Inkoative-> å begynne KOnkluskon: 1) verbstamme + gåetedh 2) fra adjektiv -> substantiv+ gåetedh= verb arhtegåetedh - arhtedh IV = baektjiegåetedh - baektjie + gåetedh byssegåetedh -> byssegåetedh I, byssijïhtjedh IV 'begynne å bli stek' byssedh = 'bli stekt' haasegåetedh -> haasedh IV hajkegåetedh -> hajkedh IV iehtsiegåetedh -> iehtsedh I jårregåetedh -> jårredh jïejkegåetedh -> jïejkedh IV krïtnegåetedh -> krïtnedh IV -> 'krïtne' en som ofte knurrer lïedtegåetedh -> lïedtedh IV lïenegåetedh -> lïenedh IV meeregåetedh -> meeredh [mææ-] VI mujhtiegåetedh -> mujhtedh I mïelegåetedh -> mïeledh IV mene, forstå; ane; vite, kjenne til (mest sydl.) mïnnegåetedh -> mïnnedh IV nealkoegåetedh -> nealkodh II sulte, lide av hunger, lide hungersnød nirvegåetedh -> nirvedh VI rynke på (nesen, njueniem) novvegåetedh => novvedh IV brenne kraftig, flamme opp pleanjoegåetedh -> pleanjodh II gneldre skorhtje plyönje valpen gneldrer plohtjegåetedh-> plohtjedh IV vake (om mange småfisk) prarregåetedh-> prarredh IV snakke fort og utydelig; bruke seg, være uforskammet, frekk reehkegåetedh -> reehkedh [rææ-] VI rake (høy); blåse bort (snøen fra marken, om vind) reejregåetedh -> reejredh VI gjøre ferdig, ruste ut (for reise) ?? riegkiegåetedh -> 'riegkiedidh', 'riegkiegåetedh' I få skrekk i seg, se alvoret i noe som truer -> risjnegåetedh -> risjnedh VI sanke ved, brensel, småved, kvist osv råanjegåetedh-> råanjedh IV sile ned, pøsregne, plaskregne (sterkere enn snjåaredh ) skyllegåetedh -> skylledh V klarne (om grumset vann i kilde) råavegåetedh-> råavedh, *pråavedh IV grynte sterkt (om reinhjord); lete etter simle (om kalv) starnegåetedh -> starnedh IV, starnodh II komme seg (av sykdom), bli frisk stirrelgåetedh -> I bli forstyrret, forstyrres stïehpegåetedh -> stïehpegåetedh I begynne å striregne svijregåetedh -> svijredh, *svijdedh I, VI svi (f.eks. om øyne, sår) sïejegåetedh -> sïejedh IV verke ut (om sår) - sïeje sïemhtegåetedh ->sïemhtedh IV falle til ro ij dïhte sïemhth den faller ikke til ro (om rein som når den jages tilbake til hjorden, farer gjennom hjorden og vekk) sïjregåetedh -> sïjredh IV sildre, duskregne ebrie sæjra det duskregner tjallegåetedh ->tjalledh IV, *tjallehtidh feie hornene, skubbe hornene mot noe for å få huden av (om rein) tjoehpegåetedh -> tjoehpedh IV skjære (gulhkine, nejpine, med kniv), hugge (med øks, aaksjojne ), klippe (med saks, skaarjine ) moerh tjoehpedh hugge ved; mïerhkh tjoehpedh skjære reinmerker -> tjoehpe stykke av lær el. tøy som blir til overs ved tilskjæring tjïrrelgåetedh -> tjïrrelgåetedh I bli sotet -> tjïrre, *tjïdde kull, sot åå datne dan tjïrren el. tjïrrene du er så sotet -> tjirredh VI, tjïrredh IV sote ut, sote til tjöönghkegåetedh -> tjöönghkedh VI samle, sanke, plukke valvegåetedh -> valvedh IV vandre omkring; fare langt av sted (slik at man ikke kan ta vedkommende igjen); komme lenger av sted enn man hadde tenkt seg voejegåetedh -> voejedh IV svømme IV vååjnegåetedh- > vååjnedh V starnegåetedh -> starnedh IV, starnodh II komme seg (av sykdom), bli frisk stirrelgåetedh -> I bli forstyrret, forstyrres streatjoegåetedh -> streatjodh II skrike høylydt, gråte ynkelig strïetjegåetedh -> strïetjegåetedh I begynne å hojje, skrike (om barn, ungdom), jf. streatjoegåetedh OMLYD?? stïehpegåetedh -> stïehpegåetedh I begynne å striregne svijregåetedh -> svijredh, *svijdedh I, VI svi (f.eks. om øyne, sår) sïejegåetedh -> sïejedh IV verke ut (om sår) - sïeje sïemhtegåetedh ->sïemhtedh IV falle til ro ij dïhte sïemhth den faller ikke til ro (om rein som når den jages tilbake til hjorden, farer gjennom hjorden og vekk) sïjregåetedh -> sïjredh IV sildre, duskregne ebrie sæjra det duskregner tjallegåetedh ->tjalledh IV, *tjallehtidh feie hornene, skubbe hornene mot noe for å få huden av (om rein) tjoehpegåetedh -> tjoehpedh IV skjære (gulhkine, nejpine, med kniv), hugge (med øks, aaksjojne ), klippe (med saks, skaarjine ) moerh tjoehpedh hugge ved; mïerhkh tjoehpedh skjære reinmerker -> tjoehpe stykke av lær el. tøy som blir til overs ved tilskjæring SPØRSMÅL: ?? streatjoegåetedh -> streatjodh II skrike høylydt, gråte ynkelig strïetjegåetedh -> strïetjegåetedh I begynne å hojje, skrike (om barn, ungdom), jf. streatjoegåetedh OMLYD?? ?? njaamegåetedh -> njaamegåetedh I miste tålmodighet manne ohtsedem gåessie njaamegåatam jeg leter til jeg mister tålmodigheten (blir lei av det) ----> derivert av 'njaamedh'? ?? njoejjegåetedh ->njoejje 'en som ser puslete og sykelig ut; pessimist' = derivert substantivformen av njåajjoeh? altså kan deriveres også direkte fra substantivformer? - Njoejje er grunnordet. fra andre adjektiv og sub; f.eks soejje? + gåetedh = soejjegåetedh tjålpoeh -> tjulpie + gåetedh? = tjulpiegåetedh tjåmpoeh -> tjumpie + gåetedh?= tjumpiegåetedh? osv. ?? rassegåetedh ->rassedh IV duskregne, regne fint, så vidt det høres =rïssedh -> 'rasse' fint regn så vidt at det høres= derivert av substantiv eller verbet? ?? råatnjegåetedh->råatnjegidh krølle seg (som never) eller av 'råatnje, råaknje' neverskrukke, liten løp av never til å ha småting i ??skaemiegåetedh-> skaamasjadtedh, skaamasjidh, skaamastalledh eller skaemehts/skaamehts(uforskammet) = hva er det derivert av? verb eller adjektiver? OMLYD? ?? slahtjegåetedh -> slahtjegidh bli ødelagt, komme i ustand= 'slahtjan' njarhtjan? -> gåetedh såmskoeh? -> gåetedh ?? snjovtjegåetedh ->snjovtjegåetedh I begynne å pulsere ?? snovregåetedh-snåvregåetedh-> snovredh IV snorke; blåse bremselarver ut av nesen (om rein) OMLYD??? ?? soeksegåetedh-> soeksedh IV bli full av mark, larver (f.eks. om kjøtt) eller 'soekse'