addit, (mon) attán = å gi ađa, ađđamat = en marg, et margbein agálaš,- laččat, -lažžii = evig agálašvuohta, -vuođa, -vuhtii = en evighet ahcit, azii = å flø ahki, agit = en alder ahkiduššat, -dušai = å vantrives ahkit, ahkidat, ahkidis (dilli) = kjedelig, utrivelig ahte = at aiddo = just, nettopp ain = enda, ennå (ain buoret, son lea ain dáppe) aisttan: "aisttan Sámmola" = "for å si som Sammul" aitto: mo dal aitto geavva = hvordan går det, mon tro aivve = bare, ganske, helt ala = på, oppå (bija dan beavddi ala) alas, allasat = et fettlag (buoidi čielggis ja gilggas) aláš, alážat = en høyde albbas, albasat = ei gaupe albma = ordentlig, skikkelig albmi, almmit = en himmel albmosii = åpenbart albmosit = offentlig alccesan = (til) meg sjøl, (dutnje) alccesat, (sutnje) alccesis, (munnuide) alcceseame, (dudnuide) alcceseatte, (sudnuide) alcceseaskka, (midjiide) alcceseamet, (didjiide) alcceseattet, (sidjiide) alcceseaset alddán, = (hos) meg sjøl, (dus) alddát, (sus) alddis, (munnos) alddáme, (dudnos) alddáde, (sudnos) alddiska, (mis) alddámet, (dis) alddádet, (sis) alddiset alde = på (dat lea beavddi alde) ale: ale mana = du må ikke gå alli (doai), allet (dii) alin, alimat = ei lend, ei side alit, alihat = blå allat, allagat, alla (viessu) = høy, høg allodat, -daga, -dahkii = høyde (allodat lea 2 mehtera = høyden er 2 meter) almmá = uten: almmá mu dieđekeahttá = uten at jeg vet (visste) almma, (amma): almma muittát dan = ikke sant, du husker det almmake = likevel (= datte-ge) almmáštaddat, (mon) almmáštattan, = å gjøre seg til (= almmáštallat, olmmáštallat) almmit: (albmi) almmolaš, -laččat, -lažžii = offentlig, offisiell almmuhit = å gjøre kjent, å bekjentgjøre almmus, albmosat = offentlig alva, alvvat = en energi alvvalaš, -laččat, -lažžii = energisk aman: aman (mon) vuolgit = for at jeg ikke skal dra, amat (don), amas (son), amame (moai), amade (doai), amaska (soai), amamet (mii), amadet (dii), amaset (sii) amas, apmasat = fremmed, ukjent anihahtti = brukbar anne: anne dal boahtá = la han (henne) bare komme aŋkke = likevel (= datte-ge, almmake) apmasit = rart, på en rar måte arva, arvvat = energi, viljestyrke arvat, (son) arvvai = å våge arvi, arvvit = et regn arvit, (ikte) arvvii = å regne (arvedálki) asehaš, -haččat, -hažžii, asehis (náhkki) = tynn aski, askkit = et fang assái , assás (náhkki) = tjukk assodat, -daga, -dahkii = tykkelse astat, (mon) asttan = å ha tid (til) astu, asttut = fritid aškkas, aškasat = en issvull atnit, (son) anii = å bruke; å anse for atnu, anut = en bruk, en nytte attáldat , -dagat, -dahkii = en gave attán: (addit) aviisa, aviissat = en avis azii: (ahcit) á ábit: (áhpi) ábolaš, ábolaččat, ábolažžii = nyttig ábu: (áhpu) ábuheapmi, ábuheamit, ábuhemiid, ábuhis (bargu) = unyttig ábuhit = å nytte, gagne áddehaddat, (moai) áddehattaime = å forstå hverandre (= áddehallat, -halaime) (= gulahallat) áddehahtti = forståelig áddejupmi, -jumit = en forståelse áddemeahttun, -meahttumat = uforståelig áddestaddat, (son) -tattai = å herme (= áđđestaddat), (= áddestallat, -talai) (= jievžat) áddet, (mon) áddejin, = å forstå (= ipmirdit) áddjá, ádját = en bestefar, en gammel mann áddjut, áddjubat = en manns barnebarn (dievddu mánáid mánát) ádjagat: (ája) ádjánit = å bli heftet, å bruke tid ádji, ájit = et hefte ,tidhefte (go ájiha) ádjit, (son) ájii = å jage, drive ádju, ájut = ei treløs slette ágga, ákkat = en unnskyldning áhcagas, -gasat, -gassii = rødglødende (jern) áhčči, áhčit = en far áhčeseatne, -eane = en samisk eventyrfigur áhkká , áhkát = en (ei) hustru, ei kone áhkku, áhkut = ei bestemor, ei kjerring áhkkut, áhkkubat = ei kvinnes barnebarn (nissona mánáid mánát) áhpeheapmi, -heamit, -hemiid = fruktsommelig áhpi, ábit = et hav áhpi, ábit = en stro myrstrekning, ei treløs slette áhpu, ábut = ei (en) nytte áhta, áđat = en ting áhtan, áhtanas: ii leat áhtanas = den er ikke noe særlig, lea