Maja Lisa: -sjidh, -stidh, -jidh, estedh, distedh, didh,alledh, adtedh, gåetedh, ldihkie, ldahke: David: -stalledh, -htidh, ahtjedh, -iehtidh, § 94.2 jahtjedh/-ahtjedh David klar § 94.3. -jidh/-ajidh? = MAja Lisa!!!! Omlyd i gruppe 1 og gruppe 2 Omlyd Vokalkol. Omlydsrekke Stammevok rot -> avleiing -> 3. sg pres.(?) -------- --------- -------------- --------- -------- ----------- ----------- Verbgruppe 1: i -> æ => kolonne 1, R1 -> R2/R3 i-ie - jijhtedh -> jæjhtajidh -> 'begynne å vise seg, komme til syne' e -> a => kolonne 2, R1 -> R2/R3 e-ie - vedtedh -> ? vadtajidh? -> u -> å => kolonne 3, R1 -> R2/R3 u-ie - juhtedh -> jåhtajidh -> hvilken form? mujhtedh -> måjhtajidh/ guhtsedh->gåhtsajidh(våkne opp, bli vakt?) ie -> ea => kolonne 4, R1 -> R2/R3 ie-ie - jieledh -> jealajidh -> 'bli frisk igjen, livne til (om menneske); gro (om sår)' ae -> aa => kolonne 5, R1 -> R2/R3/R4 ae-ie - vaedtsedh-> vaadtsajidh-> hvilken form? åe -> åa => kolonne 6, R1 -> R3 åe-ie - åeredh -> åarajidh -> hvilken form? ue -> ?? => kolonne 7, R1 -> R2 ue-ie - vuejedh -> vuajajidh -> Hvilken form? = bueledh -> bualajidh = omlyd i gruppe 1 Verbgruppe 3: æ -> æ => kolonne 1, R2 -> R2/R3 æ-a - gæjsa -> gæjsetje -> gæjsatjasse/gæjsetjasse? a -> a => kolonne 2, R2 -> R2/R3 a-a - jamhkedh -> jamhkajidh -> å -> å/o=> kolonne 3, R2 -> R2/R3 å-a - -> åhtetje -> åhtatjasse ea -> ea => kolonne 4, R2 -> R2/R3 ea-a - veajedh -> -> leahtatjasse aa -> aa => kolonne 5, R2 -> R2/R3/R4 aa-a - -> maanetje -> maanatjasse åa -> åa => kolonne 6, R2 -> R2/R3/R4 åa-a - båanta -> båantetje-> båantatjasse ua -> ua => kolonne 7, R2 -> R2 ua-a - fuakedh -> fuakajidh -> Hvilken form? guarkedh -> guarkajahtjedh (begynne å forstå) Verbgruppe 2: æ -> æ => kolonne 1, R3 -> R5 æ-oe - gæljodh -> -> a -> a => kolonne 2, R3 -> R5 a-oe - darjodh -> borketje -> borketjasse å -> å => kolonne 3, R3 -> R5 å-oe - båvsodh -> båvsajidh -> hvilken form?gårrodh -> gorrijidh, håpsodh-> hapsajidh ea -> yö => kolonne 4, R3 -> R4/R5 ea-oe - tjearodh -> tjyörejidh -> hvilken form? aa -> yö => kolonne 5, R3 -> R5 aa-oe - gaatodh -> gååtijidh -> ååltetjasse åa -> åå => kolonne 6, R3 -> R5 åa-oe - dåarodh -> dåårijidh -> hvilken form? gåalodh -> gåålijidh, håajpodh -> hååjpijidh gåatodh -> gååtijidh åa -> åå => kolonne 7, R3 -> R5 åa-oe - tjåadtjodh -> lååjtetje -> lååjtetjasse = Omlyd i gruppe 2 Verbgruppe: 4 ï -> ï => kolonne 1, R4 -> R4 ï-e - bïjvedh -> bïjvijidh -> bïjvijadtedh = bïjvijahtjedh a -> a => kolonne 2, R4 -> R4/R3/R2 a-e - dabtedh -> dabtijidh -> o -> o => kolonne 3, R4 -> R4/R5 o-e - govledh -> govlijidh -> (få høre, plutselig få høre) ïe -> ïe => kolonne 4, R4 -> R4 ïe-e - ïervedh -> ïervijidh -> aa -> aa => kolonne 5, R4 -> R4/R3/R2 aa-e - gaavnedh -> gaavnijidh-> baahtjetjasse åa -> åa => kolonne 6, R4 -> R4/R3/R2 åa-e - råakedh -> råakijidh-> låammetjasse oe -> oe => kolonne 7, R4 -> R4 oe-e - doeltedh-> doeltijidh -> Hvilken form?