norsk-sydsamisk

ordliste

Gærjiste vaalteme

desember 2001 vers. 2

Forord.

Det har en stund versert samisk-norske ordlister av ulik størrelse og omfang. I 1993 utkom Åarjelsaemien-daaroen baakoegærja. Det var en sterkt etterlengtet utgivelse, som ble tatt i mot med stor glede. Det innebar en stor hjelp ved oversettelse fra samiske tekster, men desverre liten hjelp til oversetting den andre veien, f.eks. stilskriving i skolen.  En elev sa i frustrasjon engang: denne ordlisten er for folk som bare kan samisk og ikke norsk. Og det hadde han mye rett i.

Undertegnede har undervist en tid ved Åarjel saemiej skuvle på Snåsa. I forbindelse med leksegiving har jeg da laget små glossar til de enkelte lekser. Med tiden ble det mange, og tilsammen representerte de en nokså omfattende ordbase. Ordene er hentet fra ulike kilder som: Lohkede saemien, Goltelidh jih soptsestidh, Don jih dan bijre, Gåebrehki soptsesh, Maarhkosen vaentjele, m.m.fl. Utvalget er tatt fra de deler av bøkene det er gitt lekser i, ikke hele boka, og er derfor langt fra fullstendig. Det er også tatt med ord fra den samiske læreplanen L97S. Noe har jeg fra eget forråd. I tillegg har jeg tatt med noen av de «viktigste» verbene fra Åarjelsaemien-daaroen baakoegærja (Bergsland-Magga) og foretatt visse modifiseringer og tilpasninger. Noe systematisk ordliste ble det likevel ikke noe av.

Det har i en årerekke eksistert en norsk-samisk ordliste utarbeidet av Tove Bakken i Hattfjelldal. Den er imidlertid ikke omfattende nok til å fylle behovet fullt ut. Det har derfor lenge vært et meget stort behov for en større norsk-samisk ordliste i skolen.

Under en samtale med Tom Kappfjell, foreslo han at vi burde kunne slå ilag det vi har, og kanskje få med andre også. Tove stilte sin liste til disposisjon, og Tom sendte meg en diskett, idet han overlot til meg å være redaktør. Dette kan derfor på mange måter sies å være et  samarbeidsprosjekt mellom sameskolene i Snåsa og Hattfjelldal.

Resultetet foreligger her. Du finner helt sikkert feil og mangler, men da kan du bare stryke ut og tilpasse etter behov, og helst sende beskjed. Min adresse er: albertjama@yahoo.com

Send også beskjed om det er synspunkter på hvordan produktet kan gjøres bedre, osv.

La gjerne ordlisten sirkulere i e-postsystemet. Det tror jeg må være inspirerende og utviklende. På sikt vil det antakelig gi en bedre ordliste til glede og nytte for alle brukere, og ikke minst for språket.

Litt om listeføringen

Toves liste er ført i tre kolonner:

kolonne 1: søkeord,

kolonne 2: betydning,

kolonne 3: ordklasse og evt. utfyllende forklaringer skrevet i kursiv.

Mine føringer er gjort i to kolonner uten ordklasser og bruk av kursiv. Av tilpasnings- og plasshensyn er de to siste kolonnene i Toves liste slått sammen. Siden Tove og jeg ofte har ført samme ord, forekommer en del overlapping, selv om det meste er prøvd redigert bort.

Noen ord har mange betydninger. Et ord som tjoehpedistedh har minst 11 betydninger. Alle betydningene må derfor ramses opp 11 ganger:

tjoehpedistedh = 1)skjære, 2)hugge, 3)klippe til(alle tre som snarest), 4)tilpasse, 5)forme, 6)sette mal, 7)sette begrensning, 8)avgrense en oppgave, 9)sette standarden, 10)definere standarden, 11)bestemme omfanget,

Dette er en viktig grunn til at en ordliste blir mer omfangsrik enn man skulle tro ut fra antall oppslagsord.

I visse tilfelle er det tatt med eksempler på bruken av ordet i setninger eller uttrykk (høyre kolonne).

Når søkeordet består av setning eller er et uttrykk, har man har prøvd å plassere hovedordet først, slik (venstre kolonne):

tålmodigheten miste- = miste tålmodigheten

tordne begynne å- =begynne å tordne

springe i vei få til å- =få til å springe i vei

vill komme til å gå seg- =komme til å gå seg vill

perspektiv sette saken i det rette- =sette saken i det rette perspektiv

ferdig,reiseklar, gjøre seg fort- =1)gjøre seg fort ferdig, 2)gjøre seg fort reiseklar

reiseklar,ferdig, gjøre seg fort- =1)gjøre seg fort ferdig, 2)gjøre seg fort reiseklar

skjære,hugge,klippe til, tilpasse,forme,sette mal,begrense,avgrense oppgaven,sette standrd,definere

standarden,bestemme omfanget, begynne å- = begynne å gjøre alt det som står oppramset foran begynne å.

Dersom uttrykket er langt, benyttes klammer for å gjøre tydeligere hvor deling er foretatt:

bremse en prosess (foreta en foranstaltning som skal-)=foreta en foranstaltning som skal bremse en prosess

Det er ikke lett å bestemme hva som er hovedordet alltid, så det kan være kilde til forvirring. Det anbefales derfor om mulig å legge lista inn på PC, og la maskinen gjøre søkearbeidet.

Selv om denne ordliste er gjort i en hast, har det vært et ganske omfattende arbeide. Derfor vil den ihuga leser finne nok av feil og mangler. Det vil være av stor nytte om du skriver opp det du måtte finne, slik at det kan rettes. Dette er en ordliste light, en midlertidig løsnig mens vi venter på den lenge etterlengtede (Bergsland/Mattson Magga: norsk-samisk). Vi har meget store forventninger til den. Alle som arbeider i skolen (og alle andre samer) har savnet et slikt redskap helt siden Gutenberg.

28.12.1999

Albert Jåma

(red)

Forord versjon 2.

Endelig ny utgave.

Forrige versjon var i tabellformat. Det er tungvindt, særlig når dokumentet blir over en viss størrelse. Mye arbeid er derfor nedlagt i å gjøre om til tekstformat. En full gjennomgang har derfor vært nødvendig. Dette har avdekket mange feil, noe som er rettet opp i denne versjonen. Kast derfor den gamle versjonen og installere denne i stedet. Det er ikke dermed sagt at denne heller er feilfri. Men det må være et mål at hver oppdatering skal være bedre enn den forrige.

Tips: Det er lurt å ha ordboka liggende på maskina, for da kan du søke. Dersom du konverterer til database, f.eks Acess, får du det aller beste resultatet.

Dersom du liker papirversjon er det en fordel med to spalter (tar mindre plass).

Noe å tenke på til neste gang: Skal verbgruppene være med?

Desember 2001

Albert Jåma

A

ablegøyer finne på-, gjøre fantestreker gïmpeldidh

addere, forene ektiedidh

adlyde, følge dåarjodh

adlyde, lystre, være lydig luvredh

administrasjon, forvaltning reereme

administrere, forvalte, beherske, rå med, mestre  reeredh

adressat, mottaker dåastoje

adskillelse, skilsmisse juakadimmie

adspredt, bortkommen aallohks, aallohke

advare på forhånd, forby narhtodh

advare vaaroehtidh

advare, forby i en fart narhtoelidh

advare, forby, tiltale, påtale bïedtedh IV

aerviedidh skjønne, ane (jeg skjønte det nok/det ante meg nok-aerviedim hov)

aeskedh jage vekk (hund)

agn sieptie, siemtje - s.

agressiv, hevnaktig hatsves+?

ake gierestidh, giereste på ski, kjelke, pulk, baken  - v.

akebrett gierets-pleahtjoe - s.

akkurat der borte dabpanahkh

akkurat her daasnegh

akkurat herfra daastegh

akkurat som barre goh

akseptre mietedh I

akt gi på-, holde øye med køøksedh

akt på gi-, beundre, speide, speide på gutnedh VI

akte på, bry seg om, gidde eavadidh, eavedidh

akte, tvile, være tvilrådig, ha til hensikt, ha til mening geakasjidh (ij Meerje dam geaksejh) (manne maaje geakasjamme-(enda)det var min mening)

akterenden i en båt minngie-skæhtese

aktiv være- eadtjohkelaakan orrodh

aktivisere eadtjaldehtedh

aktiviserende aktiviteter eadtjaldehteme darjomh

aktiviserende eadtjaldehteme

aktivitet barkeme, darjome

aktivt eadtjohke-laakan

aldeles ov, øøvre, dan soe - adv.

aldersgrense jaepie-raaste

alderspensjon voeres-maaksoe, voeres-beetnegh

aldri ij gåessie (im gåessie vaejneme-jeg har aldri sett)

ale eeledh, eelie fostre opp, oppdra    -v.

alene oktegh - adv.

alene, for seg oktegims - adv.

alene, for seg selv, ensom oktegh, oktegims

alene, for seg sjøl tjietjelen, tjietjele - adv.

alkohol nøde-, utøve alkoholpress, drikke en full tjearvadehtedh I

alle sammen gaajhkesh, gaajhkesh dovnesh - ubest.pron.

alle slag gaajhke-såårts - adv.

allerede joe - adv.

allikevel, da, virkelig, riktignok darhkan (gukts darhkan-hvordan da)

allment, objektivt siejhme-laakan

alltid iktesth (daelie iktesth båata-nå kommer han alltid)

alltid iktst - adv.

alminnelig, uformell, privat, vanlig siejhme (siejhme almetjh-vanlige mennesker)

almisse, gave  vadtese

alt gaajhke hele   - adv.

alt sammen gaajhke dovne - adv.

altan, trapp, stige raajtere, raajterasse, raajrelese,

altfor lite så-, så lite vaen'vaeniem

altfor ååpsen - adv.

altså [det (er, var)-] slik, altså (slik jeg nå forstår), nok, jo, altså nagke, nagkh

altså nagke, nagkh slik nå jeg forstår   - adv.

altså, bare, da, ja, nok, virkelig (uttrykker selvfølge, forvissning, oppfordring grunnet på forvissning) badth  (nimhtie badth dah ussjedh-de tenker da det/ de tenker det, ja) (suelien badth-(gjør det) i smug  da vel) (aellieh badth-å nej da)

alvor ta på-, bry seg om, ense seahkaridh

alvoret i noe som truer se-, få skrekk i seg riegkiegidh, riegkiegåetedh I

amulett (metall på klær el. i komsekalesje), offergave, gave, bryllupsgave (gitt av brud og brudgom til svigerforeldre m. fl.) sjiele, sjielege

an gå-, duge dajpedh IV (ij dajph-det duger ikke) (dajpa juhtedh-det går an å flytte (nå))

analysere, skille, skjelne, holde fra hverandre joekehtehtedh I

and tjååtsele - s.

andel, part, del joekehtasse

andpusten bli- ïepkergovvedh IV

andre jeatjebh - ubest.pron.

andrespråk mubpien-giele, nubpien-giele

ane, anslå, anta, forstå aerviedidh

ane, vite, kjenne til, mene, merke, kjenne, forstå mieledh IV

anelse, viten, mening, sinn, følelse, kjennskap, forståelse miele

anerkjennelse, bekreftelse jååhkesjimmie

angle, fiske sigkestidh (gueliem sigkestidh-trekke fisk/angle)

angre saangerdidh, saangerde - v.

angripe (om menneske, hund) flovvedh

angripe njøørkedh VI (jih dellie bienjh båetieh njøørken)

angripe rein (om hunder, rovdyr) låavtedh

angripe(stadig holde på å - [om ulv]) jaeltiehtidh, njøørkedh, njøørkie - v.

angripe, begynne å sloss med dåårejidh

angripe, gå løs på oppgaven nierhkedh, nierhkedidh

angripe, gå på låevtedh, låavta- v.

angripe, gå på, legge teltduken på kåten åevtedh I

angripe, komme og skremme (rein, om ulv), gjø i sinne jaeltedh I (bienje munnjien jaalta-hunden gjør i sinne på meg)

angå, ha med å gjøre, påvirke, gjelde dijpedh

anklage, klage på, lyve, gielkerdidh

anklage, kritisere, klandre laejhtedh

anledning til (å gjøre noe) få- bieselidh,bieselistedh I

anledning, sjanse, mulighet nuepie

anmode, be (f. eks. om hjelp) maedtedh I

annen en-, noe annet jeatjebe (gjøre noe annet-jeatjebem darjodh)

annet jeatjebe - ubest.pron.

anonym være-, gå i skjul, spille på runebomme, gjøre noe i dølgsmål tsiemedh I

anse (som noe), holde, synes, mene, ha utnedt I (manne jis utnieminie, datne dan stoerre, veaksehke..-og jeg som synes at du er så stor og sterk...) (manne åtnam dihte dan stoerre...-jeg anser(synes)at den er så stor...)

ansikt ååredæjja - s, njuenie, tjelmieh.(njueniem/tjelmide bissedh-vaske ansiktet)

ansiktsutseende, utseende, fasong (om rein) guelmie (mov guelmesne-er lik meg) (maana aehtjeben guelmesne-barnet ligner faren sin)

anskueliggjort, opp i dagen byjjobse

anskueliggjøre, sette tingene på plass, sette saken i det rette perspektiv, forklare, klargjøre, redegjøre tjielkestidh, tjielkestehtedh I

anslå, anta, forstå, ane aerviedidh

anstrenge seg kraftig, ta i pradtjedh IV

ansvar, påvirkning diedte

anta, forstå, ane, anslå aerviedidh

anta, tro sovmedh (suvmieh Tydalesne-de tror han/hun er i Tydalen)

antakelig nov sån

antyde hæmmoehtidh

antyde, få fram, la forstå daejriehtidh

antydning hæmmoe (nïejten hæmmoe-liten jente/bare "antydning" til jente)

ap med drive-, gjøre narr av, erte firnestehtedh I

ape, gjøre narr av aahpeldidh, haahpeldidh

april, kråke voerhtje

arbeid barkoe - s.

arbeide barkedh, barka - v.

arbeide med hendene vytnesjidh, vytnesje - v.

arbeidsfordeling barkoe-jåakoe

arbeidsform barkoe-vuekie

arbeidsgruppe, seminar barkoe-duehkie/dåehkie

arbeidsleir barkoe-mehkie

arbeidsleir, kibbuz loeves-mehkie

arbeidsmåte barkoe-vuekie

areal goelpene-ståaroe

argumentere diejveldidh

armhule gaejnele - s.

aroma, duft roenge

arrangement, arrangert, i orden øørneme

arrangere øørnedehtedh

arrangert bli-, bli bragt i orden øørnesovvedh

arrangert, i orden, arrangement øørneme

artig ha det-, leke, more seg lustedalledh

arv aerpie

arvekjele raajoe-giebnie

arveskifte, medgift (i form av en reinhjord), grense raajoe

aske govne - s.

at, over at, fordi, for ahte, ihke, juktie - konj. jihkie, (ihke aahka ieskien syhkegåatan vualkeme-at aahka nettopp har dratt til sykehuset)

atter, på nytt, igjen aaj-viht (dihte aaj-vihth-han gjentar/forsøker på nytt)

attest, bevis, vitnemål vihtesjimme

attrå, begjær, higen njaahtjome

attrå, hige etter, begjære njaahtjodh,

attåt, i tillegg til lissine (mohte disse lissine-men i tillegg til det)

august mietske hundedagene   - s.

ause gåajvodh, gååjve- v.

ause, kopp guksie- s.

ause, spade gåajvoe

av hva det skal være mest´e

av hva mestie- pron.     elativ

avdød åemie- adj.

avdød, død jaemehke

avdøde åemehke den gjenlevends betegnelse på avdøde mann eller kone    - s.

avføring, dårlig, elendig, udugelig, skit bæjhke (bæjhke bienje-elendig hund) (bæjhke kaarre-udugelig mann)

avgangsprøve loejhtsh-tjaeleme

avgrense en oppgave, sette/definere standarden, bestemme omfanget, skjære, hugge, klippe til som snarest, tilpasse, forme, sette mal, sette begrensning tjoehpedistedh I

avgårde komme seg- (til flytting), løsne, komme seg løs (feks. om fisk fra kroken), bli løs (om mave), skille seg (om ektefolk) loevenidh

avhåre skinn njilkedh, njilkie- v.

avisinnlegg plaerietjaeleme

avkok, te løøvje   - s.

avlede (fra å gråte), berolige seerehtidh,

avlegge et kort besøk, titte innom goevlestidh

avlive rein med nakkestikk, stikke (rein) i nakken ajpestidh

avmagring sette på, avskrelle, minske omfanget av, minimere, sammendra, la sulte, ikke gi mat nok, sette på sultekur tjohkehtehtedh I

avsides holde seg-, skjult, komme seg unna, dra fra sted til sted paajsanidh

avsides okteges - adj./adv.

avsides, for seg selv, øde (om landskap), lenger borte, mot veggen  miehtjies (Aankarede lea miehtjies daejvesne-Ankarede er på en avsides plass)

avskjed (ta - med noen), si farvel til gåvnahtidh

avskjed med ta -, si farvel til (person) gåvnahtidh

avskjedshilsen gåvnahtahke

avskrekke, skremme beltedh I

avskrelle, minske omfanget av, minimere, sammendra, la sulte, ikke gi mat nok, sette på sultekur, på avmagring tjohkehtehtedh I

avslutte et forhold, gjøre slutt på, utrydde, bruke (helt) opp nåhkehdidh

avslutte, tilføye jåerhkedh

avsnitt (tekstavsnitt), tillegg lissie

avsnitt, periode, del boelhke (boelhke lea askeste måbpan-perioden skal vare fra den ene måned til den andre)

avstand, på kort- gietskies mieresne

avstå fra det de holder på med, holde opp (få noen til  å-), formane nihtetjistedh I

avta snjaptjestidh, snjaptjeste om månen   - v.

avtagende måne snjapkije aske=nåhkije aske

avtale latjkoe (dagke latjkoem utnien?-har vi to en avtale?/er vi to enige?)

avtale mååhtedimme

avtale, overenskomst, pakt, ordning, noe som er tilpasset sjiehtedimmie

avundsjuk aavonte- adv./adj.

avveier føre på-, føre vill tjaajehtidh

avveksling jeerehts

avventende være-, passiv, (fordi man venter at andre skal gjøre det) duejjedh I (Piere vielleste duejjieminie-Piere venter at broren skal gjøre det)

avvise, forby strengt, jage vekk, hate, tilrettevise aassjoestidh,assjoestehtedh I

B

bad, dåp laavkome

bade et barn , sammenføye, tilpasse laavkedehtedh I

bade laavkodh, lååvke - v.

bade, døpe laavkodh

badet bli-, døpes, bli døpt lååvkesovvedh

bagasje deavere

bak duekie rommet bak   - adv. (duakan "til" bak,     illativ)

bak- minngie- brukes ved sammensatte ord (minngie-skaevhtie-bakstevnen i båt)

bak ravve ende, rumpe   - s.

bakke med fritt utsyn vååltestahke

bakke, haug deava   - s.

baklengs, på rygg guenhtede (guenhtede vaedtsedh- gå baklengs) (guenhtede gahtjedh-falle på rygg)

bakom duakan, duekesne - adv. og prep.  Illativ    inessiv

bakover mænngese - adv.

bakreim  minngie-gåållese, juelkie-nåårese for kløv - s.på skibinding

bakse opp baavhkodh

baktale deablodh II, deebledh, dibledh VI

baktale guvsiedidh

baktale, håne, snakke nedsettende om, kritisere viesjliedidh

baktale, lyve  slaarvestidh, slognestidh

baktale, snakke nedsettende (om person) dieblestidh,dieblestehtedh I

baktale, tale nedsettende om laavsedh

baktanker ha-, ha skumle planer, oppvigle folk (mot hverandre), lage intriger, strikke gurredh I

bakvendt, feilaktig, motsols, vrangvillig, tverr, vrangt gåarhmede

bale klommerdidh, klommerde - v.

bale på, streve bååveldidh

balje håalhtje- s.

ball raavra, tjeengkere- s.

banditt, fiende (i sagn), røver tjuvrie

banke (også om hjertet), slå tsaepmedh I

banke opp (flere ganger), skade, slå, denge laarhkodh

banke støv el. snø av klærne såvnjedh, suvnjedh I

banne gærrodh II, gærroedidh, gærroestidh,

banne svær til å- gærroedihks

banning gærroedimmie

bannskap, forbannelse gærroe

bar leevege granbar   - s.

bare barre

bare i-, uten, uten videre, uten å ha spist, gratis, uten videre namhtah

bare sånn at barre darhke

bare, da, ja, nok, virkelig, altså, (uttrykker selvfølge, forvissning, oppfordring grunnet på forvissning) badth (nimhtie badth dah ussjedh-de tenker da det, de tenker det, ja) (suelien badth-(gjør det) i smug  da vel) (aellieh badth-å nej da)

barfrost, hardt føre (lite snø), skare (som ødelegger beitet) radte

barhodet båadtsoeh-åejjien, båadtsoes-åejjien, båadts-åejjien,

barhytte, gåetie dekket av granbar laanoe-gåetie

bark (av nåletre), innerbark (av løvtre), skall, skorpe gïrre (munnien-gïrre-eggeskall)

bark på den hårløse siden av et skinn gni- rirresjidh, rirresje- v.

barke vieredh, veara av et tre   - v.

barklåg kraftløs, utbrukt- gadtjeldh-barhkoetjaetsie

barm boenge- s.

barmark, barflekk bievle- s.

barmhjertig aarmohks (satne aaj mahta aarmohks årredh-også han/hun kan være barmhjertig)

barmhjertig, nådig åårmege

barmhjertighet med ha-, vise solidaritet ovenfor, vise medynk med, forbarme seg aarhkalastedh I

barmhjertighet vise-, synes inderlig synd på, ha medlidenhet med aarmoehtidh

barmhjertighet aarmoe, aarmohkevoete- s (mestie dam gaajhke dutnjien aarmohkevoetem vuesehte?-hva kommer det av at alt viser deg barmhjertighet?)

barn du mitt- (tiltale) maaneme

barn maana, ångkene- s.

barnebarn 1) aajjuve 2) aahkuve bestefars barnebarn - s.bestemors barnebarn   

barnehage maanasijhte

barnepike, barnevakt såjhtere,  maanasåjhtere- s.

barnåler gåehtsuvh- s.

bart (bli fritt for snø) bievledh

bart beavloes flekkvis   - adv./adj.

be birredh, birrie- v.

be innstendig (det å -), tigging haanoehtimmie

be innstendig, bønnfalle om (nåde) aanoehtidh, haanoehtidh

be mange ganger, spørre etter en ting mange ganger, tigge, ville ha, ønske tjoemehtidh

be om, begjære, ønske sterkt vaejtedh I

be om, ønske vaajtelidh

be pent, tigge aanodh, haanodh II

be som snarest, by, innby, uten videre bøørestidh

be til (Gud) tjoermedh IV

be, anmode (f. eks. om hjelp) maedtedh I

be, tigge litt aanoestidh

be, tigge aanodh

be, trygle om, tigge haanodh

bedervet bli-, surne, (om kjøtt og annen mat) gosnedh IV

bedervet lukte-, surt gusniedidh

bedra (i handel) deeredh VI

bedra deerehtidh

bedra noen for noe, berøve nulledh I

bedra, lure snåvsoehtidh

bedra, overraske, forundre, villede heajhkaldehtedh, eajhkaldehtedh I

bedra, svike, snyte, forråde biehtedh I

bedrag, forræderi, utroskap, svik biehteme

bedrager, snyter, foræder, sviker biehtedæjja

bedragerisk, utro beadteles

bedratt bli- deerehtalledh IV

bedre buerebe- adv./adj.  komp. buerie-buktie

bedre enn han er, en som tror han er-, som står fram alene, stikker seg ut fra massen guvsie

bedre halvdel paarre-bielie- s.

bedre litt- bueriebadtje- adv.

bedrøvet bli -, gråte håjnodh

bedrøvet, mismodig hujnie, hujnesne

bedrøvet, trist (om person), blyg, redd håjnoes, håjnan

befinne seg, oppholde seg nåhkehtidh (daelviem dle nåhkehti luvliegisnie-(han)oppholdt seg vinteren østpå)

begge to gåabpatjahkh- pron.

begge, hver sin (om to) gåabpegh

begjær, higen, attrå njaahtjome

begjære, be om, ønske sterkt vaejtedh I

begjære, hige etter, attrå njaahtjodh

begrave, holde seg rolig innen et bestemt område jøørtedh VI

begripe, fatte daapadidh

begripe, oppfatte, fatte daajedh, daajedidh (ij goh dïhte daajedh gåabpah edtja vaedtsedh-han fatter ikke hvorhen han skal gå)

begrunne tjilkedh

begrunne, gi begrunnelse, hvorfor man åvteste

begynne aelkedh, aalka- v. I

begynne å brenne, ta fyr tsihkesjidh (tsihkejamme-begynt å ta fyr)

begynnelse aalkoe- s.

begynnelsen i- aalkoevisnie, voestes gietjeste, voestes iereste

behag, oppfatning, mening miele (etter min mening-mov mielen mietie) (etter mitt behag/ slik jeg vil-mov mielesne) (etter min oppfatning- mov mielesne)

behandling gietedallemh

beherske, rå med, mestre, forvalte, administrere reeredh

behov, interesse, tarv buerie (dihte gujht geehtesti jitjse bueriem- han ivaretok sine egne interesser)

bein i foten viengkes-måaroe- s.

bein måara, måaroe- s.

beinverk, å ha ondt i foten juelkie løøkie

beit sette i-, bringe i forlegenhet merredh I

beite gåatodh, gååte- v.

beite gåatome (hijven gåatome-godt beite)

beite la-, føre på beite, fore gåatoehtidh I

beite litt gå og-, nappe ølestidh, snøøleste- v.

beite litt snøøledh, snøølie nappe litt her og der   - v.

beite litt, nappe litt her og der snøøledh VI, snøølestidh

beite under snøen (fint tørt-) såevmie

bekjenne byjhkesjidh

bekjenne, tilstå boejhkesjidh

bekjenne, tilstå, erklære, meddele, si åpent fra, offentliggjøre, si fra, varsku bæjhkoehtidh

bekjennelse, tilståelse byjhkesjimmie

bekjentgjøre, tilkjennegi, offentliggjøre bæjjoehtidh

bekjentskap damtese

bekk johketje- s.

beklage (seg) hiemedh

beklage, ønske, ville ha gaatelassjedh IV

bekrefte, ta standpunkt jååhkesjidh

bekreftelse, anerkjennelse jååhkesjimmie

bekymre seg tjomberdidh, tjomberde- v.

bekymre seg, ha smerter, plages, engstes, pines, lide, engstes vaajvedh IV

bekymring tjomperdimmie

bekymring, engstelse, besvær, vanske, plage, pine, smerte vaejvie

belegge med torv, torvlegge dirhvedh

bemerke, ordlegge seg, kalle lahtestidh

bemerkning, ord, innlegg lahtese,lahtestimmie

benevne, bestemme, nevne moenedh

benevne, kalle lahtedh I, lahtestehtedh I

benevne, kalle ved navn nommestehtedh I

benevnelse, tilbakemelding, respons, innlegg, replikk lahtese

benevnt bli-, bli tilkalt, kalles gohtjesovvedh IV

benytte nuhtjedh, nuhtjie- v.

benytte, bruke, ha utnedh (benytte edb-edb-m utnedh)

benyttes, bli brukt åtnasovvedh

beordre, påby, pålegge (noen) stilledh

beordre, råde, nøde, sende av gårde raajedh IV

berede flere skinn holde på å- aalhtedidh

berede skinn, skrape av kjøtthinnen og gni skinnet mykt, semske aalhtedh IV

berette, omtale ållermaehtedh I

berge, frelse, ta vare på gorredidh (saemien gielem gorredidh-ta vare på språket)

berge, redde beerkedh, beerkie- v.

berge, ta vare på, ta rede på gorredidh

berge/klare seg bearkadidh, bearkede- v.

berges, frelses, bli tatt vare på gorredovvedh

bergflate som heller glatt- speanjoe- s.

bergheller lihpie- s.

bergur aarege- s.

berolige, avlede (fra å gråte) seerehtidh,

berolige, trøste (barn som gråter) seereldehtedh I

berolige/avlede fra å gråte seerehtalledh, seerehtalla forsøksvis    - v.

beruset bli-, påseilet gieriedidh,

berømt, kjent, fisfull beagkoes

berømt, navngjeten, kjent beagkoes

berømt, omtalt byögke, byögkeles

berømte (mest -), kjente (mest -) beagkoehkommes

berøve, bedra noen for noe nulledh I

besatt av en ond ånd (det å være-) doenh-aajmosne, doen'-aajmosne

besittelse ta i-, okkupere ritnedh I

beskjed dijre, stilleme

beskjed gi-, la få høre bïegkelidh

beskjed lavt og diskret gi- sarkelidh, sarkele- v.

beskjed, erklæring, meddelelse, offentliggjøring bæjhkoehtimmie

beskjeftiget (være - med noe), holde på med noe, foreta seg noe giehtelidh

beskjære, sneie av snjaptsehtidh

beskrive, skildre buerkiestidh

beskytte mot uheldig innflytelse, påvirkning, sette opp beskyttelse mot varmestråling i kåte bartestehtedh I

beskytte, hegne om det som er verdifullt, bygge videre på, verge, ta vare på vaartjeskehtedh I (aalem vaartjeskehtedh-ta vare på etlingene (etter simla))

beskytte, verne, bevare vaarjelidh

beskyttelse mot varmestråling i kåte (sette opp-), beskytte mot uheldig innflytelse/påvirkning bartestehtedh I

beskyttelse, verge åelie

best bøøremes- adj./adv.  superl.

bestandig ektede- adv.

bestefar aajja gammel mann, uavhengig av slektskap   - s.

bestemme omfanget, skjære, hugge, klippe til som snarest, tilpasse, forme, sette mal, sette begrensning, avgrense en oppgave, sette/definere standarden tjoehpedistedh I

bestemme seg raskt, konkludere ussjedestielidh,ussjedistedh I

bestemme seg, ha til hensikt, komme i de tanker eajhnadovvedh IV

bestemme(om Gud), si, komme fram med, nevne moenedh IV

bestemme, nevne, benevne moenedh

bestemme, tenke ussjedidh

bestemor aahka gammel dame, uavhengig av slektskap   - s.

bestemt sted (absolutt ville fram til et-), ønske komme fram til en løsning, ville ha fortgang i saken tjijredh I

bestemt, kjent, viss, sikker(t) vihties

bestevenn vieneskodtje, gieries-voelpe

bestige (ås, høyde, fjell), klatre, klyve, gå opp en motbakke tjaevtedh I

bestige, klatre, (i terreng) tjaavtsestidh

bestille, tinge dongkedh, dyngkedh V dongkehtidh

bestilt, tinget dongkesovveme

bestrebe (seg på å gjøre noe), forsøke bøørenjestedh I

bestyrke, tilslutte, vedta, trene nænnoestidh

besverge, sverge, forbanne våarnodh

besvær, vanske, plage, pine, smerte, bekymring, engstelse vaejvie

besøke vaaksjodh, vååksje gå i sykebesøk   - v.

besøke, titte innom som snarest, kaste et blikk på, titte som snarest goevlelidh

betale maeksedh, maaksa- v.

betaling (penger), middel, ressurs vierhtie

betaling maaksoe- s.

betaling, lønn maaksoe, baalhka

betrakte gïehtjelidh

betrakte nøye, holde på å speide på gutnedidh

betro (seg til en), gi melding, opplyse, informere bievnedh I

betvile begynne å- jiejkegåatedh I

betvile, være tvilrådig jïejkedh IV (dam dle amma jïejkem-det betviler jeg)

betydelig, nesten for, litt for faagka, faagkan (daate hov lea faagkan buerebe-denne er betydelig bedre) (faagkan boerehke-nesten for snill) (fagkan  jåalhkoes-nesten for snar til å springe) (faagkan gyödtsehke-nesten for smal) (faagkan moehtege-nesten for mye snø til å farte)

beundre, speide, speide på, gi akt på gutnedh VI

bevare, beskytte, verne vaarjelidh

bevege seg, gli,bli gitt (om råd, forslag), flytte juhtedh I

bever vedtneme- s.

beverte gåassoehtidh

bevertning få-, være gjest gåassodh II

bevilge (penger/midler), overøse med gaver), sløse, være rundhåndet laeviehtidh

bevis, vitnemål, attest vihtesjimme

bevisst voerkes

bevisst, oppmerksom voerehkes

bevisstgjøre, klargjøre noe for noen, forkynne voerkelidh

beære, hylle, ære, gi ære til noen earoehtidh

bikkje, tispe råaksoe- s.

bil bijle- s. biegke-sjienie

bilde, tegning guvvie- s.

billett (befordringsmiddel) vuelkemeleahpa

binde (garn), flette (kurv av tæger), veve, spinne (om edderkopp), strikke (f. eks. strømpe) gurredh,

binde fast, sette fast, tilknytte debreldehtedh I (gaske-vearman dibreldahteme-tilknyttet internett)

binde fast, tjore viedtedh I

binde omkring (f. eks. ved i tau), pakke sammen (skohøy i sekk), pakke inn (f. eks. i papir), rulle, vikle sammen (f. eks. skinnbit for å lage knapp), vikle opp (f. eks. sener på pinne) gïebredh IV

binde pulker etter hverandre, plassere en person under ledelse av andre(under en annens ansvar), sette på en bremsekloss, holde igjen, binde (rein)som stopperein bak pulk, binde utemmet rein bakerst i raiden tjåånehtehtedh I

binde sammen ord, tilknytte gåvlestidh

binde, knyte gårredidh

binne biesse- s.

bit, stykke bæhta- s.

bite (om verktøy), være kvass (f. eks. om kniv, nål), stikke (f. eks. åre ned i vannet) bestedh I

bite (om været), brenne (friksjon), brenne (noe) båeltedh I

bite gaetskedh I, gaatska- v.

bite på (om fornærmelse, skjenn, verktøy, o.l) rarhmadehtedh I

bitt bli- bårrehtalledh, bårrehtalla- v.

bitte liten onn'ohtje- adj./adv.

bitter heskies

bitter, stram i smaken bihtseds, pred. bihtsede

bittert smake-, kneppe i reinens klover tsietsedh I

bittert smake-, være stram i smaken bihtsiedidh,

bjeffe, gjø (hund) huhtedh I

bjelle bealloe

bjelle bealloe- s.

bjøllerein beallohke- s.

bjøllokse bealloe-råantjoe- s.

bjørk såekie- s.

bjørkeskog boelte- s

bjørn luvjie, bierne, beere, boelthke, biesse, boeltaajja, duvrie, biss-aajja, boelt-aajja, gumsie, muadt'aajja- s.

blad (urter), skall (potet) plienie

bladmagen tjaakse

blande bleentedh, bleentie- v.

blande seg (om to eller fl.reinflokker) klaadtenidh, kladtenidh

blande seg 1) klaadtenidh, klaadtene 2) mastedh, masta to reinflokker blander seg ufrivillig   - v.

blandet tall pleenteme taale

blautmyr gievh-pluevie, lovves pluevie, sliedtjie-pluevie

bleke, gjøre hvit vyølkedehtedh

bleket, falmet spuallan, spåallan

blende sterkt, blende (om nyfallen snø) klienjiedidh

bli sjidtedh, sjædta- v.

bli tomt for noe, ta slutt nåhkedh, nåhka- v.

blid og fornøyd madtjele- adj./adv.

blid, smilende mujjels, mujjels, mujjies (mujjels plierie-smilende,blidt ansikt) (mujjies plierie dan almetjen-han ser blid ut, den karen)

blikkstille laakne låedtje

blink, punkt, uvitende tosk darhve

blinke, glinse (om alt blankt og glinsende), skinne, funkle, lyse fram (nå og da) mellom skyene (om solen) gijkedh IV

blod 1) maelie 2) virre 3) maelie av dyr av menneske som mat - s.

blod, buljong, kraft lieme

blodvatn suelie- s.

blodåre åerie, lieme-aajroe

blodåreren (hoved-) til/fra hjertet (slakt) morhtje

blomster riesh

blomstre, pynte, slå ut i blomst riesedh IV

blunke ramkelidh, ramkele- v.

blunke, sende et blikk gïkngestidh

blyg, redd, bedrøvet, trist (om person) håjnoes, håjnan

blyg, sjenert plyjhkene

blyg/sjenert være- plyjhkestalledh IV

blø vertedh I

blø, ha blodsott vartedh

blø, stable i haug, stille opp saksa (jillre) bertedh I

bløyte gjennom- sliedtjedehtedh I

blå himmelen delvis- (delvis klar himmel) ?

blåse (om vind) bïegkedh IV

blåse sterkt, storme virtedh I

blåse, blåse på, pese båvsodh II

bo (det - å sammen), samboerskap, partnerskap ektiejieleme

bog (slakt) tjåemehtse

bog, framsteik tjåamehtse, tjåamahtasse

bogen muskelen nedenfor- (slakt) åvtesnuelie

bok gærja - s.

bokmelding gærja-saerniestimmie

boks burhtje- s.

bokstav baakoe

bom/planke som en skraper skinn på nieskeme

bonde råvna- s.

bonde, landbruker, jordbruker laante-burrie,båanhta

boplass årroeh-sijje, årrome-sijje, veasome-sijje,

bord buertie- s.

bort komme -, komme ut av syne, utebli, bli borte, forsvinne gaatodh

bort komme-, plutselig bli borte, utebli gaatoelidh

bort(e) lengre- dubpiebasse- adv.

bortbestilt, borttinget dongkeldahkesne

borte (bli -), forsvinne, utebli, komme bort, komme ut av syne gaatodh

borte være- gaatodh, gååte- v.

bortenfor dubpielisnie lenger bort   - adv.

bortetter isbreene dielhtie-raejkieh

bortforklare, unngå (en som en ikke bryr seg om, som en ikke er på god fot med) uvtedh I

borti hampen, i gal retning, "helt på viddene" eajhtohte

bortkommen, adspredt aallohks, aallohke

bortover doekoe (bortover/utover landet-laantem doekoe)

borttil bealese ved siden av   -adv. og prep. Illativ, bealan

bra buerie

bra måte på en- hijven-laakan- adv.

bra, god, duganes, flink rikti (rikti bienje-god hund) (rikti bijle-bra bil) (rikti kaarre-flink kar)

bra, god, godt hijven- adj./adv.

bra, prektig åajvoe, åajva

bra, vel, på god måte boerehke-laakan

bra/god måte, på - hijven-laakan, hijven-ligke

bratt skråning raame- s.

bratt, vanskelig praare- adv./adj. 

bre over (noen som sover) med flere plagg el. lign., dekke til, dekke (flere ting), re seng gaptjedidh

bre over, lukke (dør), dekke til, legge over gaptjedh IV

bre tilside, heve, (f. eks. en teltduk), jage opp, skremme (dyr i skogen) rabnjestidh

bre ut (en gang) f. eks. klær, hår til tørk, skinn til å ligge på leebpedh, løøbpedh VI

bre ut underlag, re opp seng laetjedh I

brei gamte- adj./adv.

breie over, slenge rundt njåetsiestidh, njåetseste- v.

breie til side rabnjestidh, rabnjeste- v.

breie/legge over, slenge rundt 1) njoetestidh, njoeteste 2) njåatsoestidh, njåatsoste- v.

breie/slenge over noe å-, cape njåetsie- s.

bremse en prosess (foreta en foranstaltning som skal-), antyde nedlegging av veto, binde opp det ene beinet på hunden for å gire den ned litt tjanghkestehtedh I

bremsekloss sette på en-, holde igjen, binde(rein) som stopperein bak pulk, binde utemmet rein bakerst i raiden, binde pulker etter hverandre, plassere en person under ledelse av andre(under en annens ansvar) tjåånehtehtedh I

bremserein (bundet bak pulken) tjåånehtahke

brenne (friksjon), brenne (noe), bite (om været) båeltedh I

brenne (noe), bite (om været), brenne (friksjon) båeltedh I

brenne 1) boelehtjidh, boelehtje 2) båeltedh, båalta 3) bueledh, buala 4) njåatskelidh, njåatskele 5) snjierpehtidh, snjierpehte seg - v.man brenner noe  noe brenner   forbrenne   svi

brenne, forbrenne njåatskelidh

brenne, svi (insektstikk), lyse (stjerner, nordlys) bueledh I

brenne, svi snjierpedidh (idtjin dah sjijlh altese gieth jih idtjin altese skopmehkem snjierpedh)

brennemerket bli-, bli sotet, få en flekk på rullebladet, ripe i lakken, stigmatiseres tjirrelgåetedh I

brette opp (eks. erme), vrenge (f. eks. tarm) marngestidh

brette, bøye sojjedidh, sojjede- v . sojjehtidh, sojjehtehtedh I

brikke dable

bringe, bringkoll mielke

bringe, komme med, sette fram buektedh I

bror vielle- s.

broren hans/hennes viellebe, vieljebe

brud pruvrese

brud, brudgom, provrese

brudekrone kråvnoe- s.

brudepar provresh

brudesølv provre-silpe- s.

brudgom, brud provrese,

bruk ta i- åtnose vaeltedh

brukbar, dugelig, passende gyönegs, gyönege, gyönehke (manne dellie leam gyönege-jeg er vel passende til det?/er jeg da passende til det? (litt foraktelig uttrykk))

brukbar, kompetent, kvalifisert, dugelig, anse som- gaagnadehtedh I-

bruke (helt) opp, avslutte et forhold, gjøre slutt på, utrydde nåhkehdidh

bruke opp i en fart, sløse vekk skrovhpesjistedh I

bruke opp låeptedh I

bruke pauser voejngehtidh

bruke provhkedh, pråvhka- v.

bruke språket gielem utnedh

bruke, benytte, holde, anse (som noe), ha utnedh I

bruke, pleie (å gjøre noe), bære seg ad, oppføre seg, være udannet, klossert, oppføre seg dårlig dååsveridh

brukes straks som skal-, med én gang  dalletje (dalletje suejnie-skohøy som skal brukes straks, fra høsten av (like etter at det er beredt))

brukt bli-, benyttes åtnasovvedh

brungrårød juevsie-ruhtjehke

brunost gåmpoe- s.

bruse med vingene frurkiehtidh, frurkehte slik at det høres   - v.

bruse, suse sjovvedh IV 1)biegke sjåvva moerine 2)johke sjåvva

bry seg om (ikke)-, (ikke) orke (å gjøre noe) aaparidh, aabparidh (mest med neg.)  (mejtie aaperh? (aabperh)?-bryr du deg om å lystre?) (idtji aaperh (aabperh) goltelidh-han brydde seg ikke om å høre etter)

bry seg om seahkaridh, seahkere- v.

bry seg om, ense seatadidh, seatede- v.

bry seg om, ense, ta alvorlig, respektere seahkaridh

bry seg om, gidde (å gjøre noe) eavadidh

bry seg om, gidde, akte på eavadidh, eavedidh

bry seg om, synes om, være glad i, være hengiven, holde seg til gaerhtedh I (ij miesiem gaerhtieh-(den simla) bryr seg ikke om kalven sin)

bry seg om, ta hensyn til, merke seg krøøhkestidh

bry seg seatadidh

bryllup 1) hieje 2) pruvre- s.

bryllupsgave (gitt av brud og brudgom til svigerforeldre m. fl.), amulett (metall på klær e.l. i komsekalesje), offergave, gave sjiele, sjielege

brylupp, gjestebud, selskap, fest hieje

bryne, kvesse, heine sijjedh I

bryst (slakt) mielkie

bryte av bøørhkedh, bøørhkie- v.

bryte, ødelegge, skade bihtedidh

bränna med lite skog, där lingon växer joknge-prienne

brød laejpie- s.

brødre (innbyrdes) vielletjh- s.

brøk brøøke

brøkstrek brøøkesieve

brå harhtsoeh- adj./adv.

bråke brorredh, brårra lage vibrerende lyd   - v.

bråke med vingene frorredh, frårra- v.

bråke, krangle trahkestehtedh

bråke, ramle og skramle, fare omkr. i panikk, fare, farte omkring, fare hardhendt med ting voetsedh IV

bråke, støyende lekemåte, leke høylydt med glede og latter, skøye skovhtjedh (gaajhkene lehkesne govloe laavloeminie skovhtjeminie)

brått, fort praare

brått, fort, bratt praare

brått, plutselig praaretji, praaretje, (ånnetji vååjnesti, praaretji dellie lij gaarvanamme)

budbærer dijre-guedtije

budskap gå med- dïjredidh

bue gåevie

buken (på slakt, skrott, dyrekropp) tjåejjien-nuelie

bukgjord 1) jovvehtahke 2) svætnoe-jovvehtahke- s.

bukk gøølemen-åejjie råantjoe uten skinn på hornene   - s.

bukse måvhka- s.

buksebein, margebein (nedre bak), menneskets leggbein njietsege

bukser av skåerrie skænhkah, skinskie

bukt skohtje- s.

bul skagla

bulet skaglan

buljong, kraft, blod lieme

bundet veadtaldihkie

bunt, honk tjomhpe- s.

bur buvrie- s.

burde, skulle, måtte byøredh V (byørem prihtjegem åestedh-jeg bør/ må kjøpe kaffe)

busk, kjerr stråmhpoe- s,

butikk bovre- s.

butt, tverr, stump nåmhpoe  (nåmhpoe skaavhte-stump vinkel)

by, innby, be som snarest, uten videre bøørestidh

by, kirkested 1) sjeltie 2) staare- s.

by, kirkested, stevne, marked, stort arrangement sjeltie

bygd voene- s.

bygd, landemerke voene

bygge la-, få laget bigkehtehtedh I

bygge videre på, verge, ta vare på, beskytte, hegne om det som er verdifullt vaartjeskehtedh I (aalem vaartjeskehtedh-ta vare på etlingene (etter simla))

bygge, lage bigkedh VI

bygning, oppbygning, struktur tseegkeme

bygning, tårn, teltskjelett, reisverk tseagkere

bysse et barn i søvn (i favnen), gynge (komse el. vugge) suvtiehtidh

bysse et barn suvtiehtidh, suvtehte- v.

bysser et barn en som- suvtije- s., vustije

bytte låtnodh, lotne f.eks. ting   - v.

bytte målsodh (de som skulle bytte med de andre-mah galkin mubpij gujmie målsodh)

bytte, skifte målsodh, molse f.eks. klær   - s.

bær muerjie- s.

bære (holde på å -), holde på å kalve goedtehtjidh

bære 1) guedtedh, guadta 2) guedtedh, guadta et eller annet  kalve- v.

bære seg ad 1) dåemiedidh, dåemede 2) dååsverdidh, dååsverde oppføre seg   - v.

bære seg ad, fare åt fearadidh

bære seg ad, oppføre seg dåemiedidh (vuartesjh dellie guktie edtjibie dåemiedidh)

bære seg ad, oppføre seg dååsveridh

bære seg ad, oppføre seg, bruke, pleie (å gjøre noe), være udannet, klossert, oppføre seg dårlig dååsveridh

bære, kalve guedtedh I

bærkopp muerjie-lihtie- s.

bølge baaroe- s.

bønn (det man ber om) tjoermehtasse

bønn rohkelasse, råhkelasse,

bør maajsoe f.eks. sekk   - s.

børse, gevær røøvre- s.

bøtelagt bli- bøøtehtehtedh, bøøtehtahta

bøtelegge bøøtedh, bøøtie

bøye ned overkroppen diknedh, diknie for å unngå noe   - v.

bøye seg fram og tilbake, svaie syjjedidh

bøye seg litt ned dikngestidh, dikngeste- v.

bøye sojjedh

bøye, brette sojjehtidh, sojjehtehtedh I

bøye, bøye seg, krøke seg krøøvvedidh, krøøvvede- v.

bøye, lage bøy på ski, overtale biesmedh I

bøyning syjjehtimmie, sojjedimmie

både, til og med, endog dovne (dovne abpe eatnamasse vuesiehtidh-endog  vise til hele verden) (dovne daerpies- til og med behov for) (dovne tjaeledh jih lohkedh- både skrive og lese) (dovne tjuara- i tillegg må man)

både...og dovne..jih

bål lage-, lage ild dållem biejedh

båre, madrass, liggeunderlag, noe som er utbredt jievege,joevege

båt vinhtse- s.

båten med den som lokker (reinen) guvhkiehtæjja-vinhtse- s.

C

ca., omtrent medtie

cape, kappe skopmehke- s.

cirka, omtrent  medtie (dahkoe leah medtie tjijhtje mijlh-det er ca. 7 mil dit)

D

da (ikke) goh- adv./konj.

da dellie (dellie ih numhtie sæjloeh-da blir du ikke så sliten) ( dellie tijre båata-da kommer det melding)

da først, nettopp da easkah- adv.

da goh (goh skyllim-da jeg ble konfirmert)

da, derimot, og så?,  så.. darhke (nåå, daennie viermesne darhke, man jijnjh daesnie?-javel,enn i dette garnet da, hvor mange er det her?) (gukts darhkan-hva så)

da, jo hov- adv.

da, når, fordi at juktie

da, så die- adv.

da, virkelig, riktignok, allikevel darhkan

daejriestidh + (jeg vet ikke ordet av før ...-im daejresth (idtjim daejresth-jeg visste ikke ordet før....)

dag biejjie- s.

dag i- daen biejjien

dag i-, nutidig daaletje

dagbok biejjiegærja

dagen om -, i morgen biejjege

dagen om- biejjege

dagens daanbeajjetje (dagens lekser- daanbeajjetje leaksoeh)

dagens, nåtidens daan biejjetje, daaletje (daaletje ektievuekie-dagens samfunn)

dagens, nåtidens daan biejjetje, daaletje (daaletje ektievuekie-dagens samfunn)

daggry luejie

dagligdags fierhten-beajjetje (dagligdagslige uttrykk-fierhtenbeajjetje raajesh)

dal (flat, åpen) jalla- s.

dal bred-, lavtliggende slette (av myrland el. fast grunn) med litt gress vaegkie

dal bred-, lavtliggende slette (myr el. gress) vaegkie

dal fjell- vaajja

dal innerste delen i en-  maehkie som er avgrenset av minst to bratte fjell   - s.

dal som går over fjellet meskie- s.

dal vaegkie brei, uten skog   - s.

daltedh IV trampe, tråkke på

dame neajtoe- s.

damp, frostrøyk goeve- s.

dank drive-, ha ferie, ta fri, feriere, fordrive tiden eejehtalledh IV

danse daantsodh, dååntse- v.

danse, snu, gå rundt, trille jårredh

data daata

databehandling daatabarkoe, daatagiehtelimmie

data-nettverk daata-viermie

dataspill daata-gaevnie

datter daktere gift   - s.

dauing, lik, dødt menneske jeemegassje, jeemege

de doeh - pron.

de sijjieh tilbakevisende om dem selv- pron.

de tiders dajpeeli, dej beeletje- adv.

de to guaktah-  pron.

debattinnlegg digkiedimmie-lahtese

definere/sette standard, bestemme omfanget,  skjære, hugge, klippe til som snarest, tilpasse, forme, sette mal, sette begrensning, avgrense en oppgave tjoehpedistedh I

dekke over, dekke til, tildekke gaptjedh

dekke til, dekke (flere ting), re seng, bre over (noen som sover) med flere plagg el. lign. gaptjedidh

dekke til, legge over, bre over, lukke (dør), gaptjedh IV (oksem gaptjedh-lukke døra )

del, avsnitt, periode boelhke (boelhke lea askeste måbpan-perioden skal vare fra den ene måned til den andre)

del, mat, matbit åesie (jih dellie aaj skråevviestibie, buhtjebe jih jåamoeh tjøøngkebe guktie aaj iehkiedasse åesie)

del, part, andel joekehtasse

del, stykke stuhtje- s.

dele en reinflokk(om hund), slite av bøørhkedh VI

dele juekedh, juaka- v.

dele juekiestidh, juekeste og gi bort   - v.

dele reinsdyrhodet i to (øvre og nedre del), vri, knekke voevtsestehtedh I

dele ut joekedidh, joekede- v.

dele, dele ut juekedh I

delområde, sektor, emne, område suerkie

delt joekeldh (tredelt-guelmien joekeldh)

delta meatan årrodh, vyøjhkesadtedh

den /det der (borte) dohte- pron.

Den allmektige, den sterkeste, mektigste faamoehkommes

den andre mubpede- s.

den andre mubpie- tallord

den gangen aejkien, dan aejkien- adv.

Den gode kvinnen Njaevies ietnie

Den hellige Ånd Aejlies Voejkene

den neste, følgende minngebe- adv.