go áhtanas = er den noe særlig (= áktán, áktánas) áhtat, (dat) áđai = å komme seg, bli bedre áibat, (son) áibbai = å bli forsinket áibbas = ganske, aldeles áibbašit = å lengte áibmi, áimmit = ei synål (for skinn) áibmu, áimmut = ei luft áicat, (mon) áiccan = å oppdage áiddis, áidásat = en gjerdestaur áidi, áiddit = et gjerde áidna = den eneste; áidna mánna = et enebarn áidut, (son) áiddui = å lage et gjerde áigá = for lenge siden áigáboahtu, -boađut, -bohtui = et utkomme áigegollu, -golut = et tidsfordriv áigga, áigagat = en hensikt áiggil = i tide áigi, áiggit = ei (en) tid áigumuš, -mušat, -muššii = en vilje, en hensikt áigut, (mon) áiggun = å skulle, ville áimmahuššat, (mon) -hušan = å ta vare på áimmit: (áibmi) áimmut: (áibmu) áinnas = gjerne áirras, áirasat = en representant áiru, áirrut = ei åre áisá, áissát = ei skåk áiti, áittit = et stabbur áitit, (son) áittii = å true áitta, áitagat = en trusel áittardit = å passe på (saker); å skaffe; å sørge for ája, ádjagat = en kilde ájahaddat, (son) -hattai = å somle (= ájahallat, -halai) áján: (ádjit) ájihit = å hefte (bort) ájit: (ádji) ákkat: (ágga) ákŋu, áŋut = keip (på båt) ákšu, ákšut = ei øks áktán (áktánas): ii leat áktánas = den er ikke noe tess álás = naken álbmái, álbmás (borramuš): álbmás borramuš = kraftig mat álbmi, álmmi = en kraft (i mat) , (borramuš lea álbmái, álbmás borramuš) álbmot, álbmogat = et folk álddagas, -gasat, -gassii = et lyn álddagastit, -gasttii = å lyne áldu, álddut = ei simle (= váža) ále = bestandig (= álo) álfárot = fullstendig álga, (álgga): ii álga- (álgga-) ge = ikke i det hele tatt álggahit = å få i gang álggos = i begynnelsen álgit, (son) álggii = å begynne álgu, álggut = en begynnelse álki, álkkit, álkkes (ášši) = lett, lettvint állat, állahat = en snøspurv állut = på skrå álo = alltid (= ále) áltár, áltárat = et alter álus, állosa = en sevje (= máihli) ámmát, ámmáhat = et embete, en stilling ándagassii: attán ándagassii = jeg tilgir ánssášit = å fortjene ánsu, ánssut = en fortjeneste (maid ánssáša) ánuhit = å tigge, bønnfalle ánun: (átnut) áŋgir, áŋgirat, áŋgiris (olmmoš) = ivrig, flittig áŋut: (ákŋu) áppes, áppesat = ei abc-bok árbet, (sii) árbejit = å arve árbi, árbbit = en arv árbmu, árpmut = en nåde árbmugas, -gasat, -gassii = nådig árga, árggat = en hverdag (= árgabeaivi) árgi, árggit, árgges (olmmoš) = redd, engstelig árja, árjjat = en energi, en iver árji, árjjit = et ønske, en trang; árjji dihtii = for et syns skyld árjjalaš, -laččat, -lažžii = ivrig, energisk árki, árkkit, árkkes (mánna) = elendig, ynkelig árkkálmastit , (mon) árkkalmasttan (du) = å forbarme seg over árkkášit = å synes synd i (mon árkkášan du) árpa, árppat = ei rift árpmihit = å forbarme seg árpmitmeahttun, -meahttumat = ubarmhjertig árpu, árpput = en tråd árran, árranat = en åre, et ildsted árrat, árragat, árra (iđit) = tidlig, árrat iđedis = tidlig om morgenen ártet, ártegat, ártegis (ášši) = rar, merkelig árvalit = å ymte árvalus, -lusat, -lussii = en tanke; et forslag árvidit = å skjønne; å gjette árvu, árvvut = en verdi, et verd árvvoheapmi, -heamit, -hemiid, árvvohis (olmmoš) = vanskelig, brysom; verdiløs árvvohuššat, (mon) -hušan = å krangle árvvoštallat, (mon) -talan = å vurdere ásahit = å ordne, å innrette ásahus, -husat, -hussii = en ordning, en foranstaltning ássat, (son) ásai = å bo ássi, ássit = en innbygger ásttas, ástasat = vissen, tørr áššálaš, -laččat, -lažžii = en skyldig, en tiltalt áššáskuhttit , (mon) áššaskuhtán = å skylde på, å anklage (= áššáiduhttit) ášši, áššit = en sak átnut, (mon) ánun = å be, å tigge á†estus, -tusat, -tussii = en vanskelighet, en trengsel ávdin, ávdimat = øde ávdnasat: (ávnnas) ávdugas, -gasat, -gassii = salig ávju, ávjjut = en (ei) egg ávki, ávkkit = en (ei) nytte ávkkálaš, -laččat, -lažžii = nyttig ávkkuhit = å nytte, å gagne (= ábuhit) ávnnas, ávdnasat = et emne ávvu, ávut = en fryd