Ldahke mun sáhtán bidjat stammevokáláid? jo giitu! dehe vel buoret: olles sáni, mas boahtá ok: e(1) svarkedh: aereds-svarkeldh, -svarkeldahke morgenbit, matbit om morgenen baerkieldidh (ie-stamme) baarkaldahke, baarkaldasse flette (f.eks. av hår); hårpynt baarkeldh= flette;flettet baarmoe (oe-stamme) baarmeldahke, baarmeldh fald, kant (på klær) bankedh (III) (a-stamme) bankaldahke, bankenasse svulst: A-STAMME!!! butnedh (I-verb) ie-stamme * batnaldahkesne (er) tvunnet * bïenjen-gåaksah-vearaldahke hundevær, svært dårlig vær biessie-dïedteldh, biessie-dïedteldahke neverhaug under press (steinene el. stokkene inklusive) bïssedh (e1) bïsseldh, bïsseldahkesne (er) vasket bïsseldh (attr) voepth= vasket hår bådtja, badtja (a-stamme) * bodtjeldahkesne (er) smurt bådtjodh= oe-stamme bossele (e-stame? bosseldh, bosseldahke 1. slikt føre som det blir når snøen har føket sammen så att skiene bærer 2. sted hvor snøen har føket av botnjedh (IV) e-2) botnjeldahkesne (er) tvunnet budtedh IV, (e 1) budteldahkesne (er) kantet, forsynt med bord budteldh, budteldahke kant, bord byssedh = e 2) bysseldahkesne (er) stekt bijjie (ie stamme) bæjjaldahke øvre partiet; *noe som er over (f.eks. overtrøye, genser) dohte bæjjaldahke barre veelkes øvre partiet, fjellbandet, er helt hvitt bæjjadahke høytliggende område, høydedrag, øvre del av landskap bæjjadidh måtte faste, ikke få mat bæjjaldahke øvre partiet; *noe som er over (f.eks. overtrøye, genser) dohte bæjjaldahke barre veelkes øvre partiet, fjellbandet, er helt hvitt bæjjalgidh bli hevet; bli flyttet opp (fra en klasse til en høyere i skolen) båelmie (ie) båalmaldahkesne (er) flettet sammen (om to fletter) båalmaldahkesne (er) flettet sammen (om to fletter) båalmehtahke, båalmehth den smaleste del av skobåndet, der dusker er festet båalmoehtidh = båelmiehtidh båelmie, *båelmieldahke flettet skobåndende, den smale delen av skobånd båarveldahkesne (er) tilfettet bådtjaldahkesne, badtjaldahkesne (er) smurt båelmie, *båelmieldahke flettet skobåndende, den smale delen av skobånd båvvaldahke, båvveldh hver av de to små dobbeltremmer som forbinder tåstroppen på skibindingen med bakremmen; dobbeltremmen som går igjennom skien og forbinder de to andre remmene med hverandre; en senkning i en rygg i landskapet; *hake ved skaftet på kniv bååreldahke, båårestahke fangarm til reingjerde deejeldh, deejeldahke- høy som er lagt utover for å legges ned i sko deemeldahkesne (er) temmet ditneldahkesne, ditneldihkie (er) pyntet med tinntråd doehpeldahkesne (har) fått dusk (f.eks. om skobånd, også alt annet som får dusk) doerkeldahkesne (er) rislagt dongkeldahkesne (er) borttinget, bestilt dorjeldahkesne (er) laget, ferdig dåara 1. tverrfjel i teltdør, terskel 2. tverrem i seletøy; tverrem i skibinding =båvvaldahke * dååjhteldahkesne (er) laget gaalkeldahkesne (er) gredd gaarhkeldahke taukveil; knytte, bunt (av tøy), bylt * gaavaldahke rypesnare gaptjeldahkesne (er) lukket geasaldahke dragbånd over reinens nakke * geatseldahke = gïetseldh geelkeldahkesne [gææ-] (er) greid ut gïebreldahkesne (er) sammenviklet, sammenbundet, sammenpakket ij edtjh tjåanghkan gïebreldahkesne, dellie bualna (skohøyet) må ikke (ligge) sammenpakket, (for) da visner det gierkie-baarkaldahke