Den onde kvinnen Hatsves-ietnie

den som  er forsvunnet nåhkeme- s.

den som dihte guhte?

den, det dihte- pron.

den/det der doete- pron.

den/det eneste vaajhkoes- s.

denge, banke opp (flere ganger), skade, slå laarhkodh

denge, jule opp, knuse, male (med en stein) njuvtedh I

denge, mørbanke njåvtahtalledh

dengt bli-, mørbanket njåvtahtalledh, njåvtahtalla- v.

dengt slåaveldh fått bank   - adv.

dengt, rundjult, pines, plages, bli utsatt for vold, bli skamslått njåvtasovvedh

denne/dette her daate- pron.

der (har du),  se der, vær så god duelie, duvlie (duvlie mov tjidtjien tjelmieh-se der er min mors øyne)

der 1) dagkoe 2) desnie 3) duesnie ja, der ja! åh, der! ikke langt unna- adv.

der borte debpene åh, var det der borte den var! -

der borte dogkoe den forsvant der borte!     - adv.

der borte dubpene den er litt lengre borte.   - adv.

der borte fra debpede

der borte fra dubpede den kom der borte ifra!     - adv.

der og da (her og nå) daelie jih daagkoe?

der og da, tidspunkt (på det-) (feks: «og det skjedde i de dager») dennie gaskesne

der omkring dejkoe- adv.

der omkring doejkoe hos deg   - adv.

der omkring dojkoe  der borte   - adv.

derav kommer det, konklusjonen er at destie båata

dere dijjieh- pron.

dere to dotnoeh- pron.

deres dijjen - pron.

derfor dan dïehre, dan gaavhtan- adv,

derfra 1)destie 2) dubpelde litt lengre bortifra- adv.

derfra debpede

derfra, fra den kanten debpielistie

derimot, og så? så.., da darhke (nåå,daennie viermesne darhke,man jijnjh daesnie?-javel,enn i dette garnet da, hvor mange er det her?) (gukts darhkan-hva så/og så)

dersom, hvis, i sin tur, jis

desimaltall desimaltaale

desimaltegn desimalevæhta

dessert minngiebeapmoe

det var bra hijven hov- interj.

diagram diagramme

dialekt smaarese

dialektgruppe smaareh-tjierte

dialog, samtale gaskestalleme

dialog, samtale soptesestalleme

die, suge njammedh, njamma- v.

differensiert, forskjellig, ulik, variert joekehth

diffrensiert undervisning joekehth øøhpehtimmie

diftongendring diftånge-målsoeme

dikt tjihtese, diikte

dikt, ordtak, fortelling, historie, sagn vaajese

din dov- pron.

din, di, ditt, dine dov- pron.

direkte riekte

dirigere narhkelidh, narhkele om rein   - v.

dis såavla tynn gjennomsiktig skodde, i fint vær   - s.

disippel, elev, lærling learohke

diskret måte gi beskjed på-, hviske, gi beskjed lavt og diskret sarkelidh (jih dle båata bååstede munnjien sarkele edtja satne vaarredh bæjjese)

diskusjon digkiedimmie

diskutere 1) dierhkestidh, dierhkeste 2) dijveldidh, dijvelde- v.

diskutere kriterier digkiedidh guktie

diskutere, drøfte, vurdere digkiedidh

diskutere, krangle dijveldidh

diskutere, rådslå rååresjidh

diskutere, spørre ut dïerhkesjidh

diskutere, spørre ut, utspørre dierhkestidh

disposisjon øørnegen vierhtieh

dit bortover dubpelen dohkoe- adv.

dit dahkoe- adv.

dit, bortover doekoe- adv.

dit, dit bort dohkoe- adv.

ditover, mere i den retningen debpelen (manne debpelen vualkam-jeg drar ditover)

djevelen, "styggen sjøl" (den onde), sott, sykdom moenehke

djevelen, ond ånd, den onde doene, doenehke

djevelskap, ondskap baahhas-voete

doktor, lege badtjere

dombjeller galhkh

dorg dåarge

doven, lat aeblehts; pred. aebliehtadtje

dovenskap, latskap aeblehts-voete, eeblehts-voete

dra avgårde med, dra avsted med, frakte, reise avsted med voelkehtidh, voelkehte- v.

dra avgårde, reise (av sted) vuelkedh I

dra egensindig til et sted (om dyr), summe(mygg) nijjedh IV

dra fra sted til sted, holde seg avsides/skjult, komme seg unna paajsanidh

dra i gang, være inspirator, tenne på (pipa), inspirere til å tsihkijehtedh I

dra i hop svitnestidh, svitneste snøre eller reim   - v.

dra i veg valkedh, valkoe om reinflokk   - v.

dra ned i skogbandet tjaangedh, tjaanga om rein   - v.

dra, gå minnedh (Næjla dihte minni-det var Næjla som gikk)

dra, ta av 1) sigkedh, sigkie 2) giesedh, geasa- v.

dra, trekke, giesedh I

drap, mord buvveme

dratt bli- /slepet etter gyøsedh, gyøsoe- v.

dratt la bli- gyøsedehtedh, gyøsedahta- v.

dreng triengke- s.

drepe (fort) buvviestidh, buvveste- v.

drepe (gjøre av med unyttig hund), forkaste, makulere uvhtedh I

drepe buvvedh, buvvie- v. I

drepe juktiestidh, buvvedh, vueliedidh,jamhkelidh

drepe, hogge ned vueliedidh, vuelede- v.

drepe, myrde, (plutselig) tjaesniestidh

drepe, ødelegge, pine, plage irhkedh

drepes, ødelegges, pines, plages irhkesovvedh

drikke en full, nøde alkohol, utøve alkoholpress tjearvadehtedh I

drikke jovkedh, jåvka- v.

drikke litt jovkestidh, jovkeste- v.

driv/farta komme i- valkesidh, valkese begynne å fare i en retning - om rein   - v.

drive (rein inn i gjerde), ta inn (ved i kåta),  putte, stikke inn, ta på seg (klær), sette ut (garn) tsaekedh I

drive (rein) fra et sted til et annet, drive vekk (tåke om vind) baajhtestidh

drive (rein) i dyp snø, stille i forlegenhet, sette i klemme, klemme (om sko) tsamtsestehtedh I

drive en reinflokk innen et område skeevedh, skeevie for å lete etter andre rein   - v.

drive en reinflokk ut i elv el. vann stoenehtidh, stoenehte- v.

drive med, ha fore, gjøre ientedh I

drive ned reinen på en bestemt plass lierhkelidh, lierhkele- v.

drive over restiedidh, restede drive rein over ei elv eller et pass- v.

drive på å, holde på med noe, streve tjieskestidh

drive på, streve , slite (med dyr) daamkodh

drive skoevesjidh, skoevesje en reinflokk gjennom et bestemt område for å samle inn streifdyr- v.

drive(rein), jage på baejhtedh I

drive, føre flokk sietedh I

drive, jage rein baejhtedh

drive, jage vuejiehtidh, vuejehte en flokk   - v.

driver flokken en som er bak og- vuejiehtæjja- s.

dronning drøøhnege

drukne batnanidh

drukne holde på å- våajoelidh

dryppe (svært), renne av gårkasidh, garkasidh (tjaetsie-lihteste garkese)  (maelie garkese) ( manne viht viermiem soejmehtji tjaetseste lutnjem,baajem ånnetji gårkasjidh)

dryppe la- gåajhkoehtidh, gåajhkahtidh

dryppe, dryppe av gåajhkodh II

drysse barhkedh, barhka- v.

drøfte, vurdere, diskutere digkiedidh

drømme niekedidh, niekede- v.

drøy, som varer lenge bihtseles attr.; komp. bihtsielåbpoe (bihtseles beapmoe-drøy mat)

drøye, trekke ut tiden, somle (guhkiem) vyjhpedehtedh I

dråpe gåajhkohts, gåajhkoehtasse

du datne (åja, er det deg-datne dihte)

du datne- pron.

du skal edtjh- v.  2.sg.

du skal se vienhth- v.

du store verden! jemmede (bielien)! (åå jemmede, dihte jis dan onne-å du verden så liten den er)

duft, aroma roenge

duganes, flink, bra, god rikti (rikti bienje-god hund) (rikti bijle-bra bil) (rikti kaarre-flink kar)

duge (med nektelse og i spørsmål) darhkedh IV  (ij mïsse gænnah darhkh-det duger ikke til noe) (mejtie dïsse maahta darhkedh?-tro om det kan duge til formålet?)

duge (til noe) gagnijdehtedh I

duge, gå an dajpedh IV (ij dajph-det duger ikke) (dajpa juhtedh-det går an å flytte nå)

duge, klare seg dåhkasjidh, dåhkesje- v.

duge, merkes dååjredh (mohte dej bienji baenieh goh edtjin ennje dååjrh gænnah)

dugelig, brukbar, kompetent, kvalifisert, anse som- gaagnadehtedh I-

dugelig, passende, brukbar gyönegs, gyönege, gyönehke (manne dellie leam gyönege-jeg er vel passende til det? er jeg da duganes til det? (litt foraktelig uttrykk))

dugg, rim, tynt islag jyjsege

dukke opp komme plutselig, vise seg (om ulv) delhkiehtidh, delhkehtekomme plutselig   - v.

dum gåffoe- adj./adv.

dum kjempe staaloe  i eventyr og sagn   - s.

dum, toskete jåasoeh- adj./adv.

dumheter gjøre- jebjiedidh

dun aegkie- s.

dusin dusijne

dusk duahpa- s.

duskregne, sildre, begynne å- sijregåetedh I

dvs. dihte jeahta=d.j.

dykke tjarnedh, tjarna- v.

dyktig, flink væjkeles (veartenen væjkalommes tjoejkijh-verdens beste skiløpere)

dynke, fukte lietsedh I

dyp giengeles- adj./adv.

dypeste på det-, midten av vannet voernge

dypet (ut på-), ut på havet, ut mot  kysten dåvvese

dyppe og spise njåalodh, njååle- v.

dyr 1) kreehke 2) juvre 3) vijre udyr vilt- s.

dyrka mark ientje- s.

dyrkamark, eng, innmark ientje

dyrt 1) dovrehke 2) dovres- adj./adv.

dø (om menneske) sealadidh

dø 1) jaemedh I, jaama 2) jaamedidh, jaamede 3) sealadidh, sealede- v.den ene etter den andre   om mennesker  

dø av alderdom, gå bort, eldes aalterostedh V

dø ut få til å-, utrydde, kutte (et tre) slik at det ikke skyter skudd gïerehtehtedh I

død jaame- adj./adv.

død, avdød jaemehke

død, det å dø sealadimmie

døden jaemede

døden jaemede- s.

døden, det å dø jaememe

dødsgudinnen Rovhte

dødssyk, halvdød (av sykdom) aasmeles

døgn dygne- s.

dølgsmål gjøre noe i-, være anonym, gå i skjul, spille på runebomme tsiemedh I

dømmes, idømmes døøpmesovvedh

dønning dïelme, haaven dïelm

døpe kristedh

døpe, bade laavkodh

døper, en som døper (eg: en som bader)  laavkoje (Jåhha laavkoje-døperen Johannes)

døpes, bli døpt, bli badet lååvkesovvedh

dør, port okse- s.

dørene en som går ut og inn i- skoerkedæjja- s.

dørene gå ut og inn i- skoerkedidh, skoerkede- v.

dåehkie gruppe

dåp, bad laavkome

dårlig bli -(om vær) dormenidh

dårlig forfatning i-, ute av drift, i ustand smalhtjan

dårlig jobb utføre-, slurve slaerviedestedh I

dårlig passende, passelig madtege- adj./adv.

dårlig vis på- nåake-laakan- adv.

dårlig, elendig gååre

dårlig, elendig, udugelig skraape, skraapoe (skraape bienje-dårlig hund) (skraape bijle-dårlig bil) (skraapoe kaarre-dårlig kar)

dårlig, elendig, udugelig, skit, avføring bæjhke (bæjhke bienje-elendig hund) (bæjhke kaarre-udugelig fyr)

dårlig, passelig, passende madtege adv

dårlig, passelig, passende, lite av, svært lite av  madtege (madtege graesie-lite gress) ( madtege beapmoeh)

dårlige den-,  svake siden (av noe) haaltje-bielie

E

effektiv radtjoes (attr), radtjohke (pred)

egen mening, eget synspunkt jijtsh vuajnoe

egen, opposisjonell, egenrådig, sur, tverr, sta beeke

egen/egne sin/sine- jijtjese, jijtse (aerebi lea jijtse boelvem laarhkenamme) (aerebi lea jijtsh soermh ryøkneme)

egeninteresse jijts-buerie

egenrådig jietjeraarehke

egenrådig, sur, tverr, sta, egen, opposisjonell beeke

egens hans/hennes- altemse (det er hans egen skrift- altemse tjaeleme dihte)

egentlig darhke- adv.

eget synspunkt, egen mening jijtsh vuajnoe

egg munnie- s.

eggkjele munnie-giebnie- s.

eiendom jeeluve i form av reinflokk     - s.

eiendom, eiendel, gods, vare eeke- s.

eier av -buerie,-burrie- (jis aaj naan røøvrebuerie,nov gujht dle meehti vaedtsedh vijredh-om det var noen eier av gevær, da kunne han jo gå på jakt)

eier rein båatsoe-buerie

eik, gammel furu haajhke- s.

einer gasngese- s.

ekkel (å se til el. av smak), illeluktende, snusket dielies

ekkel, vemmelig dealoes

ekorn åeruve- s.

eksempel vuesiehtimmie

eksemplifisere, eksempelvis fremstille vuesiehtimmine vuesiehtidh

eksistere, finnes gååvnesidh

eksperimentere med ord stååkedidh baakojgujmie

eksperimentere voejhkelidh

eksponent eksponente

ekte, åpenbart, klart tjielke, tjielks

ektefelle paarebielie

ektemake gaalla, daatema- s.

ektemann min- daatema

ektemann, kall geelle- s.

ekteskap, enhet ektievoete

ekteskapsbrudd biehteme

eldes, dø av alderdom, gå bort aalterostedh V

eldst båarasommes-adj.   superl.

elendig, dårlig gååre

elendig, udugelig, dårlig skraape, skraapoe (skraape bienje-dårlig hund) (skraape bijle-dårlig bil) (skraapoe kaarre-dårlig kar)

elendig, udugelig, skit, avføring, dårlig bæjhke (bæjhke bienje-elendig hund) (bæjhke kaarre-udugelig fyr)

elev, lærling, disippel learohke

elevgruppe learohke-dåehkie

elg støøhtje, jolle-juelkie, sarve- s. 

elgku mænngole- s.

elgvald sarve-dajve- s.

eller (i relasjon mellom to), kanskje vyj, vuj, vij,

eller jallh- konj.

eller vij  i spørsmål    - konj.

elske, være glad i, engste seg (for person) iehtsedh I (manne datnem eahtsam-jeg elsker deg) (manne datneste eahtsam- jeg er engstelig/bekymret for deg)

elskede iehtseles (mov iehtseles-min elskede)

elskelig (for noen),  kjær, elsket gieries (pred. gearehke; komp. gearahkåbpoe)

elsker, elskerinne iehtsiedæjja

elsker, elsket, elskverdig iehtsemes

elskerinne, elsker iehtsiedæjja

elsket, elskelig (for noen), kjær gieries

elsket, elskverdig, elsker iehtsemes

elskverdig, elsker, elsket iehtsemes

elv johke- s. , jeanoe stor        - s.

elvemunning johkenjaelmie, johke-njaelmie- s.

elvenes, hage, fruktbart område såahva, såafoe

e-mail, e-post elektronigke-påaste,  meile

emne aamhtese, iebne- s. (dagsaktuelt emne-beajjetje aamhtese)

emne, mål, tema, samtaleemne, møtesak aamhtese

emne, område, delområde, sektor suerkie

en akte- art. og tallord

en annen, andre jeatjah, jeatjh- pron.

en del naaken, naakede

en eller annen, noen (bare person) giem joem

en eller annen, noen (også person) såemies (såemies hæhtjoe-en eller annen hytte) (såemies iehkeden- noen kvelder) (såemies laadtan-til en eller annen bonde)

en eneste aktegh

én for én, én og én (med) akti-akti

en gang ikth

en gang til ikth vielie

en gang til, enda en gang, på nytt, gjøre- mubpestidh (gjør det engang til!/gjør det på nytt!-mubpesth amma!)

en og annen, noen muvhte

enbåren aajnege- adj.

enda en gang, på nytt, en gang til, gjøre- mubpestidh (gjør det engang til!/gjør det på nytt!-mubpesth amma!)

endelig dellie maa- adv.

endelig maajetjh, dellie maaje

endetarm (reinslakt) guhkiesbuejtie, guhkiesboejtie

endetarm gaekeretjåelie/maadthtjåelie, voeresen boejtie (ble fylt med kjøtt saltet og røkt/kokt)

endetarmen (slakt) voersenbuejtie

endog, både, til og med dovne (dovne abpe eatnamasse vuesiehtidh-endog  vise til hele verden) (dovne daerpies- til og med behov for) (dovne tjaeledh jih lohkedh- både skrive og lese) (dovne tjuara- i tillegg må man)

endog, nesten raakte- adv.

endre seg, bli forandret jorkesovvedh

endre seg, bli forandret jorkesovvedh

endre, forandre, omgjøre jeatjadehtedh

endrer seg vorte (se s. 211 3. avsn. 1. kol)

endring, forandring målsoeme

ene og det andre (det -), hva som helst, også ihkebe

energisk, hardt, av alle krefter tjimkes-laakan

eneste (barn) aajne, aajneh

eneste (barn), enslig (tre), enebarn, simle som skiller seg ut fra de andre (f. eks. er kollet) aajnehke

eng, innmark, dyrkamark ientje

engang ikth (ikth åadtjoejibie jijtjh vuejnedh-en gang får vi selv se)

engasjere eadtalgehtedh

engel eengkele

engste seg (for deg, datneste ), elske, være glad i iehtsedh I

engstelig være- åevriedidh, åevrede- v.

engstelse, besvær, vanske,  plage, pine, smerte, bekymring vaejvie

engstes, bekymre seg, ha smerter, plages, engstes, pines, lide vaajvedh IV

engstes, plages, pines vaajvesovvedh

enhet, ekteskap ektievoete

enig (bli/være - om noe), komme overens, bli isfri, gå opp (langs land, om sjø/elv) latjkedh III

enig bli- ladtjkedh, ladtjkoe- v.

enig siemes- adj.

enig, isfri (langs land) latjkes

enig, overens akte-raeresne

enke aerpie

enke, enkemann aarpije

enke, enkemann aarpije- s.

enkel, lett, lettvindt daamts

enkle ord daamts baakoeh

enn jeg da! åå, manne jis!

enn nåts, gukts (enn du?-nåts datne?/gukts datne?)

ennå ennje, annje- adv.

enormt, umåtelig, overveldende, veldig ipmerihke, ipmerijhken

ense daajedidh, daajede- v.

ense, respektere, bry seg om seahkaridh

ensom, alene, for seg selv oktegh., oktegims,

entall akten-giertien

e-post, e-mail elektronigke-påaste, meile

er, han/hun/den/det er lea- v. 3.sg.

erfare, vinne erfaring, nedtegne dåårjehtalledh

erfaring dååjrehtimmie (brei/bred erfaring-nannoes dååjrehtimmie)

erge opp, terge opp væssjoedehtedh I

ergre, fornærme måaskadehtedh I

ergre, gjøre (en kvinne) sint buasjahtehtedh I

ergre, gjøre sint måarahtehtedh I

erindring, minne mojhtese (nåake mojhtesh-dårlige minner)

erklære, meddele, si åpent fra, offentliggjøre, si fra, varsku, bekjenne, tilstå bæjhkoehtidh

erklæring, meddelelse, offentliggjøring, beskjed bæjhkoehtimmie

erme sissie (sissieh marngestidh-brette opp ermene)

erte næskoehtidh, næskohte- v.

erte, drive ap med, gjøre narr av firnestehtedh I

erte, plage, terge naskoehtidh

erte, terge iermedh

erte, terge, irritere væssjastehtedh I

erte, være uoppdragen, gjøre ugagn, plage, forstyrre naskoehtidh

erting, krangel, mobbing tsælloeme

et eller annet, noe 1) maam joem 2) maam-akth

et eller annet, noe maam (datne maam dåaroen bijre govleme?-har du hørt noe om krigen?)

ete bårredh, bårra om dyr   - v.

ete fort bårrelidh, bårrele- v.

etikk eedtigke

etteforske, undersøke, spørre goerehtidh, goerehtehtedh I

etter  minngelen  i en rekke

etter bli-, bli igjen baetsedh I

etter gi-, føye seg, gå med på mietedh I

etter mænngan om tid   - postpos.

etter, bak minngesne- postpos.

etter, ifølge tsegkie- postpos.

etter, langsetter mietie- postpos.

etterforske, spørre (stadig, inntrengende) goerehtalledh IV

etterforske, undersøke, spørre goerehtidh, goerehtehtedh I

etterkontrollere, etterprøve, undersøke, evaluere, kaste, slå, kontrollere, ta en ekstra tur for å kontrollere om alle dyrene er med tjetskedh I

ettermiddag iehkeds-biejjie- s.

etterprøve, undersøke, evaluere, kaste, slå, kontrollere, ta en ekstra tur for å kontrollere om alle dyrene er med, etterkontrollere tjetskedh I

evaluere, kaste, slå, kontrollere, ta en ekstra tur for å kontrollere om alle dyrene er med, etterkontrollere, etterprøve tjetskedh I

evaluere, se på, legge vekt på, vurdere vuartasjidh

evangelium vaentjele, Bueriesaernie

evig, evighet ihkuve (ihkuven bijre-om evigheten)

evne, måte, form, strategi vuekie, gaarhke

F

f.eks v.g (vuesiehtimmie gaavhtan/vuesehten gavhtan)

fag faage

fagområde faagesuerkie

fagstoff faage-aamhtesh

faguttrykk faagejiehtese

fakkel govkije- s.

fakta guktie lea/mij deahpadamme (sg)

fakta, hendelse deahpadimmieh (pl)

faktaorientert være- saatnan bijre sijhtedh daejredh

faktastoff setnies aamhtesh

faktisk setnies

faktisk, nettopp, jo visst (som ventet) hojhte, ojhte,

falle 1) gahtjedh, gahtja 2) gahtjelidh, gahtjele- v.plutselig   

falle holde på å gahtjedidh, gahtjede- v.

falle la- gahtjehtidh, gahtjehte- v.

falle om 1) gaamparadtedh, gaamparadta 2) gaamparidh, gaampere 3) gaamparastedh, gaamparasta 4) gaempierdidh, gamperdeflere ganger   - v. en gang

falle på kne slienhkiehtidh, slienhkehte- v.

falle sammen gahtjedatedh, gahtjedata- v.

falle, bikke over gaempierdidh, gaemperde- v.

falle, minke råanjodh, råånje om vannstanden i elv /sjø   - v.

falle, minke, (om vann i elv el. sjø) råanjodh

fallende kurve soejije kråevvie

falmet, bleket?

falsk faelskies, sluekies

familie fuelhkie

familie, husstand fuelhkie- s.

famle staameldidh, staamelde- v.

fan (banning) doene raejkie, doene-haevtie

fang eskie- s.

fang, skjød, jur eskie- s.

fangarm boere- s.

fange (fisk, fugl, o. l.), fatte bivtedh I  

fange fugl med snarer gieledh, geala- v.

fange, ta til fange geerelidh

fangstfolk, veidefolk vijrije almetjh, vijrh-almetjh

fangstmann/-kvinne, jeger vijrije

fantestreker gjøre-, finne på ablegøyer gïmpeldidh

far aehtjie- s.

far min- aahtjeme- s.

fare avgårde med plutselig-, unndra, sette opp farten, slenge vekk voelkestehtedh I

fare avsted, stikke av fra hjorden (om rein), absolutt ville være med (om barn) girrelidh

fare hardhendt med ting, bråke, ramle og skramle, fare omkr. i panikk, fare, farte omkring voetsedh IV

fare vaahra

fare åt, bære seg ad fearadidh

fare, reise feeredh, feerie- v.

farge (sette - på), fargelegge feerkedh

farge, kulør klaerie- s.

fargelegge, sette farge på feerkedh

fark og fanteri drive med- slovvestalledh (slovvestalligan-de to for med fark og fanteri)

fark og fanteri drive med- slovvestalledh (slovvestalligan-de to for med fark og fanteri)

farkåt, slu, listig  slovves (slovvestalligan-de to for med fark og fanteri) (slovvestalledh-drive med fark og fanteri)

farlig ut se-, forferdelig, gyselig, nifs isveligkie, isveligks

farlig vaarege

farlig, skrekkelig ïskeres, yskeres

fart driekte

farte omkring ajvedh IV

farte omkring, fare hardhendt med ting, bråke, ramle og skramle, fare omkr. i panikk, fare voetsedh IV

farte, vandre drive på å- fielestalledh, fielestalla- v.

farte, vanke daamhkodh II

farten sette opp-, slenge vekk, plutselig fare avgårde med, unndra voelkestehtedh I

farvel (si - til flere) gåvnahtalledh IV

farvel (si - til), ta avskjed med (person) gåvnahtidh

farvel si- (til flere) gåvnahtalledh IV

farvel si- gåvnahtehtedh I

farvel til si-, ta avskjed med (person) gåvnahtidh

farvel! (avskjedshilsen for lengere tid) gåvnehte!

fasong (om rein), ansiktsutseende, utseende guelmie (mov guelmesne-er lik meg)  (maana aehtjeben guelmesne- barnet ligner faren sin)

fast (bli-), sette seg fast som snarest dabranestedh

fast sette-, binde fast, tilknytte debreldehtedh I (gaske-vearman dibreldahteme-tilknyttet internett)

faste (jijtje-) nealhkoedimmie

faste, få noen til å sulte, sulte ut nealkoedidh

faster, tante seasa fars søster   - s.

fastklebet, fast njamkan- adj.

fastlåse (en situasjon, forhandling), få en utvikling til å stoppe, sette en stopper for, få (reinflokk) til å stoppe opp og bli stående tjøødtjehtehtedh I

fat gaavtje

fatning bringe ut av-, få til å miste tråden, få til å komme ut av det, paralysere tjatnestehtedh I

fatte mot (heartoeh bivtedh), fange (fisk, fugl, o. l.) bivtedh I

fatte, begripe daajedidh (ij goh dïhte daajedh gåabpah edtja vaedtsedh-han fatter ikke hvorhen han skal gå)

fatte, begripe daapadidh

fatte, begripe, oppfatte daajedidh,daajedh

fattig giefies- adj.

favn faerhmie- s.

feber vaejlie

fehode (hunkjønn), tulljente ruvsjihtjh

feide, fiende, krig fæjjoe

feie, klargjøre flytteveien, samle, koste seeptjedh VI

feil, på feil måte båajhtede- adj.

feilaktig, motsols, vrangvillig, tverr, vrangt, bakvendt gåarhmede,

feile, synde, gjøre fortred, urett/noe galt, begå en forbrytelse miedtedh I

feire, hylle(gjøre ære på), lovprise, ære, lovsynge heevehtidh

feiring, jubileum, høytidelighet heevehtimmie

feit buajtehks- adj.

felle (la-), felle, flå, kalve gahtjehtidh,gahtjehte

felle gahtjehtidh, gahtjehte- v.

felle tre, hugge ned viertedh I

felle, flå, kalve, la felle gahtjehtidh, gahtjehte

felle, gleks, saks barta

felles mål ektievuepsie

fellesarbeide ektesevuekiebarkoe

fellessamling ektietjåanghkoe

fem (5) vijhte-tallord

fengsel geeremegåetie, roestegåetie

ferdig (bli -) galhkedh (gosse galhkeme daehtie bovreste-da jeg ble ferdig i butikken)

ferdig bli- galhkasovvedh

ferdig bli- galhkedh (gosse galhkeme daehtie bovreste- da jeg ble ferdig i butikken)

ferdig ellies, riejries- adj. (ferdig setning-ellies raajese)

ferdig gjøre- geervehtidh

ferdig gjøre seg- (til å dra) ryøjredidh, ryøjrede- v.

ferdig gjøre seg fort- ryøjredestedh, ryøjredasta- v.

ferdig gjøre seg-, reiseklar, klargjøre ryøjredidh

ferdig gjøre seg-, slutte galhkedh

ferdig gjøre-, avslutte illedh, illie- v.

ferdig gjøre-, ta seg sammen, fatte mot geervedh VI

ferdig med den! dejnie galhkeme!

ferdig produkt ellies dorjese

ferdig, reiseklar, gjøre seg fort- ryøjredestedh I

ferdigkokt mørt kjøtt dïjmeme-bearkoe

ferdsel, tur, reise fealadateme

fergemann, setter noen over med båt (en som-) suvtiehtæjja

ferie (ha-), ta fri, feriere, fordrive tiden, drive dank eejehtalledh IV

feriere, fordrive tiden, drive dank, ha ferie, ta fri eejehtalledh IV

fest, brylupp, gjestebud, selskap hieje

feste et knytte på ryggen vaalmestidh, vaalmeste- v.

feste fast dibrehtidh, dibrehte- v.

feste noe fast dilmierdidh, dilmerde- v.

feste, feste sammen (noe), neste sammen, tråkle debriehtidh

feste, sette fast debriehtidh, debrehte- v.

feste, sette fast en ting på noe dibrehtidh

festlig antrukket (være-), glitre, glinse, glimre, se vakker ut på avstand, være fin, pyntet giltedh I

fetling del av- tjerkie den nederste delen    - s.

fett, talg buejtie- s.

fettet rundt magesekken liepse

fettklump båervie-skomhpele

fiende(i sagn), røver, banditt tjuvrie

fiende, hatet person, en som hater, foraktelig type væssjoeladtje

fiende, krig, feide fæjjoe

fiendehæ fæjjoe- s.

filleonkel  maake

filletante jijmie (en manns el.kvinnes) farbrors el. morbrors kone  

film jielieguvvie

filter dåastoje (luftfilter/støvfilter-mueviedåastoje)

fin (være -), pyntet, glinse, glimre, være festlig antrukket, se vakker ut på avstand giltedh I

fin tjaebpies- adj.

finger soerme- s.

fingre, tukle filhterdidh, filhterde- v.

finne (noe), finne fram (til et sted) gaavnedh IV

finne på fisk, spire på reinhorn, gren, slektsgren, forgrening såelie

finne på, tenke ut, pønse ut gaavnehtidh, hahtadidh

finne ut, observere gåajhtsadidh

finnes, eksistere gååvnesidh

fint (fin måte) tjaebpies-laakan- adj.

fire ned, senke badtehtidh

fire nieljie- tallord

fisfull, berømt, navngjeten, kjent beagkoes

fisk guelie- s.

fiske gøøledh, gøølie- v.

fiske med snøre håagkodh, håågke- v.

fiskegarn viermie (viermieh jættdidh-sette garn)

fiskegarn vitje- (for å se om det er fisk i det) doeredh (trekke/ dra opp fiskegarn-viermieh doeredh)

fisker gøølije- s.

fiskespord birsje- s.

fjell 1) vaartoe 2) tjåalhte 3) tjahke lavt, med skog omkring   - s. knaus

fjell den nederste del av et-, høydekurve, kote, ekvidistanse hyölmesje, hyölmedahke (dåeredh dam vaerien hyölmesjem/ hyölmedahkem - følg den nederste delen av fjellet (rundt, uten å tape høyde))

fjell det høyeste av et-,  fjellkam (mot horisonten) dalvese

fjell lite- (adskilt) tjaervie- s.

fjell som ligger for seg i høgfjellet (lite rundt-) tjaerhvie

fjellbrem, strekningen langs kanten av fjellet barsje, darte (vaerien darte)

fjelldal durrie- s.

fjellhylle litnie- s.

fjellområde vaerie- s.

fjellrev svaale- s.

fjellrygg tjårra, tjårroe- s. 

fjellrype gierene- s.

fjellside tjahke-baahkoe- s.

fjellskorte skoarte- s.

fjelltopp, topp (terreng) , høyde dalvese

fjellvåk båejme- s.

fjerne seg, flykte, forflytte seg baataridh

fjernsyn maajh-vååjnese

fjor i- dæjman

fjord, bygd voene

fjær batse, baatse- s.

fjøl fealloe- s.

fjøs fuevsie (fievsie)- s.

flamme, lyse (om nordlys) goeksegidh

flau bli- sjaejmoejidh, sjaejmeje- v.

flekk på rullebladet få en-, /ripe i lakken, bli brennemerket, bli sotet, stigmatiseres tjirrelgåetedh I

flekk, blink (som man skyter mot) daarhve (daarhvese vuetjedh-skyte på blink)

flekke av, løype never, flå (skinn) njelledh, njilledh

flekke fisk løøpkedh, løøpkie- v.

flekke tenner njeetsedh, njeetsie- v VI (bienje baenieh njeetsieh-hunden flekker tenner)

flerdobbelt, som består av mange lag el. deler gellien-gïerts attr.

flertall gellien-giertien

flette (kurv av tæger), veve, spinne (om edderkopp), strikke (f. eks. strømpe), binde (garn) gurredh,

flink, bra, god, duganes, rikti (rikti bienje-god hund) (rikti bijle-bra bil) (rikti kaarre-flink kar)

flink, dyktig væjkele, væjkeles- adj. (veartenen væjkalommes tjoejkijh-verdens beste skiløpere)

flink, rask haerries

flis såara

flittig, tålmodig vissjeles- adj.

flo biekere- s.

floke seg maaskodh, mååske- v.

floke til maaskedh

floke til, trasle til, vanskeliggjøre, umuliggjøre nåagkoedidh, nåagkoedehtedh I

floket, innviklet, vanskelig maaskoeh

flokk (rein-) som har vært i driv vuejiehtimmie krievvie- s.

flokk, kompani dåehkie- s.

flom dulvie- s.

flom i-, flomdiger dulvies, dulvesne

flomme over (om elv) borserostedh V

flue boerege- s.

fly frem og tilbake, drive på å fly haalahtalledh, haalahtalla- v (eengkelh leah fierhten jååvlejijjen haalahtalleminie-englene driver på og flyr hver jul)

fly i vei, fly opp haalanidh

fly omkring haalahtalledh IV

fly opp så det høres (jerpe) frurhkiehtidh

fly opp, fly i vei haalanidh

flyge  haeliehtidh, haelehte- v.

flyge i veg haalanidh, haalene- v.

flykte, forflytte seg, fjerne seg baataridh

flyktning baataræjja

flyte gabpeldidh, gabpelde- v.

flyte opp våatjodh, vååtje om kokende fett    - v.

flytende  gajkehtje (gajkehtje haamoe-flytende form)

flytte av sted jåhtajidh, jåhtije- v.

flytte drive på å- johtehtjidh, johtehtje- v.

flytte noe/noen fra en plass til en annen sertedh I

flytte seg, fjerne seg dabpanidh, dabpene- v.

flytte, bevege seg, gli,bli gitt (om råd/forslag) juhtedh I

flytte, dra juhtedh, jåhta- v.

flytteveg  jåhtaldahke, rihrehke- s.

flytting johtelohke- s.

fløte eller kjøtt i kaffen kreadta- s.

fløte, rømme gihpetje litt!    - s.

flå (skinn), flekke av, løype never njelledh,njilledh I

flå gahtjehtidh, gahtjehte- v.

flå njilledh, njælla ikke med kniv, men med knyttneven    - v.

flå og partere iervedh, earva- v.

flå, kalve, la felle, felle gahtjehtidh,gahtjehte

flåg 1) raame 2) baektie- s.

flåte pluahta- s.

fogd fåvhta

fokksnø som er ruglete og hard regrie+

folde hender kråahkoehtidh, kråahkokte- v.

folk i flytteraiden raajroe-almetjh- s.

folk nordfra noerhtegadtjh- s.

folkeeventyr åålmeh-vaajese

folketradisjon ålmeh-vuekie

for - skyld, av den grunn at, i den hensikt at, for å dïehre, dïere, dïereh  (ih gujht mov dïereh daarpesjh-for min skyld behøver du ikke)

for at ikke..., så ikke...., (han/hun/den/det) olles

for det andre nubpelen, mubpelen

for det første, fra førstningen, først og fremst voestes iereste

for eksempel vuesiehtimmien gaavhtan

for et eller annet mestie joem

for lite, som mangler faeties, faatoes (mij dov faeties-hva er det i veien med deg?)

for seg selv (om reinflokk som er utafor hovedflokken, eller om hovedflokk som er for seg sjøl) tjietjelen

for seg selv oktegimsie (dihte oktegimsie ussjede-han tenker for seg selv)

for seg selv, ensom, alene oktegh., oktegims,

for seg selv, øde, avsides, (om landskap), lenger borte, mot veggen  miehtjies (Aankarede lea miehtjies daejvesne-Ankarede er på en avsides plass)

for seg sjøl som går-, for seg aalloes

for ulike formål, variert, på forskjellig måte joekehth-laakan, joekehth vuepsiej gaavhtan

for, at, over at, fordi ihke, jihkie, ahte (…ihke aahka ieskien syhkegåatan vualkeme-…at ahka nettopp har dratt til sykehuset)

for, fordi, om, om så er, selv om jalhts, jalts

for, i stedet for åvteste postpos.

for...siden dan åvtelen

for…siden minngelen (jeemi 20 jaepien minngelen-han døde for 20 år siden)

forakt, det å forakte(subst), foraktet, som blir foraktet (adj) aassjoestimmie

forakte, håne, forråde aassjoestidh

foraktelig type, hater en som-, fiende, hatet person væssjoeladtje

foraktes, hånes, bli gjort narr av aassjoetovvedh

foran uvte postpos.

foran åvtene, åvtielisnie

foran, framfor uvte

foran, framom åvtelen

forandre jarkoestehtedh, jarkoestahta- v.

forandre jeatjahtehtedh I

forandre mening få til å-,  springe å snu reinen nåarastehtedh I

forandre seg få til å-, få til å rødme varhtoedehtedh

forandre seg, rødme værhtodh, varhtodh, varhtodidh (ååredæjja vyrhte)

forandre, omgjøre, endre jeatjadehtedh

forandre, se forskjell, kunne skille mellom to el. flere ting jyøtjedehtedh I

forandret bli-, endre seg jorkesovvedh

forandret bli-, endre seg jorkesovvedh

forandring jeatjahtehteme, varhtoedimmie

forandring, endring målsoeme

foranledning, skyld, grunn, årsak fåantoe

forarge gïehtjeladtedh IV, gæjmoedidh

forarge, fornærme armoedidh I, ærmoedidh, armoedehtedh, ærmoedehtedh I

forarge, gjøre «skade» for, plage, (bønder, om rein el. om naboer osv.) nydtehtidh

forbala bli- bååntseridh, bååntsere- v.

forbanne, besverge, sverge våarnodh

forbannelse, bannskap gærroe

forbarme seg armaridh

forbarme seg over noen, synes synd på aarmelostedh, aarmoedidh, aarmoelostedh

forbarme seg, ha barmhjertighet med, vise solidaritet ovenfor, vise medynk med aarhkalastedh I

forbauset (bli), forundre seg, undre seg bååhperidh

forbedre bueriedidh

forbigå, vike, gjøre en omvei, gå utenom gervedh I-

forbindelse gaskese (gaskesem guhkiebasse vedtedh-gi videre forbindelse, dvs: henvise)

forbindelse gaskese (gaskesem guhkiebasse vedtedh-gi videre forbindelse, dvs:henvise

forbli/holde seg rolig innen et bestemt område, begrave jøørtedh VI

forbrenne, brenne njåatskelidh

forbryte seg miedtedh, meadta- v.

forbrytelse begå en-, feile, synde, gjøre fortred/urett/noe galt miedtedh I

forbrytelse gjøre en -, gjøre galt, terge, synde, gjøre vondt mot noen miedtedh

forbryter, synder, ugjerningsmann meadtoelassje

forbudt bli-, bli påtalt, tiltalt bïedtehtovvedh IV

forby i en fart, advare narhtoelidh

forby nihtedh,

forby strengt, jage vekk, hate, tilrettevise, avvise aassjoestidh, aassjoestehtedh I

forby, advare på forhånd narhtodh

forby, få noen til å holde opp nihtedh, næhta- v.

forby, tiltale, påtale, advare bïedtedh IV

forby, true, få en til å tie nihtedh I

fordel, lykke, nytte aevhkie

fordi at, da, når juktie

fordi juhkoe- konj.

fordi, for ihke- konj.

fordi, for, at, over at ihke, jihkie, ahte (ihke aahka ieskien syhkegåatan vualkeme-at ahka nettopp har dratt til sykehuset)

fordi, om, om så er, selv om, for jalhts, jalts,

fordi, over at, fordi (par. 80) juhkoe, juktie (juktie lihkebe båeteme-fordi ….kommet nærmere)

fordre, kreve tsihkestehtedh I

fordre, tigge (mat om barn el. hund), ta som sin del (om rovdyr), kreve sin part, kreve det som rettmessig tilkommer en, vente å få noe (mat, andel) vaetedh I (råate aktem krievvem vaateme-gaupa har krevd en rein)

fordrive tiden, drive dank, ha ferie, ta fri, feriere eejehtalledh IV

fordrive tiden, surre, pusle nossedh IV

fordrive tiden, ta det med ro 1) ostedalledh, ostedalla 2) nossedh, nåssa 3) eejehtalledh, eejehtalla- v.  pusle

fordums dovletje

fordype giengelobpese båetedh

fore, ha i kosten (f. eks. hund), mate (med skje) bïepmehtidh

fore, la beite, føre på beite gåatoehtidh I

foredrag buerkiestimmie

forekommende, punktlig, vakker, høvisk (om atferd, livsførsel), høflig dåajmijes, dåajmijs; pred. dåajmije

forekommende, trivelig, høflig faepeles

foreldre eejhtegh- s.

foreldremøte eejhtegetjåahkoe, eejhtegetjåanghkoe

forelske seg gearodh II (i meg, munnjien )+

forelskelse lyjhkehtse, gieriesvoete

foreløpig, midlertidig annjebodts

forene, addere ektiedidh

foreslå, legge fram forslag uvtedidh, uvtede- v.

forespørre (om en tjeneste), tinge (til å gjøre noe), forhøre seg, høre etter govlehtidh

foreta seg noe, være beskjeftiget med noe, holde på med noe giehtelidh

foretak, hensikt, tanke earna

forfatter, skribent tjaelije

forferdelig alvas adv.

forferdelig, gyselig, nifs, se farlig ut isveligkie, isveligks

forferdelig, nifst isveligke

forferdet bli- asvedidh, asvede- v.

forferdet, skrekkslagen, redd (å bli -) alvehtovvedh

forfjamset bli-, bli forundret bååhperostedh V

forflytte seg, fjerne seg, flykte baataridh

forfordele, være korrupt gepsedh I

forfryse (f. eks om øre), fryse (om mennesker og dyr) garvenidh

forfølge ( ta til å) dåalvoejahtjedh

forfølge, jage etter dåalvodh, dåålve- v.

forfølgelse, trengsel, motgang trienkenasse

forfølges, jages dåålvesovvedh

forføre, lede i villfarelse, forlede viegkeldehtedh I

forført (bli -), villfares beahtahtalledh

forgiftet åte, gift dilhkuvh

forgrening, slektsgren, finne på fisk, spire på reinhorn, gren såelie

forgå, forsvinne haavjodh

forgå, fortapes raavhkedh

forgå, intet bli til- dessjine sjïdtedh

forhindring dåeries-moere noe i veien    - s.

forhindring, hindring, vanskelighet, problem, problemstilling dåeriesmoere

forhold til i-, i tilknytning til muhteste (eks: guvviej muhteste-i forhold til bilder/ i tilknytning til bilder)

forhold, situasjon, sammenheng tsiehkie

forhøre seg (om noe), tinge flere govlehtalledh IV

forhøre seg, høre etter govlehtidh, govlehte- v.

forhøre seg, høre etter, forespørre (om en tjenste), tinge (til å gjøre noe) govlehtidh

forhøre seg, spørre darhkelidh

forhøre, spørre ut darhkestidh

forhøyning i terrenget båvne- s.

forhøyning, høyde jalladahke- s.

forkaste, makulere, drepe (gjøre av med unyttig hund) uvhtedh I

forkaste, oppgi hiejhtedh I

forkastes, bli forkastet hajkedovvedh

forkastet noe som er-, oppgitt hïejhtege, nom. ent. også hïejhth

forkjølelse sovhte- s.

forklare (person) goerkelehtedh I

forklare (person), få til å forstå goerkelidh

forklare bihkedh, bihkie- v.

forklare goerkestehtedh I

forklare grundig, forklare tjielkestidh

forklare,  veilede, rettlede, lære bort, undervise bïhkedidh

forklare, gjøre rede for, redegjøre, utrede tjilkedh

forklare, gjøre ting klart for en goerkestehtedh I

forklare, klargjøre, redegjøre, anskueliggjøre, sette tingene på plass, sette saken i det rette perspektiv tjielkestidh, tjielkestehtedh I

forklare, undervise boejhkelidh, bojhkelidh

forklare, veilede, rettlede, lære, undervise bïhkedidh,

forklaring, lærdom boejhkehtasse, boejhkehts

forklaring, rettledning buerkiestimmie, tjielkestimmie

forklaring, veiledning, undervisning bïhkedimmie,

forkortes la-, fatte seg i korthet åeniedehtedh I

forkorting åenehtse, åeniedimmie

forkynne, bevisstgjøre, klargjøre noe for noen voerkelidh

forlag, stabel berteme

forlate, la bli igjen, legge igjen laehpedh I

forlate, tilgi, løse luejhtedh

forlede, forføre, lede i villfarelse viegkeldehtedh I

forleden, forrige øvtebe (forleden år/forrige år-øvteben jaepien)

forlegen (bli), oppbrakt, usikker, rådvill buasarostedh

forlegenhet bringe i-, sette i beit merredh I

forlegenhet stille i-, sette i klemme, klemme (om sko), drive (rein) i dyp snø tsamtsestehtedh I

forlegger, utgiver bertije

forlenge, skjøte på jåerhkedh I

forlove seg faelhkiedidh

forlovede faelhkieniejte (sin forlovede-faelhkie nietemse)

forlovelse faelhkie (nïejte faelhkesne  jenta er forlovet)

form  haamoe

form fast- tjevties haamoe

form, strategi, evne, måte vuekie

formane, få noen til å holde opp/avstå fra det de holder på med nihtetjistedh I

formane, irettesette beadtodh

formane, råde åajvahtidh, åajvahtehtedh I

formaning, lærdom bihkedasse

formann, Herren, sjef, høvding, leder åajvie

forme, sette mal, sette begrensning, avgrense en oppgave, sette/definere standarden, bestemme omfanget, skjære, hugge, klippe til som snarest, tilpasse tjoehpedistedh I

formell bijjes

formell situasjon byjjes tsiehkie

formiddag aeredsbiejjie- s.

formidle jeatjebigujmie juekedh

formidling dorjehtimmie

forminske unniedidh, unnede- v.

forminske, gjøre mindre unniedidh

formå å gjøre noe, holde stand, greie staatnehkehtedh I

formål, mål, målsetting vuepsie

fornem person, fremstående herre åvtoehke

fornye orrestidh, orreste- v.

fornærme iedtedh I, eadtoedidh

fornærme, ergre måaskadehtedh I

fornærme, forarge armoedidh, ærmoedidh, armoedehtedh I, ærmoedehtedh I

fornærmelig lett- måaskes- adj.

fornærmelse ïedtesh (flt.)

fornærmet bli- eadtodh II

fornærmet bli- måaskajidh, måaskije- v.

fornødne gjøre sitt- bejhkedh, bajhka- v.

fornøyd bli- (over ros el. at en lykkes med noe), få økt selvtillit, komme uoppfodret for å hjelpe til med arbeid garmaridh, garmarostedh V

fornøyd bli- fuakajidh

fornøyd bli-, tilfreds, få nok fuakedh III

fornøyd gjøre-, oppmuntre, gjøre glad madtjeldehtedh I

fornøyd være- 1) nuktedh, nåkta 2) nøøkedh, nøøkie- v.

forordning, regel njoelkedasse

forrige år, forleden år øvteben jaepien

forrige, forleden øvtebe (forleden år/forrige år-øvteben jaepien)

forræderi, utroskap, svik, bedrag biehteme

forråde, bedra biehtedh I

forråde, bedra, svike, snyte biehtedh

forråde, forakte, håne aassjoestidh

forrådt bli- beahtasovvedh, beahtasåvva- v.

forsamling av mennesker krirrie

forsamling tjåanghkoe

forsere  baahtsedh, baahtsa f.eks. ei elv     - v.

forsikre tjirkedh

forsiktig mojhteles-laakan

forsiktig, langsomt, (ganske) sakte soejmetji, soejmetje (soejmehtji aalkam løøvedh dam onne gualetjem)

forsiktig, med omtanke  mojhteles-laakan (dahph oksem mojhteles-laakan-lukk døren forsiktig/med omtanke)

forskjell joekehtse

forskjell joekehtse

forskjell joekehtse

forskjell se-, kunne skille mellom to el. flere ting, forandre jyøtjedehtedh I

forskjell, skilnad joekehtse

forskjellig måte på-, for ulike formål, variert joekehth-laakan

forskjellig ovmese- adj.

forskjellig slags måedtie-såårts- adv.

forskjellig, ulik, variert, differensiert joekehth

forskjellig/e joekehts (forskjellige slags mennesker- joekehts almetjh)

forslag uvtelasse- s.

forsoning seamadimmie

forstand jiermieh, goerkesh flt. (mov ohtje goerkesh- jeg har liten forstand, er så dum)

forstanden miste-, miste tenkeevnen, bli gal jiermiehtovvedh

forstandig, klok jiermege

forstandig, klok, intelligent gåårkehke

forstyrre hearaldehtedh I

forstyrre, erte, være uoppdragen, gjøre ugagn, plage naskoehtidh

forstyrre, plage naskoehtidh, naskohte- v.

forstyrres, bli forstyrret stirrelgåetedh I

forstå begynne å- mielegåetedh I, guarkajahtjedh IV

forstå få til å-, forklare (person) goerkelidh

forstå guarkedh III

forstå hverandre guarkadidh

forstå hverandre, komme til forståelse goerkesadtedh

forstå plutselig guerkiehtidh, guerkehte- v.

forstå straks, komme til innsikt guerkiehtidh

forstå, ane, anslå, anta aerviedidh

forstå, ane, skjønne aerviedidh, aervede- v.

forstå, tolke guarkedh

forstå, tro, vite guejstedh I

forståelig, lett gjenkjennelig, åpenbar, merkbar buajhkoes

forståelse komme til-, forstå hverandre goerkesadtedh IV, goerkesidh

forståelse, anelse, viten, mening, sinn, følelse, kjennskap miele

forståelse, innblikk goerkelimmie

forsvinne (plutselig) beahkalidh

forsvinne be noen-, be noen gå sin vei  noerhkestehtedh I

forsvinne daajkedh IV

forsvinne jaavoelidh

forsvinne, bli til intet dåssjanidh

forsvinne, bli tomt for noe nåhkelidh, nåhkele- v.

forsvinne, forgå haavjodh

forsvinne, havne et sted hen, havne haajpanidh (gåhkese don deavese dihte saejhtie haajpeni)

forsvinne, utebli, bli borte, komme bort, komme ut av syne gaatodh

forsyne noen med noe, sørge for at andre får tak i det de trenger,  sysselsette fasseldidh, fassehtidh

forsyne noen, ta seg av, sørge for noen fassehtidh

forsøke, bestrebe (seg på å gjøre noe) bøørenjestedh I

fort spaajhte (spaajhte tjoejkedh-renne fort)

fort varki- adj./adv.

fort, bratt, brått praare

fort, raskt sneehpes laakan

fortapes, forgå raavhkedh

fortelle (nytt), informere saarnodh, såårne- v.

fortelle begynne å- saarnoegåetedh

fortelle en gåte mujnestehtedh

fortelle litt saerniestidh, saerneste- v.

fortellende form soptsestimmie hammoe

fortellertradisjon soptsestimmievuekie

fortelling  boelhke (fortelling på samisk- saemien boelhke)

fortelling låhkoe, gåata, soptsese- s.

fortelling, historie, sagn, dikt, ordtak vaajese

fortere varkebe- adj./adv.  komp.

fortest varkemes- adj./adv.  superl.

fortgang i få-, få til å gå (f. eks. klokke), sette i gang, få hjulene i sving, pådrive vaadsaldehtedh I

fortgang i saken ville ha-, absolutt ville fram til et bestemt sted/ønske,  komme fram til en løsning tjijredh I

fortred gjøre-, urett, noe galt, begå en forbrytelse, feile, synde miedtedh I

fortred gjøre-, ødelegge, forårsake uheldig forløp, gjøre ugagn goerpedehtedh I

fortrolighet be om-, gjøre konfidensiell, sette munnkurv på voengestehtedh I

fortsettelse jåarhke

fortvile, fortvilet njåejjegidh  (han ble helt fortvilet- øøvre njåejjegi)

fortvilet njåajjan- adj.

forulykke, omkomme faaradidh

forundre seg bååhperidh, bååhpere- v.

forundre seg, undre seg, bli forbauset bååhperidh

forundre, villede, bedra, overraske heajhkaldehtedh,eajhkaldehtedh I

forundret bli-, bli forfjamset bååhperostedh V

forundret bli-, finne underlig, undre seg, finne merkelig råvnasjidh (råvnesji juhkoe-han undret seg over at)

forundret plutselig bli- bååhperostedh

forundring bååhpere

foruten bieleste (dam manne daajhtam dov bieleste - det kan jeg gjøre foruten deg)

forutsetning jis...dellie

forutsetningen er at…. voestegh tjuara/tjoevere...

forvalte, beherske, rå med, mestre, administrere reeredh

forvaltning, styring, administrasjon reereme

forvaltningsområde reeremedajve

forveien i- åvtelen (ham/henne i forveien-altese åvtelen) (mov åvtelen vøølki-han gikk i forveien for meg)

forvente veanhtadidh, veanhtede- v.

forvente, vente,vente på (noe, noen) vuertedh I

forventning, håp dåajvoe

forvinne, bli borte gaarvenidh, gaarvene- v.

foræder, sviker, bedrager, snyter biehtedæjja

foss fuersjie, gertjie, garse- s.

fot juelkie- s.

fotballcup tjiektjemes kuhpe (tjiektjemes kuhpem dåeriedidh-bli med på fotballcupen)

foten ondt i-, benet verker juelkie løøkie

fotpose på en fell skåvnjoe- s.

fra - til elativ-illativ (fra dag til dag-biejjeste måbpan) (han går fra hus til hus-gåeteste gåatan vaadtsa)

fra (den) tid miereste (miereste mearan)

fra alle kanter/hold gaajhkede lehkeste

fra begynnelsen alkoevistie

fra den ene dagen til den andre biejjeste måbpan

fra der en ser det, fra ståsted gustie vuajna

fra det ene til det andre akteste-måbpan

fra en  aktede (aktede våhkoste jijniebidie våhkojde-fra en uke opptil flere uker)

fra før aeriebistie 

fra i fjor dæjmetje jaepeste, dæjmetjistie

fra luvhtie

fra morgenen av aereden vuestie

fra nordfor noerhtielistie

fra nå av, heretter daehtie miereste

fra ungdomstiden noere-baeleste

frakte i en fart saehtielidh, saehtele- v.

frakte saehtedh,

frakte, bringe bort saehtedh, saahta- v.

frakte, drive en flokk sietedh, seata- v.

frakte, reise avsted med, dra avgårde med voelkehtidh

frakte, sende i vei saehtedh I

fram foran, foran uvte- postpos.

fram og tilbake, hit og dit dohk-diekie (tjelmieh vååjnoeh dohkh diekie juhtieh)

fram til, inntil vuestie (gijren vuestie-fram til våren)

fram- åvte-

framenden, den framre enden, fremst åvte-gietjie

framføring, markedsføring buekteme +?

framheve, fremføre åvtese buektedh

frarå, få til å vende om måårngestehtedh I

fraråde, hindre jeeredh VI

fraråde, holde tilbake doelehtidh

fred i-, uforstyrret, (om reinen)  seadtosne årrodh, seadtosne, (aaltoeh seadtosne årroeh-simlene er i fred)

fred og ro seadtoe- s.

fred, ro raeffie- s

fredag bearjadahke- s.

fredelig raeffies

fredelig, fritt for udyr aales- adv.

frekk være-, bruke seg uten grunn, være uforskammet parregåetedh I

frelse gorredimmie

frelse, berge, ta vare på gorredidh (saemien gielem gorredidh-ta vare på språket)

Frelseren Lutniestæjja- s.

frelses, bli tatt vare på, berges gorredovvedh

fremføre, framheve (åvtese) buektedh

fremføre, skildre, presentere vuesiehtidh

fremføring vuesiehtimmie

fremkomme med, nevne, si, bestemme (om Gud) moenedh IV

fremmed kjenne seg som-, oppføre seg som gjest guassadalledh, guassastalledh IV

fremmed rein helt- aalmehke

fremmed, ukjent ammes (goh dam ammes almam vuajnije,dellie bæksa dam jijtse guhkies saejhtieklaahkam jih sleevhkie altese vøøste)

fremragende, særlig god, utmerket, ypperlig åajvoeh, åajvah (-åajvebe-åajvemes)

fremst, framenden, den framre enden åvte-gietjie

fremste pulk gieth-gierehtse i en raid   - s.

fremstående herre, fornem person åvtoehke

frese (om ild), fyke hispedh (snøen fyker-lopme hæspa)

fri såångedidh, såångede på høytidelig vis    - v.

fri ta-, feriere, fordrive tiden, drive dank, ha ferie eejehtalledh IV

frier såångedæjja- s.

frieri såangoe, såångedimmie, såangkoe- s.

friminutt liegkese, eejehdimmie

frimodig, glad girmes

frisk (om folk og rein) tjarres

frisk bli-, komme til hektene starnedh

frisk gjøre-, gjøre sterk, helbrede, medisinere, kurere starnedehtedh

frisk gjøre-, helbrede jealajehtedh I

frisk verries, varres- adj.

friskne begynne å-, komme seg starnegåetedh I

friskne til, komme seg, rekonvalisere, å ha gode prognoser voerpesmehtedh I

friste, lede i fristelse giehtjelidh

fristelse giehtjelimmie- s.

frosk tsååbpe- s.

frostdag baajkoes biejjie

frostrøyk, damp goeve- s.