ávvudit = å fryde seg ávži, ávžžit = en trang dal ávžžuhit = å oppfordre ávžžuhus, -husat, -hussii = en oppfordring ba: mo ba dan galgá dahkat = hvordan skal man nå gjøre det badjálaga = oppå hverandre badjánit = å stige badjel = over badjelgeahččat = å forakte, nedvurdere badjelmearálaš, -laččat, -lažžii = overdrevet badjeolmmoš = en fjellsame, flyttsame (= badjesápmelaš) badjin = oppe, oppe fra bađat: (bahta) bađuš, bahtošat = en stjert bagadit = å oppdra, å rettlede; å straffe bagadus, -dusat, -dussii = ei rettleiing bagga = stappfull baggi, bakkit = en som er liten og tjukk bahá, bahát, bahás (beana) = bisk, sint bahálaš, -laččat, -lažžii = den onde bahánihkkán, -nihkkánat = en som er uskikkelig; (maiddái garrusátni) bahča, bahččagat = bitter; ond smak bahčit (= bohčit) bahkka = trangt, fullt bahkket, (sii) bahkkejit = å trenge på, å trenge seg fram bahta, bađat = en bak, en bakende; vuotnabahta = en fjordbotn bahtošat: (bađuš) baicca: nu dat baicca lea = det er vel heller slik baika, baikkat = en skit baikit, (son) baikkii = å skite bajá-: bajágeahči = øverenden, (dat lea bajágeahčen, manai bajágeahčai); bajábealli = oversiden (dat lea bajábealde, dat manai bajábeallai) baján, bajánat = en torden bajás = opp, oppover bajidit = å løfte, å heve bajil = ovenpå, ovenfra; máhtán bajil = jeg kan det utenat baksamat: (bavssa) balahahkes = mistroisk, sjalu balahit = å engste seg for noe; å mistenke noe balddáhus, -husat, -hussii = et skremsel (= balddus) balddus, baldosat = et skremsel (= balddáhus) baldit, (mon) balddán = å skremme baldu, baldut = et isflak ballát, (sii) ballájit = å bli redd ballat, (mon) balan = å være redd ballu, balut = en frykt balsa, balssat = ei tue (= bovdna) balva, balvvat = en sky banán: (batnit) bardit, (mon) barddán = å stable barffas, barfasat = en som er lodden; en med stritt hår bargat, (mon) barggan = å arbeide bargi, bargit = en arbeider bargobierggas, -biergasat = et redskap, arbeidsredskap bargu, barggut = et arbeid basadit = å vaske seg basaldat, -dagat, -dahkii = en vaskeklut basit = ei helg baski, baskkit, baskkes (bivttas) = trang bassaladdat, (mon) -lattan = å vaske tøy bassat, (mon) basan = å vaske bassebeaivi = en helligdag bassi = hellig bassinmuorra = et steikespidd bassit, (mon) basán = å steike på spidd baste, basttet = ei skei (en skje) bastil, bastilat, bastilis (niibi) = kvass bastit, (dat) basttii = å bite på, (niibi bastá) basttat, (basta) = ei tang basuhit = å helligholde, å holde hellig bat: nu bat lea = å, er det slik batnit (= botnit) bavssa, baksamat = en (ei) leppe bábir, báhpárat = et papir báccit: (bázzi) báddat, (dat) báttai = å svulme opp, å stige báddi, báttit = et tau bádja, bájat = vadmel bádji, bájit = ei smie báđar, báđarat = en flyktning báđit: (báhti) bágget, (mon) bággejin = å tvinge bággi, bákkit = ei grime bággu, bákku = tvang; dus lea bággu = du er nødt báhccat, (dat) báhcai = å gå av; sprette báhcit, (mon) bázán = å bli igjen báhčit, (dat) bážii = å skyte; å stikke (vievssis báhčá) báhkas, báhkkasat, báhkka (áhta) = varm báhkin, báhkinat = en hedning báhkka, báhkat = en varme, en hete báhkkanit = å bli varm báhkki, báhkit = ei rirkule báhkkon, báhkkomat = et bud báhpárat: (bábir) báhppa, báhpat = en prest báhtarit = å flykte, å rømme báhti, báđit = ei gryte báibmat, (mon) báimman = å gnåle báidi, báiddit = ei skjorte báidnit, (dat) báinnii = å farge av; å påvirke báidnu, báinnut = en farge, en maling báiki, báikkit = et sted, en heim báikkohagaid = her og der báimman, báimmanat = en hyrde, en gjeter báisat, (dat) báissai = å hovne, å svulme opp báistit, (mon) báisttán = å steike (bánnos báistá) báitit, (dat) báittii = å skinne bájat: (bádja) bájit: (bádji) bákčasa: (bávččas) bákkit: (bággi) bákku: (bággu) bákŋat, báŋai = å vake, sprette (guolli bákŋá) bákti, bávttit = et berg, en klippe bálda = ved siden av; (dat lea mu bálddas, bija