§ 94.1. Inkoative derivasjonsendelser tjöönghkegåetedh – tjöönghkedh (KB) åbrodh = obrejidh (II) vååjnegåetedh – vååjnedh haasegåetedh hajkegåetedh § 94.2. Finner inga förekomster av sådana verb i korpus. § 94.3 jahtjedh/-ahtjedh § 94.3. -jidh vaedtsedh = vaadtsajidh (I) vuejedh = vuajajidh(1) (KB) åeredh = åarajidh (1) (KB) 3 jåhtajidh = juhtedh (I) årrodh= orrejidh (II) (KB) tjearodh= tjyörejidh (II) (KB) doeltedh= doeltijidh (IV) (KB) govledh= govlijidh(IV) (KB) Dåehkie I vuajnajidh - vuejnedh vualkajidh - vuelkedh åarajidh - åeredh tjuatsajidh - tjuetsedh vaadtsajidh - vaedtsedh vuartajidh - vuertedh åadajidh - åededh måjhtajidh - mujthedh håhtajidh - huhtedh jealajidh - jieledh jåhtajidh - juhtedh jahtajidh - juhtedh (??) Dåehkie II tjyørijidh tjåårijidh - tjearodh dåårijidh - dåarodh gååtijidh - gåatodh obrijidh - abrodh hååjpijidh - håajpodh Dåehkie III fuakajidh - fuakedh Dåehkie IV bïllijidh mïnnijidh voejijidh - voejedh damtijidh joejkijidh govlijidh - govledh rïhkijidh - rïhkedh tjoevkijidh - tjoevkedh hapsajidh - hapsedh (få upp lukten på) tsïhkijidh - tsïhkedh skïemtjijidh - skïemtjijidh doeltijidh - doeltedh ïervijidh - ïervedh skïebtjijidh - skïebtjedh 4 damtijidh = damtedh (IV) (KB) Oppsummering: *omlyd i første stavlese i 1. og 2. verbgruppe, når man leger til derivanten - jidh? * Ingen omlyd i 4.verbgruppe? * legge til jidh- til de øvrige verbgruppene også, verbgruppe 3,5 og 6? og hvis det går å legge til - hvilken derivant Kan man avleda så här? dåeriedidh - dåeriedahtjedh?? - begynne å følge? hajkedh = hajkejahtjedh(IV) valvegåetedh - valvedh (IV) = frekventativ kontinutaitv? Valvedh --> förväntades bli valvijidh, men får ändelsen -gåetedh. Finns det en semantisk skillnad mellan -jidh och -gåetedh? Vi hittar inga fall där ett verb tillhörande grupp I, II el. III får ändelsen -gåetedh. ijidh - gier denne omlyd? - gåetedh - denne gir ikke omlyd. obregåetedh obregåata vååjnegåata Oppsummering: * omlyd i jidh * ikke omlyd i jahtjedh og gåetedh § 94.4. tjihkedidh - tjahkasjidh (KB) göörjedh, göörjedidh - guarjasjidh (KB) veeledh, veeledidh -vealasjidh (KB) 1 gaahpasjidh - geehpedh § 95.1. –stidh/-estedh. –istedh subitivt/ 'litt' - 'fort' göölestidh – gööledh (KB) rïrresjestedh – rïrresjidh (KB) tjïektjestidh –tjïektjedh (KB) soptsestidh=? tjaeliestidh, tjaeledh åarajistedh + åeredh --> åarajidh = åarajistedh 4 geehtestidh - (geehtedh, geehtedidh) 2 tjöödtjestidh - tjåadtjodh? 