fruktbart område, elveness, hage såahva,såafoe

fryse (i hjæl) gåaloelidh (manne tjoeverem dållem biejedh guktie im gåalolh-jeg må sette bål slik at jeg ikke skal fryse i hjæl=ollem gåalolh)

fryse (om mennesker og dyr), forfryse (f. eks om øre) garvenidh

fryse 1) gåalodh, gååle 2) gelmedh, galma i hjel    - v.

fryse fast (situasjonen), ta en pause i forhandlingene, legge saken på is, la (reinen) stå (på et sted) tjåadtjahtehtedh I

fryse gelmedh I

frysepunkt gelmememierie

fråde, skumme selsiedidh

fugl ledtie- s.

fugl navn på en- sporjehke

fugl som legger egg munnies-ledtie- s.

fuglefangst drive-, jakte etter fugl lidtedh VI

fuglenavn (sjøfugl, muligens kvinand), lang, smal, spiss kniv snjutjke (snjutjkine joejkedh- joike som en s.)

fuglenavn, snau sporjehke (dihte sarve tjåådtje ohtje deava-sporjehken nelnie-på en snauflekk)

fukte, dynke lietsedh I

fuktig bli- lapsodh, lopse- v.

fuktig holde seg-, bli fuktig og myk(om skinn), bli grovkornet (om snø) måasodh

fuktig lapsoes- adj.

full dieves f.eks.en beholder   - adj.

full, fullstendig ellies (ellies raajese-full setning)

fullføre, fylle, fylle år illedh (vijhte jaepieh illeme-har fylt fem år)

fullføre, gjennomgå tjirrehtidh

fullstendig ållesth, allesth

fullstendig, komplett eensi (eensi jiehtege - fullstendig setning)

fullvoksen (rein) gaalnatjammes- adj., ålles sjædtoe

fullvoksen daakteme- adj.

fundere, spekulere, tenke, overveie jiermestalledh

funkle, skinne lyse fram (nå og da) mellom skyene (om solen), blinke, glinse (om alt blankt og glinsende gijkedh IV

funksjon jih guktie (vierhtiej bijre jih guktie)

funksjon åtnoe

funksjonell tospråklighet tjielke guektiengielevoete

funnet bli- gååvnesovvedh IV

furten, som går for seg selv (om rein) eajmohts

furu bietsie- s.

furuskog beetsetje

fyke igjen (skispor el.spor av rein), tilsnøes, overfykes ligkedh IV

fyke, frese (om ild) hispedh (snøen fyker-lopme hæspa)

fylle  dievhtedh I

fylle ut, utfylle lissiehtidh (lissehth baakoeh mah faatoes-fyll inn ordene som mangler)

fylle år fylle, fullføre illedh (vijhte jaepieh illeme-har fylt fem år),

fylle, helle i gurkedh, liebnedh I

fylles dievedh, deava- v.

fylles med tårer gikngieldidh

fyr ta-, begynne å brenne tsihkesjidh (tsihkejamme-begynt å ta fyr)

fyrstikk, flis såara- s.

fæl, stygg rupmies- adj. (mest om folk)

fø, gi (noen) mat bïepmedh IV

føde 1) reakadehtedh, reakadahta 2) baersieldidh, baerselde- v.

føde barn reakadehtedh I

føde reakadahtedh (mov gåmma lea maanam reakadahteme-har født et barn)

fødested, slekt, utgangspunkt, herkomst maadtoe

fødselsdag reakedsbiejjie, reakadimmiebiejjie

født bli- reakadidh, reakede- v.

født bli- reakasovvedh

føle seg fram, (stadig) kjenne etter damtehtalledh, dabtehtalledh [nordl.] IV

føle, få vær av, smake på, kjenne damtedh, dabtedh [nordl.] IV  (dam badth damtem- han  kjenner  jeg da) (snuehtiem damtedh- få været av det første gresset om våren (om rein))

følelse, kjennskap, forståelse, anelse, viten, mening, sinn miele

følelse, opplevelse domtese

følge (av reisende) faaroe- s.

følge med i-, i omsorg hos, (er) i vårt lag, opptatt i vår sijte, sammen med åelesne

følge spor goeredh, guara- v.

følge, lyde (en annens råd); gi støtte, adlyde dåarjodh II (ij annje dïhte dåarjoeh mov raeriem- han følger ikke mitt råd)

følgende, den neste minngebe (minngeben aereden-neste morgen)

før  aerebi (aerebi goh vaestedh-før du svarer)

før 1) aerebe 2) åvtelen 3) åvteli -prep., konj. og adv.

før i tiden (som er fra-), gammeldags dejpeladtje,dej-baaletje-

før i tiden 1) åvtesne 2) åvtetji

før åvtelen (dan åvtelen-for...siden)

før, innen aerebi goh

før, innen aerebi goh

føre (skiføre. etc) daelhkie (når det er fint føre- juktie hijven daelhkie)

føre holde steeredh (eektede repmiem nimhtie maehtedh steeredh-hele tiden å kunne føre kroppen slik)

føre, drive flokk sietedh I

føre, vær (nordl.) daelhkie

føre, vær (nordl.) daelhkie (nåake daelhkie sjidti-det ble dårlig (ski)føre)

førskole aarh-skuvle

først og fremst, for det første, fra førstningen voestes iereste

først voestegh- adj., ordenstall, adv.

først, første voestes

første voestemes av flere

førstningen fra-, for det første, først og fremst voestes iereste

føye seg, gå med på, gi etter mietedh I

føye til, tilføye dievhtedh

få 1) fihkedh, fihkie 2) åadtjodh, åådtje- v.

få, lite vaenie om antall    - adj.

fåmælt monghke

G

gaffel tjåagka- s.

gagn, nytte aevkie

gal (bli -), plutselig bli ute av seg gaajegostedh

gal bli-, miste forstanden, miste tenkeevnen jiermiehtovvedh

galoppere (om rein,ulv) guepmierdidh

galoppere guepmierdidh, guepmerde- v., vuhtsedh (bøøti vuhtsen-den kom galopperende)

galt gjøre- miedtedh, meadta- v.

galt gjøre noe-, begå en forbrytelse, feile, synde, gjøre fortred, urett miedtedh I

galt gjøre-, terge, synde, gjøre vondt mot noen, gjøre en forbrytelse miedtedh

galt synes at noe er-, /bakvendt gåarhmasjidh

gamle dager (i-) dovletje aejkiej

gamle dager i-, før i tid dejpeli

gamling, olding voeres, voerese  (dah gøøkte voeresh jijtsh noerebaeleste mujhtiejægan-de to gamlingene minnes fra sin ungdomstid)

gamme eller telt plassen langs veggen i ei- maadtere- s.

gamme torv- derhvie-gåetie- s.

gamme, hus, telt gåetie- s.

gammel båeries- adj. (10 år gammel-luhkien jaepien båeries)

gammel dame gåmmeskodtje, båeries gåmma

gammel furu, eik haajhke- s.

gammel tid (fra-) dovletje aejkijste

gammel voeres (man voeres datne?-hvor gammel er du?)

gammeldags, som er fra før i tiden dejpeladtje- adj. dej-baaletje-

gammen det rene stedet bak-, gårdsplass, tun sjålja, sjåljoe

gammeplass, teltplass gøøth-sijjie- s.

gang en eller annen-,  somme ganger såemies aejkien

gang sette i-, få hjulene i sving, pådrive, få fortgang i, få til å gå (f. eks. klokke) vaadsaldehtedh I

gang, bestemt tid, leilighet, høve, tilstedeværelse baelie (dej beeli (baeliej) - i de tider, før i tiden), (daan baelien-nå for tiden), (daehtie baeleste - fra nå av), (don baelien - den gangen), (duhtie baeleste - fra den tiden), (akten baelien - en gang i tiden), (maana-baelien - barndomstiden), (mov noere baelien - i min ungdom), (maana-baeleste - fra barnsbein av), (ih maanaj baelien åadtjoeh nimhtie jiehtedh -   du må ikke si slikt i barnas påhør), (voeresi baelien tjoeverh faepeles årrodh-  når eldre er tilstede må du være forekommende)

gang, kåava, gåava- s.

garn (strikke-) laejkie

garn viermieh- s.

garndubbel tjeavla- s.

garnnøste laejkie nårroe

garnstillas voektene

gassform gassehaamoe

gate, åpning jalnga- s.

gauk gieke- s.

gaupe råate- s.

gave vadtese- s.

gave, almisse vadtese

gave, bryllupsgave (gitt av brud og brudgom til svigerforeldre m. fl.), amulett (metall på klær el. i komsekalesje), offergave sjiele,sjielege

gaver daevere, daeverh- s.

gavmild, vennlig, godhjertet, snill boerehks; pred. boerehke  adj (boerehks hosbåanta-gavmild ektemann).

geipe, sette trut guvsedh VI (munnjien barre guvsie setter bare en foraktelig trut mot meg)

geit gaajhtse- s.

generasjon, slektledd, kne (framkneet) boelve (saemien-boelve-samisk slektledd, generasjon),

generasjoner, kommende- båetije boelvh

genser abpese

geografisk dajveles

gevær-eier røøvre-buerie- s.

gi i en hast vedtielidh, vedtele- v.

gi opp (noe man holder på med), slå opp med kjæresten, forkaste, slutte å bruke ting sliejhtedh I

gi opp (om hunder), bli trett njoejjegåetedh

gi opp aajhpehtovvedh IV

gi opp, bli motløs gåavvarostedh V

gi opp, miste motet, bli trett njoejjegåetedh I

gi opp, ombestemme seg, miste motet jammaridh, jeammaridh

gi seg møøkedh, møøkie om nedbør- bare en skur i blant     - v.

gi vedtedh, vadta- v.

gidde (å gjøre noe), bry seg om eavadidh

gidde, akte på, bry seg om eavadidh, eavedidh

giddesløs, likegyldig, sløv, som ikke har arbeidslyst ealjohts, ealjoeh; komp. ealjoehtåbpoe

gift (toks.) 1) daalhkesh 2) dilkuvh3) krodth  - s.

gift sønn eelkie- s.

gift, forgiftet åte dilhkuvh

gifte seg pruvredh, pruvrie- v.

gitt bli- (om råd, forslag),  flytte, bevege seg, gli juhtedh I

gjelde (rein), reparere (f. eks. skibinding), kurere (sykdom) davvodh, dåvvodh II (skovterem dåvvodh-reparere skootren)

gjelde, angå, ha med å gjøre, påvirke dijpedh

gjelde, kutte av, kastrere nihpesjidh (nihpesjimmie sarva- kastrert grarein)

gjeldet/kastrert bli- nihpelgidh

gjemme bort noe i en fart vøørhkelidh, vøørhkele- v.

gjemme seg (legge seg ned/krype bakom en annen for å -) lamkedidh

gjemme seg tjiekedidh, tjiekede- v.

gjemme seg, dvs: lute seg ned i hast for ikke å bli sett lamkestidh

gjemme vøørhkedh, vøørhkie- v.

gjenferd, juni ruffie

gjenfortelle mubph soptsestidh

gjenkjenne damtijidh

gjennom tjirrh postpos.

gjennom, ved hjelp av vieken

gjennomgå, fullføre tjirrehtidh

gjennomkokt, mør dïjmes

gjennomslagsføre 1) sleptjie 2) saevrie om våren    - s. skare som ikke bærer   

gjennomsnitt gaskemedtie

gjennomsnittsverdi gaskemedtie-vierhtie

gjennomsøke (landskap, rom, e. l), lete grundig etter (f. eks. bortkomne rein) sjohlestidh

gjennomvåt njarhke, njarhkes

gjennomvåt, kliss blaut njarhtjan

gjenstand, pargas, vare, ting daevere

gjerde giedtie- s

gjerde gierte

gjerning darjome, dorjetalleme

gjerrig gaahtsehke, haenies, saejkies- adj.

gjerrig, grådig gaahtsehke- adj.

gjespe gaavestidh

gjest guessie en fremmed   - s.

gjest oppføre seg som-, kjenne seg som fremmed guassadalledh, guassastalledh IV

gjest være-, få bevertning gåassodh II

gjeste gåassodh, gååsse- v.

gjestebud, selskap, fest, brylupp hieje

gjestfri gåassehks attr.

gjete (rein), gå (på to bein, om mennesker og fugler) vaedtsedh I

gjete (rein), vite daejredh I

gjete reinen i skumringen tjyøresjidh (bovtsem tjearan ryøjnesjidh)

gjete ryøjnesjidh, ryøjnesje- v.

gjeter ryøjnesjæjja- s.

gjette moenedidh, moenede- v.

gjø få en hund til å- huhtiehtidh, huhtehte- v.

gjø i sinne, angripe, komme og skremme (rein, om ulv) jaeltedh I (munnjien jaeltedh-gjø i sinne på meg (om hund)/kjefte på meg (om f. eks. kvinnfolk))

gjø la hunden drive og- håhtastehtedh, håhtastahta- v.

gjø, bjeffe (hund) huhtedh I

gjø, gi fra seg små lyder før den tar til å - (om hund, i mistenksomhet) hankedidh, hanhkehtidh

gjø, skjelle (lemen) sjueksjedh

gjøing huhteme

gjøk gieke- s.

gjøne, gjøre narr av, spotte, harselere, håne aahpeldidh

gjøre «skade» for, plage/forarge (bønder, om rein el. om naboer osv.) nydtehtidh

gjøre darjodh, dorje- v.

gjøre ende på jamhkelidh, jamhkele- v.

gjøre et stykke arbeid vitnesjidh, vitnesje- v.

gjøre for andre gang mubpiestidh, mubpeste- v.

gjøre narr av, spotte nirredehtedh

gjøre seg til dorjehtidh, dorjehte- v.

gjøre seg til, mime dorjedidh

gjøre slutt på, utrydde, bruke (helt) opp, avslutte et forhold nåhkehdidh

gjøre ugagn, fortred, ødelegge, forårsake uheldig forløp goerpedehtedh I

gjøre, drive med, ha fore, ientedh I

gjøre, lage daajhtodh

gjøre, lage, produsere darjodh

gjøremål darjome (s)- s.

glad 1) aavojne 2) feejjen 3) geerjene- adj.

glad bli- aavoedidh

glad i bli- lyjhkestidh, lyjhkeste- v.

glad i være- iehtsedh I (datnem eahtsam -jeg er glad i deg)  

glad i være- iehtsedh, eahtsa- v.

glad i være-, elske, engste seg iehtsedh I (jeg er engstelig for deg-datneste eahtsam)

glad i være-, være hengiven, holde seg til, bry seg om, synes om gaerhtedh I

glad, munter feejjen,feejjene (dellie edtjh åadtjodh vuejnedh guktie vualka voejen jih dan feejjen sjædta)

glatt 1) jalke 2) njalkedigkie- adj.

glatt njalkedigks

glede andre aavoedehtedh

glede seg, være glad feejjedidh

glede seg, være glad, bli glad aavoedidh

glede aavoe- s.

glede, gjøre glad, fornøyd, oppmuntre madtjeldehtedh I

gledes, få til å trives murriedehtedh I

glefse til haavrestidh (bienje njietsegasse haavresti-hunden glefsa til i leggen)

glefse til haavrestidh, haavreste- v.

gleks, saks, felle barta

glemme hva man skal si, spise (fort) maatadistedh I

glemme åajaldehtedh I

glemme, tilgi, roe seg ned soelkedidh

glenne, åpning (i skog), tynn, glissen (om skog) vaalje

gli av (plutselig - av) (feks. kaffekjele av stangen, lasso av hornet), glippe, gli njabpestidh, njabpeste- v.

gli holde på å- njalkedidh, njalkede- v.

gli njalkestidh, njalkeste- v.

gli, gi (om råd, forslag), flytte, bevege seg juhtedh I

glidelås kråankelaesie

glimre, glinse, være festlig antrukket, se vakker ut på avstand, være fin, pyntet giltedh I

glinse få til å-, få til å glitre, klieniedehtedh (de fikk til å glinse- klieniedehtiejin)

glinse klijkedh I el.IV

glinse, blinke (om alt blankt og glinsende), skinne,funkle, lyse fram (nå og da) mellom skyene (om solen) gijkedh IV

glinse, glimre, være festlig antrukket, se vakker ut på avstand, være fin, pyntet giltedh I

glinse, glitre klienjedh I

glinse, glitre, være festlig antrukket giltedh I

glippe, gli, plutselig gli av (feks. kaffekjele av stangen, lasso av hornet) njabpestidh

glir/renner lett juhtele- adv.

glissen, tynn (om skog), glenne, åpning (i skog) vaalje

glitre få til å-, få til å glinse klieniedehtedh (de fikk til å glinse- klieniedehtiejin)

glitre, glinse klienjedh I

glitre, være festlig antrukket, glinse giltedh I

glo sjyjle

glohaug sjijle-håevkie- s.

glohauh sjijlehåevkie (ij lin vielie naan moeren jallh åeksien nuhlie aajmene, jallan sjielehåevkie-knapt nok en glohaug)

gløgg og ivrig (om gjeterhund) fassehke

gløtte (sette døra på gløtt) giengsjehtidh

gløtte, se plutselig, kaste et blikk, se opp, skvette opp og se seg omkring vijlelidh (reajnoemaennie dellie bæjjese vijlele)

god dag buerie biejjie

god måte på- buerie-laakan- adv.

god særlig-, utmerket, ypperlig, fremragende åajvoeh, åajvah (-åajvebe-åajvemes)

god, bra buerie- adj.

god, duganes, flink, bra rikti, buerie, hijven (rikti bienje-god hund, rikti bijle-bra bil, rikti kaarre-flink kar)

god, godt, velsmakende njaelkies- adj.

god/bra måte, på - hijven-laakan,hijven-ligke

godhjertet, snill, gavmild, vennlig boerehks; pred. boerehke

godkjenne dåhkasjehtedh

godlukt roenge- s.

gods, vare, eiendel eeke

godvær, oppholdsvær 1) buaradahke 2) buaredh- s.

godværsdag, en dag med tørt vær båevties biejjie

golv guelpie- s.

grad til den-, så langt mierie (ill/iness/elat) [f.eks:dan mearan, dennie mieresne, dehtie miereste]

grader graade, graadh

grafisk bilde grafigkeguvvie

gram gramme

gran goese- s.

gran som vokser i høyfjellet, buskaktig uten stamme framhte

granskog råhta, råhtoe- s.

gras kraesie- s.

grassere, være ustyrlig (om barn) gijvieldidh

gratis, uten videre, (her) i bare, uten, uten videre, uten å ha spist namhtah

graut kraavhtse- s.

grav (på kirkegård) kroepte

grav 1) groepte 2) gaelmie- s.

grav i (terrenget) gaelmie

grav jaamehke-aallie, kroepte

grav, gravplass gaelmie

grave og spørre drive på å- goeredehtedh, goeredahta- v.

grave og spørre goerehtidh, goerehte- v.

grave unna, gjøre rent i kåta, måke snø baeledh I

grave, rote kroehkedh, kruahka- v.

gravplass, grav gaelmie

greie gaarkeles i motsetning til flokete   - adj.

greie seg, finne en utvei dååpedidh

greie ut (lasso, hår, tråder, garn), rekke fram, rekke, tilby, utgreie, overrekke geelkedh VI-

greie, formå å gjøre noe, holde stand staatnehkehtedh I

greie, ha ferdighet til, være i stand til, kunne maehtedh I

greie, kunne hievedh I (hievedh dåeriedidh-kunne slå følge))

greie, kunne, få seg til (å gjøre noe), få til (noe) buektiehtidh

greier, pargas daevere, daeverh- s.

grein åeksie- s.

greip, griperedskap tjåagka

gren, finne på fisk, spire på reinhorn, forgrening, slektsgren såelie

grense raaje

grense raaste, raajoe

grense, arveskifte, medgift (i form av en reinhjord) raajoe

gressbevokst område i fjellet (et lite-), grønn flekk, plen kruanesaate

gresshoppe kraesie-njålhtja

gretten bli-,  bli sur mosnestidh, sovries sjidtedh

gretten, grinete, sur krankoeh- adj., krænkoeh (dihte lij krænkoeh båeries alma gie gaajhkesidie lij måeresne)

grillspyd bisseme

grime legge på- 1) baagkoehtidh, baagkohte 2) njåånestehtedh, njåånestahta 3) njåånestidh, njååneste- v.

grinete, sur, gretten krankoeh- adj., krænkoeh (dihte lij krænkoeh båeries alma gie gaajhkesidie lij måeresne) 

gripe doerelidh, doerele ta i en fart    - v.

gripe tak i, ta fatt i og holde, ta i en hast doerelidh (dihte baernie maaje edtja doerelidh)

gripe, ta fatt i kreemsedh, kreemsie- v.

gripe, ta, nappe (om fisk) dijpedh VI

griperedskap, greip tjåagka

gris snurke- s.

griskhet (det å forsyne seg utilbørlig), havesyke bovhtjehtimmie

gro (om sår, sti som sjelden brukes, terrengskade) suvvedh I

grotte haevtie- s.

grovkornet bli- (om snø), bli fuktig og myk (om skinn), holde seg fuktig måasodh

grundig,ordentlig, skikkelig eensilaakan, eensi-laakan

grunn av på- gielhtie for........skyld    - postpos.

grunn av på- gaavhtan i anledning av  - postpos.

grunn av x  på- dehtie,dejstie + elativ (dejstie haaskojste-på gr.av de der ruskene)

grunn, skyld, årsak gaevhtie (for min skyld- mov gaavhtan)

grunn, utgangspunkt våaroe

grunn, årsak, foranledning, skyld fåantoe

grunne gå til -, kollapse marhkedh

grunnform, grunnstoff  maadth-hammoe

grunnlag våaroe

grunnskole maadthskuvle

grunnstoff, grunnform maadth-hammoe

gruppe dåehkie, tjiertese

gruppe tjierte, dåehkie

gruppe, utvalg duehkie

gruppepress utsette for-, nøde (noe på noen), utsette for press tjevredh I

gruppere, plassere i grupper, sortere veesmedehtedh I

gruppevis (gruppe for gruppe), lagvis (lag på lag) døøhki døøhki

grynte (rein), skrike (ravn) kraejedh I

grynte råavkedh, råavka simla og kalven kaller  på hverandre - v.

gryte krovhte- s.

grønn flekk, lite gressbevokst område i fjellet, plen kruanesaate

grønnsaker kruanesaath

grøt kraavhtse- s.

grå kraevies- adj.

grå-rødbrun juevsie-ruhtjehke

gråte 1) tjearodh, tjyøre 2) tjearoestidh, tjearoste 3) håjnodh, hojne 4) tjyørestalledh, tjyørestalla- v.litt mismodig  gråter stadig litt

gråte få til å-, la ligge å gråte (barn) tjearoehtehtedh I

gråte, bli bedrøvet håjnodh

gråten i øynene med- tjyørest tjelmiejgujmie

gråten i øynene med- tjyøresth tjelmiej-gujmie

gubbe, mann gobpe- s.

Gud Jupmele- s.

gulne, visne, gulne(s) om løv/gress båajvodh II, boelnedh, vyskedidh, viskesovvedh

gutt 1) baahtje 2) pååjhke 3) baernie 4) bøøse- s.

gynge (komse el. vugge), bysse et barn i søvn (i favnen) suvtiehtidh

gyselig, nifs, se farlig ut, forferdelig isveligkie,isveligks

gå (om et barn som holder på å bli sliten) slabpanidh

gå (om tid), passere, gå forbi, komme ut av syne vaesedh I

gå (på to bein, om mennesker og fugler), gjete (rein) vaedtsedh I

gå an, stå til gåaradidh, gåarede- v. (guktie guarede?-hvordan går det/hvordan står det til?

gå begynne å- minnegåetedh I

gå eller springe av gårde vaarrestidh, vaarreste- v.

gå etter, styre (reinflokk) mietiedidh, mietede- v.

gå forbi hverandre/passere hverandre/omgås hverandre uforvarende molledidh

gå forbi, komme ut av syne, gå (om tid), passere (om tid) vaesedh I, vaasedh IV (daate jaepie soejmebi vaaseme goh aerebi) (gosse almetjh lustem vuertieminie, dellie biejjieh soejmehtje vaesieh)

gå fort, springe, løpe vaarredh, vaarra skynde seg (om mennesker)   - v.

gå få til å- (f. eks. klokke), overse, la nåde gå for rett, la gå (rein uten å slakte den) vaedtsiehtehtedh I

gå få til å- (f. eks. klokke), sette i gang, få hjulene i sving, pådrive, få fortgang i vaadsaldehtedh I

gå holde på å- vaadtsehtjidh, vaadtsehtje- v.

gå i rad og rekke vaalmerdidh (geajnoeraejkien båetieh vaalmerden)

gå i veg slabpanidh, slabpene om et barn som holder på å bli sliten    - v.

gå la- (rein uten å slakte den), få til å gå (f. eks. klokke), overse, la nåde gå for rett vaedtsiehtehtedh I

gå la-, slippe(løs/ut), gi slipp på luejhtedh I

gå løs på oppgaven, angripe nierhkedh, nierhkedidh, nierhkelidh (munnjien nierhkeli-den angrep meg)

gå med på snø nårtodh, norte- v.+?

gå med på, gi etter, føye seg mietedh I

gå opp (om isen) ladtjkedh, ladtjkoe om is     - v.

gå opp(sola), komme fram, vise seg, vake (fisk) jijhtedh I

gå over få til å- restiedehtedh, restiedahta- v.

gå på, legge teltduken på kåten, angripe låevtedh I

gå sin vei be noen-, be noen forsvinne noerhkestehtedh I

gå slebpiehtidh, slebpehte om et barn når det holder på å bli sliten   - v.

gå ta til å-, gå av sted vaadtsajidh, vaadtsije- v.

gå vaedtsedh, vaadtsa om mennesker     - v.

gå, dra minnedh (Næjla dihte minni-det var Næjla som gikk)

gå, gå en tur bort til minnedh

gå, passere, gå forbi, komme ut av syne, (om tid) vaesedh I, vaasedh IV (daate jaepie soejmebi vaaseme goh aerebi) (gosse almetjh lustem vuertieminie, dellie biejjieh soejmehtje vaesieh)

gaajpie hake (nederst på ansiktet)

går en som-, vandrer vaedtsije- s.

går for seg sjøl aalloes- adv.

går i- jååktan

gård gaertene- s.

gårdsplass, tun, det rene stedet bak gamma sjålja, sjåljoe

gårdsplass, tun, veelle (dom veellem-det tunet/den gårdsplassen der borte)

gås gaase- s.

gåter gi-, la gjette gåter mojnestehtedh I

H

ha med å gjøre, påvirke, gjelde, angå dijpedh

ha, anse, synes, mene utnedt (manne jis utnieminie, datne dan stoerre, veaksehke..-og jeg som synes at du er så stor og sterk...) (manne åtnam dihte dan stoerre...-jeg anser(synes)at den er så stor...)

ha, bruke, benytte, synes utnedh, åtna- v.

ha, bruke, holde, anse (som noe) utnedh I

hage såahva, såafoe

hage, fruktbart område, elvenes såahva,såafoe

hagevekst, småplante girjehke

hagl tjuengele- s.

hakk skjære- tseahkodh

hakk, situasjon tsiehkie (tseahkan båetedh-komme i en situasjon) (tsiehkie minngelde-hakk bak (øremerke)

hakke (om hakkespett), hamre, pikke tsåalhkodh II

hakkespett moere-tsøølhke- s.

hale siejpie- s.

haletipp siejpie-gietjie- s.

hals tjeapohke- s.

halskjøtt, halsens sidekjøtt njaarege

halt længhkoe

halv to og en- (halvtredje) bielie-gåalmede

halv åtte (klokkeslett) bielie-gaektsie

halvannen, en og en halv bielie-mubpie, bielie nubpie

halvdel bielie- s.

halvdød (av sykdom), dødssyk aasmeles

halvdød sijnelares

halvpart lehkie av skinn, tøy o.a. delt på tvers  - s

halvskrevet, uferdig, ikke ferdigskrevet bielie-tjaaleldh (uferdig tekst/halvskrevet tekst-bielie-tjaaleldh teekste)

halvveis (til omtrent -) gaske-mearan

halvveis, på halvveien gaske-raejesne

halvveis, til halvveien gaske-raajan

hamle (robåt) haampeldidh, haampelde- v.

hamre, pikke, hakke (om hakkespett) tsåalhkodh II

han, hun dihte- pron.

han, hun satne tilbakevisende om han/hun selv - pron.

hand, hånd giete- s.

handelsmann, kjøpmann, oppkjøper åesiestæjja

handle åesiestidh, åeseste- v.

hanhund deere- s.

hannrein gammel- (som ikke lenger feier hornene) gøølen-åejjie, gøølemen-åejjie

hannrein stor-, reinhår (de lange under reinens hals) njaevie

hannrein årra

hans, hennes altese

hans/hennes altese (gusnie altese soptsesidie tjeelim - hvor jeg skrev hans fortellinger)

hard garre (s)- adj.

hardhendt tjuerpies- adj., tjuerpieslaakan

hardt føre (lite snø), skare (som ødelegger beitet), barfrost radte

hardt føre som bærer gebrie snø-isføre    - s.

hardt tjamke- adj.

hardt, av alle krefter, energisk tjimkes-laakan

hardt, i høy grad, sterkt tjamke, tjamki (tjamhki lohkem-jeg leser hardt, sterkt (høyt))

hare njåemele- s.

harselere, gjøne, gjøre narr av, spotte, håne aahpeldidh

hat aassjoe

hate, forakte væssjoehtidh

hate, tilrettevise, avvise, forby strengt, jage vekk aassjoestidh, aassjoestehtedh I

hatet person, en som hater, fiende, foraktelig type væssjoeladtje

haug baahke,håevke

haug flat-, hump gabpe- s.

haug, bakke deava

hauk haepkie- s.

hav mearoe, saelhtie

hav, sjø, salt saelhtie

havesyke, det å forsyne seg utilbørlig bovhtjehtimmie

havesyke, pengebegjær beetnege-njaahtjome

havet (ut på-) ut mot kysten, ut på dypet dåvvese

havne (et sted hen), forsvinne haajpanidh (gåhkese don deavese dihte saejhtie haajpeni),

havne, bære hen gyöntedh V (gåabph gyöntidh?-hvor bar det hen med dere?)

hefte (noen), oppholde fïjnehtidh

hefte bort fijneldehtedh I

hefte, hindre gangen (om trange bukser), hindre aeredh I

hefte, somle bort litt fijnehtistedh I

heftet bli- fijnedh, fæjna- v.

heftet bli litt- fijnestidh, fijneste- v.

hegne om det som er verdifullt, bygge videre på, verge, ta vare på, beskytte vaartjeskehtedh I (aalem vaartjeskehtedh-ta vare på etlingene til den el. den simla)

heime gåetesne- adv.

heimover gåetide, gåetede- adv.  

hekte sammen kråahkoehtidh, kråahkohte- v. (Grong-Kråangke (der to elver hekter seg sammen))?

hektene komme til-, bli frisk starnedh

hektogram hektogramme

helbrede jealadehtedh I

helbrede, få til å bli frisk, komme seg starnedehtedh I

helbrede, gjøre frisk jealajehtedh I

helbrede, kurere (sykdom), gjelde (rein), reparere (f. eks. skibinding) davvodh, dåvvodh II

helbrede, medisinere, kurere, gjøre frisk, gjøre sterk starnedehtedh

helbreder, lege, reparatør davvoje, dåvvoje

heldig aavre,  aavrelassje, aavrelossje, aavrehke

heldig, lykkelig, salig aavrehke

heldigvis dellie maaje det var flaks     - adv.

heldigvis, vel, skal tro hågkh, hogkh (dellie håghk utnehte-nå holder han vel fast/nå holder det heldigvis),  (vaajkoe hogkh dïhte bööti viehkine-heldigvis kom han til hjelp), (joe hogkh idtjih bïllh-det var godt at du ikke var/ble redd)

hele abpe alt   

helhet elliesvoete

hell/lykke/flaks ha-  lahkaskidh (nåå lahkeski dievviedisti gujht guktie gahtji-men han hadde flaks og traff (med skuddet) slik at den falt)

helle få til å-, sette på skjeve, på kant reegedh VI

helle gurkedh, gurkie slå i f.eks kaffe   - v.

helle i, fylle liebnedh I, gurkedh

helle, trenge ned (i jorden) soeredehtedh I

heller (ikke) andre gangen mubpehkh

heller ikke  vaallah (vaallah mov gænnah-jeg har heller ikke)

heller vaalla (vaalla nåekebe-heller verre)

heller, (ikke) heller gænnah

heller, hule i berget, boplass i bergheller/hule aallije- s.

hellig aejlies, bissie- adj., eejlies (dihte eejlies jijje-den hellige natten (julenatten))

hellig bli gjort/holdt- aejliestovvedh, aejlieståvva- v.

hellig gjøre-, holde hellig aejliestidh

hellig måltid, nattverd aejlies maalestahke

hellig, en som er eejleskodtje

helligdag bissie-biejjie- s.

helling, skråning (bratt skogvokst) brijrie (gijrege jis doj brijri mietie munnies-ledtieh ohtsedidh jih munnieh tjøøngkedh-og om våren var det å lete opp fugler som ruger og samle egg)

helt på viddene, i gal retning, borti hampen eajhtohte

heltall abpetaale

helvete Gehenna

helvete med virksomheten gå til-, nedenom og hjem gå-, mislykkes totalt bæjhkaridh (dihte eevre bæjhkaramme-alt har mislykkes for ham) (bovtsigujmie bæjhkari-det gikk nedenom og hjem med reindrifta hans) (bovrine sån bæjhkere-det går nok til helvete med butikkdrifta hans)

helvete, til-(banning) doene-hæjhtan

hemmelig språk jortehth giele/- baakoe

hen bære-, havne gyöntedh V (gåabph gyöntidh-hvor bar det hen med dere (den gangen))

hende, skje deahpadidh, deahpanidh

hendelse, fakta deahpadimmieh (pl)

henge gævnjasjidh, gævnjesje- v.

henge opp (flere ting) gæhtsodh (goh gaadtan båateme, viermide guadteme, baalhkese gyhtseme jih dejtie galhkeme, dellie åabpa Søøfe jeahta)

henge opp (flere ting) gævnjodh II

henge opp gævnjastidh, gævnjeste- v. gæhtsoestidh, gyvnje- v.+

henge opp våte klær til tørk, strekke ut (tau), sette garn sedtedh I

henge opp,"sette over (kjelen)" tseegkedh

hengeanordning for garn voektenje- s.

hengende (bli-) dabranedtedh (av: dabranidh-sette seg fast)

hengende gævnjan

hengende ved bli- njemkiehtidh, njemkehtidh- v.

hennes, hans, dens elties, altese,

hennes/hans (egen) altemse  (det er hans (egen) skrift- altese tjaeleme dihte)

hensikt (ha til-) earnadidh

hensikt (ha til-), ha til mening, tvile, være tvilrådig, akte geakasjidh (ij Meerje dam geaksejh) (manne maaje geakasjamme-(enda)det var min mening)

hensikt ha til- earnadidh

hensikt ha til-, komme i de tanker, bestemme seg eajhnadovvedh IV

hensikt ha til-, tenke, ha fore earna pred (leam earna-jeg tenker/har til hensikt (å gjøre noe))

hensikt aajkoe

hensikt, tanke, foretak earna (subst)

hensyn til (ta-), merke seg, bry seg om krøøhkestidh

hente 1) veedtjedh, veedtjie 2) viedtjedh, veadtja- v.

her (her er) daelie- adv.

her 1) daebpene 2) daesnie 3) daesnie- adv.

her og nå  daelie jih daagkoe

her på disse kanter daebpene

her på disse kanter daajkoe- adv.

her, forbi her daagkoe- adv.

heretter, fra nå av daehtie miereste

herfra daebpede - adv.

herje med (om barn), ødelegge earjoehtidh

herkomst, fødested, slekt, utgangspunkt maadtoe

herlighet hearlohkevoete (Jupmelen hearlohkevoete-Guds herlighet)

herme fugl, plystre (om fugl) njovhkedidh (dle meehti vaedtsedh naan deavan nille njovhkedidh, guktie aaj naan riegksegem aelhkieslaakan jaksi)

herme, ta etter heeredh, heerie- v.

Herre, sjef, høvding, leder, formann åajvie

herske, regjere, råde over harrestalledh

hes seakoes-adj. (seakoes giele-hes stemme)

hest 1) hierkie 2) jiellie- s.

hesteskyss hierkie-skovhte- s.

heve, bre tilside (f. eks. en teltduk), jage opp, skremme (dyr i skogen) rabnjestidh

hevn haadtoe

hevnaktig, agressiv hatsves

hevne seg haadtoehtidh

hiejmevoene heimbygd

hiejmevoene heimbygd

hige etter et sted rahtjedh, rahtja om mennesker   - v.

hige etter, begjære, attrå njaahtjodh,

higen, attrå, begjær njaahtjome

hilse, håndhilse 1) buarastehtedh I, buarastahta 2) heelsedh, heelsie- v

himmel elmie- s.

Himmelen, Himmelriket Elmie, Elmierihke

himmelriket elmie-rijhke- s.

Himmelske Far Elmien Aehtjie- s.

hindre (flere ganger) jeeredidh

hindre, fraråde jeeredh VI

hindre, hefte, hindre gangen (om trange bukser) aeredh I

hindring, forhindring, vanskelighet, problem, problemstilling dåeriesmoere

hinmannen doenehke- s.

hinne tsoetse,tjoetjh

hinsidige det-, den annen verden (bl. a. dødsriket), den store ånd, sinnsstemning, lune, ånd, sinn aajmoe

hisse i veg hunden(e) håtskoehtidh, håtskohte- v.

historie, sagn, dikt, ordtak, fortelling vaajese

hit diekie- adv-

hit og dit dohkh diekie- adv.

hit og dit, fram og tilbake dohk-diekie

hit og dit, fram og tilbake dohkh diekie (tjelmieh vååjnoeh-dohkh diekie juhtieh)

hitover daebpelen- adv.

hitover komme- daabpanidh,

hitover, herover, prep., hitenfor daebpelen

hive ut, kaste ut beelhkestidh

hjelp av ved-, gjennom vieken (klaahkaj vieken-ved hjelp av staver)

hjelp til- viehkine

hjelp viehkie- s.

hjelp, bistand viehkie (veahketje-litt hjelp)

hjelpe litt, yte en liten skjerv, bidra med litt ressurstilgang, øke på ressursgrunnlaget litt viehkiehtestedh I

hjelpe viehkiehtidh, viehkehte- v.

hjelpe å flytte juhtiehtidh, juhtehte- v.

hjelpe, tjene gagkestidh

hjelpemiddel viehkievierhtie

hjem, hjemover gåetide, gåetede (gåetide vaedsedh- gå hjem)

hjemsted maadthsijjie

hjerne aajla, aajlah flt.

hjernemassen aajlah

hjerte (dødt) baahtsege

hjerte (levende) vååjmese

hjerte 1) baahtsege2) vaajmoedødt dyrehjerte - mat - s.menneskehjerte

hjerte, kongle baahtsege

hjorden del av- paarhte- s.

hjort raante- s.

hjulbeint, hjulbeint person gåarvoeh-juelkie, gåarvah-juelkie

hjulene i sving få-, pådrive, få fortgang i, få til å gå (f. eks. klokke), sette i gang vaadsaldehtedh I

hode åejjie- s.

hode(t) åejjie, tsaehkie, novpie

hodepute nalhke

hodepute åajjenalhke

hogge, skjære tjoehpedh, tjuahpa- v.

hold  snavla di!, hold kjeft! dahph haavtemdh

hold i godt-, feit tjirkes om slakt   - adj.

holde 1) steeredh, steerie 2) utniedidh, utnede 3) utniehtidh, utnehte- v.

holde fast steeredh

holde i som snarest steerestidh, steereste- v.

holde i, holde kursen (retning), ta tak i, ta fatt i otnelidh

holde igjen, binde rein som stopperein bak pulk, binde utemmet rein bakerst i raiden, binde pulker etter hverandre, plassere en person under ledelse av andre (under en annens ansvar), sette på en bremsekloss tjåånehtehtedh I

holde opp, avstå fra det de holder på med, (få noen til å-), formane nihtetjistedh I

holde på giehtelidh, giehtele- v.

holde på med noe anstrengende, kreiste, streve tjabredh,tjabrehtidh(bovtsine tjabredh),

holde på med noe, streve, drive på å tjieskestidh

holde på med noe, være beskjeftiget med noe, foreta seg noe giehtelidh

holde på med, holde på å teeksedh VI

holde på reinen (om land)   tsueptsedh  I, tsåeptsedh ?? (desnie bovtse tsuaptsa-der holder reinen seg/finner seg til rette/trives)

holde seg fast steeredidh, steerede- v.

holde seg oppå gabrodh, gobre f.eks.snøen    - v.

holde stand, greie, formå å gjøre noe staatnehkehtedh I

holde ut (i hardt vær om arbeidsrein) duedtedh I

holde ut, makte, klare håsvoeridh

holde, anse (som noe), ha, bruke utnedh I

holde, føre steeredh (eektede repmiem nimhtie maehtedh steeredh…-hele tiden å kunne føre kroppen slik at…)

holde, strekke til rieresjidh

honning håannege

hoppe (ski) njålhtjodh (treavkaj nelnie njålhtjoeh-de hopper på ski)

hoppe 1) njulhtjedh, njulhtjie 2) njålhtjodh, njolhtje- v.

hoppe i veg njulhtjestalledh, njulhtjestalla- v.

hoppe og sprette hit og dit hurpieldidh, hurpelde- v.

hoppe og sprette sterpiedidh, sterpedeom rein    - v.

hoppe, gjøre et hopp laegkiestidh

hor, utukt slierkevoete

hore, løsaktig kvinne sliedtjie

horisonten elmedi vøøste mot horisonten +

horn, gevir tjåervie- s.

hos luvnie- postpos.

hos, sammen med bealesne- postpos.

hoste gossedh, gåssa- v.IV

hoved- guedteles- (hovedord-guedtelesbaakoe)

hovedbosted, urhjem, der familien og de eldre bor, der husfolka overvintrer maadth-hiejme

hovedmål, hovedtrekk åejvietsiehkie

hovedtrinn åejviedaltese

hovmot, overmot, stolthet tjievlesvoete, tjievliesvoete

hubro jihpe- s.

hud njaltje- s.

huge etter, strebe etter tjohtjedh, tjohtjoe- v.

hugen njaarpehke ulven er hissig etter å ta  rein   - adj.

hugge ned, drepe vueliedidh

hugge ned, felle(tre) viertedh I

hugge, klippe til, skjære som snarest, tilpasse, forme, sette mal, sette begrensning , avgrense en oppgave, sette/definere standarden, bestemme omfanget tjoehpedistedh I

huje, rope goejhkesjidh

huk sette seg på- huvhnjedidh

hukommelse mojhtese

hukommelsen grave fram noe fra-, ta fram noe som er nedsnedd rebnjedh I

hul lyd når man slår på det gi- skrumhkedh I

hule ut gohpedh IV

huljern vierhke- s.

hull (stort dypt hull i berg, jord eller landskap) haevtie (Åaren-haevtie-Aundalen)

hull i lage- raejkiedidh, raejkede- v.

hull raejkie- s.

hull, åpning båassjoe-raejkie midt imot døra i ei kåte   - s.

humpe og skumpe vielhterdidh, vielhterde- v.

humpe og skumpe, velte seg, rulle seg vielhterdidh (bienje bejhkisisnie vielterdamme-hunden har rulla seg i møkka)

humpe, skumpe bollerdidh, bollerde- v.

humør være i dårlig-, være sur suvriedidh,suvriedistedh I

hund (skjellsord om), fillebikkje tsåhha (sijhtem daejstie tsåhhijste voetjelidh-jeg vil skyte noen av disse hundene)

hund (skjellsord) meagroe- s.

hund bienje- s.

hund som kan drive vuejiehtæjja bienje- s.

hund, bikkje tsåhha skjellsord   - s.

hundedagene mietskeldahke

hundre 1) stoerre-luhkie 2) tjuetie- tallord

hundre tjuetie

hundre, tusen tjuetie

hunrype fitnele- s.

hurtig 1) krinngehke 2) spaajhte- adj.

hurtig måte på en- sneehpes-laakan- adv.

hurtig, rask, snar sneehpes, snååhpehke

husbond hosbåanta- s.

husgeråd (litt) tjåanetjh- s.

husgeråd for sommeren giesie-dalhketjh- s.

husgeråd tjogne- s.

husgeråd, saker, eiendeler tjåenieh- s.

huske begynne å-, komme på mujhtiegåetedh I

huske mujhtedh, måjhta- v.I

huske på (forsøke/prøve å-), komme på, tenke ut mojhtelidh

huske på mange ting (forsøke å-) mojhteladtedh IV

huske på, komme på måjhtajidh, måjhtije- v.

huske på, tenke på måjhtalidh

huske så vidt mujhtiestidh, mujhtestidh- v.

husrom, losji gåetie-luhpie- s.

hva det skal være mest'em

hva er nå dette? mij darhke daate? +?

hva i all verden saarnoeh

hva i all verden saarnoes (saarnoes mejnie datne jis giehtelh?-hva i all verden holder du på med?)

hva mij- pron.  nom.

hva maam- pron. akk.

hva slags magkere(s)

hva som helst saahth mij

hva som helst, også, det ene og det andre ihkebe

hva så?, hvordan ellers? gukts darhkan?

hva, hvilket, som mejtie- pron.

hva....enn, hvordan... som helst saaht guktie (saaht guktie darhkh jeahta-hva man enn sier)

hval faala- s. faelies

hvalp skoerhtje- s.

hvalpe skuarhtjadidh, skuarhtjede- v.

hvem (akk. flt av gie) giejtie

hvem gie- pron.

hvem som helst saaht gie

hvem vet? gie dajra?, gie meala?

hvem/hvilken av de to gåabpa

hver (i - sin ende), på hver sin kant fiere guhtene haeresne

hver (og en) fiere-guhte, giekh - adv  (på hver side-fiere guhte bieliem/fiere-guhte(n) bielesne) (på hver sin kant-fiere guhtene haeresne)  (til hver side-giekh bealan)

hver fiere guhte (på hver sin kant/i hver sin ende-fiere guhtene haeresne) 

hver fierhten (fierhtene tjieltesne-i hver sin kommune), (fierhten tjieltesne-i hver kommune), (hver gang-fierhten aejkien pron.)

hver giekh (på hver sin side-giekh bielesne)

hver og en, hver enkelt fiere guhte (hver og en av oss-fiereguhte mijjieste)

hver sin (om to), begge gåabpegh

hver, hver og en fïere-guhte (fïere-guhte(n) bielesne-på hver side)

hver, hvert fierhte

hverandre etter-, stadig, uavlatelig ikte-mearan (galka riehpenem jih gajhkh raejkieh gaptjedh golme iehkedh ikte-mearan- han skal dekke til ljoren og alle åpninger tre kvelder etter hverandre)

hverandre holde fra-,analysere, skille, skjelne joekehtehtedh I

hverandre sinsitnie (av hverandre-sinsitneste- pron. Elativ) (til hverandre-sinsætnan)

hverandre, seg i mellom sinsitnie-

hverandres sinsitnien

hverdags- hverdags- (fierhtenbeajjetje almetje-hverdags menneske), (fierhtenbeajjetje tsiehkie-hverdagssituasjon)

hvil ta en liten- liegkedestedh I

hvile av og til liegkestadtedh, liegkestadta- v.

hvile liegkedidh, liegkede- v.

hvile litt liegkestidh, liegkeste- v.

hvile seg pleahkedh

hvilke mah- pron.  pl. av mij

hvilken guhte av flere   - pron.

hvilken mij (om tidspunkt stående uttrykk) (hvilken måned er det nå?-mij askede daelie?), (hvilken dag er det i dag?-mij biejjede danbien?), (hvilken dag var det i går?- mij biejjede jååktan?)

hvilken som helst som- saahth + essiv (vaadtsa saaht almetjinie-han går som et hvilket som helst menneske)

hvis,  i sin tur, dersom, jis

hviske (stadig) simmedidh,sommedidh

hviske sepkedh I, simmedatedh, simmedata- v.

hviske, diskret måte gi beskjed på- sarkelidh (jih dle båata bååstede munnjien sarkele edtja satne vaarredh bæjjese-og han kommer så tilbake og hvisker diskret at han skal gå oppover)

hviske, snakke lavt simmedh, sommedh IV

hvit gjøre-, bleke vyølkedehtedh

hvor (er), hvor er nå gåellie (gåellie aaksjoe?-hvor er øksa?)

hvor (om sted) gogka, gojkoe

hvor gubpene- adv.

hvor gusnie- adv.

hvor hen gosse- adv.

hvor lenge, om litt, etter en stund man guhkiem- adv. (man guhkiem, dellie govlem skuehtie baahtsa-om litt hører jeg et skudd som løsner)

hvor mange galles om personer

hvor mange man gellieh om ting

hvor misse

hvor som helst (retning), samme hvor hen saaht gosse,

hvor som helst (sted) saaht sæjjan, (biejh dam saaht sæjjan-legg den hvor som helst)

hvor, hvilken veg gogkoe- adv.

hvor, hvor hen gåabph- adv.

hvor, i hvilken retning gåebpelen- adv.

hvordan (var det nå igjen)? guktie bist

hvordan ellers, hva så gukts darhkan

hvordan ellers?, hva så? goktsh darhkan? gukts darhkan? guktie darhkan?

hvordan guktie, gumhtie 

hvordan skal så jeg guktie edtjem dle

hvordan... som helst, hva....enn saaht guktie (saaht guktie darhkh jeahta-hva man enn sier)

hvorfor 1) mannasinie 2) man åvteste

hvorfor man dïehre

hvorfor, begrunne, gi begrunnelse man åvteste

hvorfra 1) gubpede 2) gustie- adv.

hvorledes da men-? guktie darhkan  

hvorledes, hvordan guktie

hylle(gjøre ære på), lovprise, ære, lovsynge, feire heevehtidh

hylle, ære, gi ære til noen, beære earoehtidh

hyssing, reim, bakreim på ski nåårese- s.

hytte huhtje, hahtjoe- s.

hær foeve

hærverk en som gjør-, skadevolder, vandalist, ødelegger (en som ødelegger)  murhkije  

høflig på-, høvisk vis dåajmetje-laakan

høflig, forekommende, punktlig, vakker, høvisk (om atferd, livsførsel) dåajmijes, dåajmijs; pred. dåajmije

høflig, forekommende, trivelig faepeles

høflig, høvisk dåajmetje

høflighet, forekommenhet faepeles-voete

høre etter, forespørre (om en tjenste), tinge (til å gjøre noe), forhøre seg govlehtidh

høre etter, lystre goltelidh, goltele- v.

høre etter, lytte govleskoedtedh IV

høre fra seg la-, være hørlig govlehtehtedh I

høre få- govlijidh, govlije plutselig   - v.

høre govledh, gåvla- v.

høre hverandres mening govlesadtedh IV

høre la få-, meddele bieljelidh, bieljele- v.

høre la seg-, være hørlig govlehtehtedh I

høre litt govlestidh, govleste- v.

høres govledh, govloe- v.

hørlig være-, la seg høre govlehtehtedh I

høst tjaktje- s.

høstslakt tjaktje-leekeme- s.

høvding, leder, formann, Herre, sjef, rektor åajvie

høve, passe sjiehtedh

høve/treffe slik sååjhtedh, sååjhtoe- v.

høvelig, passende sjiehteles

høvisk (om atferd, livsførsel), høflig, forekommende, punktlig, vakker dåajmijes, dåajmijs; pred. dåajmije

høvisk dåejmijes- adj.

høvle rahkestidh, rahkeste- v.

høy grad i-, sterkt,hardt tjamke,tjamki (tjamhki lohkem-jeg leser hardt/sterk(høyt)

høy jille- adj.

høy, skohøy, sennegras suejnie- s.

høyde(terreng),  topp, fjelltopp dalvese

høyde, status jælloe

høydedrag, utsiktspunkt (med fri sikt i alle retninger) alnadahke

høydekurve, den nederste del av et fjell hyölmesje, hyölmedahke (dåeredh dam vaerien hyölmesjem, hyölmedahkem-følg den nederste delen av fjellet (rundt, uten å tape høyde))

høyderygg, fjellkam som en ser mot himmelen rosse

høyere bijjiebasse

høyeste jallatjommes

høyfjell doedtere

høyre åelkies- adj.

høytidelighet, feiring, jubileum heevehtimmie

høytlesning lohkeme

hån, spott nirredehteme, aahpeldimmie

håndfull gïeten-dïeve

håndhilse båarastahtedh

håndledd gïeten-lïhtse

håndskrift tjaeleme (manne damtem altese tjaelemem- jeg kjenner håndskriften hans)

håndsrekning  uoppfodret gi-, bli fornøyd (over ros el. at en lykkes med noe), få økt selvtillit garmaridh, garmarostedh V

håndsrekning gi en-, gjøre en tjeneste liehtestehtedh

håndtere gietedalledh, gietedidh

håndtere, ta rede på, ivareta gïetedidh

håne haeniehtidh

håne, forråde, forakte aassjoestidh

håne, gjøne, gjøre narr av,spotte, harselere aahpeldidh

håne, snakke nedsettende om, kritisere, baktale viesjliedidh

håner en som- haeniehtæjja

håp håhkoe- s.

håp, forventning dåajvoe

håp, omsorg, ønske, trang håhkoe

håpe håhkesjidh, håhkesje- v.

håpløst, nesten umulig halta tjalhta

hår goelkh- s.

håret mellom kløvene tjerkie-goelkh

I

allfall i-, først nå/da gut (sterkere enn gujht som betyr nok, jo) (manne gut båatam-jeg kommer i allfall), (dihte gut bøøti-han kom i allfall), (manne gujht båatam-jeg kommer nok) (dihte gujht bøøti-han kom jo)

allfall i-, virkelig easkah (dihte easkah boetje-han er i allfall en/virkelig en hestkuk), (dellie easkah bøøti-da først kom han), (easkah båata-nå først kommer han)

ett i-, ofte, stadig daamtaj,daamhtaj, daamhtah (tjuatsa daamtaj-det snør i ett), (stoerre guelieh daamtaj baenjiste dabraldihkie)

ett i-, stadig ovleh

veg komme seg i- loevenidh, loevene- v.

veg på ski legge i - tjoejkijidh, tjoejkije- v.

i, inne i sisnie- postpos.

iaktta/holde øye med, gi akt på køøksedh

idé få en-, et innfall, komme sent hjem om kvelden guassjalidh

ide, innfall, lune eajhnah

ide, tanke åssjalomme

ide, tanke åssjalomme

idømmes, dømmes døøpmesovvedh

iernedh ha til hensikt å (jeg har til hensikt/tenker (å gjøre noe)- leam earna)

igjen bli- /etter baetsedh, baatsa- v.

igjen la bli -, legge igjen, forlate laehpedh I

igjen, atter, på nytt aaj-viht (dihte aaj-vihth-han gjentar/forsøker på nytt)

igjen, i behold aajmoen, aajmojne

ikke (imp. ent) aellieh (aellieh vuertieh luuksus-hotellem gaavned-du må ikke vente å finne noe luksushotell)

ikke akkurat slik aellies ov numhtie

ikke det hip dam-im dam +

ikke han/hun/den/det ij, idtji nektingsord   - 3.p. (han/hun har ikke tid-ij asth) (han/hun kom ikke-idtji båetieh)

ikke i det hele tatt, absolutt ikke ij…gih (idtji deaverh gih-han traff ikke i det hele tatt), (idtji maam gih utnieh-han hadde absolutt ingenting), (slett ikke noen-eah gieh)

ikke jeg bør-, at jeg ikke skal… ollem nekting     1.sg.pres.