mu báldii) bálddis, báldát = ei kveite bále: dan bále = i mens, så lenge som bálgat, (dat) bálggai: go boazu báhtara čuoikkas ja báhkas = når reinen flykter for mygg og varme bálggis, bálgát = en sti báljis, bálljásat, báljes (duottar) = bar; skallet báljo: ii báljo mihke-ge = nesten ingen ting bálká, bálkkát = en (ei) betaling bálkáhit = å leie; å betale bálkásit = å gå til spille bálkestit = å kaste (en gang) bálkkašit = å gjengjelde; å belønne bálkut, (mon) bálkkun = å kaste (flere ganger) bállet, (sii) bállejit = å ha fred til bállu, bállut = en testikkel báltut, (mon) bálttun: mon lean bálton das = jeg har fått skrekken (støkken) for det (den) bálvá, bálvvát = en tjener bálvalit = å tjene; ipmila bálvalit = å dyrke gud bálvalus, -lusat, -lussii = en tjeneste; ipmilbálvalus = en gudstjeneste bálvvus, bálvosat = en dyrking, tilbedelse bánccardit = å sprelle bánit: (bátni) bánno, bánnot = ei steikepanne; gáffebánno = en kaffekjel bánnogáhkku = ei pannekake báŋai: (bákŋat) báŋku, báŋkkut = en bank bárbmoloddi = en trekkfugl bárdni, bártnit = en sønn; en gutt bárehuoš, -huoččat, -hužžii = en halvvoksen gutt bárggeš, bárggežat = ei flettet snor til komagbånd bárgidit = å flette báris, bárrásat: son leai doppe bárisin = han var der som en av de beste (verste) (= bárrahaš) bárku, bárkkut = en bark bárrahaš, -haččat, -hažžii = báris bárru, bárut = en bølge bártašuvvat, (mon) -šuvan = å være uheldig, å ha et uhell (= bártidit) bárti, bárttit = et uhell; ei knipe bártidit (= bártašuvvat) bás: bás mánná = et stakkars lite barn bátnesoallun = en tannpirker bátni, bánit = ei tann báttai: (báddat) báttit: (báddi) bávččagit = å gjøre ondt bávččas, bákčasat = en smerte; ond, smertefull bávkit, bávkkii = å smelle (flere ganger) bávkkihit = å smelle (en gang) bávttit: (bákti) bázahaddat, (mon) -hattan = å bli igjen bázahas, -hasat, -hassii = en levning bázán: (báhcit) bázzi, báccit = et monument, ei støtte bážán, bážánat = et skytevåpen bážii: (báhčit) beaggit, (dat) bekkii, (dat) begget = å forlyde, å bli fortalt (sii begget leat boahtán = det fortelles at de er kommet) beahcet, beahcehat = en spord beahci, beazit, beziid = ei furu beahkit, (son) begii, (sii) behket = å krype beahtahallat, (mon) -halan = å bli skuffet (= beahtahaddat, -hattan) beahttit, (son) behtii = å bedra, å narre beahtu, beađut, behtui = et udyr beaitta, beaitagat: beaitagis beassá, go vuosttaš gearddi fidne sállaša; (beaitagis beassat = å få det første fangstbyttet) beaiveloddi = en sommerfugl beaivet = om dagen beaivi, beaivvit, beivviid = en dag beaivvadat, -dagat, -dahkii = et solskinn beaivválaš, -laččat, -lažžii = daglig beaivváš, beaivváža = ei sol beakkálmas, -masat, -massii = kjent, berømt (= beakkán) beakkán, beakkánat = berømt beaktil, beaktilat, beaktilis (biebmu) = næringsrik bealde: dán bealde = på denne sida; bajábealde = på oversida bealdu, bealddut, beldui = en åker bealgi, bealggit, belggiid = en tommelfinger; ei stortå bealjeheapmi, -heamit, -hemiid = døv, tunghørt bealkit, (son) belkkii = å skjenne bealládat, -dagat, -dahkii = et parti (politisk) (= bellodat) bealli, bealit, beliid = en del, en halvpart beallji, bealjit, beljiid = et øre beana, beatnagat = en hund beanta = ganske, nokså; bentfram beaŋgil, beaŋgilat = en stengselsplass i Karasjok; (rávdnjás coagis jogas) beaŋka, beaŋkkat, beŋkii = en benk, en krakk bearal, bearralat = ei perle bearaš, bearrašat = en familie beare = bare, altfor bearehaga = alt for, aldeles beargalat, -lagat, -lahkii = en djevel; fanden bearjadat, -dagat, -dahkii = fredag bearjjas, bearjasat = en røykskjerm (reahpena bajil lea bearjjas) bearrái : bearrái geahččat = å passe på beasahit = å miste (geahča maid: láhppit) beaska, beaskkat, beskii = en pesk beaskidit = å klippe (guolggaid beaskida, muhto vuovttaid čuohppá) beassat, (mon) beasan, (sii) besset = å slippe: (dat beasai luovus); å