Ainon näkötekstit Ainos synstest Det er sikkert artig å bruke briller. Man må jobbe og jobbe å slite og slite får at øynene skal bli bra igjen. Man må være tålmodig å vente på brillene når man skal få briller. Man må bli vant til brillene man får. Man må se i fra vis brillene er dårlige. Pitää olla varovainen silmälaseilla ettei ne mene rikki. Silmälasit ei oo niin kestävät niin kuin luulit. Silmälaseja on monta erilaisia joten ota jotkut hyvät. Sinun pitää valita laseja ei kukan mu. Lasien valitseminen voi olla vaikea. Hvis man får 2 slaks øyendråper så blir pupillene ekstra stor. Den mystiske skyggen Det var dagen før påskeferien. Åå jeg husker den påskeferien. Det begynte med at jeg og Ina, Ingvild, Birgitte og Eirin skulle dra på påskeferie aleine til fjells. «Ååå gud kor varmt» sa Birgitte, «Jaa» sa Eirin. «Jeg svetter skikkelig» sa Ingvild. «Men jeg sa bare ser dere den skyggen». «Nei» sa alle andre i kor. Huuummm sa Aino. Det der er bare tull sa Birgitte. Ja ja sa Aino. 2 timer senere var de i en eng. De begynte å sette opp teltene. Men Aino hørte bare BANK! BANK! BANK! BANK! Og så var teltet oppe... Hvem hadde satt opp teltet? Var det jeg? Var det påskeharen? Var det noen av alle de andre jentene? Nei, det var ingen av de som jeg nevnte. Men! Så hylte alle de andre jentene... Det ble helt stille... Jeg løp bort til de andre teltene. Der gikk skyggen med en kniv i hånden og noe rart og spiselig i handa. No var det kolmørkt. Bålene hadde sloknet og klokken var 12 midt på svarte natten. «IIIIIIKKK!!! HJELP!!! Hvor er lærerne!» hørte vi. Så kom det en hel flokk med barn og 3 voksne. AAUU!! Jeg fikk en fotball i hodet. AAII!! Jeg fikk et skatebord i hodet. AUU!!! All. IIIIKK!!! Og sånn fortsetter det hele natten. Klokken 3 om dagen våknet alle. Å jeg hadde glemt å fortelle dem at jeg og Ina hadde kranglet før påskeferien. Ina var syk etterpå og kunne ikke komme og Ina var alvorlig syk og Ina kunne dø av den sykdommen. Men uansett, nå var jo klokken 3 på dagen og vi satt med bålet og flokken var jo bare klassen og de 3 voksne var bare Anne Mette og Enid og Hilde. Men hvem var den mystiske skyggen? Jo det var Ina som hadde blitt bra igjen og kniven og den mystiske tingen som var spiselig var bare reinkjøtt. Ja vi hadde helt glemt at vi skulle dra på klassetur. Vi hadde det i alle fall mystisk. Og sånn var påskeferien 2004. Snipp snapp snute og da var påskeferien ute. Aino Trosterud