1 föörhkestidh - föörhkedh 1 boerkestidh - buerkiestidh 2 krööhkestidh - krööhkedh (IV) § 95.2. -lidh 'subitivt' -'fort/raskt'. tsaekielidh - tsaegkedh (KB) vaajtelidh - vaejtie bieljelidh=> bieljie (substantiv) vuastalidh=> vuestie (post.pos) bårrelidh = bårredh + lidh = spise fort Tjaelielidh båetielidh => båetedh båeltielidh= båeltedh doerelidh - doeredh(IV) Uddestaviga goltelidh vaarjelidh gïehtelidh smuvvielidh vijlelidh voejhkelidh vuastalidh=> vuestie (post.pos) § 95.3. –iehtidh = subitivt berhkiehtidh - barhkedh jerkiehtidh – jarkedh = OMLYD jerkiehtidh – jarkedh buektiehtidh - tråepkiehtidh - tråapkodh (II) plirkiehtidh - plærhkodh (II) (KB) vuesiehtidh = guarkedh= guerkiehtidh (III) ehtidh + verbgruppe 3 = subitivt? guarkedh_ guerkiehtidh = plutselig forstå(III) fuakedh - fuekiehtidh _ plutselig, med ett bli fornøyd(III) tsenkiehtidh - tsanhkedh = plutselig ta slutt,(III) gaarhkedh - gaerkiehtidh = (plutselig) rakne,(III) galkedh - gelkiehtidh =plutselig fosse ned, slik at det blir bekker (IV) jarkedh - jerkiehtidh = plutselig snu galhkedh - gelhkiehtidh = plutselig slutte 2) begynne å løse seg opp i en lang rekke hajkedh = hajkejahtjedh(IV) § 96. 1. –didh, elidh/adtedh. –alledh = frekventative-kontinuativ dåålvedidh – dåalvodh (II) (KB) tjåådtjedidh, tjåådtjedadtedh – tjåadtjodh tjïektjedidh= sparke flere ganger, frek.kon nännoedidh – nännodh=?(endast en förekomst i korpus) nænnoestidh nænnoes= jaamedidh – jaemedh = (omlyd) (I) (KB) joekedidh – juekedh= (omlyd) = joekedidh(I) haestiedidh – haestedh = haastadidh (I) (I korpus finns haestiedimmie, men borde enligt mönstret bli haastedidh eller haastehtjidh?) vuelkedh- voelkedidh= (Omlyd)=(I) guedtedh = goedtedidh (omlyd) (I) bïssedidh – bïssedh (IV) gaahtjedidh – gaahtjedh(IV) vaarredh - vaarredidh (IV) pleekedh - pleekedidh (VI) ae, ue = omlyd + didh = Gruppe 1 og gruppe 2 får omlyd i første stavelse, når man legger til en frek.kont.endelse, 'didh' eller 'ehtjidh' lierehtalledh – lïerehtidh -lïeredh + leeredh(kausativ) ? 'learere' sjïehtedalledh – sjïehtedidh vuartasjidh – vuartasjadtedh vyöhkesjadtedh – vïehkesjidh goerkesadtedh – goerkesidh joekehtadtedh – joekehtidh - juekedh (joekehts) soptsestalledh – soptsestidh (sjïehteladtedh –sjïehtelidh) § 96.2. –ehtjidh, -ehtjadtedh(frek.kon) vaadtsehtjidh – vaadtsedh(vaedtsedh) juhtedh - johtetjidh, johtetjadtedh=(Omlyd) = (I) vaedtsedh = vaadtsehtjidh =(Omlyd)=(I) åestedh = åastehtjidh u,ae,åe =omlyd + -tjidh §96.3. –stalledh (frek.kon) tjyörestalledh – tjearodh (omlyd) -gearodh gadtastalledh – gedtedh jovkestalledh – jovkedh föörhkestalledh – föörhkedh § 96.4. Frek.kon löödtedh - låadtodh (frek.kon) (KB) stuvredh – ståvrodh (frek.kon) lïeredh - leeredh? tseegkedh - tseagkodh (KB) tjööledh - tjåalodh (KB) lïeredh - leeredh Oppsummering: Vad avgör huruvida ett verb får -alledh eller -adtedh och vilka får -didh -ehtjidh eller -stalledh som