ikke noe ij mij gænnah

ikke noe særlig  barre goh (dihte jis barre goh-han er ikke noe særlig, ikke noe å satse på)

ikke noen ting mejtegh (akk.flt)

ikke på noen måte ij guktie gann/gænnah (idtji dihte alma guktie gannh arhkenh-den mannen skadet seg ikke på noen måte/i det hele tatt)

ikke så, men heller, men derimot valla (vaalla mijjiem bahheste vaarjelh-men fri oss (derimot) fra det onde)

ikke tro det kan-, er det neppe ij sån

ikke-same laedtie nordmann, svenske  - s.

ild, bål dålle- s.

ilden (varmen) legge eller stelle på-, nøre nastedh, nasta- v.

ilden ved like holde- nastehtehtedh I

ildsted, åre, arne aernie- s.

illeluktende, snusket, ekkel (av utseende el. smak) dielies

imorgen, om dagen biejjege

imøtegå, gjøre motstand, stritte i mot vuastalidh

indirekte sveehkes

informasjon, meddelelse saerniestimmie

informasjonsteknologi saerniestimmieteeknologije

informere, betro (seg til en), gi melding, opplyse bievnedh I

inkompetent, udugelig person, skrytepave bæjhke-råvve (humoristisk benevnelse på litt for foretaksomme barn og unge)

inn ha-

inn i sijse- postpos.

inn under, under nualan postpos.

innby, be som snarest, be/by uten videre bøørestidh

innby, by bøøredh, bøørie- v.

inndelt juakaldihkie

innen eannan- konj. og prep.

innen, før aerebi goh

innen, før aerebi goh

innfall få et-, en idé, komme sent hjem om kvelden guassjalidh

innfall, lune eajhnah, eajnoeh bare flt. (eajhnah fihkedh-få et innfall), (galkem annje dov eajnoeh vuertedh-skal jeg ennå vente på at du kommer i det lune), (dej eajhnaj nelnie-på de tanker/i det lune)

innfall, lune, ideeajhnah

innflytelse (øve aktiv-) maam misse darjodh

innflytelse (øve verbal-) maam giese jiehtedh

innhente veedtjedh, åadtjodh

innhold, innholdsfortegnelse sisvege

innholdsfortegnelse, innhold sisvege

innlegg, bemerkning, ord lahtese, lahtestimmie

innlegg, replikk, benevnelse, tilbakemelding, respons lahtese

innmark, dyrkamark, eng ientje

innmat sosmeletjh, sysngelasjh

innse, forstå lære seg buajhkedh III die (manne dïsse buajkam-så forstår jeg det)

innsikt komme til-, forstå straks guerkiehtidh

innslag åesie

inntil(om tid), mot, i møte, opp til (nær et sted) vuestie

inntil, fram til  vuestie (gijren vuestie-fram til våren)

inntil, til (om tid) goske, goskh (tjuedtjeli jih minngesne veedtsi goskh bøøti dahkoe gusnie dihte alma årroeminie)

inntrykk vååjnese

inntrykk, mening, oppfatning, synspunkt, påstand vuajnoe

innviklet, vanskelig, floket maaskoeh

innynde seg veanadisted?

insekt i vann hussege- s.

inspirasjon få-, oppmuntres (til å), la seg inspirere eadtjalgovvedh

inspirasjon skreejrehtimmie, skreejreldahke

inspirere la seg-, få inspirasjon, oppmuntres (til å) eadtjalgovvedh

inspirere, inspirere til å, være inspirator, dra i gang, tenne på tsihkijehtedh I

instruksjon bihkedimmie

integrert, særtrekk, særegen sjiere

intelligent, forstandig, klok gåårkehke

intensiv(t) vissjeles-laakan, eadtjohke-laakan, tjarke, tjarki

interesse (vekke-) eadtjohkasse gåaskodh

interesse, tarv, behov buerie (dihte gujht geehtesti jitjse bueriem-han ivaretok sine egne interesser)

internasjonal gaske-naasjovne +

internasjonalisering gaske-nasjovnedimmie

internett gaske-viermie

internett, datanett daataviermie

intervju goerehtimmie

intonasjon gielen vuelie

intonasjon, arbeide med- intonisere, uttale gielem jiehtedh

intonisere, uttale, arbeide med intonasjon gielem jiehtedh

intriger lage-, ha skumle planer, oppvigle folk(mot hverandre), ha baktanker, strikke gurredh I

irettesette, formane beadtodh

irettesette, klage på, ha noe å utsette på, klandre laejhtedh I

irettesette, skjenne på (f. eks. barn) bielhkedh I

irritere, erte, terge væssjastehtedh I

is 1) jienge 2) tjaaste på vatn  - s. kan spises

isbre dielhtie- s.

isbre, stor snøbre som ligger utover sommeren dielhtie

isfri (langs land), enig latjkes

isfri bli-, gå opp (langs land, om sjø),  komme overens, bli/være enig om noe latjkedh III

islag tynt-, dugg, rim jyjsege

isterkjerr sierkeh- s.

ivareta under slakting binhtedh

ivareta, håndtere, ta rede på gïetedidh

ivareta, ta vare på, sørge for geehtestidh (dihte gujht geehtesti jitjse bueriem-han sørget for seg sjøl/han ivaretok sine egne interesser)

ivre for, være opptatt med eadtjaldehtedh

J

ja nov, noe, jaavoe

ja nåah! det har du sannelig rett i    - interj.

ja selvfølgelig jehevve, jaa hævvi- adv.

ja visst, jo da nov amma- adv.

ja, jo, nok, vel (selvfølgelig), hører du golh (forkortet av govlh) (manne golh aaj dam jahkam-også jeg tror det/ja det skulle jeg mene), (daelie golh maahta viht Saajve-Læjsam råakedh-nå, hører du, kan han treffe Saajve-Læjsa igjen)

jage bort (uten selv å følge med) aeskielidh

jage etter drive på å- dåålvedidh, dåålvede- v.

jage fra hverandre, spre loebpedehtedh I

jage opp reinhjord (fra hvileplass) voelkeldehtedh I

jage opp, skremme (dyr i skogen), heve, bre tilside (f. eks. en teltduk) rabnjestidh

jage på, drive(rein), få til å bevege seg bort baejhtedh, baajhta- v. I

jage på, få til å springe, la springe, springe etter, kjøre fort goetsehtidh

jage vekk, hate, tilrettevise, avvise, forby strengt aassjoestidh, assjoestehtedh I aassjoestehtedh I

jage, drive vuejiehtidh, vuejehte en flokk   - v.

jages, forfølges dåålvesovvedh

jakt vijreme

jakte/fange dyr vijredh

jakte/fange fugl lidtedh, lidtie- v. VI

jamre, skrike njæjhkodh,

jaså dagke, dagkh (spørreord: så, jaså, vel, el. lign.) (dagkh-ih guarkah?-så du forstår ikke?), (dagkh-ih leah?- jaså, du har  ikke (gjort) det?), (dagke sæjloeh?-du blir vel ikke trett?), (dagke ojhte-kanskje det?/å ja, slik ja)

jaså nåå- adv.

jeg manne- pron.

jeger, fangstmann/kvinne vijrije

jekke ned, redusere (person) (f. eks. ved hjelp av Janteloven) golhpesjidh (saemiej vuekie sinsitnidie golhpesjidh)

jente, ugift datter niejte- s.

jerpe brorke- s.

jerv gierhkie- s.

jillre, stille opp saksa (jillre), blø, stable i haug bertedh I

jo (uventet) darhke (dov darhke-det hadde  du jo (det hadde jeg ikke ventet))

jo visst, sannelig maa- adv.(av amma)

jo, altså, det er/var altså slik, altså (slik jeg nå forstår), nok nagke, nagkh

jo, ja, nok, vel (selvfølgelig), hører du golh (forkortet av govlh) (manne golh aaj dam jahkam-jeg tror jo også det/ja det skulle jeg mene), (daelie golh maahta viht Saajve-Læjsam råakedh-nå, som du hører, skulle han møte Saajve-Læjsa igjen)

jogge vaarredh, vaarra- v.

jogge, løpe som snarest vaarrestidh

joik, melodi vuelie

joike så smått joejkestidh, joejkeste- v.

jorda, distriktet eatneme- s.

jordbruker, landbruker, bonde laanteburrie

jorde, dyrka mark ientje- s.

jovisst(som ventet), faktisk, nettopp hojhte, ojhte,

jubileum, høytidelighet, feiring heevehtimmie

jul jåvle- s.

jule opp, knuse, male (med en stein), denge njuvtedh I

julekveld stroehte- s.

julenatt jåvle-jijje- s.

juling risikere-, ris å få slåavoehtimmie fuehpie+

juni ruffie- s.

just, akkurat idet, nettopp dasth, dastege (dihte klaahka dan alman vøøste vualka, mohte dasth goh edtja dievviehtidh dle svitnjeste jih baalte vualka)

just, akkurat idet, nettopp dasth, dastege, dastegh (dihte klaahka dan alman vøøste vualka, mohte dasth goh edtja dievviehtidh, dle svitnjeste jih baalte vualka)

K

kabellengde kaabelegåhkoe

kadaver barhve, daarhve- s.

kaffe 1) kaaffe2) prihtjege- s.

kaffe, e. l. såågkese

kaffefløte, tilsetning til kaffe (f. eks fløte, kjøtt, ost) kreadta

kaffegrut somhpe- s.

kaffekjele prihtjh-giebnie- s.

kaffekjøtt tsaapestahke- s.

kaffen sike av- njøøredh, njøørie- v.

kagge geegke- s.

kake, stumpbrød gaahkoe- s.

kald (svært -) (om fjell, vind, periode) guelhties (guelhties gijre-kald og sen vår) - adj.

kald (vår) gaelhvies- adj. (kald vår-gaelhvies gijre)

kald galme (s)- adj.

kaldblodighet, mot heartoeh (heartoeh bivtedh-fatte mot)

kaldt tjåetskeme- adj.

kaldt vær om sommeren guelhtie

kalle lahtestidh, gåhtjodh

kalle på gåhtjodh, gohtje- v. +

kalle ved navn, benevne nommestehtedh I

kalle, bemerke, ordlegge seg lahtestidh

kalle, benevne gåhtjodh, gohtje- v.

kalle, benevne lahtedh I, lahtestehtedh I

kalles, bli benevnt, bli tilkalt gohtjesovvedh IV

kalv (kukalv) gaelpie (liten kalv-gaalpetje)

kalv (reinkalv) miesie

kalv miesie- s.

kalv som en eldre simle tar til seg som sin egen lijkie-miesie

kalv som leter etter simla roeve

kalv uten mora loeves-miesie- s.

kalve (holde på å -), holde på å bære goedtehtjidh

kalve gahtjehtidh, gahtjehte- v.

kalve goedtehtjidh (dellie aaltoeh aelkieh goedtehtjidh-nå begynner simlene så smått å kalve (en etter en))

kalve holde på å- goedtehtjidh, goedtehtje- v.

kalve søøhpedh (aaltoeh søøhpieh-simlene kalver)

kalve, bære guedtedh I

kalve, la felle, felle, flå gahtjehtidh,gahtjehte

kalven begynner å lete etter simla råavegåetedh,

kalven leter etter simla råavedh,roevenidh

kalvingsland 1) suehpeds-laante 2) suehpiedimmie-laante- s.

kalvingstid 1) miesehke-tijje2) suehpede

kam dalvese mot horisonten   - s.

kamerat, selskap sielske

kamerat, venn voelpe

kanskje det dagke ojhte

kanskje kaanne- adv.

kanskje, eller (i relasjon mellom to) vyj,vuj,vij

kant (terreng) raedtie- s.

kant mierie (fra den kanten-dehtie miereste)

kant sette på på-, få til å helle, sette på skjeve reegedh VI

kant sette på-, på skjeve reegkestehtedh I

kant, hjørne, vinkel skaavhte

kante budtedh, budtie- v.

kanten på den der- debpielisnie

kantet skaavhtege (govhteskaavhtege-sekskantet)

kantre, velte om gåpmanidh, gåpmene- v.

kappe, cape skopmehke- s.

kappes, konkurrere gaahtjedh

kar kaarre mann   - s.

kar, kjørel lihtie- s.

karve i en fart tsaapelidh, tsaapele- v.

karve opp i en fart (være snill å-), skjære i stykker kjøtt litt fort, komme til saken, komme frem til poenget tsaapedistedh I

karve opp(kjøtt), steke små kjøttbiter, skjære opp bijredh I

karve tsaapedh (bearkoem tsaapedh-karve kjøtt)

karve tsaapedh, tsaapa kjøtt f.eks. i kaffen     - v.

kassere, vrake, kaste, slenge (én gang) beelhkedh [bææ-] VI

kaste 1) hajkedidh, hajkede 2) slearodh, slyøre 3) slijredh, slijrie- v.

kaste bort noe gaerviehtestedh, gaerviehtasta plutselig    - v.

kaste bort plutselig-, miste gaerviehtestedh I

kaste bort, miste gaerviehtidh, gaervehte- v.

kaste et blikk på, titte som snarest, titte innom som snarest, besøke goevlelidh

kaste et blikk vijlelidh, vijlele- v.

kaste et blikk, se opp, skvette opp og se seg omkring, gløtte, se plutselig vijlelidh (reajnoemaennie dellie bæjjese vijlele)

kaste fast med lasso åådtjedidh, åådtjede- v.

kaste opp få til å- voeksedehtedh I

kaste opp, spy goesmeridh

kaste overende, velte(flere ting) riehpestalledh

kaste sleevhkedh VI (goh dam ammes almam vuajnije, dellie bæksa dam jijtse guhkies saejhtieklaahkam jih sleevhkie altese vøøste)

kaste slijredh,

kaste ut, hive ut beelhkestidh

kaste, slenge (én gang), kassere, vrake beelhkedh [bææ-] VI

kaste, slynge slampestidh, slampeste- v.

kaste, slå, kontrollere, ta en ekstra tur for å kontrollere om alle dyrene er med, etterkontrollere, etterprøve, undersøke, evaluere tjetskedh I

kastes ut (bli kastet ut), måkes ut beelhkesovvedh

kastrere 1) dovvedidh, dovvede 2) dåvvodh, dovve- v.

kastrere, gjelde, kutte av nihpesjidh (nihpesjimmie sarva- kastrert grarein)

kastrere/gjelde begynne å- nihpesjahtedh IV

kastrert bukk råantjoe- s.

kastrert rein som skal temmes svaejlehke- s.

kastrert som er- nihpeldahkesne

kastrert/gjeldet bli- nihpelgidh

katt gaahtoe- s.

kattugle jijjesnjågloe- s.

kavelsnor (i fiskegarn) tjeavla-rietjmie

kavring keebrehke- s.

keiser keejsere

keivhendt person gorredh-gïete

kibbuz, arbeidsleir loeves-mehkie

kikke/se etter goevledh, guavla- v.

kikkert tjæjka, tjijhke- s.

kilde gaaltije- s.

kile (i huden) tjogkeldehtedh I

kile (spreng-) tjahta

kile inn en sprengkile, kile fast, sett i kile tjihtedh, tjihtie- v.

kile, kilo, krone (mynt) tjahta- s.

kilo, krone (mynt), kile tjahta- s.

kirka (gå i -) gorhkesjidh

kirke gærhkoe- s.

kirke gå til- gyrkesjidh

kirkested, stevne, marked, stort arrangement, by sjeltie

kjapp til beins, snar, rask jåalhkoes (jåalkhoes råantjoe-snar kjørerein)

kjede i hjæl, få (barn) til å sovne åarajehtedh I

kjede noen, holde på så vedkommende blir lei vissjehtehtedh I

kjede værjoe- s.

kjedelig væssjohts

kjegle tjiegle

kjele giebnie- s.

kjeller tjeallere- s.

kjeltring skiedtje

kjenne hverandre, være overens damtesadtedh, dabtesadtedh [nordl.] IV

kjenne noen damtehtidh, damtehte- v.

kjenne på, beføle damtehtidh, damtehte- v.

kjenne på, kjenne etter damtehtidh

kjenne til, mene, merke, kjenne, forstå, ane, vite mieledh IV

kjenne, forstå, ane, vite, kjenne til, mene, merke mieledh IV

kjenne, føle damtedh, damta- v.

kjenne, føle, få vær av, smake på damtedh, dabtedh [nordl.] IV (dam badth damtem-han  kjenner  jeg da), (snuehtiem damtedh-få været av det første gresset om våren (om rein))

kjennes domtedh, domtoe- v.

kjennskap til ha god- hijven daejredh

kjennskap, forståelse, anelse, viten, mening, sinn, følelse miele

kjent bli- ååhpenidh

kjent bli- ååhpenidh

kjent bli-(med) åehpenidh

kjent med bli- åehpenidh

kjent med bli-, oppleve damtedh

kjent med ulike/forskjellige ….bli- daamts ….. guarkedh (bli kjent med ulike benevnelseri-daamts baakoeraajes guarkedh) +?

kjent åehpies- adj.

kjent, berømt, navngjeten beagkoes

kjent, kjenning åehpie(s)

kjent, sikker(t), bestemt vihties

kjente forfattere åehpies tjaelijh

kjepp naste-klaahka som man holder kaffekjelen med over varmen    - s.

kjepp som man holder kaffekjelen med giemhpestahke over bålet    - s.

kjepp som man roter i ilden/glørne med naestieklaahka, naste-klaahka

kjeppel skråavva- s.

kjerneområde voernges dajve, jarnge

kjerr, småskog, kratt sermie

kjerringa til Staaloe Rovhtege- s.

kjetting, lenke svaalhtse

kjole av skåerrie svaalhtja, svaalhtje

kjole gåpta, gapta, gåptoe- s.

kjær(e), elskelig (for noen), elskede gieries

kjær, elskelig gieries; pred. gearehke; komp. gearahkåbpoe

kjæreste niejte- s.+

kjærlighet gieriesvoete- s. gieries-voete

kjærlighetssorg gieresvaejvie- s.

Kjølen (fjellryggen mellom Norge/Sverige) Rosse

kjølig jueksie- adj.

kjølig vær svaaloe- adj.

kjøpe åestedh, åasta- v.I

kjøpmann, oppkjøper, handelsmann åesiestæjja

kjøre fort, jage på, få til å springe, la springe, springe etter goetsehtidh

kjøre vuejedh, vuaja- v.I

kjøtt bearkoe- s.

kjøttgryte, "kjøtt kokeri" voessjehtahke

kjøtthinnen på skinn under beredning skrape av- nieskedh I

kjøttkokeri, kjøttgryte voessjehtahke

kjøttmeis buejtie-tjøøtsehge- s.

kjøttsiden på skinn jissie

kjøttslintre tsoedtse- s.

klage på, ha noe å utsette på, klandre, irettesette laejhtedh I

klage på, lyve, anklage gielkerdidh

klage støtt og stadig lååjjedehtedh I

klage, anklage laejhteme s.

klage, jamre 1) hojjedh, håjja 2) plogkedidh, plogkede- v.

klage/jamre drive på å- hojjedehtedh, hojjedahta- v.

klamre seg til guapasjidh, guapesje- v.

klandre, anklage, kritisere laejhtedh

klandre, være sint og komme med uhøflige bemerkninger gevsiedidh

klandre,irettesette, klage på,ha noe å utsette på, laejhtedh I

klandresyk person, en som alltid er sint og snakker uhøflig gevsie

klapp igjen/hold kjeft! dahph njaalmemth

klappe, stryke deehkedidh, deehkehtidh

klar bli-, trøtt, sliten sæjlodh, syjle- v.

klar gjøre- (flytteveg) seeptjedh, seeptjie- v.

klar over (bli -), oppdage gåajhtsadidh

klare seg ståaradidh, ståarede- v.

klare, få til buektiehtidh, buektehte- v.

klare, holde ut, makte håsvoeridh

klare, kunne, utholde, makte hievedh

klare, makte gaegniedidh, gaegnede

klare, makte åajsodh, ååjse- v., håajsodh

klare, makte, orke nahkasjidh, nahkesje- v.

klarest, sterkest, (om stemme, lyd) råhkemes, råhkalommes

klargjøre noe for noen, forkynne, bevisstgjøre voerkelidh

klargjøre, gjøre seg ferdig, reiseklar ryøjredidh

klargjøre, redegjøre, anskueliggjøre, sette tingene på plass, sette saken i det rette perspektiv, forklare tjielkestidh,tjielkestehtedh I

klargjøre, samle, koste, feie seeptjedh VI (klargjøre flytteveien-jåhtaldahkem seeptjedh)

klarne (vær) skearkadehtedh I

klarne begynne å-(grumset vann, kilde, etc) skyllegåetedh I

klarne opp moenjehtehtedh I

klarne skearkedh, skeerkedh (om vær og sinnstilstand/oppfattelsesevne) (maajetjh skeerki-endelig oppfattet han poenget)

klarne skeerkedh, skeerkie- v. (gosse skeerkie aelkebe tjøønhkedh-når det klarner (skodda forsvinner) begynner vi reinsamlinga)

klart for en gjøre ting-, forklare goerkestehtedh I

klart, ekte, åpenbart tjielke(s)

klaske, slå til, klaske til med flat hånd, piske speehkestidh,

klassetrinn klaasselaahtese

klaste lasso åadtjestidh, åadtjeste en gang  - v.

klatre goetsedh, guatsa- v.

klatre, bestige, (terreng) tjaavtsestidh

klatre, klyve, gå opp en motbakke, bestige (ås, høyde, fjell) tjaevtedh I

klatre, krype (om orm), springe (på fire, om rein, hund, i spøk om mennesker) goetsedh IV

klauv, klov seahkoe

klauv, klov, negl guehpere

kle av seg noeledidh, noelede- v.

kle av sigkedh

kle på seg, ta på seg (klær), sette ut (garn), drive (rein inn i gjerde), ta inn (ved i kåta), putte, stikke inn tsaekedh I

kle seg gåårvedidh, gåårvede de nødvendige plagg  - v.

klebe fast njimkehtidh, njimkehte- v.

klebe seg til njemhkiehtidh

klebe til, smøre, gjøre klebrig, klistre njieredh I

klebe, henge ved njamkedh, njamkoe- v.

klebrig gjøre, klistre, klebe til, smøre njieredh I

klede (tøy) skrovre- s.

klemme bastege (bastegisnie lea-han er kommet i klemma)

klemme litt tjaabroehtistedh I

klemme seg inn mellom noe, trenge seg fram, trenge seg inn tjihtedidh

klemme sette i- bastestehtedh I

klemme sette i-, klemme (om sko), drive (rein) i dyp snø, stille i forlegenhet tsamtsestehtedh I

klemme til, klemme ut, knytte neven tjeebredh

klemme, knipe, klype tsiptsedh I

klemme, trykke, presse dïelkestidh

klesplagg vaarjoe- v.

klipe, klype tsiptsedh, tsæptsa- v.

klipe/klype flere ganger tsiptsehtjidh, tsiptsehtje- v.

klippe bietskiedidh, bietskede- v., bietskedh

klippe mønster vijjedh

klippe til, skjære,hugge (som snarest), tilpasse, forme, sette mal, sette begrensning , avgrense en oppgave, sette/definere standarden, bestemme omfanget tjoehpedistedh I

klistre, klebe til, smøre, gjøre klebrig njieredh I

klok, forstandig, intelligent jiermege, gåårkehke, væjsehke

klokke klååhka, tsåahka- s.

klokkeviser, veiviser (av stein), punkt, pil stiegle, tsiegle

klore, klamre seg fast krebpedidh, krebpede- v.

klossert være-/udannet, oppføre seg dårlig, bære seg ad, oppføre seg, bruke, pleie (å gjøre) dååsveridh

klosset, uforstandig, klønet, uvøren (person) hågloeh, hagloeh

klov, klauv seahkoe

klubbe (festet til hund) gålhpa, klåbpa

klubbe (gålhpa ) om halsen på (hund) binde fast en- golhpesjidh

klump, kul godtere

klype flere ganger tsiptsehtjidh

klype, klemme, knipe tsiptsedh I

klyve, klatre, gå opp en motbakke, bestige (ås, høyde, fjell) tjaevtedh I

klyve, kløyve låadtodh, låådte- v., loedtedh +

klær (daroe-klær) aerkebiejjien vaarjoeh

klær gaarvoeh- s.

klær i flyttelasset, oppakning bægkah

klø (om noe som får en til å føle kløe) goepedh IV

klø kroehkestalledh, kroehkestalla- v.

klø, føle kløe goepedidh +

kløft mellom bar skråning og snømark raame-maadtegh- s.

klønet, klosset, uforstandig, uvøren (person) hågloeh, hagloeh

kløv, husgeråd, proviant bægkah- s.

kløve på seg, ta børa på mååjsedidh, mååjsede- v.

kløve, kløv på legge- tjimkedh, tjimkie- v.

kløvkorg gæjsa- s.

kløvsal svæhka- s.

knabbe, stjele tjåektjidh

knake, knirke ruetskedh I

knapp 1) balhka 2) båaloe- s.

knapt jallan - adv.

knapt, såvidt, bare så vidt jællan

knaus (liten) tjåalhtetje- s.

kne (framkneet), slektledd, generasjon boelve (saemien-boelve-samisk slektledd/generasjon)

kne boelve- s.

kne på- 1) boelvh-juelkien 2) boelvhjøølki

kneik, motbakke tjaavtse

kneise med nakken (plutselig) gevtjiehtidh

knekke få til å-, sprekke måakoehtehtedh I

knekke tsåapkodh, tsååpke- v., tsøøpkedh

knekke, dele reinsdyrhodet i to (øvre og nedre del), vri voevtsestehtedh I

knele boelvestidh, boelveste- v.

knele slienhkehtidh, slienhkiehtidh (dan geerjene sjidti, guktie boelvhjøølki slienhkehte)

kneppe i reinens klover, smake bittert tsietsedh I

knipe (i -), nød (i -), opptatt (være travelt opptatt med noe) baenhtsesne

knipe, klype, klemme tsiptsedh I

knipe, vanskelig, tvungen situasjon, problem aehpie (aahpan sjïdtimh-vi kom  i knipe/fikk problemer) (aehpesne  lin-de var i knipe/i en vanskelig situasjon/hadde problemer) (aehpesne -(er) i knipe/har problem)

knirke få noe til å- krijtjehtidh

knirke, knake ruetskedh I

kniv lang, smal, spiss-, også navn på en sjøfugl (muligens kvinand) snjutjke) (snjutjkine joejkedh-joike som en kvinand)

kniv nejpie- s.

knives verbalt tsallodh, tsolle- v.

knopp, skudd urpie

knurre snirredh VI, krovredh,

knurre, murre kritnedh IV

knuse murhkedh, murhkie- v.

knuse, male (med en stein), denge, jule opp njuvtedh I

knuse, slå i stykker i en fart murhkestidh, murhkeste- v.

knute tjoelme- s.

knutepunkt kråanke

knyte opp som snarest noelestidh, noeleste- v.

knyte opp, løse opp noeledh, nuala- v.

knyte, binde gårredidh

knytte (knytte skoene), surre (meget hardt) fast, surre sammen gaaredh

knytte gaaredh, gaara- v.

knytte gaaredidh, gaarede flere ting  - v.

knytte gaarehtidh, gaarehte- v.

knytte neven, klemme til, klemme ut tjeebredh

knytte på kjeppel gårredh, gårra- v.

knytte vaalmestahke båret på ryggen uten sekk   - s.

knytte, binde gårredidh, gårrede- v.

knytte, surre fast flere ting gaaredidh

knyttet til, i forhold til muhteste (guvviej muhteste-i forhold til bilder)

kobber kåahpere- s.

koke 1) voessjelidh, voessjele 2) leamoestidh, leamoste 3) voessjedh, vuassja 4) doeltehtidh, doeltehte 5) doeltedh, dualta i en fart - v.koke ut kraft, få til å koke  om mat osv.  

koke ut kraft, lunke på leamoestidh, (giebniem leamosth!-lunk på kjelen!)

kokepunkt voessjememierie

kokkelere, tilberede (mat), lage mat jurjiehtidh

kollapse, gå til grunne marhkedh

kommager baarhkohkh, baarhkogh

komme bort (la -) (feks.rein), miste gaerviehtidh

komme bort såanedh, såana- v.IV

komme båetedh I 1) båetedh, båata 2) båetielidh, båetele- v.plutselig

komme fram, stikke fram, komme til syne, vise seg, vake (om fisk), gå opp (om solen) jijhtedh I

komme i en lang rekke (begynne å-) gaerkiehtidh, gaerkehte

komme langveis fra, komme, komme til syne dalvedh IV

komme med 1) boektelidh, boektele 2) buektedh, buakta flere ting - v. bringe

komme med, sette fram, bringe buektedh I

komme plutselig, vise seg (om ulv), dukke opp delhkiehtidh

komme på, begynne å huske, tenke ut, forsøke/prøve å huske mujhtiegåetedh I, mojhtelidh

komme seg , begynne å-, friskne starnegåetedh I

komme til syne, komme, komme langveis fra dalvedh, IV dalva- v.

komme, komme til syne, komme langveis fra dalvedh IV

komme, måtte båetedh I

komme, vise seg dalhkedh, dalhkoe om rovdyr    - v.

kommentere (disse) maam jiehtedh

kommentere, si noe nå og da tjåålhkesehtedh I

kommune tjielte

kommunisere, samtale gaskestalledh

kompetent, kvalifisert, dugelig, brukbar, anse som- gaagnadehtedh I-

komplett, fullstendig ellies

komposisjon ikte biejeme

komse gierhkeme- s.

kone, hustru gåmma- s.

konfidensiell gjøre-, sette munnkurv på, be om fortrolighet voengestehtedh I

konfirmasjon skylleme, skælloe

konfrontasjon plåavhkesimmie

konge gånka

kongle baahtsege- s.

kongle, hjerte baahtsege

konkludere, bestemme seg raskt ussjedestielidh,ussjedistedh I

konklusjonen er at, derav kommer det destie båata

konkurranse (løp), renn njåalvoeme

konsulent være-, låse opp, åpne dører, åpne muligheter tjuevtedh I

kontakt (med) komme i-, utveksle kontakt gaskesadtedh

kontroll, overvåkning, test, sjekk, undersøkelse giehtjedimmie

kontrollere, sjekke vaaksjodh

kontrollere, ta en ekstra tur for å kontrollere om alle dyrene er med, etterkontrollere, etterprøve, undersøke, evaluere, kaste, slå tjetskedh I

kontrollere, undersøke, vurdere, studere, teste, sjekke giehtjedidh

koordinat koordinaate

kopi, speilbilde guelmege

korp gaarenasse- s.

korpulent gisse

korrupt være-, forfordele gepsedh I

korsfestet bli-, bli naglet, spikret noeresovvedh

korsryggen (slakt) gaatna

kort tid siden (for -), nettopp ieskien, easkan (…ihke aahka ieskien syhkegåatan vualkeme-…at ahka nettopp har dratt til sykehuset)

kort åenehks-adj., åenehkes

korte av, avkorte åeniedidh, åenede- v.

kortere åenebe- adj. komp.

korthet fatte seg i-, la forkortes åeniedehtedh I

koselig, trivelig murries

koste av, sope vekk, ryste vekk, banke snø av klær såvnjodh

koste, feie, klargjøre flytteveien, samle seeptjedh VI

kraft, blod, buljong lieme

kraft, styrke, makt faamie, faamoe

kraftanstrengelse pradtje, pradtjeme

kraftig snøvær mohtege- s.

krafttak (ta et), anstrenge seg kraftig (gjøre kraftanstrengelse) bradtjedh, bradtja

krage gåahke på kofte   - s.

kram (snø) deavere (deavere lopme-kram snø som nesten fester/klabber til skiene)

krangel, mobbing, erting tsælloe, tsælloeme

krangle, bråke trahkestehtedh

krangle, diskutere digkiedidh

kranglevoren viesjlie

kratt, kjerr, småskog sermie

krav ikke stille for store-, senke litt, legge lista litt lavere, kreve litt mindre vueliedistedh I

krefter av alle-, energisk, hardt tjimkes-laakan

krefter til ha-, kunne rå med (arbeid), makte, mestre fuamahkehtedh I

krefter til ha-, makte, moblisere ressurser, orke viejredh I

kreiste, streve, holde på med noe anstrengende tjabredh, tjabrehtidh (bovtsine tjabredh)

kreiste, ta i tjahtedh, tjahta- v.

krenke, gjøre urett miedtielidh

kretse, sveve girtedh I

kreve litt mindre, ikke stille for store krav, senke nivået litt, lempe litt på krava, legge lista litt lavere vueliedistedh I

kreve sin part, kreve det som rettmessig tilkommer en, vente å få noe (mat, andel), fordre, tigge (mat om barn el. hund), ta som sin del (om rovdyr) vaetedh I (råate aktem krievvem vaateme)

kreve, fordre tsihkestehtedh I

krig dåara, dåaroe

krig, feide, fiende fæjjoe

krige dåarodh, dååre- v.

kriger, soldat dåaroe-niere

krigsleder, offiser dåaroe-åejvie

kriterium moenemetsiehkie

kritisere laejhtedh

kritisere, baktale, håne, snakke nedsettende om viesjliedidh

kritisere, klandre, anklage laejhtedh

krok kråptjoe- s.

kroket snute kråaptjoe-njuenie- s.

krone (mynt), kile, kilo tjahta

kropp (av menneske el. dyr) bulle, bolle

kropp bolle menneske  - s.

kropp redtie

kropp repmie (abpe repmine-med hele kroppen)

kropp repmie om dyr  - s.

kroppsspråk redtien giele

krum gåavode, gåavede adv

kry, skrytende garmere- adj.

kry, stolt, som er svær til å skryte, som alltid skryter garmeres; pred.  garmere

krype(om orm), springe (på fire, om rein, hund, i spøk om mennesker), klatre goetsedh IV

krype, krabbe goegkerdidh, goegkerede- v.

kryss tvers på- aalkest dåarest

krøllet, kruset barroe

krøllet, kruset båarroeh

kråke, april voerhtje- s.

kråkelyd lage- kraakoejidh(han gjorde kråkelyd-kraakoeji)

ku govse- s.

kul, klump godtere

kulde sterk- baajkoe

kuler, klumper godterh- s.

kulp håangke- s.

kulturemne kultuvre aamhtese

kulturkunnskap kultuvremaahtoe

kunne 1) maehtedh, maahta 2) maehtiestidh, maehteste- v.litt   

kunne, greie, få seg til (å gjøre noe); få til (noe) buektiehtidh

kunne, greie, ha ferdighet til, være i stand til maehtedh I

kunne, greie, utholde, makte, klare hievedh I (eks: hievedh dåeriedidh)

kunnskap maahtoe, daajroe

kunnskap, viten, forståelse gåårkesasse

kunst daajroetjiehpie

kunstbilde daajroetjiehpie-guvvie

kurere, gjøre frisk, gjøre sterk, helbrede, medisinere starnedehtedh

kurere, helbrede (sykdom), gjelde (rein), reparere (f. eks. skibinding) davvodh, dåvvodh II

kurering davvome

kurve kråevvie

kurve stigende- tjevtije kråevvie

kutte av, kastrere, gjelde nihpesjidh (nihpesjimmie sarva-kastrert grarein)

kvadrat kvadraate

kvae nihtjele- s.

kvalifisert, dugelig, brukbar, kompetent, anse som- gaagnadehtedh I-

kvalm bli-, vemmes, synes (noe) er liderlig, miste matlysten dealasidh

kvalme, spy (hund) goglenasse, flt. goglenassh (goglenassh båetieh-(jeg) blir kvalm)

kvann faatnoe- s.

kvarter, 1/4 alen goerhte, goerhtere

kvass besteles- adj.

kvass være -, (f. eks. om kniv, nål), stikke (f. eks. åre ned i vannet),  bite (om verktøy) bestedh I

kvekke til, skvette hierpedh

kveld iehkede- s.

kvelds til- iehkiedasse

kveldslys tjuavkeds luejie- s.

kvesse med hein/bryne sijjedh I (nejpiem sijjedh-kvesse kniven)

kvesse, gjøre kvass, skjerpe bastaldehtedh I

kvesse, heine, bryne sijjedh I

kvige liten- (elg el. rein) skåakngetje

kvige skåaknge- s.

kvikk, spøkefull gïmpele

kvine, pipe, skrike snjæjrodh II

kvinne gammel- gommeskodtje

kvinne nyjsenæjja- s.

kvit rein (albino) klovse- s.

kvit som rim jijse

kvit veelkes- adj.

kvitre vijhtsierdidh, vijhtserde- v.

kyss tjuvlie, tjuvlies,tjuvlenes

kysse tjuvliestidh, tjuvleste- v.

kysselysten tjuvliestihks

kysten (ut mot-), ut på dypet, ut på havet, vestover dåvvese

kysten ved- duvvene - adv. (utover til kysten-dåvvese)

køl skuffe på- (overf. bet.), slenge vekk, plutselig fare avgårde med, unndra, sette opp farten voelkestehtedh I

kåseri håeleme

kåta plassen innerst i- båassjoe- s.

L

la, tillate baajedh (baajh mannem lohkedh-la meg lese!), (baajh numhtegh!-la det være sånn som det er!)

lag (være) i vårt-, opptatt i vår sijte, sammen med, i følge med, i omsorg hos åelesne

lag med i-, sammen med ektesne

lage til i en fart, stelle til stealladestedh I

lage til stealladidh, steallede- v.

lage, bygge bigkedh VI

lage, gjøre daajhtodh

lage, gjøre, produsere darjodh

laget få-, la bygge bigkehtehtedh I

lagvis (lag på lag), gruppevis (gruppe for gruppe) døøhki døøhki

lam (adj.) laemies

lam laampe

land laante- s.

landbruker, jordbruker, bonde laanteburrie

lande (om båt) sealkedh III

landemerke, bygd voene

landskapsbenevnelse eatnemen moenesjimmie

lang guhkie (s)- adj.

lang tid guhkies madtese

langfinger jijtje-soerme- s.

langmagen, tykktarmen gåamalohke

langs bielie (johke bealam vøølki-han dro langs elva)

langs etter raejkie (reinene går i rad og rekke langs etter isbreen-dielhtie-raejkie gaavnjerdieh)

langs på-, langsetter aalkest, aalkesth

langsetter raejkie (hunden kom langsetter reintråkket - bienje sjaedtie-raejkiem bøøti) (geajnoeraejkiej raahkeldidh-reke etter veiene)

langsetter, på langs aalkest

langsom, sein, treg søøjmes, sååjmehke (søøjmes vaedtsedh-sein å gå)

langsomt daajvetji (daajvetji vaadtsa-hun går langsomt)

langsomt, (ganske) sakte, forsiktig, soejmetji, soejmetje soejmehtji aalkam løøvedh dam onne gualetjem

langt av sted gåhkese- adv.

langt om lenge mej varki- adv.(fast uttrykk) (mej varki, dellie dan dållen gåajkoe båata)

langt utpå 1) dåvvese 2) duvvene- adv.langt fra land  

lapp doengese- s.

lappe doengedh, duanga- v.

Larsok (10. august) laaresåhkoe

lasso soehpenje- s.

lat aeblehts- adj.

lat bli- aablarostedh V

lat, doven aeblehts; pred. aebliehtadtje

late vannet, pisse gadtjedh, gadtja- v.

latskap, dovenskap aeblehts-voete,eeblehts-voete

lauv laste- s.

lauvskogsområde boelte- s.

lav, mose burhvie- s.

lavereliggende trakt vualadahke, vualedh

laveste passasje mellom to fjell sealma- s.

le føørhkedidh, føørhkede - v.

ledd lihtse- s.

lede i villfarelse, forlede, forføre viegkeldehtedh I

lede simler (som har kalvet) sakte etter flokken fåarhtahtidh

leder, formann, Herre, sjef, høvding, rektor åajvie

lege, doktor badtjere

lege, reparatør, helbreder davvoje, dåvvoje

legg njietsege (damta guktie njietsegesne bååktjehke)

leggbein menneskets-, buksebein, margebein (nedre bak) njietsege

leggbeinet nietsege brukes om leggbeinet på f.eks rein  - s.

legge igjen, forlate, la bli igjen laehpedh, laahpa- v.

legge lagvis (f. eks. fisk under salting), pakke ned leenedh VI

legge ned sleegkedh, sleegkie f.eks. en rein for merking  - v.

legge over, bre over, lukke (dør, oksem ), dekke til gaptjedh IV

legge saken på is, la (reinen) stå (på et sted), fryse fast (situasjonen), ta en pause i forhandlingene tjåadtjahtehtedh I

legge seg 1) veeledidh, veelede 2) åarajidh, åarije 3) veelestidh, veeleste 4) gøørjedidh, gøørjede 5) lovvedidh, lovvede 6) gilledidh, gillede- v.for å sove  ned en liten stund  om hund  om klovdyr  slenge seg ned  

legge seg i tur og orden (om flere) åarajadtedh IV

legge seg litt veeledh VI, veelestidh

legge seg utover laapestidh, laapeste om skodde   - v.

legge til, tilføye lissiedidh

legge torv derhvedh- v.

legge uti, hoppe i elva stoenedh, stuana om et dyr eller en flokk dyr   - v.

legge vekt på, vurdere, evaluere, se på vuartasjidh

legge, sette biejedh, beaja- v.

legge, sette, stable bertedh I

legge/breie over gaptjedh, gaptja- v.

leggskinn, fetling gaamese- s.

lei (holde på så vedkommende blir-), kjede noen

 vissjehtehtedh I

lei gå-, miste tålmodigheten njaamegåetedh I

lei seg og legge seg bli-, ikke rikke seg luemtedh, luamta- v.

lei/kei/giddesløs bli- vissjehtovvedh, vissjehtåvva- v.

leie (noen ved hånden) vuertehtidh

leie i band lijrehtidh, lijrehte- v.

leie leejjedh, leejjie f.eks. arbeidshjelp   - v.

leirplass gøøth-jerkie- s.

leke gaevnie- s.

leke høylydt med glede og latter, skøye, bråke, støyende lekemåte skovhtjedh, skåvhtja- v. (gaajhkene lehkesne govloe laavloeminie jih skovhtjeminie)

leke støyende, begynne å tordne reejregåetedh I

leke støyende, leke høylydt med glede og latter, skøye, bråke skovhtjedh (gaajhkene lehkesne govloe laavloeminie jih skovhtjeminie)  

leke stååkedidh, stååkede- v.

leke, more seg reejredh, reejrie støyende  - v.

leke, more seg, ha det artig lustedalledh

leketøy, saker, forskjellige ting som en bruker gaevnieh

leksikon, oppslagsbok leksikovne

lemen luemege- s.

lemleste, pine, plage, mobbe, skade, skamslå irhkedh VI

lemster bli-, stiv, støl, (i legemsdel av anstrengelse) gæhtjodh II

lemster, stiv, støl gæhtjoes, gæhtjoeh, gæhtjah; pred. gyhtjehke

lengde, avstand gåhkoe

lengde, avstand gåhkoe

lenge borte/lenge å vente på synes at noen blir- gåhkasjidh

lenge guhkiem- adv. (du ble jo så lenge borte -guhkiem hov sjidtih)

lengre 1)guhkebem 2) guhkiebasse- adv.

lengre guhkebe

lengte begynne å-, begynne å bli urolig arhtegåetedh

lenke, kjetting svaalhtse

lensmann lienhtsie- s.

lepje, slurpe tjoekedh, tjuaka drikke på katters og hunders vis - v.

lepje/ete (om hund), slurpe i seg tjoekedh IV

lerret leerehte- s.

lese den som får noen til å- lohkehtæjja- s.

lese få noen til å- lohkehtidh, lohkehte- v.

lese lohkedh, låhka- v.

leserinnlegg lohkemelahtese

lesestoff lohkemh, lohkemse

lesestrategi lohkemevuekie

lete etter ohtsedidh, ohtsede- v.

lete etter simla (kalv), begynne å- råavegåetedh I

lete grundig, gjennomsøke (landskap, rom, e. l) sjohlestidh sjohlestidh, sjohleste f.eks etter bortkomne rein  - v.

lete råavegåetedh, råavegåata kalven og simla begynner å lete etter hverandre  - v.

lete, savne ohtsedh

lete, søke, savne, lengte ohtsedh, ohtsedidh

lett 1)geehpes 2) gyøhpehke- adj.

lett, lettvindt, enkel daamts

lettest geehpemes- adj.superl.

lettvindt, enkel, lett daamts

lettvint aelhkie- adj.

lettvint måte på- aelhkies-laakan- adv.

leve, bo 1) jieledh I, jeala 2) veasodh, vyøseå være i live, å bo - v.

levende jielije

levende jielije- adj.

lever (slakt) mueksie, librie

libnedh, stinke musnedh

librie, mueksie lever

lide, engstes, bekymre seg, ha smerter, plages, engstes, pines vaajvedh IV

ligge henslengt gællasjidh, gællesje- v.

ligge lovvesjidh, lovvesje om klovdyr   - v.

ligge og velte seg, sprelle, (om rein som er kommet på rygg og ikke kan komme opp, eller som er kommet ut i vann og ikke kan svømme, om mennesker som har plager) vievtjedidh (dellie vuartesje guktie dihte svæhtja,vievtjede)

ligge sammenkrøket på en bestemt plass kråavhkasjidh, kråavhkesje- v.

ligge sammenkrøllet guarjasjidh, guarjesje om klodyr   - v.

ligge sammenkrøpet, ligge på en bestemt plass kråavhkasjidh,

liggeunderlag, noe som er utbredt, båre, madrass jievege, joevege

lignelse, sammenligning jortese

lik gaelmie, gaalne

lik gaalne, gaelmie

lik(e) seamma (seamma båeries- like gammel)

lik, dødt menneske, dauing jeemegassje, jeemege

like (etter) raakth- adv.

like lyjhkedh, lyjhkoe- v.

like mange som seamma gellieh + elativ (seamma gellieh dov soermiste-like mange som fingrene dine)

like til raajan- adv.

like, elske lyjhkestidh

like....som seamma + elativ (seamma båeries manneste-like gammel som jeg)

likegyldig en som er-, en som skulker eajtoeh almetje (eajtoeh barkije- en som sløser bort tiden under arbeidet)

likegyldig, sløv, giddesløs, uten arbeidslyst ealjohts, ealjoeh; komp. ealjoehtåbpoe

likegyldig, uvennelig, somlete gojtehke

liketil og grei, godt likt, vennlig (-sinnet), trivelig vietseles

likevel ligke, lijhke, læjhkan, lijhke gujht, seamma-guktie "åkkesom" adv.

likhet seamma vierhtie

liksom, på lissom løøsh, lååssas

likt godt-, vennlig (-sinnet), trivelig, liketil og grei vietseles

lillebror onne-vielle- s.

lillesøster onn´åabpa- s.

lim njimhkehtse

lime, lime inn njimhkedidh

lindre, mildne læjnoedehtedh I

lirype rieksege- s.

lissom på-, liksom løøsh

lissom på-, liksom lååssas

lista litt lavere legge-, kreve litt mindre, ikke stille for store krav, senke litt vueliedistedh I

liste opp, si på rams, oppnevne moenesovvedh

liste/lure seg innpå njaakedh, njaaka- v.

listig person, narr mierehke (mierehke utni hijven dihte- narren syntes det var bra)

listig, farkåt, slu slovves

lite av, svært lite av madtege adv. (madtege graesie-lite gress), ( madtege beapmoeh),

lite på, tro, tro på jaehkedh I

liten onne- adv.

liten, litt ohtje- adv.

litt ahtjetje

litt etter litt, smått om senn, om litt ånnetji dle

litt for, betydelig, nesten for faagka, faagkan (daate hov lea faagkan buerebe-denne er betydelig bedre; faagkan boerehke-nesten for snill; fagkan  jåalhkoes-nesten for snar til å springe; faagkan gyödtsehke-nesten for smal; faagkan moehtege-nesten for mye snø til å farte) (treavkah fagkan åenehkes-skiene er litt for korte)

litt uhtjienadtje, ohtje (uhtjienadtjem gujht gåahtijste aaj-og så littegrann godteri)

litt ånnetji- adv.

liv hiegke- s.

liv, det å leve jieleme

ljore riehpene- s.

lodd kaste, ta varsel våarpodh II, våarpoehtidh,

lodd, skjebne vuerpie

lodden båvtere(s)- adj

logre fovresjidh, fovresje- v.

lokal voenges (lokale fortellinger-voenges vaajesh)

lokalmiljø voenges dajve

lokalmiljø, nærmiljø voenge

lokalmiljøet voengen almetjh, voengese

lokalsamfunn dajve-ektievoete

lokke 1)gohtjedidh, gohtjede 2) guvhkiehtidh, guvhkehtepå hunden  - v.på rein  

lokker, en som går foran og- guvhkiehtæjja- s.

lokkpulk loehke

lom (smålom) gurhtie- s.

lom gurhtie- s.

lon, stilleflytende utvidelse av elv sovvene- s.

lov gi-, tillate luhpiedidh, luhpede- v.

lov, tillatelse luhpie- s.

love (noen noe/å gjøre noe) dåajvoehtidh (munnjien beetnegh dåajvohti  han lovte meg penger; dåajvoehtin edtjieh båetedh  de lovte å komme)

love dåajvoehtidh, dåajvohte- v.

love, gi løfte dåajvodh II

lovgivningsmyndighet byjjesh laakefaamohke, mij laakem vadta

lovprise, ære, lovsynge, feire, hylle (gjøre ære på) heevehtidh

lue tjohpe- s.

luft biegke, jiele

luft jiele

luft jiele,biegke

luftrør, luftstrupe (slakt), rør girse (tjaetsiegirse-vannrør, tjoevkesegirse-elektrikerrør)

lugge, riste, skake, røre om firredh VI

luke, plukke vekk uvesentligheter, stryke det som ikke passer, rydde opp i misforståelser, tynne ut (skog) vaaljedehtedh I

lukke (dør, oksem ), dekke til, legge over, bre over gaptjedh IV

lukke 1)gaptjedh, gaptja 2)daahpedh, daahpa dør i teltkåte dør i gamme/hus - v.

lukke og åpne øynene i et sett tramhkoehtidh, tramhkohte- v.

lukket bli- gaptjelostedh V

lukket gaptjeldahkesne

lukt, odør haaje

lukte fjøs/møkk frievniedidh, frievnede- v.

lukte hepsedh I, hapsa ha luktesans    - v.

lukte på noe hepsiehtidh, hepsehte- v.

lune, ide, innfall eajhnah

lune, ånd, sinn, den annen verden (bl.a.dødsriket), den store ånd, sinnsstemning aajmoe

lunefull eajhnan

lunge geahpa hos dyr  - s. hapmoe

lunge -lufttett, kleber lett til noe annet geahpa,habpmah,

lunke på lienedehtedh I

lunke på, koke ut kraft leamoestidh (giebniem leamosth-lunk på kjelen)

lunke på, varme litt aajkelidh

lunke, søke tilbake og lete etter kalven (simla), reorganisere (gå tilbake og samle trådene), ta et tilbakeblikk, trave tsuvvedh I

lunke, varme litt liedtedh,lienedidh

lure (om hund), lute seg ned, trykke (om hare) lamkedh IV

lure, bedra snåvsoehtidh

lure, ligge på lur, smyge seg fram njaakedidh

lure, narre nulliehtidh,

lureri, sluhet slovvestalleme

lurt bli-, bli tatt ved nesen beahtahtalledh IV

lute seg ned, legge seg på lur (om hund), trykke (om hare) lamkedh IV

lyd/låt av reinhjord som kommer kraaje

lydbær råhkeles (sterkest, klarest, (om stemme, lyd)-råhkemes)

lyde (en annens råd), gi støtte, følge dåarjodh II (ij annje dïhte dåarjoeh mov raeriem-han følger ikke mitt råd)

lydform gaajedeajvoe

lydhør være-, lydig være-, lytte golteladtedh, golteladta- v. IV

lydig luvrege- adj.

lydig være-, adlyde, lystre luvredh

lykke ha-, ha hell lahkaskidh, lahkeske- v.

lykke lahkoe, læhkoe

lykke, nytte, fordel aevhkie

lykke/hell ha- lahkaskidh (nåå lahkeski dievviedisti gujht guktie gahtji)

lykkelig, salig, heldig aavrehke

lyne gaskedh, gaska- v.

lyng hingseh- s.

lys tjoevke- s. tjoevkese

lyse (stjerner, nordlys), brenne, svi (insektstikk) bueledh I

lyse fram (nå og da) mellom skyene (om solen), skinne, funkle, blinke, glinse (om alt blankt og glinsende) gijkedh IV

lyse, skinne joevsedh  IV (dle vuajna juavsa guhkene debpene)

lyseblå tjøølle

lyst på noe bestemt mat en som har- snaavle (Jåvva, dihte støøremes laejpiesnaavle)

lyst tjuavkede i motsetning til mørke  - adj.

lysten på/til, ha sterk lyst på/til, hoga på bihtere (maana danse bihtere gåahtah-barnet har så sterk lyst på godterier) (danse bihtere tjuvlistidh-så lyst til å kysse)

lystre, være lydig, adlyde luvredh

lytte, høre etter govleskoedtedh IV

lytte, være lydig golteladtedh IV

lyve, anklage, klage på gielkerdidh

lyve, lyge, baktale 1)slaarvestidh, slaarveste 2)slognestidh, slogneste- v.

lærdom, forklaring, formaning bihkedasse, boejhkehtasse, boejhkehts

lære 1)åahpenidh, åahpene 2)lieredh, leara- v.

lære bort kontinuerlig, undervise (gjentatte ganger) øøhpehtalledh

lære bort, undervise, forklare,  veilede, rettlede bïhkedidh

lære bort,undervise, utdanne øøhpehtidh

lære fra seg leeredh, leerie- v.

lærer lohkehtæjja, skuvle

lærer, mester øøhpehtæjja

læringsmiljø lohkemevoenge

lærling, disippel, elev learohke

løfte lutnjedh, lutnjie- v.

løfte som snarest lutnjestidh, lutnjeste- v.

løgn slaarve,slogne

løgner, en som lyver slognestæjja

lønn,  baalhka- s.

lønnspålegg baalhkalissie

løpe avgårde, sette i vei, skynde seg å springe roehtestidh

løpe om kapp gaahtjedh, gaahtja- v.

løpe på to (om mennesker og fugler) roehtedh IV

løpe, springe hajkedh, goetsedh

løpemagen gaasie, gaasije

lørdag laavvadahke- s.

løs loeves- adj.

løs uten gjeting/uten tilsyn la gå- veajhtoestidh, veajhtoste- v.

løse, forlate, tilgi luejhtedh

løsmaget bli-, løsne, komme seg løs (feks. om fisk fra kroken), komme seg av gårde (til flytting), skille seg (om ektefolk) loevenidh

løsne (om skinnet på geviret når det løsner av seg sjøl om høsten) rapkedh

løsne loevenidh, loevene- v.

løsne, få til å løsne slajkeldehtedh I

løsne, komme seg løs (feks. om fisk fra kroken), komme seg av gårde (til flytting), bli løs (om mave), skille seg (om ektefolk) loevenidh

løsne/ta løs, skille løøvedh VI (skille/løsne korsbeinet fra steika (låret)-gaatnam råaksjeste løøvedh), (dellie viht aalkam guelieh løøvedh)

løsning ønske/ville komme fram til en-, ville ha fortgang i saken, absolutt ville fram til et bestemt sted tjijredh I

løvblad laste

løvskog boelte

løype never, flå (skinn), flekke av njelledh,njilledh I

låghalt linkes

lågland, lavland (lavtliggende terreng) vualadahke- s.

