Spørsmåletnår det gjelder låneord i sørsamisk er om man skal normere alle stavelser i ordene eller ikke, i dette tilfellet har man normert inn begge føttene. Alternativer for staving av fremmedord: a. Stavemåte som i norsk og svensk. Vokalforlenging skjer automatisk, siden trykksterk vokal i åpen stavelse må bli lang (eller ij, ov): na(sjone) nasjo(nale) nasjonali(tete) "tïehte" b. Lang vokal skrives overalt som ved trykksterk form naa(sjovne) naasjov(naale) naasjovnaali(teete) "tïehte" c. Lang vokal skrives bare i siste trykkfot: na-(sjovne) na-sjo(n-aale) na-sjon-al-i(teete) "tïehte" d. Lang vokal skrives i første og siste trykkfot, men ikke i midten av ord: naa(sjovne) naasjo(naale) naasjonali(teete) "tïehte" Innpassing av -kk- i norsk/svensk: ihke- konjakk I gamle sørsamiske lånord har man -hp-, -ht-, -hk- Dette ser man fra hk i f.eks konjakk, som er belagt i Lagercrantz ordbok fra vefsn. kånjaahke = belagt i Vefsn, ordnummer 989- Lagercrantz’ ordbok fra vefsn. det samme med kvikk= kvihke - stramme inn på normen, regelmessig samsvar med nordsamisk. Nyere sørsamisk lån har derimot -gk- istedenfor -hk, noe som er beagt i Anna Jacobsens og Ella H.Bull´s materiell. gk= nyere lån - to trykkføtter- 2-stavelser 1+2= 3 stavelser gamle lånemønster er hk, nå i nyere lån er gk- nasal lyd kommer fra nk- historisk sett. tundra= doedtere, tunturi- tjåanghkoe = forbindelse med nasal. se på norsk og svensk. agurk= gurká= NS gurka = svensk gurhke?/ gårhka mest lydrett med n-samisk= S-SAMISK? agurk= fremmed for s-samiske svensker. svensk og tysk har gurk. - nye suffikser f.eks -tet - tïehte nasjonalitete d) lang vokal skrives i første og siste trykkfot naasjonaliteete nasjonalitïehte hvis i samsvar med n-samisk,nasjonalitehta(bryter med n-samisk fonotaks) teahtta lulesamisk: nasjonalitet= nasjonalitehta univeristete= universitïehte bare i siste: nasjonaliteete -ent - ïente student= studeente 1+2 stuvdïenhte hvis i samssvar med nordsamisk nett= samsvar med n-samisk= nïehte , n-samisk har neahtta konsulent= konsulïenhte -> konsuleanta (n-samisk) - låner bare inn den siste takten i nordsamisk., integrerer bare inn den. konsulent på norsk og svensk funterdidh stuvterdidh= stuvterdæjja døypadidh lager ikke sak på det: e-substantiv 2-stavelses: m, n,ng,nj, r, l= etter disse med e i flertall e-substantiv i to-stavelsesformer = moere -> moereh, moerh i nyrere litterartur er det bortfall av e. noereh=noerh dajveh= dajvh valsjøby= byjje peru= peru -> peruve- peruvasse byrå radio= raadjoe- raadjosne -ker Gamle lånord har svensk suffiks -are, der a gir omlyd. Det føles ikke naturlig i ord som matematiker. s-samisk=iker = ïhker/æhkar som i snæhkere Anderse spiker= spæjhkere snekker= snihkkár snæhkere - snæhkarasse skikker= skæhkere( en som skikker bort) skuahtere= skytter= are ligger til grunn, skuahtarasse ill. matt mánnásuittár= maanasååjhtere SKAL VI LÅNE FRA NORD-/LULESAMISK, SVENSK ELLER NORSK? -ik(k) NB svensk har -ik med lang i Innsamlet: elektronigke ~ elegktronigke ~ eleegktronigke ~ elektronihken påaste, estetigke, fysigke, grafigke, grammatigke, (journa)li(stigke), klinigke, lyrigke, pedagogigke ~ peedagogijke ~ pedagogihke, politigke ~ politihke ~ politijke ~ politike ~ politikke, matematigke, musigke ~ musihke, seemantijke, sosiolingvistijke, teknigke ~ tegknikinie, pedagogïjhke? < pedagogijkka lulesamisk pedagogïhke svarer til -ihkka teknïjhke < teknijkka lulesamisk, kan også normere slik i sørsamisk, med lang i teknïjkerasse, teknïjkerisnie. hvis vi låner fra svensk og lulesamisk blir det lang i, altså -ij- hvis vi låner fra norsk og nordsamisk blir det teknïhkere, altså kort -i-. teknïhke < teknihkka kikker/kikkert= gijhkere gæjhkere? < giikkár iker= ihker akademiker = akademihkar jfr. n-samisk : akademihkkár mekaniker = mekanihkere, mekanæhkere jfr. snæhkere? jfr. n-samisk : mekanihkar el. mekanihkkár, mekanihkere -> Funnet i materialet: parlamentarijkere, elektrikere, politikere politihkere parlamentarihkere Spør flere!