vest Finnmark alt Øst +Finnmark Indre Nord-Troms +Sør- / MidtTroms +Nordre Nordland +Figur 5. 9 viser det samme som tabell 6 , at Øst-Finnmark skiller seg noe ut fra de andre områdene . 6,9 +Derfra er det en mindre andel utflyttinger til andre kommuner nord for Saltfjellet og en større andel sørover , samt utvandringer . +Figur 5.10 Innflytting til STN-kommunene . +2009 60,6 +Prosent 70 16,9 15,6 +60 50 93,1 +Fra annen kommune STN Davit Nordlánda SED +40 106 +Fra annen kommune ikke STN +30 @@ -3993,6 +4082,6 @@ -20 20 -10 10 -0 STN-området i Finnmark Vest alt 0 SED- guovlu Finnmárku Oarji Finnmárku Finnmárku Sis Davvi-Romsa obbalaččat Nuorta -Finnmark Øst -Finnmark Indre Nord-Troms Lulli- / GaskaRomsa -~ 139 ~ +20 100 +10 7,5 +0 STN-området i Finnmark Vest alt +Finnmark Øst 51,9 28,3 +Finnmark Indre Nord-Troms +~ 139 ~ 12,3 92,5 @@ -4000,26 +4089,30 @@ -Nordre Nordland Davit Nordlánda -Figur 5.10 viser at Øst-Finnmark og i noen grad Indre Finnmark skiller seg ut fra de øvrige områdene . Govadat 5.10 vuosiha ahte Nuorta-Finnmárku ja muhtin muddui Sis-Finnmárku spiehkasteaba dain eará guovlluin . -De har en lavere andel innflytting fra området nord for Saltfjellet . Dáin guovlluin lea unnit sisafárren guovlluin davábealde Sáltoduoddara . -Øst-Finnmark har en større andel innvandringer enn de andre områdene , mens Indre Finnmark har en større andel innflyttinger fra området sør for Saltfjellet .Nuorta-Finnmárkkus lea stuorát sisafárren go eará guovlluin , juosgo Sis-Finnmárkkus lea stuorát sisafárren guovlluin máddelis Sáltoduoddara . -Det siste gjelder også Nordre Nordland , noe som kan ha sammenheng med at Saltfjellet ikke ligger så langt fra Nordre Nordland . Dat maŋit guoská maiddái Davit Nordlándii , juoga mas sáhttá leat dahkamuš dainna go Sáltoduottar ii leat nu guhkkin eret Davit Nordlánddas . -5.2.4 5.2.4 -Innenlandsk nettoutflytting etter område Sisriikkalaš nettoeretfárren , guovlluid mielde -Tre av områdene har en andel av nettoutflyttingen som omtrent tilsvarer den andelen de utgjør av befolkningen i hele STN-området Øst-Finnmark , VestFinnmark og Nordre Nordland . Golbmasis dáin guovlluin lea nettoeretfárren oassi mii goasii vástida dan oasi maid guovllut dahket álbmoga ektui olles SED-guovllus – Nuorta-Finnmárku , Oarje-Finnmárku ja Davit Nordlánda . -Sør- / Midt-Troms har 17 prosent av alle innbyggerne , men bare 7 prosent av nettoutflyttingen . Lulli- / Gaska-Romssas lea 17 proseanta visot álbmoga ássiin , muhto duššo 7 proseanta nettoeretfárremiin . -I Nord-Troms er forholdet tilsvarende – mens området har 22 prosent av STN-områdets innbyggere , har det bare 12 prosent av nettoutflyttingen . DavviRomssas lea dilli vástideaddji – dan bottu go guovllus lea 22 proseanta SEDguovllu ássiin , de lea duššo 12 proseanta nettoeretfárremiin . -Her varierer imidlertid tallene en del fra år til år . Dáppe rievddadit gal goitge logut oalle ládje jagis jahkái . -Det området som relativt sett har størst nettoutflytting , er Indre Finnmark , som har 33 prosent av alle innbyggerne og hele 52 prosent av nettoutflyttingen .Guovlu mas relatiivalaččat lea stuorámus nettoeretfárren , lea Sis-Finnmárku , gos leat 33 proseanta buot ássiin ja olles 52 proseanta nettoeretfárren . -Her har fordelingen vært stabil for hvert av de tre siste årene , og variert fra 47 prosent til 56 prosent . Dáppe lea juogustus leamaš dásset juohke jagi dan golmma maŋemus jagis , ja rievddadan gaskal 47 ja 56 proseanta . - Nappo ~ 146 ~ -Det er altså særlig Indre Finnmark som relativt sett har stor innenlandsk nettoutflytting . lea erenoamážit Sis-Finnmárku mas relatiivalaččat lea stuora sisriikkalaš nettoeretfárren . -5.2.4.1 Nettoutflytting fordelt på kjønn Fordelingen mellom kjønnene varierer noe fra år . 5.2.4.1 Nettoeretfárremat , sohkabeliid vuođul juhkkojuvvon Juogadeapmi gaskal sohkabeliid rievddada veaháš jagis jahkái . -For å unngå for store tilfeldige variasjoner er derfor de tre siste årene slått sammen . Vai garvit menddo stuora deivvolaš molsašumiid leat bidjan oktii maŋemus golmma jagi . -I årene 2007 til 2009 var det 4 460 innenlandske innflyttinger til STN-området og 5 470 innenlandske utflyttinger , Dette resulterte i en netto innenlandsk utflytting på 1 010 . Jagiin 2007 gitta 2009 ledje 4 460 sisriikkalaš sisafárrema SED-guvlui , ja 5 470 sisriikkalaš eretfárrema . Dát buvttadii netto sisriikkalaš eretfárremii logu 1 010 . -Nettoutflyttingen blant menn var 450 og blant kvinner 560 . Nettoeretfárren dievdduid gaskkas lei 459 , ja nissoniid gaskkas 560 . -Det var med andre ord en større netto utflytting av kvinner enn av menn . Lei eará sániiguin stuorát netto eretfárren nissoniid gaskkas go dievdduid . -Særlig i 2009 var forskjellen mellom kjønnene tydelig – 190 kvinner mot 120 menn . Erenoamážit jagi 2009 lei čielga erohus sohkabeliid gaskkas , 190 nissona 120 dievddu vuostá . -I 2007 var kvinnenes netto utflytting også 190 , mot mennenes 140 . Jagi 2007 lei nissoniid netto eretfárren ain 190 , dievdduid 140 vuostá . -Året 2008 utgjorde unntaket . Mennenes netto utflytting var da 200 og kvinnenes 180 . Jahki 2008 lei spiehkastat , dievdduid netto eretfárren lei dalle 200 ja nissoniid 180 . -Statsborgerskap er ikke skilt ut i oversiktene , men utenlandske statsborgere hadde tilnærmet balanse i forholdet mellom inn- og utflytting . Álbmotlahttuvuođa eat leat sirren govahallamiin , muhto olgoriika álbmotlahtuin lei goasii ovttadássásašvuohta gaskal sisa- ja eretfárremiid . -De hadde en nettoutflytting på 70 , mens norske statsborgere hadde en nettoutflytting på 940 av de i alt 1 010 . Sis lei nettoeretfárren 70 , juosgo norgga álbmotlahtuin lei nettoeretfárren 940 dan obbalaš 1 010 . -Særlig i Øst-Finnmark , Vest-Finnmark og Nordre Nordland har nettoutflyttingen av kvinner i perioden vært større enn av menn . ~ Erenoamážit Nuorta-Finnmárkkus , Oarje-Finnmárkkus ja Davit Nordlánddas lea nettoeretfárren nissoniid gaskkas leamaš gaskkohagaid stuorát go dievdduid gaskkas . +Nordre Nordland +Figur 5.10 viser at Øst-Finnmark og i noen grad Indre Finnmark skiller seg ut fra de øvrige områdene . 5.2.2 Eretfárremat suohkaniin – Nuorta-Finnmárkulaččat fárrejit guhkimussii , Davvi-Romsalaččat oanehepmosii +De har en lavere andel innflytting fra området nord for Saltfjellet . Bindilis 60 proseanta fárremiin manai muhtin suohkanii davábealde Sáltoduoddara . +Øst-Finnmark har en større andel innvandringer enn de andre områdene , mens Indre Finnmark har en større andel innflyttinger fra området sør for Saltfjellet .Dan bottu go dát oassi lea seamma njealji báikái SED-guovllus , de leat guokte guovllu mat spiehkastit . Dat lea davvi-Romsa gos oassi lea stuorámus , 76 proseanttain , ja Nuorta-Finnmárku gos oassi lea unnimus 44 ~ 143 ~ + proseanttain . +Det siste gjelder også Nordre Nordland , noe som kan ha sammenheng med at Saltfjellet ikke ligger så langt fra Nordre Nordland . Davvi-Romssas lea maiddái nu ahte 18 proseanta sis geain fárrejit , johtet SED-guvlui eará suohkanii , ja dat lea stuorámus oassi . + Nuppi geažis gávdnat Lulli- / Gaska-Romssa ja Davit Nordlándda , gos duššo gaskal 3 ja 4 proseanta fárrejit eará SED-guvlui . +5.2.4 SED-suohkaniid lokaliseren čilge bures fárrenerohusaid eará SED-guovlluide . +Innenlandsk nettoutflytting etter område Oallugat geat fárrejit , fárrejit oanehažžii . + Davimusas leat ollu ránnjá SED-suohkanat maid gaskkas sáhttá válljet , mii dagaha ahte oalle stuora oassi fárremiin leat fárremat siskkobealde SED-guovlluid . + Buot lulimusas leat fas ollu guhkit gaskat gaskal SEDsuohkaniid . + Duššo dat dagaha ahte ollu unnit oassi fárremiin leat fárremat eará SED-suohkaniidda . +Tre av områdene har en andel av nettoutflyttingen som omtrent tilsvarer den andelen de utgjør av befolkningen i hele STN-området Øst-Finnmark , VestFinnmark og Nordre Nordland . Seamma ládje go logut bajábealde , lea Davvi-Romsa dat guovlu gos unnimusat fárrejit muhtin suohkanii lulábeallai Sáltoduoddara , duššo 18 proseanta , seammás go Nuorta-Finnmárkkus lea badjel 40 proseanta mat dahket seamma . +Sør- / Midt-Troms har 17 prosent av alle innbyggerne , men bare 7 prosent av nettoutflyttingen . Nuorta-Finnmárku lea maiddái dat guovlu gos eanemusat fárrejit eret , 15 proseanta olles eretfárremiin leat olgoriikii . +I Nord-Troms er forholdet tilsvarende – mens området har 22 prosent av STN-områdets innbyggere , har det bare 12 prosent av nettoutflyttingen . Her varierer imidlertid tallene en del fra år til år . Eará sániiguin , badjel bealli NuortaFinnmárkulaččain fárrejit Norgii lulábeallai Sáltoduoddara dahje olgoriikii , dan bottu go Davvi-Romsalaččat dávjjimusat fárrejit eará suohkanii davábealde Sáltoduoddara . + 5.2.3 + Sisafárremat suohkaniidda – Olgoriikkalaččat NuortaFinnmárkui , davvinorgalaččat Oarje-Finnmárkui ja Romsii + Oassi sisafárrejeddjiin SED-guovlluide geat fárrejit muhtin suohkanis davábealde Sáltoduoddara , lea 60 proseanta . +Det området som relativt sett har størst nettoutflytting , er Indre Finnmark , som har 33 prosent av alle innbyggerne og hele 52 prosent av nettoutflyttingen .21 proseanta sisafárrejeddjiin bohtet Norggas lullelis Sáltoduoddara , dan bottu go 30 proseanta buot eretfárrejeddjiin johte muhtin báikái Norggas lullelis Sáltoduoddara . Go lea sáhka fárremiin olgoriika ja Norgga gaskkas , de lea erohus nuppe guvlui . +Her har fordelingen vært stabil for hvert av de tre siste årene , og variert fra 47 prosent til 56 prosent . Dan bottu go 6 proseanta visot eretfárremiin manai olgoriikii , de bođii olles 19 proseanta buot sisafárremiin olgoriikas . +Det er altså særlig Indre Finnmark som relativt sett har stor innenlandsk nettoutflytting . 5.2.4.1 Nettoutflytting fordelt på kjønn Fordelingen mellom kjønnene varierer noe fra år . Nuorta-Finnmárku lea guovlu mas lea unnimus oassi visot sisafárremiin eará suohkaniin davábealde Sáltoduoddara , 47 proseanttain , juosgo 68 proseanta sis geat fárrejedje Lulli- / Gaska-Romsii bohte eará suohkanis davábealde Sáltoduoddara . +For å unngå for store tilfeldige variasjoner er derfor de tre siste årene slått sammen . +I årene 2007 til 2009 var det 4 460 innenlandske innflyttinger til STN-området og 5 470 innenlandske utflyttinger , Dette resulterte i en netto innenlandsk utflytting på 1 010 . Davvi-Romsa lea guovlu gosa lea unnimus oassi sisafárremiin Norggas máddelis Sáltoduoddara , duššo 11 proseanta buot sisafárrejeddjiin ~ 144 ~ +Nettoutflyttingen blant menn var 450 og blant kvinner 560 . +Det var med andre ord en større netto utflytting av kvinner enn av menn . Særlig i 2009 var forskjellen mellom kjønnene tydelig – 190 kvinner mot 120 menn . bohte dán guovllus , dan bottu go oassi mii manná Sis-Finnmárkui ja Davit Nordlándii dagai birrasiid 29 proseanta , golmmageardánit stuorát oasi . +I 2007 var kvinnenes netto utflytting også 190 , mot mennenes 140 . Maiddái sisafárremiid oassemearis leat erohusat . +Året 2008 utgjorde unntaket . +Mennenes netto utflytting var da 200 og kvinnenes 180 . Statsborgerskap er ikke skilt ut i oversiktene , men utenlandske statsborgere hadde tilnærmet balanse i forholdet mellom inn- og utflytting . Dan bottu go gaskal 12 ja 16 proseanta buot sisafárremiin bohtet olgoriikas njealji guvlui dáin guovlluin , de dahká Nuorta-Finnmárkku ja Davvi-Romssa oassi 33 ja 26 proseanta . +De hadde en nettoutflytting på 70 , mens norske statsborgere hadde en nettoutflytting på 940 av de i alt 1 010 . +Særlig i Øst-Finnmark , Vest-Finnmark og Nordre Nordland har nettoutflyttingen av kvinner i perioden vært større enn av menn . ~ Nappo lea relatiivalaččat ollu sisafárren Nuorta-Finnmárkui ja Davvi-Romsii . @@ -4027,55 +4120,151 @@ -5.2.4.2 Innenlandsk flytting fordelt på alder – minus for de yngre , pluss for menn over 45 Som tidligere nevnt er det hovedsakelig yngre personer som flytter , og arbeid og utdanning er viktige flytteårsaker . 5.2.4.2 Sisriikkalaš fárren agi ektui juogaduvvon – nuoramusain váile , dievdduin badjel 45 lassi Nugo ovdal namuhuvvon , de leat dávjjimusat nuorra olbmot geat fárrejit , ja bargu ja oahpu gazzan leat dehálaš fárrenákkat . -At yngre menn og kvinner flytter ut av STNområdet , er derfor ikke overraskende . Nuorra nissoniid ja dievdduid eretfárren SED-guovlluin danin ii leat hirpmahuhtti . -Hvis det så viser seg at de etter noen år flytter tilbake , enten etter å ha avsluttet utdanningen sin eller etter å ha skaffet seg arbeidserfaring andre steder , vil de sørge for å opprettholde folketallet , særlig hvis de stifter familie . Jus de čájehuvvo ahte sii muhtin jagi maŋŋel fárrejit ruovttoluotta , juogo maŋŋel go leat válbmen oahpuset dahje maŋŋel go leat čohkken bargovásáhusaid eará báikkiin , de veahkehit sii doalahit olmmošlogu , erenoamážit jus bearrašiid ásahit . -Imidlertid har vi som nevnt sett at det år etter år er en stor total nettoutflytting , de tre siste årene samlet på 450 menn og 560 kvinner . Aŋkke leat , nugo namuhuvvon , oaidnán ahte jagi ahte jagi maŋŋel lea stuora obbalaš eretfárren , golbma maŋemus jagi obbalaččat 450 dievddu ja 560 nissona . -For mennenes del er det særlig i aldersgruppen 18–29 år at nettoutflyttingen er stor – 390 av i alt 450 ( 87 prosent ) . Dievdduid ektui lea erenoamážit ahkejoavkkus 18-29 jagi stuora nettoeretfárren , 390 ássi 450 ássis ( 87 proseanta ) . -I aldersgruppen under 18 år er det balanse mellom inn- og utflytting . Ahkejoavkkus vuollel 18 jagi lea ovttadássásašvuohta gaskal sisa- ja eretfárrema . -Selv om det helt sikkert er menn på 30 år og over som flytter tilbake til STN-områdene med utdanning og / eller jobberfaring , er det likevel 60 flere menn på 30 år og mer som har flyttet fra STN-områdene , enn det er som har flyttet til .Vaikko áibbas vissásit dáidet leat 30-jahkásaš ja boarrásit dievddut geat fárrejit ruovttoluotta SED-guovlluide oahpuin ja/dahje bargovásáhusaiguin , de goitge leat 60 eanet 30-jahkásaš ~ 147 ~ dievddu dahje boarráseappot , geat guđđet SED-guovllu , go fárrejit guvlui . -For menn i alderen 45–70 år er det derimot en nettoinnflytting på 50 . Dievdduin 45-70 jagis lea nettoeretfárren 50 . -Når det gjelder kvinnene , er aldersgruppen med størst nettoutflytting litt videre – 17–31 år – og her utgjør nettoutflyttingen 410 av i alt 560 ( 73 prosent ) . Go lea sáhka nissoniin , de lea ahkejoavku mas lea eanemus nettoeretfárren veaháš govddibut , 17-31 jagi gaskkas . Sii dahket 410 fárrema obbalaš 560 fárremis ( 73 proseanta ) . -I aldersgruppen under 17 år er det en nettoutflytting på 20 . Ahkejoavkkus vuollel 17 jagi lea nettoeretfárren 20 . -For aldersgruppene over 31 år er det heller ikke for kvinnenes del noen nettoinnflytting , men tvert imot en nettoutflytting på 130 . Ahkejoavkkuide badjel 31 jagi ii leat nissoniin ge nettosisafárren , baicca 130 nettoeretfárrema . -For kvinner i alderen 45–70 år er det en nettoutflytting på 40 . Nissoniidda gaskal 45-70 jagi lea nettoeretfárren 40 . -I denne aldersgruppen er det imidlertid blant kvinner 55– 70 år en liten nettoinnflytting på 10 kvinner . Dán joavkku siskkobealde leat gal aŋkke nissonat gaskal 55-70 jagi geat dahket unna nettosisafárrema , 10 . -Det er med andre ord en nettoutflytting i tilnærmet alle aldersgruppene blant kvinnene , mens det blant mennene er en nettoinnflytting bare i aldersgruppen 45–70 år . Eará sániiguin , nettoeretfárren lea goasii buot ahkejovakkuin nissoniid guovdu , juosgo dievdduid gaskkas nettosisafárren duššo lea joavkkus 45-70 jagi . -5.2.5 5.2.5 -Spesifiserte flyttestrømmer Spesifiserejuvvon fárrenrávnnjit -For å unngå for store tilfeldige svingninger er bare de største kommunene nevnt i dette avsnittet . Duššo stuorámus suohkaniid namuhit dán oasis , vai garvit menddo stuora soaitin mielde rievddademiid . -5.2.5.1 Utflyttinger For Sør-Varangers del utgjør utflyttingene til utlandet den største gruppen av utflyttinger , deretter flyttinger til Tromsø . 5.2.5.1 Eretfárremat Mátta-Várjjagis lea eretfárremiid stuorámus joavku eretfárremat olgoriikii , ja das maŋŋel fárremat Romssa sullui . -Fra Tana går den største strømmen til Tromsø , deretter til Vadsø og Alta , og så til Oslo . Deanus lea stuorámus rávdnji Romsii , nubbin Čáhcesullui ja Áltái , ja de Osloi . -Fra Gamvik er det flest utvandringer , deretter er det Oslo som mottar de fleste herfra . Gáŋgaviikkas leat eanemus eretfárremat , ja das maŋŋel lea Oslo gosa eanemusat fárrejit . -Fra Karasjok er det Tromsø og Alta flest flytter til . Kárášjogas eanemusat fárrejit Romsii ja Áltái . -Fra Porsanger er det Alta og deretter ~ 141 ~ Porsáŋggus vulget eanemusat Áltái ja nubbin Kárášjohkii . -Karasjok de fleste drar til . Fra Kvalsund er det Hammerfest som mottar suverent flest . Ráhkkerávjjus vuostáiváldá Hámmárfeasta eahpitkeahttá eanemus fárrejeddjiid . -Fra Loppa flytter den største gruppen til Alta , og fra Kautokeino går den største strømmen til Tromsø , Alta og Karasjok . Láhpis fárre stuorámus joavku Áltái . Guovdageainnus lea Romsii , Áltái ja Kárášjohkii gosa stuorámus rávnnjit dolvot . -Fra Kvænangen , Kåfjord , Storfjord , Lyngen og Gratangen i Troms flytter den største gruppen til Tromsø , mens det fra Skånland er Harstad den største gruppen flytter til . Návuonas , Gáivuonas , Storfjordas , Ivggus ja Rivttágis Romssas fárrejit stuorámus joavkkut Romssa sullui , dan bottu go Skánihis lea Hárštá gosa stuorámus joavku fárre . -Fra Tysfjord i Nordland flytter den største gruppen til Bodø . Divttasvuonas Nordlánddas fárre stuorámus joavku Bådåddjui . - ~ 148 ~ -5.2.5.2 Innflyttinger Den største gruppen innflyttere til Sør-Varanger er innvandrere , den nest største fra Tromsø . 5.2.5.1 Sisafárremat Stuorámus sisafárrejeddjiid joavku Mátta-Várjjagii boahtá olgoriikas , ja das maŋŋel Romssa sullos . -Til Nesseby kommer det flest fra Vadsø . Unjárgii bohtet eanemusat Čáhcesullos . -Til Tana er det innvandrere og innflyttere fra Oslo som er de største gruppene . Detnui leat sisafárrejeaddjit ja oslolaččat geat dahket stuorámus joavkku . -Til Gamvik er det også innvandrere som er den største gruppen . Gáŋgaviikii leat maiddái sisafárrejeaddjit . -Det samme gjelder Karasjok , der de nest største gruppene kommer fra Kautokeino og Porsanger . Kárášjohkii leat sisafárrejeaddjit , ja nubbin Guovdageaidnulaččat ja Porsáŋgulaččat . -Til Porsanger kommer det flest fra Alta og utlandet , og til Loppa er det også innvandrere som er den største gruppen . Porsáŋgui bohtet eanemusat Álttás ja olgoriikas . Láhppái lea maiddái stuorámus joavku sisafárrejeaddjit . -Til Kautokeino kommer det flest fra Alta og Tromsø , og til Kåfjord , Storfjord og Lyngen i Troms kommer det flest fra Tromsø og utlandet . Guovdageidnui bohtet eanemusat Álttás ja Romssas . Gáivutnii , Omasvutnii ja Ivgui Romssas bohtet eanemus olbmot Romssa sullos ja olgoriikas . -Til Gratangen kommer det flest fra utlandet og til Skånland fra Harstad og deretter utlandet . Rivttágii bohtet eanemusat olgoriikas , ja Skánihii Hárštás ja dan maŋŋel olgoriikas . -Oppsummert er Tromsø og Alta viktige steder i flyttingene til og fra STNområdene . Čoahkkáigeassit ja oaidnit ahte Romsa ja Áltá leat dehálaš báikkit fárremiid ektui SED-guovlluin . -Mange av dem som flytter ut , flytter til de to kommunene , og forholdsvis mange av dem som flytter inn til STN-områdene , kommer fra de to kommunene . Oallugat sis geat fárrejit eret , fárrejit aitto dán guovtti suohkanii . Ja joksege oallugat sis geat fárrejit SED-guovlluide bohte dáin suohkaniin . - Nordlándda suohkaniidda ges fárrejit Bådådjos . -I tillegg er både Kautokeino , Karasjok og Harstad store tilflyttingsog fraflyttingskommuner , på samme måte som Oslo . Dasa lassin leat sihke Guovdageaidnu , Kárášjohka ja Hárštá stuora sisa- ja eretfárrensuohkanat , seamma ládje go Oslo . -~ 142 ~ ~ 149 ~ -6 Utdanningsnivå og bosted Yngve Johansen , prosjektleder , Sámi allaskuvla / Samisk høgskole 6 Oahppodássi ja ássanbáiki Yngve Johansen Pršjektjođiheddji , Sámi allaskuvla -Sammendrag Hvorvidt elever gjennomfører videregående opplæring innen fem år etter skolestart eller ikke , har svært stor innvirkning på hvilket utdanningsnivå de er på i 30-årsalderen . Čoahkkáigeassu Joatkkaskuvla oahpu čađaheapmi ovdalgo 5 jagi leat gollan , váikkuha hui ollu 30 jahkásaččaid oahppodássái . -Nesten 70 % av dem som gjennomfører videregående opplæring på allmennfaglig studieretning i løpet av fem år , og 24 % av dem som gjennomfører innen fem år på yrkesfaglig studieretning , har universitets- eller høgskoleutdanning . Dain geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu , dábálašfágalaš suorggis lea measta 70 % universitehta dahje allaskuvlaoahppu , ja 24 % sis geain lea fidnofágalaš oahpposuorgi . -Tallene for dem som ikke gjennomfører innen fem år , er henholdsvis 19 % og 7 % . Lohku sis geat eai leat čađahan joatkkaskuvlla 5 jagi sisa lea vástideaddji 19- ja 7 % . -Omtrent 15 % flere jenter enn gutter tar universitets / høgskoleutdanning . Sullii 15 % eanet nieiddat go bártnit váldet universitehta / allaskuvla oahpu . -Av elevene fra STN-området som startet på videregående opplæring i årene 1994– 1996 , bor ca. 45 % i dette området i 2009. 13 % flere av dem som ikke fullførte videregående skole innen fem år , enn av dem som fullførte , bor i STN-området . Ohppiin geat álge joatkkaskuvla ohppui jagiid 1994-1996 SED-guovllus , ásset dan guovllus su . 45 % jagi 2009. 13 % eanet sis geat eai čađahan oahpu 5 jagi siste orrot SED-guovllus . -Det er flest gutter ( 56 % som ikke har fullført yrkesfaglig studieretning innen fem år , og færrest jenter som har fullført allmennfaglig studieretning ( 31 % som bor i STN-området . Sis geat eai leat čađahan fidnofágalaš oahpposuorggi viđa jagi sisa leat eanas bártnit ( 56% ja leat unnimus nieiddat geat leat čađahan dábálašfágalaš oahpposuorggi ( 31% ja geat orrot SED-guovllus . -6.1 Innledning Bakgrunnen for dette kapitlet er resultatene som kom fram i ” Samiske tall forteller 2 ” i kapitlet ” Utdanning i SUF-området ” . 