lån løøneme

låne 1)løønestidh, løøneste 2)løønedh, løønie for kortere tid   - v.

låne løønedh

lår (på slakt), steik ruaksja- s.

lårbein menneskets-, margbein (øvre bak) tjåenhtjeme

låret muskelen nedenfor-(slakt) vaanhka

låse opp, åpne dører, åpne muligheter, være konsulent tjuevtedh I

M

m.m. j.j.

madrass, liggeunderlag, noe som er utbredt, duk, båre jievege, joevege

mage tjåejjie- s.

mager, avmagret tjohkehts

mager, tynn siegkies

magesekk faehtie

mai maavnese

makan! har du sett slikt! har du sett på maken! hojhte! ojhte! hojhtene! ojhtene!

makt, styrke faamoe

makt, styrke, kraft faamie, faamoe- s.

makte, klare 1)gaegniedidh, gaegnede 2)nahkasjidh, nahkesje- v.

makte, klare, holde ut håsvoeridh

makte, klare, kunne utholde hievedh

makte, kunne rå med (arbeid), ha krefter til, mestre fuamahkehtedh I

makte, moblisere ressurser til, orke, ha krefter til viejredh I

makthaver faamohke

makulere, drepe (gjøre av med unyttig hund), forkaste uvhtedh I

maleri måaladimmie guvvie

mandag måanta- s.

mandat, påbud, ordre stilleme

mane, spå ulykke over en (om gjøk), stille dårlig prognose vemhtedh I (dihte mannem vemhtieminie-den (gjøken) spår at jeg skal dø)

mange 1)gallesh 2)gellie- pron.

mange ganger gellien aejkien- adv.

mange ganger, ofte måedtien aejkien

mange jijnje, jijnjesh (mange, til og med samer-jijnjesh, saemieh dovne)

mangelfull unnienadtje(h), vaenie(h) (-nadtje)

mangfoldig gellielaaketje

mangle faatoes (faatoes baakoe-ord som mangler)

mangle fååtesidh, fååtese- v.

manglende noe-, for lite faetie (munnjien rijsieh faetie sjidtieh-jeg får for lite ris (til kåtegulvet)), (mij lea dov faetene-hva er det i veien med deg)

mangt jijnjem (det er mangt å se og høre-jijnem vuejnedh jih govledh)

mann ålma, alma- s.

manns el. gutts søsters el. kusines sønn el. datter, en manns søsters barnebarn neapede

marbakke viernge- s.

marg (i bein) jirreme

margbein (øvre bak), menneskets lårbein tjåenhtjeme

margebein (nedre bak), menneskets leggbein, buksebein njietsege

margebein beliggende øverst i bog og lår norse

margebein i bakfoten (nederst på steika) øverste- tjåenhtjeme, tjåentjeme

margebein på framfoten nederste- tsebpie

margebeinet i øvre framfot haabpa, haabpe

marked maarhna, maarhnah- s.

marked, stort arrangement, by, kirkested, stevne sjeltie

markedsføring, framføring buekteme

markering tsiehkesjimmie

markør stiegle

mars njoktje måneden  - s.

mase (om unger) kramhkestidh, kramhkestehtedh I

mase haeniedidh

mase seg til noe byöhkestidh, byöhkestehtedh I, byørhkestidh, byørhkestehtedh I

mase, arbeide planløst så ingenting blir gjort dïeredh IV (dïeredidh-drive og mase)

maser en som- haeniedæjja

masse tjavtese

massere, gnugge daanjehtidh

mat 1)beapmoeh 2)maksovh- s.

mat lage-, kokkelere, tilberede (mat) jurjiehtidh

mat, matbit, del åesie (jih dellie aaj skråevviestibie, buhtjebe jih jåamoeh tjøøngkebe guktie aaj iehkiedasse åesie)

mat, porsjon åesie- s.

mat, raskt måltid svarkeldahke- s.

matbit ta seg en-, spise mellommat snjåapedehtedh I

matbit, raskt måltid svarkeldahke

mate (med skje), fore, ha i kosten (f.eks. hund) bïepmehtidh

mate med skei gadtsedidh, gadtsede- v.

materiale aamhtesh

matfett smeltet- båervie

matlysten miste-, bli kvalm, vemmes, synes (noe) er liderlig dealasidh

matsekk beapmoe-voesse- s.

matstrupe tjovve

med 1)gujmie 2)meatan brukes bare ved pl.

med absolutt ville være -, (om barn), fare avsted, stikke av fra hjorden (om rein) girrelidh

med den, det dejnie

med én gang dallatjinie

med en gang, omgående, straks dallah (destie dallah akte guelie vinhtsese båata)

med en gang, uten opphold aahgkh (brukes tillegg til forskj.ord,f.eks:dallah aahgkh)

med hva 1)mejgujmie 2)mejnie om flere om en

med omtanke, forsiktig mojhteles-laakan (dahph oksem mojhteles-laakan-lukk døren forsiktig/med omtanke)

med vinden biegke-raejkie (-n) (-m)

med være-, følge dåeriedidh, dåerede- v.

meddele, si åpent fra, offentliggjøre, si fra, varsku, bekjenne, tilstå, erklære bæjhkoehtidh

meddele, varsle bïeljelidh

meddelelse, informasjon saerniestimmie, bievnese

meddelelse, offentliggjøring, beskjed, erklæring bæjhkoehtimmie

medgi, tilstå, samle etter i rolig takt i en viss retning (reinhjorden bestemmer hastigheten) mietiehtidh

medgift (i form av en reinhjord), grense, arveskifte raajoe

medgift raajoe i form av en reinhjord - s.

medgift sønn med- raajoe-baernie

mediespråk meediagiele

medisin, gift daalhkesh

medisinere, kurere, gjøre frisk, gjøre sterk, helbrede starnedehtedh

medlem lihtsege

medlidenhet med ha-, vise barmhjertighet, synes inderlig synd på aarmoehtidh

medmenneske, neste (sin-), den som er ved siden av baaltege

medspiller, tilskuddsyter, støtte, støttespiller doedtije

medvind, unnavind mietie-biegke- s.

medynk med vise-, forbarme seg, ha barmhjertighet med, vise solidaritet ovenfor aarhkalastedh I

mektig faamehke- adj.

mektigste (den-), sterkeste, Den allmektige faamoehkommes

mel, elvemel, skråningen ned mot elva darte, viedtere (johken darte)

melding gi-, opplyse, informere, betro(seg til en) bievnedh I

melding tijre (dellie tijre båata-da kommer det melding)

melk mielhkie- s.

melke 1)buhtjedh, båhtja I 2)jestiehtidh, jestehte- v.

melke drive på å- bohtjehtjadtedh, bohtjetjadta- v.

melke en skvett jestiehtidh (varke soehpenjem ohtsedidh jih aaltoem jestiehtidh guktie prihtjegasse kreadta)

melken den siste- (som simle gir om høsten) laahkehts-mielhkie

mellom gaskesne- post.pos.

mellom ørene (på slaktet) bieljiesgattere

mellomlegg, pakning gaskese

mellomrom gaske- s.

mellomste gaskemes- adj.

mellomstykket tjøøkestahke

mellomtiden (i -), på den måten dennie mieresne

mellomtiden i- 1)dennie gaskesne 2)dennie mieresne

mellomtrinn gaskedaltese

melodi, joik vuelie

men heller, men derimot, ikke så valla (vaalla mijjiem bahheste vaarjelh-men fri oss fra det onde)

men hvordan da? gukt´amma

men hvorledes da? guktie darhkan

men mohte

men nåå,hov,m.fl. (nåå, idtji gujht båetieh-men han kom ikke),  (idtji hov båetieh-men han kom ikke)

men....ikke idtji hov (idtji hov dam darjoeh - men det gjorde han ikke) (idtji hov maam dan bijre moenh-men han sa ingenting om det)

mene, anta, tro aarvadalledh IV

mene, ha, anse, synes utnedt (manne jis utnieminie,datne dan stoerre,veaksehke..-og jeg som synes at du er så stor og sterk...)  (manne åtnam dihte dan stoerre...-jeg anser(synes)at den er så stor...)

mene, merke, kjenne, forstå, ane, vite, kjenne til mieledh IV

mene, tro vienhtedh, veanhta- v.

mengder store-, enormt mye, velvie

mening (etter min -),  etter min oppfatning guktie manne vuajnam/guarkam

mening (ha til-), tvile, være tvilrådig, akte, ha til hensikt geakasjidh (ij Meerje dam geaksejh) (manne maaje geakasjamme-(enda)det var min mening)

mening, oppfatning, behag miele (etter min mening-mov mielen mietie) (etter mitt behag/ slik jeg vil-mov mielesne) (etter min oppfatning- mov mielesne)

mening, oppfatning, synspunkt, påstand, inntrykk vuajnoe, miele

mening, sinn, følelse, kjennskap, forståelse, anelse, viten miele

mening, tanke åssjalommes

menneske almetje- s.

menneske saajve ikke av denne verden , begge kjønn    - s.

mens mearas, mearan- adv.

menstruasjon asketruerie, gujnelemmie

mer 1)vielie 2)jijnebe- adv.

mer enn  jijnjebh + elativ (mer enn ti-jijnjebh luhkeste), (guktie bist sjædta gosse jijnjebh luhkeste?)

merkbar, kjennbar damtemes, dabtemes [nordl.]

merke mierhkesjidh, mierhkesje- v.

merke seg, bry seg om, ta hensyn til krøøhkestidh

merke, bli var, legge merke til, oppdage aajhtsedh IV

merke, kjenne, forstå, ane, vite, kjenne til, mene mieledh IV

merke, oppdage guajhtsadidh

merke, oppfatte, bli var gåajhtsedidh

merke, punkt (konkret) mierhke

merke, punkt tsiehkie

merke, varsel, punkt, tegn væhta

merkelig finne-, finne underlig, bli forundret, undre seg råvnasjidh (råvnesji juhkoe-han undret seg over at)

merkelig, underlig,rar rovneges, rovnegs

merkes dååjredh, dååjre- v.

merkes, duge dååjredh (mohte dej bienji baenieh goh edtjin ennje dååjrh gænnah)

merr mearroe- s.

mest jijnjemes- adv.superl.

mesteparten jeanasommes- adv.

mester, lærer øøhpehtæjja

mestre haalvedh III,

mestre, beherske, rå med, forvalte, administrere reeredh

mestre, makte, kunne rå med (arbeid), ha krefter til fuamahkehtedh I

mestre, takle hijvenlaakan maehtedh

mett gallaname- adj.

mettes, bli mett gallanidh, gallene- v.

middagsmat gaskebiejjie, gaskebiejjie-beapmoeh (hva er det til middag i dag?- maam daen biejjien gaskebeajjan?)

middel, ressurs, betaling (penger) vierhtie

midler, utvei, råd raerie

midler/verdier vierhtieh

midlertidig, foreløpig annjebodts

midnatt, midt på natten, tiden omkring midnatt jijjegåårtese

midt etter, over det hele meatesth

midt i mot jåårke- post.pos.

midt i/på voernge (jaevrien voernge- midt ute på vannet, midten av vannet, på det dypeste)

midt på, i midten gaskoeh- post.pos.

midten på-(langs etter), (dele) i to gåavtoeh, gåavtah, gåavtan  

midtvegs gaske-mearan-

mieledh vite

mil mijle- s.

mild av sinn, unnselig, saktmodig plivvies

mildne, lindre læjnoedehtedh I

mildt vær liemkede- s.

miljø byjrese

milten daebrie

mime, gjøre seg til dorjedidh, dorjehtidh, dorjehtalledh IV

min, mi, mitt, mine mov- pron.

mindre gjøre- unniedidh, unnede- v.

mindre gjøre-, forminske unniedidh

mindre unnebe- adj.komp.

minimere, sammendra, la sulte, ikke gi mat nok, sette på sultekur, på avmagring, avskrelle, minske omfanget av tjohkehtehtedh I

minke, falle (om vann i elv el. sjø) råanjodh,

minne (en) på om noe mojhtestehtedh I

minne (noen) om noe, påminne måjhtajehtedh I

minne på mujhtiehtidh, mujhtehte- v.

minne, erindring mojhtese (nåake mojhtesh -dårlige minner)

minnes (flere ting) mojhteladtedh, mojhteladta- v.

minnes mojhtelidh, mojhtele- v.

minske omfanget av, minimere, sammendra, la sulte, ikke gi mat nok, sette på sultekur, på avmagring, avskrelle tjohkehtehtedh I

minst unnemes- adj.superl.

minustegn minusevæhta, vaenievæhta

mishandle, slite og kna, ta fatt i noen daaresjidh

mislykkes helt, gå nedenom og hjem, gå til helvete bæjhkaridh (dihte eevre bæjhkaramme-alt har mislykkes for ham) (bovtsigujmie bæjhkari-det gikk nedenom og hjem med reindrifta hans) (bovrine sån bæjhkere-det går nok ad undas med butikkdriften hans)

mismodig njåajjoeh, hujnie, hujnesne

mismodig, er mismodig hujnesne- adv.

miste dassedh

miste dassedh, dassa- v. gaatoehtidh, biestedh

miste fatningen, bli ute av seg geagkaridh

miste fra seg, slippe biestedh I (gueliem biestedh-miste fisken (fra kroken))

miste motet njoejjegidh, njoejjege- v.

miste motet, bli trett,gi opp njoejjegåetedh I

miste mål og mæle, tie magkalidh

miste plutselig- biestielidh

miste ting ut av hendene (faller ned) gahtjedidh

miste tråden få til å-,få til å komme ut av det, paralysere, bringe ut av fatning tjatnestehtedh I

miste, la komme bort (feks. rein) gaerviehtidh

miste, plutselig kaste bort gaerviehtestedh I

mistenke, ha mistanke biermedh I, beavnedh III

mistenksom stravvedigks

mjuk møøvhkes- adj.

mjøl javvoe- s.

mjølkekjørle buhtjeme-lihtie- s.

mjølker buhtjije en person som melker - s.

mo goelpe, goelpene

mobbe, skade, skamslå, lemleste, pine, plage irhkedh VI

mobbing, erting, krangel tsælloeme

moden njoetseldh om bær  - adj.

moderne, nåværende, nåtidens daaletje (daaletje almetjh-nåtidens mennesker)

mojhtese minne (båeries mojhtesh-gamle minner)

mold morhte- s.

molte laadtege- s.

molteland biekere

moltemyr laadth-biekere- s.

mon tro(er-) ledtjie

mor hans/hennes- tjidtjebe

mor ietnie om dyr - s.

mor min- tjædtjeme- s.

mor og barn (fast uttrykk) tjædtjetje guaktah (løønesth amma munnjien ohtje dålletjem, mov gåmma lea maanam reakadahteme jih manne tjoeverem dållem biejedh guktie tjædtjetje guaktah eagan gåalolh)

mor tjidtjie- s.

mor,(særlig om) prestekone, gammel kjerring måare

morbror- og søsterbarn jøenetjh

mord, drap buvveme

more seg, ha det artig, leke lustedalledh

morgen aerede- s.

morgen i- jirreden

morgen tidlig i- jirrede-aereden

moro, morsomt luste- adv.

morsmålsopplæring ietniengiele-øøhpehtimmie

mot (i møte), til (nær) gietskie, gietske

mot fatte-, gjøre ferdig, ta seg sammen geervedh VI

mot få- eadtjaldovvedh, eadtjaldåvva- v.

mot rett i-, vis-a-vis, rett ovenfor jåårke (jåårke daam gåetiem-rett imot, ovenfor dette huset)

mot, borti (komme) borti sontere- post.pos.

mot, i mot vøøste- post.pos.

mot, i motsetning til modte

mot, i møte, opp til (nær et sted), inntil (om tid) vuestie

mot, iver iedtje- s.

mot, kaldblodighet heartoeh (heartoeh bivtedh-fatte mot)

motbakke, kneik tjaavtse

motet- miste, bli neddtykt njåajjaridh

motet miste-, gi opp, ombestemme seg jammaridh, jeammaridh

motet miste-, se svart på, bli motløs, se det ulikt nåajjaridh

motgang, forfølgelse, trengsel trienkenasse

motivere, skynde på en skodtedehtedh I

motløs bli-, gi opp gåavvarostedh V

motløs bli-, se det ulikt, se svart på det nåajjaridh

motsatt båastoeh

motsatt retning i- gåpmolen

motsette seg døøresmehtedh I

motsols, vrangvillig, tverr, vrangt, bakvendt, feilaktig gåarhmede,

motstand gjøre-, imøtegå, stritte i mot vuastalidh

motta, ta i mot dåastodh

mottaker, adressat dåastoje

motvind vuestiebiegke

mueksie, librie lever

mugg goehpe- s.

mulighet, anledning, sjanse nuepie

munn njaelmie- s., gaajpie

munnkurv på sette-, be om fortrolighet, gjøre konfidensiell voengestehtedh I

munter, glad feejjen, feejjene (dellie edtjh åadtjodh vuejnedh guktie vualka voejen jih dan feejjen sjædta)

muntlig framføring njaalmeldh vuesiehtimmie

muntlig framstilling, samtale, tale, utsagn soptsestimmie

muntlig njaalmeldh

muntlig språkbruk njaalmeldh giele

murre, knurre kridtnedh, krætna- v. IV

mus snjeara- s.

muvhth noen (noen om natta og noen om dagen-muvhth jijjen jih muvhth biejjien)

mye enormt-, store mengder velvie

mye jijne- adv.

mye jijnje, jiene

mygg tjoejhke- s.

myk bli fuktig og- (om skinn), holde seg fuktig, bli grovkornet (om snø) måasodh

mykere bli- måesere sjidtedh

mykgjøre myøvhkedehtedh I

myr pluevie- s.

myrde, drepe, (plutselig) tjaesniestidh

mystisk myjteladtje

mønster, sjablon goere

mønster, struktur leahta

mør bli-, bli myk, koke mørt, bli gjennomkokt, koke for meget (f. eks. om kjøtt) dïjmedh IV dïjmedidh (la koke så det blir mørt; la koke for hardt)

mør, gjennomkokt dïjmes

mørbanke, denge njåvtahtalledh

mørkeredsel iehkeds-skabroeh

mørket i- jemhkielisnie

mørkne, skumre tjearadehtedh I

mørkt jemhkelde lyset er slukket  - adj.

møte dåastoehtidh

møte dåastoehtidh

møte i-, opp til (nær et sted), inntil (om tid), mot vuestie

møte med i-, gå imot noen gaavnh-uvte

møte tjåahkoe

møte, stevnemøte gaavnedimmie

møte, treffe diervesjidh, diervesje- v.

møteleder være-, rettlede, bringe en avsporet debatt på rett spor igjen, veilede, styre (reinen) i en bestemt retning, være ordstyrer tsuvtsedh I

møtes (med noen), treffes, treffes igjen gaavnesjidh

møtesak, emne, mål, tema, samtaleemne aamhtese

møye og besvær arbeide med-, streve (med bæring) fahtedh IV (olleh löövles maajsojne fahth- ikke strev (du) med den tunge børen)

måfå på- hahkam

måfå på-, på slump,  på sett og vis debpelen dahkoe

måke moevse- s. mievse

måke snø, måke unna (snø), grave unna, gjøre rent i kåta baeledh, baala- v. I 

måke, spa beavkodh

mål og mening gjøre noe uten- daajhvesjidh

mål, formål, målsetting, det man streber mot vuepsie

mål, målsetting, formål vuepsie

mål, tema, samtaleemne, møtesak, emne aamhtese

målbinde, gjøre målløs, gjøre svarløs magkaldehtedh I

måle, måle opp vuepsiehtidh

måles, bli målt vuapsasovvedh

målløs bli-, overbevist gïelehtovvedh IV

målløs gjøre-, gjøre svarløs, målbinde magkaldehtedh I

målsetting, formål, mål vuepsie

måltid raskt-, matbit svarkeldahke

måne, måned aske- s.

måneskinn askediepie,  askedibie- s.

mår maarhte- s.

måte på god-, riktig aajmoe laakan

måte på noen- guktie- adv.

måte, form, strategi, evne vuekie

måten (på den -), i mellomtiden dennie mieresne

måten på den-, slik, uten videre numhtegh (jih numhtegh vaadtsajidh bovtsi gåajkoe) (jih numhtegh frurkehte olkese)

måten på denne-, sånn her numhtegh (baajh numhtegh!-la det være sånn som det er!)

måtte 1) tjoeredh, tjuara 2) tjoeveridh, tjoevere- v.

måtte båetiejidh (maanah gåetesne båetiejin årrodh-barna måtte være hjemme

måtte luvhtedh, luvhtie- v.

måtte sjidtedh, sjædta- v.

måtte tjiehtedh IV

måtte, burde, skulle byøredh V (byørem prihtjegem åestedh-jeg må kjøpe kaffe)

måtte, komme båetedh I

måtte, skulle galkedh (jeg må/skal-galkem)

N

nabo, granne graanna- s.

nagle, spiker nuvvie- s.

naglet bli-, spikret, korsfestet noeresovvedh

naken, bar, uten klær båadtsoeh, båadtsoes, båadtsah; pred. båadtsan

nakke (slakt) tjeapoehke, tjeapehke

nakkemuskel njaarege

nappe (om fisk), ta, gripe dijpedh VI

nappe litt her og der, beite litt snøøledh VI, snøølestidh

nappe litt, spise litt (om dyr) snaabredh, snaabra om dyr  - v.

narr av gjøre- aahpeldidh- v.

narr av gjøre-, erte, drive ap med firnestehtedh I

narr av gjøre-, spotte, harselere, gjøne, håne aahpeldidh

narr få noen til å fremstå som- nierredehtedh

narr, listig person mierehke (mierehke utni hijven dihte- narren syntes det var bra)

narre nollelidh, nollele- v.

narre, lure nulliehtidh,

natt av alle netter jijjede (mij amma jijjede lea daate?)

natt jijje- s.

nattverd, hellig måltid aejlies maalestahke

naturlig, passende, relevant sjiehteles

nautisk mil, sjømil skihpemijle, saelhtiemijle

navn nomme- s.

navngjeten, kjent, berømt beagkoes, byøgkehke

ned(e) lenger- vueliebasse- adv.

nede vuelnie- adv.

nedenfor vuelelen- adv.

nedenforstående vuelieladtje (tjaelieh aktem daejstie vuelieladtje boelhkijste-en av stiloppgavene nedenfor)

nedenfra vuelhtie- adv.

nedenfra, fra nedenfor vuelielistie- adv.

nedenom og hjem gå-, mislykkes helt, gå til helsike bæjhkaridh (dihte eevre bæjhkaramme-alt har mislykkes for ham) (bovtsigujmie bæjhkari-det gikk nedenom og hjem med reindrifta hans) (bovrine sån bæjhkere-det går nok til helsike med butikkdrifta hans)

nedetter eller oppetter elva johke-beala- adv.

nedlegging av veto antyde-, binde opp det ene beinet på hunden for å gire den ned litt, foreta en foranstaltning som skal bremse en prosess tjanghkestehtedh I

nedover, ned våålese- adv.

nedre kanten vuelie-raedtie- s.

nedsettelse vueliedimmie

nedsettende om (noen) snakke-, baktale gieblestehtedh I, laavsedh, dieblestidh, dieblestehtedh I

nedsunket område i fjellet vaajja avgrenset av fjell rundt. Bekker har ofte sitt utspring her.  - s.

nedtegne, erfare, vinne erfaring dåårjehtalledh

nedtrampet bli-(om lavbeite) daltelgidh, daltelgovvedh IV

nedtrykt gjøre- njåavvarehtedh I

negative tall negatijve taalh

negativt innstilt være - (se:neglisjert [verb+negasjon]) ij eavadidh

neglisjere ij seatadidh

neglisjert ij leah seatadamme

nei ijje

nei, du må ikke aellieh- nekting 2.sg.pres.

nei, jasså aellh

nekte nyøjhkedh, nyøjhkoe- v.

nektet form, nektings form nyøjhkeme-haamoe

nemlig, sikkert gidtjh- adv.

nerkjeften, (under kjaka) (slakt) vuelem bielie

nervøs, snar til å skvette til for det minste (om arbeidsrein, råantjoe, og om menneske) dearkoes, dearkoeh, dearkah attr. (dearkoes almetje-nervøst menneske) (dearhkoes råantjoe)

nese njuenie også i terrenget  - s.

neste (sin-), medmenneske, den som er ved siden av baaltege

neste den-, følgende minngebe (minngeben aereden-neste morgen)

neste til - nåbpan, måbpan

nesten dallahmasten, mahte- adv.

nesten for, litt for, betydelig faagka, faagkan (daate hov lea faagkan buerebe-denne er betydelig bedre; faagkan boerehke-nesten for snill; fagkan  jåalhkoes-nesten for snar til å springe; faagkan gyödtsehke-nesten for smal; faagkan moehtege-nesten for mye snø til å farte)

nesten umulig halhta tjalhta- adv.

nestformann baalteåejvie

netthendt måte på- tjiehpies-laakan- adv.

netthendt tjiehpies- adj.

nettmagen tjalmese

nettopp (da), da først easkah

nettopp (ikke), slettes (ikke) raakth- adv.

nettopp, akkurat idet, just dasth, dastege (dihte klaahka dan alman vøøste vualka, mohte dasth goh edtja dievviehtidh dle svitnjeste jih baalte vualka)

nettopp, for kort tid siden ieskien, easkan

nettopp, jo visst (som ventet), faktisk hojhte, ojhte,

nettopp, jo visst ojhte- adv.

nettopp, nylig aadtjegkh- adv.

never biessie- s.

neverfakkel biessie-govkije- s.

nevne, benevne, si, komme fram med, bestemme (om Gud) moenedh IV

nevner (brøk-) neebnere, moenehtse

ni (9) uktsie - tallord

niende åktsede- ordenstall

nifs, se farlig ut, forferdelig, gyselig isveligkie, isveligks

nifst synes noe er -, bli redd asvedidh

nifst, forferdelig isveligke

niste niestie- s.

nistesekk niesties-voesse- s.

nistirre gïkngedh IV

nivå daltese

nivå, klasse daltese (daltesem jilliedidh-høyne nivået) (1.daltese-1.klasse)

nivå, klasse daltese (daltesem jilliedidh-høyne nivået) (1.daltese-1.klasse)

nivå, klasse daltese (daltesem jilliedidh-høyne nivået) (1.daltese-1.klasse)

noe slags, (ikke) noe slags magkere (s)- s.

noe slikt namhtemasse

noe som helst, (ikke) noe som helst maam-gih- adv.

noe som skal brukes straks, med en gang  dalletje (daate lea dalletje mielhkie-denne melken skal brukes straks (skal ikke lagres))

noe som tar imot el. stopper (sagt om fangarm til reingjerde) dåastove

noe, (ikke) noe maamkih, maamkh- pron.

noe, et eller annet maam (datne maam dåaroen bijre govleme?-har du hørt noe om krigen?)

noe, et eller annet maam joem

noe, noen 1) naakene 2) naan 3) gille- pron. noen få     

noen ganger, av og til muvhtine- pron.

noen, (ikke noen) guhtegh- pron.

noen, (ikke) noen guhte- pron.

noen, en del måedtie- pron.

noen, en eller annen giem joem

noen, en eller annen såemies (såemies hæhtjoe-en eller annen hytte) (såemies iehkeden- noen kvelder)

noen, somme såamesh

nok sånn (men den kan nok-mohte maahta sån)

nok, jo, altså, det (er, var) altså slik, altså (slik jeg nå forstår) nagke,nagkh

nok, jo, ja, vel (selvfølgelig) golh (forkortet av govlh) (manne golh aaj dam jahkam-jo, også jeg tror det=ja det skulle jeg mene) (daelie golh maahta viht Saajve-Læjsam råakedh)

nok, sikkert gujht

nok, tilstrekkelig nuekies- adv.

nok, virkelig, altså, bare, da, ja, (uttrykker selvfølge, forvissning, oppfordring grunnet på forvissning) badth, nimhtie badth dah ussjedh-de tenker da det, de tenker det, ja) (suelien badth-(gjør det) i smug  da vel) (aellieh badth-å nej da)

nokså, temmelig naa- adv.

nomenbøyning novmene-syjjehtimmie

nord noerhte

nordlys  goeksegh flt. (goeksegh buelieh-nordlyset flammer)

nordlys goehksege- s. 

nordlys goeksege

nordom noerhtelen- adv., 

nordover noerhtese- adv.

norsk/svensk på- laedtien

notere tjaelielidh

notere, skrive ned tjaeliestidh

novelle, småstykke åenehkes vaajese

nutidig, i dag daaletje

ny orre- adj.

nybygg spidtje- s.

nydelig faavroes (faavroes niejte-nydelig jente)

nydelig mat hearskoes beapmoeh

nyere urrebe- adj.komp.

nyest urremes- adj.superl.

nyfødt barn sliedtetje- s.

nyfødt kalv slibnehke- s.

nygress, første gresspirer om våren, spire, spiretiden om våren snuehtie

nyhet god- bueriesaernie

nyheter gode- veasomes saernieh- s.

nyre tjiermie

nyse gesnjedh I

nyskjerrig tjetskehke

nyskjerrighet orredaajroe

nytemming orre-daamehke- s.

nytt og ukjent orrest (sutnjien dagkere sijjieh goh Såafoe øøvre orrest)

nytt på- urresth

nytt på-, en gang til, enda en gang gjøre- mubpestidh, nubpestidh (gjør det engang til!/gjør det på nytt!/nytt forsøk!-mubpesth amma!)

nytt på-, igjen, atter aaj-viht (dihte aaj-vihth - han gjentar/forsøker på nytt)

nytt år orre-jaepie- s.

nytt, nyhet saernie- s.

nytte komme til- buerine sjidtedh

nytte nahtadidh, nahtede- v.

nytte, fordel, lykke aevhkie

nytte, gagn aevkie

nytteløst aevhkehth

nyttig aevhkies

nyttiggjøre maehtedh utnedh

nyttiggjøre seg nuhtedh, nuhtie- v.

nær til, til ved siden av gietskese

nær, nær ved gietskene, gietskes

nær, som er i nærheten gietskie, gietske, gietskies, gietskes

nærgående bli-, påtrengende gyvvenidh

nærgående, pågående, (om mennesker og dyr) naarpohke, naarpehke

nærheten (i-) gietskesisnie,

nærme seg, komme nærmere geatskanidh

nærmere gietskiebasse- adv.

nærmere her daebpielisnie- adv.

nærmere komme- geatskanidh, geatskene- v.

nærmest gietskemes- adv.

nærmiljø, lokalmiljø voenge, lihkes voengese

nærtagende (person) ïedtes

nød (i -), knipe (i -), opptatt (være travelt opptatt med noe) baenhtsesne

nød (sykdom eller udyr i hjorden) ha- naavjodh, nååvje- v.

nød i- baenhtesne

nød, soldat, storkar niere

nøde (noe på en), utsette for press, utsette for gruppepress tjevredh I

nøde til, ta kraftig i, tvinge noen tjabrehtidh

nøde, påtrue (f.eks. betaling) nuvredh I

nøde, sende avgårde, beordre, råde raajedh IV

nødvendig daerpies- adv.

nødvendige ting deerpegh

nøkkelord tsiehkiebaakoe

nøste nårroe

nøtteskrike goetske- s.

nå jaksedh, jaksa- v.

nå, ha tid til nøødtedh VI, nøøredh VI

nå, nå for tiden daelie- adv.

nå, rekke, «vinne» jaksedh

nå, rekke, ha tid til nøødtedh VI, nøøredh VI

nåde gå for rett la-, la gå (rein uten å slakte den), få til å gå (f. eks. klokke), overse vaedtsiehtehtedh I

nådig, barmhjertig åårmehke- adj., åårmege

når 1) goh 2) gosse 3) gåessie om tid om tid

når det er udyr i flokken reajnoe- adv.

når, fordi at, da juktie

nåtidens, dagens daan biejjetje, daaletje(daaletje ektievuekie-dagens samfunn)

nåtidens, dagens daan biejjetje=daaletje (daaletje ektievuekie-dagens samfunn)

nåtidens, moderne, nåværende daaletje (daaletje almetjh-nåtidens mennesker)

nåværende, nåtidens, moderne daaletje (daaletje almetjh-nåtidens mennesker)

O

objektiv måte å se saken på, se saken utenifra, fra sidelinjen, ha et objektivt synspunkt bæjngoelistie vuejnedh

objektivt, allment siejhme-laakan

obs (være - på), være våken, årvåken fahkoes årrodh

observere, finne ut gåajhtsadidh

observere, få oversikt, få overblikk vuejnedh

observere, se seg om, smyge seg fram sierngedh I

odør, lukt haaje

offentlig byjjes

offentliggjøre, bekjentgjøre,tilkjennegi bæjjoehtidh

offentliggjøre, si fra, varsku, bekjenne, tilstå, erklære, meddele, si åpent fra bæjhkoehtidh

offentliggjøring, beskjed, erklæring, meddelelse bæjhkoehtimmie

offergave, gave, bryllupsgave (gitt av brud og brudgom til svigerforeldre m.fl.), amulett (metall på klær el. i komsekalesje) sjiele,sjielege

offerhandling sjieledimmie

offerstein sjiele-gierkie

offiser, krigsleder dåaroe-åejvie

ofte, mange ganger måedtien aejkien

ofte, stadig, i ett daamtaj, daamhtaj, daamhtah (tjuatsa daamtaj-det snør i ett), (stoerre guelieh daamtaj baenjiste dabraldihkie)

og 1) gonnoeh, gon 2) jih- konj.

og gon, gonnoeh (binder to som hører sammen), (tjittjie gonnoeh aehtjieh lægan saemieh-mor og far er samer), (Åvla gon aehtjieh-Ole og faren)

og så videre j.n.v (=jih nimhtie vijrie-basse)

og så?, så.., da, derimot darhke (nåå,daennie viermesne darhke,man jijnjh daesnie?-javel,enn i dette garnet da, hvor mange er det her?), (gukts darhkan-hva så/og så)

også, det ene og det andre, hva som helst ihkebe

også, igjen aaj- adv.

okkupere, ta i besittelse ritnedh I

okse vuaksa- s.

olding, gamling voeres,voerese (dah gøøkte voeresh jijtsh noerebaeleste mujhtiejægan)

om 1) mejtie 2) jis 3) dagke 4) mah

om enn, skjønt, som helst selv om ihkie (selv om jeg ikke ser (det)- ihkie im vuejnieh)

om så er, selv om, for, fordi, om jalhts, jalts,

om vinteren daelvege

om, om så er, selv om, for, fordi jalhts, jalts,

om, omkring bijre- post.pos

ombestemme seg, miste motet, gi opp jammaridh, jeammaridh

ombestemme seg, skifte mening, plutselig komme i tvil om berettigelsen el. riktigheten av en  tidligere bestemmelse eajparostedh V

omegn miere

omfavne faarhmestidh

omfavne njååmedidh, njååmede- v.

omfavne, ta omkring hverandre, omfavne flere etter tur faerhmiestidh,faarhmestidh, faarhmestalledh (man stoerre aavoe, aahka gon aajjah dennie åehpies raajhterisnie fejjen maanide faerhmiestægan)

omgjøre, endre, forandre jeatjadehtedh

omgå, unngå, ta en omvei gervedh

omgående, straks, med en gang dallah (destie dallah akte guelie vinhtsese båata)

omgås hverandre/gå forbi hverandre/passere hverandre uforvarende molledidh

omkomme, forulykke faaradidh

omkostninger iktemierie åasah

omkrets, ring, sirkel gievlie (gievlien tjåadtjoeminie-står i ring)

omkring ta-, omfavne hverandre, omfavne flere etter tur faarhmestalledh,

område, delområde, sektor, emne suerkie

område, trakt dajve

omsider maajetje

omsorg hos i-, (er) i vårt lag, opptatt i vår sijte, sammen med, i følge med åelesne

omsorg, ønske, trang, håp håhkoe

omtale ållermaahtoe (buerie ållermaahtoe-hederlig omtale)

omtale, berette ållermaehtedh I

omtalt, berømt byögke, byögkeles

omtrent, cirka medtie (dahkoe leah medtie tjijhtje mijlh-det er ca. 7 mil dit)

omvei (ta en), omgå, unngå gervedh

omvei gjøre en-, gå utenom, forbigå, vike gervedh I-

omveier (ta-) (f. eks. rundt flere tjern) garvehtjidh

ond ånd, den onde, djevelen doene,doenehke, doenh-aajmoe, doen'-aajmoe

ondskap vesties-voete

ondskap, djevelskap baahhasvoete

onkel 1) jiekie 2) tjietsie 3) jyøne 4) maake fars eldre bror fars yngre bror  morbror gift med moster eller faster

onkel=1:fars yngre bror el. fetter 2:båeries tsietsie-farfars yngre bror tsietsie, tjietsie,

onkel=fars eldre bror el. fetter jiekie

onkel=mors bror el. fetter; båeries jyøne-fars el. mors morbror jyøne

onsdag gaskevåhkoe- s.

opp lengre- bijjiebasse- adv.

opp på nille postpos., 

opp til (nær et sted), inntil (om tid), mot, i møte vuestie

opp, oppover bæjjese- adv.

oppakning, klær i flyttelasset bægkah

oppblåst bli- pragkedh, pragkoe- v.

oppblåst plutselig bli- pregkiehtidh, pregkehtei magen   - v.

oppbrakt (bli), usikker, rådvill, forlegen buasarostedh

oppbygning, struktur, bygning tseegkeme

oppdage, bli var, bli oppmerksom på vueptiestidh

oppdage, bli var, bli oppmerksom på vueptiestidh

oppdage, bli var, våkne (om morgenen) vueptiestidh (jis barre buektiehtibie vueptiestidh)

oppdage, bli var, våkne vuaptan sjidtedh

oppdage, merke, bli klar over gåajhtsadidh, guajhtsadidh

oppdage, merke, legge merke til, bli var aajhtsedh, aajhtsa- v. IV

oppdagelse vueptie

oppe bijjene- adv.

oppe om natten være-, streve med noe langt ut på kvelden og på nattetid, rase, ha samleie (med  kvinne, finere uttrykk) boevedh IV

oppe utover natta være lenge- skovhtjedh, skåvhtja- v.

oppfatning etter min -, etter min mening guktie manne vuajnam/guarkam

oppfatning, behag, mening miele (etter min mening-mov mielen mietie), (etter mitt behag/slik jeg vil-mov mielesne), (etter min oppfatning- mov mielesne)

oppfatning, standpunkt tsegkie (dan tsagkan båateme-kommet til det standpunkt)

oppfatning, standpunkt tsegkie(dan tsagkan båateme-kommet til det standpunkt)

oppfatning, synspunkt, mening miele

oppfatning, synspunkt, påstand, inntrykk, mening vuajnoe

oppfatte, bli var, merke gåajhtsedidh

oppfatte, fatte, begripe daajedidh,daajedh

oppfordre, utfordre haestedh I

oppfordring reeseme, haesteme

oppføre seg, bære seg ad dåemiedidh (vuartesjh dellie guktie edtjibie dåemiedidh)

oppføre seg, bære seg ad, bruke, pleie (å gjøre noe), være udannet, klossert, oppføre seg dårlig dååsveridh

oppgave, samarbeid laavenjasse

oppgi, forkaste hiejhtedh I

oppgitt noe som er-, forkastet hïejhtege, nom. ent. også hïejhth

oppholde seg (på flere steder) orredidh, orrede- v.

oppholde seg rolig innen et bestemt område jøørtedh, jøørtie- v.

oppholde seg, befinne seg nåhkehtidh (daelviem dle nåhkehti luvliegisnie-(han)oppholdt seg vinteren østpå)

oppholde seg, streife omkring jogrestidh

oppholde vyjhpestehtedh I

oppholde, hefte (noen) fïjnehtidh

oppholdssted for natten gåårtese

oppholdssteder veasoeh- s.

oppi hva misse

oppkjøper, handelsmann, kjøpmann åesiestæjja

oppleve, bli kjent med, kjenne, føle damtedh

opplevelse, følelse domtese

opplyse, informere, betro (seg til en), gi melding bievnedh I

opplysning byjjehtimmie (andre opplysninger-jeatjah byjjehtimmieh)

opplæring lohketjimmie

opplæringsmål øøhpehtimmie-vuepsie

oppmerksom bli- vuaptan sjidtedh

oppmerksom gjøre-, påpeke vuaptastehtedh I

oppmerksom på bli-, oppdage, bli var vueptiestidh

oppmerksom på bli-, oppdage, bli var vueptiestidh, vuepsiestidh

oppmerksom vuaptan (die Laasse aaj vuaptan sjædta, jih dle vuatja vihth)

oppmerksom, bevisst voerehkes

oppmuntre garmerdehtedh I

oppmuntre, gjøre glad, fornøyd madtjeldehtedh I

oppmuntres (til å), la seg inspirere, få inspirasjon eadtjalgovvedh

oppnevne, liste opp, si på rams moenesovvedh

opposisjonell, egenrådig, sur, tverr, sta, egen beeke

oppover mot fjellet (fra kysten) bæjjes-våårte (bæjjes-våårte juhtedh-flytte oppover mot fjellet om våren)

oppover mot fjellet bæjjese våårte- adv.

oppslagsbok, oppslagsverk bihkehtsgærja

oppspore, spore byjrehtalledh, byjrehtalla- v.

oppstandelse,oppståing tjuedtjielimmie

oppstyr, uro båasarimmie

oppsummering ta en rask-, samle trådene som snarest, sanke litt tjøønghkedistedh I

opptatt (være travelt opptatt med noe), i nød, i knipe baenhtsesne

opptatt av være- utnedh vihkeles

opptatt i vår sijte, sammen med, i følge med, i omsorg hos, være i vårt lag åelesne

opptatt med være-, ivre for eadtjaldehtedh

opptatt med være-, ivre for eadtjaldehtedh

oppvekker gi en-, vekke, synliggjøre, få til å våkne gåhtsajehtedh I

oppvigle folk(mot hverandre), ha baktanker, ha skumle planer, lage intriger, strikke gurredh I

ord baakoe- s.

ord, innlegg, bemerkning lahtese, lahtestimmie

ordbilde baakoeguvvie

orden bli bragt i- (ordnet), bli arrangert øørnesovvedh

orden i-, arrangement, arrangert øørneme

ordentlig tjimkes-ligke

ordentlig, skikkelig eensi-laakan- adj.

ordentlig, skikkelig, grundig eensilaakan

ordforråd baakoelåhkoe

ordinær måte på-, på vanlig vis, uforstyrret (om reins eller vilts oppførsel) siejhmede, siejhmetji

ordklasse baakoedåehkie

ordlegge seg, kalle, bemerke lahtestidh

ordning, noe som er tilpasset, avtale, overenskomst, pakt sjiehtedimmie

ordre, mandat, påbud stilleme

ordstyrer være-, være møteleder, rettlede, bringe en avsporet debatt på rett spor igjen, veilede, styre (reinen) i en bestemt retning tsuvtsedh I

ordtak jiehtese

ordtak, fortelling, historie, sagn, dikt vaajese,

ordtak, punkt, uttrykk diejvese

ordvalg baakoeveeljeme

organisasjonsform øørnemehammoe

orke (å gjøre noe) (ikke)- (ikke) bry seg om aaparidh, aabparidh (mest med neg:) (mejtie aaperh (aabperh)?-bryr du deg om å lystre?), (idtji aaperh (aabperh) goltelidh-han brydde seg ikke om å høre etter)

orke, gidde vissjedh, væssja- v.

orke, ha krefter til, makte, moblisere ressurser til viejredh I

ornamentere (forsyne barmklede med ornamenter (leahtah)) liehtedh, leehtedh VI, liehtesjidh

orrhane hurrie- s.

orrhøne snåhta- s.

ortografi, skriftlig fremstillingsevne tjaelemevuekie

os luspie der elva renner ut av vatnet- s.

ost vuasta - s.

osv, etc. j.n.v

oter tjeavra- s.

ovenfor rett-, rett i mot, vis-a-vis jåårke (jåårke daam gåetiem-rett imot,ovenfor dette huset)

ovenfra bijjede- adv.

ovenfra, fra ovenfor bijjelistie- adv.

over at, fordi juhkoe, juktie

over at, fordi, for, at ihke, jihkie, ahte (ihke aahka ieskien syhkegåatan vualkeme-at ahka nettopp har dratt til sykehuset)

over det hele, midt etter meatesth

over på den andre side don bealan

over, henover 1) aatsolen 2) bijjelen- post.pos.

over, tvers over 1) rastah 2) dåaresth f.eks. elv  - post.pos.

overbevist, bli  målløs gïelehtovvedh IV

overblikk få-, observere, få oversikt vuejnedh

overens komme-, bli/være enig om noe, bli isfri, gå opp (langs land, om sjø) latjkedh III

overens være-, kjenne hverandre damtesadtedh, dabtesadtedh [nordl.] IV

overens, enig akte-raeresne

overenskomst, pakt, ordning, noe som er tilpasset, avtale sjiehtedimmie

overflod, rikelig veljije

overfykes, fyke igjen (skispor el.spor av rein), tilsnøes ligkedh IV

overgi uten vederlag tjeevehtidh

overhode åajva- s., åejvie

overmot, stolthet, hovmot tjievlesvoete, tjievliesvoete

overnasjonal bijjie-naasjovale

overnatte jijjehtovvedh

overraske, forundre, villede, bedra heajhkaldehtedh, eajhkaldehtedh I

overrekke, rekke, greie ut (lasso, hår, tråder, garn), rekke fram, tilby, utgreie geelkedh VI-

overs til- åebrelen

overse, la nåde gå for rett, la gå (rein uten å slakte den), få til å gå (f. eks. klokke) vaedtsiehtehtedh I

oversikt få-, få overblikk, observere vuejnedh

overskrift bijjiebaakoe, bijjie-tjaalege

overskyet plutselig bli- mulliedistedh

oversvømmet bli - (av skvett) gæbpodh

overtale noen, få noen til å snakke/fortelle soptsestehtedh I

overtale, bøye, lage bøy på ski biesmedh I

overveie, fundere, spekulere, tenke jiermestalledh

overveldende, veldig, enormt, umåtelig ipmerihke, ipmerijhken

overvåke, passe geehtedh

overvåkning, test, sjekk, undersøkelse, kontroll giehtjedimmie

overvåkningspoliti geehtije-politije

overøse (med gaver), sløse, være rundhåndet, bevilge (penger/midler) laeviehtidh

P

p. gr. av gåatomen gielhtie - på gr.av beitet

pakke (sekk), putte, træ, spenne ut, spile skinn, ta imot, stoppe tsagkedh

pakke inn (f. eks. i papir), rulle, vikle sammen (f. eks. skinnbit for å lage knapp), vikle opp (f. eks. sener på pinne), binde omkring (f. eks. ved i tau), pakke sammen (skohøy i sekk) gïebredh IV

pakke ned, legge lagvis (f. eks. fisk under salting) leenedh VI

pakke sammen, surre gaaredh (pakke sammen børene-maajsoeh gaaredh)

pakke tsagkedh, tsagka putte i flere ting  - v.

pakke ut tjonkedh, tjonkoe- v.

pakke, bylt, kløv paantje- s.

pakke, sette av sted/av gårde peehkedh,

pakning, mellomlegg gaskese

pakt, ordning, noe som er tilpasset, avtale, overenskomst sjiehtedimmie

panne, skalle gaalloe- s.

par folk et- akth almetjh

par ganger et- guektien aejkien

par paarre- s.

par to- guektieh

parallell baaltege, baalt-bielie

parallellføre, sy på sidestykke tjoelkemehtedh I

parallelt baaltegisnie, baalt-bieliem

paralysere, bringe ut av fatning, få til å miste tråden, få til å komme ut av det tjatnestehtedh I

pargas, vare, ting, gjenstand daevere

parkeringsplass, stoppested tjøødtjestimmie-sijjie

part, del, andel joekehtasse

partere (slakt) smeejvedh

partnerskap, det å bo sammen, samboerskap ektie-jieleme

parvis, to og to gøøktesi-gøøktesi

pass (i terrenget) klaejhpie- s.

pass på! geehth! geehteden! geehtede!

passe barn eller gamle folk syjhtedh, syjhtie- v.

passe en dyreflokk i et område holde på å- norhkehtidh, norhkehte få den til å snu og holde seg innen området    - v.

passe geehtedh, geehtie- v.

passe litt geehtestidh, geehteste- v.

passe seg geehtedidh, geehtede- v.

passe til i en fart,  tilpasse fort sjiehtelestedh, sjiehtelasta- v.

passe til, få på plass sjiehtesjidh, sjiehtesje- v.

passe, høve 1) hievedh, heava 2) sjiehtedh, sjeahta- v.

passe, høve sjiehtedh

passe, overvåke geehtedh

passelig, passende, dårlig, lite av, svært lite av madtege (madtege graesie-lite gress), ( madtege beapmoeh)

passende sjiehtele, sjiehteles- adv.

passende, brukbar, dugelig gyönegs, gyönege, gyönehke (manne dellie leam gyönege-jeg er vel passende til det? er jeg da passende til det? (litt foraktelig uttrykk))

passende, høvelig, relevant, naturlig sjiehteles

passer (geometrisk instrument) passere

passere hverandre/omgås hverandre/gå forbi hverandre uforvarende molledidh

passere, gå forbi, komme ut av syne, gå (om tid) vaesedh I

passere, gå forbi, komme ut av syne, gå (om tid) vaesedh I, vaasedh IV  (daate jaepie soejmebi vaaseme goh aerebi), (gosse almetjh lustem vuertieminie, dellie biejjieh soejmehtje vaesieh)

passiv være-, være avventende (fordi man venter at andre skal gjøre det) duejjedh I (Piere vielleste duejjieminie-Piere venter at broren skal gjøre det)

pause i forhandlingene ta en-, legge saken på is, la (reinen) stå (på et sted), fryse fast (situasjonen) tjåadtjahtehtedh I

peke tjuvtjiedidh, tjuvtjede- v.

pekefinger tjuvtjege- s.

pels 1) muadta 2) måskoes-muadta- s.hel foran

pengebegjær, havesyke beetnege-njaahtjome

penger 1) beetnegh 2) vierhtieh- s.

periode, del, avsnitt boelhke (boelhke lea askeste måbpan-perioden skal vare fra den ene måned til den andre)

periode, tidsrom gohkedæjja

perspektiv sette saken i det rette-, forklare, klargjøre, redegjøre, anskueliggjøre, sette tingene på plass tjielkestidh, tjielkestehtedh I

pese 1) deehketidh, deehkehte 2) hietedh, heata- v.

pese, blåse, blåse på båvsodh II

pessimisme uttrykke-, sverte, gjøre svart, svartmale, være pessimist tjååhpedestedh I

pessimist være-, uttrykke pessimisme, sverte, gjøre svart, svartmale tjååhpedestedh I

pikke, hakke (om hakkespett), hamre tsåalhkodh II

pil, klokkeviser, veiviser (av stein), punkt stiegle,tsiegle

pil, pilbue, sentralt punkt goevtese=sadtetje

pilbue, pil, sentralt punkt goevtese=sadtetje

pine vaejvie- s.

pine, banke, slå njuvtedh, njåvta- v.

pine, plage, mobbe, skade, skamslå, lemleste, drepe, ødelegge irhkedh VI

pine, smerte, bekymring, engstelse, besvær, vanske, plage vaejvie

pinebenken sette på-, la noen vente vuertiehtehtedh I

pines, engstes, plages vaajvesovvedh

pines, lide, engstes, bekymre seg, ha smerter, plages, engstes vaajvedh IV

pines, plages, bli utsatt for vold, bli skamslått/dengt/rundjult njåvtasovvedh

pines, plages, drepes, ødelegges irhkesovvedh

pinne, stikke herrehke- s.

pint/slått ned/ banket bli- njåvtasovvedh, njåvtasåvva- v.

pipe, skrike, kvine snjæjrodh II

pirke seg i tennene såålemehtedh I

piske, klaske speehkestidh, speehkeste- v.

piske, klaske, slå til, klaske til med flat hånd speehkestidh,

pisse, late vannet gadtjedh, gadtja- v.

pistre pleanjodh, gujredh, gujrie- v.

plage, drepe, ødelegge, pine irhkedh

plage, forarge, gjøre «skade» for (bønder, om rein el. om naboer osv.) nydtehtidh

plage, forstyrre, erte, være uoppdragen, gjøre ugagn naskoehtidh

plage, mobbe, skade, skamslå, lemleste, pine irhkedh VI

plage, pine, smerte, bekymring, engstelse, besvær, vanske vaejvie

plage, smerte haerhpie

plage, terge, erte naskoehtidh

plages, bli utsatt for vold, bli skamslått/dengt/rundjult, pines njåvtasovvedh

plages, drepes, ødelegges, pines irhkesovvedh

plages, engstes, pines, lide, engstes, bekymre seg, ha smerter vaajvedh IV

plages, pines, engstes vaajvesovvedh

planer legge- rååresjidh, rååresje- v.

planke/ bom som en skraper skinn på nieskeme

plante, vekst, vokster sjædtoe (jijnje lij gujht aaj jeatjah sjædtoeh dunnie skåajjesne, mejtie aaj beapmojne nuhtjin)

plapre, skvaldre baaveldidh, slaamperdidh

plaskregne, pøse ned, regne sterkt råanjedh

plass gi-, gå til side, romme (om bøtte e.l.) tjeekedh VI

plass tjaangeldahke bestemt plass i lendet hvor man driver reinen   - s.

plass, sted sijjie- s.

please! annje! ennje! (vuejnieh annje!-se der!), (govlh annje!-hør nå her!)

pleie (å gjøre noe), bære seg ad, oppføre seg, bruke, være udannet/klosset, oppføre seg dårlig dååsveridh

plen, et lite gressbevokst område i fjellet, grønn flekk i landskapet kroenesaate

plukke (bær), røve (reinkalv), sanke (bær), samle tjåagkedh I

plukke begynne å-, sanke, raske i hop tjøønhkegåetedh I

plukke bær møørjedh, møørjie- v.

plukke tjøønghkegåetedh, tjøønghkegåata begynne å plukke   - v.

plukke vekk uvesentligheter, stryke det som ikke passer, rydde opp i misforståelser, tynne ut (skog), luke vaaljedehtedh I

plukke, rive, rykke løs, ribbe (rype) bihkedh I

plusstegn lissie-væhta, plusse-væhta

plutselig bli borte, utebli gaatoelidh

plutselig faakhetji, faahketji- adj. og adv.

plutselig, brått praaretji, praaretje (ånnetji vååjnesti, praaretji dellie lij gaarvanamme)

plutselig, i tilfelle (for det tilfellet at) det plutselig skulle dastegh (dastegh dle löövti (dïhte duvrie)-plutselig så angrep den (bjørnen)), (dastegh obrije-i tilfelle det skulle begynne å regne)

Plystre (om fugl), herme fugl njovhkedidh (dle meehti vaedtsedh naan deavan nille njovhkedidh, guktie aaj naan riegksegem aelhkieslaakan jaksi)

plystre njorkedidh, njorkede- v. (manne maaje njorkedem Laassese)

plystre njovhkedidh, njovhkede om fugl eller for å lokke fugl     - v.

poenget komme frem til-, (være snill å) karve opp i en fart, skjære i stykker kjøtt litt fort, komme til saken tsaapedistedh I

poncho, plagg (av tøy eller skinn) som man har over skuldrene njåetsie

pose til sysaker, pose til leker gaevnie-voesse

positiv tilbakemelding hijven-laakan moenedimmie

positive tall positijve taalh

positivt arbeide buerie barkoe

positivt hijven-laakan

potet peara- s.