få:: son beasai vuolgit = han (hun) fikk dra beassážat = påske; beassášbeaivi = påskedag; beassašruohtta = påskeaften beassi, beassit, bessiid = ei never beassi, beasit, besiid = et reir beastit, (son) besttii = å frelse; å berge beasuš, bessošat = et kull (fugler) beaškit, (dat) beškkii = å smelle; slamre beaškkihit = å smelle (en gang) beatnagat: (beana) beavdi, beavddit, bevddiid = et bord (= bordi) beazit: (beahci) begii, behket: (beahkit) behtii: (beahttit) behtolaš, -laččat, -lažžii = upålitelig beivviid: (beaivi) bekkii: (beaggit) belkkii: (bealkit) bellodat, -daga, -dahkii = et parti (politisk) (= bealládat) belohahkii = delvis beroštit = å bry seg om (mon beroštan das) beroštupmi, -tumi = en omsorg, en interesse berret, (sii) berrejit = å burde, måtte beškos, beškosat = en taksvale beštor, beštorat = ei linerle beziid: (beahci) bidjat, (mon) bijan = å sette, å legge biđán: (bihtit) biđget, (sii) biđgejit = å ødelegge; å spre biđus, biđđosat = småskåret kjøtt, stekt eller kokt biebmat, (mon) biepman, (sii) bibmet = å fø; å gi mat biebmu, biepmut, bibmui = en mat, en føde biedju, biejut, bidjui = et hi bieđganit = å gå i stykker; å spre seg bieđggus: biđgosis, biđgosii = spredt (= bieđgguid) biegga, biekkat, biggii = en vind bieggat, (ikte) biekkai = å blåse (om vind) bieguhit = å plage biehčamat: (bieža) biehkan, biehkanat = en fjellvåk (= boaimmáš) biehkut, (mon) biegun, (sii) bihkot = å sutre, klynke biehtadit = å nekte, benekte biehttalit = å si nei, å nekte for bielká, bielkkát = en bjelke biellu, biellut, billui = ei bjølle bierggas, biergasat = en ting, en sak; bargobierggas = et redskap biergu, bierggut, birgui = et kjøtt biestit, (son) bisttii, (sii) bistet = å miste, slippe bievla, bievllat, bivlii = barmark bieža, biehčamat = en kort hale bihcebáhci = en (ei) kongle bihci, bizi = en (et) rim bihkka, bihka = ei tjære bihppor, bihpporat = en pepper bihtit, (mon) biđán = å klare: mon biđán dus = jeg klarer meg mot deg, (jeg er sterkere enn du) bihttá, bihtát = et stykke, en bit biibbal, biibbalat = en bibel biidnašuvvat, -šuvai = å pines biigá, biiggát = ei tjenestejente biika, biikkat = en pigg biila, biillat = en bil biinnidit = å pine biipu, biipput = ei pipe biiri, biirrit, biirái = et reinbeitedistrikt bijan: (bidjat) biktasat, bivttas = klær bilidit = å ødelegge (= billidit, bilistit) bilkidit = å gjøre narr, å spotte billašuvvat, -šuvai = å bli ødelagt bindit, (dat) binddii = å vare, å holde seg binná = lite grann biras, birrasat = et miljø, en omgivelse bircu, birccut = ei terning birget, (sii) birgejit = å greie seg biro, birot = en djevel birra = om, rundt birranbeaivi = et døgn (= jándor) bisánit = å stoppe; å feste seg bisihit = å stanse (mon bisihin = jeg stanset) bissehit = å stanse, stoppe (mon bissehin dan = jeg stoppet den) bissu, bissut = ei børse, et gevær bissut, (dat) bisui = å forbli, holde seg bistevaš, -vaččat, -važžii = varig bistit, (dat) bisttii = å vare biškkas, biškasat = skriking, galing biškut, (dat) biškkui = å skrike, hyle, gale bivaldit = å bli mildere (dálvet bivalda) bivastat, -tagat, -tahkii = en svette bivastuvvat, (mon) -tuvan = å svette bivdit, (mon) bivddán = å fiske, gå på jakt; å be, anmode (mon bivddán du vuolgit) bivdu, bivddut = ei jakt, et fiske; son lea bivddus = han (hun) er på jakt (fiske) bivnnut, bivnnuhat, bivnnuhis (olmmoš) = omsvermet, godt likt bivttas, biktasat = et klesplagg bivval, bivvalat, bivvalis (dálki) = mildvær bivvat, (mon) bivan = å holde seg varm bizi: (bihci) bláđđi, bláđit = et blad (ukeblad) boadnjá, boatnját; boadnji, boatnjit = en ektemann boađđu, boađut, bođđui = et skjær (i sjøen, vannet) (= lásis) boađus, bohtosat = et resultat boagán, boahkánat = et belte boaggi, boakkit, bokkiid = en som er hjulbeint, boaggejuolgi = hjulbeint boaggut, (son) boakkui, (sii) boggot = å gå hjulbeint boagustit = å le, å flire