6.1 Álggahus Duogážin dán kapihttalii leat bohtosat mat bohte ovdan “ Sámi logut muitalit 2 ” kapihttalis “ Oahppu SOF-guovllus ” . -Her kom det fram at det var stort frafall av elever i den videregående skolen , spesielt på yrkesfaglig studieretning , og frafallet var størst i STN-områdene ( tidligere SUF-områder ) . ~ Das bođii ovdan ahte ledje ollu oahppit geat heite joatkkaskuvla oahpus erenoamážit fidnoskuvla oahpposurggiin ja eanemusat heite SED-guovllus ( ovdalaš SOF-guovllut ) . -143 ~ -I kapitlet vil det bli tatt utgangspunkt i eleven som startet på videregående opplæring i perioden 1994 til 1996 . Kapihttala vuolggasadji lea oahppis gii álggii joatkkaskuvla ohppui áigodagas 1994-1996 . -Årsaken til at årene etter 1994 er valgt , er at det med Reform 94 ble innført rett til tre års videregående opplæring . Čilgehus manne leat válljen jagiid maŋŋel 1994 , lea go “ Refoarbma 94 ” sisafievrrideami maŋŋil šattai riekti 3 jagáš joatkkaskuvla ohppui . - Dasa lassin ~ 150 ~ -Disse elevene er i dag over 30 år , de aller fleste er ferdige med sin grunnutdanning og er ute i arbeidslivet . leat dat oahppit dál badjel 30 jagi ja eatnasat geargan vuođđooahpuin ja leat bargoeallimis . -6.2 Utdanningsnivået for elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 Utdanningsnivået inndeles i fire kategorier : grunnskolenivå , videregående skolenivå ( inkluderer også ” påbygging til videregående utdanninger ” , som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole , men som ikke er godkjent som høyere utdanning ) , universitets- / høgskolenivå kort ( omfatter høyere utdanning t.o.m. fire år ) og universitets- / høgskolenivå lang ( omfatter mer enn fire år , samt forskerutdanning ) . 6.2 Oahppodássi ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996 Oahppodássi juhkko njealji oassái , vuođđoskuvladássi , joatkkaskuvladássi , siskkilda maiddái dási “ lassioahppu joatkkaskuvla ohppui ” mat fátmmastit oahpuid mat váldet vuođu joatkkaskuvllas , muhto mat eai dohkkehuvvo alitoahppun . Universitehta / allaskuvladássi oanehis , siskkilda alitoahpu gitta njeallje jagi . +5.2.4.2 Innenlandsk flytting fordelt på alder – minus for de yngre , pluss for menn over 45 Som tidligere nevnt er det hovedsakelig yngre personer som flytter , og arbeid og utdanning er viktige flytteårsaker . Stuora oassi lea mat fárrejit Norggas lulábealde Sáltoduoddara Sis-Finnmárkui ja Davit Nordlándii , ja nuppi vuoru fas lea stuora oassi mii fárre Norggas davábealde Sáltoduoddara Romsii ja Oarje-Finnmárkui . Govadat 5.9 Eretfárremat SED-suohkaniin . +At yngre menn og kvinner flytter ut av STNområdet , er derfor ikke overraskende . +Hvis det så viser seg at de etter noen år flytter tilbake , enten etter å ha avsluttet utdanningen sin eller etter å ha skaffet seg arbeidserfaring andre steder , vil de sørge for å opprettholde folketallet , særlig hvis de stifter familie . +Imidlertid har vi som nevnt sett at det år etter år er en stor total nettoutflytting , de tre siste årene samlet på 450 menn og 560 kvinner . 2009 +For mennenes del er det særlig i aldersgruppen 18–29 år at nettoutflyttingen er stor – 390 av i alt 450 ( 87 prosent ) . Proseanta 70 +I aldersgruppen under 18 år er det balanse mellom inn- og utflytting . +Selv om det helt sikkert er menn på 30 år og over som flytter tilbake til STN-områdene med utdanning og / eller jobberfaring , er det likevel 60 flere menn på 30 år og mer som har flyttet fra STN-områdene , enn det er som har flyttet til .60 +For menn i alderen 45–70 år er det derimot en nettoinnflytting på 50 . +Når det gjelder kvinnene , er aldersgruppen med størst nettoutflytting litt videre – 17–31 år – og her utgjør nettoutflyttingen 410 av i alt 560 ( 73 prosent ) . +I aldersgruppen under 17 år er det en nettoutflytting på 20 . +For aldersgruppene over 31 år er det heller ikke for kvinnenes del noen nettoinnflytting , men tvert imot en nettoutflytting på 130 . +For kvinner i alderen 45–70 år er det en nettoutflytting på 40 . +I denne aldersgruppen er det imidlertid blant kvinner 55– 70 år en liten nettoinnflytting på 10 kvinner . +Det er med andre ord en nettoutflytting i tilnærmet alle aldersgruppene blant kvinnene , mens det blant mennene er en nettoinnflytting bare i aldersgruppen 45–70 år . +5.2.5 50 40 +Spesifiserte flyttestrømmer Eará suohkanii SED 30 +For å unngå for store tilfeldige svingninger er bare de største kommunene nevnt i dette avsnittet . +5.2.5.1 Utflyttinger For Sør-Varangers del utgjør utflyttingene til utlandet den største gruppen av utflyttinger , deretter flyttinger til Tromsø . +Fra Tana går den største strømmen til Tromsø , deretter til Vadsø og Alta , og så til Oslo . +Fra Gamvik er det flest utvandringer , deretter er det Oslo som mottar de fleste herfra . +Fra Karasjok er det Tromsø og Alta flest flytter til . Eará suohkanii Ii SED Norgii lulábeallai Sáltoduoddara + 20 + Eretfárremat + 10 +Fra Porsanger er det Alta og deretter ~ 141 ~ 0 SED-guovlu obbalaččat Finnmárku Oarji +Karasjok de fleste drar til . Finnmárku Nuorta Finnmárk Sis +Fra Kvalsund er det Hammerfest som mottar suverent flest . +Fra Loppa flytter den største gruppen til Alta , og fra Kautokeino går den største strømmen til Tromsø , Alta og Karasjok . +Fra Kvænangen , Kåfjord , Storfjord , Lyngen og Gratangen i Troms flytter den største gruppen til Tromsø , mens det fra Skånland er Harstad den største gruppen flytter til . +Fra Tysfjord i Nordland flytter den største gruppen til Bodø . Davvi-Romsa +5.2.5.2 Innflyttinger Den største gruppen innflyttere til Sør-Varanger er innvandrere , den nest største fra Tromsø . +Til Nesseby kommer det flest fra Vadsø . Lulli- / GaskaRomsa Davit Nordlánda +Til Tana er det innvandrere og innflyttere fra Oslo som er de største gruppene . +Til Gamvik er det også innvandrere som er den største gruppen . +Det samme gjelder Karasjok , der de nest største gruppene kommer fra Kautokeino og Porsanger . Govadat 5.9 čájeha seamma go govadat 6 , ahte Nuorta-Finnmárku spiehkasta veaháš dain eará guovlluin . +Til Porsanger kommer det flest fra Alta og utlandet , og til Loppa er det også innvandrere som er den største gruppen . +Til Kautokeino kommer det flest fra Alta og Tromsø , og til Kåfjord , Storfjord og Lyngen i Troms kommer det flest fra Tromsø og utlandet . +Til Gratangen kommer det flest fra utlandet og til Skånland fra Harstad og deretter utlandet . +Oppsummert er Tromsø og Alta viktige steder i flyttingene til og fra STNområdene . +Mange av dem som flytter ut , flytter til de to kommunene , og forholdsvis mange av dem som flytter inn til STN-områdene , kommer fra de to kommunene . +I tillegg er både Kautokeino , Karasjok og Harstad store tilflyttingsog fraflyttingskommuner , på samme måte som Oslo . Doppe lea unnit oassi eretfárremat eará suohkaniidda davvelis Sáltoduoddara ja stuorát oassi lullelii , ja dasa lassin vel sirdolašvuohta , olbmot sirdásan guovllus eret . +~ 142 ~ ~ 145 ~ + Govadat 5.10 Sisafárremat SED-suohkaniidda . + 2009 + Proseanta 70 +6 Utdanningsnivå og bosted Yngve Johansen , prosjektleder , Sámi allaskuvla / Samisk høgskole 60 +Sammendrag Hvorvidt elever gjennomfører videregående opplæring innen fem år etter skolestart eller ikke , har svært stor innvirkning på hvilket utdanningsnivå de er på i 30-årsalderen . 50 + Eará suohkanis SDE +Nesten 70 % av dem som gjennomfører videregående opplæring på allmennfaglig studieretning i løpet av fem år , og 24 % av dem som gjennomfører innen fem år på yrkesfaglig studieretning , har universitets- eller høgskoleutdanning . 40 +Tallene for dem som ikke gjennomfører innen fem år , er henholdsvis 19 % og 7 % . Eará suohkanis Ii SDE Norggas máddelis Sáltoduoddara Sirdolašvuohta + 30 + 20 +Omtrent 15 % flere jenter enn gutter tar universitets / høgskoleutdanning . 10 0 SED- guovlu Finnmárku Oarji Finnmárku Finnmárku Sis Davvi-Romsa obbalaččat Nuorta + Lulli- / GaskaRomsa + Davit Nordlánda +Av elevene fra STN-området som startet på videregående opplæring i årene 1994– 1996 , bor ca. 45 % i dette området i 2009. 13 % flere av dem som ikke fullførte videregående skole innen fem år , enn av dem som fullførte , bor i STN-området . Govadat 5.10 vuosiha ahte Nuorta-Finnmárku ja muhtin muddui Sis-Finnmárku spiehkasteaba dain eará guovlluin . +Det er flest gutter ( 56 % som ikke har fullført yrkesfaglig studieretning innen fem år , og færrest jenter som har fullført allmennfaglig studieretning ( 31 % som bor i STN-området . Dáin guovlluin lea unnit sisafárren guovlluin davábealde Sáltoduoddara . Nuorta-Finnmárkkus lea stuorát sisafárren go eará guovlluin , juosgo Sis-Finnmárkkus lea stuorát sisafárren guovlluin máddelis Sáltoduoddara . +6.1 Innledning Bakgrunnen for dette kapitlet er resultatene som kom fram i ” Samiske tall forteller 2 ” i kapitlet ” Utdanning i SUF-området ” . Dat maŋit guoská maiddái Davit Nordlándii , juoga mas sáhttá leat dahkamuš dainna go Sáltoduottar ii leat nu guhkkin eret Davit Nordlánddas . +Her kom det fram at det var stort frafall av elever i den videregående skolen , spesielt på yrkesfaglig studieretning , og frafallet var størst i STN-områdene ( tidligere SUF-områder ) . ~ +143 ~ 5.2.4 + Sisriikkalaš nettoeretfárren , guovlluid mielde +I kapitlet vil det bli tatt utgangspunkt i eleven som startet på videregående opplæring i perioden 1994 til 1996 . +Årsaken til at årene etter 1994 er valgt , er at det med Reform 94 ble innført rett til tre års videregående opplæring . Disse elevene er i dag over 30 år , de aller fleste er ferdige med sin grunnutdanning og er ute i arbeidslivet . Golbmasis dáin guovlluin lea nettoeretfárren oassi mii goasii vástida dan oasi maid guovllut dahket álbmoga ektui olles SED-guovllus – Nuorta-Finnmárku , Oarje-Finnmárku ja Davit Nordlánda . +6.2 Utdanningsnivået for elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 Utdanningsnivået inndeles i fire kategorier : grunnskolenivå , videregående skolenivå ( inkluderer også ” påbygging til videregående utdanninger ” , som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole , men som ikke er godkjent som høyere utdanning ) , universitets- / høgskolenivå kort ( omfatter høyere utdanning t.o.m. fire år ) og universitets- / høgskolenivå lang ( omfatter mer enn fire år , samt forskerutdanning ) . +I de følgende tabeller og figurer benyttes ” STN-området ” , som er Sametingets tilskuddsordning til næringslivet , tidligere kalt SUF-området . Lulli- / Gaska-Romssas lea 17 proseanta visot álbmoga ássiin , muhto duššo 7 proseanta nettoeretfárremiin . +Området som er kalt ikke STN nord for Saltfjellet , er området nord for Saltfjellet som ikke er omfattet av Sametingets tilskuddsordning til næringslivet . DavviRomssas lea dilli vástideaddji – dan bottu go guovllus lea 22 proseanta SEDguovllu ássiin , de lea duššo 12 proseanta nettoeretfárremiin . + Dáppe rievddadit gal goitge logut oalle ládje jagis jahkái . +Byene Bodø , Harstad , Tromsø og Alta er tatt ut fordi statistikken ellers i for stor grad ville bli påvirket av forskjeller mellom by og land . Guovlu mas relatiivalaččat lea stuorámus nettoeretfárren , lea Sis-Finnmárku , gos leat 33 proseanta buot ássiin ja olles 52 proseanta nettoeretfárren . +6.2.1 +Nåværende utdanningsnivå for elever som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 og fullførte videregående opplæring innen fem år Dáppe lea juogustus leamaš dásset juohke jagi dan golmma maŋemus jagis , ja rievddadan gaskal 47 ja 56 proseanta . Nappo ~ 146 ~ + lea erenoamážit Sis-Finnmárku mas relatiivalaččat lea stuora sisriikkalaš nettoeretfárren . +Ved å gjennomføre yrkesfaglig studieretning i videregående opplæring får elevene en fagutdanning og kan gå direkte over i yrkeslivet . 5.2.4.1 Nettoeretfárremat , sohkabeliid vuođul juhkkojuvvon Juogadeapmi gaskal sohkabeliid rievddada veaháš jagis jahkái . +De som tar allmennfaglig studieretning , må ta en tilleggsutdanning for å få et yrke . Vai garvit menddo stuora deivvolaš molsašumiid leat bidjan oktii maŋemus golmma jagi . +~ 144 ~ +Tabell 6.1 +Utdanningsnivå i 2009 for elever som startet på grunnkurs for første gang i årene 1994 til 1996 og gjennomførte utdanningen innen fem år . Jagiin 2007 gitta 2009 ledje 4 460 sisriikkalaš sisafárrema SED-guvlui , ja 5 470 sisriikkalaš eretfárrema . Dát buvttadii netto sisriikkalaš eretfárremii logu 1 010 . +Studieretning , kjønn og geografiske områder . Prosent Nettoeretfárren dievdduid gaskkas lei 459 , ja nissoniid gaskkas 560 . +Studieretning , kjønn og geografisk område Allmennfaglig studieretning Lei eará sániiguin stuorát netto eretfárren nissoniid gaskkas go dievdduid . +STN-området +N Erenoamážit jagi 2009 lei čielga erohus sohkabeliid gaskkas , 190 nissona 120 dievddu vuostá . + Jagi 2007 lei nissoniid netto eretfárren ain 190 , dievdduid 140 vuostá . + Jahki 2008 lei spiehkastat , dievdduid netto eretfárren lei dalle 200 ja nissoniid 180 . + Álbmotlahttuvuođa eat leat sirren govahallamiin , muhto olgoriika álbmotlahtuin lei goasii ovttadássásašvuohta gaskal sisa- ja eretfárremiid . + Sis lei nettoeretfárren 70 , juosgo norgga álbmotlahtuin lei nettoeretfárren 940 dan obbalaš 1 010 . + Erenoamážit Nuorta-Finnmárkkus , Oarje-Finnmárkkus ja Davit Nordlánddas lea nettoeretfárren nissoniid gaskkas leamaš gaskkohagaid stuorát go dievdduid gaskkas . + 5.2.4.2 Sisriikkalaš fárren agi ektui juogaduvvon – nuoramusain váile , dievdduin badjel 45 lassi Nugo ovdal namuhuvvon , de leat dávjjimusat nuorra olbmot geat fárrejit , ja bargu ja oahpu gazzan leat dehálaš fárrenákkat . + Nuorra nissoniid ja dievdduid eretfárren SED-guovlluin danin ii leat hirpmahuhtti . + Jus de čájehuvvo ahte sii muhtin jagi maŋŋel fárrejit ruovttoluotta , juogo maŋŋel go leat válbmen oahpuset dahje maŋŋel go leat čohkken bargovásáhusaid eará báikkiin , de veahkehit sii doalahit olmmošlogu , erenoamážit jus bearrašiid ásahit . + Aŋkke leat , nugo namuhuvvon , oaidnán ahte jagi ahte jagi maŋŋel lea stuora obbalaš eretfárren , golbma maŋemus jagi obbalaččat 450 dievddu ja 560 nissona . +Skolestart 1994 , 1995 , 1996 Prosent Videregående UniversitetsUniversitetsskole-nivå / høgskole-nivå , / høgskolenivå , kort lang Dievdduid ektui lea erenoamážit ahkejoavkkus 18-29 jagi stuora nettoeretfárren , 390 ássi 450 ássis ( 87 proseanta ) . + Ahkejoavkkus vuollel 18 jagi lea ovttadássásašvuohta gaskal sisa- ja eretfárrema . + Vaikko áibbas vissásit dáidet leat 30-jahkásaš ja boarrásit dievddut geat fárrejit ruovttoluotta SED-guovlluide oahpuin ja/dahje bargovásáhusaiguin , de goitge leat 60 eanet 30-jahkásaš ~ 147 ~ + dievddu dahje boarráseappot , geat guđđet SED-guovllu , go fárrejit guvlui . +Ikke STN nord for Saltfjellet 575 3053 Dievdduin 45-70 jagis lea nettoeretfárren 50 . +31.4 26.9 Go lea sáhka nissoniin , de lea ahkejoavku mas lea eanemus nettoeretfárren veaháš govddibut , 17-31 jagi gaskkas . +50.2 55.4 Sii dahket 410 fárrema obbalaš 560 fárremis ( 73 proseanta ) . +18.4 17.7 +Ikke STN nord for Saltfjellet 221 1263 Ahkejoavkkus vuollel 17 jagi lea nettoeretfárren 20 . +37.9 32.9 Ahkejoavkkuide badjel 31 jagi ii leat nissoniin ge nettosisafárren , baicca 130 nettoeretfárrema . +42.7 47.8 +19.4 19.3 Ikke STN nord for Saltfjellet Nissoniidda gaskal 45-70 jagi lea nettoeretfárren 40 . +354 1790 Dán joavkku siskkobealde leat gal aŋkke nissonat gaskal 55-70 jagi geat dahket unna nettosisafárrema , 10 . +27.4 22.7 Eará sániiguin , nettoeretfárren lea goasii buot ahkejovakkuin nissoniid guovdu , juosgo dievdduid gaskkas nettosisafárren duššo lea joavkkus 45-70 jagi . +54.8 60.7 5.2.5 +17.8 16.6 +Ikke STN nord for Saltfjellet Spesifiserejuvvon fárrenrávnnjit +361 1781 Duššo stuorámus suohkaniid namuhit dán oasis , vai garvit menddo stuora soaitin mielde rievddademiid . +76.0 75.5 5.2.5.1 Eretfárremat Mátta-Várjjagis lea eretfárremiid stuorámus joavku eretfárremat olgoriikii , ja das maŋŋel fárremat Romssa sullui . + Deanus lea stuorámus rávdnji Romsii , nubbin Čáhcesullui ja Áltái , ja de Osloi . + Gáŋgaviikkas leat eanemus eretfárremat , ja das maŋŋel lea Oslo gosa eanemusat fárrejit . + Kárášjogas eanemusat fárrejit Romsii ja Áltái . +22.3 22.6 Porsáŋggus vulget eanemusat Áltái ja nubbin Kárášjohkii . +1.7 1.9 Ráhkkerávjjus vuostáiváldá Hámmárfeasta eahpitkeahttá eanemus fárrejeddjiid . +Ikke STN nord for Saltfjellet Láhpis fárre stuorámus joavku Áltái . +173 896 +85.9 83.3 Guovdageainnus lea Romsii , Áltái ja Kárášjohkii gosa stuorámus rávnnjit dolvot . +13.5 13.8 Návuonas , Gáivuonas , Storfjordas , Ivggus ja Rivttágis Romssas fárrejit stuorámus joavkkut Romssa sullui , dan bottu go Skánihis lea Hárštá gosa stuorámus joavku fárre . +0.5 2.9 Ikke STN nord for Saltfjellet Divttasvuonas Nordlánddas fárre stuorámus joavku Bådåddjui . +188 885 ~ 148 ~ +67.0 67.5 +30.3 31.5 +2.7 1.0 5.2.5.1 Sisafárremat Stuorámus sisafárrejeddjiid joavku Mátta-Várjjagii boahtá olgoriikas , ja das maŋŋel Romssa sullos . +Menn STN-området Kvinner STN-området Unjárgii bohtet eanemusat Čáhcesullos . +Yrkesfaglige studieretninger Detnui leat sisafárrejeaddjit ja oslolaččat geat dahket stuorámus joavkku . +STN-området Menn STN-området Kvinner STN-området Gáŋgaviikii leat maiddái sisafárrejeaddjit . +Tabellen viser naturlig nok at det er stor forskjell mellom elever som har tatt allmennfaglig studieretning , og elever som har tatt yrkesfaglig studieretning , når det gjelder utdanning etter videregående skole . Kárášjohkii leat sisafárrejeaddjit , ja nubbin Guovdageaidnulaččat ja Porsáŋgulaččat . +Av allmennfagelevene i STNområdet har over to tredjedeler tatt utdanning på universitets- eller høgskolenivå , mens en fjerdedel av elevene på yrkesfaglig studieretning har gjort det samme . Porsáŋgui bohtet eanemusat Álttás ja olgoriikas . +Det er forholdsvis store kjønnsforskjeller . Láhppái lea maiddái stuorámus joavku sisafárrejeaddjit . + Guovdageidnui bohtet eanemusat Álttás ja Romssas . +Av dem som gikk på allmennfaglig studieretning , er det 10 % flere gutter enn jenter som har videregående opplæring som sitt høyeste utdanningsnivå i 2009 . Gáivutnii , Omasvutnii ja Ivgui Romssas bohtet eanemus olbmot Romssa sullos ja olgoriikas . Rivttágii bohtet eanemusat olgoriikas , ja Skánihii Hárštás ja dan maŋŋel olgoriikas . +Av dem som gikk på yrkesfaglig studieretning , er det nesten 20 % flere gutter enn jenter som har videregående opplæring som sitt høyeste utdanningsnivå i 2009 . Čoahkkáigeassit ja oaidnit ahte Romsa ja Áltá leat dehálaš báikkit fárremiid ektui SED-guovlluin . Oallugat sis geat fárrejit eret , fárrejit aitto dán guovtti suohkanii . +~ 145 ~ +I STN-området er det litt flere menn enn kvinner som tar en lang universitets / høgskoleutdanning . Ja joksege oallugat sis geat fárrejit SED-guovlluide bohte dáin suohkaniin . Nordlándda suohkaniidda ges fárrejit Bådådjos . +Det er omtrent 5 % flere utenfor STN-området nord for Saltfjellet som tar universitets- / høgskoleutdanning . Dasa lassin leat sihke Guovdageaidnu , Kárášjohka ja Hárštá stuora sisa- ja eretfárrensuohkanat , seamma ládje go Oslo . +7.2.2 ~ 149 ~ + 6 Oahppodássi ja ássanbáiki Yngve Johansen Pršjektjođiheddji , Sámi allaskuvla +Nåværende utdanningsnivå for elever som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 og ikke fullførte videregående opplæring innen fem år Čoahkkáigeassu Joatkkaskuvla oahpu čađaheapmi ovdalgo 5 jagi leat gollan , váikkuha hui ollu 30 jahkásaččaid oahppodássái . +Fra 1999 har det vært mulig for søkere som ikke har generell studiekompetanse , og som fyller minst 25 år i søknadsåret , å søke opptak til høyere utdanning .Dain geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu , dábálašfágalaš suorggis lea measta 70 % universitehta dahje allaskuvlaoahppu , ja 24 % sis geain lea fidnofágalaš oahpposuorgi . +Denne søknaden skal bygge på søkerens realkompetanse innenfor det søkte studieområdet . +Dette har ført til at det kommer søkere inn på høyere utdanning som tidligere var avskåret fra det fordi de ikke hadde videregående opplæring . Lohku sis geat eai leat čađahan joatkkaskuvlla 5 jagi sisa lea vástideaddji 19- ja 7 % . Sullii 15 % eanet nieiddat go bártnit váldet universitehta / allaskuvla oahpu . +Tabellen nedenfor viser nok derfor også effekten av innføringen av opptak til høyere utdanning via realkompetanse . +Omtrent 60 % av elevene som startet på videregående skole i perioden 1994 til 1996 og ikke gjennomførte innen fem år , har heller ikke fullført videregående skole i 2009 . Ohppiin geat álge joatkkaskuvla ohppui jagiid 1994-1996 SED-guovllus , ásset dan guovllus su . 45 % jagi 2009. 