prakke på, tvinge, styre (med hård hånd) trompestehtedh I

praktfull, prektig (om rein, menneske) göögkeles, göögkelihks

praktisk aktivitet eensi barkoe

prate, snakke nåaledh, nåala- v.

prektig åajvoe- adj./adv., åajva

prektig, praktfull (om rein, menneske) göögkeles, göögkelihks

prektig, staselig gøøgkeles (gøøgkeles baernie -prektig gutt)

presentere åehpiedehtedh I

presentere åehpiedehtedh I

presentere, fremføre, skildre vuesiehtidh

presse på, være streng mot (person) båvvastehtedh I

presse ut (penger) tjaabrestehtedh I

presse, klemme, trykke dïelkestidh

presse, trykke diemtjestehtedh I

presse, utsette for press, utsette for gruppepress, nøde(noe på en) tjevredh I

prest hearra

pris åasa

prisme prisme

privat, vanlig, alminnelig, uformell siejhme (siejhme almetjh-vanlige mennesker)

problem, forhindring, hindring, vanskelighet, problemstilling dåeriesmoere

problem, knipe, vanskelig, tvungen situasjon aehpie (aahpan sjïdtimh-vi kom  i knipe/fikk problemer) (aehpesne  lin-de var i knipe/i en vanskelig situasjon/hadde problemer) (aehpesne -(er) i knipe/har problem)

problemstilling dåeriesvoete

problemstilling, forhindring, hindring, vanskelighet, problem dåeriesmoere,

produkt dorjese, produkte

produsere, gjøre, lage darjodh

profet pråffete

prognose stille dårlig-, mane, spå ulykke over en (om gjøk) vemhtedh I (dihte mannem vemhtieminie-den spår at jeg skal dø)

prognoser å ha gode-, friskne til, komme seg, rekonvalisere voerpesmehtedh I

program, gjøremål darjomes

prosent prosente/stoerreluhkeste

prosjekt prosjekte

protestere, absolutt ville være med (om barn) gïrredh VI

proviant, saker og ting tjåenieh- s.

pryl, juling slåevede- s.

prøve 1) pryøvedh, pryøvoe2) voejhkelidh, voejhkele forsøke å gjøre noe - v.

prøve å gjøre noe, ta fatt på voejhkelidh

publikum almetjh, goltelæjjah, lohkijh, vuartasjæjjah

puffe til, skyve fra naehkielidh

pulk gierehtse- s.

pulsåre jievkehth-åerie, snjietjkehth-åerie

pulsåren nærmest hjertet morhtje

punkt (abstr.) mierie

punkt(konkr.), merke mierhke

punkt, blink, klossmajor, fornuftsstridig person, ”hakkekylling”, tåpe, dåre daarhve

punkt, merke tsiehkie

punkt, pil, klokkeviser, veiviser (av stein) stiegle, tsiegle

punkt, prikk dreblie

punkt, tegn, merke, varsel væhta

punkt, uttrykk, ordtak diejvese

punktdiagram dreblie-diagramme

pupill, øyeeple gaahka

pusle nosserdidh, nosserde- v.

pusle, fordrive tiden, surre nossedh IV

puste voejngehtidh

puste voejngehtidh

pusten miste- dahpelostedh V

putte, stikke inn, ta på (sko, klær, ski), sette ut (garn), drive (rein inn i gjerde), ta inn (ved i kåta) tsaekedh I

putte, stikke rijtedh, rijtie- v.

pynte, dekorere, slå ut i blomst, blomstre riesedh, reasa- v. IV (gierhkemem riesedh- pynte komsa)

pyntet å være-, glinse, glimre, være festlig antrukket, se vakker ut på avstand, være fin giltedh I

pyramide pyjramide

pølse goerve- s.

pønse ut, finne på, tenke ut gaavnehtidh, hahtadidh

pøse ned, regne sterkt, plaskregne råanjedh

på, oppe på nelnie postpos.

påbud, ordre, mandat stilleme

påby, beordre, kommandere, pålegge (noen) stilledh

pådrive, få fortgang i, få til å gå (f. eks. klokke), sette i gang, sette hjulene i sving vaadsaldehtedh I

pågående, nærgående (om mennesker og dyr) naarpohke, naarpehke

påminne, minne noen (om noe) måjhtajehtedh I

påpeke, gjøre oppmerksom (på) vuaptastehtedh I

påske påaske, paassja

påskynde skroedtedehtedh I

påstand, inntrykk, mening, oppfatning, synspunkt vuajnoe

påstand, setning, utsagn jiehtege

påstå hårdnakket, presisere, fastslå bajjehtidh

påståelig være-, envis bajjesidh

påståelig, envis bajjoeh, bajjah

påståelighet, envishet bajjesimmie

påtrengende bli-, nærgående gyvvenidh

påtrue (f. eks. betaling), nøde nuvredh I

påvirke, gjelde, angå, ha med å gjøre dijpedh

påvirkning, ansvar diedte

R

rabatt sogkese

raide, tog raajroe- s.

rakle, drive dank raahkeldidh, raahkelde- v.

rakne gaerkiehtidh, gaerkehte- v.

rakne, komme i driv velkiehtidh, velkehte om rein - v.

ramle og skramle, fare omkr. i panikk, fare, farte omkring, fare hardhendt med ting, bråke voetsedh IV

ramse opp, oppnevne, liste opp moenesovvedh

rar, underlig rovnege, rovnegs- adj.

rasende, sint (på samer og rein, om bønder) bårrohks, barrehks; pred. bårrohke, barrehke

rasfarlige fjell værtoes-gaejsieh

rasisme tjiertedibleme

rask haaskoeh- s.

rask, flink haerries

rask, snar gyvjehke, sneehpes, snååhpehke

rask, snar, kjapp til beins,  som beveger seg raskt jåalhkoes (jåalkhoes råantjoe-snar kjørerein)

raske sammen, sammendrag ta et raskt-,  samle sammen i en fart tjåanghkierdistedh I

raskt, fort sneehpes laakan

rastløs arrhten (arrhten dohk-diekie-virre rastløs hit og dit,surre fram og tilbake,ikke ha ro på seg)

re opp seng, bre ut liggeunderlag laetjedh I

re seng, bre over (noen som sover) med flere plagg el. lign., dekke til, dekke (flere ting) gaptjedidh

reaksjon båasarimmie, bååhperdimmie, vuastalimmie

redd (bli -), synes noe er nifst asvedidh

redd bli- alvehgodtedh (dellie amma alvehgådti jih idtji doesth nyøjhkedh)

redd bli- billijidh, billije - v.

redd få noen til å bli-, frykte, sette skrekk i noen strerkiestehtedh I

redd være- billedh, bælla- v.

redd, blyg, bedrøvet, trist (om person) håjnoes, håjnan

redd, forferdet, skrekkslagen (å bli -) alvehtovvedh

redde, berge gorredidh, gorrede- v.

rede for gjøre-, redegjøre, forklare, utrede tjilkedh

rede på ta-, ivareta, håndtere gïetedidh

redegjøre, anskueliggjøre, sette tingene på plass, sette saken i det rette perspektiv, forklare, klargjøre tjielkestidh, tjielkestehtedh I

redegjøre, forklare, gjøre rede for, utrede tjilkedh

redegjørelse, forklaring, utredning tjilkeme

redskap dirrege

redusere aktivitetsnivået litt (f.eks. binde opp det ene beinet på hunden for å-), foreta en foranstaltning som skal bremse en prosess, antyde nedlegging av veto tjanghkestehtedh I

reflekterende jiermes-laakan

regel, forordning njoelkedasse

registrere, oppdage vueptiestidh, gåajhtsadidh

regjere, råde over, herske harrestalledh

regn ebrie- s.

regn og tåke, regnvær gaaloe kjølig vær    - s.

regndråpe (første) elmie-tjelmie

regne obrijidh, obrije begynne å regne   - v.

regne sterkt, plaskregne,pøse ned råanjedh

reie opp, legge til rette laatjodh, låådtje- v.

reim 1) garhtse 2) juelkie-gåålese- s. til å knytte kløvkorga fast med

rein 1) bovtse 2) krievve 3) tjøøse 4) geasas-råantjoe 5) gaavalohke pl.en eller annen med lys nese som drar pulk som følger, forganger - s.

rein med mørkt hårlag og lyse hårspisser, rimgrå rein jijsen-goelke

rein som går for seg sjøl aalloe

rein som streifer alene omkring, rein som er egenrådig og går sin egen vei gaejvie

rein tam- bovtse, krievve

rein vill- gedtie

rein, reint raejnies- adj.

reinbjelle rund- dovhke

reindrift person som driver med- båatsoe-burrie

reindrift person som driver med- båatsoe-burrie

reineier båatsoe-almetje en som arbeider i reinskogen   - s.

reinflokk 1) ealoe 2) gaaltenje 3) jielege 4) krievvie- s.

reinflokk del av- njuenehke delen som går foran   - s.

reinflokk hann-(liten) årrabirhke

reinflokk rabre stor        - s.

reinflokk(liten) birhke

reinflokken krievvie

reingjeter reajnoe-almetje

reinhjord krievvie

reinhodets bakerste del (bit m. øre) bieljiesgattere

reinhår (de lange - under reinens hals), stor hannrein njaevie

reinkalveskinn measehke- s.

reinlav burhvieh- s.

reinmelk som man har hatt løype i  tjåvhkoe- s.

reinsbukk 1) gaavelh-råantjoe 2) sarva 3) årra leietam ikke kastrert     - s.

reinskilling raarhkoe- s.

reinskinn dueljie- s.

reinskinnet på langs midt etter-rosse (skikk: frier som kommer inn skal gå på kne langs midten av et utlagt reinskinn-rosse-raejkien) +?

reinskogen i- bovtsi luvnie

reinslakt (som skal brukes til våren) gårroedahke, gårradahke=gijreniestie

reinslakt, kropp av slaktet rein, alt kjøttet av en partert rein (slaktet til vårmat) gårrodh, gårroedahke, gårradahke=gijreniestie

reint gjøre- (i gamme) baeledh, baala- v.

reintråkk båastoeh-loedte i motsatt retning  - s.

reinvegen etter-i snøen loedte-raejkien

reir biesie- s.

reise avsted med, dra avgårde med, frakte voelkehtidh

reise seg på to for å slå hastig, uventa gahpestidh, gahpeste

reise seg på to gahpedh, gahpa for å slå   - v.

reise seg tsøøgkegidh (goelkh bienjen rudtjen mietie tsøøgkegieh)

reise, ferdes feeledh, feelie- v.

reise, ferdsel, tur fealadateme

reise, reise (av sted), dra av gårde, dra i veg vuelkedh, vualka- v. I

reise, transport vuelkeme (vuelkemen åvteste-for reisen, transporten)

reise/farte drive på å- fealadidh, fealede- v.

reise/vandre drive på å- fielestidh, fieleste- v.

reisefølge faaroe

reiseklar, ferdig, gjøre seg fort- ryøjredestedh I

reiseklar, ferdig, gjøre seg-, klargjøre ryøjredidh

reisende fealadæjja

reisverk, bygning, tårn, teltskjelett tseagkere

reke uten lov (om barn), trekke (om rein) rahtjedh

rekke fram (noe), tilby geelkedh, geelkie- v.

rekke fram, tilby, utgreie, rekke, overrekke, greie ut geelkedh VI

rekke opp handa gietem vearoeldasse  (mange hender opp i lufta/mange rekker opp hånden-jijnjh gieth vearoeldasse) 

rekke over, nå hinnedh, hinnie- v.

rekke, ha tid til, nå nøødtedh VI, nøøredh VI

rekke, nå 1) ulledh, ullie 2) vitnedh, vitnie

rekke, nå, «vinne» jaksedh

rekke, overrekke, greie ut (lasso, hår, tråder, garn)  geelkedh VI-

rekke, overrekke, greie ut, rekke fram (noe), tilby, utgreie geelkedh VI

rekkevidde (innen -) gietske-mieresne, jaksoes=jaksoe-mieresne

rekonvalisere, å ha gode prognoser, friskne til, komme seg voerpesmehtedh I

rektangel rektangele

rekvisitt, ting, gjenstand, eiendel tjåenie (saker og ting-tjåenieh)

relevant, naturlig, passende sjiehteles (relevant tilbakemelding-sjiehteles lahtese)

ren raajne

renn, konkurranse (løp) njåalvoeme

renne (om væske, etc.) galkedh, galka- v

renne av, dryppe (svært) gårkasidh, garkasidh (tjaetsie-lihteste garkese) (maelie garkese) (manne viht viermiem soejmehtji tjaetseste lutnjem,baajem ånnetji gårkasjidh)

renne unna bakke, sette utfor på ski gierestalledh

rense binhtedh (rense [forurensede] elver- jænoeh binhtedh)

rense(skråvvah=kjeppel) didtesjidh

rent i kåta gjøre-, måke snø, grave unna baeledh I

rente lissiemaaksoe, reente

reorganisere(gå tilbake og samle trådene), ta et tilbakeblikk, trave, lunke, søke tilbake og lete etter kalven (simla) tsuvvedh I

reparasjon iverksette- davvoehtidh

reparatør, helbreder, lege davvoje, dåvvoje

reparere (f. eks. skibinding), kurere (sykdom), gjelde (rein) davvodh, dåvvodh II

reparere dåvvodh, dovve- v.

replikk, benevnelse, tilbakemelding, respons, innlegg lahtese

respektere, bry seg om, ense seahkaridh

respektere, ha age for våavkasjidh

respons (på) gi -, responsere ?? lahtestidh

respons, innlegg, replikk, benevnelse, tilbakemelding lahtese

responsere??, gi respons (på) lahtestidh

ressurs, betaling (penger), middel vierhtie

ressurser til moblisere-, orke, ha krefter til, makte viejredh I

ressursgrunnlaget litt øke-, hjelpe litt, yte en liten skjerv, bidra med litt ressurstilgang viehkiehtestedh I

ressurstilgang bidra med litt-, øke ressursgrunnlaget litt, hjelpe litt, yte en liten skjerv viehkiehtestedh I

rest, det som er til overs, det som er/blir igjen beetsuve

resultat med det til- raaran

retning (i gal-),"helt på viddene", borti hampen eajhtohte, eajtohte

rett 1) reaktoe 2) staaran 3) staeries 4) riekte riktig riktig  rett fram, bein, beint  

rett spor igjen (bringe en avsporet debatt på-), veilede, styre (reinen) i en bestemt retning, være ordstyrer, møteleder, rettlede tsuvtsedh I

rett vinkel riekte-skaavhte

rett, rettferdighet staeriesvoete

rette komme til-, komme til syne damhkedh III

rette søkelyset mot, gjøre oppmerksom på,  sette fokus på, påpeke voerkelidh, vuaptastehtedh

rettferdighet, rett staeriesvoete, riektese, riektes voete

rettlede, bringe en avsporet debatt på rett spor igjen, veilede, styre (reinen) i en bestemt retning, være ordstyrer, møteleder tsuvtsedh I

rettlede, lære bort, undervise, forklare,  veilede bïhkedidh

rettlede, lære, undervise, forklare, veilede bïhkedidh,

rettledning, forklaring buerkiestimmie, tjielkestimmie

rettskildebruk reaktagaaltijh utnedh

rettskrivningsregel tjaeleme-njoelkedasse

rettsoppfatning etter objektiv (individuell)- riektesen mietie

rettsoppfatning reaktaj mietie

rettssak reakta-aamhtese

rettssystem reakta-øørnege

rev riepie- s.

revne 1) gajhkanidh, gajhkene 2) gæjhkanidh, gæjhkene- v.

revne, rives i stykker (klær, merket reinøre osv.)  gajhkanidh

ribbe(rype), plukke, rive, rykke løs bihkedh I

rik, velstående jealamadtje,båemties, ræjhkoes

rikelig, overflod veljije

rikfolk stoerre-båantah- s.

riking båanta- s.

riktig, på god måte aajmoe laakan

riktignok maaje- adv.

riktignok nov maaje

riktignok, allikevel, da, virkelig darhkan

rim (frostrim) jijsie, jyjse, jijseme=jyjseme, jyjseldahke

rim jijsie- s.

rim og regler baakoeraajroe

rim, tynt islag, dugg jyjsege

rime, bli belagt med rim jæjsodh II

rimet er- jyjseldahkesne, jyjseldihkie, jyseldihkie (rimet gress -jyjseldh kraesie)

ring, omkrets, sirkel gievlie (gievlien tjåadtjoeminie-står i ring)

ring, sirkel gievlie- s.

ringe ringkedh, ringkie v.

ripe i lakken få-, bli brennemerket, bli sotet, få en flekk på rullebladet, stigmatiseres tjirrelgåetedh I

ris doerkh på jordgolvet   - s.

ris gi litt- slåavestidh, slåaveste- v.

ris gi- slåavedh, slåava- v.

ris på golvet legge- doerkestidh, doerkeste- v.

ris å få, fare for juling slåavoehtimmieh fuehpedh

risse inn (ornamenter), snitte opp skinnet(under flåing), skrive tjaeledh I

riste på (hodet) baartahtalledh IV (aehtjie åajjah baartahtalla-far rister på hodet)

riste, skake, røre om, lugge firredh VI

rive i stykker i en fart, slite av båarhkoedestedh I

rive i stykker, flenge gejhkielidh, gejhkele- v.

rive til seg, røve ruhtedh I

rive, rykke løs, ribbe (rype), plukke bihkedh I

rive, slite i (plutselig), rykke i, rykke til seg struvkedh, struvkiestidh

rives i stykker, revne (om klær, merket reinøre osv.) gajhkanidh

ro (båt) sovkedh, såvka- v.

roe seg ned, glemme, tilgi soelkedidh

roer sovkije- s.

rogn raavnije tre     - s.

rolle dåemiedimmie

rollespill, spill spiele

rom, sal, værelse tjiehtjele

romme (om bøtte e.l.), gi plass, gå til side tjeekedh VI,tjeekedidh

rommes få til å- tjeekedidh, tjeekede- v.

rommes tjaakanidh, tjaakene- v.

rommet på hver side av døren i kåta bajsjeme=bejsjeme

rope 1) gæljodh, gylje 2) gæljoehtidh, gæljohte 3) goejhkesjidh, goejhkesje 4) tjåarvodh, tjåårve - v.rope til huie kalle

rope, huje goejhkesjidh

rope, kalle på aejviestidh

ros (bli oppløftet av -), få selvfølelse av ros, sole seg i glansen garmaridh

rose andre giermedh

rose, skryte garmerdidh

rosverdig garmerdes

rote og grave røødtsedh, røødtsie- v.

rotenden, nederste del maadtege- s.

rotte røøhtse- s.

rot-tæger veadtah- s.

ruevtie-jernskrape (for skinn) nieskeme

rulle seg, humpe og skumpe, velte seg vielhterdidh (bienje bejhkisisnie vielterdamme-hunden har rulla seg i mannskiten)

rulle, vikle sammen (f.eks. skinnbit for å lage knapp), vikle opp (f. eks. sener på pinne), binde omkring (f. eks. ved i tau), pakke sammen (skohøy i sekk), pakke inn (f. eks. i papir) gïebredh IV

rundhåndet være-, bevilge (penger/midler), overøse (med gaver),  sløse laeviehtidh

runding forme en -, tegne en sirkel gievledidh

rundjult, pines, plages, bli utsatt for vold, bli skamslått, dengt njåvtasovvedh

rundt gå-, trille, danse, snurre, snu jårredh

rundt omkring bijre jarkan- postpos.

runebomme spille på-, gjøre noe i dølgsmål, være anonym, gå i skjul tsiemedh I

rusk haaskoe (dejstie haaskojste-av/på gr.av de der ruskene)

rusk, smuss haaskoeh

rusk, søppel tsumhtsie

rusk, søppel tsumhtsieh- s.

rusmiddel (-stoff) jiermehts-dalkesh

rydde bort sjeakodh II

rydde en plass neajodh

rydde opp i misforståelser, tynne ut (skog), luke, plukke vekk uvesentligheter, stryke det som ikke passer vaaljedehtedh I

rydde sjeakodh, sjyøke inne   - v.

rygg på-, baklengs guenhtede (guenhtede vaedtsedh-gå baklengs), (guenhtede gahtjedh-falle på rygg)

rygg rudtje- s., rudtje, rudtjie

ryggen siden av- rudtjiebaahkoe

ryggsekk gaeblehke-voesse med lokk   - s.

ryggstripen på et skinn rosse- s.

rykke i struvkiestidh, struvkeste- v.

rykke løs,ribbe(rype), plukke, rive bihkedh I

rykke til seg, rykke i, rive, slite i (plutselig) struvkedh, struvkiestidh

rykte såalhtjese

rynke snarredh, snarra når man syr    - v.

rype rieksege- s.

rød røøpses- adj.

rødbrun ruhtjehke

rødgråbrun juevsie-ruhtjehke

rødme få til å-, få til å forandre (ansiktsfarge) værhtoedehtedh I

rødme få til å-, få til å forandre seg,  varhtoedehtedh

rødme, bli rød i ansiktet rååpsedidh

rødme, forandre seg værhtodh,varhtodh,varhtodidh (ååredæjja vyrhte)

rør (tjaetsiegirse, tjoevkesegirse), luftrør girse

rør, slange girse (tjoevkese-girse-elektrikerrør) (tjaesie-girse-vannslange)

røre om,  lugge, riste, skake firredh VI

røre på seg svihtjestidh, svihtjeste- v.

røre, ta borti, røre ved, fingre med doehtedh IV doehtedidh

røtter, slekt boelve

røtter, slekt boelve

røve (reinkalv), sanke (bær, stemmer), samle, plukke (bær) tjåagkedh I

røve ryøvedh, ryøvoe- v.

røve, rive til seg ruhtedh I

røver, banditt, fiende (i sagn) tjuvrie

røy gåehpele- s.

røyk soeve- s.

røyk, skitt soeve

røykbål for reinen lage-, røyke kjøtt, fisk soevestehtedh I

røyke kjøtt, fisk, lage røykbål for reinen soevestehtedh I

røyr, røye raavre- s.

røyskatt tjetskie- s.

røyte bajkedh, bajka- v.

røyte bæjkodh

røyte, miste hår (skinn) njalkedh, njalkoe- v.

rå med (arbeid) kunne-, ha krefter til, makte, mestre fuamahkehtedh I

rå med, mestre, beherske, forvalte, administrere reeredh

råd, midler, utvei raerie

råde over, herske, regjere harrestalledh

råde, formane åajvahtidh, åajvahtehtedh I

råde, nøde, sende avgårde, beordre raajedh IV

rådløs, bli rådløs, (få det) travelt baanhtsan- adv.

rådslå, diskutere rååresjidh

rådslå, holde råd raada-guedtedh I

rådvill bli-, forlegen, oppbrakt, usikker buasarostedh

S

sag saakoe- s.

sagn, dikt, ordtak, fortelling, historie vaajese

sak, tema aate (gierve aate-vanskelig tema/sak)

sak, tema aate (gierve aate-vanskelig tema/sak)

saken komme til-, komme frem til poenget, (være snill å) karve opp i en fart, skjære i stykker kjøtt litt fort tsaapedistedh I

saker, forskjellige ting som en bruker, leketøy gaevnieh

sakprosa aamhteseprovsa

saks skaarja- s.

saks, felle, gleks barta

sakte (ganske-), forsiktig, langsomt soejmetji, soejmetje (soejmehtji aalkam løøvedh dam onne gualetjem)

sakte 1) soejmi 2) suejmen- adv.

sakte ganske- soejmetje- adj.

saktmodig, mild av sinn, unnselig plivvies

sal, værelse, rom tjiehtjele

salig, heldig, lykkelig aavrehke

salt, hav saelhtie- s.

salte såålhtedh, såålhtoe- v.

saltet bli-, saltes såålhtesovvedh

samarbeid, oppgave laavenjasse

samarbeide laavenjostedh

samboer ektiejielije

samboerskap, partnerskap, det å bo sammen ektiejieleme

same saemie- s.

sameby sijte- s.

samfunn ektievoete, dajve

samfunnsliv ektievoete-jieleme

samfunnssituasjon ektievoete-tsiehkie

samisk samfunn saemien dajve, saemien ektievuekie

samisk snakke- saemiestidh, saemeste- v.

samle etter i rolig takt i en viss retning (reinhjorden bestemmer hastigheten), medgi, tilstå mietiehtidh

samle litt, ta en rask oppsummering, samle trådene som snarest tjøønghkedistedh I

samle sammen i en fart, ta et raskt sammendrag, raske sammen tjåanghkierdistedh I

samle sammen litt fort tjøønghkelidh, tjøønghkele- v.

samle til seg rebpieldidh, rebpelde- v.

samle trådene som snarest, sanke litt, ta en rask oppsummering tjøønghkedistedh I

samle, koste, feie, klargjøre flytteveien seeptjedh VI

samle, plukke (bær), røve (reinkalv), sanke (bær, stemmer) tjåagkedh I

samle, plukke tjøønghkedh, tjøønghkie- v.

samme hvor hen, hvor som helst (retning) saaht gosse,

samme seamma- pron.

sammen 1) ektelen 2) ektesne 3) ektine 4) ikte 5) tjåanghkan 6) tjåenghkesne- adv.

sammen aktesne, ektesne , aktene, ektine

sammen ikte

sammen komme- tjåanghkenidh, tjåanghkene- v.

sammen med, i følge med, i omsorg hos, (er) i vårt lag, opptatt i vår sijte åelesne

sammen med, i lag med ektesne

sammen ta seg-, fatte mot, gjøre ferdig geervedh VI

sammenblanding (sammenblandet flokk) klaadte

sammendra, la sulte, ikke gi mat nok, sette på sultekur, på avmagring, avskrelle, minske omfanget av, minimere tjohkehtehtedh I

sammendrag ta et raskt-, samle sammen i en fart, raske sammen tjåanghkierdistedh I

sammendrag tjohkehtehteme

sammenføye, tilpasse, bade et barn laavkedehtedh I

sammenheng, forhold, situasjon tsiehkie, akte-mierie

sammenhengende myrområde vaegkie- s.

sammenligne mohtedidh

sammenligning, lignelse jortese

sammensatte ord ektiebiejeme baakoeh

samtale, dialog gaskestalleme

samtale, dialog soptesestalleme

samtale, kommunisere gaskestalledh

samtale, tale, utsagn, muntlig framstilling soptsestimmie

samtaleemne, møtesak, emne, mål, tema aamhtese

samtlige, alle, hele dovne adj.

sand saedtie- s.

sanke (bær, stemmer),  samle, plukke (bær), røve (reinkalv) tjåagkedh I

sanke begynne å-, raske i hop, begynne å plukke tjøønhkegåetedh I

sanke litt ved i en fart risnjestidh, risnjeste- v. (jaa, manne gujht ojhte risnjestem gasngesh)

sanke litt, ta en rask oppsummering, samle trådene som snarest tjøønghkedistedh I

sanke ved risnjedh, risnjie- v.

sannhetsvitne riekteshvæhna

sannsynligvis, trolig, antakelig suvmieh (suvmieh Tydalesne-antakelig i Tydalen)

satnan radtjoes skikkelig effektiv(t)

sau sirve- s.

saus smeele

savne komme til å- båetedh ohtsedh (båatam ohtsedh-jeg kommer til å savne)

savne komme til å- båetedh ohtsedh (båatam ohtsedh-jeg kommer til å savne)

savne, lete ohtsedh

savne, lete, søke ohtsedh

se 1) vuejnedh, vuajna 2) bæjroehtidh, bæjrohte 3) vuartasjidh, vuartesje 4)giehtjedidh, giehtjede 5) vaaksjodh, vååksje - v.se etter spor se etter, se på se over se til, undersøke

se der duvlie

se der! der kan du se! der ser du! var det ikke det jeg sa? dovlen

se der, der (har du), vær så god duvlie (duvlie mov tjidtjien tjelmieh)

se etter holde på å- vuartasjadtedh, vuartasjadta- v.

se opp, skvette opp og se seg omkring, gløtte, se plutselig, kaste et blikk vijlelidh (reajnoemaennie dellie bæjjese vijlele)

se plutselig, kaste et blikk, se opp, skvette opp og se seg omkring, gløtte vijlelidh (reajnoemaennie dellie bæjjese vijlele)

se på giehtjedh

se på, legge vekt på, vurdere, evaluere vuartasjidh

se seg om, smyge seg fram, observere sierngedh I

se vijlelidh (mubpelem vijlelidh-se til den andre siden) (vijlele munnjien jih jeahta)

se vuejnedh I

seahkoeh klauver

seg i mellom gaskemsh

seg sjøl altemse

sein, langsom, treg søøjmes, seejmes, sååjmehke

sekk voesse- s.

sekklokk gaeblie- s.

seks (6) govhte- tallord.

sektor, emne, område, delområde suerkie

sele på (f. eks. kjørerein) geasastehtedh, geasastahta- v.

seletøy geasastahkh- s.

seletøy hoveddel i- geasastahke- s.

seletøyets bukgjord, bakstropp (skibinding) jovvehtahke

selge doekedh, duaka- v.

selje saalje- s.

selskap, fest, brylupp, gjestebud hieje

selskap, kamerat sielske

selskapsmat guessien bæhta (dohte laejpie gujht sjidti goh guessien bæhta)

selv jijtje- pron.

selv om jilhts

selv om, for, fordi, om, om så er jalhts, jalts,

selv om, om så er jalts- konj.

selv om, skjønt, om enn, som helst ihkie (selv om jeg ikke ser (det)- ihkie im vuejnieh)

selv til seg- jijtsasse

selv, sjøl (han/hun) jijtjemes- pron.

selveste jijtjehke

selvfølgelig hævvi

selvsikker, full av selvtillit garmeres

selvsikker, være sikker på seg selv, være selvstendig jijtjemese tjirkedh

selvstendig læring jijtje lierehtimmie

selvstendig være-, være sikker på seg selv, selvsikker jijtjemese tjirkedh

selvstyre, suverenitet jijtjereereme

selvtillit (full av -), selvsikker garmeres

selvtillit få økt-, komme uoppfodret for å hjelpe til med arbeid, bli fornøyd (over ros el. at en lykkes med noe) garmaridh, garmarostedh V

selvtillit jijtjetjirkeme

seminar,arbeidsgruppe barkoe-duehkie

semske aalhtedh, aalhta- v.

semske, berede skinn, skrape av kjøtthinnen og gni skinnet mykt aalhtedh IV

semsket skinn skåerrie uten hår   - s.

sende avgårde, beordre, råde, nøde raajedh IV

sende i vei, frakte saehtedh I

sende, kaste seedtedh

sende, kaste seedtedh, seedtie- v.

sene, senetråd soene- s.

sener aanjah på framsida av reinfot  -s.

seng seangkoe- s.

sengeklær åeremes-vaarjoeh- s.

senke litt, legge lista litt lavere, kreve litt mindre, ikke stille for store krav vueliedistedh I

senke våajoedehtedh I

senke, fire ned badtehtidh

sennegress sted hvor man skjærer- suejnie-tjuahpa- s.

sent hjem om kvelden komme-, få et innfall, en idé guassjalidh

sentrale sider voernges bielieh

sentralt punkt, pilbue, pil goevtese=sadtetje

setning jiehtege, raajese, baakoe-rajroe (eensi jiehtege-fullstendig setning)

setning, utsagn, påstand jiehtege

setningsbygning raajesetseegkeme

setningsledd raajeselihtse

setningslære raajeseraajoe

sette av sted i full fart (uten å komme tilbake) tjiskelidh

sette av sted i full fart tjiskelidh, tjiskele kommer ikke tilbake  - v.

sette av sted/av gårde, pakke peehkedh,

sette avgårde på ski tjoejkelidh, tjoejkele- v.

sette avsted i full fart (uten å komme tilbake) tjieskelidh

sette begrensning, avgrense en oppgave, sette/definere standarden, bestemme omfanget, skjære, hugge, klippe til som snarest, tilpasse, forme, sette mal tjoehpedistedh I

sette en over med båt, ferge suvtedh I

sette fast en ting på noe, feste dibrehtidh

sette fram, bringe, komme med buektedh I

sette fyr på, tenne på tsihkijehtedh, tsihkijahta- v.

sette garn jadtedidh, jadtede- v. jadtehtidh

sette garn, henge opp våte klær til tørk, strekke ut (tau) sedtedh I

sette i vei, skynde seg å springe, løpe av gårde roehtestidh

sette kjeppel på kalven skråevviestidh, skråevveste- v.

sette mal, sette begrensning, avgrense en oppgave, sette/definere standarden, bestemme omfanget, skjære, hugge, klippe til som snarest, tilpasse, forme tjoehpedistedh I

sette ned farten, slakke av, ta det med ro soejmenidh

sette noen til å gjøre noe, tilsi stilledh, stillie- v.

sette opp tsegkedh, tseegkie hus, gjerde ;kjøttgryte til koking  - v.

sette over, passere rastadehtedh, rastadahta- v.

sette seg fast dabranidh, dabrene- v.

sette seg fast som snarest, bli fast dabranestedh

sette seg fast, bli hengende (av:dabranidh) dabranedtedh

sette seg få en til å- tjihketidh, tjihkehte- v.

sette seg litt tjihkestidh, tjihkeste- v.

sette seg tjihkedidh, tjihkede- v.

sette ut (garn), drive (rein inn i gjerde), ta inn (ved i kåta), putte, stikke inn, ta på seg (klær) tsaekedh I

sette utfor på ski, renne unna bakke gierestalledh

sette utover gierestidh, giereste- v.

sette, stable, legge bertedh I

sette/definere standarden, bestemme omfanget, skjære, hugge, klippe til som snarest, tilpasse, forme, sette mal, sette begrensning, avgrense en oppgave tjoehpedistedh I

setter noen over med båt (en som-), fergemann suvtiehtæjja

si farvel gåvnahtidh, gåvnehte- v.

si jiehtedh I, jeahta- v.

si noe nå og da, kommentere tjåålhkesehtedh I

si, komme fram med, nevne, bestemme (om Gud) moenedh IV

side (slakt) iehterdahke

side 1) bielie 2) baahkoe i bok fjellside    - s

side bielie - adv. (på den andre siden-dunnie bielesne)

side bielie (til den andre siden-don bealan)

side bielie,sæjroe

side gå til-, romme (om bøtte e.l.), gi plass tjeekedh VI

side, kant raedtie - adv. (på/langs sørsida-åarjel-raedtiem)

sidekile i gaamegh tjolkeme

siden av hverandre ved- sinsitnien baalte (dejtie guelide tjaebpies laakan sinsitnien baalte biejeme)

siden av, den som er ved-, neste (sin-), medmenneske baaltege

siden mænngan (50 jaepieh mænngan-50 år siden) (daelie 50 jaepieh veartenedåaroen mænngan-nå er det 50 år siden verdenskrigen)

siden, etterpå mænngan- adv. og konj.

sigd tjearnoe

sige, forsvinne suejielidh, suejele om sola   - v.

sikker på seg selv være-, være selvstendig, selvsikker jijtjemese tjirkedh

sikker(t), bestemt, kjent vihties

sikkert, nemlig gidtjh

sildre, duskregne,begynne å- sijregåetedh I

simle 1) aaltoe 2) giehke 3) råtnoe- s.som ikke har tatt kalv det året

simle og kalv miesehke- s.

simle som har sluttet å gi kalven die laahkehts-aaltoe

sin egen, sitt eget, sine egne jijtjese, jijtse- pron.

sin sønn baernemse

sin, si, sitt, sine sov- pron.

sin, sin egen, sine, hans, hennes altese- pron.

single, klirre skaanjedh, skaanja- v.

sinn, den annen verden (bl. a. dødsriket), den store ånd, sinnsstemning, lune, ånd aajmoe

sinn, følelse, kjennskap, forståelse, anelse, viten, mening miele

sinnsstemning, lune, ånd, sinn, den annen verden (bl. a. dødsriket), den store ånd aajmoe

sint (en kvinne) gjøre-, ergre buasjahtehtedh I

sint (på samer og rein, om bønder), rasende bårrohks, barrehks; pred. bårrohke, barrehke

sint 1) måarehke 2) måeresne- adv.

sint bli- måarahtovvedh, måarahtåvva- v.

sint gjøre-, ergre måarahtehtedh I

sirkel (tegne en-), forme en runding gievledidh

sirkel halv- bielie-gievlie

sirkel, omkrets, ring gievlie (gievlien tjåadtjoeminie)

sisselrot spaenien-roehtse

sist til- minngemes

siste den- minngemes- adv.

sitte tjahkasjidh, tjahkesje- v.

sitteplassen på hver side av arnen i gamma låajtoe- s.

situasjon, hakk tsiehkie (tseahkan båetedh-komme i en situasjon),

situasjon, sammenheng, forhold tsiehkie

sjal, tørkle lijnie- s.

sjanger tjaelemevuekie

sjangle 1) svimtjerdidh, svimtjerde 2) stebpieldidh, stebpelde- v.

sjangle, gå ustøtt, ha lett for å snuble og falle gåvnjerdidh

sjanse, mulighet, anledning nuepie

sjef, høvding, leder, formann, Herre åajvie

sjekk, undersøkelse, kontroll, overvåkning, test giehtjedimmie

sjekke, kontrollere vaaksjodh

sjekke, teste, undersøke, vurdere, studere, kontrollere giehtjedidh

sjenert /blyg være- plyjhkestalledh IV

sjenert, blyg plyjhkene

sjisnjele det indre (i mitt indre/inne i meg-mov sjisjnielisnie)

sju tjijhtje- tallord

sjø jaevrie- s.

sjø, da sjø! golh "trønderuttrykk"

sjø, salt, hav saelhtie

sjøl om jilhts- konj.

sjømil, nautisk mil skihpemijle/saelhtiemijle

skade komme til- arkanidh, arkene- v.

skade, bryte, ødelegge bihtedidh

skade, skamslå, lemleste, pine, plage, mobbe irhkedh VI

skade, slå, denge, banke opp (flere ganger) laarhkodh

skadeerstatning goerpemaaksoe

skadet (å bli -), komme til skade arhkanidh (dihte alma idtji guktie gannh arhkenh)

skadevirkning goerpe, goerpedimmie

skadevolder, en som gjør hærverk, vandalist, ødelegger (en som ødelegger)  murhkije

skake, røre om, lugge, riste firredh VI

skal tro om, kanskje mejtie (skal tro om jeg (kanskje)-mejtie mån)

skal tro, heldigvis, vel hågkh, hogkh (dellie håghk utnehte-nå holder han vel fast; nå holder det heldigvis) (vaajkoe hogkh dïhte bööti viehkine-heldigvis kom han til hjelp) (joe hogkh idtjih bïllh-det var godt at du ikke ble/var redd)

skala skaala-raajtere

skall (f. eks. på potet) goelmese

skall, skorpe, bark (av nåletre), innerbark (av løvtre) gïrre (munnien-gïrre  eggeskall)

skalle, panne, toppen av framhodet galloe

skallesko gaalohkh- s.

skallesko-sying gaallohke- gååredeminie- s-

skamme seg begynne å- skaemiegåatedh

skamslå, lemleste, pine, plage, mobbe, skade irhkedh VI

skamslått bli-, dengt, rundjult, pines, plages, bli utsatt for vold njåvtasovvedh

skankekjøtt[muskelen på baksiden nederst på steika (slakt)] vaankha

skankeskinn som har stått lenge, nesten sure tjåålne-gaamesh

skape (religiøst) sjugniedidh

skape darjodh

skape sjugniedidh, sjugnede- v.

skaper sjugniedæjja

Skaperen Sjugniedæjja Gud  - s.

skar durrie- s.

skare (som ødelegger beitet), barfrost, hardt føre (lite snø) radte

skare gåebleme- s.

skare på snø [begynnende-] (blir senere til tjarve) skaevie

skare som begynner å tine slaptjedh, slaptjadahke- s.

skare, skareføre tjarve- s.

skarpsindig guarkijes, guarkijs attr.

skatt skaehtie

skattefogd skaehtie-fåvhta

skaut, skjerf lijnie

skave/spise kjøttbein reint sohpedh, såhpa- v.

skeivt vælnjan- adj.

ski drive på og gå på- tjoejkedidh, tjoejkede- v.

ski etter gå på- tjoejkehtidh, tjoejkehte- v.

ski etter noe drive på og gå på- tjoejkehtalledh, tjoejkehtalla- v.

ski gå på- tjoejkedh, tjuajka- v.

ski legge i vei på- tjoejkijidh

ski treavka- s.

skibinding joksege- s.

skibindingens bakstropp, bukgjord (seletøy) jovvehtahke

ski-board lopme-fealloe

skifte mening, ombestemme seg, plutselig komme i tvil om berettigelsen el. riktigheten av en  tidligere bestemmelse eajparostedh V

skifte om molsestalledh, molsestalla stadig      - v.

skikk vuekie- s.

skikkelig, grundig, ordentlig eensilaakan

skikkelse hammoe

skikkelse, utseende haemie (dennie haemesne  (har) det utseende)

skildre buerkiestidh

skildre, presentere, fremføre vuesiehtidh

skille mellom to el. flere ting kunne-, forandre, se forskjell jyøtjedehtedh I

skille rein baaltedidh, baaltede holde reinflokker ved siden av hverandre for skilling    - v.

skille rein raerhkedh I

skille seg (om ektefolk), bli løs (om mave), løsne, komme seg løs (feks. om fisk fra kroken), komme seg av gårde (til flytting) loevenidh

skille seg ut, skilles joekehtehtedh

Skille, løsne/ta løs løøvedh VI (gaatnam råaksjeste løøvedh-skille knokkelen fra steika) (dellie viht aalkam guelieh løøvedh-ta løs fisk fra garnet)

skille, skjelne, holde fra hverandre, analysere joekehtehtedh I

skilleraerhkedh, raarhka- v.

skilles, skille seg ut joekehtehtedh

skilling, slant skellehke

skilsmisse, adskillelse juakadimmie

skinn av nyfødt reinkalv measadahketje- s.

skinn på geviret naemie- s.

skinne 1) goekedh, guaka2) joevsedh, juavsa- v.

skinne(om solen/månen) goekedh IV

skinne, funkle, lyse fram (nå og da) mellom skyene (om solen), blinke, glinse (om alt blankt og glinsende) gijkedh IV

skinne, lyse joevsedh  IV (dle vuajna juavsa guhkene debpene)

skinnfell råavkoe, råavka- s.

skinnfell slitt (gammel)- (hårene er slitt av) skæl(h)tja-rååvka

skinnskrape (av jern) nieskeme-ruevhtie til å skrape skinn med     - s.

skinnvare skirrie- s.

skit, avføring, dårlig, elendig, udugelig bæjhke (bæjhke bienje-elendig hund) (bæjhke kaarre-udugelig mann)

skitt det var- dellie goerpe- intrj.

skitt, røyk soeve

skitten soeven

skitten, skitten av røyk soeven, soevine- adj.

skittprate bejhkiehtidh, bejhkiedidh

skive snaejrie- s. (gaahkoe-snaejrie-brødskive)

skje, hende deahpadidh

skjebne, lodd vuerpie

skjegg skaavtjoe- s.

skjelle, gjø(lemen) sjueksjedh

skjelne, holde fra hverandre, analysere, skille joekehtehtedh I

skjelve dierkesjidh, dierkesje av redsel     - v.

skjelve dåerkiestidh, skielpiestidh, svilkestidh

skjemme ut, ødelegge biejstedh I (radte gåatomem beajsta-skaren ødelegger beitet),

skjemme, gjøre ukvass neeledh, neelie- v.

skjemme/gjøre ukvass straks neelelidh

skjemmes skaamesjidh, skaamesje- v., skaamasjidh

skjenn bealhka

skjenn få-, bli skjent på bealhkasovvedh, bealhkahtovvedh  IV

skjenne på (f. eks. barn), irettesette bielhkedh I

skjenne svær til å-, som alltid vil skjenne bealhkadihks

skjerding, grytekrok rigkie- s.

skjerdingstaur, kjepp som man holder kaffekjelen over varmen med giemphstahke

skjerf lijnie - s. lijnese, binhte

skjerpe, gjøre kvass, kvesse bastaldehtedh I

skjerv yte en liten-, bidra med litt ressurstilgang, øke ressursgrunnlaget litt, hjelpe litt viehkiehtestedh I

skjeve sette på-, på kant reegkestehtedh I

skjeve sette på-, på kant, få til å helle reegedh VI

skjorte sjåarhta- s.

skjul gå i-, spille på runebomme, gjøre noe i dølgsmål, være anonym tsiemedh I

skjult holde seg-, komme seg unna, dra fra sted til sted, holde seg avsides paajsanidh

skjære i smått, snitte tsaatsedh IV

skjære i stykker kjøtt litt fort, komme til saken, komme frem til poenget, (være snill å) karve opp i en fart tsaapedistedh I

skjære opp/karve opp (kjøtt), steke små kjøttbiter bijredh I

skjære ris/bar dåajodh, dååje- v.

skjære til/klippe til vijjedh, væjja for søm   - v.

skjære, hugge, klippe til som snarest, tilpasse, forme, sette mal, sette begrensning, avgrense en oppgave, sette/definere standarden, bestemme omfanget tjoehpedistedh I

skjære, hugge, klippe til som snarest, tilpasse, forme, sette mal, sette begrensning, avgrense en oppgave, sette/definere standarden, bestemme omfanget, begynne å- tjoehpegåetedh I

skjære, sjur skærtjoe- s.

skjære/klippe til holde på å- vijjedadtedh, vijjedadta for søm    - v.

skjønnlitteratur heevehts-lidteratuvre

skjønt, om enn, som helst selv om ihkie (selv om jeg ikke ser (det)- ihkie im vuejnieh)

skjørtet, med stor vidde i - healmije

skjøte på, forlenge jåerhkedh I

skli njabpedidh, njabpede- v.

sko av nederste del av en fetling tjerkehkh- s.

sko gaamege- s.

skoband voedtege- s.

skodde, tåke mearhka- s.

skoddelegge, tåkelegge, legge seg utover (om skodde/røyk) laapedh IV, laapestidh

skog skåajje- s.

skogdal vuemie- s.

skogholt med furu, furumo beetsetje- s.

skogvokst helling brijrie bratt   - s.

skohøybunt (skohøydokke) snavhta, snåvhta, snåvhtoe

skole skuvle- s.

skolegang skovlem- s.

skoleklær skuvle-vaarjoeh- s.

skolenett (data) skuvle-viermie

skorpe, bark (av nåletre), innerbark (av løvtre), skall gïrre (munnien-gïrre  eggeskall)

skoterkjøring skovtere-vuejeme, doenehke-vuejeme

skotunge altese- s.

skrape av kjøtthinnen og gni skinnet mykt, semske, berede skinn aalhtedh IV

skrape bort mentedh

skrape skinn 1) reektedh, reektie 2) nieskedh, neaska- v.

skrape skinn flijjedh (skirrieh flijjin-de skrapet skinn)

skrape skreepedh, skreepie- v.

skrekk i noen sette-, få noen til å bli redd/frykte strerkiestehtedh I

skrekk i seg få-, se alvoret i noe som truer riegkiegidh, riegkiegåetedh I

skrekkelig, farlig ïskeres, yskeres

skrekkslagen, redd, forferdet, bli- alvehtovvedh

skrelle (kvanne, potet) plienedh I

skremme 1) beltedh, balta 2) gabnjelidh, gabnjele 3) ribnjestidh, ribnjeste - v.i bestemt retning, skremme opp/bort om dyr

skremme folk(skrømt) raavkedehtedh I

skremme opp, få til å springe i vei roehtestehtedh I

skremme rapkelidh

skremme rein komme og - [om ulv], gjø i sinne, angripe jaeltedh I (munnjien j. - gjø i sinne på meg (om hund))

skremme, avskrekke beltedh I

skremme/jage opp (dyr i skogen), heve, bre tilside (f. eks. en teltduk) rabnjestidh

skrent væjroe- s.

skrevet oppgave, skriveferdighet, skriveprosess, skrift, skriving, skriftlig arbeide tjaeleme

skribent, forfatter tjaelije

skrift, skriving, skriftlig arbeide, skrevet oppgave, skriveferdighet, skriveprosess tjaeleme

skriftlig arbeide, skrevet oppgave, skriveferdighet, skriveprosess, skrift,  skriving tjaeleme

skriftlig fremstilling tjaaleldh teeksth

skriftlig fremstillingsevne, ortografi tjaelemevuekie

skriftlig materiale tjaaleldh aamhtsesh

skriftlig tjaaleldh, tjaalasuvvie

skriftlærd tjaalege-ååhpetje

skriftspråk tjaaleme-giele

skrifttegn tjaeleme-væhta

skrike (ravn), grynte (rein) kraejedh I

skrike 1) njæjhkodh, njyjhke 2) snæjrodh, snyjre 3) gajrodh, gojre jamre kvine

skrike geevledh, gojredh

skrike, jamre njæjhkodh,

skrike, kvine, pipe snjæjrodh II

skrike, pistre- v.

skrike, skingre snæjrodh

skrikerunge håjnoes-maana

skritt sille - s.

skritte, ta et skritt sillestidh

skrive ned, notere tjaeliestidh

skrive tjaeledh, tjaala- v. (tjaelieh man joem bijre lohkeme-skriv om et eller annet du har lest om)

skrive, risse inn (ornamenter), snitte opp skinnet (under flåing) tjaeledh I

skriveferdighet, skriveprosess, skrift, skriving, skriftlig arbeide, skrevet oppgave tjaeleme

skriveprosess, skrift, skriving, skriftlig arbeide, skrevet oppgave, skriveferdighet tjaeleme

skrives, bli skrevet tjaalasovvedh

skryte av seg selv garmerdidh

skryte garmerdidh, garmerde- v.

skrytepave, inkompetent, udugelig person bæjhke-råvve (humoristisk benevnelse på litt for foretaksomme barn og unge)

skrøne for noen slå av en- joptsestehtedh I

skrøne, juge joptsestidh

skudd skuehtie- s.

skudd, knopp (planteriket) urpie

skuddår skuehtie-jaepie

skuddårsdag skuehtie-jaepie-biejjie

skuffet bli-, bli sørgmodig hojnegidh

skulke eajtodh

skulker en som-, er likegyldig eajtoeh almetje (eajtoeh barkije-en som sløser bort tiden under arbeidet)

skulle edtjedh (jeg skal-edtjem)

skulle, burde, måtte byøredh V (byørem prihtjegem åestedh-jeg må kjøpe kaffe)

skulle, måtte galkedh, galka- v. (gosse galka olkese ryøjnesjidh- når man skal/må ut å gjete)

skumle planer ha-, oppvigle folk (mot hverandre), ha baktanker, lage intriger, strikke gurredh I

skumme, fråde selsiedidh

skumpe, humpe bollerdidh

skumre holde på å- tjyøredidh, tjyørede- v.

skumre, mørkne tjearadehtedh I

skumring tjeara- s.

skumring, grålysning luejie- s.

skumt sjuevnjede

skvaldre slaamperdidh, slaamperde- v.

skvaldre, plapre slaamperdidh

skvette opp og se seg omkring, gløtte, se plutselig, kaste et blikk, se opp vijlelidh (reajnoemaennie dellie bæjjese vijlele)

skvette til, bli redd, kvekke til hierpedh, hearpa- v.

skvette, sprute strijhtjedh, stræjhta om vatn eller søle  - v.

skvette,sprute,(om vann el. søle) strijhtjedh (dihte morhte vuajnam stræjhtja dohk'diekie guktie dihte kaarre jih røøvre gaarveni)

skvetten, lettskremt dearkoe- adj.

sky balve- s.

skygge for yørhkedehtedh I

skyld, gjeld laajkoe

skyld, grunn, årsak, foranledning fåantoe

skyld, årsak, grunn gaevhtie (for min skyld- mov gaavhtan)

skyldig (noe til noen) lååjkohks, lååjkohke

skynde på en, motivere skodtedehtedh I

skynde seg 1) gaahtjedh, gaahtja 2) skodtedh, skådta- v.

skyss skovhte- s.

skyte 1) voetjelidh, voetjele 2) vuetjedh, vuatja flere

skyte vuetjedh I

skyve fra, puffe til naehkielidh

skyve nehkiehtidh, nehkehte- v.

skælhtjan utslitt skinn (nesten hårløst)

skøye, bråke, støyende lekemåte, leke høylydt med glede og latter skovhtjedh (gaajhkene lehkesne govloe laavloeminie jih skovhtjeminie)

skøyeraktig, bedragersk bearehke

skål 1) gaavtje 2) gaerie- s.

skål! bøøresth!

sladre springe å- sliemkedh I

slakke av, ta det med ro, sette ned farten soejmenidh

slakt del av- :muskel øverst på framfoten (bakside nederst på bogen) åvtesnuelie

slakt del av-, øverst på steika (bak på ryggen) gaatna

slakt, slakterein niestie- s.

slakte leekedh, leekie- v.

slakte leekedidh, leekede foreta en større slakting- v.

slakte rein slaaterdidh

slakteplass (tilknyttet boplassen for slakting til husbehov) aantoe-sijjie

slakterein neastetje (jih muvhtene duhtie baahkoste ohtje neastetjem)

slalom kjøre- gåavode vidtjerdelledh (i bue slenger de seg hit og dit mellom merker - gåavode vidtjerdellieh væhtaj gaskem)

slanke båanjodh, båånje få igjen figuren f.eks.etter fødsel- v.

slant, skilling skellehke

sleike njåalodh, njååle- v.

slekt sliekth

slekt, fødested maadtoe- s.

slekt, røtter boelve

slekt, røtter boelve

slekt, utgangspunkt, herkomst, fødested maadtoe

slekt=ens ektefelles eldre kvinnelige slektning vøønteme ?

slekt=ens ektefelles eldre mannlige slektning vøøhpedimmie ?

slekt=ens hustrus yngre brors kone, ektemanns eldre søsters mann vøørpedimmie ?

slekt=kusine, kvinnelig tremenning, høflig tiltale til noenlunde jevnaldrende kvinne/pike som man ikke er i slekt med åerpele,åerbielie ?

slektledd, generasjon, kne (framkneet) boelve- s. (saemien-boelve-samisk slektledd, generasjon)

slektninger maadtoeladtjh

slektsgren, finne på fisk, spire på reinhorn, gren, forgrening såelie

slektskapsbenevnelse laahkoe- s.

slenge i bakken sleegkedh (for eksempel i brytekamp)

slenge vekk, plutselig fare avgårde med, unndra, sette opp farten voelkestehtedh I

slenge/breie over, svøpe njoetestidh

slette lavtliggende- (av myrland el. fast grunn) med litt gress, bred dal vaegkie

slik 1) nimhtie 2) daagkere (s) 3) numhtie 4) naemhtie 5) dagkere (s) 6) dogkere s) 7) doegkere (s) 8) numhtegh  - adv. og konj. 1 Slik 2 som denne her 3 på den der måten 4 på denne måten 5 slik som den 6 slik som den der borte 7 slik som den hos deg 8 uten videre

slik at 1) gaajhke2) guktie- adv. (slik at han ikke engang kunne komme forbi-guktie ij ennje baahtsh)  (dah sirvh jis dan tjåenghkesne lovvesjeminie guktie ij enne baahtsh vaedtsedh) (slik at vi alle kan-guktie mijjieh gaajhkes maehtiejibie)

slik at guktie

slik at, hvordan guktie, gumhtie

slik at, med tanke på guktie

slik at, så guktie (løønesth amma munnjien ohtje dålletjem, mov gåmma lea maanam reakadahteme jih manne tjoeverem dållem biejedh guktie tjædtjetje guaktah eagan gåalolh) (slik at man kan løpe lange strekninger -guktie maahta guhkies madth njåalvodh)

slik at, så, med tanke på guktie  (løønesth amma munnjien ohtje dålletjem, mov gåmma lea maanam reakadahteme jih manne tjoeverem dållem biejedh guktie tjædtjetje guaktah eagan gåalolh)

slik som denne el. dette naemhtemes, dagkeres

slik som,  som f. eks goh (sjaangerh goh referath jih prievieh)

slik, på den måten, uten videre numhtegh (jih numhteg vaadtsajidh bovtsi gåajkoe) (jih numhtegh [uten videre] frurkehte olkese.)