flettebånd pyntet med perler gïeseldh, gïeseldahke, gïeseldh-buejtie netja, fettet som omgir vommen og tarmene gïetseldh, gïetseldahke, *geatseldahke bånd, belte til å binde opp med gïjreldahkesne, gïjreldihkie (er) sprukket, gissen goepeldahke, goepeldes, goepeldasse (den utvendige) sømmen foran på skoen (langs altese) goepeldahkesne, goepeldihkie (er) sydd med sømmen ut gæjmeldh, gæjmaldahke irr gåamalogke, gåamalohkoe, _gåamalohke, gåamalahke, *gåamalagka, *gåamaldahke botningen, botn og botnebror (blindtarmen hos rein og andre drøvtyggere; brukt til pølseskinn) gåarhmoeh, gåarhmah; pred. gåarhman vrang, bakvendt (feilaktig) dah vaarjoeh gåarhmah (-ligke) gååreldahkesne klærne er sydd vrangt (feilaktig); dïhte vaarjoe barre gåarhman dette plagget er vrangt gåhkaldahke avstand, strekning joe gåhkaldahkesne vuajna gie dïhte man ser det på avstand hvem det er; mejtie sån dam gåhkaldahkem buektehte voejedh tro om han greier å svømme så langt gåpmaldahkesne, *gapmaldahkesne (er) hvelvet med bunnen opp; *(er) snudd opp ned gårreldahke, *garreldahke 1. noe til å binde med 2. gårreldahkesne er sammenbundet; *lååblehke garreldahkesne er løselig sammenbundet gååreldahkesne (er) sydd * gåårpeldahkesne (er) loslitt, tynnslitt gåårveldahkesne (er) påkledd heehkeldahkesne [hææ-] (er) hakket opp humhkies, umhkies attr.: *humhkies vearaldahke; humhkies tjuatsaldahke =humhkie jadteldahke garnsett jadteldahkesne (garnene er) lagt ut i rekke jahtseldahkesne, *jahtjeldahkesne (er) melkesprengt jïjneldahke innretning for å hindre gryte fra å koke over (laget av vidje el. tau) jyjseldahke rim jyjseldahkesne (er) rimet jæjsaldahkesne (er) rimet jåhteldh, jahteldh, jahteldahke det å flytte jahtaldahken på flytting, under flyttingen klïjneldahke hålkeføre * klovdeldahkesne = klovhreldahkesne klovhreldahkesne, klovredahkesne, *klovdeldahkesne (er) full av istapper kristeldahkesne, kristeldihkie (er) døpt laavkeldahke sammenføyning, innfelling (ved snekring) * leebpeldahkesne (er) utbredt leedteldahkesne [lææ-] (er) lastet (om båt); (er) ladd (om gevær) leeseldahkesne [lææ-] (er) låst leesseldh, leesseldahkesne [lææ-] (er) lesset på, lastet lïejpeldahkesne, *leajpeldahkesne (er) farget med orebark loebpeldahkesne (er) spredt loedteldahkesne (er) kløyvd luajhtaldahke, luajhtahtahke unnabakke lööbpeldahkesne (er) utbredd löödteldahkesne (er) kløyvd * låadtaldahkesne (er) kløyvd marhtjaldahkesne 1. (er) krympet i hop (om skinn) 2. (er) sammenfoldet maskaldahke lukket dal (mellomting mellom meskie og vaajja ) * meatjeldahkesne [mïetseldahkesne] (er) brukket i stykker, knust meeskeldahkesne [mææ-] (er) ihoptrasslet, floket sammen mïerhkeldahkesne (er) merket mïetseldahkesne se *meatjeldahkesne mïetskeldahkesne, *mïektjeldahkesne (er) råtnet, morknet moeteldahkesne (er) morknet morhtjeldahkesne (er) sammenkrøllet, skrukket mårhkeldahkesne, marhkeldahkesne (er) slått i stykker * mååleldahkesne (er) malt (med farge) nïhpeldahkesne (er) kastrert njaameldh, njaameldahke håndkle njåamaldahke, njåameldh hareskinn njåamkaldahkesne (er) sammenklistret (f.eks. om spillkort) * pravnaldahke [pråvnaldahke] to sammentvunne skohøytotter provneldahke, *pruvnieldahke noe sammentvunnet (av to deler) =pråvnaldahke