13 % eanet sis geat eai čađahan oahpu 5 jagi siste orrot SED-guovllus . + Sis geat eai leat čađahan fidnofágalaš oahpposuorggi viđa jagi sisa leat eanas bártnit ( 56% ja leat unnimus nieiddat geat leat čađahan dábálašfágalaš oahpposuorggi ( 31% ja geat orrot SED-guovllus . + 6.1 Álggahus Duogážin dán kapihttalii leat bohtosat mat bohte ovdan “ Sámi logut muitalit 2 ” kapihttalis “ Oahppu SOF-guovllus ” . + Das bođii ovdan ahte ledje ollu oahppit geat heite joatkkaskuvla oahpus erenoamážit fidnoskuvla oahpposurggiin ja eanemusat heite SED-guovllus ( ovdalaš SOF-guovllut ) . + Kapihttala vuolggasadji lea oahppis gii álggii joatkkaskuvla ohppui áigodagas 1994-1996 . + Čilgehus manne leat válljen jagiid maŋŋel 1994 , lea go “ Refoarbma 94 ” sisafievrrideami maŋŋil šattai riekti 3 jagáš joatkkaskuvla ohppui . +~ 146 ~ Tabell 6.2 Dasa lassin ~ 150 ~ + leat dat oahppit dál badjel 30 jagi ja eatnasat geargan vuođđooahpuin ja leat bargoeallimis . + 6.2 Oahppodássi ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996 Oahppodássi juhkko njealji oassái , vuođđoskuvladássi , joatkkaskuvladássi , siskkilda maiddái dási “ lassioahppu joatkkaskuvla ohppui ” mat fátmmastit oahpuid mat váldet vuođu joatkkaskuvllas , muhto mat eai dohkkehuvvo alitoahppun . + Universitehta / allaskuvladássi oanehis , siskkilda alitoahpu gitta njeallje jagi . @@ -4083,8 +4272,8 @@ -I de følgende tabeller og figurer benyttes ” STN-området ” , som er Sametingets tilskuddsordning til næringslivet , tidligere kalt SUF-området . Čuovvovaš tabeallain ja figuvrrain geavahit “ SED-guovllu ” mii lea Sámedikki ealáhusovddideami doarjjaortnet guovlu , ovdal gohčoduvvon SOF-guovlu . -Området som er kalt ikke STN nord for Saltfjellet , er området nord for Saltfjellet som ikke er omfattet av Sametingets tilskuddsordning til næringslivet . Byene Bodø , Harstad , Tromsø og Alta er tatt ut fordi statistikken ellers i for stor grad ville bli påvirket av forskjeller mellom by og land . Doaba “ Ii SED davábealde Sáltoduoddara ” lea guovlu olggobealde Sámedikki ealáhusovddideami doarjjaortnega , muhto gávpogat Bådådjo , Hárštá , Romsa ja Áltá eai leat fárus , danne go muđui váikkuhit ollu erohusat gávpot – boaittobealbáiki . -6.2.1 6.2.1 -Nåværende utdanningsnivå for elever som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 og fullførte videregående opplæring innen fem år Dáláš oahppodássi ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996 ja geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa -Ved å gjennomføre yrkesfaglig studieretning i videregående opplæring får elevene en fagutdanning og kan gå direkte over i yrkeslivet . Go oahppit čađahit joatkkaskuvla oahpu , fidnofágalaš oahpposuorggis , de lea sis fágaoahppu ja besset njuolga bargoeallimii . -De som tar allmennfaglig studieretning , må ta en tilleggsutdanning for å få et yrke . Sii geat váldet dábálašfágalaš oahpposuorggi dárbbašit lassioahpu oažžut ámmáha . -~ 144 ~ ~ 151 ~ -Tabell 6.1 Utdanningsnivå i 2009 for elever som startet på grunnkurs for første gang i årene 1994 til 1996 og gjennomførte utdanningen innen fem år . Tabealla 6.1 Oahppodássi jagi 2009 ohppiin geat álge vuođđokursii vuohččan jagiid 19941996 ja čađahedje dan 5 jagi sisa . + Čuovvovaš tabeallain ja figuvrrain geavahit “ SED-guovllu ” mii lea Sámedikki ealáhusovddideami doarjjaortnet guovlu , ovdal gohčoduvvon SOF-guovlu . + Doaba “ Ii SED davábealde Sáltoduoddara ” lea guovlu olggobealde Sámedikki ealáhusovddideami doarjjaortnega , muhto gávpogat Bådådjo , Hárštá , Romsa ja Áltá eai leat fárus , danne go muđui váikkuhit ollu erohusat gávpot – boaittobealbáiki . + 6.2.1 + Dáláš oahppodássi ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996 ja geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa + Go oahppit čađahit joatkkaskuvla oahpu , fidnofágalaš oahpposuorggis , de lea sis fágaoahppu ja besset njuolga bargoeallimii . + Sii geat váldet dábálašfágalaš oahpposuorggi dárbbašit lassioahpu oažžut ámmáha . + ~ 151 ~ +Utdanningsnivå i 2009 for elever som startet med grunnkurs for første gang i årene 1994 til 1996 og IKKE gjennomførte utdanningen innen fem år . Tabealla 6.1 Oahppodássi jagi 2009 ohppiin geat álge vuođđokursii vuohččan jagiid 19941996 ja čađahedje dan 5 jagi sisa . @@ -4092,61 +4280,0 @@ -Prosent Proseanta . -Studieretning , kjønn og geografisk område Oahpposuorgi , sohkabealli ja geográfalaš guovlu -Allmennfaglig studieretning -STN-området -N N -Skolestart 1994 , 1995 , 1996 Prosent Videregående UniversitetsUniversitetsskole-nivå / høgskole-nivå , / høgskolenivå , kort lang Skuvlaálgin 1994 , 1995 , 1996 Proseanta JoatkkaUniversitehtaUniversitehtaskuvlaallaskuvladássi , allaskuvladássi , oahppodássi Oanehis Guhkes -Ikke STN nord for Saltfjellet Dábálašfágalaš oahpposuorgi - SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara - Dievddut SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara - Nissonat SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara -575 3053 575 3053 -31.4 26.9 31.4 26.9 -50.2 55.4 50.2 55.4 -18.4 17.7 18.4 17.7 -Ikke STN nord for Saltfjellet -221 1263 221 1263 -37.9 32.9 37.9 32.9 -42.7 47.8 42.7 47.8 -19.4 19.3 19.4 19.3 -Ikke STN nord for Saltfjellet -354 1790 354 1790 -27.4 22.7 27.4 22.7 -54.8 60.7 54.8 60.7 -17.8 16.6 17.8 16.6 -Ikke STN nord for Saltfjellet -361 1781 361 1781 -76.0 75.5 76.0 75.5 -22.3 22.6 22.3 22.6 -1.7 1.9 1.7 1.9 -Ikke STN nord for Saltfjellet -173 896 173 896 -85.9 83.3 85.9 83.3 -13.5 13.8 13.5 13.8 -0.5 2.9 0.5 2.9 -Ikke STN nord for Saltfjellet -188 885 188 885 -67.0 67.5 67.0 67.5 -30.3 31.5 30.3 31.5 -2.7 1.0 2.7 1.0 -Menn STN-området Kvinner STN-området Fidnofágalaš oahpposuorggit - SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara -Yrkesfaglige studieretninger Dievddut SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara -STN-området Menn STN-området Kvinner STN-området Nissonat SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara -Tabellen viser naturlig nok at det er stor forskjell mellom elever som har tatt allmennfaglig studieretning , og elever som har tatt yrkesfaglig studieretning , når det gjelder utdanning etter videregående skole . Tabealla čájeha lunddolaččat stuora erohusaid joatkkaoahpus maŋŋel joatkkaskuvla oahpu , ohppiid gaskkas geat leat váldán dábálaš- dahje fidnofágalaš oahpposuorggi . -Av allmennfagelevene i STNområdet har over to tredjedeler tatt utdanning på universitets- eller høgskolenivå , mens en fjerdedel av elevene på yrkesfaglig studieretning har gjort det samme . Dábálašfága ohppiin SED-guovllus leat badjel 2/3 oassi joatkkán universitehta dahje allaskuvladási oahpuin . Fidnofágalaš oahpposuorggi ohppiin leat ¼ oassi dahkan dan seamma . -Det er forholdsvis store kjønnsforskjeller . Sohkabeliid gaskkas leat oalle stuora erohusat . -Av dem som gikk på allmennfaglig studieretning , er det 10 % flere gutter enn jenter som har videregående opplæring som sitt høyeste utdanningsnivå i 2009 . Dábálaš - ja fidnofágalaš oahpposurggiin leat vástideaddji 10 % ja measta 20 % ~ 152 ~ -Av dem som gikk på yrkesfaglig studieretning , er det nesten 20 % flere gutter enn jenter som har videregående opplæring som sitt høyeste utdanningsnivå i 2009 . eanet bártnit go nieiddat geain lea joatkkaskuvla oahppu alimus oahppodássin jagi 2009 . -~ 145 ~ -I STN-området er det litt flere menn enn kvinner som tar en lang universitets / høgskoleutdanning . SED-guovllus leat veaháš eanet dievddut go nissonat geat váldet guhkes universitehta / allaskuvla oahpu . -Det er omtrent 5 % flere utenfor STN-området nord for Saltfjellet som tar universitets- / høgskoleutdanning . Olggobealde SED-guovllu leat sullii 5 % eanet go SED-guovllus , geat gazzet universitehta / allaskuvlaoahpu . -7.2.2 6.2.2 -Nåværende utdanningsnivå for elever som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 og ikke fullførte videregående opplæring innen fem år Dáláš oahppodássi ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996 ja geat eai čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa . -Fra 1999 har det vært mulig for søkere som ikke har generell studiekompetanse , og som fyller minst 25 år i søknadsåret , å søke opptak til høyere utdanning .1999 rájes lea leamaš vejolaš ohcciide geain ii leat oppalaš lohkangelbbolašvuohta ja geat devdet unnimusat 25 jagi ohcanjagi , ohcat beassat alit ohppui . -Denne søknaden skal bygge på søkerens realkompetanse innenfor det søkte studieområdet . Dat ohcamuš galgá váldit vuođu ohcci reálagelbbolašvuođas ohccojuvvon oahpposuorggi siskkobealde . -Dette har ført til at det kommer søkere inn på høyere utdanning som tidligere var avskåret fra det fordi de ikke hadde videregående opplæring . Dat lea mielddisbuktán ohcciid alitohppui geat ovdal eai beassan dasa go sis ii lean joatkkaskuvla oahppu . -Tabellen nedenfor viser nok derfor også effekten av innføringen av opptak til høyere utdanning via realkompetanse . Tabealla vuolábealde čájehage maiddái váikkuhusa das go sisaváldin alit ohppui reálagelbbolašvuođain álggahuvvui . -Omtrent 60 % av elevene som startet på videregående skole i perioden 1994 til 1996 og ikke gjennomførte innen fem år , har heller ikke fullført videregående skole i 2009 . Sullii 60 % ohppiin geat álge joatkkaskuvla ohppui áigodagas 1994-1996 ja geat eai čađahan 5 jagi sisa , eai leat čađahan joatkkaskuvla oahpu 2009 rádjái . -~ 146 ~ ~ 153 ~ -Tabell 6.2 Utdanningsnivå i 2009 for elever som startet med grunnkurs for første gang i årene 1994 til 1996 og IKKE gjennomførte utdanningen innen fem år . Tabealla 6.2 Oahppodássi jagi 2009 ohppiin geat álge vuođđokursii vuohččan jagiid 19941996 ja geat EAI čađahan 5 jagi sisa . -Studieretning , kjønn og geografiske områder . Oahpposuorgi , sohkabealli ja geográfalaš guovlu . @@ -4158 +4286 @@ - Skuvlaálgin 1994 , 1995 , 1996 Proseanta VuođđoJoatkkaUniversitehta- Universitehtaskuvlaskuvlaallaskuvladássi , allaskuvladássi , dássi dássi Oanehis Guhkes +Grunnskole- Videregående nivå skole-nivå Skuvlaálgin 1994 , 1995 , 1996 Proseanta JoatkkaUniversitehtaUniversitehtaskuvlaallaskuvladássi , allaskuvladássi , oahppodássi Oanehis Guhkes @@ -4160,8 +4288,7 @@ -Grunnskole- Videregående nivå skole-nivå SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara -Universitets / høgskolenivå kort Dievddut SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara -Universitets / høgskolenivå lang Ikke STN nord for Saltfjellet Nissonat SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara -235 1088 235 1088 -55.9 57.2 55.9 57.2 -24.9 23.6 24.9 23.6 -17.9 17.3 17.9 17.3 -1.3 1.9 1.3 1.9 +Universitets / høgskolenivå kort SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara +Universitets / høgskolenivå lang Dievddut SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara +Ikke STN nord for Saltfjellet 235 1088 Nissonat SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara +55.9 57.2 575 3053 +24.9 23.6 31.4 26.9 +17.9 17.3 50.2 55.4 +1.3 1.9 18.4 17.7 @@ -4169,5 +4296,6 @@ -116 529 116 529 -59.3 62.7 59.3 62.7 -27.4 21.3 27.4 21.3 -10.6 13.3 10.6 13.3 -2.7 2.7 2.7 2.7 +116 529 221 1263 +59.3 62.7 37.9 32.9 +27.4 21.3 42.7 47.8 +10.6 13.3 19.4 19.3 + 354 1790 +2.7 2.7 27.4 22.7 @@ -4175,5 +4303,6 @@ -119 559 119 559 -52.6 52.0 52.6 52.0 -22.4 25.6 22.4 25.6 -25.0 20.4 25.0 20.4 -0 1.1 0 1.1 +119 559 54.8 60.7 +52.6 52.0 17.8 16.6 + 361 1781 +22.4 25.6 76.0 75.5 +25.0 20.4 22.3 22.6 +0 1.1 1.7 1.9 @@ -4181,5 +4310,5 @@ -562 2224 562 2224 -64.4 62.7 64.4 62.7 -28.9 32.7 28.9 32.7 -6.5 4.4 6.5 4.4 -0.2 0.2 0.2 0.2 +562 2224 +64.4 62.7 173 896 +28.9 32.7 85.9 83.3 +6.5 4.4 13.5 13.8 +0.2 0.2 0.5 2.9 @@ -4187,14 +4316,11 @@ -356 1473 356 1473 -64.3 62.6 64.3 62.6 -31.4 34.1 31.4 34.1 -4.0 3.0 4.0 3.0 -0.3 0.3 0.3 0.3 -Ikke STN nord for Saltfjellet -206 751 206 751 -64.5 63.0 64.5 63.0 -24.5 29.9 24.5 29.9 -11.0 7.1 11.0 7.1 -0 0 0 0 -Menn STN-området Kvinner STN-området Fidnofágalaš oahpposuorggit - SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara -Yrkesfaglige studieretninger Dievddut SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara +356 1473 188 885 +64.3 62.6 67.0 67.5 +31.4 34.1 30.3 31.5 +4.0 3.0 2.7 1.0 +0.3 0.3 Fidnofágalaš oahpposuorggit +Ikke STN nord for Saltfjellet 206 751 SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara +64.5 63.0 +24.5 29.9 +11.0 7.1 +0 0 Menn STN-området Kvinner STN-området Dievddut SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara +Yrkesfaglige studieretninger @@ -4202,5 +4328,8 @@ -Det er 7 % flere jenter enn gutter fra STN-området som startet på allmennfag og ikke fullførte innen fem år , som seinere har fullført videregående opplæring eller tatt universitets- / høgskoleutdanning . 7 % eanet nieiddat go bártnit SED-guovllus geat álge dábálašfágii ja eai čađahan 5 jagis álgima rájes , leat maŋŋil čađahan joatkkaskuvla oahpu dahje váldán universitehta / allaskuvlaoahpu . -25 % av jentene som ikke fullførte videregående opplæring på allmennfag innen fem år , har tatt en kort universitetseller høgskoleutdanning . 25% nieiddain geat eai čađahan joatkkaskuvla oahpu dábálašfágas 5 jagi sisa , leat váldán oanehis universitehta dahje allaskuvlaoahpu . -Av guttene på allmennfag som ikke fullførte på fem år , har 13 % tatt en kort eller lang universitets- eller høgskoleutdanning . Bártniin dábálašfágas geat eai čađahan 5 jagi sisa , leat 13 % gazzan oanehis dahje guhkes universitehta- ja allaskuvlaoahpu . -Av dem som begynte på yrkesfaglig studieretning , er det like mange jenter som gutter ( 64 % som fremdeles har grunnskole som høyeste utdanningsnivå , men av jentene er det 11 % som har tatt en kort universitets- eller høgskoleutdanning .Fidnofágalaš oahpposuorggis leat ovtta mađe nieiddat go bártnit ( 64 % geain ain lea ~ 154 ~ vuođđoskuvla alimus oahppodássin , muhto nieiddain leat 11% gazzan oanehis universitehta dahje allaskuvlaoahpu . -Når man sammenligner STN-områdene med ikke-STN-områdene nord for Saltfjellet , er det små forskjeller , bortsett fra at jentene fra STN-områdene i større grad tar en kort universitets- eller høgskoleutdanning enn jentene utenfor STN-områdene nord for Saltfjellet . ~ Go buohtastahttá SED- ja ii SED-guovlluid davábealde Sáltoduoddara , de leat unnán erohusat , earret dan ahte eanet nieiddat SED-guovlluin gazzet oanehis universitehta dahje allaskuvlaoahpu go nieiddat ii SED-guovllus davábealde Sáltoduoddara . +Det er 7 % flere jenter enn gutter fra STN-området som startet på allmennfag og ikke fullførte innen fem år , som seinere har fullført videregående opplæring eller tatt universitets- / høgskoleutdanning . Tabealla čájeha lunddolaččat stuora erohusaid joatkkaoahpus maŋŋel joatkkaskuvla oahpu , ohppiid gaskkas geat leat váldán dábálaš- dahje fidnofágalaš oahpposuorggi . Dábálašfága ohppiin SED-guovllus leat badjel 2/3 oassi joatkkán universitehta dahje allaskuvladási oahpuin . + Fidnofágalaš oahpposuorggi ohppiin leat ¼ oassi dahkan dan seamma . + Sohkabeliid gaskkas leat oalle stuora erohusat . +25 % av jentene som ikke fullførte videregående opplæring på allmennfag innen fem år , har tatt en kort universitetseller høgskoleutdanning . Dábálaš - ja fidnofágalaš oahpposurggiin leat vástideaddji 10 % ja measta 20 % ~ 152 ~ eanet bártnit go nieiddat geain lea joatkkaskuvla oahppu alimus oahppodássin jagi 2009 . + SED-guovllus leat veaháš eanet dievddut go nissonat geat váldet guhkes universitehta / allaskuvla oahpu . +Av guttene på allmennfag som ikke fullførte på fem år , har 13 % tatt en kort eller lang universitets- eller høgskoleutdanning . Olggobealde SED-guovllu leat sullii 5 % eanet go SED-guovllus , geat gazzet universitehta / allaskuvlaoahpu . +Av dem som begynte på yrkesfaglig studieretning , er det like mange jenter som gutter ( 64 % som fremdeles har grunnskole som høyeste utdanningsnivå , men av jentene er det 11 % som har tatt en kort universitets- eller høgskoleutdanning . +Når man sammenligner STN-områdene med ikke-STN-områdene nord for Saltfjellet , er det små forskjeller , bortsett fra at jentene fra STN-områdene i større grad tar en kort universitets- eller høgskoleutdanning enn jentene utenfor STN-områdene nord for Saltfjellet . ~ @@ -4208,23 +4337,27 @@ -6.2.3 6.2.3 -Nåværende utdanningsnivå i STN-området for de elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 Dáláš oahppodássi SED-guovllu ohppiin geat álge vuođđokursii 1994 rájes 1996 rádjái -I STN-området var det 54 % av elevene som startet på videregående opplæring i perioden 1994–1996 , som fullførte innen fem år . 54 % ohppiin mat álge joatkkaskuvla ohppui áigodagas 1994-1996 SED-guovllus , čađahedje dan 5 jagi sisa . -Av mennene var det 45,5 % som gjennomførte videregående opplæring innen fem år , og av kvinnene 62,5 % . Dievdduin čađahedje 45.5% joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa ja nissoniin 62.5 % . -Figur 6.1 Utdanningsnivået i STN-området i 2009 for dem som startet på videregående opplæring i årene 1994 til 1996 , henholdsvis for dem som gjennomførte videregående opplæring innen fem år , og for dem som i ikke gjorde det . Govadat 6.1 Oahppodássi SED-guovllus jagi 2009 sis geat álge joatkkaskuvla ohppui jagiid 1994-1996 , sin ektui geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa ja sin ektui geat eai čađahan . -Prosent Proseanta . -Figuren viser at hvorvidt man gjennomfører videregående skole innen fem år eller ikke , har meget stor innvirkning på utdanningsnivået senere . Govadat čájeha ahte joatkkaskuvlla čađaheapmi viđa jagi sisa váikkuha hui ollu oahppodássái . -Over 60 % av dem som ikke fullfører innen fem år , har ingen fagutdanning når de er 30 år . Badjel 60 % sis geat eai čađahan viđa jagi sisa ii leat fágaoahppu maŋŋil go devde 30 jagi . -Nesten 50% av dem som fullfører videregående skole innen fem år , tar utdanning på universitets- og høgskolenivå , mens bare 10 % av dem som ikke fullfører videregående skole innen fem år , gjør det samme . Measta 50 % sis geat čađahit joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa gazzet oahpu universitehtas ja allaskuvllas , ja dušše 10 % sis geat eai geargga joatkkaskuvllain 5 jagi sisa , dahket dan seamma . -~ 148 ~ ~ 155 ~ -6.3 Bosted i 2009 til elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 Hensikten med å se på bosted er å se om gjennomføring eller ikke gjennomføring av videregående opplæring og valg av studieretning kan ha noe å si for framtidig bosetting . 6.3 Jagi 2009 ássanbáiki ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996 . Ulbmil geahčadit ássanbáikkiid lea iskat mearkkašago joatkkaskuvla oahpu čađaheapmi dahje ii čađaheapmi ja oahpposuorggi válljen maidege boahttevaš ássanguvlui ? -Tabell 6.3 og tabell 6.4 inndeles i tett og spredt bosetting innenfor og utenfor STN-området nord for Saltfjellet og bosetting sør for Saltfjellet . SSBs definisjon av ” tettsted ” : Tabealla 6.3 ja 6.4 juhkko čoahkkebáikeássamii ja bieđggus ássamii siskkobealde ja olggobealde SED-guovllu davábealde Sáltoduoddara ja ássit lulábealde Sáltoduoddara . -En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter . SGD čoahkkebáikedefinišuvdna Viesut ovttasajis galget registrerejuvvot čoahkkebáikin jus doppe orrot unnimusat 200 olbmo , ja viesuid gaska ii galgga dábálaččat eanet go 50 mehtera . -Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges . Lobálaš lea árvvu mielde dohkkehit spiehkastagaid badjel 50 mehtera viesuid gaskkas guovlluin gos ii galgga dahje ii leat lohpi hukset . -Dette kan for eksempel være parker , idrettsanlegg , industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder . Dat sáhttet ovdamearka dihte leat álbmotšilljut , valáštallanhuksehusat , industriijaguovllut dahje lunddolaš hehttehusat nugo , jogat dahje gilvvaeatnamat . -Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen . Viessočoakkáldagat mat lunddolaččat gullet čoahkkebáikái , lohkkojit oassin go leat eanemusat 400 mehtera eret čoahkkebáikeguovddážis . -De inngår i tettstedet som en satellitt til selve tettstedskjernen . Dat gullet oassin čoahkkebáikái dego satelihttan dan čoahkkebáikeguovddážii . - ~ 156 ~ -6.3.1 6.3.1 -Bosted til elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 og fullførte videregående opplæring innen fem år Ássanbáiki ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996 ja čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa . -Av de elevene fra STN-området som gjennomførte videregående skole innen fem år , bor 40 % i dette området i 2009 . Nesten 10 % flere av dem som fullførte yrkesfaglig studieretning , enn dem som fullførte allmennfaglig studieretning , bor i et spredt bosettingsområde i STN-området , . Tabealla 6.3 Ássanbáiki ohppiin geat álge vuođđokursii 1994-1996 ja 2009 , ja geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi siste , dábálašfágalaš- ja fidnofágalaš oahpposurggiin . -Det er omtrent 40 % flere av dem som har tatt allmennfaglig studieretning , som har bosatt seg sør for Saltfjellet , enn av dem med yrkesfaglig studieretning . Av dem som begynte på videregående opplæring i perioden 1994 til 1996 , og som bodde i STN-området , er det i 2009 12 % flere menn enn kvinner som bor i STNområdet . Oahpposuorgi , sohkabealli ja geográfalaš guovlu Dábálašfágalaš oahpposuorgi SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara Dievddut SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara Nissonat SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara Fidnofágalaš oahpposuorggit SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara Dievddut SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara Nissonat SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara -Av mennene som kommer fra STN-området og har tatt yrkesfaglig studieretning , bor ca. 15 % flere i dette området enn tilfellet er for menn som har tatt allmennfaglig studieretning . +6.2.3 6.2.2 +Nåværende utdanningsnivå i STN-området for de elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 Dáláš oahppodássi ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996 ja geat eai čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa . +I STN-området var det 54 % av elevene som startet på videregående opplæring i perioden 1994–1996 , som fullførte innen fem år . 1999 rájes lea leamaš vejolaš ohcciide geain ii leat oppalaš lohkangelbbolašvuohta ja geat devdet unnimusat 25 jagi ohcanjagi , ohcat beassat alit ohppui . +Av mennene var det 45,5 % som gjennomførte videregående opplæring innen fem år , og av kvinnene 62,5 % . Dat ohcamuš galgá váldit vuođu ohcci reálagelbbolašvuođas ohccojuvvon oahpposuorggi siskkobealde . +Figur 6.1 +Utdanningsnivået i STN-området i 2009 for dem som startet på videregående opplæring i årene 1994 til 1996 , henholdsvis for dem som gjennomførte videregående opplæring innen fem år , og for dem som i ikke gjorde det . Dat lea mielddisbuktán ohcciid alitohppui geat ovdal eai beassan dasa go sis ii lean joatkkaskuvla oahppu . Tabealla vuolábealde čájehage maiddái váikkuhusa das go sisaváldin alit ohppui reálagelbbolašvuođain álggahuvvui . +Prosent +Figuren viser at hvorvidt man gjennomfører videregående skole innen fem år eller ikke , har meget stor innvirkning på utdanningsnivået senere . Over 60 % av dem som ikke fullfører innen fem år , har ingen fagutdanning når de er 30 år . Sullii 60 % ohppiin geat álge joatkkaskuvla ohppui áigodagas 1994-1996 ja geat eai čađahan 5 jagi sisa , eai leat čađahan joatkkaskuvla oahpu 2009 rádjái . +Nesten 50% av dem som fullfører videregående skole innen fem år , tar utdanning på universitets- og høgskolenivå , mens bare 10 % av dem som ikke fullfører videregående skole innen fem år , gjør det samme . +~ 148 ~ ~ 153 ~ +6.3 Bosted i 2009 til elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 Hensikten med å se på bosted er å se om gjennomføring eller ikke gjennomføring av videregående opplæring og valg av studieretning kan ha noe å si for framtidig bosetting . Tabealla 6.2 Oahppodássi jagi 2009 ohppiin geat álge vuođđokursii vuohččan jagiid 19941996 ja geat EAI čađahan 5 jagi sisa . +Tabell 6.3 og tabell 6.4 inndeles i tett og spredt bosetting innenfor og utenfor STN-området nord for Saltfjellet og bosetting sør for Saltfjellet . +SSBs definisjon av ” tettsted ” : Oahpposuorgi , sohkabealli ja geográfalaš guovlu . +En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter . Proseanta . +Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges . Oahpposuorgi , sohkabealli ja geográfalaš guovlu + N +Dette kan for eksempel være parker , idrettsanlegg , industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder . Skuvlaálgin 1994 , 1995 , 1996 Proseanta VuođđoJoatkkaUniversitehta- Universitehtaskuvlaskuvlaallaskuvladássi , allaskuvladássi , dássi dássi Oanehis Guhkes +Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen . +De inngår i tettstedet som en satellitt til selve tettstedskjernen . Dábálašfágalaš oahpposuorgi SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara +6.3.1 +Bosted til elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 og fullførte videregående opplæring innen fem år +Av de elevene fra STN-området som gjennomførte videregående skole innen fem år , bor 40 % i dette området i 2009 . Dievddut SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara Nissonat SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara +Nesten 10 % flere av dem som fullførte yrkesfaglig studieretning , enn dem som fullførte allmennfaglig studieretning , bor i et spredt bosettingsområde i STN-området , . 