boahkkudit = å tørke litt (guoli ja bierggu boahkkuda) boahkkut, (dat) boahkui, (dat) bohkkot = å tørke litt (guolli ja biergu boahkku) boahtit, (son) bođii, (sii) bohtet = å komme boaibmut, (son) boaimmui, (sii) boibmot = å plukke, å pille boaimmáš, boaimmážat = en fjellvåk (= biehkan) boaittu: boaittu báiki = et avsides sted; boaittobeali, -beallái = avsides boakčánit = å få noe i vranghalsen boakkit: (boaggi) boakkun: (boaggut) boalči, boalččit, bolččiid = fleinskallet boaldámuš, -mušat, -muššii = et brensel boaldit, (son) bolddii = å brenne (boalddán dola) boalga, boalggat, bolgii = en som er til skam (son lea midjiide boalgan = han (hun) er til skam for oss) boallu, boalut, bollui = en knapp boaltu, boalttut, boltui = en bolt boandái, boandás (olmmoš) = rik boarásmit = å bli gammel (= boarásmuvvat) boarásmuvvat, (son) -muvai, = å bli gammel boaris, boarrásat, boares (olmmoš) = gammel boarka, boarkkat, boarkkas (olmmoš) = hissig, snarsint boaru, borrot = en klegg boastut = galt boaššu, boaššus, boššui = siskkimusas goađis dahje lávus = den innerste plassen i telt eller gamme boatkanit = å gå (slites) av boatkuluvvat, (son) -luvai = å bli lemster boazu, bohccot = en rein bodda, bottat = en stund; dan botta = i mens, mens bodni, botnit = en botn, en bunn bođii: (boahtit) bođuid = løs; for seg sjøl bogan: (bohkat) bogostat, -tagat, -tahkan = noe som er til latter bohcci, bohcit = et rør bohccot: (boazu) bohciidit = å spire; das bohciida dat ahte - = av det kommer (følger) det at - bohčit, (mon) božán = å melke; å klemme (= bahčit) bohkat, (mon) bogan = å bore bohkká, bohkát = en geitebukk bohkosit = å sette i å le bohrraidit = å fosse, hvirvle bohtanit = å hovne bohtosat: (boađus) bohttu, bohtut = et kratt bohttu, bohtut = ei potte boibmot: (boaibmut) bojá: dat lea beanta bojá = han er litt av en kar bokkiid: (boaggi) bokte: dákko bokte = her forbi; dan bokte = ved hjelp av det (den) boktit, (mon) bovttán = å vekke boldni, bolnnit = en liten rund haug bolffas, bolfasat = lodden bolfi, bolffit = en som er lodden (= bolffas) boltasit = å komme seg opp (dat boltasii seaŋggas = han (hun, den) veltet seg opp av senga) boltut, (mon) bolttun = å rote opp(fram), å grave opp (fram) bonán: (botnit) bonjju = vridd, snudd boŋkit, boŋkkii = å dundre, brake boradit = å spise, ete, å ha et måltid borahit = å fore, å gi mat boraspire, -spiret = et rovdyr bordi, borddit = et bord (= beavdi) borga, borggat = et fokk, snøfokk borgat, borggai = å fyke borgemánnu = august borggistit = å ryke borgguhit = å røyke borgi: borgenáhkki = et skinn som røyter borjjastit = å seile borramuš, -mušat, -muššii = mat, maten borrat, (mon) boran = å spise, ete (mon boran láibbi) borri, borit = en kant; njealje borrái = firkantet borrot: (boaru) boršu, borššut = en strømhvirvel boršut, (dat) borššui = å fosse, sprute boska, boskkat = kvann bossut, (dat) bosui = å blåse bostit, (dat) bosttii = å stikke (så det hovner) botka: botka náhkki = skinn som mister hårene botket, (sii) botkejit = å slite av botnit, (mon) bonán = å spinne; bussá botná = katta maler (= batnit) botnjat, (mon) bonjan = å vri botnjut = skeiv; i snurr bottat: (bodda) bovdet, (sii) bovdejit = å invitere, å innby bovdna, bovnnat = ei tue (= balsa) bovttán: (boktit) božán: (bohčit) buđaldit = å pusle buđet, buđehat = en potet (= bodehtos) buhtadas, -dasat, -dassii = en erstatning, en godtgjørelse buhtásmuvvat, -muvai = å bli rein buhtis, buhttásat, buhtes (bivttas) = rein, reint buhtistit = å gjøre rein, å rense buhttet, (sii) buhttejit = å erstatte buijár, buijárat = en bedrager buksa: (buvssat) buktit, (mon) buvttán = å bringe (buvtte deike) (geahča maiddái: doalvut) bulii, bullet: (buollit) buljas, bulljasat = utstående bulkor, bulkorat = en liten pulk bulvarat, (bulvvar) = et pulver bulži, bulžžit = en isskorpe bulžut, bulžžui = at det dannes isskorpe bumbá, bumbbát = ei