/ også doeltijahtjedh, joejkedh -> joejkijidh Verbgruppe: 5 y -> ? => kolonne 1, R5 -> R? y-e - lyjhkedh -> o -> ? => kolonne 2, R5 -> R? o-e - govledh -> govlijidh -> lopmetjasse o -> ? => kolonne 3, R5 -> R? o-e - govledh -> govlijidh-> lovhtjetjasse yö -> ?? => kolonne 4, R5 -> R? yö-e - gyösedh - - yörhketjasse åå -> ?? => kolonne 5, R5 -> R? åå-e - sååjhtedh - åårketje - åårketjasse åå -> ?? => kolonne 6, R5 -> R? åå-e - såålhtedh - bååjmetje -bååjmetjasse åå -> ?? => kolonne 7, R5 -> R? åå-e - sååjhtedh - bååjmetje - bååjmetjasse = Ingen omlyd, men 'e' i 2.stavelse blir 'i' ved å legge til 'jidh'? Verbgruppe: 6 i -> ? => kolonne 1, R6 -> R? i-e - gihtjedh -> i -> ? => kolonne 2, R6 -> R? i-e - gihtjedh -> u -> ? => kolonne 3, R6 -> R? u-e - gurhkedh - stuhtjetje - stuhtjetjasse ee -> ?? => kolonne 4, R6 -> R? ee-e - feeledh - beetsetje - beetsetjasse ee -> ?? => kolonne 5, R6 -> R? ee-e - feeledh - beesetje -beesetjasse öö -> ?? => kolonne 6, R6 -> R? öö-e - gööledh- böösetje - böösetjasse öö -> ?? => kolonne 7, R6 -> R? öö-e - gööledh- göölletje - göölletjasse (sp.mål: går 'maanetje' som 'daktere'->'daktarasse' eller som 'gamege'->'gaamegasse' årrodh= orrejidh (II) (KB) tjearodh= tjyörejidh (II) (KB) doeltedh= doeltijidh (IV) (KB) govledh= govlijidh(IV) (KB) Dåehkie I vuajnajidh - vuejnedh hapsajidh - hepsedh (få upp lukten på) vualkajidh - vuelkedh åarajidh - åeredh tjuatsajidh - tjuetsedh vaadtsajidh - vaedtsedh vuartajidh - vuertedh åadajidh - åededh måjhtajidh - mujthedh håhtajidh - huhtedh jealajidh - jieledh jåhtajidh - juhtedh jahtajidh - juhtedh (??) Dåehkie II tjyørijidh tjåårijidh - tjearodh dåårijidh - dåarodh gååtijidh - gåatodh obrijidh - abrodh hååjpijidh - håajpodh Dåehkie III fuakajidh - fuakedh Dåehkie IV bïllijidh mïnnijidh voejijidh - voejedh damtijidh joejkijidh govlijidh - govledh rïhkijidh - rïhkedh tjoevkijidh - tjoevkedh tsïhkijidh - tsïhkedh skïemtjijidh - skïemtjijidh doeltijidh - doeltedh ïervijidh - ïervedh skïebtjijidh - skïebtjedh 4 damtijidh = damtedh (IV) (KB) Oppsummering: *omlyd i første stavlese i 1. og 2. verbgruppe, når man leger til derivanten - jidh? * Ingen omlyd i 4.verbgruppe? * legge til jidh- til de øvrige verbgruppene også, verbgruppe 3,5 og 6? og hvis det går å legge til - hvilken derivant Kan man avleda så här? dåeriedidh - dåeriedahtjedh?? - begynne å følge? hajkedh = hajkejahtjedh(IV) valvegåetedh - valvedh (IV) = frekventativ kontinutaitv? Valvedh --> förväntades bli valvijidh, men får ändelsen -gåetedh. Finns det en semantisk skillnad mellan -jidh och -gåetedh? Vi hittar inga fall där ett verb tillhörande grupp I, II el. III får ändelsen -gåetedh. ijidh - gier denne omlyd? - gåetedh - denne gir ikke omlyd. obregåetedh obregåata vååjnegåata Oppsummering: * omlyd i jidh * ikke omlyd i jahtjedh og gåetedh § 94.4. - SJIDH = MAja Lisa!! verb - verb tjihkedidh - tjahkasjidh (KB) göörjedh, göörjedidh - guarjasjidh (KB) veeledh, veeledidh -vealasjidh (KB) geevledh - gaavlesjidh gaavnedh = gaavnesjidh(treffes igjen,) gaajhkesjidh= tørke