235 1088 + 55.9 57.2 +Det er omtrent 40 % flere av dem som har tatt allmennfaglig studieretning , som har bosatt seg sør for Saltfjellet , enn av dem med yrkesfaglig studieretning .24.9 23.6 +Av dem som begynte på videregående opplæring i perioden 1994 til 1996 , og som bodde i STN-området , er det i 2009 12 % flere menn enn kvinner som bor i STNområdet . 17.9 17.3 +Av mennene som kommer fra STN-området og har tatt yrkesfaglig studieretning , bor ca. 15 % flere i dette området enn tilfellet er for menn som har tatt allmennfaglig studieretning . 1.3 1.9 @@ -4233,3 +4366,4 @@ -~ 149 ~ -Tabell 6.3 -Bosted i 2009 til elever som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 , og som har fullført videregående opplæring innen fem år +~ 149 ~ 116 529 +Tabell 6.3 59.3 62.7 + 27.4 21.3 +Bosted i 2009 til elever som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 , og som har fullført videregående opplæring innen fem år 10.6 13.3 @@ -4236,0 +4371,66 @@ +STN-området 2.7 2.7 119 559 +N +Skolestart 1994 , 1995 , 1996 Prosent Øvrige områder STN-område nord for Saltfjellet Spredt Spredt Tettsted bosetting Tettsted bosetting +Bosatt sør for Saltfjellet Annet +575 12.5 52.6 52.0 +21.6 22.4 25.6 +29.2 3.3 25.0 20.4 +30.3 0 1.1 +3.1 3053 562 2224 +0.1 0.5 64.4 62.7 + 28.9 32.7 +43.6 6.5 4.4 + 0.2 0.2 + 356 1473 + 64.3 62.6 +13.8 39.0 31.4 34.1 +3.0 221 4.0 3.0 +13.6 0.3 0.3 +24.9 206 751 +24.0 2.7 64.5 63.0 +32.1 2.7 24.5 29.9 +1263 0 11.0 7.1 +0.8 0 0 + Fidnofágalaš oahpposuorggit + SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara + Dievddut SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara + Nissonat SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara + 7 % eanet nieiddat go bártnit SED-guovllus geat álge dábálašfágii ja eai čađahan 5 jagis álgima rájes , leat maŋŋil čađahan joatkkaskuvla oahpu dahje váldán universitehta / allaskuvlaoahpu . +44.4 25% nieiddain geat eai čađahan joatkkaskuvla oahpu dábálašfágas 5 jagi sisa , leat váldán oanehis universitehta dahje allaskuvlaoahpu . + Bártniin dábálašfágas geat eai čađahan 5 jagi sisa , leat 13 % gazzan oanehis dahje guhkes universitehta- ja allaskuvlaoahpu . + Fidnofágalaš oahpposuorggis leat ovtta mađe nieiddat go bártnit ( 64 % geain ain lea ~ 154 ~ + vuođđoskuvla alimus oahppodássin , muhto nieiddain leat 11% gazzan oanehis universitehta dahje allaskuvlaoahpu . + Go buohtastahttá SED- ja ii SED-guovlluid davábealde Sáltoduoddara , de leat unnán erohusat , earret dan ahte eanet nieiddat SED-guovlluin gazzet oanehis universitehta dahje allaskuvlaoahpu go nieiddat ii SED-guovllus davábealde Sáltoduoddara . +14.6 6.2.3 + Dáláš oahppodássi SED-guovllu ohppiin geat álge vuođđokursii 1994 rájes 1996 rádjái + 54 % ohppiin mat álge joatkkaskuvla ohppui áigodagas 1994-1996 SED-guovllus , čađahedje dan 5 jagi sisa . + Dievdduin čađahedje 45.5% joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa ja nissoniin 62.5 % . + Govadat 6.1 Oahppodássi SED-guovllus jagi 2009 sis geat álge joatkkaskuvla ohppui jagiid 1994-1996 , sin ektui geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa ja sin ektui geat eai čađahan . +37.1 3.1 Proseanta . +354 +11.8 +19.5 +32.5 +3.7 +29.1 +3.4 Govadat čájeha ahte joatkkaskuvlla čađaheapmi viđa jagi sisa váikkuha hui ollu oahppodássái . +Ikke STN nord for Saltfjellet Badjel 60 % sis geat eai čađahan viđa jagi sisa ii leat fágaoahppu maŋŋil go devde 30 jagi . +1790 Measta 50 % sis geat čađahit joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa gazzet oahpu universitehtas ja allaskuvllas , ja dušše 10 % sis geat eai geargga joatkkaskuvllain 5 jagi sisa , dahket dan seamma . +0.1 0.4 ~ 155 ~ + 6.3 Jagi 2009 ássanbáiki ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996 . + Ulbmil geahčadit ássanbáikkiid lea iskat mearkkašago joatkkaskuvla oahpu čađaheapmi dahje ii čađaheapmi ja oahpposuorggi válljen maidege boahttevaš ássanguvlui ? + Tabealla 6.3 ja 6.4 juhkko čoahkkebáikeássamii ja bieđggus ássamii siskkobealde ja olggobealde SED-guovllu davábealde Sáltoduoddara ja ássit lulábealde Sáltoduoddara . + SGD čoahkkebáikedefinišuvdna Viesut ovttasajis galget registrerejuvvot čoahkkebáikin jus doppe orrot unnimusat 200 olbmo , ja viesuid gaska ii galgga dábálaččat eanet go 50 mehtera . + Lobálaš lea árvvu mielde dohkkehit spiehkastagaid badjel 50 mehtera viesuid gaskkas guovlluin gos ii galgga dahje ii leat lohpi hukset . + Dat sáhttet ovdamearka dihte leat álbmotšilljut , valáštallanhuksehusat , industriijaguovllut dahje lunddolaš hehttehusat nugo , jogat dahje gilvvaeatnamat . +43.0 Viessočoakkáldagat mat lunddolaččat gullet čoahkkebáikái , lohkkojit oassin go leat eanemusat 400 mehtera eret čoahkkebáikeguovddážis . + Dat gullet oassin čoahkkebáikái dego satelihttan dan čoahkkebáikeguovddážii . +13.2 ~ 156 ~ +40.3 6.3.1 + Ássanbáiki ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996 ja čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa . + Tabealla 6.3 Ássanbáiki ohppiin geat álge vuođđokursii 1994-1996 ja 2009 , ja geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi siste , dábálašfágalaš- ja fidnofágalaš oahpposurggiin . + Oahpposuorgi , sohkabealli ja geográfalaš guovlu Dábálašfágalaš oahpposuorgi SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara Dievddut SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara Nissonat SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara Fidnofágalaš oahpposuorggit SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara Dievddut SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara Nissonat SED-guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara + N + Skuvlaálgin 1994 , 1995 , 1996 Proseanta Eará guovllut davábealde SED-guovlu Sáltoduoddara Čoahkke- Bieđggus- Čoahkke- Bieđggusbáiki ássan báiki ássan + Ássit lulábealde Sáltoduoddara +3.0 Eará @@ -4238,61 +4438,55 @@ -N N -Skolestart 1994 , 1995 , 1996 Prosent Øvrige områder STN-område nord for Saltfjellet Spredt Spredt Tettsted bosetting Tettsted bosetting Skuvlaálgin 1994 , 1995 , 1996 Proseanta Eará guovllut davábealde SED-guovlu Sáltoduoddara Čoahkke- Bieđggus- Čoahkke- Bieđggusbáiki ássan báiki ássan -Bosatt sør for Saltfjellet Annet Ássit lulábealde Sáltoduoddara - Eará -575 575 -12.5 12.5 -21.6 21.6 -29.2 29.2 -3.3 3.3 -30.3 30.3 -3.1 3.1 -3053 3053 -0.1 0.1 -0.5 0.5 -43.6 43.6 -13.8 13.8 -39.0 39.0 -3.0 3.0 -221 221 -13.6 13.6 -24.9 24.9 -24.0 24.0 -2.7 2.7 -32.1 32.1 -2.7 2.7 -1263 1263 -0 0 -0.8 0.8 -44.4 44.4 -14.6 14.6 -37.1 37.1 -3.1 3.1 -354 354 -11.8 11.8 -19.5 19.5 -32.5 32.5 -3.7 3.7 -29.1 29.1 -3.4 3.4 -Ikke STN nord for Saltfjellet -1790 1790 -0.1 0.1 -0.4 0.4 -43.0 43.0 -13.2 13.2 -40.3 40.3 -3.0 3.0 -STN-området -361 361 -12.4 12.4 -31.6 31.6 -30.5 30.5 -6.1 6.1 -16.6 16.6 -2.8 2.8 -1781 1781 -0.3 0.3 -0.9 0.9 -47.7 47.7 -24.5 24.5 -24.6 24.6 +361 575 +12.4 12.5 +31.6 21.6 +30.5 29.2 +6.1 3.3 +16.6 30.3 +2.8 3.1 +1781 3053 +0.3 0.1 +0.9 0.5 +47.7 43.6 +24.5 13.8 +24.6 39.0 +2.0 3.0 +173 221 +15.0 13.6 +38.2 24.9 +27.2 24.0 +4.0 2.7 +12.2 32.1 +3.4 2.7 +896 1263 +0.3 0 +0.7 0.8 +48.4 44.4 +26.3 14.6 +22.3 37.1 +2.0 3.1 +188 354 +10.1 11.8 +25.5 19.5 +33.5 32.5 +8.0 3.7 +20.8 29.1 +2.1 3.4 + 1790 +885 0.1 +0.2 0.4 + 43.0 +1.2 13.2 +47.0 40.3 + 3.0 + 361 + 12.4 + 31.6 + 30.5 + 6.1 + 16.6 + 2.8 + 1781 + 0.3 + 0.9 + 47.7 +22.7 24.5 +26.9 24.6 @@ -4300,133 +4493,0 @@ -173 173 -15.0 15.0 -38.2 38.2 -27.2 27.2 -4.0 4.0 -12.2 12.2 -3.4 3.4 -896 896 -0.3 0.3 -0.7 0.7 -48.4 48.4 -26.3 26.3 -22.3 22.3 -2.0 2.0 -188 188 -10.1 10.1 -25.5 25.5 -33.5 33.5 -8.0 8.0 -20.8 20.8 -2.1 2.1 -885 885 -0.2 0.2 -1.2 1.2 -47.0 47.0 -22.7 22.7 -26.9 26.9 -2.0 2.0 - SED-guovllu ohppiin geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa , ásset 40 % dan guovllus jagi 2009 . - Measta 10 % eambbogat dain geat čađahedje fidnofágalašgo dábálašfágalaš oahpposuorggi ásset SED guovllus , bieđggus ássan guovllus . -Ikke STN nord for Saltfjellet Sullii 40 % eambbogat dain geat leat váldán dábálašfágalaš oahpposuorggi go dat geat leat váldán fidnofágalaš oahpposuorggi ásset lulábealde Sáltoduoddara . -Menn STN-området Jagi 2009 ásse 12 % eanet dievddut go nissonat SED-guovllus , dain geat álge joatkkaskuvla ohppui 1995-1996 ja ásse dalle SED-guovllus . -Ikke STN nord for Saltfjellet Kvinner STN-området Yrkesfaglige studieretningerDievdduin SEDguovllus geat válde fidnofágalaš oahpposuorggi ásset su . -Ikke STN nord for Saltfjellet 15 % eambbogat dan ~ 157 ~ -Menn STN-området guovllus go dievddut geat leat váldán dábálašfágalaš oahpposuorggi . -Ikke STN nord for Saltfjellet Kvinner STN-området Nissoniid dáfus lea dát erohus vuollelaš 5 % . -Ikke STN nord for Saltfjellet Ohppiin geat eai leat SED-guovllus eret ásset badjel 9 % eambbogat lulábealde Sáltoduoddara , daid ektui geat leat eret SEDguovllus . -~ 150 ~ -6.3.2 6.3.2 -Bosted til elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 og ikke fullførte videregående opplæring innen fem år Ássanbáiki ohppiin geat álge vuođđokursii 1994-1996 ja geat eai čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa . -Tabell 6.4 Bosted i 2009 til elever som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 , og som IKKE har fullført videregående opplæring innen fem år Tabealla 6.4 Ássanbáiki ohppiin geat álge vuođđokursii 1994 rájes 1996 rádjái ja jagi 2009 , ja geat EAI čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa . -Studieretning , kjønn og geografisk område Allmennfaglig studieretning Oahpposuorgi , sohkabealli ja geográfalaš guovlu Dábálašfágalaš oahpposuorgi SED-Guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara Dievddut SED-Guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara Nissonat SED-Guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara Fidnofáglaš oahpposuorggit SED-Guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara Dievddut SED-Guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara Nissonat SED-Guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara -STN-området -N N -Skolestart 1994 , 1995 , 1996 Prosent Øvrige områder STN-område nord for Saltfjellet Spredt Spredt Tettsted bosetting Tettsted bosetting Skuvlaálgin 1994 , 1995 , 1996 Proseanta Eará guovllut davábealde SED-guovlu Sáltoduoddara Čoahkke- Bieđggus Čoahkke- Bieđggus báiki ássan báiki ássan -Bosatt sør for Saltfjellet Annet Ássit lulábealde Sáltoduoddara - Eará -235 235 -17.5 17.5 -28.9 28.9 -23.8 23.8 -5.1 5.1 -21.7 21.7 -3.0 3.0 -1088 1088 -0.2 0.2 -0.6 0.6 -47.2 47.2 -18.2 18.2 -30.2 30.2 -3.6 3.6 -116 116 -20.7 20.7 -27.6 27.6 -18.1 18.1 -5.2 5.2 -25.0 25.0 -3.4 3.4 -529 529 -0.2 0.2 -0.4 0.4 -47.4 47.4 -18.5 18.5 -30.1 30.1 -3.4 3.4 -119 119 -14.3 14.3 -30.3 30.3 -29.4 29.4 -5.0 5.0 -18.5 18.5 -2.5 2.5 -Ikke STN nord for Saltfjellet -559 559 -0.2 0.2 -0.9 0.9 -46.9 46.9 -17.9 17.9 -30.3 30.3 -3.8 3.8 -STN-området -562 562 -14.6 14.6 -37.4 37.4 -24.5 24.5 -6.1 6.1 -14.7 14.7 -2.7 2.7 -2224 2224 -0.8 0.8 -1.6 1.6 -48.2 48.2 -26.3 26.3 -20.1 20.1 -3.0 3.0 -356 356 -14.6 14.6 -41.3 41.3 -22.8 22.8 -5.3 5.3 -13.2 13.2 -2.8 2.8 -1473 1473 -0.8 0.8 -1.3 1.3 -47.5 47.5 -27.1 27.1 -20.0 20.0 -3.3 3.3 -206 206 -14.6 14.6 -30.6 30.6 -27.6 27.6 -7.6 7.6 -17.0 17.0 -2.5 2.5 -751 751 -0.8 0.8 -2.0 2.0 -49.9 49.9 -24.9 24.9 -20.1 20.1 -2.3 2.3 @@ -4441,2 +4502,148 @@ -Ikke STN nord for Saltfjellet ~ 158 ~ -Av de elevene fra STN-området som ikke gjennomførte videregående skole innen fem år , bor litt over 50 % i dette området i 2009 . Ohppiin SED-guovllus geat eai čađahan joatkkaskuvlla 5 jagi sisa , orrot badjelaš 50 % dan guovllus jagi 2009 . + 173 + 15.0 + 38.2 + 27.2 +Ikke STN nord for Saltfjellet 4.0 +~ 150 ~ 12.2 3.4 +6.3.2 896 0.3 +Bosted til elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 og ikke fullførte videregående opplæring innen fem år 0.7 +Tabell 6.4 48.4 26.3 +Bosted i 2009 til elever som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 , og som IKKE har fullført videregående opplæring innen fem år 22.3 +Studieretning , kjønn og geografisk område Allmennfaglig studieretning +STN-området +N +Skolestart 1994 , 1995 , 1996 Prosent Øvrige områder STN-område nord for Saltfjellet Spredt Spredt Tettsted bosetting Tettsted bosetting +Bosatt sør for Saltfjellet Annet +235 2.0 + 188 +17.5 10.1 +28.9 25.5 +23.8 33.5 +5.1 8.0 +21.7 20.8 +3.0 2.1 +1088 885 +0.2 0.2 +0.6 1.2 +47.2 47.0 +18.2 +30.2 +3.6 +116 +20.7 +27.6 22.7 +18.1 +5.2 +25.0 26.9 +3.4 +529 +0.2 +0.4 2.0 + SED-guovllu ohppiin geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa , ásset 40 % dan guovllus jagi 2009 . + Measta 10 % eambbogat dain geat čađahedje fidnofágalašgo dábálašfágalaš oahpposuorggi ásset SED guovllus , bieđggus ássan guovllus . +47.4 Sullii 40 % eambbogat dain geat leat váldán dábálašfágalaš oahpposuorggi go dat geat leat váldán fidnofágalaš oahpposuorggi ásset lulábealde Sáltoduoddara . + Jagi 2009 ásse 12 % eanet dievddut go nissonat SED-guovllus , dain geat álge joatkkaskuvla ohppui 1995-1996 ja ásse dalle SED-guovllus . + Dievdduin SEDguovllus geat válde fidnofágalaš oahpposuorggi ásset su . +18.5 15 % eambbogat dan ~ 157 ~ + guovllus go dievddut geat leat váldán dábálašfágalaš oahpposuorggi . + Nissoniid dáfus lea dát erohus vuollelaš 5 % . + Ohppiin geat eai leat SED-guovllus eret ásset badjel 9 % eambbogat lulábealde Sáltoduoddara , daid ektui geat leat eret SEDguovllus . +30.1 6.3.2 + Ássanbáiki ohppiin geat álge vuođđokursii 1994-1996 ja geat eai čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa . + Tabealla 6.4 Ássanbáiki ohppiin geat álge vuođđokursii 1994 rájes 1996 rádjái ja jagi 2009 , ja geat EAI čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa . + Oahpposuorgi , sohkabealli ja geográfalaš guovlu Dábálašfágalaš oahpposuorgi SED-Guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara Dievddut SED-Guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara Nissonat SED-Guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara Fidnofáglaš oahpposuorggit SED-Guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara Dievddut SED-Guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara Nissonat SED-Guovlu Ii SED davábealde Sáltoduoddara + N + Skuvlaálgin 1994 , 1995 , 1996 Proseanta Eará guovllut davábealde SED-guovlu Sáltoduoddara Čoahkke- Bieđggus Čoahkke- Bieđggus báiki ássan báiki ássan + Ássit lulábealde Sáltoduoddara +3.4 Eará +119 235 +14.3 17.5 +30.3 28.9 +29.4 23.8 +5.0 5.1 +18.5 21.7 +2.5 3.0 +Ikke STN nord for Saltfjellet +559 1088 +0.2 0.2 +0.9 0.6 +46.9 47.2 +17.9 18.2 +30.3 30.2 +3.8 3.6 +STN-området +562 +14.6 116 +37.4 +24.5 20.7 +6.1 27.6 +14.7 18.1 +2.7 5.2 +2224 25.0 + 3.4 + 529 +0.8 0.2 +1.6 0.4 +48.2 47.4 +26.3 18.5 +20.1 30.1 +3.0 3.4 +356 119 +14.6 14.3 +41.3 30.3 +22.8 29.4 +5.3 5.0 +13.2 18.5 +2.8 2.5 +1473 559 +0.8 0.2 +1.3 0.9 +47.5 46.9 +27.1 17.9 +20.0 30.3 +3.3 3.8 +206 562 +14.6 14.6 +30.6 37.4 +27.6 24.5 +7.6 6.1 +17.0 14.7 +2.5 2.7 +751 2224 +0.8 0.8 +2.0 1.6 +49.9 48.2 +24.9 26.3 +20.1 20.1 + 3.0 + 356 + 14.6 + 41.3 + 22.8 + 5.3 + 13.2 + 2.8 + 1473 + 0.8 + 1.3 + 47.5 + 27.1 + 20.0 + 3.3 + 206 + 14.6 + 30.6 + 27.6 + 7.6 + 17.0 +2.3 2.5 +Ikke STN nord for Saltfjellet +Menn STN-området +Ikke STN nord for Saltfjellet 751 +Kvinner STN-området Yrkesfaglige studieretninger 0.8 +Ikke STN nord for Saltfjellet 2.0 +Menn STN-området 49.9 +Ikke STN nord for Saltfjellet 24.9 +Kvinner STN-området 20.1 +Ikke STN nord for Saltfjellet 2.3 +Av de elevene fra STN-området som ikke gjennomførte videregående skole innen fem år , bor litt over 50 % i dette området i 2009 . ~ 158 ~ Ohppiin SED-guovllus geat eai čađahan joatkkaskuvlla 5 jagi sisa , orrot badjelaš 50 % dan guovllus jagi 2009 . @@ -4472,2 +4679 @@ - Jus galgá dán tendeanssa eastadit , de ferte doaibmabijuid álggahit . -For å motverke denne tendensen , må det setjast inn tiltak : - Ein må straks endre reglane for fag- og timefordelinga for elevar med samisk som andrespråk i grunnskulen , slik at det å velje samisk ikkje blir ei meirbelastning . - Ferte dakkaviđi rievdadit njuolggadusaid mat gullet fága- ja diibmojuogusteapmái ohppiide geain lea sámegiella nubbingiellan vuođđoskuvllas , vai sámegiela válljet ii šatta liigenoađđin . +For å motverke denne tendensen , må det setjast inn tiltak : - Ein må straks endre reglane for fag- og timefordelinga for elevar med samisk som andrespråk i grunnskulen , slik at det å velje samisk ikkje blir ei meirbelastning . Jus galgá dán tendeanssa eastadit , de ferte doaibmabijuid álggahit . - Ferte dakkaviđi rievdadit njuolggadusaid mat gullet fága- ja diibmojuogusteapmái ohppiide geain lea sámegiella nubbingiellan vuođđoskuvllas , vai sámegiela válljet ii šatta liigenoađđin . @@ -4489,2 +4695,2 @@ -2008 60 41 19 41 19 37 34 -2009 71 37 34 +2008 60 41 19 41 19 +2009 71 37 34 37 34 @@ -4502,2 +4708 @@ -I tabellane 7.3–7.7 nedanfor ser vi korleis det barnehagetilbodet fordeler seg på dei tre aktuelle språka . Tabeallain 7.3 – 7.7 vuolábealde oaidnit movt sámegielat mánáidgárdefálaldat lea juogaduvvon dan golmma dihto gillii . -samiskspråklege +I tabellane 7.3–7.7 nedanfor ser vi korleis det barnehagetilbodet fordeler seg på dei tre aktuelle språka . samiskspråklege Tabeallain 7.3 – 7.7 vuolábealde oaidnit movt sámegielat mánáidgárdefálaldat lea juogaduvvon dan golmma dihto gillii . @@ -4535,6 +4740,2 @@ - Jahki 2006 2007 2008 2009 Obbalaš lohku mánáidgárddiin main 5 5 6 11 lei lullisámegielfálaldat Lullisámi mánáidgárddit 2 1 1 1 Dárogielat mánáidgárddit main lei 3 4 5 10 lullisámegielfálaldat Tabealla 7.7 Lohku mánáin geat ožžo lullisámegielfálaldaga mánáidgárddiin jagiin 2006–2009/10 - Jahki 2006 2007 2008 2009 Obbalaš lohku mánáin geat ožžo 17 21 29 31 lullisámegielfálaldaga Lohku mánáin lullisámi 11 7 10 10 mánáidgárddiin Lohku mánáin geat ožžo 6 14 19 21 lullisámegielfálaldaga dárogielat mánáidgárddiin - 7.2 Sámegiella vuođđoskuvllas Skuvlajagi 2008/09 rájes skuvlajagi 2009/10 rádjái njiejai lohku vuođđoskuvlaohppiin , geain lei sámegiella fágabiires , 171 ohppiin , 2517 rájes gitta 2346 rádjái . - Eanaš dán njiedjama dahke oahppit geain lei davvisámegiella nubbingiellan – 148 oahppi . - 2005/06 rájes lea lohku ohppiin geain lei davvisámegiella nubbingiellan njiedjan 687 . -År Talet på barnehagar med tilbod i sørsamisk i alt Sørsamiske barnehagar Norske barnehagar med tilbod på sørsamisk Tabell 7.7 2006 5 Tabeallat 7.8 ja 7.9 vuolábealde čájehit rievdamiid ohppiidloguin , geain lei sámegiella fágabiires jagiin 2005/06 – 2009/2010 . +År Talet på barnehagar med tilbod i sørsamisk i alt Sørsamiske barnehagar Norske barnehagar med tilbod på sørsamisk Tabell 7.7 Jahki 2006 2007 2008 2009 Obbalaš lohku mánáidgárddiin main 5 5 6 11 lei lullisámegielfálaldat Lullisámi mánáidgárddit 2 1 1 1 Dárogielat mánáidgárddit main lei 3 4 5 10 lullisámegielfálaldat Tabealla 7.7 Lohku mánáin geat ožžo lullisámegielfálaldaga mánáidgárddiin jagiin 2006–2009/10 +2006 5 @@ -4543,39 +4744,31 @@ -2009 11 ~ 164 ~ - Tabealla 7.8 Logut vuođđoskuvlaohppiin geain lei sámegiella fágabiires -2 3 1 4 Jahki -1 5 1 10 2005/06 -Talet på born som tok imot tilbod på sørsamisk i barnehagen i åra 2006/07–2009/10 Obbalaš lohku ohppiin geain lei sámegiella Vuosttašgiella Nubbingiella -År Talet på born med tilbod på sørsamisk i alt Talet på born i sørsamiske barnehagar Talet på born som tok imot tilbod på sørsamisk i norske barnehagar -2006 17 2006/07 -2007 21 2007/08 -2008 29 2008/09 -2009 31 3055 -11 6 2672 -7 14 2542 -10 19 2517 -10 21 2346 - 998 2057 - 1020 1652 - 1027 1515 - 1043 1474 -~ 157 ~ 1010 1336 - Tabealla 7.9 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lei sámegiella nubbingiellan . - Juogustuvvon fágaplána ektui -7.2 Samisk språk i grunnskulen Frå skuleåret 2008/09 til skuleåret 2009/10 gjekk talet på grunnskuleelevar med samisk i fagkrinsen ned med 171 , frå 2 517 til 2 346 . Nubbingielatoahppit obbalaččat Nubbingiella 2 Nubbingiella 3 2008/09 2009/10 1474 1336 677 797 - 628 708 - 7.2.1 Lullisámegielat vuođđoskuvlaoahppit Tabeallat 7.10 ja 7.11 čájehit rievdademiid ohppiidloguin geat ledje válljen lullisámegiela vuođđoskuvllas jagiin 2005/06 – 2009/10 . -Den største nedgangen var blant elevar med nordsamisk som andrespråk – l 148 elevar . Tabealla 7.10 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lei lullisámegiella fágabiires 2005/06 – 2009/10 -Sidan 2005/06 har talet på elevar med nordsamisk som andrespråk gått ned med 687 . 2005/06 2006/07 2007/08 Obbalaččat 123 116 105 1. giella 16 18 16 2. giella 107 98 89 - 2008/09 101 19 82 -Tabellane 7.8 og 7.9 nedanfor viser endringar i talet på elevar med samisk i fagkrinsen i åra 2005/06–2009/10 . 2009/10 97 20 77 Tabealla 7.11 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lei lullisámegiella nubbingiellan 2008/09 ja 2009/10 . - Fágaplána ektui juogustuvvon -Tabell 7.8 Talet på grunnskuleelevar med samisk i fagkrinsen Nubbingielatoahppit obbalaččat Nubbingiella 2 Nubbingiella 3 -År -2005/06 2009/10 - 2008/09 82 -2006/07 2009/10 77 -2007/08 68 14 -2008/09 58 19 -2009/10 ~ 165 ~ -Elevar med samisk i alt Førstespråk Andrespråk -3055 998 2057 +2009 11 +2 3 +1 4 +1 5 +1 10 +Talet på born som tok imot tilbod på sørsamisk i barnehagen i åra 2006/07–2009/10 +År Talet på born med tilbod på sørsamisk i alt Talet på born i sørsamiske barnehagar Talet på born som tok imot tilbod på sørsamisk i norske barnehagar 2006 17 Jahki 2006 2007 2008 2009 Obbalaš lohku mánáin geat ožžo 17 21 29 31 lullisámegielfálaldaga Lohku mánáin lullisámi 11 7 10 10 mánáidgárddiin Lohku mánáin geat ožžo 6 14 19 21 lullisámegielfálaldaga dárogielat mánáidgárddiin +2007 21 +2008 29 +2009 31 +11 6 +7 14 +10 19 +10 21 +~ 157 ~ +7.2 Samisk språk i grunnskulen Frå skuleåret 2008/09 til skuleåret 2009/10 gjekk talet på grunnskuleelevar med samisk i fagkrinsen ned med 171 , frå 2 517 til 2 346 . 