frekventativändelse? § 97.1 -Kausative GRUPPE 1: vaedtsiehtidh – vaedtsedh (KB) (I) juhtiehtidh - juhtedh (KB)(I) tsevtsiehtidh – tsevtsedh(I) vuelkiedehtedh* – vuelkedh (finnes også voelkedidh - voelkehtidh) (I) mujthedh - mujhtiehtidh (I) tjaeledh - tjaeliehtidh - tjaeliehtehtedh guedtedh - guedtiehtidh gaetskedh - gaetskiehtidh gelmiehtidh - gelmedh giesiehtidh - giesedh = la bli slept guhtsedh - guhtsiehtidh, guhtsiehtedhtedh GRUPPE 2: HTIDH-KAUSATIVE: gåassoehtidh - gåassodh (KB)(II) dåastoehtidh - dåastodh(II) dåajvoehtidh - dåajvodh(II) klähtoehtidh – klähtodh tjearoehtidh – tjearodh (KB) gåassoehtidh – gåassodh gåatoehtidh - gåatodh tsåalhkoehtidh - tsåalhkodh DIDH-KAUSATIVE: buajtadidh - buajtedh - (buejtie) - buajtege(adj) 'gjø opp, gjøre fetere' båajtoedidh - båajtodh - buejtie dervie - darvodh biessie - beassodh buejtie -båajtodh - buajtoedidh guessie- gåassodh - gåassoehtidh 'måjkoes' -måjkodh - måjkoedidh - voestes:voeste mubpie:mubp GRUPPE 3: GRUPPE 4: gaavnedh - gaavnehtidh = finne på, tenke ut = gaavnehtalledh? gaavnedidh - treffes, finne hverandre galkedh - galkehtidh - 'la renne' HTIDH-KAUSATIVE: goerehtidh - goeredh(IV) tjoejehtidh - tjoejedh(IV) faalehtidh - faaledh(IV) - denne er også iflg. ordboka en fre.kon: 'tilby flere ganger' eller 'til flere' DIDH-KAUSATIVE: -goetsmedh - goetsmedidh GRUPPE 5: dååjrehtidh - dååjredh - dååjrehtalledh gyösehtidh, gyösedehtedh - gyösedh - giesedh GRUPPE 6: leejjedh - geelkedh - gaalkehtidh: (OMLYD) ser ut til å være frek.kon også + kausativ leeredh - leerehtidh: lïeredh - leerehtidh: (OMLYD) murhkedh- murhkehtidh - tjeehkedh - tjeehkehtidh geevehtidh - geevedh htidh ? viehkiehtidh eejehtidh- eejehtalledh TRESTAVELSESVERB: åarajehtedh - åarajidh (KB) -åeredh govlijehtedh - govlijidh (KB) - govledh Kausative verb avledet av substantiv: earoe-earoehtidh gaamege - gaamehtidh gaarvoe - gaarvoehtidh/gåårvehtidh gaame- didh :refleksivt gåårve-didh : Kausative verb avledet av adjektiv: Kausativer verb avledet av 'interjeksjoner': ennehtidh - 'enneh' sjammehtidh - 'sjamma' SEMANTSK LIKE, iflg. ordbok: skreejrehtidh – skreejredh, dårrehtidh jih dårredidh ööhptehtidh - rotordet? -'åehpie' - 'åehpies'-adjektiv- 'åahpehtje'(subs) -åehpenidh gaerviehtidh- gaarvanidh - vïesehtidh (er den kausativ?) – veasodh? - jielehtidh - jieledh orrijehtedh – orrijidh joekehtidh, joekehtehtedh – juekedh (el. kanske från joekedidh?) hoksehtidh – hoksedh (kan å komme fra hokse) sjïehtedehtedh – sjïehtedidh- sjïehtesjidh -> sjiehtesjadtedh? sjïehtedidh - sjïehtedh->? buektiehtidh - buektedh (I) vuesiehtidh - *vuesedh (I) skreejrehtidh - skreejredh (VI) disse to formene virker sammenfalle semantiskt. De