Spørsmåletnår det gjelder låneord i sørsamisk er om man skal normere  alle stavelser i ordene eller ikke, i dette tilfellet har man normert inn begge føttene.

Alternativer for staving av fremmedord:

a. Stavemåte som i norsk og svensk. Vokalforlenging skjer automatisk, siden trykksterk vokal i åpen stavelse må bli lang (eller ij, ov):
	na(sjone)
	nasjo(nale)
	nasjonali(tete)

b. Lang vokal skrives overalt som ved trykksterk form
	naa(sjovne)
	naasjov(naale)
	naasjovnaali(teete)

c. Lang vokal skrives bare i siste trykkfot:
	na-(sjovne)
	na-sjo(n-aale)
	na-sjon-al-i(teete)

d. Lang vokal skrives i første og siste trykkfot, men ikke i midten av ord:
	naa(sjovne)
	naasjo(naale)
	naasjonali(teete)



Innpassing av -kk- i norsk/svensk:

Gamle lånord har -hp-, -ht-, -hk-

ihke- konjakk

kånjaahke = belagt i Vefsn, ordnummer 989- Lagercrantz’ ordbok fra vefsn.
kvikk= kvihke - stramme inn på normen, regelmessig samsvar med nordsamisk.

Nyere lån har -gk- 

gk= nyere lån - to trykkføtter- 2-stavelser 1+2= 3 stavelser

gamle lånemønster er hk, nå i nyere lån er gk- nasal lyd fra kommer fra nk- historisk sett. tundra= doedtere, tunturi- tjåanghkoe = forbindelse med nasal.
se på norsk og svensk.

agurk= gurká= NS
       gurka = svensk
       gurhke?/ gårhka mest lydrett med n-samisk= S-SAMISK?
     agurk= fremmed  for s-samiske svensker. svensk og tysk har gurk.
     

- nye suffikser

f.eks -tet - tïehte

nasjonalitete
d) lang vokal skrives i første og siste trykkfot
naasjonaliteete
nasjonalitïehte hvis i samsvar med n-samisk,nasjonalitehta(bryter med n-samisk fonotaks)
                                                     teahtta
lulesamisk: nasjonalitet= nasjonalitehta                                                     
                                                     
univeristete= universitïehte 

bare i siste: nasjonaliteete

-ent - ïente 
student= studeente 1+2
stuvdïenhte hvis i samssvar med nordsamisk
nett= samsvar med n-samisk= nïehte , n-samisk har neahtta
konsulent= konsulïenhte -> konsuleanta (n-samisk) - låner bare inn den siste takten i nordsamisk., integrerer bare inn den. 

konsulent på norsk og svensk

funterdidh
stuvterdidh= stuvterdæjja
døypadidh  

lager ikke sak på det: 
e-substantiv 2-stavelses: 
m, n,ng,nj, r, l= etter disse med e i flertall  e-substantiv i to-stavelsesformer = moere -> moereh, moerh

 
 
 i nyrere litterartur er det bortfall av e. noereh=noerh
 dajveh= dajvh
 
 
 valsjøby= byjje
 
 peru= peru -> peruve- peruvasse
 
 byrå
 
 radio= raadjoe- raadjosne
 
 
 -ker
Gamle lånord har svensk suffiks -are, der a gir omlyd. Det føles ikke naturlig i ord som matematiker.
 
 s-samisk=iker = ïhker/æhkar som i snæhkere Anderse
 spiker= spæjhkere
 snekker= snihkkár
        snæhkere - snæhkarasse
 skikker= skæhkere( en som skikker bort)
 skuahtere= skytter= are ligger til grunn, skuahtarasse ill.
 matt
 mánnásuittár= maanasååjhtere

SKAL VI LÅNE FRA NORD-/LULESAMISK, SVENSK ELLER NORSK? 

-ik(k)	NB svensk har -ik med lang i
Innsamlet: elektronigke ~ elegktronigke ~ eleegktronigke ~ elektronihken påaste, estetigke, fysigke, grafigke, grammatigke, (journa)li(stigke), klinigke, lyrigke, pedagogigke ~ peedagogijke ~ pedagogihke, politigke ~ politihke ~ politijke ~ politike ~ politikke, matematigke, musigke ~ musihke, seemantijke, sosiolingvistijke, teknigke ~ tegknikinie, 

pedagogïjhke?  < pedagogijkka lulesamisk
pedagogïhke svarer til -ihkka

teknïjhke  < teknijkka  lulesamisk, kan også normere slik i sørsamisk, med lang i  teknïjkerasse, teknïjkerisnie.

hvis vi låner fra svensk og lulesamisk blir det lang i, altså -ij- 
hvis vi låner fra norsk og nordsamisk blir det teknïhkere, altså kort -i-.
 
teknïhke   < teknihkka

kikker/kikkert= gijhkere gæjhkere? < giikkár
 
 iker= ihker
akademiker = akademihkar jfr. n-samisk : akademihkkár
mekaniker = mekanihkere, mekanæhkere jfr. snæhkere?
jfr. n-samisk : mekanihkar el. mekanihkkár, mekanihkere ->

Funnet i materialet: parlamentarijkere, elektrikere, politikere
politihkere
parlamentarihkere

Spør flere!- ring.
 
spørsmålet er om man skal normere  alle stavelser i ordene eller ikke, i dette tilfellet har man normert inn begge føttene. -> åårganiseeredh
åårganiseereme

spørsmålet er
åårganiseeredh
åårganisasjovne = organisasjon
organiseeredh jfr. nordsamisk vil det bli slik. 


-åa- eller -oe-
o- oe, åa- toelke, tåalke, kopp-kåahpe, koehpe
           post, påaste- korg-kåarje = fond= foente-> fåante

  tåallere - toller
  
taxi= citatlån
taaxije
maxitaxi