- ring. spørsmålet er om man skal normere alle stavelser i ordene eller ikke, i dette tilfellet har man normert inn begge føttene. -> åårganiseeredh åårganiseereme spørsmålet er åårganiseeredh åårganisasjovne = organisasjon organiseeredh jfr. nordsamisk vil det bli slik. -åa- eller -oe- o- oe, åa- toelke, tåalke, kopp-kåahpe, koehpe post, påaste- korg-kåarje = fond= foente-> fåante tåallere - toller taxi= citatlån taaxije maxitaxi Oppsumering: edh V+NO+NI (Normativity issue) analyseredh V+NO+NI (Normativity issue) bloggedh V+NO+NI (Normativity issue) chattedh V+NO+NI (Normativity issue) defineredh V+NO+NI (Normativity issue) delegeredh V+NO+NI (Normativity issue) distribueredh V+NO+NI (Normativity issue) dokumenteredh V+NO+NI (Normativity issue) formaliseredh V+NO+NI (Normativity issue) generedh V+NO+NI (Normativity issue) gujmiebarkedh V+NO+NI (Normativity issue) implementeredh V+NO+NI (Normativity issue) initieredh V+NO+NI (Normativity issue) instrueredh V+NO+NI (Normativity issue) juekiesovvedh V+NO+NI (Normativity issue) kombineredh V+NO+NI (Normativity issue) kompenseredh V+NO+NI (Normativity issue) konverteredh V+NO+NI (Normativity issue) koordineredh V+NO+NI (Normativity issue) normeredh V+NO+NI (Normativity issue) prijoriteredh V+NO+NI (Normativity issue) prioriteredh V+NO+NI (Normativity issue) registeredh V+NO+NI (Normativity issue) rekryteeredh V+NO+NI (Normativity issue) revideredh V+NO+NI (Normativity issue) skiltedh V+NO+NI (Normativity issue) skuvlestruktedh V+NO+NI (Normativity issue) åårganiseredh V+NO+NI (Normativity issue) åårgansieredh V+NO+NI (Normativity issue) V+NO+NI (Normativity issue) -didh V+NO+NI (Normativity issue) kaarhteddidh V+NO+NI (Normativity issue) kaarhtedidh V+NO+NI (Normativity issue) konsulteradidh V+NO+NI (Normativity issue) kraanghkeldidh V+NO+NI (Normativity issue) kråvvadidh V+NO+NI (Normativity issue) skaepedidh V+NO+NI (Normativity issue) skruvvedidh V+NO+NI (Normativity issue) V+NO+NI (Normativity issue) samt disse; stelle til -> stealladidh spille -> spealadidh døpe/døype -> døypadidh kopiere -> kopijeradidh (E.H.Bull) låneverb-> organisere -> åårganiseredh åårganisasjovne = organisasjon organiseeredh jfr. nordsamisk vil det bli slik. igjen: Det store spørsmålet er om man skal normere alle stavelser inn i ordene eller ikke? Skal vi Jeg mener det er endel belegg for å legge til -adidh, og gjøre mange tostavelsesverb til 3-stavelsesverb, men spørsmålet er bare hvilke verb?? f.eks konsulteradidh føles riktig, mens normeredh går. normeradidh går også, men det føles som smør på flesk. 2) videre er nomenendelsene : Jeg prøver å skrive ut noe på de vi har gått igjennom: 1) Innpassing av -kk- i norsk/svensk: 2)- nye suffikser - tet -> tïehte - ent -> ïente - ker/ iker ->ïhker/æhker - > hav med da med matematiker? mekaniker? etc - ij eller kort i -> låne fra norsk/nordsamisk eller svensk/lulesamisk? - det vils i f.eks parlamentariker, vil da bli ennten parlamentarijkere (etter møsnter fra svensk/lulesamisk eller parlamentihkar etter mønster fra norsk/nordsamisk. - citatlån: maxitaxi-> maaxijetaaxije? maksitaaksije? maxitaxt? Divvun har tilrådt både citatlån og full integrert ord tidligere anng. stedsnavn. VI kan ha samme strategi her, men spørsmålet ernår man ønsker å fullintegrere dette lånet i sørsamisk etter sørsamisk fonotaks, hvordan skal man da skrive dette? maxitaaksije? maaksijetaaksije? etc. dette avhenger igjen av hvordan stavelsene skal normeres inn. Spørsmål videre: Forslag hentet fra SGM´s nettsider: Videre som vi må tenke på: - og- pedagog - - ion - region sjon - nasjon -> sjovne er jo godt innarbeidet- i f.eks, naa + sjovne eller var det na+sjovne? ;-) - al -sosial, regional - > i - - industri kjemi ie - serie, historie log- psykolog logi - psykologi isk - adjektiv - i denne sammenheng er det en genetivs -n eller bare nomnativ som også kan brukes adjektivisk. (komme tilbake til adjektiver) or - kontor - ovre er godt innarbeidet, i f.eks kontovre. - kontovresne 1+2-stavelser ur -kultur - uvre er også got innarbdiet i kultuvre - også 1+2 stavelser -> kultuvresne ent - konsulent, student - her tilråder vi lïente? konsulïente? samsvarer med nordsamisk tet - universitet, alfabet - her tilråder vi tiehte? iniversitïehte, alfabïehte? -um-/ium - akvariume -> sgm har forslag på akvarume, men jeg mener vi bør få med -i også, da bør det kanske bli noe slikt? akvarijume - en lang i, som skrives med -ij i s-samisk? Er det flere nomen-endelser? Skulle gjene hatt en oversikt over norske og svenske nomenendelser med eksempler... Adjektiver: isk - ell - tradisjonell lig - vennlig - vïenes -