finnes under samme oppslagsord i ordboka. geerjehtidh (spre utover) - hvilket er grunnverb? kanske geerjedh (antalig annen vokal i første stavelsen). Oppsummering: Det verkar inte uppträda några omljud i någon verbgrupp när ändelsen -htidh läggs till utan hela stammen kommer til syne och därefter tillfogas ändelsen. Verb i gruppe III virker få endelsen -edh och havner i verbrupp VI. Er dette korrekt? Hvilke gruppe II og gruppe IV-verb får endelsen -didh og hvilke får endelsen -htidh. ehtidh + verbgruppe 3 = subitivt? guarkedh_ guerkiehtidh = plutselig forstå fuakedh - fuekiehtidh _ plutselig, med ett bli fornøyd -goetsmedh - REFLEKSIV AVLEDNING: -DIDH gaamege - gaamedidh gaarvoe - gåårvedidh § 98. 1 –htalledh gaatskahtalledh - gaetskedh (KB) baskehtalledh - baskedh (IV) gapsahtalledh - gepsedh bajhkehtalledh - baltahtalledh - beltedh (I) bårrehtalledh - bårrodh (II) § 98.2. –sovvedh/-soevedh jeahtasovvedh – jiehtedh juakasovvedh – juekedh tjaalasovvedh – tjaeledh vaaltasovvedh – vaeltedh åtnasovvedh – utnedh barkasovvedh – barkedh beajasovvedh – bïejedh Avvikande vedtesovvedh – vedtedh - vadtasovvedh? vadtedidh (omlyd) luejhtesovvedh – luejhtedh - luajhtasovvedh?- luajhtadidh - (omlyd) botnesoevedh –batnodh gohtjesovvedh – gåhtjodh Grupp IV- verb möölesovvedh - mööledh neebnesovvedh – neebnedh nuhtjesovvedh – nuhtjedh pleekesovvedh - pleekedh seedtesovvedh – seedtedh steeresovvedh – steeredh tjirkesovvedh – tjirkedh veeljesovvedh - veeljedh öörnesovvedh – öörnedh skubpedovvdh- skubpedidh tjabrehtovvedh- tjabrehtidh vuaptasovvedh- vueptiestidh geasalgovvedh – giesedh - i LM/KB- ordbok er det både giesiedovvedh/geasadovvedh daelvie = daelviedovvedh/daalvadovvedh Omlyd eller ikke? § 98.6. –nidh boerhkenidh - böörhkedh krïvenidh – krievedh § 107 aehtjebe – aehtjie § 108 –tje / -adtje maantje – maana tjaatsetje – tjaetsie nierretje – nïerre nïejte - nïejtetje neajtoe - nyöjtetje gaahtoe - gååhtetje aaltoe- ååltetje miesie - measetje Ved dimintutiv blir det omlyd ved 'ie' og 'oe'-substantiv + vokalforkortning i 2.stavelse. De andre 'e' og 'a' får ikke omlyd. vuastalidh=> vuestie (post.pos) § 99.1. –odh/-ovvedh baanahtovvedh - baenehts, baenehth vijresovvedh – vijries, vijriedidh eller vÎjredh(jage, gå på jakt) väjrasovvedh - vijries? vijrije/vijrijes? væjreres = som gjerne går på jakt, § 99.2. gaertjiedidh - gaertjies(adj) vihtiestidh – vihties (adj) § 99.6. –ostedh/-dehtedh madtjelostedh, madtjeldehtedh – madtjeles stinkesdehtedh - stinkes madtjeldehtedh – madtjeles § 100.1. –didh (-tidh) bådtjadidh – bådtja vïeredidh – vïere? skruvvedidh - skruvve saejriedidh – saejrie guelmiedidh – guelmie guvviedidh – guvvie lissiedidh - lissie, egentlig lissiehtidh? viehtiedidh – vierhtie? kaalhkedidh – kaalhke naaperdidh - naapere (haemiedidh - haemie)hammoe+didh byöpmedidh – beapmoe mååjsedidh – maajsoe haamoedidh – haamoe § 100.2. –htidh/-ehtedh saknas learoehtidh – learoe baegkiehtidh – baegkie maejkiehtidh – maejkie skraejriehtidh – skraejrie voejngehtidh - voejnge vierhtie - vierhtiehtidh § 100.3. –stidh/-stehtedh/-stalledh 'litt',men kan også bety at noe blir gjort en gang, momentan gierestidh - ake en gang - stalledh 'ake flere ganger'. soptsestidh - snakke (momentan) - soptsestalledh 'snakke lenge (durativ) saemiestidh - saemie tsiehkestidh – tsiehkie guelmiestidh – guelmie njaelmiestidh - njaelmie saknas maarhnastidh – maarhna lähkoestidh – lähkoe guessiestidh – guessie § 100.4. –sjidh rååntjesjidh –råantjoe slååhpesjidh –slaahpoe håhkesjidh (håhkoesjidh) – håhkoe gahke - gahkestidh § 112 –dahke dorkeldh – doekestidh veadtaldahke – viedtedh tjaaleldh – tjaeledhïed tjaalaldahke - tjaeledh § 113.1. § 113.2. § 113.3. –htahke bossehtahkh – båssodh gaahtjehtahke - gaahtjedh lissiehtahke – lissiehtidh vååjnehtahke – vååjnedh § 113.4. –dahke jåhtadahke, jåhtedh – juhtedh galmadahke - gelmedh njimkedahke – njamkedh njåalvedahke – njåalvodh § 113.5. –ese/ -asse vadtese – vedtedh tjoevkese – tjoevkedh jïehtese - jiehtedh joekehtasse - joekehtidh § 113.6. syjlenassh - säjlodh tjoejenasse – tjoejedh tjåarvehtasse – tjåarvodh goerkenasse - guarkedh § 120 §120.5. –ldihkie tjaalaldihkie – tjaeledh veadtaldihkie – viedtedh vïedteldihkie § 119.1. Tjoeverem veedtjedh dejtie mov gærjide;-) Maja böörenjastedh Slaskhink: sjiehtelidh =sjïehtedh (IV)= sjïehtesjidh, sjiehtelestedh. Ger sken av att vara en subitiv avledning, men används på samma sätt som sjiehtesjidh. 77 soptsestidh soptses(e) (sub/adj) 27 nännoestidh (nænnoes) 18 saemiestidh (saemie) 10 lahtestidh (lahtese) 8 tjielkestidh (tjïelke) 8 buerkiestidh (buerkese) 7 raeriestidh (raerie) 7 nænnoestidh (nænnoes) 6 jarkoestidh (?) 4 vueptiestidh -(?) 4 saerniestidh - saernie 4 daaroestidh - daaroe 3 vihtiestidh - (vihties) 3 stinkestidh - (stinkes) 2 verviestidh - (vervie, vervesne) 2 urriestidh - orre 2 tjïertestidh - tjïerte 2 tjiertestidh - tjïerte 2 sievestidh - sieve 2 raeristidh - raerie 2 nännostidh - nännodh/nännoes 2 njaelmiestidh - njaelmie, njaalmedidh, njaalme(-ldh?) - 2 laahkoestidh - laahkoe 2 eadtjoestidh - ïedtje? eadtjohke, iedtjeles 1 toelhkestidh - toelhke 1 tjihkestidh - tjihkedh 1 roevhkestidh - rïevhke, roevhke, rïevhkestidh 1 njaelmestidh - njaelmie 1 jårrestidh - jårredh 1 jorkestidh - jorkese? 1 guelmiestidh - guelmie reejrehtidh - (oklart) spre utover åehpiedehtedh - åehpie(s)