provneldahkesne (er) tvunnet * pruvnieldahke = provneldahke pruvreldahkesne (er) gift * raakeldahke sprukket ting (av tre) rïeseldahkesne (er) pyntet rïeseldh, rïeseldahke pynt på komse (stjerneformete figurer) el. seletøy (bånd), pyntebånd osv. på sekk o.a. rijmeldahkesne (er) rimet rohtjeldahke, ronhtjeldahke fold, rynke rohtjeldahkesne, runhtjieldihkie (er) foldet, rynket rååntjeldahkesne (er) kastrert saareldh, saareldahke opptrevlet sene saarkeldahkesne (er) innskåret (om blad på plante) * seerkeldh, seerkeldahke reinmerke: "kluven" =sloeptje slaameldahkesne (er) falt ned, falt sammen 1 sloeptje splitt i klær; et merkessnitt: splitt innover fra ørespissen =*seerkeldahke * slååhpeldahkesne (er) spunnet (av korte ryggsener) snïjreldahke, snïjreldh den smalere del av skobånd =snïjrehtahke * snjidtjeldahkesne: pluevie snjidtjeldahkesne myren er avplukket * snjïerke-vearaldahke = snjearka-veareldh snjïerpeldahkesne, snjïerpeldihkie (er) svidd (om håret på skinn) snårreldahke, snarreldahke rynkebånd, snørebånd sojjeldahkesne (er) bøyd solkeldahkesne (er) skitten, tilgriset * spiktjeldahkesne (er) avgnaget gaamese muvhtene barre spiktjeldahkesne fettene er stundom rent avgnaget steegkeldahkesne (er) stengt * straanjaldahkesne (er) klort, rispet stryjhkeldahkesne (er) strøket (om klær) * ströönjeldahkesne = straanjaldahkesne svarkeldh, svarkeldahke lite mellommåltid aereds svarkeldahke frokost; iehkeds svarkeldahke kveldsmåltid sveedteldahkesne [svææ-] (bukgjorden er) bundet på * syjhtjeldahkesne (er) rimet sæjroe-båvvaldahke, sæjra-bavvaldahke = aanja tjaaladahke, tjaalaldahke skrift tjaalaldahkesne (er) skrevet tjaangeldahke en bestemt plass i terrenget el. flyttevei hvor en driver reinen ned * tjalhvaldahkesne (er) full av istappper (om hund) * tjïjneldahkesne (er) frossen (om menneske, særlig om barn) tjolhveldahkesne = tjalhvaldahkesne tjuatseldh, tjuatsaldahke snøvær tjyjneldahkesne (har) forstoppelse tsaapeldahkesne (er) oppkarvet, skåret smått tseagkaldahkesne (er) stilt opp =tseegkeldahkesne tseahkaldahkesne (er) klippet hakk i; (er) merket (om rein) tseegkeldahkesne (er) satt opp tsïehkeldahkesne (er) skåret hakk i; (er) merket (om rein) * tsokngeldh-vearaldahke vær med tåke el. snøyr tsööpkeldahkesne, tjööpkeldahkesne (er) brukket, brutt ned vaadtseldh, vaadtsaldahke vei som man har gått; vei, sti der man vanligvis går vadteldh, vadtaldahke gave veajaldahkesne (er) blankskurt * veareldh, vearaldahke vær; himmel vearaldahken aehtjie den himmelske far (Gud) vïedteldahkesne (er) tjoret vïjjeldahkesne, vïjjeldihkie (er) tilskåret vytneldahkesne (er) forarbeidet ij leah vytneldahkesne er ugjort * væjsaldahke veiviser, noe som viser vei el. hvor en har dratt våådtjeldahke isbelegg treavka lea våådtjeldahkesne skien er iset vååjeldahkesne = åajaldahkesne åajaldahkesne, *vååjeldahkesne i glemsel (gjøre noe man ikke skulle gjøre) åajeldahkesne jeehtim jeg forsnakket meg åarjel-veareldh, åarjel-vearaldahke sønnavind; sydlig vær åssjaldahke, *assjaldahke tanke, forehavende LDH-adjektiver aereds-svarkeldh, -svarkeldahke morgenbit, matbit om morgenen * atneldh-dueljie skinn holdt i vann for røyting * atneldh-sesnie skinn holdt i vann for røyting baarkeldh flette; flettet baarkeldh-garhtse (hår)fletterem baarmeldahke, baarmeldh fald, kant (på klær) biessie-dïedteldh, biessie-dïedteldahke neverhaug under press (steinene el. stokkene inklusive) bïsseldh, bïsseldahkesne (er) vasket bïsseldh-lijnie vaskeklut (til kopper og lign.) bïsseldh-tjaetsie, bïssedimmie-tjaetsie vaskevann bosseldh, bosseldahke 1. slikt føre som det blir når snøen har føket sammen så att skiene bærer 2. sted hvor snøen har føket av botnjeldh-vuessie vridd, dreiet grytehank budteldh, budteldahke kant, bord * bysseldh stekt båarhkeldh fjellpass båvvaldahke, båvveldh hver av de to små dobbeltremmer som forbinder tåstroppen på skibindingen med bakremmen; dobbeltremmen som går igjennom skien og forbinder de to andre remmene med hverandre; en senkning i en rygg i landskapet; *hake ved skaftet på kniv båårhkeldh barket, garvet båårhkeldh hovre, *båårhkeldh-hovde lær, barket hud av storfe deejeldh, deejeldahke- høy som er lagt utover for å legges ned i sko ditneldh-giebnie fortinnet kjele ditneldh-sarjehtahke fortinnet beltepynt (henger ned fra tinnbelte) doengeldh-gaamegh flt. lappede sko doerkeldh-låajtoe, doerkeldh-låajta den rislagte sove- og sitteplassen i kåte durrie-mahkeldh enden av et skar dyöreldh tilgriset (om kjørel), med størknet belegg av tidligere innhold dyöreldh-naehpie tilgriset melkekopp * dååjhteldh-lihtie ferdiglaget kjørel * gadtjeldh-barhkoetjaetsie kraftløs, utbrukt barklåg gapsjeldh-moere tørr ved geaseldh strek * geatseldahke = gïetseldh gïeseldh, gïeseldahke, gïeseldh-buejtie netja, fettet som omgir vommen og tarmene * gïeseldh-garhtse lærbelte (utenpå koften) gïeseldh-soehpenje oppviklet lasso gïesemes = gïeseldh-soehpenje gïetseldh, gïetseldahke, *geatseldahke bånd, belte til å binde opp med gobreldh-biessie sammenrullet never goepeldh-gaallohke skallesko med utvendig søm goepmeldh, goepmeldh-moere morken ved * gorkeldh-loedte spor der flere dyr har gått etter hverandre gulmien-tsagkeldh forsynt med trekløftstenger, suler gæjmeldh, gæjmaldahke irr * hyölpeldh-bovtse slaktet rein som har ligget lenge uten at maven er tatt ut (kjøttet får dårlig smak) iehkeds-svarkeldh matbit (lite måltid) på kvelden jaevrie-båarhkeldh landstykke mellom to nærliggende vann jïjhteldh soloppgang jïjneldh-kroevhtje grytekrok jïjneldh-rïejhpe bånd til at ta gryten av ilden johke-mahkeldh skarp krok på en elv jyjseldh (kraesie) rimet (gress) jåhteldh, jahteldh, jahteldahke det å flytte jahtaldahken på flytting, under flyttingen jåhteldh-rihhie, jåhteldh-rihrrie flyttvei * krisneldh-tjaetsie dåpvann leahta-rïeseldh pynt (kledestrimmel) med flettverk leesseldh, leesseldahkesne [lææ-] (er) lesset på, lastet leesseldh-vïnhtse [lææ-] (full-)lastet båt lïejpeldh, *leajpeldh orebarket lïejpeldh-svaaltja, *leajpeldh-svaaltja sommerkofte av orebarket og semsket skinn mahkeldh slutten på en dal el. bekk marngeldh fold masteldh-mïerhke reinmerke som en lett blander sammen med andre * mïektjeldh-moere morken trestamme mïerhkeldh-miesie,_*mearhkeldh-miesie merket reinkalv minngielisnie bakenfor, baketter; prep. og postp. bakom minngielisnie dam dolle-jaevriem bakom ildhavet moeteldh-såekie morken bjørk munneldh nyutvokset (horn) * mænngeldh til sist, endelig mænngeldh mån mojhtelem til sist kommer