gajhnasjidh geakasjidh= tjahkasjidh = tjihkedidh gïerkesjidh = gierkie goehpesjidh(årelate) = goehpedh(mugne, mugles) goejesjidh = goejedh(barke av, skave av bark) goejhkesjidh = goejhkedh (rope, huie) semantisk like. klavjodh(henge) = klavjasjidh=henge(om ting) knugkedh IV = knogkesjidh (gnu, massere) semantisk like fra sub til verb: haalesjidh, håålesjidh = haelieh(sub) ? haepkiesjidh = haepkie (sveve om hauk) eller skremme vekk(vifte) med klær håavkesjidh = håevkie (haug) = kaste i en haug, kaste sammen i en haug jabnoe = jobnesjidh (legge kjøtt til forvaring) klobpe = klobpesjidh (binde fast en klubbe om halsen på en hund) = omlyd i 'ie' og 'oe'-stammer? hvorfor blir ikke da haepkiesjidh -> haapkasjidh??? 1 gaahpasjidh - geehpedh jååhkesjidh fra adjektiv til verb: håvhnjasjidh = avledes fra 'håvhnjan' eller 'håvhnjoeh' jalkesjidh, jolkesjidh = jalke jorpesjidh = jorpe (runde av, f.eks når en skjærer til) kleavvasjidh = kleavvoeh, kleavvan = Ser ut til at det avledes fra predikativformen?????? fra postposisjon til verb: jaarke/jåårke = jyörkesjidh/ jaarkesjidh(stusse, beklippe, skante av) § 95.1. –STIDH/-ESTEDH. –ISTEDH subitivt/ 'litt' - 'fort' MAja Lisa!!!! Omlyd Vokalkol. Omlydsrekke Stammevok rot -> avleiing -> 3. sg pres.(?) -------- --------- -------------- --------- -------- ----------- ----------- Verbgruppe 1: i -> æ => kolonne 1, R1 -> R2/R3 i-ie - jijhtedh -> jijhtiestidh -> 'begynne å vise seg, komme til syne' e -> a => kolonne 2, R1 -> R2/R3 e-ie - vedtedh -> vedtiestidh -> OMLYD!!beltedh -> baltastidh = semantisk like, skremme u -> å => kolonne 3, R1 -> R2/R3 u-ie - juhtedh -> juhtiestidh -> ie -> ea => kolonne 4, R1 -> R2/R3 ie-ie - jieledh -> -> 'bli frisk igjen, livne til (om menneske); gro (om sår)' ae -> aa => kolonne 5, R1 -> R2/R3/R4 ae-ie - raerhkedh-> råårhkestidh-> OMLYD!! men; aejhtedh -> aejhtiestidh, OMLYD!! baejhtedh -> baajhtestidh tjaeledh -> tjaeliestidh og tjaalestidh åe -> åa => kolonne 6, R1 -> R3 åe-ie - åeredh -> åeriestidh? båeletedh -> båeltiestidh ue -> ?? => kolonne 7, R1 -> R2 ue-ie - vuejnedh -> vuejniestidh = omlyd i gruppe 1? eller er det ikke? - stamme 'ie' + 'stidh' når man avleder subitivt? SE _ Råårhkestidh side 245 i Bergsland/Magga baejhtedh -> baajhtestidh Denne er inkonsekvent. Verbgruppe 3: æ -> æ => kolonne 1, R2 -> R2/R3 æ-a - gæjsa -> gæjsetje -> gæjsatjasse/gæjsetjasse? a -> a => kolonne 2, R2 -> R2/R3 a-a - jamhkedh -> jamhkajidh -> å -> å/o=> kolonne 3, R2 -> R2/R3 å-a - -> åhtetje -> åhtatjasse ea -> ea => kolonne 4, R2 -> R2/R3 ea-a - veajedh -> -> leahtatjasse aa -> aa => kolonne 5, R2 -> R2/R3/R4 aa-a - -> maanetje -> maanatjass e åa -> åa => kolonne 6, R2 -> R2/R3/R4 åa-a - båanta -> båantetje-> båantatjasse ua -> ua => kolonne 7, R2 -> R2 ua-a - fuakedh -> fuakajidh -> Hvilken form? guarkedh -> guarkajahtjedh (begynne å forstå) Verbgruppe 2: æ -> æ => kolonne 1, R3 -> R5 æ-oe - gæljodh -> -> a -> a => kolonne 2, R3 -> R5 a-oe - darjodh -> borketje -> borketjasse å -> å => kolonne 3, R3 -> R5 å-oe - båvsodh -> båvsajidh -> hvilken form?gårrodh -> gorrijidh, håpsodh-> hapsajidh ea -> yö => kolonne 4, R3 -> R4/R5 ea-oe - tjearodh -> tjyörejidh -> hvilken form? aa -> yö => kolonne 5, R3 -> R5 aa-oe - gaatodh -> gååtijidh -> ååltetjasse åa -> åå => kolonne 6, R3 -> R5 åa-oe - flåarodh -> flåarastidh -> flöörestidh, jåaskodh ->jåaskastidh åa -> åå => kolonne 7, R3 -> R5 åa-oe - tjåadtjodh -> lååjtetje -> lååjtetjasse = Omlyd i gruppe 2? Eller er det ikke det? 'Flåarastidh' og 'jåaskastidh' er merket med stjerne* Verbgruppe: 4 ï -> ï => kolonne 1, R4 -> R4 ï-e - bïjvedh -> bïjvijidh -> bïjvijadtedh = bïjvijahtjedh a -> a => kolonne 2, R4 -> R4/R3/R2 a-e - fahkedh -> fahkestidh -> o -> o => kolonne 3, R4 -> R4/R5 o-e - govledh -> govlestidh -> (få høre, plutselig få høre) ïe -> ïe => kolonne 4, R4 -> R4 ïe-e - bïegkedh -> bïegkestidh -> aa -> aa => kolonne 5, R4 -> R4/R3/R2 aa-e - faaledh -> faalestidh -> åa -> åa => kolonne 6, R4 -> R4/R3/R2 åa-e - råakedh -> råakijidh-> låammetjasse oe -> oe => kolonne 7, R4 -> R4 oe-e - roehtedh-> roehtestidh -> joejkedh ->joejkestidh = Ingen omlyd, Verbgruppe: 5 y -> ? => kolonne 1, R5 -> R? y-e - lyjhkedh ->lyjhkestidh o -> ? => kolonne 2, R5 -> R? o-e - govledh -> govlijidh -> lopmetjasse o -> ? => kolonne 3, R5 -> R? o-e - jovkedh -> jovkestidh-> lovhtjetjasse yö -> ?? => kolonne 4, R5 -> R? yö-e - gyösedh - - yörhketjasse åå -> ?? => kolonne 5, R5 -> R? åå-e - låånedh -> låånestidh - åå -> ?? => kolonne 6, R5 -> R? åå-e - såålhtedh - såålhtestidh - åå -> ?? => kolonne 7, R5 -> R? åå-e - såålhtedh - såålhtestidh - = Ingen omlyd, men 'e' i 2.stavelse blir 'i' ved å legge til 'jidh'? Verbgruppe: 6 i -> ? => kolonne 1, R6 -> R? i-e - gihtjedh -> i -> ? => kolonne 2, R6 -> R? i-e - gihtjedh -> u -> ? => kolonne 3, R6 -> R? u-e - gurhkedh -> gurhkestidh - ee -> ?? => kolonne 4, R6 -> R? ee-e - geehtedh -> geehtestidh ee -> ?? => kolonne 5, R6 -> R? ee-e - tjeebredh -> tjeebrestidh öö -> ?? => kolonne 6, R6 -> R? öö-e - krööhkedh -> krööhkestidh öö -> ?? => kolonne 7, R6 -> R? öö-e - löönedh -> löönestidh göölestidh – gööledh (KB) rïrresjestedh – rïrresjidh (KB) tjïektjestidh –tjïektjedh (KB) soptsestidh=? tjaeliestidh, tjaeledh åarajistedh + åeredh --> åarajidh = åarajistedh 4 geehtestidh - (geehtedh, geehtedidh) 2 tjöödtjestidh - tjåadtjodh? 1 föörhkestidh - föörhkedh 1 boerkestidh - buerkiestidh 2 krööhkestidh - krööhkedh (IV) 'stidh' avledet av sub: 'faerhmie' - faerhmiestidh, faarhmestidh - omlyd eller ikke? § 95.2. -lidh 'subitivt' -'fort/raskt'. DAVID så gott som klar tsaekielidh - tsaegkedh (KB) vaajtelidh - vaejtie bieljelidh=> bieljie (substantiv) vuastalidh=> vuestie (post.pos) bårrelidh = bårredh + lidh = spise fort Tjaelielidh båetielidh => båetedh båeltielidh= båeltedh doerelidh - doeredh(IV) Uddestaviga goltelidh vaarjelidh gïehtelidh smuvvielidh vijlelidh voejhkelidh vuastalidh=> vuestie (post.pos) David så gott som klar § 95.3. –iehtidh = subitivt