7.2 Sámegiella vuođđoskuvllas Skuvlajagi 2008/09 rájes skuvlajagi 2009/10 rádjái njiejai lohku vuođđoskuvlaohppiin , geain lei sámegiella fágabiires , 171 ohppiin , 2517 rájes gitta 2346 rádjái . +Den største nedgangen var blant elevar med nordsamisk som andrespråk – l 148 elevar . Eanaš dán njiedjama dahke oahppit geain lei davvisámegiella nubbingiellan – 148 oahppi . +Sidan 2005/06 har talet på elevar med nordsamisk som andrespråk gått ned med 687 . 2005/06 rájes lea lohku ohppiin geain lei davvisámegiella nubbingiellan njiedjan 687 . +Tabellane 7.8 og 7.9 nedanfor viser endringar i talet på elevar med samisk i fagkrinsen i åra 2005/06–2009/10 . Tabeallat 7.8 ja 7.9 vuolábealde čájehit rievdamiid ohppiidloguin , geain lei sámegiella fágabiires jagiin 2005/06 – 2009/2010 . + ~ 164 ~ +Tabell 7.8 Talet på grunnskuleelevar med samisk i fagkrinsen Tabealla 7.8 Logut vuođđoskuvlaohppiin geain lei sámegiella fágabiires +År Jahki +2005/06 2005/06 + Obbalaš lohku ohppiin geain lei sámegiella Vuosttašgiella Nubbingiella +2006/07 2006/07 +2007/08 2007/08 +2008/09 2008/09 + 3055 +2009/10 2672 2542 +Elevar med samisk i alt Førstespråk Andrespråk 2517 +3055 998 2057 2346 998 2057 @@ -4583 +4776 @@ -2542 1027 1515 +2542 1027 1515 1020 1652 1027 1515 @@ -4585,16 +4778,2 @@ -2346 1010 1336 7.2.2 Julevsámegielat vuođđoskuvlaoahppit Tabeallat 7.12 ja 7.13 vuolábealde čájehit rievdamiid vuođđoskuvlaohppiidloguin geain lei julevsámegiella fágabiires jagiin 2005/06 – 2009/10 . -Tabell 7.9 Talet på grunnskuleelevar med samisk som andrespråk , etter fagplanTabealla 7.12 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lei julevsámegiella fágabiires 2005/06 – 2009/10 . -Andrespråkselevar i alt Andrespråk 2 Andrespråk 3 Jahki 2005/06 2006/07 2007/08 Obbalaččat 88 77 79 1. giella 29 31 25 2. giella 59 46 54 -2008/09 1474 677 797 2008/09 77 27 50 -2009/10 1336 628 708 2009/10 81 26 55 -7.2.1 Grunnskulelevar i sørsamisk Tabellane 7.10 og 7.11 nedanfor viser endringane i talet på elevar som har valt sørsamisk i grunnskulen i åra 2005/06–2009/10 . Tabealla 7.13 Vuođđoskuvlaohppiid lohku geain lei julevsámegiella nubbingiellan 2008/09 ja 2009/10 . Juogustuvvon fágaplána ektui -Tabell 7.10 -Talet på grunnskuleelevar med sørsamisk i fagkrinsen 2005/06–2009/10 Nubbingielatoahppit obbalaččat Nubbingiella 2 Nubbingiella 3 -2005/06 2006/07 2007/08 2008/09 ~ 158 ~ 2008/09 2009/10 50 55 36 14 -2009/10 23 32 -I alt 123 Førstespråk 16 Andrespråk 107 Tabell 7.11 -116 18 98 -105 16 89 -101 19 82 7.2.3 Davvisámegielat vuođđoskuvlaoahppit Tabeallat 7.14 ja 7.15 vuolábealde čájehit rievdamiid vuođđoskuvlaohppiidloguin geain lei davvisámegiella fágabiires áigodagas 2005/06 – 2009/ 10 . -97 20 77 Talet på grunnskuleelevar med sørsamisk som andrespråk , etter fagplan , 2008/09 og 2009/10 Tabealla 7.14 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lei davvisámegiella fágabiires 2005/ 06 – 2009/ 10 - Jahki 2005/06 2006/07 2007/08 2008/09 2009/10 Obbalaččat 2844 2479 2354 2339 2158 1. giella 953 971 984 997 964 2. giella 1891 1508 1370 1342 1194 Tabealla 7.15 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lei davvisámegiella nubbingiellan 2008/09 ja 2009/10 . +2346 1010 1336 1043 1474 1010 1336 +Tabell 7.9 Talet på grunnskuleelevar med samisk som andrespråk , etter fagplanTabealla 7.9 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lei sámegiella nubbingiellan . @@ -4603,19 +4782,32 @@ -2008/09 82 68 14 2009/10 77 58 19 2008/09 2009/10 1342 964 573 769 ~ 166 ~ - 547 647 -7.2.2 Grunnskuleelevar i lulesamisk Tabellane 7.12 og 7.13 nedanfor viser endringar i talet på grunnskuleelevar med lulesamisk i fagkrinsen i åra 2005/06–2009/10 . 7.3 Sámegiella joatkkaskuvllas Lohku ohppiin , geain lei sámegiella fágabiires dan guovtti sámi joatkkaskuvllas Guovdageainnus ja Kárášjogas , bissu oalle dássedin . -Tabell 7.12 -Talet på grunnskuleelevar med lulesamisk i fagkrinsen 2005/06–2009/10 . År I alt Førstespråk Andrespråk Proseantaoassi ohppiin geat ledje válljen sámegiela vuosttašgiellan , ovdánii veaháš goappaš skuvllain 2008/09 rájes 2009/10 rádjái . -2005/06 88 29 59 -Tabell 7.13 Talet på grunnskuleelevar med lulesamisk som andrespråk 2008/09 og 2009/10 , etter fagplan Tabealla 7.16 Ohppiid sámegielaválljen stáhtalaš joatkkaskuvllain Guovdageainnus ja Kárášjogas -2006/07 77 31 46 2009 2010 -Andrespråkselevar i alt Andrespråk 2 Andrespråk 3 -2007/08 79 25 54 2008 2009 2007 2008 -2008/09 50 36 14 2006 2007 2005 2006 -2008/09 77 27 50 1. giella 2. giella ( 2 ) 2. giella ( 3 ) Vierrogiella Ohppiidlohku 1. giella 2. giella ( 2 ) 2. giella ( 3 ) Vierrogiella Ohppiidlohku 1. giella 2. giella ( 2 ) 2. giella ( 3 ) Vierrogiella Ohppiidlohku 1. giella 2. giella ( 2 ) 2. giella ( 3 ) Vierrogiella Ohppiidlohku 1. giella 2. giella ( 2 ) 2. giella ( 3 ) Vierrogiella Ohppiidlohku -2009/10 81 26 55 Obbalaččat Guovdageaidnu N % N % 137 72.9 81 92.1 24 12.8 4 4.5 27 14.3 3 3.4 0 0 0 0 188 100 88 100 140 71.8 94 90.4 31 15.9 7 6.7 21 10.8 0 0 3 1.5 3 2.9 195 100 104 100 131 72.4 84 92.3 31 17.1 7 7.7 19 10.5 0 0 0 0 0 0 181 100 91 100 139 70.9 80 87.0 51 26.0 7 7.6 2 1.0 1* 1.1 4 2.1 4 4.3 196 100 92 100 159 74.0 83 85.6 32 14.9 7 7.2 2 1.0 2* 2.0 22 10.1 5 5.2 215 100 97 100 - * Oahppi ( t geas lei sámegiella c-giellan . - ~ 167 ~ -2009/10 55 23 32 7.2.3 Grunnskuleelevar i nordsamisk Tabellane 7.14 og 7.15 nedanfor viser endringar i talet på grunnskuleelevar med nordsamisk i fagkrinsen i perioden 2005/06–2009 / 10 . Kárášjohka N % 56 56 20 20 24 24 0 0 100 100 46 50.5 24 26.4 21 23.1 0 0 91 100 47 52.2 24 26.7 19 21.1 0 0 90 100 59 56.7 44 42.3 1 1.0 0 0 104 100 76 64.4 25 21.2 0 0 17 14.4 118 100 -Tabell 7.14 -Talet på grunnskuleelevar med nordsamisk i fagkrinsen 2005/06–2009/10 År I altGáldut maid leat atnán Sámediggi / Sametinget ( 2007 ) : Strátegalaš plána sámi mánáidgárddiide 20082011 . -2005/06 2006/07 2844 2479 +2008/09 1474 677 797 2008/09 2009/10 1474 1336 677 797 +2009/10 1336 628 708 628 708 +7.2.1 Grunnskulelevar i sørsamisk Tabellane 7.10 og 7.11 nedanfor viser endringane i talet på elevar som har valt sørsamisk i grunnskulen i åra 2005/06–2009/10 . 7.2.1 Lullisámegielat vuođđoskuvlaoahppit Tabeallat 7.10 ja 7.11 čájehit rievdademiid ohppiidloguin geat ledje válljen lullisámegiela vuođđoskuvllas jagiin 2005/06 – 2009/10 . +Tabell 7.10 Talet på grunnskuleelevar med sørsamisk i fagkrinsen 2005/06–2009/10 Tabealla 7.10 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lei lullisámegiella fágabiires 2005/06 – 2009/10 +2005/06 2006/07 2007/08 2008/09 ~ 158 ~ +2009/10 +I alt 123 Førstespråk 16 Andrespråk 107 Tabell 7.11 116 18 98 2005/06 2006/07 2007/08 Obbalaččat 123 116 105 1. giella 16 18 16 2. giella 107 98 89 +105 16 89 101 19 82 2008/09 101 19 82 +97 20 77 2009/10 97 20 77 +Talet på grunnskuleelevar med sørsamisk som andrespråk , etter fagplan , 2008/09 og 2009/10 Tabealla 7.11 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lei lullisámegiella nubbingiellan 2008/09 ja 2009/10 . + Fágaplána ektui juogustuvvon +Andrespråkselevar i alt Andrespråk 2 Andrespråk 3 Nubbingielatoahppit obbalaččat Nubbingiella 2 Nubbingiella 3 +2008/09 82 68 14 2009/10 2008/09 82 +2009/10 77 58 19 2009/10 77 68 14 + 58 19 + ~ 165 ~ +7.2.2 Grunnskuleelevar i lulesamisk Tabellane 7.12 og 7.13 nedanfor viser endringar i talet på grunnskuleelevar med lulesamisk i fagkrinsen i åra 2005/06–2009/10 . 7.2.2 Julevsámegielat vuođđoskuvlaoahppit Tabeallat 7.12 ja 7.13 vuolábealde čájehit rievdamiid vuođđoskuvlaohppiidloguin geain lei julevsámegiella fágabiires jagiin 2005/06 – 2009/10 . +Tabell 7.12 Talet på grunnskuleelevar med lulesamisk i fagkrinsen 2005/06–2009/10 . Tabealla 7.12 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lei julevsámegiella fágabiires 2005/06 – 2009/10 . +År I alt Førstespråk Andrespråk Jahki 2005/06 2006/07 2007/08 Obbalaččat 88 77 79 1. giella 29 31 25 2. giella 59 46 54 + 2008/09 77 27 50 +2005/06 88 29 59 2009/10 81 26 55 +Tabell 7.13 Talet på grunnskuleelevar med lulesamisk som andrespråk 2008/09 og 2009/10 , etter fagplan Tabealla 7.13 Vuođđoskuvlaohppiid lohku geain lei julevsámegiella nubbingiellan 2008/09 ja 2009/10 . +2006/07 77 31 46 Juogustuvvon fágaplána ektui +Andrespråkselevar i alt Andrespråk 2 Andrespråk 3 Nubbingielatoahppit obbalaččat Nubbingiella 2 Nubbingiella 3 +2007/08 79 25 54 2008/09 50 36 14 2008/09 2009/10 50 55 36 14 +2008/09 77 27 50 +2009/10 81 26 55 +2009/10 55 23 32 23 32 +7.2.3 Grunnskuleelevar i nordsamisk Tabellane 7.14 og 7.15 nedanfor viser endringar i talet på grunnskuleelevar med nordsamisk i fagkrinsen i perioden 2005/06–2009 / 10 . 7.2.3 Davvisámegielat vuođđoskuvlaoahppit Tabeallat 7.14 ja 7.15 vuolábealde čájehit rievdamiid vuođđoskuvlaohppiidloguin geain lei davvisámegiella fágabiires áigodagas 2005/06 – 2009/ 10 . +Tabell 7.14 Talet på grunnskuleelevar med nordsamisk i fagkrinsen 2005/06–2009/10 Tabealla 7.14 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lei davvisámegiella fágabiires 2005/ 06 – 2009/ 10 +År I alt Jahki 2005/06 2006/07 2007/08 2008/09 2009/10 Obbalaččat 2844 2479 2354 2339 2158 1. giella 953 971 984 997 964 2. giella 1891 1508 1370 1342 1194 Tabealla 7.15 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lei davvisámegiella nubbingiellan 2008/09 ja 2009/10 . +2005/06 2006/07 2844 2479 Juogustuvvon fágaplána ektui @@ -4623,2 +4815 @@ -2009/10 2158 Kárášjohka . -Førstespråk 953 Andrespråk 1891 Tabell 7.15 Sámediggi , Anna Kristine Skum Hætta bokte . +2009/10 2158 Førstespråk 953 Andrespråk 1891 Tabell 7.15 Nubbingielatoahppit obbalaččat Nubbingiella 2 Nubbingiella 3 @@ -4631,18 +4822,18 @@ -2008/09 2009/10 1342 964 573 547 -~ 160 ~ -7.3 Samisk språk i vidaregåande skule Talet på elevar med samisk i fagkrinsen ved dei to samiske vidaregåande skulane i Kautokeino og Karasjok held seg relativt stabilt . Sámi joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvla , Guovdageainnus , Lisbet Gran bokte Sámi joatkkaskuvla Kárášjogas , Trygve Guttorm bokte Oahppodirektoráhta / Utdanningsdirektoratet : http://www.wis.no/gsi/tallene / -Den prosentvise delen av elevane som har valt samisk som førstespråk , viser ein liten oppgang ved begge skulane frå 2008/09 til 2009/10 . -Tabell 7.16 -2009 2010 -2008 2009 -2007 2008 -2006 2007 -2005 2006 -Val av samisk blant elevane ved dei statlege vidaregåande skulane i Kautokeino og Karasjok I alt Kautokeino Karasjok N % N % N % Førstespråk 137 72.9 81 92.1 56 56 Andrespråk ( 2 ) 24 12.8 4 4.5 20 20 Andrespråk ( 3 ) 27 14.3 3 3.4 24 24 Framandspråk 0 0 0 0 0 0 Talet på elevar 188 100 88 100 100 100 Førstespråk 140 71.8 94 90.4 46 50.5 Andrespråk ( 2 ) 31 15.9 7 6.7 24 26.4 Andrespråk ( 3 ) 21 10.8 0 0 21 23.1 Framandspråk 3 1.5 3 2.9 0 0 Talet på elevar 195 100 104 100 91 100 Førstespråk 131 72.4 84 92.3 47 52.2 Andrespråk ( 2 ) 31 17.1 7 7.7 24 26.7 Andrespråk ( 3 ) 19 10.5 0 0 19 21.1 Framandspråk 0 0 0 0 0 0 Talet på elevar 181 100 91 100 90 100 Førstespråk 139 70.9 80 87.0 59 56.7 Andrespråk ( 2 ) 51 26.0 7 7.6 44 42.3 Andrespråk ( 3 ) 2 1.0 1* 1.1 1 1.0 Framandspråk 4 2.1 4 4.3 0 0 Talet på elevar 196 100 92 100 104 100 Førstespråk 159 74.0 83 85.6 76 64.4 Andrespråk ( 2 ) 32 14.9 7 7.2 25 21.2 Andrespråk ( 3 ) 2 1.0 2* 2.0 0 0 Framandspråk 22 10.1 5 5.2 17 14.4 Talet på elevar 215 100 97 100 118 100 -* Elev ( ar med samisk som c-språk . -~ 161 ~ -Kjelder som er brukte Sámediggi / Sametinget ( 2007 ) : Strátegalaš plána sámi mánáidgárddiide 2008–2011 . -Káršjohka . -Sámediggi / Sametinget v / Anna Kristine Skum Hætta . -Sámi joatkkaskuvla ja boazodoalluskuvla , Guovdageainnus v / Lisbet Gran . -Sámi joatkkaskuvla Kárášjogas v / Trygve Guttorm . +2008/09 2009/10 1342 964 573 547 2008/09 2009/10 1342 964 573 769 ~ 166 ~ +~ 160 ~ 547 647 +7.3 Samisk språk i vidaregåande skule Talet på elevar med samisk i fagkrinsen ved dei to samiske vidaregåande skulane i Kautokeino og Karasjok held seg relativt stabilt . 7.3 Sámegiella joatkkaskuvllas Lohku ohppiin , geain lei sámegiella fágabiires dan guovtti sámi joatkkaskuvllas Guovdageainnus ja Kárášjogas , bissu oalle dássedin . +Den prosentvise delen av elevane som har valt samisk som førstespråk , viser ein liten oppgang ved begge skulane frå 2008/09 til 2009/10 . Proseantaoassi ohppiin geat ledje válljen sámegiela vuosttašgiellan , ovdánii veaháš goappaš skuvllain 2008/09 rájes 2009/10 rádjái . +Tabell 7.16 Tabealla 7.16 Ohppiid sámegielaválljen stáhtalaš joatkkaskuvllain Guovdageainnus ja Kárášjogas +2009 2010 2009 2010 +2008 2009 2008 2009 +2007 2008 2007 2008 +2006 2007 2006 2007 +2005 2006 2005 2006 +Val av samisk blant elevane ved dei statlege vidaregåande skulane i Kautokeino og Karasjok I alt Kautokeino Karasjok N % N % N % Førstespråk 137 72.9 81 92.1 56 56 Andrespråk ( 2 ) 24 12.8 4 4.5 20 20 Andrespråk ( 3 ) 27 14.3 3 3.4 24 24 Framandspråk 0 0 0 0 0 0 Talet på elevar 188 100 88 100 100 100 Førstespråk 140 71.8 94 90.4 46 50.5 Andrespråk ( 2 ) 31 15.9 7 6.7 24 26.4 Andrespråk ( 3 ) 21 10.8 0 0 21 23.1 Framandspråk 3 1.5 3 2.9 0 0 Talet på elevar 195 100 104 100 91 100 Førstespråk 131 72.4 84 92.3 47 52.2 Andrespråk ( 2 ) 31 17.1 7 7.7 24 26.7 Andrespråk ( 3 ) 19 10.5 0 0 19 21.1 Framandspråk 0 0 0 0 0 0 Talet på elevar 181 100 91 100 90 100 Førstespråk 139 70.9 80 87.0 59 56.7 Andrespråk ( 2 ) 51 26.0 7 7.6 44 42.3 Andrespråk ( 3 ) 2 1.0 1* 1.1 1 1.0 Framandspråk 4 2.1 4 4.3 0 0 Talet på elevar 196 100 92 100 104 100 Førstespråk 159 74.0 83 85.6 76 64.4 Andrespråk ( 2 ) 32 14.9 7 7.2 25 21.2 Andrespråk ( 3 ) 2 1.0 2* 2.0 0 0 Framandspråk 22 10.1 5 5.2 17 14.4 Talet på elevar 215 100 97 100 118 100 1. giella 2. giella ( 2 ) 2. giella ( 3 ) Vierrogiella Ohppiidlohku 1. giella 2. giella ( 2 ) 2. giella ( 3 ) Vierrogiella Ohppiidlohku 1. giella 2. giella ( 2 ) 2. giella ( 3 ) Vierrogiella Ohppiidlohku 1. giella 2. giella ( 2 ) 2. giella ( 3 ) Vierrogiella Ohppiidlohku 1. giella 2. giella ( 2 ) 2. giella ( 3 ) Vierrogiella Ohppiidlohku Obbalaččat Guovdageaidnu N % N % 137 72.9 81 92.1 24 12.8 4 4.5 27 14.3 3 3.4 0 0 0 0 188 100 88 100 140 71.8 94 90.4 31 15.9 7 6.7 21 10.8 0 0 3 1.5 3 2.9 195 100 104 100 131 72.4 84 92.3 31 17.1 7 7.7 19 10.5 0 0 0 0 0 0 181 100 91 100 139 70.9 80 87.0 51 26.0 7 7.6 2 1.0 1* 1.1 4 2.1 4 4.3 196 100 92 100 159 74.0 83 85.6 32 14.9 7 7.2 2 1.0 2* 2.0 22 10.1 5 5.2 215 100 97 100 +* Elev ( ar med samisk som c-språk . * Oahppi ( t geas lei sámegiella c-giellan . +~ 161 ~ ~ 167 ~ + Kárášjohka N % 56 56 20 20 24 24 0 0 100 100 46 50.5 24 26.4 21 23.1 0 0 91 100 47 52.2 24 26.7 19 21.1 0 0 90 100 59 56.7 44 42.3 1 1.0 0 0 104 100 76 64.4 25 21.2 0 0 17 14.4 118 100 +Kjelder som er brukte Sámediggi / Sametinget ( 2007 ) : Strátegalaš plána sámi mánáidgárddiide 2008–2011 . Gáldut maid leat atnán Sámediggi / Sametinget ( 2007 ) : Strátegalaš plána sámi mánáidgárddiide 20082011 . +Káršjohka . Kárášjohka . +Sámediggi / Sametinget v / Anna Kristine Skum Hætta . Sámediggi , Anna Kristine Skum Hætta bokte . +Sámi joatkkaskuvla ja boazodoalluskuvla , Guovdageainnus v / Lisbet Gran . Sámi joatkkaskuvla Kárášjogas v / Trygve Guttorm . Sámi joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvla , Guovdageainnus , Lisbet Gran bokte Sámi joatkkaskuvla Kárášjogas , Trygve Guttorm bokte Oahppodirektoráhta / Utdanningsdirektoratet : http://www.wis.no/gsi/tallene / testing /home/boerre/Dokumenter/corpus/freecorpus/prestable/tmx/goldstandard/nob2sme/admin/depts/other_files/19.html_id=327502.tmx ... The diff is --- +++ @@ -4,3 +4,2 @@ - Oassi IV Alimusrievttiduomut Selbuáššis ja Čáhputáššis -Proposisjoner og meldinger Meldinger til Stortinget -19 Høyesterettsdommene ... +Proposisjoner og meldinger +Meldinger til Stortinget 19 Høyesterettsdommene ... Oassi IV Alimusrievttiduomut Selbuáššis ja Čáhputáššis @@ -52,2 +51,2 @@ -Det ble videre vist til Grunnloven § 110 a. . Čujuhuvvui viidáseappot Vuođđolága §:i 110 a. -Førstvoterende sier følgende i tilknytning til spørsmålet om ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 14 nr. 1 annet pkt. kommer til anvendelse : « Historikerne er uenige om samene kom til de indre delene av Sør-Trøndelag før eller etter at bøndene hadde ryddet sine gardsbruk der . Vuosttasjienasteaddji dadjá čuovvovaččat das , boahtágo ILO-soahpamuša nr. 169 artihkal 14 nr. 1 nubbi čuokkis atnui : « Historihkkarat eai leat ovttaoaivilis bohtego sámit Lulli-Trøndelága siskkit osiide ovdal vai maŋŋil go boanddat ledje njáskan alcceset dáluid dohko . +Det ble videre vist til Grunnloven § 110 a. . +Førstvoterende sier følgende i tilknytning til spørsmålet om ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 14 nr. 1 annet pkt. kommer til anvendelse : « Historikerne er uenige om samene kom til de indre delene av Sør-Trøndelag før eller etter at bøndene hadde ryddet sine gardsbruk der . Čujuhuvvui viidáseappot Vuođđolága §:i 110 a. Vuosttasjienasteaddji dadjá čuovvovaččat das , boahtágo ILO-soahpamuša nr. 169 artihkal 14 nr. 1 nubbi čuokkis atnui : « Historihkkarat eai leat ovttaoaivilis bohtego sámit Lulli-Trøndelága siskkit osiide ovdal vai maŋŋil go boanddat ledje njáskan alcceset dáluid dohko . @@ -56,3 +55,4 @@ -Avslutningsvis sier førstvoterende : « Jeg finner det ikke nødvendig å gå nærmere inn på de konvensjonene , forholdet mellom dem og anvendelsen i tvister mellom private parter . Loahpas dadjá vuosttasjienasteaddji : « In ane dárbbašlažžan čilget konvenšuvnnaid dárkileappot , daid gaskavuođa ja atnima soahpameahttunvuođain priváhta áššeoasálaččaid gaskkas . - -Slik jeg ser det , er de norske rettsreglene om alders tids bruk , basert på tradisjonelle norske rettskilder og med den tilpasningen som må gjøres for reindriften , tilstrekkelige til å begrunne beiterett i tvisteområdene . » Reindriftsloven § 2 første ledd tredje punktum Nugo mun oainnán , de leat norgga riektenjuolggadusat dološ áiggi rájes geavaheami birra , mat leat vuođđuduvvan árbevirolaš norgga riektegálduide ja heivehemiin mii ferte dahkkojuvvot boazodoalu ektui , doarvái vuođuštit guohtunrievtti riidoguovlluin . » +Avslutningsvis sier førstvoterende : « Jeg finner det ikke nødvendig å gå nærmere inn på de konvensjonene , forholdet mellom dem og anvendelsen i tvister mellom private parter . Loahpas dadjá vuosttasjienasteaddji : « In ane dárbbašlažžan čilget konvenšuvnnaid dárkileappot , daid gaskavuođa ja atnima soahpameahttunvuođain priváhta áššeoasálaččaid + gaskkas . +Slik jeg ser det , er de norske rettsreglene om alders tids bruk , basert på tradisjonelle norske rettskilder og med den tilpasningen som må gjøres for reindriften , tilstrekkelige til å begrunne beiterett i tvisteområdene . » Nugo mun oainnán , de leat norgga riektenjuolggadusat dološ áiggi rájes geavaheami birra , mat leat vuođđuduvvan árbevirolaš norgga riektegálduide ja heivehemiin mii ferte dahkkojuvvot boazodoalu ektui , doarvái vuođuštit guohtunrievtti riidoguovlluin . » +Reindriftsloven § 2 første ledd tredje punktum @@ -92 +92,2 @@ -Særlige metodespørsmål Førstvoterende konstaterer at man i saker av denne art står overfor et særlig metodespørsmål . Erenoamáš metodagažaldagat Vuosttasjienasteaddji gávnnaha ahte dán lágan áššiin bohciidit vásedin metodagažaldagat . +Særlige metodespørsmål +Førstvoterende konstaterer at man i saker av denne art står overfor et særlig metodespørsmål . Erenoamáš metodagažaldagat Vuosttasjienasteaddji gávnnaha ahte dán lágan áššiin bohciidit vásedin metodagažaldagat . @@ -101 +102,2 @@ -Lappekommisjonen Sentralt i bevisvurderingen i de saker som Høyesterett har behandlet har Lappekommisjonens innstilling stått . Lappekommišuvdna Duođaštusárvvoštallama guovddážis áššiin maid Alimusriekti lea gieđahallan , lea leamaš Lappekommišuvnna árvalus . +Lappekommisjonen +Sentralt i bevisvurderingen i de saker som Høyesterett har behandlet har Lappekommisjonens innstilling stått . Lappekommišuvdna Duođaštusárvvoštallama guovddážis áššiin maid Alimusriekti lea gieđahallan , lea leamaš Lappekommišuvnna árvalus . @@ -107,2 +109,2 @@ -Og videre : Ja viidáseappot : -« Min konklusjon er at de opplysningene Lappekommisjonen hadde , sammenholdt med topografi , reinens natur og beitemønster mv. viser at samene i alders tid mest sannsynlig har benyttet hele området til beite , og at det ikke var grunnlag for kommisjonens begrensning i beskrivelsen av beitingen . » « Mu konklušuvdna lea ahte čuvgehusat mat Lappekommišuvnnas ledje , bálddalastojuvvon topografiijain , bohcco luondduin ja guohtunminstariin jna. , čájehit ahte sámit dološ áiggi +Og videre : +« Min konklusjon er at de opplysningene Lappekommisjonen hadde , sammenholdt med topografi , reinens natur og beitemønster mv. viser at samene i alders tid mest sannsynlig har benyttet hele området til beite , og at det ikke var grunnlag for kommisjonens begrensning i beskrivelsen av beitingen . » Ja viidáseappot : « Mu konklušuvdna lea ahte čuvgehusat mat Lappekommišuvnnas ledje , bálddalastojuvvon topografiijain , bohcco luondduin ja guohtunminstariin jna. , čájehit ahte sámit dološ áiggi @@ -114,2 +116,2 @@ -Annet Eará -Vi skal ikke her gå inn på den konkrete bevisvurderingen for øvrig , men det kan være grunn til å framheve noen av uttalelsene vedrørende rettsstiftende bruk i ytterkant av tvisteområdet . Mii eat áiggo dás váldit ovdan konkrehta duođaštusárvvvoštallama muđui , muhto sáhttá leat árta deattastit muhtun cealkámušaid mat gusket riektevuođđudeaddji geavaheapmái riidoguovllu olgoravddas . +Annet +Vi skal ikke her gå inn på den konkrete bevisvurderingen for øvrig , men det kan være grunn til å framheve noen av uttalelsene vedrørende rettsstiftende bruk i ytterkant av tvisteområdet . Eará Mii eat áiggo dás váldit ovdan konkrehta duođaštusárvvvoštallama muđui , muhto sáhttá leat árta deattastit muhtun cealkámušaid mat gusket riektevuođđudeaddji geavaheapmái riidoguovllu olgoravddas . @@ -128 +130 @@ -19.2.1 Innledning Denne saken omhandlet spørsmålet om statens eiendomsrett til et utmarksområde på 116 km 2 i Manndalen i Kåfjord kommune , Troms fylke . 19.2.1 Álggahus Dán áššis lei sáhka gažaldagas stáhta eaiggáduššanvuoigatvuođas 116 m 2 meahcceguvlui Olmmáivákkis Gáivuona suohkanis Romssa fylkkas . +19.2.1 Innledning Denne saken omhandlet spørsmålet om statens eiendomsrett til et utmarksområde på 116 km 2 i Manndalen i Kåfjord kommune , Troms fylke . 