jeg på det namhp-seerkeldh et øremerke: kløyvd "tverrkutt" njaameldh, njaameldahke håndkle njieljien-tsagkeldh, njieljien-tsegkie suenjerh flt. stillas med fire stenger njoetseldh moden (om bær, fisk osv.) njåamaldahke, njåameldh hareskinn noerhte-bïegke, *noerhteldh-bïegke nordavind noerhtedh, *noerhteldh, noerhtedh-bïegke, *noerhteldh-bïegke nordavind noerhtedh-vearelde, *noerhteldh-vearelde nordavind ov-bihkeldh uplukket ov-budtepth, ov-budteldh ukantet, som ikke har kant (om hanske) ov-gårreldh ikke bundet, ikke sammenbundet ov-tjohkeldh ukjemmet (om skohøy) provneldh-beelhte tvunnet belte provneldh-laemtjie kjøretøm flettet av skinn * raakeldh-gaerie skål som har sprekk rïeseldh, rïeseldahke pynt på komse (stjerneformete figurer) el. seletøy (bånd), pyntebånd osv. på sekk o.a. rïrreldh barket saagkeldh, saagkeldh-dueljie skinn av rein som er ferdig med røytingen saareldh, saareldahke opptrevlet sene saareldh-soene opptrevlet sene sabpeldh-båetskie = sabpe-båetskie seemskeldh-dueljie beredt skinn * seerkeldh, seerkeldahke reinmerke: "kluven" =sloeptje sjolhkeldh-geajnoe = sjålhkoe-geajnoe sjålhkoe-geajnoe hardtråkket vei =sjolkeldh-geajnoe slaamedimmie-laante, slaameldh-laante, slaameldh-dajve område fullt av nedfalne el. nedhugne trær slaameldh-såekie bjørk som har falt overende slåaveldh dengt snarreldh-voesse ryggsekk med rynkebånd snïjreldahke, snïjreldh den smalere del av skobånd =snïjrehtahke * snjearka-veareldh duskregn * snjïerke-vearaldahke = snjearka-veareldh solkeldh skitt, smuss; skitten straanjeldh ripe i ansiktet svarkeldh, svarkeldahke lite mellommåltid aereds svarkeldahke frokost; iehkeds svarkeldahke kveldsmåltid * såameldh-bovtse slaktet rein som har ligget lenge uten at maven er tatt ut, slik at kjøttet har fått dårlig smak tjaaleldh noe utskåret el. skrevet tjimkeldh-råantjoe, tjimkeme- råantjoe, tjibkeldh-råantjoe [nordl], tjibkeme-råantjoe [nordl.] kløvjerein (med kløv på) * tjoehpeldh-mïerhke endret reinmerke tjohkeldh-suejnie kjemmet skohøy tjuatsedh = tjuatseldh tjuatseldh, tjuatsaldahke snøvær tjuatseldh-biejjie, *tjeatseldh-biejjie dag med (lett) snøfall tsaapeldh-bearkoe, tsaapeldh-bearka oppkarvet kjøtt tsagkeldh smykke med påtrædde perler tsagkeldh-dueljie, tsagkeme-dueljie spilt skinn tsagkeldh-muadta pels av snaut reinkalvskinn * tseatseldh-biejjie = tjuatseldh-biejjie * tsoepkeldh-tjåervie avbrukket horn * tsokngeldh-vearaldahke vær med tåke el. snøyr vaadtseldh, vaadtsaldahke vei som man har gått; vei, sti der man vanligvis går vaadtseldh-okse, vaadtsehth-okse inngang til reingjerde (for folk) vadteldh, vadtaldahke gave valkedh-okse, valkeldh-okse, valkeds-okse, *valkeme-okse stor åpning i et reingjerde der flokken slippes ut el. drives inn * veareldh, vearaldahke vær; himmel vearaldahken aehtjie den himmelske far (Gud) åajjeldh-dåvnoe hodepute åarjel-bïegke, *åarjeldh-bïegke sønnavind åarjel-bielie, *åarjeldh-bielie sørsiden åarjel-krïevve, *åarjeldh-krïevve rein sydfra åarjel-raedtie, *åarjeldh-raedtie sørsiden av et fjell åarjel-raedtiem langs sørsiden åarjel-veareldh, åarjel-vearaldahke sønnavind; sydlig vær åtneldh, *atneldh brukt åtneldh-vaarjoeh, *atneldh-vaarjah flt. brukte klær ååvneldh-bovtse, ååvneme-bovtse rein revet av ulv