burhkiehtidh - barhkedh jerkiehtidh – jarkedh = OMLYD jerkiehtidh – jarkedh buektiehtidh - tråepkiehtidh - tråapkodh (II) plirkiehtidh - plærhkodh (II) (KB) vuesiehtidh = guarkedh= guerkiehtidh (III) guarkedh - guerkiehtidh = plutselig forstå (III) tillbaka till ie genom omljud fuakedh - fuekiehtidh _ plutselig, med ett bli fornøyd(III) tsenkiehtidh - tsanhkedh = plutselig ta slutt,(III) gaarhkedh - gaerkiehtidh = (plutselig) rakne,(III) galkedh - gelkiehtidh =plutselig fosse ned, slik at det blir bekker (IV) jarkedh - jerkiehtidh = plutselig snu galhkedh - gelhkiehtidh = plutselig slutte 2) begynne å løse seg opp i en lang rekke hajkedh = hajkejahtjedh(IV) § 96. 1. –didh, elidh=DAVID /adtedh. –alledh = frekventative-kontinuativ MAJA LISA!! dåålvedidh – dåalvodh (II) (KB) tjåådtjedidh, tjåådtjedadtedh – tjåadtjodh tjïektjedidh= sparke flere ganger, frek.kon nännoedidh – nännodh=?(endast en förekomst i korpus) nænnoestidh nænnoes= jaamedidh – jaemedh = (omlyd) (I) (KB) joekedidh – juekedh= (omlyd) = joekedidh(I) haestiedidh – haestedh = haastadidh (I) (I korpus finns haestiedimmie, men borde enligt mönstret bli haastedidh eller haastehtjidh?) vuelkedh- voelkedidh= (Omlyd)=(I) guedtedh = goedtedidh (omlyd) (I) bïssedidh – bïssedh (IV) gaahtjedidh – gaahtjedh(IV) vaarredh - vaarredidh (IV) pleekedh - pleekedidh (VI) ae, ue = omlyd + didh = Gruppe 1 og gruppe 2 får omlyd i første stavelse, når man legger til en frek.kont.endelse, 'didh' eller 'ehtjidh' lierehtalledh – lïerehtidh -lïeredh + leeredh(kausativ) ? 'learere' sjïehtedalledh – sjïehtedidh vuartasjidh – vuartasjadtedh vyöhkesjadtedh – vïehkesjidh goerkesadtedh – goerkesidh joekehtadtedh – joekehtidh - juekedh (joekehts) soptsestalledh – soptsestidh (sjïehteladtedh –sjïehtelidh) David i stort sett klar § 96.2. –ehtjidh, -ehtjadtedh(frek.kon) vaadtsehtjidh – vaadtsedh(vaedtsedh) juhtedh - johtetjidh, johtetjadtedh=(Omlyd) = (I) , ´jahtetjidh' vaedtsedh = vaadtsehtjidh =(Omlyd)=(I) åestedh = åastehtjidh gaeledh = gaalehtjidh bïelhkedh = bïelkehtjidh biekedh = bïekehtjidh bihkedh = bïhkehtjidh = gadtehtjidh = garvehtjidh(ta omveier, om f.eks flere tjern) = gïesehtjidh/geasehtjidh = dovvehtjidh = gaalehtjidh (drive på å vade) = gaatskehtjidh (drive å småbite) = gadtehtjidh( stadig drepe) gieltedh= gïeltehtjidh (stadig spenne flere) goeredh = goerehtjidh(stadig undersøke) goerehtjidh(= dra av sted med det ene og det andre) guedtedh(1) = goedtehtjidh (stadig holde på å kalve, så smått begynne å kalve) u,ae,åe =omlyd + -tjidh §96.3. –stalledh (frek.kon)DAVID tjyörestalledh – tjearodh (omlyd) -gearodh gadtastalledh – gedtedh jovkestalledh – jovkedh föörhkestalledh – föörhkedh § 96.4. Frek.kon MAJA/DAVID löödtedh - låadtodh (frek.kon) (KB) stuvredh – ståvrodh (frek.kon) lïeredh - leeredh? tseegkedh - tseagkodh (KB) tjööledh - tjåalodh (KB) lïeredh - leeredh Oppsummering: Vad avgör huruvida ett verb får -alledh eller -adtedh och vilka får -didh -ehtjidh eller -stalledh som frekventativändelse? David § 97.1 -Kausative GRUPPE 1: vaedtsiehtidh – vaedtsedh (KB) (I) juhtiehtidh - juhtedh (KB)(I) tsevtsiehtidh – tsevtsedh(I) vuelkiedehtedh* – vuelkedh (finnes også voelkedidh - voelkehtidh) (I) mujthedh - mujhtiehtidh (I) tjaeledh - tjaeliehtidh - tjaeliehtehtedh guedtedh - guedtiehtidh gaetskedh - gaetskiehtidh gelmiehtidh - gelmedh giesiehtidh - giesedh = la bli slept guhtsedh - guhtsiehtidh, guhtsiehtedhtedh GRUPPE 2: HTIDH-KAUSATIVE: gåassoehtidh - gåassodh (KB)(II) dåastoehtidh - dåastodh(II) dåajvoehtidh - dåajvodh(II) klähtoehtidh – klähtodh tjearoehtidh – tjearodh (KB) gåassoehtidh – gåassodh gåatoehtidh - gåatodh tsåalhkoehtidh - tsåalhkodh DIDH-KAUSATIVE: buajtadidh - buajtedh - (buejtie) - buajtege(adj) 'gjø opp, gjøre fetere' båajtoedidh - båajtodh - buejtie dervie - darvodh biessie - beassodh buejtie -båajtodh - buajtoedidh guessie- gåassodh - gåassoehtidh 'måjkoes' -måjkodh - måjkoedidh - voestes:voeste mubpie:mubp GRUPPE 3: GRUPPE 4: gaavnedh - gaavnehtidh = finne på, tenke ut = gaavnehtalledh? gaavnedidh - treffes, finne hverandre galkedh - galkehtidh - 'la renne' HTIDH-KAUSATIVE: goerehtidh - goeredh(IV) tjoejehtidh - tjoejedh(IV) faalehtidh - faaledh(IV) - denne er også iflg. ordboka en fre.kon: 'tilby flere ganger' eller 'til flere' DIDH-KAUSATIVE: -goetsmedh - goetsmedidh GRUPPE 5: dååjrehtidh - dååjredh - dååjrehtalledh gyösehtidh, gyösedehtedh - gyösedh - giesedh GRUPPE 6: leejjedh - geelkedh - gaalkehtidh: (OMLYD) ser ut til å være frek.kon også + kausativ leeredh - leerehtidh: lïeredh - leerehtidh: (OMLYD) murhkedh- murhkehtidh - tjeehkedh - tjeehkehtidh geevehtidh - geevedh htidh ? viehkiehtidh eejehtidh- eejehtalledh TRESTAVELSESVERB: åarajehtedh - åarajidh (KB) -åeredh govlijehtedh - govlijidh (KB) - govledh Kausative verb avledet av substantiv: earoe-earoehtidh gaamege - gaamehtidh gaarvoe - gaarvoehtidh/gåårvehtidh gaame- didh :refleksivt gåårve-didh : Kausative verb avledet av adjektiv: Kausativer verb avledet av 'interjeksjoner': ennehtidh - 'enneh' sjammehtidh - 'sjamma' SEMANTSK LIKE, iflg. ordbok: skreejrehtidh – skreejredh, dårrehtidh jih dårredidh ööhptehtidh - rotordet? -'åehpie' - 'åehpies'-adjektiv- 'åahpehtje'(subs) -åehpenidh gaerviehtidh- gaarvanidh - vïesehtidh (er den kausativ?) – veasodh? - jielehtidh - jieledh orrijehtedh – orrijidh DAVID joekehtidh, joekehtehtedh – juekedh (el. kanske från joekedidh?) hoksehtidh – hoksedh (kan å komme fra hokse) sjïehtedehtedh – sjïehtedidh- sjïehtesjidh -> sjiehtesjadtedh? sjïehtedidh - sjïehtedh->? buektiehtidh - buektedh (I) vuesiehtidh - *vuesedh (I) skreejrehtidh - skreejredh (VI) disse to formene virker sammenfalle semantiskt. De finnes under samme oppslagsord i ordboka. geerjehtidh (spre utover) - hvilket er grunnverb? kanske geerjedh (antalig annen vokal i første stavelsen). Oppsummering: Det verkar inte uppträda några omljud i någon verbgrupp när ändelsen -htidh läggs till utan hela stammen kommer til syne och därefter tillfogas ändelsen. Verb i gruppe III virker få endelsen -edh och havner i verbrupp VI. Er dette korrekt? Hvilke gruppe II og gruppe IV-verb får endelsen -didh og hvilke får endelsen -htidh. ehtidh + verbgruppe 3 = subitivt? guarkedh_ guerkiehtidh = plutselig forstå fuakedh - fuekiehtidh _ plutselig, med ett bli fornøyd -goetsmedh - REFLEKSIV AVLEDNING: -DIDH gaamege - gaamedidh gaarvoe - gåårvedidh § 98. 