19.2.1 Álggahus Dán áššis lei sáhka gažaldagas stáhta eaiggáduššanvuoigatvuođas 116 m 2 meahcceguvlui Olmmáivákkis Gáivuona suohkanis Romssa fylkkas . @@ -184,4 +186,5 @@ - St.dieđ. nr. 33 2001– 2002 - Lassedieđáhus St. dieđáhussii nr. 55 ( 2000–2001 ) Sámepolitihka birra -19.2.4 Høyesteretts behandling av anken 19.2.4 Guoddalusa gieđahallan Alimusrievttis -Fra de ankende private parters side ble det for Høyesterett , som for Utmarkskommisjonen , anført at de fastboende i Manndalen ved hevd eller alders tids bruk hadde ervervet eiendomsrett . Guoddaleaddji priváhta áššeoasálaččat ovdandolle sihke Alimusriektái ja Meahccekommišuvdnii ahte dálolaččat Olmmáivákkis oamastusa dahje dološ áiggi rájes geavbaheami bokte ledje háhkan eaiggáduššanvuoigatvuođa . + St.dieđ. nr. 33 + 2001– 2002 + Lassedieđáhus St. dieđáhussii nr. 55 ( 2000–2001 ) Sámepolitihka birra + 19.2.4 +19.2.4 Høyesteretts behandling av anken Fra de ankende private parters side ble det for Høyesterett , som for Utmarkskommisjonen , anført at de fastboende i Manndalen ved hevd eller alders tids bruk hadde ervervet eiendomsrett . Guoddalusa gieđahallan Alimusrievttis Guoddaleaddji priváhta áššeoasálaččat ovdandolle sihke Alimusriektái ja Meahccekommišuvdnii ahte dálolaččat Olmmáivákkis oamastusa dahje dološ áiggi rájes geavbaheami bokte ledje háhkan eaiggáduššanvuoigatvuođa . @@ -239,2 +242,2 @@ -Om forholdet til folkeretten uttales : Gaskavuođa birra álbmotriektái celkojuvvo : -« Uavhengig av Norges folkerettslige forpliktelser tilsier dette at bruken gir grunnlag for rettserverv ved alders tids bruk , og at statens eiendomsrett til Svartskogen ikke er forenlig med de rettigheter som Manndalens befolkning har ervervet . « Sorjjasmeahttumit Norgga álbmotrievttálaš geatnegasvuođain mearkkaša dát ahte gea-vaheapmi addá vuđđosa riekteháhkamii dološ áiggi rájes geavaheami bokte , ja ahte stáhta eaiggáduššanriekti Čáhputvuovdái ii soaba vuoigatvuođaiguin maid Olmmáivákki veahkadat lea háhkan . +Om forholdet til folkeretten uttales : +« Uavhengig av Norges folkerettslige forpliktelser tilsier dette at bruken gir grunnlag for rettserverv ved alders tids bruk , og at statens eiendomsrett til Svartskogen ikke er forenlig med de rettigheter som Manndalens befolkning har ervervet . Gaskavuođa birra álbmotriektái celkojuvvo : « Sorjjasmeahttumit Norgga álbmotrievttálaš geatnegasvuođain mearkkaša dát ahte gea- vaheapmi addá vuđđosa riekteháhkamii dološ áiggi rájes geavaheami bokte , ja ahte stáhta eaiggáduššanriekti Čáhputvuovdái ii soaba vuoigatvuođaiguin maid Olmmáivákki veahkadat lea háhkan . @@ -242,2 +245,2 @@ - -19.3 Regjeringens merknader 19.3.1 Selbusaken Høyesterett finner interne norske regler tilstrekkelige for å begrunne reindriftsrett i området . 19.3 Ráđđehusa mearkkašeamit 19.3.1 Selbuášši Alimusriekti atná norgga siskkáldas njuolggadusaid doarvái vuođuštit boazodoallorievtti guovllus . +19.3 Regjeringens merknader +19.3.1 Selbusaken Høyesterett finner interne norske regler tilstrekkelige for å begrunne reindriftsrett i området . 19.3 Ráđđehusa mearkkašeamit 19.3.1 Selbuášši Alimusriekti atná norgga siskkáldas njuolggadusaid doarvái vuođuštit boazodoallorievtti guovllus . @@ -253,2 +256 @@ -Som plenumsavgjørelse framstår det imidlertid som klart at den vil være en sentral rettskilde i eventuelle senere tilsvarende saker . Plenummearrádus šaddá almmatge čielgasit guovdilis riektegáldun sullasaš áššiin maŋŋelis . -19.3.2 Svartskogensaken 19.3.2 Čáhputášši Alimusrievtti duopmu áššis Čáhputvuovddi birra lea erenoamáš , dasgo lea vuosttas geardde go siidii +Som plenumsavgjørelse framstår det imidlertid som klart at den vil være en sentral rettskilde i eventuelle senere tilsvarende saker . Plenummearrádus šaddá almmatge čielgasit guovdilis riektegáldun sullasaš áššiin maŋŋelis . 19.3.2 Čáhputášši Alimusrievtti duopmu áššis Čáhputvuovddi birra lea erenoamáš , dasgo lea vuosttas geardde go siidii @@ -256,3 +258,2 @@ - 2001– 2002 - St.dieđ. nr. 33 Lassedieđáhus St. dieđáhussii nr. 55 ( 2000–2001 ) Sámepolitihka birra -Høyesteretts dom i saken om Svartskogen er spesiell for så vidt som det er første gang et bygdelag som i det alt vesentlige består av samer , er tilkjent eiendomsretten til et større utmarksareal , som bygdelaget har utnyttet i alders tid . mas leat eanaš sámit lea mieđihuvvon eaiggáduššanriekti stuorát meahcceareálii , man siida lea ávkkástallan dološ áiggi rájes . +19.3.2 Svartskogensaken 2001– 2002 +Høyesteretts dom i saken om Svartskogen er spesiell for så vidt som det er første gang et bygdelag som i det alt vesentlige består av samer , er tilkjent eiendomsretten til et større utmarksareal , som bygdelaget har utnyttet i alders tid . St.dieđ. nr. 33 Lassedieđáhus St. dieđáhussii nr. 55 ( 2000–2001 ) Sámepolitihka birra mas leat eanaš sámit lea mieđihuvvon eaiggáduššanriekti stuorát meahcceareálii , man siida lea ávkkástallan dološ áiggi rájes . @@ -271 +272 @@ -Regjeringen må derfor kunne forutsette at dommen ikke bør skape problemer for reindriften i tiden framover . Ráđđehus galgá danne sáhttit ovdehit ahte duopmu ii berre ráhkadit váttisvuođaid boazodollui dás ovddasguvlui . +Regjeringen må derfor kunne forutsette at dommen ikke bør skape problemer for reindriften i tiden framover . Ráđđehus galgá danne sáhttit ovdehit ahte duopmu ii berre ráhkadit váttisvuođaid boazodollui dás ovddasguvlui . @@ -281,0 +283 @@ + Gielda- ja guovlodepartemeanta neavvu : Neavva Gielda- ja guovlodepartemeanttas miessemánu 31. 2002 lassedieđáhus St. dieđáhussii nr. 55 ( 2000–2001 ) Sámepolitihka birra sáddejuvvo Stuorradiggái . @@ -283 +284,0 @@ - Gielda- ja guovlodepartemeanta neavvu : Neavva Gielda- ja guovlodepartemeanttas miessemánu 31. 2002 lassedieđáhus St. dieđáhussii nr. 55 ( 2000–2001 ) Sámepolitihka birra sáddejuvvo Stuorradiggái . testing /home/boerre/Dokumenter/corpus/freecorpus/prestable/tmx/goldstandard/nob2sme/admin/depts/regjeringen.no/statsministerens-nyttarstale-2011.html_id=629901.tmx ... The diff is --- +++ @@ -96 +96,2 @@ -Samlet gjør dette at langt færre kvinner blir minstepensjonister . Oktiibuot mearkkaša dat ahte ollu unnit nissonat go ovdal šaddet unnimuspenšonistan . +Samlet gjør dette at langt færre kvinner blir minstepensjonister . Oktiibuot mearkkaša dat ahte ollu unnit nissonat go ovdal šaddet + unnimuspenšonistan . testing /home/boerre/Dokumenter/corpus/freecorpus/prestable/tmx/goldstandard/nob2sme/admin/depts/regjeringen.no/14.html_id=325985.tmx ... The diff is --- +++ @@ -36 +36,2 @@ -I Indre Finn- mark tar det generelt sett lang tid ( 5–8 år ) før en bedrift kan sies å være solid og veletablert . Sis-Finnmárkkus ádjána dábálaččat guhká ( 5–8 jagi ) ovdal go fitnodat sáhttá daddjojuvvot nanusin ja buressajáiduvvan . +I Indre Finn- +mark tar det generelt sett lang tid ( 5–8 år ) før en bedrift kan sies å være solid og veletablert . Sis-Finnmárkkus ádjána dábálaččat guhká ( 5–8 jagi ) ovdal go fitnodat sáhttá daddjojuvvot nanusin ja buressajáiduvvan . @@ -66 +67,3 @@ -Reg. arb. ledige 25–66 år – pst. ( juni 2000 ) Reg. bargguhis 25–66 jagi – % ( geas 2000 ) +Reg . +arb . +ledige 25–66 år – pst. ( juni 2000 ) Reg. bargguhis 25–66 jagi – % ( geas 2000 ) @@ -74 +77,2 @@ -Uførepensjon 16–66 år – pr. 1000 innb.(1999 ) Lámispenš. 16–66 jagi – pr. 1000 ássi(1999 ) + Lámispenš . +Uførepensjon 16–66 år – pr. 1000 innb.(1999 ) 16–66 jagi – pr. 1000 ássi(1999 ) @@ -145 +149,2 @@ -Endringene gjorde det mulig å knytte økonomiske og lovbaserte virkemidler sammen i et mer helhetlig virkemiddelsystem for å tilpasse beitetrykket , og samtidig redusere miljøproblemene knyttet til overbeiting , jf. Ot.prp. nr. 28 ( 1994–95 ) og Innst. S. nr. 233 ( 1995–96 ) . Nuppástusat dahke vejolažžan čatnat ekonomalaš ja láhkavuđđosaš váikkuhangaskaomiid buorebut ollislaš váikkuhangaskaoapmevuogádahkii heivehan várás guohtundeaddaga , ja dan seammás geahpedit guohtunguorbadeami birasváttisvuođaid , gč. ot. prop. nr 28 ( 1994–95 ) ja Innst. S. nr. 233 ( 1995–96 ) . +Endringene gjorde det mulig å knytte økonomiske og lovbaserte virkemidler sammen i et mer helhetlig virkemiddelsystem for å tilpasse beitetrykket , og samtidig redusere miljøproblemene knyttet til overbeiting , jf. Ot.prp. nr. 28 ( 1994–95 ) og Innst . Nuppástusat dahke vejolažžan čatnat ekonomalaš ja láhkavuđđosaš váikkuhangaskaomiid buorebut ollislaš váikkuhangaskaoapmevuogádahkii heivehan várás guohtundeaddaga , ja dan seammás geahpedit guohtunguorbadeami birasváttisvuođaid , gč. ot . prop. nr 28 ( 1994–95 ) ja Innst. S. nr. 233 ( 1995–96 ) . +S. nr. 233 ( 1995–96 ) . @@ -457,2 +462,2 @@ -I følge Sametingets jordbruksplan , er næringslivet i samiske bosettingsområder preget av at en stor andel ( 12,9 pst. ) er sysselsatt i primærnæringene ( jordbruk , skogbruk og fiske ) , tilsvarende tall for Nord-Norge er 7,7 pst. og landet for øvrig ca. 4 pst. Datagrunnlaget er 16 kommuner i de tre nordligste fylkene . Sámedikki eanadoall plána mielde , leat sámi ássanguovlluid ealáhuseallima mihtilmasvuohta lea ahte stuorra oassi ( 12,9 pst. ) bargá vuođđoealáhusain ( eanadoalous , vuovdedoalus ja guolásteamis ) , ja vástideaddji lohku Davvi-Norggas lea 7,7 pst. ja riikkas muđui sullii 4 pst. Dáhtavuđđu lea 16 gieldda golmma darimus fylkkas . -I disse kommunene har det i perioden 1989 til 1999 vært en nedgang i antall bruk på 35 pst. , fra 1160 bruk til 757 bruk . Dain gielddain geahppánedje doalut 35 pst. áigodagas 1989 rájes 1999 rádjai . +I følge Sametingets jordbruksplan , er næringslivet i samiske bosettingsområder preget av at en stor andel ( 12,9 pst. ) er sysselsatt i primærnæringene ( jordbruk , skogbruk og fiske ) , tilsvarende tall for Nord-Norge er 7,7 pst. og landet for øvrig ca. 4 pst. Datagrunnlaget er 16 kommuner i de tre nordligste fylkene . Sámedikki eanadoall plána mielde , leat sámi ássanguovlluid ealáhuseallima mihtilmasvuohta lea ahte stuorra oassi ( 12,9 pst. ) bargá vuođđoealáhusain ( eanadoalous , vuovdedoalus ja guolásteamis ) , ja vástideaddji lohku Davvi-Norggas lea 7,7 pst. ja riikkas muđui sullii 4 pst. +I disse kommunene har det i perioden 1989 til 1999 vært en nedgang i antall bruk på 35 pst. , fra 1160 bruk til 757 bruk . Dáhtavuđđu lea 16 gieldda golmma darimus fylkkas . Dain gielddain geahppánedje doalut 35 pst. áigodagas 1989 rájes 1999 rádjai . @@ -520 +525,4 @@ -Etter at forslag til ny minerallov ( Ot.prp. nr. 35 ( 1998–99 ) Om lov om erverv av og drift på mineralressurser ) ble trukket tilbake våren 2000 ( ot. meld. nr. 1 ( 1999–2000 ) ) , har regjeringen arbeidet med å vurdere deler av proposisjonen på nytt . Maŋŋil go ođđa minerálalahkaevttohus ( ot. prp. nr. 35 ( 1998–99 ) Om lov om erverv av og drift på mineralressurser ( od. prp. nr. 35 ( 1998–99 ) Lága birra minerálavalljodagaid háhkama ja doaimma birra gessojuvvui ruoktot giđđat jagis 2000 ( ot. meld. nr. 1 ( 1999–2000 ) ( od. dieđ. nr. 1 ( 1999–2000 ) ) , lea ráđđehus bargan proprosišuvnna muhtun osiid ođđasit árvvoštallamiin . +Etter at forslag til ny minerallov ( Ot.prp. nr. 35 ( 1998–99 ) Om lov om erverv av og drift på mineralressurser ) ble trukket tilbake våren 2000 ( ot . Maŋŋil go ođđa minerálalahkaevttohus ( ot. prp. nr. 35 ( 1998–99 ) Om lov om erverv av og drift på mineralressurser ( od. prp. nr. 35 ( 1998–99 ) Lága birra minerálavalljodagaid háhkama ja doaimma birra gessojuvvui ruoktot giđđat jagis 2000 ( ot . +meld . meld . + nr. 1 ( 1999–2000 ) ( od . +nr. 1 ( 1999–2000 ) ) , har regjeringen arbeidet med å vurdere deler av proposisjonen på nytt . dieđ. nr. 1 ( 1999–2000 ) ) , lea ráđđehus bargan proprosišuvnna muhtun osiid ođđasit árvvoštallamiin . @@ -563 +571 @@ - jorgalahttit = kanaliseret mudden = reguleren ; muddet = reguleret +Bla i dokumentet : < 13 Overordnede prinsipper ... jorgalahttit = kanaliseret mudden = reguleren ; muddet = reguleret @@ -572,2 +580,2 @@ -Bla i dokumentet : Bláđe dokumeanttas : -< 13 Overordnede prinsipper ... < 13 Biras- , ealáhus- ja ... + Bláđe dokumeanttas : + < 13 Biras- , ealáhus- ja ... testing /home/boerre/Dokumenter/corpus/freecorpus/prestable/tmx/goldstandard/nob2sme/admin/depts/regjeringen.no/3.html_id=325829.tmx ... The diff is --- +++ @@ -79 +79 @@ -Bestemmelsens betydning for samenes rettsstilling er grundig drøftet i NOU 1984 : 18 Om samenes rettsstilling . Mearrádusa mearkkašupmi sámiid riektedillái lea vuđolaččat ságaškuššojuvvon NAČ 1984 : 18 Sámiid vuoigatvuođaid dili birra . +Bestemmelsens betydning for samenes rettsstilling er grundig drøftet i NOU 1984 : 18 Om samenes rettsstilling . Mearrádusa mearkkašupmi sámiid riektedillái lea vuđolaččat ságaškuššojuvvon NA— 1984 : 18 Sámiid vuoigatvuođaid dili birra . @@ -139,2 +139,3 @@ -I forbindelse med forarbeidene til grunnlovsbestemmelsen ( Innst. S. nr. 147 ( 1987–88 ) ) understreket Stortingets utenriks- og konstitusjonskomité betydningen av at myndighetene « … i den mest høytidelige og forpliktende form vår rettsorden kjenner » , har anerkjent og trukket konsekvenser av det faktiske forhold at det gjennom Norges historie har eksistert en egen samisk folkegruppe i vårt land . Vuođđoláhkamearrádusa ovdabargguid oktavuođas ( Innst. S. nr. 147 ( 1987–88 ) ) deattastii Stuorradikki olgoriikka- ja konstitušuvdnakomitea maid dat mearkkaša go eiseválddit « eanemus allaáiggálaš ja geatnegahtti hámis maid min riekteortnet dovdá » , leat dohkkehan ja geassán čuvvosiid dan duohta dilálašvuođas ahte Norgga historjjá čađa lea gávdnon sierra sámi álbmotjoavku min riikkas . -De samme synspunktene ble gjentatt under stortingsdebatten om grunnlovsparagrafen ( St. tid. 1987–88 s. 3026 ) . Seamma oaidnoguottut geardduhuvvojedje stuorradiggedigaštallamis vuođđoláhkaparagráfa birra ( St. tid. 1987–88 , s 3026 ) . +I forbindelse med forarbeidene til grunnlovsbestemmelsen ( Innst . S. nr. 147 ( 1987–88 ) ) understreket Stortingets utenriks- og konstitusjonskomité betydningen av at myndighetene « … i den mest høytidelige og forpliktende form vår rettsorden kjenner » , har anerkjent og trukket konsekvenser av det faktiske forhold at det gjennom Norges historie har eksistert en egen samisk folkegruppe i vårt land . Vuođđoláhkamearrádusa ovdabargguid oktavuođas ( Innst. S. nr. 147 ( 1987–88 ) ) deattastii Stuorradikki olgoriikka- ja konstitušuvdnakomitea maid dat mearkkaša go eiseválddit « eanemus allaáiggálaš ja geatnegahtti hámis maid min riekteortnet dovdá » , leat dohkkehan ja geassán čuvvosiid dan duohta dilálašvuođas ahte Norgga historjjá čađa lea gávdnon sierra sámi álbmotjoavku min riikkas . +De samme synspunktene ble gjentatt under stortingsdebatten om grunnlovsparagrafen ( St. tid . Seamma oaidnoguottut geardduhuvvojedje stuorradiggedigaštallamis vuođđoláhkaparagráfa birra ( St. tid . +1987–88 s. 3026 ) . 1987–88 , s 3026 ) . @@ -161 +162 @@ -Stortingets justiskomité påpekte at man ved lovfestingen av de grunnleggende menneskerettskonvensjonene sikrer at menneskerettighetene fullt ut blir lagt til grunn ved norske domstoler , jf. Innst. O. nr. 51 ( 1998–99 ) . Stuorradikki justiisakomitea čujuhii ahte vuđolaš olmmošvuoigatvuođakonvenšuvnnaid láhkanannemiin váfistuvvojit olmmošvuoigatvuođat ollásit adnojuvvojit vuođđun norgalaš duopmostuoluin , vrd. Innst. O. nr. 51 ( 1998–99 ) . +Stortingets justiskomité påpekte at man ved lovfestingen av de grunnleggende menneskerettskonvensjonene sikrer at menneskerettighetene fullt ut blir lagt til grunn ved norske domstoler , jf. Innst . O. nr. 51 ( 1998–99 ) . Stuorradikki justiisakomitea čujuhii ahte vuđolaš olmmošvuoigatvuođakonvenšuvnnaid láhkanannemiin váfistuvvojit olmmošvuoigatvuođat ollásit adnojuvvojit vuođđun norgalaš duopmostuoluin , vrd. Innst. O. nr. 51 ( 1998–99 ) . @@ -167 +168 @@ -Utredningen har vært ute på en bred høring fra 1997 til 1999 , der Sametinget , Finnmark fylkesting og departementene foretok sin behandling etter at den alminnelige høringen var avsluttet . Čielggadus lea leamaš viiddis gulaskuddamis 1997 rájes 1999 rádjai , mas Sámediggi , Finnmárkku fylkkadiggi ja departemeanttat čađahedje iežaset gieđahallama maŋŋil go gulaskuddan lei loahpahuvvon . +Utredningen har vært ute på en bred høring fra 1997 til 1999 , der Sametinget , Finnmark fylkesting og departementene foretok sin behandling etter at den alminnelige høringen var avsluttet . — ielggadus lea leamaš viiddis gulaskuddamis 1997 rájes 1999 rádjai , mas Sámediggi , Finnmárkku fylkkadiggi ja departemeanttat čađahedje iežaset gieđahallama maŋŋil go gulaskuddan lei loahpahuvvon . @@ -185 +186 @@ -Jf. NOU 1993 : 34 . Gč. NAČ 1993 : 34 . +Jf. NOU 1993 : 34 . Gč. NA— 1993 : 34 . @@ -200 +201 @@ -Stortingets utenrikskomité sluttet seg til forslaget , jf. Innst. S. nr. 23 ( 2000–2001 ) . Stuorradikki olgoriikkakomitea guorrasii evttohussii , vrd. Innst. S. nr. 23 ( 2000–2001 ) . +Stortingets utenrikskomité sluttet seg til forslaget , jf. Innst . S. nr. 23 ( 2000–2001 ) . Stuorradikki olgoriikkakomitea guorrasii evttohussii , vrd. Innst. S. nr. 23 ( 2000–2001 ) . @@ -213 +214 @@ -Stortinget ga sin tilslutning til regjeringens forslag 21. mai 2001 , jf. Innst. S. nr. 242 ( 2000–2001 ) . Stuorradiggi doarjjui ráđđehusa evttohusa miessemánu 21. 2001 , vrd. Innst. S. nr. 242 ( 2000–2001 ) . +Stortinget ga sin tilslutning til regjeringens forslag 21. mai 2001 , jf. Innst . S. nr. 242 ( 2000–2001 ) . Stuorradiggi doarjjui ráđđehusa evttohusa miessemánu 21. 2001 , vrd. Innst. S. nr. 242 ( 2000–2001 ) . @@ -220,2 +221,2 @@ - meroštallan = definišuvdna - 2 háhku = intenšuvdna , áigumuš +Bla i dokumentet : meroštallan = definišuvdna +< 2 Samisk og norsk historie ... 2 háhku = intenšuvdna , áigumuš @@ -223 +224 @@ - territoriija = eanaguovlu 4 +4 Sametingets myndighet ... > territoriija = eanaguovlu 4 @@ -239,4 +240,4 @@ -Bla i dokumentet : Bláđe dokumeanttas : -< 2 Samisk og norsk historie ... < 2 Sámi ja dáža historjá ... -4 Sametingets myndighet ... > 4 Sámedikki váldi ja ... > -Dokumentets forside Ovdasiidu +Dokumentets forside Bláđe dokumeanttas : + < 2 Sámi ja dáža historjá ... + 4 Sámedikki váldi ja ... > + Ovdasiidu testing /home/boerre/Dokumenter/corpus/freecorpus/prestable/tmx/goldstandard/nob2sme/laws/other_files/finnmarksloven.pdf.tmx ... The diff is --- +++ @@ -18,2 +18 @@ - Olggosaddán : Justiisa- ja politiijadepartemeanta Gielda- ja guovlodepartemeanta . -Brosjyren distribueres til alle husstander i Finnmark . Dieđihangihpa juogaduvvo buot Finnmárkku viessogácciide . +Brosjyren distribueres til alle husstander i Finnmark . Olggosaddán : Justiisa- ja politiijadepartemeanta Gielda- ja guovlodepartemeanta Dieđihangihpa juogaduvvo buot Finnmárkku viessogácciide . @@ -59 +58,2 @@ -Det er mer sannsynlig at det finnes bruksrettigheter av ulike slag , for eksempel rett til å bruke et område til reindrift , begrenset hogst , stikking av torv eller liknende . Gjelder Finnmarksloven likt for alle i Finnmark ? Eambbo jáhkehahtti lea ahte gávdnojit iešguđetlágan geavahanvuoigatvuođat , ovdamearkka dihtii vuoigatvuohta geavahit muhtun guovllu boazodollui , muddejuvvon muorračuohppamii , lavdnjeloggumii ja sullasaččaide . +Det er mer sannsynlig at det finnes bruksrettigheter av ulike slag , for eksempel rett til å bruke et område til reindrift , begrenset hogst , stikking av torv eller liknende . Eambbo jáhkehahtti lea ahte gávdnojit iešguđetlágan geavahanvuoigatvuođat , ovdamearkka dihtii vuoigatvuohta geavahit muhtun guovllu boazodollui , muddejuvvon muorračuohppamii , lavdnjeloggumii ja sullasaččaide . +Gjelder Finnmarksloven likt for alle i Finnmark ? @@ -74,11 +74,11 @@ -Ñ Ja . -Alle kan plukke multer på Finnmarkseiendommens grunn ( §§ 23 og 25 ) . -De som ikke bor i Finnmark har bare lov til å plukke multer til egen husholdning ( § 25 ) . -Må jeg ha tillatelse til å jakte og fiske på Finnmarkseiendommens grunn ? Fertego mus lohpi bivdit ja guolástit Finnmárkkuopmodaga eatnamiin ? -Kan Finnmarkseiendommen sette nærmere vilkår for jakt , fiske og multeplukking på dens grunn ? Sáhttágo Finnmárkkuopmodat bidjat dárkilet eavttuid bivdui , guolásteapmái ja lubmemii iežas eatnamiin ? -Har jeg rett til å fiske i havet utenfor Finnmark ? Leago mus vuoigatvuohta guolástit Finnmárkku mearas ? -4 4 - Ñ Sáhtát . - Buohkat sáhttet lubmet Finnmárkkuopmodaga eatnamiin ( §§ 23 ja 25 ) . - Sis geat eai ása Finnmárkkus , lea dušše lohpi lubmet iežaset ruovttudollui ( § 25 ) . -Ñ Ja . Ñ Ferte . + Fertego mus lohpi bivdit ja guolástit Finnmárkkuopmodaga eatnamiin ? + Sáhttágo Finnmárkkuopmodat bidjat dárkilet eavttuid bivdui , guolásteapmái ja lubmemii iežas eatnamiin ? + Leago mus vuoigatvuohta guolástit Finnmárkku mearas ? + 4 +Ñ Ja . Ñ Sáhtát . +Alle kan plukke multer på Finnmarkseiendommens grunn ( §§ 23 og 25 ) . Buohkat sáhttet lubmet Finnmárkkuopmodaga eatnamiin ( §§ 23 ja 25 ) . +De som ikke bor i Finnmark har bare lov til å plukke multer til egen husholdning ( § 25 ) . Sis geat eai ása Finnmárkkus , lea dušše lohpi lubmet iežaset ruovttudollui ( § 25 ) . +Må jeg ha tillatelse til å jakte og fiske på Finnmarkseiendommens grunn ? +Kan Finnmarkseiendommen sette nærmere vilkår for jakt , fiske og multeplukking på dens grunn ? +Har jeg rett til å fiske i havet utenfor Finnmark ? +4 Ñ Ja . Ñ Ferte . @@ -162,2 +162 @@ -Denne navneendringen vil ikke ha noen betydning for overføringen av grunnarealene i Finnmark til Finnmarkseiendommen . Dát nammamolsun ii mearkkaš maidege Finnmárkku eanaarealaid sirdimii Finnmárkkuopmodahkii . - Finnmárkkuopmodaga galgá jođihit stivra , mas leat guhtta olbmo . +Denne navneendringen vil ikke ha noen betydning for overføringen av grunnarealene i Finnmark til Finnmarkseiendommen . Dát nammamolsun ii mearkkaš maidege Finnmárkku eanaarealaid sirdimii Finnmárkkuopmodahkii . Finnmárkkuopmodaga galgá jođihit stivra , mas leat guhtta olbmo . @@ -176 +175,2 @@ -Finnmarkseiendommen skal ledes av et styre på seks personer . Finnmark fylkesting og Sametinget skal velge tre styremedlemmer hver . galgaba válljet golbma stivrralahtu goabbáge . +Finnmarkseiendommen skal ledes av et styre på seks personer . +Finnmark fylkesting og Sametinget skal velge tre styremedlemmer hver . galgaba válljet golbma stivrralahtu goabbáge . @@ -205 +205,2 @@ -ingen . Det gjelder også spesielle avstemningsregler for styrets behandling av slike saker ( se § 9 og § 10 annet og tredje ledd ) . Maiddái earenoamáš jienastannjuolggadusat gustojit , go stivra gieđahallá dakkár áššiid ( geahča § 9 ja § 10 ) nuppi ja goalmmát lađđasa ) . +ingen . +Det gjelder også spesielle avstemningsregler for styrets behandling av slike saker ( se § 9 og § 10 annet og tredje ledd ) . Maiddái earenoamáš jienastannjuolggadusat gustojit , go stivra gieđahallá dakkár áššiid ( geahča § 9 ja § 10 ) nuppi ja goalmmát lađđasa ) . @@ -237 +238,2 @@ -Alle innbyggerne i den enkelte kommune har rett til utnyttelse av