slippe 1) biestedh, beasta 2) slyøhpedh, slyøhpoe  miste fra seg  å gjøre noe

slippe hund(etter rein), slippe løs,spenne fra (en kjørerein) snjipkedh VI

slippe løs 1) luejhtedh, luajhta 2) loejhtelidh, loejhtele 3) luejhtielidh, luejhtele 4) luejhtiestidh, luejhteste 5) snjipkedh, snjipkie- v.flere  med en gang   som snarest

slippe løs, slippe noensteds hen bïesedh IV

slippe løs, spenne fra (kjørerein), slippe hund (etter rein) snjipkedh VI

slippe(løs, ut), gi slipp på, la gå luejhtedh I

slippe, miste fra seg biestedh I  (gueliem biestedh miste fisken (fra kroken))

slire dahpe- s.

slite av bøørhkedh, bøørhkie- v.

slite av, dele en reinflokk(om hund) bøørhkedh VI

slite av, rive i stykker i en fart båarhkoedestedh I

slite i (plutselig), rykke i, rykke til seg, rive struvkedh, struvkiestidh

slite napkedh

slite og kna, ta fatt i noen, mishandle daaresjidh

slite, drive på med (dyr), streve (med dyr) daamkodh

slite, slåss, ta tak, streve, stanges (om rein) gæmhpodh,

slite/bryte av i en fart bøørhkestidh, bøørhkeste- v.

sliten bli-, trett goegkedh IV

sliten, trøtt sæjloes- adj.

slites av boerhkenidh, boerhkene- v.

slites napkedh, napkoe f.eks. om klær   - v.

slokke jamhkelidh, jamhkele- v.

sloss (begynne å - med), angripe dåårejidh

slu, listig, farkåt, slovves

sluhet, lureri, fanteri slovvestalleme 

slukhals gorsje- s.

slukne jamhkedh, jamhka- v.

slump på-, på måfå,  på sett og vis debpelen dahkoe

slurpe i seg, ete/lepje (om hund) tjoekedh IV

slurve, utføre dårlig jobb slaerviedestedh I

slurvete være-, uvøren hertsiedidh

slutt på noe gjøre-, bruke opp nåhkehtidh, nåhkehte- v.

slutt ta-, bli uten namhtah sjidtedh

slutte 1) orrijidh, orrije 2) orrijadtedh, orrijadta 3) galhkedh, galhka om flere, flere ganger  gjøre seg ferdig

slutte å bruke ting, gi opp (noe man holder på med), slå opp med kjæresten, forkaste sliejhtedh I

slutte, gjøre seg ferdig galhkedh

slutte;slå seg ned på en plass orrijidh

slynge seg (om vei/elv) vidtjerdidh

slynge seg, sno seg vijtjeldidh

slynge, kaste slampestidh,

sløse bort, sette over styr, søle til daajesjidh

sløse vekk, bruke opp i en fart skrovhpesjistedh I

sløse, være rundhåndet, bevilge (penger/midler), overøse (med gaver) laeviehtidh

sløv gjøre-, gjøre ukvass neeledh VI (nejpiem neeledh)

sløv, giddesløs, likegyldig, en som ikke har arbeidslyst ealjohts, ealjoeh; komp. ealjoehtåbpoe

sløye fisk tjåalodh, tjååle- v.

slå (en gang med flat hånd) speehkedh VI

slå i/helle litt i gurkiestidh, gurkeste- v.

slå opp med kjæresten, forkaste, slutte å bruke ting, gi opp (noe man holder på med) sliejhtedh I

slå på lyset tjoeksem biejedh

slå seg 1) laarhkenidh, laarhkene 2) laarhkenadtedh, laarhkenadta- v.stadig

slå seg ned på en plass orrijidh, orrije- v-, slutte

slå til, klaske, klaske til med flat hånd, piske speehkestidh,

slå tsaepmedh, tsaapma f.eks. med hammer    - v.

slå tsielhkedh I

slå ut i blomst, blomstre, pynte riesedh IV

slå, denge, banke opp (flere ganger), skade laarhkodh

slå, kontrollere, ta en ekstra tur for å kontrollere om alle dyrene er med, etterkontrollere, etterprøve, undersøke, evaluere, kaste tjetskedh I

slå,banke(også om hjertet) tsaepmedh I

slåss gæmhpodh, gymhpe- v.

slåss,ta tak, streve,slite,stanges(om rein) gæmhpodh,

smake maejstedh, maajsta- v I. , smååhkedh

smake på litt smååhkestidh, smååhkeste- v.

smake på smååhkedh, smååhkoe- v.

smake på, kjenne, føle, få vær av damtedh, dabtedh [nordl.] IV (dam badth damtem-han  kjenner  jeg da) (snuehtiem damtedh-få været av det første gresset om våren (om rein))

smal giedtsies- adj.

smelle baahtsedh, baahtsa gå av - om skudd     - v.

smelte sjilkehtidh

smeltepunkt sjalkememierie

smeltet smør/fett suvlie til å ha på maten   - s.

smerte påføre-, lidelse, bekymring vaejviestidh

smerte sterkt og brennende (vedvarende -)(mellomting mellom verk og svie) jijledh(baenie jæjla-tannen gjør stadig vondt)

smerte, bekymring, engstelse, besvær, vanske, plage, pine vaejvie

smerte, plage haerhpie

smerter ha-, plages, engstes, pines, lide, engstes, bekymre seg vaajvedh IV

smigre noen fissjerdehtedh

smigre seg sjøl ovenfor noen fissjerdidh

smile (stadig-) mojjehtidh

smile litt mojjestidh

smile mujjehtidh, mujjehte- v., mæjjesjidh

smilende, blid mujjels, mujjels, mujjies (mujjels plierie-smilende,blidt ansikt) (mujjies plierie dan almetjen-han ser blid ut, den karen)

smug i- suelede, suelien

smurning badtja, bådtja

smuss, rusk haaskoeh

smyge seg fram, ligge på lur njaakedidh

smyge seg fram, observere, se seg om sierngedh I

smør voeje- s.

smøre badtjadidh, bådtjadidh (treavkide badtjadidh-smøre skiene) (gaamegh badtjadidh)

smøre bådtjadidh, bådtjede- v.

smøre ski vaalledh, vaalla- v., badtjadidh, bådtjadidh

smøre, gjøre klebrig, klistre, klebe til njieredh I

små smaave- adj.

småbruk lite- sjålja (Snejlen-sjålja=navnet på Snejle (Elias Johnsen Mjøsundvann) sitt lille gårdsbruk ved Mjøsundvatnet)

smågråte nåalodh, nååle- v.

småplante, hagevekst girjehke

småskog, kratt, kjerr sermie- s.

småskoletrinnet vøølemes daltese

smått om senn, om litt, litt etter litt ånnetji dle

snakke få noen til å-, fortelle, overtale noen soptsestehtedh I

snakke lavt, hviske simmedh, sommedh IV

snakke nedsettende om (person), baktale dïeblestidh, dïeblestehtedh I

snakke nedsettende om, kritisere, baktale, håne viesjliedidh

snakke, fortelle soptsestidh, soptseste- v.

snakke, prate nåaledh

snakke/fortelle i veg soptsestalledh, soptsestalla- v.

snar 1) govjehke 2) sneehpes- adj.

snar, hurtig, rask sneehpes,snååhpehke

snar, rask gyvjehke

snar, rask, kjapp til beins, som beveger seg raskt jåalhkoes (jåalkhoes råantjoe-snar kjørerein)

snart, om litt ånnetji dle

snau 1) spåavhroe 2) sporjehke- adj.

snauflekk sporjehke (dihte sarve tjåådtje ohtje deava-sporjehken nelnie)

snauskalle spåavhroe-åejjie- s.

snauslitt skinnfell skæltja-råavkoe- s.

snegl johtsele- s., gyhtsele

sneglehus gyhtselen-gåetie

sneie av,beskjære snjaptsehtidh

snes sneese

snill, gavmild, vennlig, godhjertet boerehks; pred. boerehke

snipp, spiss vinkel, vik skohtje

snitt tsiehkie del av et øremerke    - s.

snitte opp skinnet (under flåing), skrive, risse inn (ornamenter) tjaeledh I

snitte, skjære i smått tsaatsedh IV

sno seg, slynge seg vijtjeldidh

snor, snøre rietjmie- s.

snor, tverrtre baalhka hengeanordning    - s.

snu 1) jarkedh, jarkoe 2) jerkiehtidh, jerkehte 3) jårredh, jårra 4) marngedh, marnga- v.gå rundt   vende tilbake   

snu og vende jurrieldidh

snu om, få til å snu jårrehtidh, jårrehte- v.

snu reinen springe å-, få til å forandre mening nåarastehtedh I

snu, gå rundt,trille, danse jårredh

snu, vende tilbake, vrenge marngedh

snuble snåhkaridh (man dellie bijjene doj stråmhpoej sisnie kaarre snåhkaramme jih hajkedamme dam jijtse røøvrem gierkien sontere, murhkestamme dam minngie-siktem guktie ij naan sikte)

snuble snåhkaridh, snåhkere- v.

snuble, vakle stompeldidh

snurre rundt jårregåetedh, jårregåata begynne å snurre rundt   - v.

snus bruke- snuvhkedh I

snuse omkring snoegkedatedh

snusket ut se- (slik at man vemmes), være vemmelig dealastehtedh I

snusket, ekkel (å se til el. av smak), illeluktende, vemmelig, motbydelig dielies

snyte, forråde, bedra, svike biehtedh

snyter, foræder, sviker, bedrager biehtedæjja

snø (tett og stille) tjuetsedh I (det snør - tjuatsa)

snø lopme- s.

snø over ligkedidh,ligkedadtedh I

snø som faller (snøvær?) moehte- s.

snø tung snø dealhverem tjuetsedh

snøbre (stor-) som ligger utover sommeren, isbre dielhtie

snøen ser helt flat ut (spesiell værtype) (white-out ?) elmie tsukngie

snøre gaarhkedidh, gaarhkede holde på    - v.

snøskavl, snøfonn tsoevtse om sommeren   - s.

snøskred væjroe- s.

snøugle jijse- s., jijsen-ledtie

snøvær stridt- lopme-aajmoe

soeskedh tygge

sol biejjie- s.

solbriller biejjie-pralloeh

soldat soldaate- s., dåaroe-niere

soldat, storkar, nød niere

soldatlos soldaati guvhkiehdæjja- s.

sole seg i glansen, få selvfølelse av ros, bli oppløftet av ros garmaridh

solen (mens s. skinner), i solskinnet biejjhguakoen

solid, slitesterk nannoes- adj.

solidaritet ovenfor vise-, vise medynk med, forbarme seg, ha barmhjertighet med aarhkalastedh I

soloppgang låvnes-biejjie

solskinn goekedh, guakadahke- s.

solskinn, solsteik biejjh-guakoe

solskinnet i -, mens solen skinner biejjh-guakoen

solsteik, solskinn biejjh-guakoe

som 1) goh 2) guhte 3) maam 4) mah 5) mij- pron.

som for eksempel, slik som goh (sjaangerh goh referath jih prievieh)

som helst, skjønt, om enn, selv om ihkie (selv om jeg ikke ser (det)- ihkie im vuejnieh)

som kjent, som man vet daajroes

somle lenge, drøye, trekke ut tiden, somle, hefte bort litt fijnehtistedh I

somle, arbeide langsomt jievkehtidh, snjitjkehtidh

somlete, likegyldig, uvennelig gojtehke

somme, noen såamesh

sommer giesie- s.

sommeren om- giesege

sommerland giesie-laante- s.

sommersko baarhkohkh uten hår - s.

sope søøpedh, søøpie- v.

soppetid (den tid da reinen løper etter sopp) vystove

sortere, plassere i grupper, gruppere veesmedehtedh I

sot tjirre- s.

sote til tjirredh, tjærra- v.

sotet bli-, få en flekk på rullebladet, ripe i lakken, bli brennemerket, stigmatiseres tjirrelgåetedh I

sotete bli- tjirrelgåetedh, tjirrelgåata- v.

sott, sykdom, "styggen sjøl" (den onde) moenehke

sove åeredh I, åara- v. (en som sover-åerije)

sovne få (barn) til å-, kjede i hjæl åarajehtedh I

sovne nahkestidh, nahkeste- v.

spa, måke beavkodh

spade, ause gåajvoe

spare njoetedh (guhkiem lea beetnegh njoeteme-hun/han har spart penger i lang tid)

sparke tjiektjedh, tjeaktja- v.

spebarn kvaadde som ennå ikke er døpt     - s.

spebarn sliedte, sliedtetje

spebarn som ennå ikke er døpt kvaadde

spedalsk speetele-skiemtje

speide på holde på å-, betrakte nøye gutnedidh

speide, speide på, gi akt på, beundre gutnedh VI

speider, spion gutnije

speilbilde, kopi guelmege

spekalv jeaverdh-miesie

spekalveskinn jeavardahke- s.

spekalvskinn jieverdh, jeaverdh, jeavardahke

spekulere, tenke, overveie, fundere jiermestalledh

spelen (på reinen) battjka

spene njidtje- s.

spenn sette i-, spenne (hanen) gieltedh I

spenne (hanen), sette i spenn gieltedh I

spenne fra (en kjørerein), slippe hund (etter rein), slippe løs snjipkedh VI

spenne på seg ski joksedidh

spennende gieltege, gieltegs

spent (å være -) gieltegisnie (nimhtie dam daelie lægan joekoen gieltegisnie)

spent gieltesne- adv.

spesiell [eg:på en spesiell måte], særlig joekoenlaakan

spikke voeledh, vuala- v.

spikre, nagle noeredh, nuara- v.

spikret bli-, bli korsfestet, bli naglet noeresovvedh, noeresåvva- v.

spill, rollespill spiele

spille (la gå til -) deajese luejhtedh (fast uttrykk) (det er vel deavese ?)

spille gå til- deajese vuelkedh (det er vel deavese ?)

spille på gievrie, gi uttrykk for vrede (måeriem) vuetsedh I

spille spealadidh, spealede- v.

spinne (om edderkopp), strikke (f. eks. strømpe), binde (garn),  flette (kurv av tæger), veve gurredh,

spinne (sener,tråd) butnedh I

spinnetein snaaltije, snaeltie

spion, speider gutnije

spionere siektjedh

spire (om gress), springe ut (om løv) bïhtsegidh, bïhtjegidh

spire jijhtedh (kraesieh jijhtieh)

spire på reinhorn, gren, finne på fisk, forgrening,  slektsgren såelie

spire, spiretiden om våren, nygress, første gresspirer om våren snuehtie

spise (fort), glemme hva man skal si maatadistedh I

spise byøpmedidh, byøpmede- v., meksiehtidh, mehsehte- v.

spise gaadtsedh, gaadtsamed skei     - v.

spise litt (om dyr), nappe litt snaabredh,

spise med skje (gi å -) gadsehtidh,gadsehte

spise mellommat, ta seg en matbit snjåapedehtedh I

spise skynde seg å- meksiehtestedh I

spiserøret tjovve

spiss snjurhtje- s.

spiss vinkel snjåhtjoe skaavhte

spiss vinkel, vik, snipp skohtje

spiss, ende gietjie- s.

spissmus svirrege- s

spor etter (rein) følge-, spore opp (ulv),  spore vuehtedh I

spor etter rein der den har gått og beita sjaedtieh- s.,sjaedtie

spor etter reinflokk aajroe- s.

spore vuehtedh, vuahta se etter spor   - v.

spore, følge sporet etter (rein), spore opp (ulv) vuehtedh I

spore, spore opp (ulv), spore, følge sporet etter (rein) vuehtedh I

spott, hån nirredehteme, aahpeldimmie

spotte, harselere, gjøne, gjøre narr av, håne aahpeldidh, nirredehtedh

spre seg (om rein) bårranidh

spre utover geerjehtidh, geerjehte- v.

spre, jage fra hverandre loebpedehtedh I

spredt (rein) bårrojde, bårrode, barrede

spredt barras- adv.

spredt reinflokk låabpoes krievvie- s.

sprekk guhpie mellom snøbre og fjell- s.

sprekke få til å-, knekke måakoehtehtedh I (er ikke dette trykkfeil, skal det ikke være mårhkoehtehtedh?)

sprelle, ligge og velte seg (om rein som er kommet på rygg og ikke kan komme opp, eller som  er kommet ut i vann og ikke kan svømme; om mennesker som har plager) vievtjedidh (dellie vuartesje guktie dihte svæhtja, vievtjede

sprengkulde baajkoe- s.

sprengvarme ?

sprette opp fra stolen, stå opp i en fart tjuedtjielestedh I

sprette, stå opp låvnedh, låvna også om sola   - v.

sprike geerredidh, geerrede- v.

springe (på fire, om rein, hund; i spøk om mennesker), klatre, krype (om orm) goetsedh IV

springe 1) roehtedh, ruahta 2) vaarredidh, vaarrede 3) hajkedh, hajka 4) hajkelidh, hajkele 5) goetsedh, guatsa 6) goetsehtidh, goetsehte om mennesker   fram og tilbake   om dyr   ta på sprang   om klodyr  springe etter     - v.

springe etter, kjøre fort, jage på (også få til å springe, la springe) goetsehtidh

springe hajkegåetedh, hajkegåata begynne å springe   - v.

springe i vei få til å-, skremme opp roehtestehtedh I

springe legge i veg og-, sette på sprang hajkejahtjedh, hajkejahtja- v.

springe skynde seg å-, løpe avgårde, sette i vei roehtestidh

springe ut og inn raessedh I

springe, løpe goetsedh, goetsedidh

sprute støtvis (om puls) jievkehtidh, snjitjkehtidh

sprute, skvette, (om vann el. søle) strijhtjedh (dihte morhte vuajnam stræjhtja dohk'diekie guktie dihte kaarre jih røøvre gaarveni)

sprute, sprette trijsedidh, trijsede- v.

språk giele - s.

språkbruk, stemmebruk gieleåtnoe

språkkompetanse gielemaahtoe

språkkunnskap gieledaajroe, gielemaahtoe

språkmelodi gielevuelie

språkoppbygning gielen tseegkeme

språksammenheng, språksituasjon gieletsiehkie

språksituasjon, språksammenheng gieletsiehkie

spy (hund), kvalme goglenasse, flt. goglenassh (goglenassh båetieh-(jeg) blir kvalm)

spy, kaste opp goesmeridh, voeksedidh

spy, oppkast voeksenasse, goglenasse

spyd drepe med-, kjøre spydet i saejhtiedidh

spyd saejhtie

spyd saejhtie- s.

spydet i kjøre- saejhtiedidh, saejtede- v.

spydstav saejhtie-klaahka

spøkefull, kvikk gïmpele

spøkelse ruffie, moenesje, jijjelaatje

spørre etter en ting mange ganger, tigge, ville ha, ønske, be mange ganger tjoemehtidh

spørre gihtjedh, gihtjie- v.

spørre og grave goerehtalledh

spørre ut, diskutere dïerhkesjidh, dïerhkestidh

spørre ut, utspørre, diskutere dierhkestidh

spørre, etterforske, undersøke goerehtidh, goerehtehtedh I

spørre, forhøre seg darhkelidh

spørreskjema gihtjeme-sjeema

spørsmål gyjhtjelasse

spå ulykke over en (om gjøk), stille dårlig prognose, mane vemhtedh I (dihte daatjem vemhtieminie-den spår at bonden skal dø)

spå, ganne nåajtodh, nååjte- v.

spåtromme, runebomme gievrie- s.

sta, egen, opposisjonell, egenrådig, sur, tverr beeke

stabbur buvrie- s.

stabel, forlag berteme

stable i haug, stille opp saksa (jillre), blø bertedh I

stable, legge beertedh, beertie- v.

stable, legge, sette bertedh I

stadig akten ((han) hviler stadig- akten liegkeden)

stadig, i ett, ofte daamhtah, daamhtaj, daamtaj (tjuatsa daamtaj-det snør i ett) (stoerre-guelieh daamtaj baenjiste dabraldihkie)

stadig, uavlatelig, etter hverandre iktemearan (galka riehpenem jih gajhkh raejkieh gaptjedh golme iehkedh iktemearan)

stadig, uten opphold ahkedh (ahkedh tjuatsa-det snør uavbrutt) (ahkedh tjieskesji-han holdt på i ett)

stakende bestehten

stakkar, stakkars vaepiedodtje- s., vellie

stakkarslig vellien (reajnoemaennie ussjede dihte vellien maana sån amma gåalole)

stam en som er- gahkestæjja

stam, stammende gahkes

stamme gahkedh III, gahkestidh

stammer en som- gahke

stand til være i -, kunne, greie, ha ferdighet til maehtedh I

standpunkt ta -, bekrefte jååhkesjidh

standpunkt, oppfatning tsegkie (dan tsagkan båateme-kommet til det standpunkt)

standpunkt, oppfatning tsegkie (dan tsagkan båateme-kommet til det standpunkt)

stange gåaljoestidh, gåaljoste- v., gåaljodh

stange med horn goeljestidh, goeljeste- v.

stange til (med hornene) goeljestidh

stanges (om rein), streve, slite, slåss, ta tak gæmhpodh,

staselig , nydelig, prektig, praktfull (om folk og rein) gøøgkeles, gøøgkelihks (gøøgkeles baernie-prektig kar)

stasklær giltegh

status, høyde jælloe

stav klaahka- s.

stav med jernspiss, spyd saejtie-klaahka- s.

stave baakoehtidh

sted i-, nylig iskan

sted, plass sijjie

stedsnavn sijjie-nomme, dajve-nomme

steg (ta et-) / trinn daltestidh (alma dalteste akten sirven rudtjen nille jih nimhtie daltehte ? dej sirvi rudtji mietie dan dållen gåajkoe)

steg, trinn daltese

steik, lår (på slakt) ruaksja

steikepinne bissh-gietjie- s.

stein gierkie- s.

steke bissedh I

steke noe rått på glør suvriedehtedh I

steke små kjøttbiter, skjære opp, karve opp (kjøtt) bijredh I

stelle i stand mat jurjiehtidh, jurjehte- v.

stelle til noe fort,  lage til i en fart stealladestedh, stealladasta- v.I

stemme giele.- s

stemmebruk, språkbruk giele-åtnoe

stenge el. bre over el. lukke som snarest gaptjestidh

stenge imot rein, ta i mot (f. eks gjest), ønske velkommen dåastoehtidh

stenge steegkedh, steegkie- v.

stenges, bli dekket, bli bredd over gaptjelgidh

sterk gjøre-, helbrede, medisinere, kurere, gjøre frisk starnedehtedh

sterk sol, varme njæssoe- s.

sterk veaksehke- adj.

sterkere (som er - enn meg) guhte manneste veaksahkåbpoe

sterkeste (den-), mektigste, Den allmektige faamoehkommes

sterkt, hardt tjarke- adj.

sterkt, hardt, i høy grad tjamke, tjamki (tjamhki lohkem-jeg leser hardt,sterk(høyt))

stevne, marked, stort arrangement, by, kirkested sjeltie

stevnemøte (ha -), treffes gaavnedidh

stevnemøte, møte gaavnedimmie

sti baalka- s.

stige opp berkiestidh, berkeste om røyk    - v.

stige på, gå inn tjaangedh, tjaanga- v.

stige, altan, trapp raajtere, raajterasse, raajrelasse

stigmatiseres, brennemerket bli-, bli sotet, få en flekk på rullebladet, ripe i lakken tjirrelgåetedh I

stigning tjaavtese- s.

stikke (rein) i nakken, avlive rein med nakkestikk ajpestidh

stikke av fra hjorden, fare av sted (om rein), absolutt ville være med (om barn) girrelidh

stikke av goetselidh

stikke inn, ta på seg (klær), sette ut (garn), drive (rein inn i gjerde), ta inn (ved i kåta), putte tsaekedh I

stikke seg (f. eks. på en kniv), bli stukket baskehtalledh IV

stikke seg, stikke hverandre, stanges baskedidh

stikke(f. eks. åre ned i vannet), bite (om verktøy), være kvass (f.eks. om kniv, nål) bestedh I

stikke, putte rijtedh,

stikke, stikke igjennom, stinge, gjøre vondt, stange (med horn) baskedh IV

stikker seg ut fra massen, en som tror han er bedre enn han er, som står fram alene guvsie

stil (skriftlig arbeid) guhkies vaestiedimmie, guhkiesboelhke, guhkies-tjaalege

stillas voektenje (daehtie voektenjistie vaaltah-fra dette her stillaset tar du)

stille bli- (om vær, vind) laaknedh, løødtjedh

stille få til å bli-(om vær og vind) løødtjehtidh

stille krav kriebpesjidh

stille opp saksa (jillre), blø, stable i haug bertedh I

stille, tyst sjaavedh- adv.

stilleflytende utvidelse av elv, lon sovvene

stillelv vealma- s.

stilling til noe ta- jiehtedh maam veanhta/guktie vuajna

stimulere til, åpne for skreejrehtidh

stimulerende skreejres

stinke libnedh, musnedh (libnede-det stinker)

stirre, nistirre gaahkasjidh

stiv (bli-), bli støl, stivne geahtjodh

stiv bli-, støl, lemster, (i legemsdel av anstrengelse) gæhtjodh II

stiv, lemster gæhtjoes, gæhtjoeh, gæhtjah; pred. gyhtjehke

stivne (i kroppen), støl (bli-), bli stiv geahtjodh

stjele sualadidh, sualede- v.

stjerne 1) daasta 2) naestie- s.

stjerne naestie

stokk til å skrape skinn på nieskeme-galte- s.

stokk, kubbe 1) galte 2) klåbpoe- s.

stolpediagram ståalhpediagramme

stolt, kry, som er svær til å skryte, som alltid skryter garmeres; pred.  garmere

stolthet, hovmot, overmot tjievlesvoete, tjievliesvoete

stoppe (rein som vil stikke av) få til å- stæssardehtedh I

stoppe opp og bli stående [få(reinflokk)til å-], fastlåse (en situasjon, forhandling), få en utvikling til å stoppe, sette en stopper for tjøødtjehtehtedh I

stoppe opp/stanse litt tjøødtjestidh, tjøødtjeste- .

stoppe/stanse få til å- tjøødtjehtehtedh, tjøødtjehtahta- v.

stopper for sette en-, få (reinflokk) til å stoppe opp og bli stående, fastlåse (en situasjon, forhandling), få en utvikling til å stoppe tjøødtjehtehtedh I

stopperein bak pulk [binde(rein)som-], binde utemmet rein bakerst i raiden, binde pulker etter hverandre, plassere en person under ledelse av andre (under en annens ansvar), sette på en bremsekloss, holde igjen tjåånehtehtedh I

stoppested, parkeringsplass tjøødtjestimmie sijjie

stor stoerre

stor stoerre- adj.

storbakke stoerredeava

storkar, nød, soldat niere

storlom duvvehke- s.

storm, uvær værtoe

storme, blåse sterkt virtedh I

stort arrangement, by, kirkested, stevne, marked sjeltie

straffes, bli straffet beadtasovvedh

straks, med én gang faavre (faavre laarhkenisti-han slo seg i hjel med én gang) (ij hov daate faavre ajpesth-denne (slaktekniven) dreper jo ikke med én gang) (faavre leah vuatjeme?- har du skutt den steindød/så den døde med én gang?)

straks, med en gang, omgående dallah (destie dallah akte guelie vinhtsese båata)

straks, med én gang, så snart som dallah, dallegh, dallah-masten

straks, øyeblikkelig dallah - adv.

strand fearvoe

strand gaedtie- s.

strategi, evne, måte, form vuekie

strebe (mot et mål), være ivrig sysselsatt med å forsyne, sørge for noen så de blir selvhjulpne fassedh IV

streife omkring, oppholde seg jogrestidh

strek langs kanten av ski/komse, dra- soemestehtedh I

strekke seg villedidh, villede- v.

strekke til, holde rieresjidh, rieresje- v.

strekke ut (tau), sette garn, henge opp våte klær til tørk sedtedh I

strekke ut føttene (når man sitter), vende (føttene) mot varmen skilledh VI

strekke ut, tøye syøjkedehtedh I

streng mot (person) være-, presse på båvvastehtedh I

stresskoffert fuehpieveaskoe

strev gæmhpome

streve (med bæring), arbeide med møye og besvær fahtedh IV (olleh löövles maajsojne fahth-du bør ikke streve med den tunge børen)

streve etter å komme opp gahpedh, gahpa- v.

streve, bale på baaverdidh, baaverde- v., bååveldidh

streve, bale tjabredh

streve, drive på å, holde på med noe tjieskestidh

streve, kreiste, holde på med noe anstrengende (bovtsine tjabredh) tjabredh, tjabrehtidh

streve, slite, drive på (med dyr) daamkodh

streve, slite, slåss, ta tak, stanges (om rein) gæmhpodh,

stridig, angrepslysten (hund) haaskes

strikke gurredh, gårra- v.

strikke, intriger lage-, ha skumle planer, oppvigle folk (mot hverandre), ha baktanker, binde (garn), flette (kurv av tæger), veve, spinne (om edderkopp) gurredh I

striregne stiehpegåetedh, stiehpegåata begynne å striregne   - v. I

stritte i mot, imøtegå, gjøre motstand vuastalidh

stritte imot, krangle gïrredidh

struktur leahtah (strukturen i faget-faagen leahtah)

struktur, bygning, oppbygning tseegkeme

struktur, mønster leahta

stryke det som ikke passer, rydde opp i misforståelser, tynne ut (skog etc.), luke, plukke vekk uvesentligheter vaaljedehtedh I

stryke, klappe (hund) daajesjidh

stryke, klappe deehkedidh, deehkehtidh

strø seejedh, seejie- v.

strøm njuvvie- s.

strømpe guapa- s.

strømpebukser guapa-måvhkah

studere, kontrollere, undersøke, vurdere, teste, sjekke, utforske giehtjedidh

studium, utforskning giehtjedimmie

stum bli- magkalidh, magkele- v.

stum person gïelehtadtje

stump, butt, tverr nåmhpoe (nåmhpoe skaavhte-stump vinkel)

stupe stovhpijahtjedh, stovhpijahtja begynne å stupe   - v.

stupe stovpedh, stovhpoe- v.

stygg i munnen (snakker råprat) deapsoeh

stygg vestie- adj.

stygg, forferdelig- voevnehke

stygt, forferdelig vesties-laakan- adv.

stykke (vei) boelhke- s.

stykke et- man guhkie

styre (med hård hånd), prakke på, tvinge trompestehtedh I

styre (reinen) i en bestemt retning, være ordstyrer, møteleder, rettlede, bringe en avsporet debatt på rett spor igjen, veilede tsuvtsedh I

styring, forvaltning reereme

styrke, makt, kraft faamie, faamoe

stødig bli- gaarsjaldovvedh, gaarsjaldåvva vokse seg stødig   - v.

stødig stååvehke- adj.

støl bli-, lemster, stiv, (i legemsdel av anstrengelse), bli stiv, stivne (i kroppen) gæhtjodh II

større gruppe stuerebe dåehkie

størsteparten av flokken (rein) jienehke- s.

støte til, skubbe bonhkelidh, bonhkele- v.

støtte (f. eks. hodepute) nalhke

støtte gi- dåarjedidh

støtte gi-, følge, lyde (en annens råd) dåarjodh II (ij annje dïhte dåarjoeh mov raeriem-han følger ikke mitt råd)

støtte gi-, komme raskt til unnsetning dåarjelidh

støtte, støtte opp med noe duvhtedh I

støtte, støttespiller, medspiller, tilskuddsyter doedtije

støtte, tilskudd (økonomisk) doedtebeetnegh

støttemidler, tilskuddsmidler doedtevierhtieh

støttespiller, medspiller, tilskuddsyter, støtte doedtije

støvel aalohke- s.

stå (på et sted) la reinen-, fryse fast (situasjonen), ta en pause i forhandlingene, legge saken på is tjåadtjahtehtedh I

stå opp en etter en/i tur og orden tjåadtjaladtedh

stå opp fort tjuedtjielestedh, tjuedtjielasta- v.

stå opp i en fart, sprette opp av sengen om morgenen (om en som er i god form) luekedh I

stå opp i en fart, sprette opp fra stolen tjuedtjielestedh I

stå opp tjuedtjielidh, tjuedtjele- v.

stå tjåadtjodh, tjåådtje- v.

står fram alene noen som-, stikker seg ut fra massen, en som tror han er bedre enn han er guvsie

sukke sjuehkiehtidh

sukker, farin dijnehkh- s.

sukkerbiter gåahtah- s.

sult nielke- s.

sulte få noen til å-, sulte ut, faste nealkoedidh

sulte la-, ikke gi mat nok, sette på sultekur, på avmagring,  avskrelle, minske omfanget av,  minimere, sammendra tjohkehtehtedh I

sulte ut, faste, få noen til å sulte nealkoedidh

sulte, bli sulten bårrestohtedh V

sultekur sette på-, på avmagring, avskrelle, minske omfanget av, minimere, sammendra, la sulte, ikke gi mat nok tjohkehtehtedh I

sulten bli- bårrestovvedh IV

sulten være- bårrestohtedh, bårrestahta- v.

summe (mygg), dra egensindig til et sted (om dyr) nijjedh IV

sunn og sterk bodtjehke

suppe joptse- s.

sur bli-, bli gretten mosnestidh, sovries sjidtedh

sur krankoe- adj.

sur og sint bli- måaskodh, mååske- v.

sur, gretten, grinete krænkoeh (dihte lij krænkoeh båeries alma gie gaajhkesidie lij måeresne)

sur, i dårlig humør, være- suvriedidh,suvriedistedh I

sur, tverr, sta, egen, opposisjonell, egenrådig beeke

surmelk såvra, såvroe, savra

surne, bli bedervet (om kjøtt og annen mat) gosnedh IV

surre (meget hardt) fast, surre sammen, knytte (knytte skoene) gaaredh

surre fast, snøre gaarhkedh, gaarhka- v.

surre, pakke sammen gaaredh (pakke sammen børene- maajsoeh gaaredh)

surre, pusle, fordrive tiden nossedh IV,nosserdidh

surt lukte-, bedervet gusniedidh

suse sjovvedh, sjåvva- v.

suse, bruse sjovvedh IV 1) biegke sjåvva moerine 2) johke sjåvva

suverenitet, selvstyre jijtjereereme

svaberg hellende sleipt- (gjerne dekket av løs torv el. fuktig og glatt) njiemehtje-spaenie

svaberg spaenjie- s., speanoe

svaberg speanjoe

svaie, bøye seg fram og tilbake syjjedidh

svak, uvel, syk dåsmoes, dasmoes,

svake den-, dårlige siden (av noe), svakhet haaltje-bielie

svane njoktje- s.

svans battjka

svar vaestiedasse, vaestiedimmie

svare vaestiedidh, vaestede- v., vaestedh

svarløs gjøre-, målbinde, gjøre målløs magkaldehtedh I

svart på se-, bli motløs, se det ulikt, miste motet nåajjaridh

svart tjeehpes- adj.

svartedauen tjeehpes-sohte- s.

svarteste natta jijje-gåårtse- s.

svartmale, uttrykke pessimisme, sverte, gjøre svart, være pessimist tjååhpedestedh I

svelle opp, heve seg båvsegidh (laejpie båvsege-brødet hever seg)

svenske svienske- s.

sverge, forbanne, besverge våarnodh

sverme (mygg) begynne å- haasegåetedh I

sverte, gjøre svart, svartmale, uttrykke pessimisme, være pessimist tjååhpedestedh I

svette 1) bievestehtedh, bievestahta 2) bievestidh, bieveste- v.

svette bievestahke- s.

svette bïevestidh

svette, bli svett bïevestovvedh IV

sveve, kretse girtedh I

svi (insektstikk), lyse (stjerner, nordlys), brenne bueledh I

svi snjierpedidh, snjierpede v.

svi svijregåetedh, svijregåata begynne å svi   - v.

svi, brenne snjierpedidh (idtjin dah sjijlh altese gieth jih idtjin altese skopmehkem snjierpedh)

svi, gjøre vondt svijredh, svæjra- v.

svigefar og svigemor voehph vuanovh

svigefar, ektefelles stefar voehpe- s.

svigerdatter mænnja- s.

svigerforeldre voehpe-almetjh

svigerinne månnja1.

svigermor vuanove- s.

svigersønn vijve

svigersønn, svoger vijve- s.

svik, bedrag, forræderi, utroskap biehteme

svike, snyte, forråde, bedra biehtedh

sviker, bedrager, snyter, foræder biehtedæjja

svinge plutselig og uventet svitnjestidh (dihte klaahka dan alman vøøste vualka, mohte dasth goh edtja dievviehtidh dle svitnjeste jih baalte vualka)

svoger 1) maake 2) maaketje gift med eldre søster  - s. konas yngre bror  

svært kald (om fjell, vind, år) guelhties; pred. guelhtie (guelhties gïjre  kald  og sen vår)

svært store mengder velvie

svært, voldsomt, overveldende ïpmerijhken

svømme begynne å- voejegåetedh I

svømme holde på å- voejehtjidh, voejehtje- v.

svømme voejedh, vuaja- v.

svømme voejegåetedh, voejegåata begynne å svømme   - v.

svømme(over) la(rein)-, (bidra til at reinen-) voejedehtedh I

svømme, la svømme få til å- voejehtidh, voejehte- v.

svømmested for reinflokken over elv/vatn voejehtahke- s.

svøpe, breie/slenge over njoetestidh

sy gåarodh, gååre- v.

sy på sidestykke,parallellføre tjoelkemehtedh I

syk gæbjan- adj., fiejlien, skiemtje, skeamtjan

syk, dårlig (kan også brukes om føre) mådtan- adj.

syk, svak, uvel dåsmoes, dasmoes,

sykdom el. udyr (oppdage el. ha -) i hjorden naavjodh II

sykdom johte- s., skiemtjelasse

sykdom skiemtjelasse

sykdom sohte forkjølelse    - s.

sykdom, sott, "styggen sjøl" (den onde) moenehke

syn, synspunkt vuajnoe (etter mitt syn-mov vuajnoen mietie)

synagoge synnagovge

synd på synes inderlig-, ha medlidenhet med, vise barmhjertighet aarmoehtidh

synd sådtoe- s.

synde, gjøre fortred, urett, noe galt, begå en forbrytelse, feile, terge miedtedh I

synder sådtere

synder, ugjerningsmann, forbryter meadtoelassje

syndig sådtoeladtje

syne komme til-, komme langveis fra, komme dalvedh IV

syne komme til-, vise seg jæjhtedh

syne komme ut av-, gå (om tid), passere, gå forbi vaesedh I

syne komme ut av-, gå (om tid), passere, gå forbi vaesedh I, vaasedh IV (daate jaepie soejmebi vaaseme goh aerebi) (gosse almetjh lustem vuertieminie, dellie biejjieh soejmehtje vaesieh)

synes 1) utnedh, åtna 2) tuhtjedh, tuhtjie  i betydningen å mene noe- v.

synes om, være glad i, være hengiven, holde seg til, bry seg om gaerhtedh I (ij miesiem gaerhtieh-(den simla) bryr seg ikke om kalven sin)

synes synd på, forbarme seg over noen aarmelostedh, aarmoedidh, aarmoelostedh

synes å se noe eajhkalidh, eajhkele  men så er det ikke noe likevel    - v.

synes, mene, ha, anse utnedt I (manne jis utnieminie, datne dan stoerre, veaksehke..-og jeg som synes at du er så stor og sterk...) (manne åtnam dihte dan stoerre...-jeg anser(synes)at den er så stor...) (mejtie åtnah sjiehtieh - som du synes passer) (moehrele vuartesje, føørhkede, åtna luste dihte) (eah sih gaajhkesh utnieh dihte lea daerpies-ikke alle synes det er nødvendig)

synes, vises vååjnedh, vååjnoe- v.

synke straks våajoelidh, våajole- v.

synke, gå under, sige ned i  våajodh, vååje- v.

synlig begynne å bli- vååjnegåetedh I

synlig sti godt- staake baalka- s.

synliggjøre, få til å våkne, gi en oppvekker, vekke gåhtsajehtedh I

synspunkt, syn, påstand, inntrykk, mening, oppfatning vuajnoe, miele (etter mitt syn-mov vuajnoen mietie)

syregress jåamoe- s., jåama

sysselsette, forsyne noen med noe, sørge for at andre får tak i det de trenger fasseldidh, fassehtidh

systematisere sjiere øørnedh

særdeles, særlig joekoen (særlig lodden-joekoen bååvteres) (på spesiell måte være bevisst på å- joekoen laakan voerehkes årrodh) ( spesielt bevisst-joekoen voerehkes)

særegen, integrert, særtrekk sjiere

særlig (på særlig måte) joekoen-laakan

særlig ansvar joekoen diedte

særlig, spesiell [eg:på en spesiell måte] joekoen-laakan

særlig, særdeles joekoen (særlig lodden- joekoen bååvteres) (på spesiell måte være bevisst på å- joekoen laakan voerehkes årrodh)( spesielt bevisst- joekoen voerehkes)

særs, særdeles, særskilt joekoen- adv.

særslilt sjiere (sjiere nuepie-særskilt tilbud) (sjiere paehpierasse-på eget/særskilt papir)

særtrekk, særegen, integrert sjiere

søke informasjon saerniestimmieh åadtjodh

søke informasjon, savne, lengte etter, lete ohtsedidh

søke tilbake og lete etter kalven (om simle), reorganisere (gå tilbake og samle trådene), ta et tilbakeblikk, trave, lunke tsuvvedh I

søke, lete, lengte, savne ohtsedh, ohtsedidh

søker, en som leter etter noe/sender søknad ohtsije

søknad ohtseme

søle til, tilgrise, gjøre uren deerjedh

sølv silpe- s.

sølvbrosje på halskrage maalja,maeljie

sølvkrage haelsie- s.

sølvsmykke saelja

søndag aejlege- s.

søppel, rusk tsumhtsie

søppelsekk, søppelpose tsumhtsie-voesse

sør- 1) åarjel- 2) åarjetje-- adv.

sør i- åarjene

sørge for noen, forsyne noen, ta seg av fassehtidh

sørge for, ta vare på, ivareta geehtestidh (dihte gujht geehtesti jitjse bueriem-han sørget for seg sjøl/ivaretok sine egne interesser)

sørgmodig bli-, bli skuffet hojnegidh

sørsida åarjetje-bielie- s

søsken innbyrdes åerpienadtjh- s.

søsken åerpenh- s.

søskenbarn aajkohke- s.

søster du min-(tiltale) åebpeme

søster mi åabpeme- s.

søster åabpa- s.

søstre innbyrdes åabpetjh- s.

søvn, tretthet nahkerh- s.

søvnig, trett 1) kåvrede 2) nahkeren - adj.

så dan - adv.

så darhke (giese darhke datne jis lohkh?-hvem leser så du for?)  (hvordan gjør du så det? - guktie darhke darjoeh?)  (guktie darhke dijjieh darjoejidie?- hvordan gjør så dere det/hva gjør så dere?)  (guktie darhke- hvordan så...?)

så ikke, for at ikke aellies (aellies ov numhtie klaadtenh-(for at de) ikke skal blande sammen slik)??

så ikke..., for at ikke...,(han/hun/den/det ) olles??

så langt, til den grad mierie (ill/iness/elat) (dan mearan-til den grad)

så lenge dan guhkiem

så mye, (ikke) så mye man jarke

så, da, nå dellie, dle

så, slik at guktie (løønesth amma munnjien ohtje dålletjem, mov gåmma lea maanam reakadahteme jih manne tjoeverem dållem biejedh guktie tjædtjetje guaktah eagan gåalolh)

så.., da, derimot, og så? darhke  (nåå,daennie viermesne darhke, man jijnjh daesnie?-javel,enn i dette garnet da, hvor mange er det her?) (gukts darhkan-hva så)

sådan en (en sådan en) dagkere  (dagkerem lin gaajhkesh byøreme utnedh-en slik en skulle alle hatt)

såpass devverde (devverde lij-han var så pass til kar) (devverde lij vaarredh-han var så pass til å småspringe at det klarte seg) (devverde hov gaarsje-(reinflokken) tåler så pass (at det går an å flytte))

sår saejrie- s

sårkodh sørge (sorkeminie-holder på å sørge)

såvidt, bare så vidt, knapt jællan

T

ta det med ro, sette ned farten, slakke av soejmenidh

ta et tilbakeblikk, trave, lunke, søke tilbake og lete etter kalven (om simle), reorganisere (gå tilbake og samle trådene) tsuvvedh I

ta fatt i noen, mishandle, slite og kna daaresjidh

ta fatt nierhkedh, nearhka  begynne på nytt igjen   - v.

ta fatt på, prøve å gjøre noe voejhkelidh

ta fra en noe med makt, trenge seg inn mellom rintedh I

ta fram noe som er nedsnedd, grave fram noe fra hukommelsen, memorere rebnjedh I

ta i bradtjedh, bradtja gjøre en kraftanstrengelse  - v.

ta i en hast, ta fatt i og holde, gripe tak i doerelidh (dihte baernie maaje edtja doerelidh)

ta i mot (f. eks gjest), ønske velkommen, stenge imot rein dåastoehtidh

ta i mot, motta dåastodh

ta i, anstrenge seg kraftig pradtjedh IV

ta imot dåastoehtidh, dåastohte- v.

ta inn (ved i kåta), putte, stikke (inn), ta på seg (klær), kle på, sette ut (garn), drive (rein inn i gjerde) tsaekedh I

ta kraftig i, tvinge noen, nøde til tjabrehtidh

ta på seg ski joksedidh, joksede- v.

ta på tsaekedh, tsaaka  om klær       - v.

ta seg av, sørge for noen, forsyne noen fassehtidh

ta som sin del (om rovdyr) råate aktem krievvem vaateme, kreve sin part, kreve det som rettmessig tilkommer en, vente å få noe (mat, andel), fordre, tigge (mat om barn el. hund), forvente belønning/betaling vaetedh I

ta tak i, holde i, holde i, holde kursen (retning) otnelidh, otnele- v.

ta tak, streve, slite, slåss, stanges (om rein) gæmhpodh,

ta til med, forsøke aatskadidh, aatskade- v.

ta til å gråte tjyørijidh, tjyørije- v.

ta vaeltedh I, vaalta- v.

ta vare på, berge, frelse gorredidh (saemien gielem gorredidh-ta vare på det samiske språket)

ta vare på, ivareta, sørge for geehtestidh (dihte gujht geehtesti jitjse bueriem-han sørget for seg sjøl/han ivaretok sine egne interesser)

ta vare på, ta rede på, berge gorredidh

ta varsel våarpoehtidh, våarpohte- v.

ta, gripe biksedh, bæksa- v.

ta, gripe, nappe (om fisk) dijpedh VI

ta, plukke tjåagkodh, tjåågke- v.

tabell tabelle

tak i få- fihkelidh, fihkele- v.

tak rehpie- s.

takk (særlig for mat og drikke) gudtsien (gudtsien aelties-takk og pris) (gudtsien viehkien åvteste-takk for hjelpen)

takk aelties, gudtsien aelties (den andre svarer: utnieh læjnosth)

takk gudtsien aelties  for maten

takk gæjhtoe

takk mange- jijnjh gyjhteles

takk, takksigelse gyjhteles, flt. gyjhtelassh (jïjnjh gyjhtelassh-mange takk)

takke  (særlig for mat og drikke) gudtsiestidh

takke gijhtedh I, gæjhta- v.

takke gijhtedh, gudsiestidh, aeltiestidh

takke gyjhtelassjedh IV

takknemlig gyjhteladtje; komp. gyjhtelåbpoe

takknemlig gæjhteles

takle, mestre hijvenlaakan maehtedh

tale, utsagn, muntlig framstilling, samtale soptsestimmie

tall låhkoe, taale

tam låemtie (s)- adj.

tam, leietam geeles  en som kommer etter - adj.

tang tåangke,taantje

tange, nes njuana- s.

tanke jiermie, åssjalommese

tanke på med-, slik at, for å guktie

tanke, ide åssjalomme

tanke, ide åssjalomme

tanke, mening åssjalommes

tanke,foretak, hensikt earna

tankeløs, uforstandig jiermehts

tanker komme i de-, bestemme seg, ha til hensikt eajhnadovvedh IV

tann baenie- s.

tante 1) gåeskie 2) muahra 3) seasa 4) jijmie 1 mors eldre søster 2 mors yngre søster 3 fars søstre 4 gift med enten farbror eller morbror

tante 1:mors eldre søster el. kusine 2: mormors eldre søster (båeries gåeskie=aahka) gåeskie

tante=1:mors yngre søster el.kusine 2: båeries m.-mormors yngre søster, fars moster 3: høflig tiltale til eldre kvinne som en ikke er i slekt med muahra

tante=faster, fars kusine; båeries seasa-grandtante:fars el.mors faster seasa

tarv, behov, interesse buerie (dihte gujht geehtesti jitjse bueriem-han ivaretok sine egne interesser)

tas i bruk, bli tatt i bruk åtnose vaaltasovvedh

tas, bli tatt vaaltasovvedh

tater, reisende omstreifer fealaladtje

tatt i bruk bli-, tas i bruk åtnose vaaltasovvedh

tatt vare (bli -  på), berges, frelses gorredovvedh

taus forholde seg-, tie moelhnjedh

te (drikke) løøvie

te, avkok løøvje   - s.

tegn, merke, varsel, punkt væhta

tegneserie guvvie-raajroe

tekstbehandling teekste-gietedalleme

teller (brøk) lohkehtse, teellere

teltduk låavtege- s.

teltduken på kåten legge-, angripe, gå på låevtedh I

teltkåte låavth-gåetie- s.

teltskjelett, reisverk, bygning, tårn tseagkere

tema, sak aate (gierve aate-vanskelig tema/sak)

tema, sak aate (gierve aate-vanskelig tema/sak)

tema, samtaleemne, møtesak, emne, mål aamhtese

temme deemedh, deemie- v.

temme, gjøre tam låsmtsdehtedh I

temmet rein daamehke- s.

tenke på, huske på måjhtalidh

tenke ussjedidh, ussjede- v.

tenke ut, forsøke/prøve å huske på, komme på mojhtelidh

tenke ut, pønse ut, finne på gaavnehtidh,hahtadidh

tenke, bestemme ussjedidh

tenke, overveie, fundere, spekulere jiermestalledh

tenkeevnen miste-, bli gal, miste forstanden jiermiehtovvedh

tenne opp(ild), tenne (lys), slå på lyset båalatjehtedh I

tenne på (pipa), inspirere til å, dra i gang, være inspirator tsihkijehtedh I

tenne på, sette fyr på båaltajehtedh, båaltajahta- v.

tenne(lys), tenne opp (ild) båalatjehtedh I

terge miedtedh, meadta- v.

terge opp, erge opp væssjoedehtedh I

terge, erte, plage naskoehtidh

terge, synde, gjøre vondt mot noen, gjøre en forbrytelse, gjøre galt, terge, irritere, erte væssjastehtedh I

terminologi barkoe-jiehtese

test, sjekk, undersøkelse, kontroll, overvåkning, granskning giehtjedimmie

testamentere tjaeliedehtedh I

teste, undersøke, vurdere, studere, kontrollere, sjekke giehtjedidh

tett duvhties- adj.

tett være-, holde vatn ute jiekedh, jeaka- v.

tett, tettvokst søøkes, sååkehke (hår, skog, gress, reinhorn) (søøkes-tjåervie-rein med tettvokste horn)

ti (10) luhkie- tallord

ti rein tsiehkie- s.

tid (god tid til noe) astoe

tid (ha tid til noe) astedh IV

tid 1) tijje 2) baelie3) boelhke- s.  stund

tid aejkie, baelie, tijje

tid god- astoeh

tid ha- astedh, asta- v.

tid ha til- astedh IV

tid til ha-,  nå, rekke nøødtedh VI, nøøredh VI

tid til mij astojde (ij leah, daajrah, mij astojde onterdidh-du vet, det er ikke tid til å undres)

tid, tidsrom madte, madtese

tiden gohkedæjja (i utstrekning av tid-gohkedæjjesne)

tider, i de tider beeli

tidlig aarehke- adv.

tidligere åvtetje (åvtetje biejjieh-tidligere dager)

tidligere åvtetje (åvtetje biejjieh-tidligere dager)

tidligfødende simle aarehke-aaltoe- s.

tidsfordriv eejehtimmie

tidslinje boelhke-sieve

tidspunkt mierie (hvor langt på dag er det?-mennie mieresne biejjie?)

tidspunkt på det-, der og da dennie gaskesne (og det skjedde i de dager-dennie gaskesne)

tidsrom, periode gohkedæjja

tidsrom, tid madte, madtese

tidsskrift boelhkeplaerie

tie få en til å-, forby, true nihtedh I

tie stille få hund til å-  tsielhkedh, tsealkastehtedh I

tie, forholde seg taus moelhnjedh

tie, miste mål og mæle magkalidh

tiendedel, desimaltallet 1/10 låhkehtse

tigge (f. eks. om hund), vente å få noe vaetedh, vaata

tigge (mat om barn el. hund), ta som sin del (om rovdyr), kreve sin part, kreve det som rettmessig tilkommer en, vente å få noe (mat,andel), fordre, forvente belønning/betaling vaetedh I (råate aktem krievvem vaateme)

tigge, be aanodh

tigge, be, trygle om haanodh

tigge, spørre etter en ting mange ganger, ville ha, ønske, be mange ganger tjoemehtidh, tjoemehte- v.

tigger aanoje -oe-  

tigging, det å be inntrengende haanoehtimmie

til (den) tid mearan (miereste mearan)

til (nær), mot (i møte) gietskie, gietske

til de som er latere aebliehkåbpojde

til den andre måbpan, nåbpan

til den og den dosse daase

til den/det disse

til goske  om tid

til han/henne disse

til hva misse

til meg munnjien

til nå daan mearan

til og med dovne (jih dovne ålkoelaantine-og til og med/også i utlandet)

til og med, endog, både dovne (dovne abpe eatnamasse vuesiehtidh-endog  vise til hele verden) (dovne daerpies-til og med behov for) (dovne tjaeledh jih lohkedh-både skrive og lese) (dovne tjuara-i tillegg må man) (der var til og med samer tilstede- dovne saemieh lin desnie) (jih dovne ålkoelaantine-og også i utlandet)

til overs det som er-, rest, det som er/blir igjen beetsuve

til overs ha-, kunne unnvære læjkoedidh, læjkode- v.

til overs, utenom åebrelen

til ro begynne å falle- sienhtegåetedh I

til sjøen jaevrie-bealese

til å begynne med, fra begynnelsen av voestes gietjeste

til, inntil (om tid) goske, goskh (tjuedtjeli jih minngesne veedtsi goskh bøøti dahkoe gusnie dihte alma årroeminie)

til, mot gåajkoe- post.pos.