1 –htalledh MAJA LISA gaatskahtalledh - gaetskedh (KB) baskehtalledh - baskedh (IV) gapsahtalledh - gepsedh bajhkehtalledh - baltahtalledh - beltedh (I) bårrehtalledh - bårrodh (II) § 98.2. –sovvedh/-soevedh DAVID jeahtasovvedh – jiehtedh juakasovvedh – juekedh tjaalasovvedh – tjaeledh vaaltasovvedh – vaeltedh åtnasovvedh – utnedh barkasovvedh – barkedh beajasovvedh – bïejedh Avvikande vedtesovvedh – vedtedh - vadtasovvedh? vadtedidh (omlyd) luejhtesovvedh – luejhtedh - luajhtasovvedh?- luajhtadidh - (omlyd) botnesoevedh –batnodh gohtjesovvedh – gåhtjodh Grupp IV- verb möölesovvedh - mööledh neebnesovvedh – neebnedh nuhtjesovvedh – nuhtjedh pleekesovvedh - pleekedh seedtesovvedh – seedtedh steeresovvedh – steeredh tjirkesovvedh – tjirkedh veeljesovvedh - veeljedh öörnesovvedh – öörnedh skubpedovvdh- skubpedidh tjabrehtovvedh- tjabrehtidh vuaptasovvedh- vueptiestidh geasalgovvedh – giesedh - i LM/KB- ordbok er det både giesiedovvedh/geasadovvedh daelvie = daelviedovvedh/daalvadovvedh Omlyd eller ikke? § 98.6. –nidh DAVID boerhkenidh - böörhkedh krïvenidh – krievedh Substantiv! § 107 aehtjebe – aehtjie § 108 –tje / -adtje MAJA / SJUR = FERDIG!!!! maantje – maana tjaatsetje – tjaetsie nierretje – nïerre nïejte - nïejtetje neajtoe - nyöjtetje gaahtoe - gååhtetje aaltoe- ååltetje miesie - measetje Ved dimintutiv blir det omlyd ved 'ie' og 'oe'-substantiv + vokalforkortning i 2.stavelse. De andre 'e' og 'a' får ikke omlyd. vuastalidh=> vuestie (post.pos) § 99.1. –odh/-ovvedh David baanahtovvedh - baenehts, baenehth vijresovvedh – vijries, vijriedidh eller vÎjredh(jage, gå på jakt) väjrasovvedh - vijries? vijrije/vijrijes? væjreres = som gjerne går på jakt, § 99.2. gaertjiedidh - gaertjies(adj) vihtiestidh – vihties (adj) § 99.6. –ostedh/-dehtedh DAVID madtjelostedh, madtjeldehtedh – madtjeles stinkesdehtedh - stinkes madtjeldehtedh – madtjeles § 100.1. –didh (-tidh) MAJA LISA = REFLEKSIV!!! bådtjadidh – bådtja vïeredidh – vïere? skruvvedidh - skruvve saejriedidh – saejrie guelmiedidh – guelmie guvviedidh – guvvie lissiedidh - lissie, egentlig lissiehtidh? viehtiedidh – vierhtie? kaalhkedidh – kaalhke naaperdidh - naapere (haemiedidh - haemie)hammoe+didh byöpmedidh – beapmoe mååjsedidh – maajsoe haamoedidh – haamoe § 100.2. –htidh/-ehtedh David saknas learoehtidh – learoe baegkiehtidh – baegkie maejkiehtidh – maejkie skraejriehtidh – skraejrie voejngehtidh - voejnge vierhtie - vierhtiehtidh § 100.3. –stidh/-stehtedh=DAVID /-stalledh MAJA 'litt',men kan også bety at noe blir gjort en gang, momentan gierestidh - ake en gang - stalledh 'ake flere