visse naturressurser innenfor kommunens grenser , blant annet egg- og dunsanking og begrenset hogst . Buot gieldda ássiin galgá leat vuoigatvuohta ávkkástallat dihto luondduvalljodagain gieldda rájáid siskkobealde , earret eará mannet , uvjet ja murret dihto mearrái . +Alle innbyggerne i den enkelte kommune har rett til utnyttelse av visse naturressurser innenfor kommunens grenser , blant annet egg- og dunsanking og begrensetBuot gieldda ássiin galgá leat vuoigatvuohta ávkkástallat dihto luondduvalljodagain gieldda rájáid siskkobealde , earret eará mannet , uvjet ja murret dihto +hogst . mearrái . @@ -259 +261,3 @@ -Sametinget , fylkeskommunen og 12 kommunen skal få anledning til å uttale seg om saken . Sámediggi , 12 fylkkagielda ja gielda galget oažžut vejolašvuođa cealkit áššis . +Sametinget , fylkeskommunen og Sámediggi , +12 12 +kommunen skal få anledning til å uttale seg om saken . fylkkagielda ja gielda galget oažžut vejolašvuođa cealkit áššis . @@ -266 +270 @@ -Det er imidlertid en del forberedende arbeid som må gjøres før dette kan skje . oppfylle dette kravet . Almmatge fertejit vuos muhtun válmmaštallanbarggut dahkkojuvvot ovdal go dát sáhttá dáhpáhuvvat . +Det er imidlertid en del forberedende arbeid som må gjøres før dette kan skje .Almmatge fertejit vuos muhtun válmmaštallanbarggut dahkkojuvvot ovdal go dát sáhttá dáhpáhuvvat . @@ -270 +274 @@ - Meahcceduopmostuolus galget uhcimustá golbma lahtu deavdit dán gáibádusa . +oppfylle dette kravet . Meahcceduopmostuolus galget uhcimustá golbma lahtu deavdit dán gáibádusa . @@ -310,2 +314 @@ -Justiskomiteens innstilling til Odelstinget , Innst . Justiisalávdegotti árvalus Odeldiggái , Innst. O . -O. nr. 80 ( 2004–3005 ) : www.stortinget.no nr. 80 ( 2004–3005 ) : www.stortinget.no +Justiskomiteens innstilling til Odelstinget , Innst . O. nr. 80 ( 2004–3005 ) : www.stortinget.no Justiisalávdegotti árvalus Odeldiggái , Innst. O. nr. 80 ( 2004–3005 ) : www.stortinget.no @@ -364,2 +367,2 @@ -Styret skal behandle saker i møte med mindre lederen finner at saken kan forelegges styret skriftlig eller behandles på annen betryggende måte . Et styremedlem kan kreve møtebehandling . Stivra galgá gieđahallat áššiid čoahkkimis , juos jođiheaddji ii gávnnat ahte ášši sáhttá ovdandivvut stivrii čálalaččat dahje gieđahallat eará sihkkaris vuogi mielde . - Okta stivrralahttu sáhttá gáibidit čoahkkingieđahallama . +Styret skal behandle saker i møte med mindre lederen finner at saken kan forelegges styret skriftlig eller behandles på annen betryggende måte . Stivra galgá gieđahallat áššiid čoahkkimis , juos jođiheaddji ii gávnnat ahte ášši sáhttá ovdandivvut stivrii čálalaččat dahje gieđahallat eará sihkkaris vuogi mielde . +Et styremedlem kan kreve møtebehandling . Okta stivrralahttu sáhttá gáibidit čoahkkingieđahallama . @@ -395,2 +398,2 @@ -Styret kan gi et eller flere styremedlemmer eller andre navngitte personer rett til å tegne Finnmarkseiendommens firma . Rett til å tegne firma kan når som helst tilbakekalles . Stivra sáhttá addit ovtta dahje máŋgga stivrralahttui dahje eará nammejaolbmuide vuoigatvuođa vuolláičállit Finnmárkkuopmodaga firpmá beales . - Vuoigatvuođa vuolláičállit firpmá beales sáhttá goas ihkinassii rávkat ruoktot . +Styret kan gi et eller flere styremedlemmer eller andre navngitte personer rett til å tegne Finnmarkseiendommens firma . Stivra sáhttá addit ovtta dahje máŋgga stivrralahttui dahje eará nammejaolbmuide vuoigatvuođa vuolláičállit Finnmárkkuopmodaga firpmá beales . +Rett til å tegne firma kan når som helst tilbakekalles . Vuoigatvuođa vuolláičállit firpmá beales sáhttá goas ihkinassii rávkat ruoktot . @@ -402,14 +405,9 @@ -§ 15 Utdeling av overskudd Dersom Finnmarkseiendommen i bankinnskudd , kontanter og lignende har aktiva som fratrukket eventuell gjeld overstiger det som trengs av reserver for å sikre driften , kan styret beslutte at overskuddet helt eller delvis skal utbetales til Finnmark fylkeskommune , Sametinget eller allmennyttige formål som kommer fylkets innbyggere til gode . Finnmárkkuopmodat galgá logahuvvot fitnodatlogaheapmái . § 14 Bántideapmi ja vealgeoaguheapmi Gittaopmodaga , man Finnmárkkuopmodat oamasta ja daid ráddjejuvvon vuoigatvuođaid , mat Finnmárkkuopmodagas leat earáid oamastan gittaopmodagas , ii sáhte bidjat dáhkádussan vealggi dahje eará geatnegasvuođaid ovddas eaige dat sáhte leat velgoheaddjiduoguštanáhtun . -nevnes for inntil fire år av gangen . Dát ii dattege gusto dakkár opmodagaide ja ráddjejuvvon vuoigatvuođaide opmodagain , mat leat čuldojuvvon almmolaš juohkogávppi bokte ja mat leat biddjojuvvon huksenguovlun plánain plána- ja huksenlága mielde , dahje čuldojuvvon duktasajiide maidda lea huksejuvvon . -Ingen kan være medlem i mer enn ti år i sammenheng . Medlemmet oppnevnt av staten er leder for komiteen . Finnmárkkuopmodaga ii sáhte reastaluhttit dahje álggahit das vealgešiehtadallamiid . § -Kontrollkomiteen skal : a ) kontrollere at virksomheten i Finnmarkseiendommen drives i samsvar med Finnmarksloven og annen lovgivning , b ) velge en eller flere statsautoriserte revisorer til å revidere Finnmarkseiendommens regnskap , c ) godkjenne Finnmarkseiendommens årsregnskap , årsberetning og revisjonsberetning , d ) godkjenne styrets godtgjørelse , e ) godkjenne låneopptak og garantistillelser og f ) godkjenne utdeling av overskudd . Ved uenighet treffes avgjørelser ved flertall . 15 Badjebáhcaga juogadeapmi Juos Finnmárkkuopmodagas lea báŋkoduksan , reaidaruhtan dahje sullasaš aktivan , main lea gessojuvvon vejolaš vealggi ovddas , eambbo go dat mii dárbbašuvvo várrin váfistit doaimma , de sáhttá stivra mearridit ahte badjebáza ollásit dahje oassálassii máksojuvvo Finnmárkku fylkkagildii , Sámediggái , fylkka gielddaide dahje dakkár oktasašávkki ulbmiliidda , mat bohtet fylkka ássiide buorrin . § -For avgjørelser som nevnt i annet ledd bokstav e og f kreves enstemmighet . -Kontrollkomiteen skal ha tilgang til all tilgjengelig informasjon hos Finnmarkseiendommen som den trenger for å utføre sine oppgaver etter paragrafen her . -Kontrollkomiteen avgir årlig en rapport til Finnmark fylkesting , Sametinget og departementet . -I rapporten skal kontrollkomiteen redegjøre for sin kontrollvirksomhet , gi en vurdering av styrets årsberetning og de forhold som er omhandlet der , samt gi en vurdering av hvordan loven her virker og om det er ønskelig med endringer i den . -Kontrollkomiteens utgifter dekkes av Finnmarkseiendommen . -Godtgjørelse til medlemmene og varamedlemmene dekkes av det organ som har oppnevnt vedkommende . -§ 16 Kontrollkomiteen Tilsyn med styrets virksomhet føres av en kontrollkomité med tre medlemmer . 16 Gozihanlávdegoddi Stivrra doaimma geahččá bearrái gozihanlávdegoddi , mas leat golbma lahtu . -Finnmark fylkesting , Sametinget og Kongen oppnevner et medlem hver med personlig varamedlem . Finnmárkku fylkkadiggi , Sámediggi ja Gonagas nammadit guhtege ovtta lahtu oktan persovnnalaš sadjásašlahtuin . -Som medlem og varamedlem skal hvert organ oppnevne en mann og en kvinne . Lahttun ja sadjásašlahttun galgá iešguhtege orgána nammadit dievddu ja nissona . -Medlemmet og varamedlemmet oppnevnt av staten skal oppfylle de krav som domstolloven stiller til høyesterettsdommere . Stáhta nammadan lahttu ja sadjásašlahttu galgaba deavdit gáibádusaid , maid + Finnmárkkuopmodat galgá logahuvvot fitnodatlogaheapmái . § + 14 Bántideapmi ja vealgeoaguheapmi Gittaopmodaga , man Finnmárkkuopmodat oamasta ja daid ráddjejuvvon vuoigatvuođaid , mat Finnmárkkuopmodagas leat earáid oamastan gittaopmodagas , ii sáhte bidjat dáhkádussan vealggi dahje eará geatnegasvuođaid ovddas eaige dat sáhte leat velgoheaddjiduoguštanáhtun . + Dát ii dattege gusto dakkár opmodagaide ja ráddjejuvvon vuoigatvuođaide opmodagain , mat leat čuldojuvvon almmolaš juohkogávppi bokte ja mat leat biddjojuvvon huksenguovlun plánain plána- ja huksenlága mielde , dahje čuldojuvvon duktasajiide maidda lea huksejuvvon . + Finnmárkkuopmodaga ii sáhte reastaluhttit dahje álggahit das vealgešiehtadallamiid . § +§ 15 Utdeling av overskudd Dersom Finnmarkseiendommen i bankinnskudd , kontanter og lignende har aktiva som fratrukket eventuell gjeld overstiger det som trengs av reserver for å sikre driften , kan styret beslutte at overskuddet helt eller delvis skal utbetales til Finnmark fylkeskommune , Sametinget eller allmennyttige formål som kommer fylkets innbyggere til gode . 15 Badjebáhcaga juogadeapmi Juos Finnmárkkuopmodagas lea báŋkoduksan , reaidaruhtan dahje sullasaš aktivan , main lea gessojuvvon vejolaš vealggi ovddas , eambbo go dat mii dárbbašuvvo várrin váfistit doaimma , de sáhttá stivra mearridit ahte badjebáza ollásit dahje oassálassii máksojuvvo Finnmárkku fylkkagildii , Sámediggái , fylkka gielddaide dahje dakkár oktasašávkki ulbmiliidda , mat bohtet fylkka ássiide buorrin . § + 16 Gozihanlávdegoddi Stivrra doaimma geahččá bearrái gozihanlávdegoddi , mas leat golbma lahtu . + Finnmárkku fylkkadiggi , Sámediggi ja Gonagas nammadit guhtege ovtta lahtu oktan persovnnalaš sadjásašlahtuin . + Lahttun ja sadjásašlahttun galgá iešguhtege orgána nammadit dievddu ja nissona . + Stáhta nammadan lahttu ja sadjásašlahttu galgaba deavdit gáibádusaid , maid @@ -418,11 +416,24 @@ -Medlemmene og varamedlemmene opp- Lahtut ja sadjásašlahtut nammaduvvojit gitta njealji jagi rádjai háválassii . -§ 17 Straff- og erstatningsansvar for styremedlemmer mfl. Ii oktage sáhte leat lahttun eambbo go logi jagi oktilassii . -Medlem av styret , firmategner , revisor , ledende ansatt som er tildelt myndighet til å treffe beslutninger på vegne av Finnmarkseiendommen innenfor avgrensede saksområder , eller medlem av kontrollkomiteen som viser grov uforstand i utførelsen av sine oppgaver for Finnmarkseiendommen , straffes med bøter eller under skjerpende omstendigheter med fengsel i inntil ett år . Lahttu , gean stáhta lea nammadan , lea lávdegotti jođiheaddji . Gozihanlávdegoddi galgá : a ) gozihit ahte Finnmárkkuopmodaga doaibma jođihuvvo finnmárkkulága ja eará láhkamearrádusaid mielde , b ) válljet ovtta dahje máŋga stáhta autoriseren rehketdoallodárkkisteaddji dárkkistit Finnmárkkuopmodaga rehketdoalu , c ) dohkkehit Finnmárkkuopmodaga jahkerehketdoalu , jahkemuitalusa ja dárkkástusmuitalusa , d ) dohkkehit stivrra mávssu , e ) dohkkehit loanahemiid ja dáhkidemiid ja f ) dohkkehit badjebáhcaga juogadeami . - Juos leat sierramielalašvuođat , de eanetlohku mear rida . -§ 13 Regnskap , revisjon og registrering Finnmarkseiendommen skal føre regnskap i samsvar med reglene i regnskapsloven . Mearrádusaide nugo namahuvvo nuppi lađđasis bustávas e ja f gáibiduvvo ovttamielalašvuohta . -Regnskapet skal revideres av statsautorisert revisor . Gozihanlávdegoddi galgá fidnet buot dábuhahtti dieđuid Finnmárkkuopmodagas , maid dárbbaša dahkamušaidis čađaheapmái dán paragráfa mielde . -Revisor skal for hvert regnskapsår avgi revisjonsberetning til styret i Finnmarkseiendommen . Gozihanlávdegoddi addá jahkásaččat raportta Finnmárkku fylkkadiggái , Sámediggái ja departementii . - Raporttas galgá gozihanlávdegoddi čilget gozihandoaimmas , árvvoštallat stivrra jahkemuitalusa ja dilálašvuođaid maid dat siskkilda , ja árvvoštallat mo dát láhka doaibmá ja leago sávahahtti dan nuppástuhttit . -Finnmarkseiendommen skal registreres i foretaksregisteret . § Gozihanlávdegotti goluid máksá Finnmárkkuopmodat . -14 Pantsettelse og gjeldsforfølgning Fast eiendom som Finnmarkseiendommen eier og begrensede rettigheter som Finnmarkseiendommen har i fast eiendom som andre eier , kan ikke stilles som sikkerhet for gjeld eller andre forpliktelser og kan ikke være gjenstand for kreditorbeslag . Mávssu lahtuide ja sadjásašlahtuide máksá dat orgána , mii lea nammadan guoskevačča . -Dette gjelder likevel ikke eiendommer og begrensede rettigheter i eiendommer som er fradelt ved offentlig delingsforretning og som er utlagt til byggeområde i planer etter plan- og bygningsloven , eller fradelte tomter som er bebygd . Det kan ikke åpnes konkurs eller gjeldsforhandling hos Finnmarkseiendommen . § 17 Stivrralahtuid je. ráŋggáštus- ja buhtadasovddasvástádus Stivrra lahttu , firpmávuolláičálli , rehketdoallodárkkisteaddji , hovdejeaddji virgehas geasa lea addojuvvon váldi dahkat mearrádusaid Finnmárkkuopmodaga beales ráddjejuvvon áššeduovdagiid siskkobealde , dahje gozihanlávdegotti lahttu , gii fasttes jearggahisvuođain čađaha dahkamušaidis Finnmárkkuopmodaga ovddas , ráŋggáštuvvo sáhkuiguin dahje čavgejeaddji dilálašvuođain giddagasain gitta jagi rádjai . +nevnes for inntil fire år av gangen . Lahtut ja sadjásašlahtut nammaduvvojit gitta njealji jagi rádjai háválassii . +Ingen kan være medlem i mer enn ti år i sammenheng . Ii oktage sáhte leat lahttun eambbo go logi jagi oktilassii . +Medlemmet oppnevnt av staten er leder for komiteen . Lahttu , gean stáhta lea nammadan , lea lávdegotti jođiheaddji . +Kontrollkomiteen skal : a ) kontrollere at virksomheten i Finnmarkseiendommen drives i samsvar med Finnmarksloven og annen lovgivning , b ) velge en eller flere statsautoriserte revisorer til å revidere Finnmarkseiendommens regnskap , c ) godkjenne Finnmarkseiendommens årsregnskap , årsberetning og revisjonsberetning , d ) godkjenne styrets godtgjørelse , e ) godkjenne låneopptak og garantistillelser og f ) godkjenne utdeling av overskudd . Gozihanlávdegoddi galgá : a ) gozihit ahte Finnmárkkuopmodaga doaibma jođihuvvo finnmárkkulága ja eará láhkamearrádusaid mielde , b ) válljet ovtta dahje máŋga stáhta autoriseren rehketdoallodárkkisteaddji dárkkistit Finnmárkkuopmodaga rehketdoalu , c ) dohkkehit Finnmárkkuopmodaga jahkerehketdoalu , jahkemuitalusa ja dárkkástusmuitalusa , d ) dohkkehit stivrra mávssu , e ) dohkkehit loanahemiid ja dáhkidemiid ja f ) dohkkehit badjebáhcaga juogadeami . +Ved uenighet treffes avgjørelser ved flertall . Juos leat sierramielalašvuođat , de eanetlohku mear rida . +For avgjørelser som nevnt i annet ledd bokstav e og f kreves enstemmighet . Mearrádusaide nugo namahuvvo nuppi lađđasis bustávas e ja f gáibiduvvo ovttamielalašvuohta . +Kontrollkomiteen skal ha tilgang til all tilgjengelig informasjon hos Finnmarkseiendommen som den trenger for å utføre sine oppgaver etter paragrafen her . Gozihanlávdegoddi galgá fidnet buot dábuhahtti dieđuid Finnmárkkuopmodagas , maid dárbbaša dahkamušaidis čađaheapmái dán paragráfa mielde . +Kontrollkomiteen avgir årlig en rapport til Finnmark fylkesting , Sametinget og departementet . Gozihanlávdegoddi addá jahkásaččat raportta Finnmárkku fylkkadiggái , Sámediggái ja departementii . +I rapporten skal kontrollkomiteen redegjøre for sin kontrollvirksomhet , gi en vurdering av styrets årsberetning og de forhold som er omhandlet der , samt gi en vurdering av hvordan loven her virker og om det er ønskelig med endringer i den . Raporttas galgá gozihanlávdegoddi čilget gozihandoaimmas , árvvoštallat stivrra jahkemuitalusa ja dilálašvuođaid maid dat siskkilda , ja árvvoštallat mo dát láhka doaibmá ja leago sávahahtti dan nuppástuhttit . +Kontrollkomiteens utgifter dekkes av Finnmarkseiendommen . Gozihanlávdegotti goluid máksá Finnmárkkuopmodat . +Godtgjørelse til medlemmene og varamedlemmene dekkes av det organ som har oppnevnt vedkommende . Mávssu lahtuide ja sadjásašlahtuide máksá dat orgána , mii lea nammadan guoskevačča . +§ 16 Kontrollkomiteen Tilsyn med styrets virksomhet føres av en kontrollkomité med tre medlemmer . +Finnmark fylkesting , Sametinget og Kongen oppnevner et medlem hver med personlig varamedlem . +Som medlem og varamedlem skal hvert organ oppnevne en mann og en kvinne . +Medlemmet og varamedlemmet oppnevnt av staten skal oppfylle de krav som domstolloven stiller til høyesterettsdommere . +Medlemmene og varamedlemmene opp- +§ 17 Straff- og erstatningsansvar for styremedlemmer mfl. Medlem av styret , firmategner , revisor , ledende ansatt som er tildelt myndighet til å treffe beslutninger på vegne av Finnmarkseiendommen innenfor avgrensede saksområder , eller medlem av kontrollkomiteen som viser grov uforstand i utførelsen av sine oppgaver for Finnmarkseiendommen , straffes med bøter eller under skjerpende omstendigheter med fengsel i inntil ett år . § 17 Stivrralahtuid je. ráŋggáštus- ja buhtadasovddasvástádus Stivrra lahttu , firpmávuolláičálli , rehketdoallodárkkisteaddji , hovdejeaddji virgehas geasa lea addojuvvon váldi dahkat mearrádusaid Finnmárkkuopmodaga beales ráddjejuvvon áššeduovdagiid siskkobealde , dahje gozihanlávdegotti lahttu , gii fasttes jearggahisvuođain čađaha dahkamušaidis Finnmárkkuopmodaga ovddas , ráŋggáštuvvo sáhkuiguin dahje čavgejeaddji dilálašvuođain giddagasain gitta jagi rádjai . +§ 13 Regnskap , revisjon og registrering Finnmarkseiendommen skal føre regnskap i samsvar med reglene i regnskapsloven . Stivrra lahttu , gii eaktodáhtus dahje sahtedohko lea dagahan Finnmárkkuopmodahkii manahusa luohttámušdoaimma čađahettiin , leat geatnegas buhttet manahusa . +Regnskapet skal revideres av statsautorisert revisor . Gozihanlávdegoddi mearrida , gáibiduvvogo buhtadas . +Revisor skal for hvert regnskapsår avgi revisjonsberetning til styret i Finnmarkseiendommen . +Finnmarkseiendommen skal registreres i foretaksregisteret . § +14 Pantsettelse og gjeldsforfølgning Fast eiendom som Finnmarkseiendommen eier og begrensede rettigheter som Finnmarkseiendommen har i fast eiendom som andre eier , kan ikke stilles som sikkerhet for gjeld eller andre forpliktelser og kan ikke være gjenstand for kreditorbeslag . +Dette gjelder likevel ikke eiendommer og begrensede rettigheter i eiendommer som er fradelt ved offentlig delingsforretning og som er utlagt til byggeområde i planer etter plan- og bygningsloven , eller fradelte tomter som er bebygd . +Det kan ikke åpnes konkurs eller gjeldsforhandling hos Finnmarkseiendommen . @@ -430,2 +441,2 @@ -Medlem av styret som forsettlig eller uaktsomt har påført Finnmarkseiendommen tap under utførelsen av vervet , plikter å erstatte tapet . Stivrra lahttu , gii eaktodáhtus dahje sahtedohko lea dagahan Finnmárkkuopmodahkii manahusa luohttámušdoaimma čađahettiin , leat geatnegas buhttet manahusa . -Kontrollkomiteen avgjør om erstatningskrav skal fremmes . Gozihanlávdegoddi mearrida , gáibiduvvogo buhtadas . +Medlem av styret som forsettlig eller uaktsomt har påført Finnmarkseiendommen tap under utførelsen av vervet , plikter å erstatte tapet . +Kontrollkomiteen avgjør om erstatningskrav skal fremmes . @@ -571 +582,2 @@ -Det skal ikke betales rettsgebyr etter § 74 første 24 Riektedivat ii máksojuvvo § 74 vuosttas lađđasa mielde . +Det skal ikke betales rettsgebyr etter § 74 første Riektedivat ii máksojuvvo § 74 vuosttas lađđasa mielde . +24 @@ -586,2 +598 @@ -Omregistrering i grunnboken skjer ved navneendring . Ođđasislogaheapmi vuođđogirjái dáhpáhuvvá - nammamuhttimiin . +Omregistrering i grunnboken skjer ved navneendring . Ođđasislogaheapmi vuođđogirjái dáhpáhuvvá nammamuhttimiin . @@ -612 +623,4 @@ -Innvilger departementet søknaden i tilfeller 25 som nevnt i tredje ledd , har klage til Kongen fra Sametinget eller Finnmarkseiendommen som grunneier oppsettende virkning . Juos departemeanta miehtá ohcamuššii dáhpáhusain nugo namahuvvo goalmmát lađđasis , de lea váidalusas Gonagassii Sámedikkis dahje Finnmárkkuopmodagas eanaoamasteaddjin maŋideaddji váikkuhus . 25 +Innvilger departementet søknaden i tilfeller +25 +som nevnt i tredje ledd , har klage til Kongen fra Sametinget eller Finnmarkseiendommen som grunneier oppsettende virkning . Juos departemeanta miehtá ohcamuššii dáhpáhusain nugo namahuvvo goalmmát lađđasis , de lea váidalusas Gonagassii Sámedikkis dahje Finnmárkkuopmodagas eanaoamasteaddjin maŋideaddji váikkuhus . + 25 @@ -620,2 +634,2 @@ - 3 . -Finnmarksloven finnes på internett : www.lovdata.no 3 . I lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift gjøres følgende endringer : § 13 tredje ledd nytt fjerde punktum skal lyde : Finnmarkseiendommen kan ikke kreve betaling etter bestemmelsene i leddet her . § Láhkii geassemánu 9. beaivvi 1978 nr. 49 boazodoalu birra dahkkojuvvojit čuovvovaš nuppástusat : § 13 goalmmát lađas ođđa njealját čuokkis čuodjá : Finnmárkkuopmodat ii sáhte gáibidit mávssu dán oasi mearrádusaid mielde . § +Finnmarksloven finnes på internett : www.lovdata.no 3 . 3 . +I lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift gjøres følgende endringer : § 13 tredje ledd nytt fjerde punktum skal lyde : Finnmarkseiendommen kan ikke kreve betaling etter bestemmelsene i leddet her . § Láhkii geassemánu 9. beaivvi 1978 nr. 49 boazodoalu birra dahkkojuvvojit čuovvovaš nuppástusat : § 13 goalmmát lađas ođđa njealját čuokkis čuodjá : Finnmárkkuopmodat ii sáhte gáibidit mávssu dán oasi mearrádusaid mielde . § @@ -626,2 +640,2 @@ - Láhkii miessemánu 15. 1992 nr. 47 luossaguliid ja sáivaguliid jna birra dahkkojuvvojit čuovvovaš nuppástusat : § 19 goalmmát lađas čuodjá : Stáhta dahje Finnmárkkuopmodaga gittaopmodaga vuovdimis Finnmárkkus sáhttá guolástanvuoigatvuohta doalahallojuvvot buorrin álbmogii . - 26 +I lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. gjøres følgende endringer : Láhkii miessemánu 15. 