GIDH => PASSIVE? -> N:samisk : NIckel: skidh=gidh -> gidh -> ulikestavelsesnomen skidh -> likestavelsesnomen 1) Adjektiv -> substantivform + gidh = passive verb? f.eks 'oe'-stamme + omlyd = sub-form 2) Verb: fra stamme + gidh bagkegidh -> 'være i ferd med å svelle' -> ??? bagkoeh, bagkah bahtsegidh -> bahtsedidh = bahtsegidh?= 'springe ut (om blomster); spire (om gress) basjnegidh -> bli smalere -> basjnoeh almetje tynt, smalt menneske bomhpegidh => bli rund -> båmhpoeh; pred. båmhpan rundkinnet, som har store runde kinn; tykk; korpulent -> bomhpe(substantiv) + gidh = bomhpegidh -> oeh-adjektiv => substantiv + gidh = passivt verb? tjåmpoeh - tjumpie - gidh = tjumpiegidh?? bonhtegidh => bli oppsvulmet, svelle (om kropp) -> bonhtehke ordentlig, som rydder opp efter slakting (jf. binhtedh ); renslig bormegidh => bormegidh hovne opp; bli full av utslett -> bårmoeh, barmah; pred. bårman,_barman som har utslett; oppsvulmet (om øyne, ansikt); *som har store runde kinn; *tykk, korpulent =båmhpoeh båvsegidh - båvsodh II bïehtsegidh gro, spire; springe ut (om løv); utvide seg bïhtjegidh-> bïhtjegidh diljegidh ->bli fet -> adj: dæljah; pred. dæljan stokkfeit, tykk og diger (om rein) dorsegidh -> bli tykkere ved krymping -> ????? dyvhtegidh = BLI TETT, tettet => dovhtehke, dyvhtehke= tett, vanntett dïedtjegidh =>bli bløt, gjennombløt -> deadtjoeh, deadtjan 'gjennombløt' -> dïedtje + gidh gaarregidh=> ta til å sprike, stå ut, være omfangsrik => adjektivet gaarroeh/gaarrah, gaarran gaahpegidh 'skulle til å åpne seg, gå opp av seg selv; komme til å gape'- gaahpode, gaahpan ? guaksagidh->goeksegidh 'flamme, lyse om nordlys' = goeksege guaksadidh -> gååksedidh -> demre, gry av dag; *bli meget forundret -> gååkse, gåaksoe, *gåaksa, *gåaksah marngegidh = marngoeh, marngan kråavvegidh ->bli kroket, krum - 'kråavvoeh'/kråavvah klytnjegidh -> bli skinnende blank (om hårlaget hos dyr) -> klåtnjoeh, klåtnjah; pred. klytnjehke skinnende blank (om hårlaget hos rein og andre dyr); blank og fet (om rein, hest) snjollegidh ->'bli rett, miste spennet (om ski)' snjålloeh/ snjållan-> snjolle' soejjegidh -> soejjegidh, såajjegidh bli søvnig, døsig (f.eks. etter ha spist fisk); bli utmattet (om reinhjord) -> såajjoeh sovhtjegidh -> bli fullhåret og ved godt hold; reise seg (om gress i voksetiden) -> suvhtjies; pred. såvhtjan fullhåret og i godt hold (om levende rein) stolhtjegidh => 'bli høy' -> stålhtjoeh giebnie, stålhtjoeh krovhte høy og dyp gryte el. kokekar syjhtjegidh såabregidh -> såabraridh -> såabraridh, såabrarostedh V bli vasstrukken og hvit (om menneskehud som har vært lenge i vann) -> såebries / såabran Hva med disse verbene? Finn hva 'gidh' er derivert fra, hvilket ord og stamme: featagidh flïehkegidh fïjhregidh gaavnjegidh gajhnegidh gåavhregidh gållagidh gåvhtegidh gæjhnegidh gïjregidh hojnegidh håavkegidh klobpegidh krokngegidh kronhtjegidh krunhtjegidh kråabjegidh laabregidh loebpegidh låesjiemgidh lïnghkegidh marregidh morvegidh mårregidh mïeltjegidh najvegidh njadtsalgidh njavvagidh njotsvegidh njåasjlagidh njïjhkegidh nïelegidh plogkegidh plïehkegidh plïejegidh plïejhkegidh plïeksjegidh pragkegidh prantjegidh prïehtsegidh prïenghkegidh pårjegidh raagkegidh radtsegidh råatnjegidh råådtsegidh sarhvegidh sigkelgidh sjyjjegidh skearkagidh skilhtjegidh skoellegidh skolnjegidh skrodtjegidh skronhtjegidh skråadtjegidh skråahkegidh skrånhtjegidh slaaptjegidh slahtjegidh slajpegidh slapmegidh sleadtjegidh sleahtjegidh slipmegidh sloeptjegidh slovhtjegidh slåahtjegidh slågkagidh slïbnjegidh slïedtjegidh slïerelgidh slïerjegidh slïevkegidh slïmpegidh snjadtsegidh snjaltjegidh snjarhtjegidh snjoerhtjegidh snoehtegidh syjhtjegidh sæjngegidh sïbjegidh sïhtjegidh sïjhtjegidh sïjngegidh tjoglegidh tjolhtegidh tjorregidh tjïellegidh tromsegidh