ganger'. soptsestidh - snakke (momentan) - soptsestalledh 'snakke lenge (durativ) saemiestidh - saemie tsiehkestidh – tsiehkie guelmiestidh – guelmie njaelmiestidh - njaelmie saknas maarhnastidh – maarhna lähkoestidh – lähkoe guessiestidh – guessie § 100.4. –sjidh = Maja Lisa rååntjesjidh –råantjoe slååhpesjidh –slaahpoe håhkesjidh (håhkoesjidh) – håhkoe gahke - gahkestidh § 112 –dahke MAJA ADJEKTIV/ SUBSTANTIV dorkeldh – doekestidh veadtaldahke – viedtedh tjaaleldh – tjaeledhïed tjaalaldahke - tjaeledh VERB -> SUBSTANTIV § 113.1. § 113.2. § 113.3. –htahke David bossehtahkh – båssodh gaahtjehtahke - gaahtjedh lissiehtahke – lissiehtidh vååjnehtahke – vååjnedh § 113.4. –dahke David jåhtadahke, jåhtedh – juhtedh galmadahke - gelmedh njimkedahke – njamkedh njåalvedahke – njåalvodh § 113.5. –ese/ -asse DAVID vadtese – vedtedh tjoevkese – tjoevkedh jïehtese - jiehtedh joekehtasse - joekehtidh § 113.6. David syjlenassh - säjlodh tjoejenasse – tjoejedh tjåarvehtasse – tjåarvodh goerkenasse - guarkedh § 120 §120.5. –ldihkie = Maja Lisa tjaalaldihkie – tjaeledh veadtaldihkie – viedtedh vïedteldihkie § 119.1. Tjoeverem veedtjedh dejtie mov gærjide;-) Maja böörenjastedh Slaskhink: sjiehtelidh =sjïehtedh (IV)= sjïehtesjidh, sjiehtelestedh. Ger sken av att vara en subitiv avledning, men används på samma sätt som sjiehtesjidh. 77 soptsestidh soptses(e) (sub/adj) 27 nännoestidh (nænnoes) 18 saemiestidh (saemie) 10 lahtestidh (lahtese) 8 tjielkestidh (tjïelke) 8 buerkiestidh (buerkese) 7 raeriestidh (raerie) 7 nænnoestidh (nænnoes) 6 jarkoestidh (?) 4 vueptiestidh -(?) 4 saerniestidh - saernie 4 daaroestidh - daaroe 3 vihtiestidh - (vihties) 3 stinkestidh - (stinkes) 2 verviestidh - (vervie, vervesne) 2 urriestidh - orre 2 tjïertestidh - tjïerte 2 tjiertestidh - tjïerte 2 sievestidh - sieve 2 raeristidh - raerie 2 nännostidh - nännodh/nännoes 2 njaelmiestidh - njaelmie, njaalmedidh, njaalme(-ldh?) - 2 laahkoestidh - laahkoe 2 eadtjoestidh - ïedtje? eadtjohke, iedtjeles 1 toelhkestidh - toelhke 1 tjihkestidh - tjihkedh 1 roevhkestidh - rïevhke, roevhke, rïevhkestidh 1 njaelmestidh - njaelmie 1 jårrestidh - jårredh 1 jorkestidh - jorkese? 1 guelmiestidh - guelmie reejrehtidh - (oklart) spre utover åehpiedehtedh - åehpie(s) 4 damtijidh = damtedh (IV) (KB) Oppsummering: *omlyd i første stavlese i 1. og 2. verbgruppe, når man leger til derivanten - jidh? * Ingen omlyd i 4.verbgruppe? * legge til jidh- til de øvrige verbgruppene også, verbgruppe 3,5 og 6? og hvis det går å legge til - hvilken derivant Kan man avleda så här? dåeriedidh - dåeriedahtjedh?? - begynne å følge? hajkedh = hajkejahtjedh(IV) valvegåetedh - valvedh (IV) = frekventativ kontinutaitv? Valvedh --> förväntades bli valvijidh, men får ändelsen -gåetedh. Finns det en semantisk skillnad mellan -jidh och -gåetedh? Vi hittar inga fall där ett verb tillhörande grupp I, II el. III får ändelsen -gåetedh. ijidh - gier denne omlyd? - gåetedh - denne gir ikke omlyd. obregåetedh obregåata vååjnegåata