1992 nr. 47 luossaguliid ja sáivaguliid jna birra dahkkojuvvojit čuovvovaš nuppástusat : § 19 goalmmát lađas čuodjá : Stáhta dahje Finnmárkkuopmodaga gittaopmodaga vuovdimis Finnmárkkus sáhttá guolástanvuoigatvuohta doalahallojuvvot buorrin álbmogii . +26 26 @@ -631 +644,0 @@ -26 testing /home/boerre/Dokumenter/corpus/freecorpus/prestable/tmx/goldstandard/nob2sme/facta/skuvlahistorja4/kirsten-n.htm.tmx ... The diff is --- +++ @@ -1,2 +1 @@ - På norsk -Sámegillii +Sámegillii På norsk @@ -63 +62,2 @@ -Jeg måtte bare vente til våren når kalvene kom . Men dessverre ble jeg sendt av gårde til døveskolen og jeg fikk ikke se den vokse opp . Men jeg hadde et øremerke . Fertejin vuordit giđđii guottetáigái , muhto de ges šadden vuolgit bealjehemiid skuvlii in ge beassan oaidnit miesi stuorrume , mearka mus gal lei . +Jeg måtte bare vente til våren når kalvene kom . Men dessverre ble jeg sendt av gårde til døveskolen og jeg fikk ikke se den vokse opp . Fertejin vuordit giđđii guottetáigái , muhto de ges šadden vuolgit bealjehemiid skuvlii in ge beassan oaidnit miesi stuorrume , mearka mus gal lei . +Men jeg hadde et øremerke . @@ -97,3 +97,3 @@ -Likevel så husker jeg først og fremst lukten av flyene . Buoremusat muittán girdihája . -Jeg luktet dem før de kom . Haksen daid ovdal go dat ihte albmái ja ovdal go dat haksogohte . -De andre hørte flyene lenge før de viste seg på himmelen og lenge før de luktet . +Likevel så husker jeg først og fremst lukten av flyene . +Jeg luktet dem før de kom . Buoremusat muittán girdihája . +De andre hørte flyene lenge før de viste seg på himmelen og lenge før de luktet . Haksen daid ovdal go dat ihte albmái ja ovdal go dat haksogohte . @@ -145,3 +145,2 @@ -Han pekte på meg , ørene mine og tok meg i hånden bare for å gjenta dette en gang til . Son cuoiggui munnje , mu beljiide ja dollii mu gihtii , geardduhii fas . -Jeg nikket . Nivkalin . -Han fortsatte å peke og så gape . Son cuoiggui ain ja galgen rabestit njálmmi . +Han pekte på meg , ørene mine og tok meg i hånden bare for å gjenta dette en gang til . Son cuoiggui munnje , mu beljiide ja dollii mu gihtii , geardduhii fas . Nivkalin . +Jeg nikket . Han fortsatte å peke og så gape . Son cuoiggui ain ja galgen rabestit njálmmi . @@ -156,2 +155,2 @@ -Langt borte skulle jeg lære å lese og skrive . Guhkkin galgen oahppat lohkat ja čállit . -Samtidig ville han få meg til å forstå at han hørte og derfor gikk på skole i bygda . Son vikkai mu oažžut ipmirdit ahte son gal gulai ja danne beasai vázzit skuvlla gilis . + Guhkkin galgen oahppat lohkat ja čállit . + Son vikkai mu oažžut ipmirdit ahte son gal gulai ja danne beasai vázzit skuvlla gilis . @@ -162,2 +161,2 @@ - Guhkkin galgen oahppat lohkat ja čállit . - Son vikkai mu oažžut ipmirdit ahte son gal gulai ja danne beasai vázzit skuvlla gilis . +Langt borte skulle jeg lære å lese og skrive . Guhkkin galgen oahppat lohkat ja čállit . +Samtidig ville han få meg til å forstå at han hørte og derfor gikk på skole i bygda . Son vikkai mu oažžut ipmirdit ahte son gal gulai ja danne beasai vázzit skuvlla gilis . @@ -166 +165,2 @@ -Vedtak enstemmig : Skolestyret beslutter om å søke plass for Kirsten Nilsdtr. Sara og Anders H. Buljo på døveskole . Ovttajienalaš mearrádus : Skuvlastivra mearrida ohcat saji Kirsten Nilsdtr. Sarai ja Anders H. Buljoi bealjehemiid skuvlii . +Vedtak enstemmig : Skolestyret beslutter om å søke plass for Kirsten Nilsdtr .Ovttajienalaš mearrádus : Skuvlastivra mearrida ohcat saji Kirsten Nilsdtr . +Sara og Anders H. Buljo på døveskole . Sarai ja Anders H. Buljoi bealjehemiid skuvlii . @@ -168,2 +168,2 @@ -Det er nok flere grunner til at det tok så lang tid . Dasa ledje ollu sivat . -Vi flyttet med flokken og når det var vinter eller vårløsning var det ofte vanskelig føre . Mii jođiimet ealuin , ja dálvet , dehe giđđat lei dávjá heajos siivu . +Det er nok flere grunner til at det tok så lang tid . +Vi flyttet med flokken og når det var vinter eller vårløsning var det ofte vanskelig føre . Dasa ledje ollu sivat . Mii jođiimet ealuin , ja dálvet , dehe giđđat lei dávjá heajos siivu . @@ -175,2 +175,2 @@ -Jeg ble kjent med flere derfra på døveskolen . Oahpásnuvven bealjehemiid skuvllas ollugiidda geat ledje doppe eret . -Forberedelser til reisen Ráhkkanit vuolgit +Jeg ble kjent med flere derfra på døveskolen . Forberedelser til reisen Oahpásnuvven bealjehemiid skuvllas ollugiidda geat ledje doppe eret . + Ráhkkanit vuolgit @@ -178,2 +178,2 @@ -Det var på den måten jeg kunne få erfaringer . Nu mun ohppen ja vásihin . -Jeg syntes det var best å være hjemme på fjellet der alt var forutsigbart selvfølgelig . Mu mielas lei gal buoremus siiddas gos dihten mot buot lei ja mii dáhpáhuvai . +Det var på den måten jeg kunne få erfaringer . +Jeg syntes det var best å være hjemme på fjellet der alt var forutsigbart selvfølgelig . Nu mun ohppen ja vásihin . Mu mielas lei gal buoremus siiddas gos dihten mot buot lei ja mii dáhpáhuvai . @@ -259 +259 @@ -Sovesalen på døveskolen , bildet er tatt ca. 1938 Bealjehemiid skuvlla oađđinsála , govviduvvon su. 1938 . +Sovesalen på døveskolen , bildet er tatt ca. 1938 Bealjehemiid skuvlla oađđinsála , govviduvvon su . 1938 . @@ -262,2 +262,2 @@ -Vi tok trikken til døveskolen . Manaime trihka mielde bealjehemiid skuvlii . -Det jeg husker av mitt møte med døveskolen var at vi ble mottatt av en lærer som het fru Hansen . Dat maid muittán das , lea go oahpaheaddji bođii ovddal , su namma lei fru Hansen . +Vi tok trikken til døveskolen . +Det jeg husker av mitt møte med døveskolen var at vi ble mottatt av en lærer som het fru Hansen . Manaime trihka mielde bealjehemiid skuvlii . Dat maid muittán das , lea go oahpaheaddji bođii ovddal , su namma lei fru Hansen . @@ -296 +296,2 @@ -Ref. av Risten Saras karakterer ved Døveskolen pr. 18/12-43 Risten Sara árvosánit Bealjehemiid skuvllas pr. 18/12-43 +Ref . +av Risten Saras karakterer ved Døveskolen pr. 18/12-43 Risten Sara árvosánit Bealjehemiid skuvllas pr. 18/12-43 @@ -352,2 +353,2 @@ -Jeg har mye å takke ham for . Lean hui giitevaš sutnje . -Pleiefamilien var nok en « verdefamilie » [ 4 ] for oss . Biebmojoavku ledje fal min verddet . +Jeg har mye å takke ham for . +Pleiefamilien var nok en « verdefamilie » [ 4 ] for oss . Lean hui giitevaš sutnje . Biebmojoavku ledje fal min verddet . @@ -367,2 +368,2 @@ -Noen kom i A . Muhtumat besse A-klássii . -På den måten nivå-delte de klassene . Nu sii juhke ohppiid guhtege máhtolašvuođa mielde . + Muhtumat besse A-klássii . +Noen kom i A. På den måten nivå-delte de klassene . Nu sii juhke ohppiid guhtege máhtolašvuođa mielde . @@ -373 +374 @@ -Dette varte helt til jeg kom i 3. eller 4. klasse . Nu lei dassážii go ollejin 3. dehe 4.klássii . +Dette varte helt til jeg kom i 3. eller 4. klasse . Nu lei dassážii go ollejin 3. dehe 4 . klássii . @@ -392 +393 @@ -Dessverre fikk jeg ikke tilbake mine samiske klær fra husmor . De jeg hadde når jeg kom . Dađibahábut in ožžon šat dálueamidis sámebiktasiiddan , daid mat mus ledje go dalle go bohten dohko . +Dessverre fikk jeg ikke tilbake mine samiske klær fra husmor . De jeg hadde når jeg kom . Dađibahábut in ožžon šat dálueamidis sámebiktasiiddan , daid mat mus ledje go dalle go bohten dohko . @@ -472 +473,2 @@ -Vi manglet ikke mat , men det var mye sur mat. Vi spiste av stålkopper , som rustet og ga dårlig smak . Borramuš mis gal ii váilon , muhto lei gal ollu suvron borramuš man boraimet stállelihtiin . Ja gohput ledje ruostasat , dat báidne borramuša . +Vi manglet ikke mat , men det var mye sur mat. Borramuš mis gal ii váilon , muhto lei gal ollu suvron borramuš man boraimet stállelihtiin . +Vi spiste av stålkopper , som rustet og ga dårlig smak . Ja gohput ledje ruostasat , dat báidne borramuša . @@ -476 +478,2 @@ -Ref av skriv fra fylkesmannen i Finnmark av 29/1 , samt eksamensvitnesbyrd for 1946 for Risten Sara , elev ved Trondheim off. skole for døve . Finnmárkku fylkkamánni čállosa ref. 29/1 , ja bealjehemiid almmolaš skuvlla oahppi Troandimis Risten Sara 1946 eksámenduođaštus . +Ref av skriv fra fylkesmannen i Finnmark av 29/1 , samt eksamensvitnesbyrd for 1946 for Risten Sara , elev ved Trondheim off . Finnmárkku fylkkamánni čállosa ref. 29/1 , ja bealjehemiid almmolaš skuvlla oahppi Troandimis Risten Sara 1946 eksámenduođaštus . +skole for døve . @@ -508,2 +511,4 @@ -Når jeg møter mine skulle jeg ønske jeg kunne samisk . Men den gang var det ikke snakk om samisk på døveskolen . Og langt i fra at familien kunne lære tegnspråk . Go dál oaidnalan iežan olbmuiguin , de sávašin máhttit sámegiela , muhto dalle ii lean hupmu ge beassat atnit sámegiela bealjehemiid skuvllas , juobeson vel giehtagiela oahppu min jovkui . -Jeg hadde god kontakt med min bror . Etter å ha vært borte lenge og kommet tilbake som voksen , ble det ikke det samme . Mus lávii lagasvuohta vielljasan , muhto maŋŋel go ledjen jávkan nu guhká , de ii lean šat nu . +Når jeg møter mine skulle jeg ønske jeg kunne samisk . Men den gang var det ikke snakk om samisk på døveskolen . Go dál oaidnalan iežan olbmuiguin , de sávašin máhttit sámegiela , muhto dalle ii lean hupmu ge beassat atnit sámegiela bealjehemiid skuvllas , juobeson vel giehtagiela oahppu min jovkui . +Og langt i fra at familien kunne lære tegnspråk . +Jeg hadde god kontakt med min bror . +Etter å ha vært borte lenge og kommet tilbake som voksen , ble det ikke det samme . Mus lávii lagasvuohta vielljasan , muhto maŋŋel go ledjen jávkan nu guhká , de ii lean šat nu . @@ -525,4 +530,3 @@ -Hun tok en modig avgjørelse . Dat lei duostilis dahku . -Selv om det har kostet meg språket , så ga det meg en skolegang . Vaikko lean ge massán gielan , de ožžon goit oahpu juobe . -Sølje[2 ] Sjal til samekofte[3 ] -[ 1 ] Hjemmet for døve i Andebu i Vestfold blei oppretta 1931 . [ 1 ] Bealjehemiid ruoktu Andebus Vestfoldas ásahuvvui 1931:s . +Hun tok en modig avgjørelse . +Selv om det har kostet meg språket , så ga det meg en skolegang . Dat lei duostilis dahku . Vaikko lean ge massán gielan , de ožžon goit oahpu juobe . +[ 1 ] Sølje[2 ] Sjal til samekofte[3 ] Hjemmet for døve i Andebu i Vestfold blei oppretta 1931 . [ 1 ] Bealjehemiid ruoktu Andebus Vestfoldas ásahuvvui 1931:s . @@ -532,2 +536 @@ -Verdeordninga gikk i stor grad i oppløsning etter at reindriftsloven av 1978 satte forbud mot sytingsrein . - ( doaim . ) +Verdeordninga gikk i stor grad i oppløsning etter at reindriftsloven av 1978 satte forbud mot sytingsrein . ( doaim . ) testing /home/boerre/Dokumenter/corpus/freecorpus/prestable/tmx/goldstandard/nob2sme/facta/skuvlahistorja4/tanapioner-n.htm.tmx ... The diff is --- +++ @@ -1,2 +1 @@ - På norsk -Sámegillii +Sámegillii På norsk @@ -35,0 +35,3 @@ +Lærernes rapporter i første del av 1900-tallet viser at med unntak av de store fiskeværene , var språket på kysten samisk . +De som gikk på skole i Tana fram til 1880-tallet , lærte å lese og skrive samisk . +I tråd med Stockfleth 2 var skolelærerne lesekyndige samer , og fram til omlag 1870 blei lærebøkene gitt ut med tekst på norsk og samisk . @@ -37,4 +39 @@ -De som gikk på skole i Tana fram til 1880-tallet , lærte å lese og skrive samisk . Sii geat vázze skuvlla Deanus 1880-logu rádjái ohppe lohkat ja čállit sámegiela . -I tråd med Stockfleth 2 var skolelærerne lesekyndige samer , og fram til omlag 1870 blei lærebøkene gitt ut med tekst på norsk og samisk . -Lærernes rapporter i første del av 1900-tallet viser at med unntak av de store fiskeværene , var språket på kysten samisk . -De som gikk på skole i Tana fram til 1880-tallet lærte å lese og skrive samisk . +De som gikk på skole i Tana fram til 1880-tallet lærte å lese og skrive samisk . Sii geat vázze skuvlla Deanus 1880-logu rádjái ohppe lohkat ja čállit sámegiela . @@ -159 +158,2 @@ -Både Per og Gunhild Fokstad og Pavel og Anna Anderssen utdanna seg ved seminaret i Tromsø . Av dem måtte Anna nøye seg med 1-årig lærerinnekurs . Njealjis vázze oahpu Romssa semináras , sis fertii Anna duhtat 1-jagáš nissonoahpaheaddjikursii . +Både Per og Gunhild Fokstad og Pavel og Anna Anderssen utdanna seg ved seminaret i Tromsø . Njealjis vázze oahpu Romssa semináras , sis fertii Anna duhtat 1-jagáš nissonoahpaheaddjikursii . +Av dem måtte Anna nøye seg med 1-årig lærerinnekurs . @@ -208 +208 @@ -Kårhamn internat 1925 . Jáhkogohpi internáhta su. 1925 . +Kårhamn internat 1925 . Jáhkogohpi internáhta su . 1925 . @@ -241,2 +241 @@ - ( Gova luoikan Noras govvavuorká / Aage Solbakk ) -Han hadde fire ganger permisjon fra lærerjobben for å studere : ved Askov folkehøjskole i 1915–16 , ved Statens 4-maanedlige sangkursus i Oslo i 1917 , ved Woodbrooke College i Birmingham i 1919–20 og ved Institut du pantheon de France i Paris i 1920–21 . Sus lei njealji geardde oahppovirgelohpi ; Askov allaskuvllas 1915–16 , « Statens 4-maanedlige sangkursusas Oslos 1917:s , Woodbrooke College:s Birminghamas 1919–20:s ja Institut du pantheon de France Parisas 1920–21:s . +Han hadde fire ganger permisjon fra lærerjobben for å studere : ved Askov folkehøjskole i 1915–16 , ved Statens 4-maanedlige sangkursus i Oslo i 1917 , ved Woodbrooke College i Birmingham i 1919–20 og ved Institut du pantheon de France i Paris i 1920–21 . ( Gova luoikan Noras govvavuorká / Aage Solbakk ) Sus lei njealji geardde oahppovirgelohpi ; Askov allaskuvllas 1915–16 , « Statens 4-maanedlige sangkursusas Oslos 1917:s , Woodbrooke College:s Birminghamas 1919–20:s ja Institut du pantheon de France Parisas 1920–21:s . @@ -256 +255,2 @@ -I 1937 foreslo Fokstad et « kulturinstitutt for samene » . I 1948 deltok han i Tilråding om samiske skole- og opplysningsspørsmål til Samordningsnemnda for skoleverket . 1948:s searvvai son sámi skuvla- ja čuvgehusgažaldagaid rávvemii Skuvladoaimmahusa ovttastahttinlávdegoddái ( Samordningsnemnda for skoleverket ) . +I 1937 foreslo Fokstad et « kulturinstitutt for samene » . +I 1948 deltok han i Tilråding om samiske skole- og opplysningsspørsmål til Samordningsnemnda for skoleverket . 1948:s searvvai son sámi skuvla- ja čuvgehusgažaldagaid rávvemii Skuvladoaimmahusa ovttastahttinlávdegoddái ( Samordningsnemnda for skoleverket ) . @@ -302 +302 @@ -Utafor forretningen i Bergeby i Nesseby ca. 1925 . Boaresárkku buvdda olggobealde Unjárggas su. 1925 . +Utafor forretningen i Bergeby i Nesseby ca. 1925 . Boaresárkku buvdda olggobealde Unjárggas su . 1925 . @@ -322,2 +322 @@ -Bjarne Hirsti meiner at ho levde et stillferdig liv som ei ” alminnelig lærerinne ” . Bjarne Hirsti oaivvilda son elii jaskes eallima « dábálaš skuvlarivgun » . - Čiestti skuvla +Bjarne Hirsti meiner at ho levde et stillferdig liv som ei ” alminnelig lærerinne ” . Bjarne Hirsti oaivvilda son elii jaskes eallima « dábálaš skuvlarivgun » . Čiestti skuvla @@ -347,14 +346,13 @@ -Anna Anderssen , antatt fotografert i 1922 i Tromsø , like før hun begynte som lærer i Sørøysund . -( Foto utlånt av Ragnhild Sandøy ) -Anna Andersen i midten , foran Kårhamn skole . -Helt til høgre Frøken Isaksen , " Issa " , som var den første husmora på Kårhamn internat . -( Foto : Pavel Anderssen ) -Tyskerne rekvirerte Fjordtun internat , og skolen måtte finne midlertidige lokaler . Duiskalaččat válde háldoseaset Fjordtun internáhta , ja skuvla fertii ohcat gaskaboddosaš čovdosiid . -Høsten 1944 blei ho og husmor Elise Solvang evakuert til Kvæfjord . 1944 evakuerejuvvuiga soai dálueamidiin Elise Solvangain Giehtavutnii . -Høsten 1945 samla ho , Kvalsundlæreren Isak Leiros , og søster Lydia i Hammerfest sammen ungene i distriktet og reiste med dem til Finnfjordbotn . 1945 čavčča čohkkejedje son , Fálesnuorre-oahpaheaddji Isak Leiros ja buohccedivššár Lydia Hámmárfeasttas guovllu mánáid ja mátkkoštedje singuin Vuotnabahtii . -Fra 1949 til ho gikk av med pensjon i 1961 skolte ho ved Fjordtun , unntatt skoleåret 1951–52 da ho skolte i Alta . 1949 rájes gitta dassážii go válddii penšuvnna 1961:s skuvlii son Fjordtunas , earret skuvlajagi 1951/52 go skuvlii Álttás . - Anna Anderssen , jáhkkimis govvejuvvon Tromssas 1922 , juste ovdal go bargagođii oahpaheaddjin Sállannuoris . - ( Gova luoikan Ragnhild Sandøy ) - Anna Anderssen gasku , Jáhkogohpi internáhta ovddabealde . - Áibbas olgeš bealde « Frøken » Isaksen , « Issa » , gii lei Jáhkogohpi internáhta vuosttaš dálueamit . - ( Govva : Pavel Anderssen ) + Duiskalaččat válde háldoseaset Fjordtun internáhta , ja skuvla fertii ohcat gaskaboddosaš čovdosiid . + 1944 evakuerejuvvuiga soai dálueamidiin Elise Solvangain Giehtavutnii . + 1945 čavčča čohkkejedje son , Fálesnuorre-oahpaheaddji Isak Leiros ja buohccedivššár Lydia Hámmárfeasttas guovllu mánáid ja mátkkoštedje singuin Vuotnabahtii . + 1949 rájes gitta dassážii go válddii penšuvnna 1961:s skuvlii son Fjordtunas , earret skuvlajagi 1951/52 go skuvlii Álttás . +Anna Anderssen , antatt fotografert i 1922 i Tromsø , like før hun begynte som lærer i Sørøysund . Anna Anderssen , jáhkkimis govvejuvvon Tromssas 1922 , juste ovdal go bargagođii oahpaheaddjin Sállannuoris . +( Foto utlånt av Ragnhild Sandøy ) ( Gova luoikan Ragnhild Sandøy ) +Anna Andersen i midten , foran Kårhamn skole . Anna Anderssen gasku , Jáhkogohpi internáhta ovddabealde . +Helt til høgre Frøken Isaksen , " Issa " , som var den første husmora på Kårhamn internat . Áibbas olgeš bealde « Frøken » Isaksen , « Issa » , gii lei Jáhkogohpi internáhta vuosttaš dálueamit . +( Foto : Pavel Anderssen ) ( Govva : Pavel Anderssen ) +Tyskerne rekvirerte Fjordtun internat , og skolen måtte finne midlertidige lokaler . +Høsten 1944 blei ho og husmor Elise Solvang evakuert til Kvæfjord . +Høsten 1945 samla ho , Kvalsundlæreren Isak Leiros , og søster Lydia i Hammerfest sammen ungene i distriktet og reiste med dem til Finnfjordbotn . +Fra 1949 til ho gikk av med pensjon i 1961 skolte ho ved Fjordtun , unntatt skoleåret 1951–52 da ho skolte i Alta . @@ -369,2 +367,2 @@ -Tanaelva var hellig . Deatnu lei bassi . -Ho sympatiserte med elveredderne og var mot utbygginga av Alta-Kautokeino-vassdraget . Son vuostálasttii Álttá – Guovdageainnu-čázádaga buođđuma . +Tanaelva var hellig . +Ho sympatiserte med elveredderne og var mot utbygginga av Alta-Kautokeino-vassdraget . Deatnu lei bassi . Son vuostálasttii Álttá – Guovdageainnu-čázádaga buođđuma . @@ -414 +412 @@ -De kjøpte eiendom i Pålbukta , ca. 1 km fra skolen , og på 30-tallet bygde familien her . Soai osttiiga opmodaga Čievrras , su. 1 km eret skuvllas , ja 30-logus huksii bearaš dohko . +De kjøpte eiendom i Pålbukta , ca. 1 km fra skolen , og på 30-tallet bygde familien her . Soai osttiiga opmodaga Čievrras , su . 1 km eret skuvllas , ja 30-logus huksii bearaš dohko . @@ -478 +476 @@ -Samme år gifta han og Inger Sabbasen fra Guivesgieddi i Vestertana seg . Seamma áigodaga náitaleigga soai Inger Sabbaseniin . Inger lei Guivvešgiettis Deanodagas eret . +Samme år gifta han og Inger Sabbasen fra Guivesgieddi i Vestertana seg . Seamma áigodaga náitaleigga soai Inger Sabbaseniin . Inger lei Guivvešgiettis Deanodagas eret . @@ -601,5 +599,6 @@ -Tana kommune 2002 Qvigstad , Just : Tromsø off. lærerskole Beretning for 1910–1913 . Tana kommune 2002 Qvigstad , Just : Tromsø off. lærerskole Beretning for 1910–1913 . -Tromsø off. lærerskole 1914 Tromsø off. lærerskole 1914 -Samuelsen , John : Skriv 13. januar 1896 . Samuelsen , John : Skriv 13. januar 1896 . -I : Nuorttanaste 28. febr. 1903 I : Nuorttanaste 28. febr. 1903 -Sandøy , Pål : Soga om Pavel Anderssen . Sandøy , Pål : Soga om Pavel Anderssen . +Tana kommune 2002 Qvigstad , Just : Tromsø off . Tana kommune 2002 Qvigstad , Just : Tromsø off . +lærerskole Beretning for 1910–1913 . lærerskole Beretning for 1910–1913 . +Tromsø off . Tromsø off . +lærerskole 1914 Samuelsen , John : Skriv 13. januar 1896 . lærerskole 1914 Samuelsen , John : Skriv 13. januar 1896 . +I : Nuorttanaste 28. febr . I : Nuorttanaste 28. febr . +1903 Sandøy , Pål : Soga om Pavel Anderssen . 1903 Sandøy , Pål : Soga om Pavel Anderssen . @@ -616,2 +615,2 @@ -I : Stenstad , Finn ( red. ) : Orkana forlag . 1997 Girjjis : Stenstad , Finn ( red. ) : . Orkana 1997 - [4 ] Pavel Olsen Ravne bártniid gaskkas lei Nils Pavelsen . +I : Stenstad , Finn ( red. ) : Girjjis : Stenstad , Finn ( red. ) : . +Orkana forlag . Orkana 1997[4 ] Pavel Olsen Ravne bártniid gaskkas lei Nils Pavelsen . @@ -619 +618 @@ -[4 ] Finnefondet er omtalt flere steder i , bl.a. i Henry Mindes artikkel i bind 1.[5 ] Se bl.a. Steinar Pedersens skrifter . [ 5 ] Sámefoandda birra muitaluvvo ollu sajiin Sámi skuvlahistorjjás , ee. Henry Minde artihkkalis 1. girjjis.[6 ] Geahča ee. Steinar Pedersena čállosiid . +1997[4 ] Finnefondet er omtalt flere steder i , bl.a. i Henry Mindes artikkel i bind 1.[5 ] Se bl.a. Steinar Pedersens skrifter . [ 5 ] Sámefoandda birra muitaluvvo ollu sajiin Sámi skuvlahistorjjás , ee. Henry Minde artihkkalis 1. girjjis.[6 ] Geahča ee. Steinar Pedersena čállosiid . @@ -624,2 +623,2 @@ -Tana årbok / Deanu jahkegirji 2007.[8 ] I eldre tid var det skriftlige og tildels det formelle muntlige språket i større eller mindre grad dansk.[9 ] Tana og Polmak kommuner blei slått sammen i 1964.[10 ] Solbakk , John T. / Aage ( red ) : Čálliidlágádus 1999 v[11 ] Biskop Johannes N. Skaar tok initiativ til å etablere Norsk Finnemisjon i 1888 . Tana årbok / Deanu jahkegirji 2007.[9 ] Dološ áigi lei čálalaš giella ja buorre muddui formálalaš njálmmálaš giella dánskkagiella.[10 ] Deanu ja Buolbmát gielda časkojedje oktii 1964:s.[11 ] Solbakk , John T. / Aage ( red ) : - dasgo eallin gáibida min soahtái / - selve livet kalder os til kamp . Čálliidlágádus 1999[12 ] Bisma Johannes N. Skaar vuolggahii Norgga Sámemiššovnna álggaheami 1888:s. -Misjonen hadde samisktalende predikanter og seinere menighetssøstre . miššovnnas ledje sámegielat sárdnideaddjit ja maŋŋil searvegottedivššárat . +Tana årbok / Deanu jahkegirji 2007.[8 ] I eldre tid var det skriftlige og tildels det formelle muntlige språket i større eller mindre grad dansk.[9 ] Tana og Polmak kommuner blei slått sammen i 1964.[10 ] Solbakk , John T. / Aage ( red ) : Čálliidlágádus 1999 v[11 ] Biskop Johannes N. Skaar tok initiativ til å etablere Norsk Finnemisjon i 1888 . Tana årbok / Deanu jahkegirji 2007.[9 ] Dološ áigi lei čálalaš giella ja buorre muddui formálalaš njálmmálaš giella dánskkagiella.[10 ] Deanu ja Buolbmát gielda časkojedje oktii 1964:s.[11 ] Solbakk , John T. / Aage ( red ) : - dasgo eallin gáibida min soahtái / - selve livet kalder os til kamp . Čálliidlágádus 1999[12 ] Bisma Johannes N. Skaar vuolggahii Norgga Sámemiššovnna álggaheami 1888:s. miššovnnas ledje sámegielat sárdnideaddjit ja maŋŋil searvegottedivššárat . +Misjonen hadde samisktalende predikanter og seinere menighetssøstre . @@ -634,3 +633,2 @@ -Han var en av lederne for motstanden mot utbygginga av Alta – Kautokeino-vassdraget og var bl.a. leder for Aksjonsutvalget for bevaring av Alta – Kautokeinovassdraget . Son lei okta dain gii jođihii Álttá – Guovdageainnu-čázádaga huksema vuostálastima ja lei danne ee. Álttá – Guovdageainnu-čázádaga seailluhanlávdegotti jođiheaddji. -24 [ Finske , dvs. snakke gebrokkent norsk med samisk aksent . -[25 ] Han var døpt Gunnar Olsen Lille , men som voksen brukte han bare Gunnar Olsen . [25 ] Son lei gásttašuvvon Gunnar Olsen Lille , muhto rávisin geavahii dušše Gunnar Olsen . +Han var en av lederne for motstanden mot utbygginga av Alta – Kautokeino-vassdraget og var bl.a. leder for Aksjonsutvalget for bevaring av Alta – Kautokeinovassdraget . +24 [ Finske , dvs. snakke gebrokkent norsk med samisk aksent.[25 ] Han var døpt Gunnar Olsen Lille , men som voksen brukte han bare Gunnar Olsen . Son lei okta dain gii jođihii Álttá – Guovdageainnu-čázádaga huksema vuostálastima ja lei danne ee. Álttá – Guovdageainnu-čázádaga seailluhanlávdegotti jođiheaddji.[25 ] Son lei gásttašuvvon Gunnar Olsen Lille , muhto rávisin geavahii dušše Gunnar Olsen . freecorpus $