tilbake bååstede, bååstide

tilbakemelde, gi tilbakemelding lahtesh moenedh, moenedimmie

tilbakemelding gi god- hijven-laakan lahtestidh

tilbakemelding gi-, tilbakemelde lahtesh moenedh

tilbakemelding, respons, innlegg, replikk, benevnelse lahtese

tilberede (mat) i en hast daajhtoehtidh,daajhtahtidh

tilberede (mat), lage mat, kokkelere jurjiehtidh

tilbud nuepie[sjiere nuepie-særskilt tilbud]

tilby faaledh IV, faala- v.

tilby, utgreie, rekke, overrekke, greie ut, rekke fram geelkedh VI

tildekke, dekke over, dekke til gaptjedh

tildekket, overbredd, lukket (om dør) gaptjeldihkie

tilegne seg kunnskap daajroeh åadtjodh

tilfeldigvis komme til å sååjhtedh V (tilfeldigvis for meg-munnjien jis sååjhti)

tilfeldigvis være tilstede sååjhtedh, sååjhtoe- v.

tilfreds bli-, fornøyd, få nok fuakedh III

tilføye, avslutte jåerhkedh

tilføye, føye til dievhtedh

tilføye, legge til lissiedidh

tilgi aanteges vedtedh/luejhtedh

tilgi, løse, forlate luejhtedh

tilgi, roe seg ned, glemme soelkedidh

tilgitt bli- (eg. slippes løs fra noe), få tilgivelse luajhtasovvedh

tilgivelse få-, bli tilgitt (eg. slippes løs fra noe) luajhtasovvedh

tilgivelse luejhteme, loejhtedasse

tilgjengelig jaksoes

tilgrise, gjøre uren, søle til deerjedh

tilintetgjøre jamhkelidh

tilkalt bli-, kalles, bli benevnt gohtjesovvedh IV

tilkjennegi, offentliggjøre, bekjentgjøre bæjjoehtidh

tilknytning til i-,  i forhold til muhteste (eks: guvviej muhteste-i forhold til bilder/ i tilknytning til bilder)

tilknytte, binde sammen ord gåvlestidh

tilknytte, sette fast, binde fast debreldehtedh I (gaske-vearman dibreldahteme-tilknyttet internett)

tilknyttet dibreldihkie (gaske-vearman dibreldihkie-tilknyttet internett)

tilknyttet veadtaldihkie

tilknyttet viedteldihkie

tillegg til i-, attåt lissine (mohte disse lissine-men i tillegg til det)

tillegg, avsnitt (tekstavsnitt) lissie

tillitsfull, hengiven, trofast gaerhteles (gaerhteles bienje) (mer tillitsfull-gaerhtielobpoe)

tillitsfull, trygg jearsoe

tilpasse fort, passe til i en fart sjiehtelestedh

tilpasse sjiehtedidh

tilpasse, bade et barn , sammenføye laavkedehtedh I

tilpasse, forme, sette mal, sette begrensning, avgrense en oppgave, sette/definere standarden, bestemme omfanget, skjære, hugge, klippe til som snarest tjoehpedistedh I

tilpasset, tilpasset noe som er-, avtale, overenskomst, pakt, ordning sjiehtedimmie

tilrettelegge eevtjedh, sjiehtesjidh

tilrettevise, avvise, forby strengt, jage vekk, hate aassjoestidh,assjoestehtedh I

tilskudd, støtte (økonomisk) doedte-beetnegh

tilskuddsmidler, støttemidler doedtevierhtieh

tilskuddsyter, medspiller, støttespiller, støtte doedtije

tilslutte, vedta, trene, bestyrke nænnoestidh

tilsnøes, overfykes, fyke igjen (skispor el. spor av rein) ligkedh IV

tilstå bæjhkodh II

tilstå, bekjenne boejhkesjidh

tilstå, erklære, meddele, si åpent fra, offentliggjøre, si fra, varsku, bekjenne bæjhkoehtidh

tilstå, medgi, samle etter i rolig takt i en viss retning (reinhjorden bestemmer hastigheten) mietiehtidh

tilståelse, bekjennelse byjhkesjimmie

tine, bråne sjalkedh, sjalkoe- v.

ting (forskjellige - som en bruker), leketøy, saker gaevnieh

ting, gjenstand, pargas, vare daevere

tinge (til å gjøre noe), forhøre seg, høre etter, forespørre (om en tjenste) govlehtidh

tinge govlehtidh, govlehte  til å gjøre noe  - v.

tinge, bestille dongkedh, dyngkedh V

tingene på plass sette-, sette saken i det rette perspektiv, forklare, klargjøre, redegjøre, anskueliggjøre tjielkestidh,tjielkestehtedh I

tinget, bestilt dongkesovveme

tirsdag dæjsta- s.

tiur tjåktja- s.

tjeld tjievtje- s.

tjene dienesjidh, dienesje- v.

tjene, hjelpe gagkestidh

tjener gaagkeje

tjeneste gjøre en-, gi en håndsrekning liehtestehtedh

tjenestejente sjovne- s.

tjern tjonne - s.

tjiermieh nyrer

tjietskesjidh holde på (manne gøøkte biejjieh tjieskesjim-jeg holdt på i to dager)

tjore, binde fast viedtedh I

tjore, binde fast viedtedh, veadta  f.eks. hund       - v.

tjuefemøring dåelhpie

tjære dervie- s.

to bli- guaktadidh, guaktede føde   - v.

to ganger göökth

to gøøkte- tallord

to og to, parvis gøøktesi gøøktesi

to retninger i- guektelen

to sammen guaktah (dah guaktah-de to) (aehtjetje-guaktah-far og sønn/datter)

to sammen guaktegh (månnoeh guaktegh-vi to) (guaktegh årrodh-være bare to sammen) (guaktegh soptsestalledh-snakke på tomannshånd)

to sammen gööktesh

tolke tjielkestidh

tolke, forstå guarkedh

toller tåallere

tom, tomt gåaroes, gåaras en tom kopp  - adj. 

tomhendt namtah-gieti, gåaroes-gieti (med to tomme hender-gåaroes-gieti)

tommelfinger bealketje- s.??

tomrom gåaroes sijje

topp (terreng), høyde, fjelltopp dalvese

toppende, tretopp gierege, giereh, gierehgietjie

torden raejrie- s., hovreskodtje

tordivel rievtege

tordne begynne å-, leke støyende reejregåetedh I

tordne reejredh, reejrie- v.

tordne reejregåetedh, reejregåata  begynne å tordne   - v.

torg tåarje

tornebusk naaloe-stråmhpa, tåårne-stråmpoe

torsdag dåarsta- s.

torv derhvie- s.

torvhytte derhvie-laanoe  lang vannrett stokk dekt med skråstilte stranger med ris og torv oppå  - s., lijp-bielie

torvlegge, belegge med torv dirhvedh

tospråklig guektiengieline

tospråklighet guektiengielevoete

totall gøøkten-giertien

trakt, område dajve- s.

traktere gåassoehtidh, gåassohte- v.

trane goerke- s.

trang gaertjies- adj., traegkies, trååghkohke

trang til, hoga på, ha sterk lyst på/-til å, lysten på bihtere (maana danse bihtere gåahtah-barnet har så sterk lyst på godterier), (danse bihtere tjuvlistidh-så lyst til å kysse/kline)

trang, håp, omsorg, ønske håhkoe

transport, reise vuelkeme (maaksoe vuelkemen åvteste-betaling for reisen/transporten)

transportør tsiehkestahke, transportøøre

trapp, stige, altan raajtere, raajterasse, raajreles

trasig, vond ealehke

trasle til, vanskeliggjøre, umuliggjøre, floke til nåagkoedidh,nåagkoedehtedh I

trau truhkie- s.

trave jevnt tsuvvedh, tsåvva- v.

trave, lunke, søke tilbake og lete etter kalven (om simle), reorganisere (gå tilbake og samle trådene), ta et tilbakeblikk tsuvvedh I

travelhet, hast fuehpie- s.

travelt (få det), rådløs baanhtsan

travelt fuehpesne  ha det travelt   -

travelt ha det- fuehpiedidh, fuehpede- v.

tre (stykker) sammen golmesh

tre golme- tallord

tre i tsagkedh, tsagka  f.eks. nål  - v.

tre rein golmege

tre år gammel hanrein vueperese- s.

tre, putte tsagkedh (tsagkh!-trede! putte! av:tsagkedh)

tre, ved moere- s.

trebart område, vidt synsfelt, vid åpen plass i lavlandet vååltese

tredje gåalmede

tredobbelt gulmien vaelmien  tre bukker til å dra

treffe 1) gaavnesjidh, gaavnesje 2) råakedh, råaka 3) dievviedidh, dievvede  en person/ personer - v. en person/personer f, eks, spikerhode

treffe, møte diervesjidh

treffes, møtes (med noen), treffes igjen gaavnesjidh

treffes, møtes, finne hverandre, ha stevnemøte gaavnedidh, gaavnede- v.

treg mage ha- tjæjnodh, tjyjne- v.

trekk jiele  (luft)    - s.

trekke i en bestemt retning (rein), reke uten lov (om barn) rahtjedh, rahtja- v.

trekke seg inn dijmedh, dijmie- v.

trekke tilbake det en har sagt eller gjort, unnskylde seg (ved å be om forlatelse åånedidh

trekke ut tiden, drøye, somle lenge, trekke, dra opp fiskegarn, vitje  fiskegarn (for å se om det er fisk i det) doeredh

trekke, dra giesedh I

trekk-rein gieseme-råantjoe- s.

trekks ned, trekks i negativ retning (f. eks. om evaluering/karakterer), undertrykkes våålese diedtesovvedh

tremenning aajkoe-laevie- s.

trene, bestyrke, tilslutte, vedta nænnoestidh

trene, gjøre utholdende saarvedehtedh??

trenge ned (i jorden), helle soeredehtedh I

trenge seg fram, trenge seg inn, klemme seg inn mellom noe tjihtedidh

trenge seg inn mellom, ta fra en noe med makt rintedh I

trenge, behøve daarpesjidh, daarpesje- v.

trengsel, motgang, forfølgelse trienkenasse

trestamme ståamhpe- s.

tretopp, toppende gierege, giereh

trett bli-, gi opp njoejjegåetedh, njoejjegåata brukes om hunder   - v.

trett bli-, gi opp, miste motet njoejjegåetedh I, nåjjaridh

trette ut (noen) gievredidh, gievredehtedh I

trette ut, få til å bli utmattet (reinhjord) såajjoedehtedh I

trette, krangle, skjenne traakestidh

trille ned jårrelidh, jårrele- v.

trille, danse jårredh, jårra- v.

trille, danse, snu, snurre, gå rundt jårredh (biegkem jårredh-snu u vinden)

trinn, steg daltese

trinn/steg ta et- daltestidh (alma dalteste akten sirven rudtjen nille jih nimhtie daltehte? dej sirvi rudtji mietie dan dållen gåajkoe)

trinn/steg ta et- daltestidh, dalteste- v.

trist, bedrøvet (om person), blyg, redd håjnoes, håjnan

trivdes ikke jeg- åahpere trøøjjim?

trivelig murrie- adv.,

trivelig tryjjes

trivelig, høflig, forekommende faepeles

trivelig, koselig murries

trivelig, liketil og grei, godt likt, vennlig (-sinnet) vietseles

trives få til å-, gledes murriedehtedh I

trives murriedidh, murrede- v.

trivselland for rein tsueptseles laante, tsåeptseles laante (land som holder på reinen, der reinen holder seg, trivselland)

tro det får man- barre vientedh

tro jaehkedh, jaaka- v.

tro, anta sovmedh

tro, tro på, lite på, stole på jaehkedh I

tro, vite, forstå guejstedh I

trolig, antakelig, sannsynligvis suvmieh (suvmieh Tydalesne-antakelig i Tydalen)?

trollkjerring (en slags-) giedteges-gaalkoe

trollunge, uskikkelig unge, også kjælenavn fuerege,-ie

tror han er bedre enn han er en som- guvsie- s.

trosse, være ulydig nihksjidh, nihksje- v.

trost traaste- s.

trtoløshet [det å være uten tro], tvil jaahkohts-voete

true aejhtedh I, aejhtiestidh, aajhtedh,

true, få en til å tie, forby nihtedh I

trussel aajhtoe

trygg, tillitsfull jearsoe

trygghet tjirkesvoete

trygle om, tigge, be haanodh

trykke (om hare), lute seg ned, legge seg på lur (om hund) lamkedh IV

trykke ned, tynge på diedtedh I

trykke, presse diemtjestehtedh I

trykke, presse, klemme dïelkestidh

træ på tsaekedh, tsaaka- v. (aejmiem tsaekedh-træ nåla)

trøste en som sørger, blidgjøre en som er sint syølkeldehtedh I

trøste soelkehtidh, soelkedehtedh I

trøste, berolige (barn som gråter) seereldehtedh I

trøstet bli- soelkedovvedh

trøsting soelkedehteme

tråkle, feste, feste sammen (noe), neste sammen debriehtidh

tsiemeles anonym

tue belnie- s.

tukle, fingre filhterdidh

tulle seg bort, gå seg vill tjaajanidh

tulljente, fehode (hunkjønn) ruvsjihtjh

tumle, være ustø tompeldidh, tompelde- v.

tun, det rene stedet bak gamma, gårdsplass sjålja, sjåljoe

tun, gårdsplass veelle- s. (dunnie veellesne-på det tunet/den gårdsplassen der borte)

tung løøvles, lyøvlehke- adj.

tunge njoektjeme

tunge njoektjeme

tur i sin-, dersom, hvis jis

tur ta en- minnedh, mænna- v.

tur, reise, ferdsel fealadateme, fealadimmie, minneme

turt jearja  plante   - s.

tusen (1000) stoerre-tjuetie- tallord

tussen ??vearka  reinsykdom   - s.

tussen ha- vierkedidh, vierkede dyresykdom   - v.

tvare dearhka

tverr, sta, egen, opposisjonell, egenrådig, sur beeke

tverr, stump, butt nåmhpoe (nåmhpoe skaavhte-stump vinkel)

tverr, vrangt, bakvendt, feilaktig, motsols, vrangvillig gåarhmede

tvil, trtoløshet [det å være uten tro] jaahkohtsvoete

tvile jijhkedh- v., jiejkedh

tvile, være tvilrådig, akte, ha til hensikt, ha til mening geakasjidh (ij Meerje dam geaksejh) (manne maaje geakasjamme-(enda)det var min mening)

tvillinger jømmetjh- s.

tvilrådig være-, tvile, akte, ha til hensikt, ha til mening geakasjidh  (ij Meerje dam geaksejh) (manne maaje geakasjamme-(enda)det var min mening)

tvinge noen, nøde til, ta kraftig i tjabrehtidh

tvinge,styre(med hård hånd),prakke på trompestehtedh I

tvinne, spinne butnedh, båtna- v.

tvungen situasjon, knipe, vanskelighet, problem aehpie (aahpan sjïdtimh-vi kom  i knipe/fikk problemer) (aehpesne  lin-de var i knipe/i en vanskelig situasjon/hadde problemer) (aehpesne -(er) i knipe/har problem)

tygge gaegkedh I

tykk gisse (runde ting og mennesker)

tykk, tykt jassijs, jassijes- adj. (tykkest-jassajammes- adj.  superl.) om flate ting som: tøy, skinn, klær, is

tykk, tyktflytende søøkes (mat) (søøkes-mielhkie-tykkmelk)

tykkelse jassoe, jæssoe

tykktarmen (slakt), langmagen gåamalohke, gåamalåhkoe

tynge på, trykke ned diedtedh I

tynn (om flate ting) jissehts, jissiehtåbpoeh

tynn (om runde ting og mennesker) siegkies

tynn (om velling, hår, skog) njeerpes

tynn/glissen (om skog), glenne, åpning (i skog) vaalje

tynne ut (skog), luke, plukke vekk uvesentligheter, stryke det som ikke passer, rydde opp i misforståelser vaaljedehtedh I

tynntarm raadtjoele

tynntarmen nimmere

tyttebær jogknoeh- s.

tyveri sualadimmie

tøff mot en annen være-, gjøre el. si noe vondt til en annen boelvestalledh IV

tømme døømedh, døømie- v.

tørke njaamedh, njaama  f.eks. når man har sølet på golvet     - v.

tørke seg njaamedidh, njaamede- v.

tørke, tørkes gajhkedh, gajhka- v.

tørket kjøtt gejhkie-bearkoe- s.

tørr gejhkie- adj.

tørre, våge, ha mot til tjarkadidh

tørrfuru på rot haajhke- s.

tørrfuru såervie  som ved   - s.

tørste etter saktedh, sakta  noe spesielt    - v.

tørste gojkelovvedh, gojkelovva- v.

tørt vær, en dag med-, godværsdag båevties biejjie

tøy tyjje  i metervis    - s.

tøye, strekke ut syøjkedehtedh I

tåke eller snøyr tsukngie  så en ikke ser høydeforskjellen    - s.

tåkelegge, skoddelegge, legge seg utover (om skodde/røyk) laapedh IV, laapestidh

tålmodighet til ha- arhpedh IV (idtjim manne arhph guhkebem tjahkasjidh-jeg hadde ikke tålmodighet til å sitte lenger)

tålmodigheten miste-, gå lei njaamegåetedh I

tåre giknjele- s.

tårn, teltskjelett, reisverk, bygning tseagkere

U

uansett hvilken seamma man (seamma man driektesne båata-uansett i hvilken fart han kommer)

uavlatelig, stadig, etter hverandre iktemearan (galka riehpenem jih gajhkh raejkieh gaptjedh golme iehkedh iktemearan)

ubehagelig ropmege  menneske     - adj.

ubesluttsom være-(om man skal gjøre det ene eller det andre) guaktastalledh IV

udannet være-, klossert, oppføre seg dårlig, bære seg ad, oppføre seg, bruke, pleie (å gjøre noe) dååsveridh

udugelig kvinnemenneske ruvsjihtjh (barre goh ruvsjihtjh-om jente som "båajhtede feaktede")

udugelig person, skrytepave, inkompetent bæjhke-råvve (humoristisk benevnelse på litt for foretaksomme barn og unge)

udugelig, dårlig, elendig skraape, skraapoe (skraape bienje-dårlig hund) (skraape bijle-dårlig bil) (skraapoe kaarre-dårlig kar)

udugelig, feig njåasjloeh- adj.,skraapoeh

udugelig, skit, avføring, dårlig, elendig bæjhke (bæjhke bienje-elendig hund) (bæjhke kaarre-udugelig mann)

udyr el. sykdom (oppdage el. ha -) i hjorden naavjodh II?

uenig, uenighet ov-vaantoe- s.

uferdig, ikke ferdigskrevet, halvskrevet bielie-tjaaleldh (uferdig tekst/halvskrevet tekst-bielie-tjaaleldh teekste)

uformell, privat, vanlig, alminnelig siejhme (siejhme almetjh-vanlige mennesker)

uforskammet være-, frekk, bruke seg uten grunn parregåetedh I

uforstandig, tankeløs jiermehts

uforstandig, uvøren, klønet, klosset (person) hågloeh, hagloeh

uforstyrret (om reins eller vilts oppførsel), på ordinær måte, på vanlig vis siejhmede, siejhmetji

uforstyrret, fred være i-, (om reinen) seadtosne årrodh, seatsne (aaltoeh seadtosne årroeh-simlene er i fred)

uframkommelig (grunnet kupert terreng) kraejhpie (s)  om landskap i form av berg og ur    - adj.

ugagn gjøre-, fortred, ødelegge, forårsake uheldig forløp goerpedehtedh I

ugagn gjøre-, plage, forstyrre, erte, være uoppdragen naskoehtidh

ugjerningsmann, forbryter, synder meadtoelassje

uheldig forløp forårsake-, gjøre ugagn, fortred, ødelegge goerpedehtedh I

uhell, skitt goerpe (dïhte maa goerpe-det var da uheldig/det var da skitt)

uhøvisk tjålpoeh- adj.

uke våhkoe- s.

ukjent, fremmed ammes adj. (goh dam ammes almam vuajnije, dellie bæksa dam jijtse guhkies saejhtieklaahkam jih sleevhkie altese vøøste)

ukvass gjøre-, gjøre sløv neeledh VI (nejpiem neeledh)

ukvass gjøre-/skjemme straks neelelidh

ulik, variert, differensiert, forskjellig joekehth

ulike sider joekehth bielieh

ulike situasjoner joekehts tsiehkieh

ulike språksituasjoner joekehth gieletsiehkieh

ulike tema joekehth aamtesh

ulikt se det-, se svart på det, bli motløs nåajjaridh

ulltråd, ullgarn laejkie

ulv siejpe- s.

ulydig (om hund) goerehth, goerehtahke

ulydig neahkoeh- adj.

ulydighet ovluvrege-voeten- s.

ulykkessted, uhellssted goerpe-dajve

umulig, uskikkelig ovnuvhtege- adj.

umuliggjøre, floke til, trasle til, vanskeliggjøre nåagkoedidh,nåagkoedehtedh I

umåtelig, overveldende, veldig, enormt ipmerihke, ipmerijhken

under ledelse av andre (under en annens ansvar) [plassere en person-], sette på en bremsekloss, holde igjen, binde (rein) som stopperein bak pulk, binde utemmet rein bakerst i raiden, binde pulker etter hverandre tjåånehtehtedh I

under nuelesne- postpos.

under nueliem  langs etter  - postpos.

underbygge nænnoedidh

underholdende være-, forekommende faepieldidh

underkjeven (slakt) vuelem-bielie

underlag for kløv dååbpese- s.

underlig finne- råvnasjidh, råvnesjidh- v.

underlig finne-, bli forundret, undre seg, finne merkelig, råvnasjidh (råvnesji juhkoe-han undret seg over at)

undersiden av magen (på rein) tjåejjien-nuelie

undersøke nøye darhkedh III

undersøke, evaluere, kaste, slå, kontrollere, ta en ekstra tur for å kontrollere om alle dyrene er med, etterkontrollere, etterprøve tjetskedh I

undersøke, spørre, etterforske goerehtidh, goerehtehtedh I

undersøkelse, kontroll, overvåkning, test, sjekk giehtjedimmie

undertrykker vueliedæjja

undertrykkes, trekks ned, trekks i negativ retning (f. eks. om evaluering/karakterer) våålese diedtesovvedh

undertøy lijhkie-vaarjoeh- s.

undervise (gjentatte ganger), lære bort kontinuerlig øøhpehtalledh

undervise, forklare boejhkelidh, boejhkestidh

undervise, forklare,  veilede, rettlede, lære bort bïhkedidh

undervise, utdanne, lære bort øøhpehtidh

undervisning, forklaring, veiledning bïhkedimmie,

undre seg, finne merkelig, finne underlig, bli forundret råvnasjidh, (råvnesji juhkoe-han undret seg over at)

undre seg, fundere 1) rontestalledh, rontestalla 2) onterdidh, onterde 3) funterdidh, funterde gjentatte ganger - v.

undre seg, gi uttrykk for overraskelse, bli forbauset, forundre seg bååhperidh

undres på, mon tro lidtjie/ledtjie (mon tro hva slags føre det er nå?-magkeres lidtjie daelhkie?)

ung noere (yngre nuerebe- adj.komp. yngst nøøremes- superl.)

ung noere- adj.

ungdomstrinnet noere-daltese

unna komme seg- 1) paahkanidh, paahkene 2) paajsanidh, paajsene- v.

unna komme seg-, dra fra sted til sted, holde seg avsides/skjult paajsanidh

unnabakke 1) njoeje 2) njååjte- s.

unndra, sette opp farten, slenge vekk, plutselig fare avgårde med voelkestehtedh I

unnfanget åedtjine

unngå (en som en ikke bryr seg om/som en ikke er på god fot med), bortforklare uvtedh I

unngå, ta en omvei, omgå gervedh

unnselig, saktmodig, mild av sinn plivvies

unnsetning komme raskt til-, gi støtte dåarjelidh (dïhte hov mannem dagkoe dåarjeli-han støttet meg da i det (f.eks. i debatt))

unnskyld, beklager gaatesjen (ov dellie gaatesjen-det var synd (f.eks. om ens barn har gjort den andre noe galt)) (gaatesjen maana-barn man ber om unnskyldning for (om det har gjort den andre noe galt)) (gaatesjen bïenje-hund man ber om unnskyldning for (f.eks. om den har revet den andres bukse))

unnskyld, omforlatelse baajh manne åånedem

unnskylde seg (ved å be om forlatelse, trekke tilbake det en har sagt eller gjort) åånedidh

unnskylde åånedidh (baajh manne åånedem- la meg unnskylde/unnskyld)

uoppdragen være-, gjøre ugagn, plage, forstyrre, erte naskoehtidh

upassende, utilpass ov-sjiehteles

upassende, utilpass ov-sjiehteles

ur, steinur aavroe- s.

uren dielies

uren gjøre-, søle til, tilgrise deerjedh

urett gjøre-, krenke miedtielidh

urett gjøre-, noe galt, begå en forbrytelse, feile, synde, gjøre fortred miedtedh I

urin slikke- (omkring gammene om rein) råådtjesjidh

uro, oppstyr båasarimmie

urolig begynne å bli, begynne å lengte arhtegåetedh I

urolig være- (om kjørerein) båånhtseridh

usikker (bli) , rådvill, forlegen, oppbrakt buasarostedh

uskikkelig unge, trollunge, også kjælenavn fuerege,-ie

ustand i-, i dårlig forfatning, ute av drift smalhtjan

ustøtt kollere  underlag     - adj.

usyret (brød) easehts

ut av syne (komme-), komme bort, utebli, bli borte, forsvinne gaatodh

ut fra land dåvvese- adv.

ut olkese- adv.     ill.

utbeitet gåatsies

utdanne, lære bort, undervise øøhpehtidh

ute av drift, i ustand, i dårlig forfatning smalhtjan

ute av seg (bli-), miste fatningen geagkaridh

ute av seg (plutselig bli -), bli gal gaajegostedh

ute ålkene - adv.

utebli, bli borte, forsvinne, komme bort, komme ut av syne gaatodh

utebli, plutselig bli borte, komme bort gaatoelidh

utemmet reinokse svaejlehke

uten bielelen postp. og prep. (dïhte tjuajka bielelen klaahkam/dïhte klaahkan bielelen tjuajka-han går på ski uten stav) (datne fihkh soptsestidh bielelen mov gihtjemem-du får snakke uten at jeg spør)

uten bli-, ta slutt namhtah sjidtedh

uten gjeting (la gå løs-) veajhtoestidh

uten grunn bruke seg-, være uforskammet, frekk parregåetedh I

uten hjelp almetjamhtah  av folk

uten opphold, med en gang aahgkh (tillegg til forskj. ord, f. eks: dallah aahgkh)

uten videre, i bare, uten, uten videre, uten å ha spist, gratis namhtah

uten videre, på den måten, slik numhtegh (jih numhtegh vaadtsajidh bovtsi gåajkoe) (numhtegh frurkehte olkese-uten videre fløy den ut)

uten votter vaanhtsehth

uten å ha spist, gratis, uten videre, i bare, uten, uten videre namhtah

uten, bare namhtah- prep.

uten, uten videre, uten å ha spist, gratis, uten videre, i bare namhtah

utenfor bæjngolen (dah sijhtieh mijjiem bæjngolen utnedh-de vil holde oss utafor)

utenfor bæjngolen (dah sijhtieh mijjiem bæjngolen utnedh-de vil holde oss utafor)

utenfor bæjngolen- prep.

utenfor, på utsiden ålkoelisnie- adv.

utenfra, fra ute ålkide- adv.      elativ

utenom gå-, forbigå, vike, gjøre en omvei gervedh I-

utenpå, utvendig ålkolde- adv.

utestengt steegkeldh (saemien ektievuekeste steegkeldh-utestengt fra det samiske samfunnet)

utestengt steegkeldh (saemien ektievuekeste steegkeldh-utestengt fra det samiske samfunnet)

utfordre, oppfordre haestedh I

utforme hammoedidh

utforske, studere giehtjedidh

utforskning, studium giehtjedimmie

utfylle, fylle ut lissiehtidh (lissehth baakoeh mah faatoes-føy til orda som mangler)

utgangspunkt, grunn våaroe

utgangspunkt, herkomst, fødested, slekt maadtoe

utgi maam buektedh

utgiver, forlegger bertije

utgreie, rekke, overrekke, greie ut, rekke fram, tilby geelkedh VI

uthogd skog, høsteplass tjuahpa- s.(suejnie-tjuahpa-høsteplass for skohøy)

utholde, makte, klare, kunne hievedh

utholdende måte på en- saarvehkelaakan

utholdende saavrehke (å være utholdende-saavrehke årrodh) (saavrehke nuekies sjidtedh-bli  tilstrekkelig utholdende/veltrent)

utilpass, upassende ov-sjiehteles

utilpass,upassende ov-sjiehteles

utkaster beelhkestæjja

utmerket, ypperlig, fremragende, særlig god åajvoeh,åajvah (-åajvebe-åajvemes)

utover doekoe - adv. (utover ettermiddagen-iehkeds-biejjie doekoe)  (utover vinteren-daelvie doekoe)

utrede, redegjøre, forklare, gjøre rede for tjielkedh, tjielkestidh

utredning, redegjørelse, forklaring tjilekeme, tjilkeme??

utro, bedragerisk beadteles

utroskap, svik, bedrag, forræderi biehteme

utrydde, bruke(helt) opp, avslutte et forhold, gjøre slutt på nåhkehdidh

utrydde, få til å dø ut, kutte (et tre) slik at det ikke skyter skudd gïerehtehtedh I

utsagn, muntlig framstilling, samtale, tale soptsestimmie

utsagn, påstand, setning jiehtege

utseende, fasong (om rein), ansiktsutseende guelmie (mov guelmesne-er lik meg) (maana aehtjeben guelmesne-barnet ligner faren sin)

utseende, likhet pliere- s.

utseende, skikkelse haemie (dennie haemesne-(har) det utseende)

utsette på ha noe å-, klandre, irettesette, klage på laejhtedh I

utsiktspunkt, høydedrag (med fri utsikt i alle retninger) alnadahke

utspørre, diskutere, spørre ut dierhkestidh

utstyr dalketjh- s.

uttale jiehtedh

uttale tjoejenasse

uttale, arbeide med intonasjon, intonisere gielem jiehtedh

uttale, intonasjon vuelie (arbeide med uttalen/intonasjonen-gielen vueliem lierehtalledh)

uttrykk baakoe-nuhtjeme

uttrykk, ordtak, punkt diejvese

utukt, hor slierkevoete

utvalg, gruppe duehkie

utvei finne en-, greie seg dååpedidh

utvei, løsning, råd, midler raerie

utveksle kontakt, komme i kontakt (med) gaskesadtedh

utvikle evtiedidh

utvikle øøvtiedidh, åvtanidh, evtiedidh, væjranidh, vijriedidh,

utvikles åvtenidh

uvel, syk, svak dåsmoes, dasmoes,

uvennelig, somlete, likegyldig gojtehke

uvennlig snakke- vievsedh I

uvitende tosk, punkt, blink darhve?

uvær elmie- s.

uvøren haaksoeh

uvøren være-, slurvete hertsiedidh

uvøren, klønet, klosset, uforstandig, (person) hågloeh, hagloeh

V

vade gaalehtjidh, gaalehtje- v.

vade, vasse gaeledh I, gaala- v.

vadested gaaloe- s.

vadmel vaarese- s.

vadmelskofte vaares-gåptoe- s.

vake (fisk), gå opp (sola), komme fram, vise seg jijhtedh I

vakker (se - ut på avstand), være fin, pyntet, glinse, glimre, være festlig antrukket giltedh I

vakker faavroes- adj., gåalmijes

vakker ut på avstand se- rijmedh I

vakker, høvisk (om atferd, livsførsel), høflig, forekommende, punktlig dåajmijes, dåajmijs; pred. dåajmije

vakle, snuble stompeldidh

valg veeljeme

vandalist, ødelegger, skadevolder, en som ødelegger, en som gjør hærverk murhkije

vandre, farte damhkodh, damhkoe- v.

vanke, farte daamhkodh II

vanlig daamts

vanlig vis på-, uforstyrret (om reins eller vilts oppførsel), ordinær måte siejhmede, siejhmetji

vanlig, alminnelig, uformell, privat siejhme (siejhme almetjh-vanlige mennesker)

vann, vatn tjaetsie- s.

vannkilde tjaetsie-gaaltije- s.

vannrør tjaetsiegirse,

vanske, plage, pine, smerte, bekymring, engstelse, besvær vaejvie

vanskelig, bratt praare- adv./adj.

vanskelig, floket, innviklet maaskoeh

vanskelig, tvungen situasjon, knipe, problem aehpie (aahpan sjïdtimh-vi kom  i knipe/fikk problemer) (aehpesne  lin-de var i knipe/i en vanskelig situasjon/hadde problemer) (aehpesne -(er) i knipe/har problem)

vanskeliggjøre, umuliggjøre, floke til, trasle til nåagkoedidh,nåagkoedehtedh I

vanskelighet, forhindring, hindring, problem, problemstilling dåeriesmoere

vantrives ovmurriedidh, ovmurrede- v.

var bli-, bli oppmerksom på, oppdage vueptiestidh

var bli-, bli oppmerksom på, oppdage vueptiestidh

var bli-, merke, oppfatte gåajhtsedidh, gåajhtsaridh

var bli-, oppdage 1) voeredidh, voerede 2) vueptiestidh, vuepteste- v.

var bli-, våkne (om morgenen), oppdage vueptiestidh (jis barre buektiehtibie vueptiestidh)

var bli-, våkne, oppdage vuaptan sjidtedh

var vel han/hun/den/det- (var antakelig) sållij

var, han/hun/den/det var lij  3.sg.pret.

vare på ta-, beskytte, hegne om det som er verdifullt, bygge videre på, verge vaartjeskehtedh I (aalem vaartjeskehki-han tok vare på etlingene (til simla))

vare, eiendel, gods eeke

vare, ting, gjenstand, bagasje, pargas daevere

varer daevere, daeverh- s.

variere jeatjahtehtedh, joekehthlaakan utnedh, målsoehtidh, værhtoedidh

variert joekeht

variert, differensiert, forskjellig, ulik joekehth

variert, på forskjellig måte, for ulike formål joekehth-laakan

varm baahkes- adj.

varme (om varmekilde) biktedh I

varme litt, lunke liedtedh,lienedidh

varme opp baahkedidh, baahkede- v.

varme opp noe så det blir lunkent leamoestidh, leamoste- v.

varme seg bæktahtalledh, bæktahtalla- v.

varme, varmt vær 1) baahke 2) bijvele(s)- s.

varme, varmt vær, varm, het, fersk (om spor) baahke attr.; pred. baahkes

varmsommerland baahkes-laante

varsel ta-, kaste lodd våarpodh II, våarpoehtidh,

varsel, punkt, tegn, merke væhta

varsku,  bekjenne, tilstå, erklære, meddele,  si åpent fra, offentliggjøre, si fra bæjhkoehtidh

varsle, meddele bïeljelidh

vaske ansiktet tjelmide bissedh, njueniem bissedh

vasse i gress, snø biekedh I

vasse, vade gaeledh I

ved siden av baalte- postpos., maadtege- postpos. (ved siden av en busk- stråmhpoe-maadtegisnie)

ved siden av, attmed gietskesne

ved siden av, langs med lihke, bielie (dan sotnen lihke-like ved siden av henne) (ved siden av varmen- dålle-bealese) (johke-bealam-langsmed bekken)

ved, nær, attmed lihke- postpos.

ved, om, via baaktoe- postpos.

vedde tsygkedidh, tsygkede- v.

vedski tjieskese

vedstykke endestykke av nesten oppbrent- nuhlie

vedta, trene, bestyrke, tilslutte nænnoestidh

veg geajnoe- s.

vei etter rein i snøen loedte- s.

veidefolk, fangstfolk vijrije almetjh, vijrh-almetjh

veidemann, skytter vijrije- s.

veilede, rettlede, lære bort, undervise, forklare  bïhkedidh

veilede, rettlede, lære, undervise, forklare bïhkedidh,

veilede, styre (reinen) i en bestemt retning, være ordstyrer, møteleder, rettlede, bringe (for eksempel en avsporet debatt) på rett spor igjen tsuvtsedh I

veiledning, undervisning, forklaring bïhkedimmie,

veiviser/veimarkør (av stein), punkt, pil, klokkeviser stiegle, tsiegle

vekke gåaskodh, gååske- v.

vekke, synliggjøre, få til å våkne, gi en oppvekker gåhtsajehtedh I

vekst, vokster, plante sjædtoe (jijnje lij gujht aaj jeatjah sjædtoeh dunnie skåajjesne, mejtie aaj beapmojne nuhtjin)

vel (selvfølgelig), jo, ja, nok golh (forkortet av govlh=du hører) (manne golh aaj dam jahkam-jo, også jeg tror det/ja det skulle jeg mene)   (daelie golh maahta viht Saajve-Læjsam råakedh)

vel bekomme gudtsene

vel sån- adv.

vel, (du vel) dån- adv.

vel, skal tro, heldigvis hågkh, hogkh (dellie håghk utnehte- nå holder det heldigvis/nå holder han vel fast) (vaajkoe hogkh dïhte bööti viehkine-heldigvis kom han til hjelp) (joe hogkh idtjih bïllh-det var godt at du ikke var/ble redd)

vel... de er- (men jeg er ikke sikker) ledtjieh

velbegrunne nænnoes-laakan tjilkedh

velbegrunnet nænnoes-laakan tjilkeme

veldig lang (vei), veldig (stor) aajmohts

veldig, enormt, umåtelig, overveldende ipmerihke, ipmerijhken

velformulert -laaketje (saemie-laaketje jiehtegh-velformulerte samiske setninger)

velge veeljedh, veeljie- v.

velkommen (ønske-), stenge imot rein, ta i mot (f. eks gjest) dåastoehtidh

velsigne buerie-sjugniedidh, bueriesjugniehtidh

velsignelse bueriesjugniehtasse

velsigner, en som velsigner bueriesjugniehtæjja

velstående jealamadtje- adj.

velte (flere ting), kaste overende riehpestalledh

velte gubpmiedidh, gubpmede- v.

velte seg, humpe og skumpe, rulle seg vielhterdidh(bienje bejhkisisnie vielterdamme-hunden har rulla seg i møkka)

vemmelig være- goegkedidh

vemmelig være-, se snusket ut (slik at man vemmes) dealastehtedh I

vemmelig, ekkel dealoes

vemmes, synes (noe) er liderlig/motbydelig, miste matlysten, bli kvalm dealasidh, dealaskidh

vende (føttene) mot varmen, strekke ut føttene (når man sitter) skilledh VI

vende mot varmen skilledh, skillie- v.

vende om få til å-, frarå måårngestehtedh I

venn, kamerat voelpe

venner på nytt igjen (begynne å pleie gamle-), gjøre seg til venns med igjen, gjenopprette et havarert vennskap veanadehtedh I

vennlig (-sinnet), trivelig, liketil og grei, godt likt vietseles

vennlig, godhjertet, snill, gavmild boerehks; pred. boerehke

vennskap gjenopprette et havarert-, begynne å pleie gamle venner på nytt igjen, gjøre seg til venns med igjen veanadehtedh I

venstre gårroeh- adv.

vente 1) vuartahtalledh, vuartahtalla 2) dyjjedh, dyjja 3) vuertedh, vuarta  stadig - v.  på at andre skal  utføre/gjøre

vente la noen-, sette på pinebenken vuertiehtehtedh I

vente på anledning (til å gjøre et varp el. et pek mot noen) jaegniehtidh

vente å få noe (mat, andel), fordre, tigge (mat om barn el. hund), ta som sin del (om rovdyr), kreve sin part, kreve det som rettmessig tilkommer en vaetedh I (råate aktem krievvem vaateme)

vente å få noe, tigge vaetedh, vaata  f.eks. om hund   - v.

vente, vente på (noe, noen), forvente vuertedh I

verb darjome-baakoe, veerbe, vierbe

verbbøyning veerbe-syjjehtimmie

verdi, virkemiddel vierhtie

verdier/ midler vierhtieh

verdig, ærbar vyørtegs

verdighet, ærbarhet vyørtegse

verdiløs ting dessjie

verdiløs, tom dassije

verdsette, vurdere vierhtiedidh

verdt (ad. attr/pred) seatadigks (mejtie seatadigs-er det verdt bryet)

verge, beskyttelse åelie- s.

verge, frelse vaarjelidh, vaarjele- v.

verge, ta vare på, beskytte, hegne om det som er verdifullt, bygge videre på vaartjeskehtedh I (aalem vaartjeskehtedh-ta vare på etlingene (etter simla))

verke saejriedidh, saejrede- v.

verke, gjøre vondt vearhkedh I

verkende, vondt bååktjehke- adv.

verne, bevare, beskytte vaarjelidh

verre enn det (den) andre vierrebe mubpeste (jih dle ånnetji, dellie aalka dihte akte skuehtie baahtsedh vierrebe mubpeste)

verst vearremes- adj. superl.

vest (retning) i- jillene

vestkanten, vestsida jillie-raedtie- s.

vestover jallese- adv.

vettløshet,uforstand jiermehtsvoete

veve, spinne (om edderkopp), strikke (f. eks. strømpe), binde (garn), flette (kurv av tæger) gurredh,

vi mijjieh- pron.

vi to monnoeh- pron.

vid geljies  om klær  - adj.

vid utsikt, lang veg maaje- adj.

vid åpen plass i lavlandet, trebart område, vidt synsfelt vååltese

vid, stor vijries  om område  - adj.

videreføre øøvtiebasse buektedh

videreføres jåarhkasovvedh

videreutvikle vijriebasse øøvtiedidh

vidjebånd byøssege- s.

vidne vihnesjidh

vidnemål, vidneutsagn, vitne væhna

vidstrakt, vidt omkring vyjrehke,væjrehke

vidt synsfelt, vid åpen plass i lavlandet, trebart område vååltese

vifte haabjesjidh

vifte med noe (f. eks. armene armene for å skremme noe (insekter,etc) ) sjaepedh I, sjaepiehtidh

vifte vekk haabjelidh

vik, bukt loekte- s.

vik, snipp, spiss vinkel skohtje

vike til side i en fart sveehkestidh, sveehkeste- v.

vike til side, forandre retning sveehkedh, sveehkie- v.

vike, gjøre en omvei, gå utenom, forbigå gervedh I-

vike, gjøre en omvei, gå utenom, forbigå gervedh I-

vikle seg inn giebrelgovvedh, giebrelgåvva- v.

vikle seg inn, bli viklet inn gïebrelostedh V

vikle seg inn, vikle seg fast gïebredidh (bovtse eelki soehpenjasse gïebredidh-reinen begynte å vikle seg inn i tømmen) (juktie aaltoe maahta bïjre såekiem vaedtsedh jih ij gïebredh-slik at simla kan gå rundt bjørka og ikke vikle seg fast)

vikle, rulle, sammen (f. eks. skinnbit for å lage knapp), vikle opp (f. eks. sener på pinne), binde omkring (f. eks. ved i tau), pakke sammen (skohøy i sekk), pakke inn (f. eks. i papir) gïebredh IV

vilhtie skråning, bakkehelling, li (i fjellet)

vilje syjhtede- s.

vill føre-, føre på avveier tjaajehtidh

vill gå seg- tjaajanidh, tjaajene- v.

vill gå seg-, tulle seg bort tjaajanidh

vill komme til å gå seg- tjajanestedh I

villdyr vaejsjie  bl.a. ulv, gaupe etc.  - s.

ville bli sijtedh sjidtedh (nimhtie sæjhta sjidtedh-slik vil det bli)

ville bli sijtedh sjidtedh (nimhtie sæjhta sjidtedh-slik vil det bli)

ville ha, beklage, ønske gaatelassjedh IV

ville ha, spørre etter en ting mange ganger, tigge, ønske, be mange ganger tjoemehtidh

ville sijhtedh, sæjhta- v.

villede, bedra, overraske, forundre heajhkaldehtedh, eajhkaldehtedh I

villfares, bli forført beahtahtalledh

villmark, ødemark miehtjie, mietjiesdajve

villrein, vill rein gedtie- s.

villspor på- øøjtede

vind biegke- s.

vind kald gjennomtrengende- væhtjadahke

vindstille låedtjie- adv.

vinge såaja,såajoe

vinger såajoeh- s.

vingård, vintrehage vijnemoere-såafoe

vinke holde på å- seavahtalledh, seavahtalla- v.

vinke seavahtidh, seavehte- v.

vinkel skaavhte (nåmhpoe skaavhte-stump vinkel)

vinne erfaring, nedtegne, erfare dåårjehtalledh

vinpresse vijne-diedte

vinter daelvie- s.

vinteren om- daelvege

vinterflytting daelvie-juhteme- s.

vinterland daelvie-laante- s.

vinterpels daelvie-muadta- s.

vintersko gejhkehkh  ierhtehkh  snjaltjh - s.  vintersko som har blitt uten hår

vintre vijne-moere

virke, ta dijpedh, dæjpa- v.

virkelig, altså, bare, da, ja, nok, (uttrykker selvfølge, forvissning, oppfordring grunnet på forvissning) badth (nimhtie badth dah ussjedh-de tenker da det/de tenker det, ja) (suelien badth-(gjør det) i smug  da vel) (aellieh badth-å nej da)

virkelig, altså, nok badth

virkelig, i allfall easkah (dihte easkah boetje-han er i allfall (virkelig) en hestkuk) (dellie easkah bøøti-da først kom han) (easkam båata-nå først kommer han)

virkelig, riktignok, allikevel, da darhkan

virkemiddel, verdi vierhtie

virksomhet darjoe

vis-a-vis, rett ovenfor, rett i mot jåårke (jåårke daam gåetiem-rett imot/ovenfor dette huset)

vise seg (om ulv), dukke opp, komme plutselig delhkiehtidh

vise seg jijhtedh, jæjhta- v.

vise seg, komme til syne jæjhtedh

vise seg, vake (fisk), gå opp (sola), komme fram jijhtedh I

vise, vise fram vuesiehtidh, vuesehte- v.

visne slaamedh, slaama- v.

viss, bestemt vihties

visst vihties- adv.

vite daejredh I, daajra- v.

vite, forstå, tro guejstedh I

vite, gjete (rein) daejredh I

vite, kjenne til, mene, merke, kjenne, forstå, ane mieledh IV

viten daarjoe

viten, mening, sinn, følelse, kjennskap, forståelse, anelse miele

vitne, vidnemål, vidneutsagn væhna

vitnemål, attest, bevis vihtesjimme

voejhkelimmie, voejhkelasse prøve, eksamen

vokalforandring vokaale-jeatjahtehteme

vokse opp byjjenidh

vokse opp eelesovvedh (desnie lij eelesovveme-der var hun oppvokst)

vokse opp eelesovvedh (desnie lij eelesovveme-der var hun oppvokst)

vokse opp sjidtedh (gusnie datne sjidteme?-hvor vokste du opp?)

vokse sjidtedh, sjædta- v.

voksen geerve- adj.

voksen om rein (mer enn ett år gammel),  flokk voksen rein uten kalver, lik gaalne

voksen rein (mer enn ett år gammel), flokk voksne rein uten kalver, lik gaalne

voksen ålle-sjædtoe

vokster, plante, vekst sjædtoe (jijnje lij gujht aaj jeatjah sjædtoeh dunnie skåajjesne, mejtie aaj beapmojne nuhtjin)

vokster, plante, vekst sjædtoe- s.

vokter, gjeter reajnoemaennie- s.

vokter, overvåker geehtije

vold bli utsatt for-, bli skamslått, dengt, rundjult, pines, plages njåvtasovvedh

voldsomt, svært ïpmerijhken

volum sjisjnie-ståaroe, volume

vom (slakt) faehtie

vond, trasig ealehke

vondt begynne å gjøre- baektjiegåetedh I

vondt gjøre - mot noen, gjøre en forbrytelse, gjøre galt, terge,  synde miedtedh

vondt gjøre-, verke vearhkedh I

vondt i ryggen rudtje vaarhka

vondt om snakke- viesjiedidh

vondt, dårlig nåake- adj.

votter vaanhtsh- s.

vrake, kaste, slenge (én gang), kassere beelhkedh [bææ-] VI

vrang, bakvendt, feilaktig, motsols, vrangvillig, tverr gåarhmede

vrede gi uttrykk for-, spille på gievrie vuetsedh I

vrede, sinne måerie

vrenge (f. eks. sko) mådtsoestidh

vrenge (f. eks. tarm), brette opp (eks. erme) marngestidh

vrenge madtsastidh, madtseste- v., marngedh, marnga- v.,

vrenge, snu, vende tilbake marngedt,

vri opp buhtjiedidh, buhtjede - v.

vri, knekke vuevtsedh I

vri, knekke, dele reinsdyrhodet i to (øvre og nedre del) voevtsestehtedh I

vurdere vierhtiedidh, vuejnedh guktie

vurdere, diskutere, drøfte digkiedidh

vurdere, evaluere, se på, legge vekt på vuartasjidh

vurdere, studere, kontrollere, undersøke, teste, sjekke giehtjedidh

vurdere, verdsette vierhtiedidh

vurdering vierhtiedimmie

vurderingsgrunnlag vierhtiedimmie-våarome, man muhteste vierhtiedidh

vær stille årroeh sjaavedh

vær så god, se der, der (har du) duelie, vuajnah (vær så god og sett deg-vuajnah tjihkedh) (vuejnede tjaangedh-vær så god og stig på (dere)/kom inn) (vær så god å ta (forsyn deg)-vuajnah vaeltieh!) (duelie mov tjidtjien tjelmieh-der ser du min mors øyne)

vær så snill å… +

vær vearolde- s

vær vierhtse sau     - s.

være (få vær av), smake på, kjenne, føle damtedh, dabtedh [nordl.] IV (dam badth damtem-han  kjenner  jeg da) (snuehtiem damtedh-få været av det første gresset om våren (om rein))

være vearadidh, vearede- v., årrodh (gubpene vearadamme?-hvor har du vært?)

være, oppholde seg årrodh, orre- v.

værelse, rom, sal tjiehtjele

våge doestedh, duasta- v.

våge, tørre, ha mot til tjarkadidh

våke guhtsedh I, guhtsie- v.

våken fahkes- adv.

våken holde- guhtsiehtidh, guhtsehte- v.

våken være-, være årvåken,  være obs på fahkoes årrodh

våkne (om morgenen), oppdage, bli var vueptiestidh (jis barre buektiehtibie vueptiestidh)

våkne fahkedh, fahkoe- v.

våkne få til å-, gi en oppvekker, vekke, synliggjøre gåhtsajehtedh I

våkne opp til bevissthet (om sinnsyk person) vuerkedh I

våkne opp til bevissthet (om sinnsyk person) vuerkedh I

våkne plutselig, gå opp et lys for, få aha-opplevelse, bli klarsynt fehkiehtidh, fehkehte- v.

våkne, oppdage, bli var vuaptan sjidtedh

vår gijre- s.

vårdag gijre-biejjie- s.

våren om- gijrege

vårland gijre-laante- s.

vårløysing gijre-råanjese- s.

vårsko novhtehkh  spesielt sydd for å holde vatnet ute   - s.

vårvinter gijre-daelvie- s.

våt bli- lovvedh, låvva- v.

våt lovves- adj.

Y

ymte, snakke frampå nåalodh

ynkes aarmalestedh I (ynkes over deg-dov bijre aarmalestedh)

ypperlig, fremragende, særlig god, utmerket åajvoeh, åajvah (-åajvebe-åajvemes)

yr rasse  småregn   - s.

yttertøy, ytterklær bæjngoe-vaarjoeh

Æ

ærbar, verdig vyørtegs

ærbarhet, verdighet vyørtegse

ære (gi ære til noen), beære, hylle earoehtidh

ære earoe

ære, lovsynge, feire, hylle (gjøre ære på), lovprise heevehtidh

ærend ierie- s.

ærlig earoeladtje

Ø

øde, avsides, for seg selv, (om landskap/sted), lenger borte, mot veggen miehtjies (Aankarede lea miehtjies daejvesne-Ankarede er på en avsides plass),

ødelegge eerjedh VI

ødelegge, forårsake uheldig forløp, gjøre ugagn, fortred goerpedehtedh I

ødelegge, forårsake uheldig forløp, gjøre ugagn/fortred goerpedehtedh I

ødelegge, herje med (om barn) earjoehtidh

ødelegge, pine, plage, drepe irhkedh

ødelegge, skade, bryte bihtedidh

ødelegge, skjemme ut biejstedh I (radte gåatomem beajsta-isskaren (etter tøvær) ødelegger beitet)

ødelegger en som- earjohks (earjohks maana-barn som ødelegger/plukker borti alt mulig)

ødelegger, en som ødelegger, vandalist, en som gjør hærverk, skadevolder murhkije

ødelegges begynne å- slahtjegåetedh I

ødelegges, pines, plages, drepes irhkesovvedh

ødemark, villmark miehtjie, mietjiesdajve

øks aaksjoe- s.

ønske sterkt, begjære, be om vaejtedh I

ønske vajtele- s.

ønske vajtelidh, vajtele- v.

ønske, be om vaajtelidh

ønske, spørre etter en ting mange ganger, tigge, ville ha, be mange ganger tjoemehtidh

ønske, trang, håp, omsorg håhkoe

ønske, ville ha gaatedidh

ønske, ville ha, beklage gaatelassjedh IV

øre bieljie- s.

øre med utydelige merker somperebieljie- s.

ører (noen få) bealjetjh  mynt    - s.

ørespiss bieljie-gietjie- s.

ørn aarhtse- s.

ørret dååpmehke- s.

øst i-, østpå luvlene

øst- luvlie- adv.

østafor luvlielisnie- adv.

østover luvlelen- adv.

øve (seg), få øvelse lierehtalledh

øvre -, over - bijjie- (øvre (øverste) huset-biejjie-gåetie)

øy, holme sååle- s.

øye få- på vuajnajidh, vuajnije- v.

øye tjelmie- s.

øyeeple, pupill gaahka

øyelokk loeve

Å

å ja - slik ja dagke ojhte- interj.

å jøje meg jidtedh- interj.

åadtjie kjød (åadtjien tjuedtjielimmie-kjødets oppstandelse)

ånd, tanke aajmoe- s.

åndeverdenen, den store ånd, sinnsstemning, lune, ånd, sinn, den annen verden (bl. a. dødsriket) aajmoe

åpen latjkes- adj.

åpen rihpes (åpen skole-rihpes skuvle)

åpen vid plass i lavlandet, trebart område, vidt synsfelt vååltese

åpenbart, klart, ekte tjielke(s)

åpne dører, åpne muligheter, være konsulent, låse opp tjuevtedh I

åpne for, stimulere til, gi adgang til skreejrehtidh

åpne muligheter, være konsulent, låse opp,åpne dører tjuevtedh I

åpne rihpestidh

åpne, lukke opp rihpestidh, rihpeste- v.

åpnet bli- rihpesovvedh, rihpesåvva- v.

åpning i reingjerdet valkeldh-okse  der flokken drives inn eller slippes ut    - s.

åpning, glenne (i skog), tynn, glissen (om skog) vaalje

åpning, passasje i terrenget klodtje- s.

åpningstale riehpestimmie håaleme

år gammel jaepien båeries, jaepien voeres (manne leam 17 jaepien båeries/jaepien voeres-jeg er 17 år)

år jaepie- s.

åre aajroe- s.

årsak, foranledning, skyld, grunn fåantoe

årsak, skyld, grunn gaevhtie (for min skyld- mov gaavhtan)

årsmøte jaepie-tjåanghkoe, jaepie-tjåahkoe

årstid jaepie-boelhke

årvåken (være-), være obs på, være våken fahkoes årrodh

ås aesie, bovne- s.

åsrygg åårke- s.

åtte (8) gaektsie- tallord