kiste (geahča maiddái: gistu) bunci, bunccit = en spuns, en propp buođđu, buođut, buđđui = et stengsel; ei demning buogu, buhkkot = en byll, en svull buohcat, (mon) buozan, (sii) buhcet = å være syk (sjuk) buohcci, buohccit, buhcciid = en syk (sjuk) buohkat = alle sammen buohta = overfor (min dálu buohta = overfor vårt hus) buoidda, buoidagat = en røyskatt buoidi, buoiddit, buiddiid = et fett buoidi, buoiddes (boazu) = feit buoidut, (son) buoiddui, (sii) buidot = å bli feit buokčalit = å dykke buolaš, buollašat = en kulde, frost (dál lea buolaš = nå er det kaldt) buolašit = å brenne seg buollit, (dat) bulii, (dat) bullet = å brenne (dolla buollá) buolva, buolvvat, bulvii = et slektledd, en generasjon; et kne buolža, buolžžat, bulžii = en morenerygg buorádus, -dusat, -dussii = en forbedring; en omvendelse buorástahttalit = å hilse på hverandre (go dadjá "bures") buoridit = å forbedre, rette på buorránit = å bli bedre buorre, buorit, buriid = god, bra buoska, buoskkat, buskii = en fjert buoskut, (son) buoskkui, (sii) buskot = å fjerte buošši, buošit, bušiid = sint, hissig (= buošas) buoššudit = å herde, forherde buot = alt, alle buozan: (buohcat) buozus: son lea buozus = han (hun) er sjuk bupmol, bupmolat (bummol, bummolat) = bomull bures = bra, godt (manná bures); «Bures!» = «God dag, takk for sist!» buressivdnidit = å velsigne buressivdnádus, -dusat, -dussii = en velsignelse burgit, (mon) burggán = å rote, grave (burggii dan lávkkas = han (hun) rotet (grov) den fram av sekken) burru, burrut = en okse bursa, burssat = en pengepung bussá, bussát = en katt, ei katte busse, busset = en pose busse, busset = en buss bustávva, -távat = en bokstav bustu, busttut = en lugg buškkihit = å smette buvda, buvddat = en butikk buvihit = å kvele buvku, buvkkut = en tollekniv buvri, buvrrit = en bod; et lite fjøs buvru, buvrrut = en grøt (= suohkat) buvssat, (buksa) = bukser buvttán: (buktit) buvttihit = å rekke, å nå buvvánit = å kveles caggat, (mon) cakkan = å støtte opp; å forhindre caggi, cakkit = en (ei) støtte cahkat, (dat) cagai = å ulme cahkkehit = å tenne cábmit, (mon) cápman = å slå, banke cáhcu, cázut = en strek (= sáhcu) cáhpat, (mon) cában = å karve cáiccas, cáicasat = hysterisk cáici, cáiccit = en som er hysterisk cáncut, (mon) cánccun = å springe, å sprette cázut: (cáhcu) ceagganit = å reise seg opp ceaggái, ceaggás (olmmoš) = trassig ceaggát, dat ceaggájit = å stå oppreist ceaggut, (mon) ceakkun, (sii) ceggot = å reise opp (flere ganger) (geahča maiddai: cegget) ceaggut = oppreist ceahkis, ceahkkát = et hakk ceahkkut, (mon) ceahkun, (si) cehkkot = å skjære hakk cealkámuš, -mušat, -muššii = en uttalelse cealkit (son) celkkii = å si, uttale (seg); «Cealkke mus dearvuođaid !» = «Hils fra meg !» cearki, cerkkiid = et beger ceavvi, ceavit, ceviid = en hard snøskavl ceavzit, (dat) cevzzii = å holde seg, å klare seg cegget, (mon) ceggejin = å reise opp (en gang) (geahča maiddái: ceaggut) cieggat, (dat) ciekkai, cigget = å synke i, å trenge inn i (dat ciekkai muitui, millii, váibmui) ciehpat, (dat) ciebai, cihpet = å gnage (sáhpán ciehpá) cielahit = å gjø (på noen) (beana cielahii mu); å skjelle ut ciellat, (dat) cielai, cillet = å gjø, bjeffe cihcit, (mon) cizán = å barke (cihcá fierpmi) cihraidit = å pipe, pistre (sáhpán cihraida) ciiku, ciikkut = ei tispe cikcut, (son) civccui = å klype, knipe cirgut, (dat) cirggui = å sprute cissa = en urin, tiss, piss cissat, (son) cissai = å pisse, tisse civkit, (dat) civkkii = å kvitre (cizáš civká) cizán: (cihcit) cizáš, cizášat = en småfugl, coagis, coahkásat, coages (johka) = grunn (ikke dyp) coahki, coagit = grunt vann coahkkit, (dat) cohkii = å tikke (diibmu coahkká) coahkut, coagui, cohkot = å minke, synke (jávri, johka coahku) coakci, coavccit, covcciid = et fotfeste coakcut, (mon) coavccun, (sii) cokcot = å få fotfeste coggat, (mon) cokkan = å putte, å stappe cubbot: (cuoppu) cugŋo: (cuoŋu) cuiget, (mon) cuigejin = å påpeke (en gang) cuiggodit = å formane, advare cuipi, cuippit = en spiss, topp; noe spisst cummá, cummát = et kyss cummestit = å kysse (= cummát, sii cummájit) cuoccat: (cuozza) cuohppa, cuohpat, cuhppii = fiskekjøtt cuoigut, (mon) cuoiggun, (sii) cuigot = å påpeke, gjøre oppmerksom på cuoŋománnu = april cuoŋu, cugŋo = en skare cuoppu, cubbot = en frosk cuovkanit = å knuses, gå i stykker; å få abort cuozza, cuoccat, cuzzii = ei hinne curbmát, (mon) curbmájin = å knipe munnen sammen cuskit, (mon) cuskkán = å fnyse cuvket, (mon) cuvkejin = å knuse; ruđaid cuvket = å veksle penger čađa = gjennom čađahit = å gjennomføre čađat = alltid, bestandig (= álo) čagaldahkes = kilen čagalduhttit, (mon) -duhtán = å kile (= čagarduhttit) čagar, čahkara = en brusk čahca, čaza = et vannskille, et høydedrag mellom to fjell čahki, čagit = en hård snøklump čaibmat, (mon) čaimman = å le, flire (= boagustit) čakča, čavččat = en høst čakčamánnu = september čakčat = om høsten čalbmi, čalmmit = et øye čalgat, (mon) čalggan = å synke gjennom čalmmeheapmi, -heamit, -hemiid, čalmmehis (olmmoš) = blind, svaksynt čalmmehuvvat, (son) -huvai = å bli blind; å få svakt syn čanan: (čatnat) čanas, čatnasat = et bånd, et bind čanastat, -tagat, -tahkii = et band, bånd časkit, (mon) časkkán = å slå (en gang) časttas, častasat = en hård, liten snøskavl čatnat, (mon) čanan = å binde, knyte čavččat: (čakča) čavddis, čavdásat, čavddes (lihtti) = tett, uten hull; urørt (mark) čavdet, (sii) čavdejit = å lappe čavga = stramt čavgat, čavgadat, čavges (čavgadis) (čanastat) = stram čaza: (čahca) čáskat, (dat) čáskkai = å slukne (= jáddat) čábbát: (čáppat) čáđbmi, čáđmmit = ei fregne (= čáihmi, čáihni) čáhci, čázit = et vann, vatn čáhkat, (dat) čágai = å få plass čáhppat, čáhppadat, čáhppes (bivttas) = svart čáihni, čáihnnit = ei (en) fregne; en hakkespett čájehit = å vise (= vuosehit) čákŋat, (mon) čáŋan = å krype, smyge inn i (under) čála, čállagat = en (ei) skrift čálihit = å la skrive; å la seg registrere; å ta ut lysning čálli, čállit = en sekretær; en som skriver čállit, (mon) čálán = å skrive; å rispe čáppis (čáppa), čábbát (čábbásat), čáppa (nieida) = pen, vakker (čáppat) čárvet, (mon) čárvejin = å klype, klemme (en gang) čárvut, (mon) čárvvun = å klype, klemme čáskadit = å slukke (= jáddadit) čázet, čázehat = en sommerkomag čázit: (čáhci) čeabet, čeabehat = en hals čeahci, čeazit, čeziid = en farbror (yngre enn far) čeahcit, čeahcibat = den som en er farbror (čeahci) til (dat, geasa lea čeahci) čeahppi, čeahpit, čehpiid, čeahpes (mánná) = flink čeaksa, čeavssa, čeksii = bladmagen (hos drøvtyggere) (sierra čoavji smirežasti elliin) čearda, čearddat, čerdii = en art; olmmoščearda = et folkeslag, en nasjon čearga, čearggat, čergii = en fokkskavl čeargut, (son) čearggui, (sii) čergot = å brøle; å tordne čearpmat, čearpmahat = en reinkalv (fra et halvt år til et år gammel) čearru, čearut, čerrui = et bart høyfjellsområde (báljes duottareatnamat, gos ii šatta mihke-ge); i Sverige: = sameby (Ruo†as: = siida) čeaskat, čeaskadat, českes (liidni) = helt hvit (kvit) čeassat, (dat) čeasai, česset = å gli, skli čeavlái, čeavlás (olmmoš) = overlegen, hoven čeavssa: (čeaksa) čelččen, čelččemat = en lillefinger (= čeŋkkeš) čeŋkkeš, čeŋkkežat = en lillefinger (= čelččen) čerget, (dat) čergejit = å brøle; å tordne (en gang) česset: (čeassat) čevllohaddat, (mon) -hattan = å være overlegen, kry (= čevllohallat) čeziid: (čeahci) čibbi, čippit = et kne čiččit: (čižži) čiegar, čiehkara = snømark, der dyr har rotet čiegus, čihkosat = hemmelig čiehčča: (čieža) čiehka, čiegat, čihkii = et hjørne, en krok čiehkádit = å gjømme seg čiehkat, (mon) čiegan, (sii) čihket = å gjømme čiekčat, (mon) čievččan, (sii) čikčet = å spenne, sparke čielgat, (dat) čielggai, čilget = å klarne, bli klar čielggadit = å forklare (= čilget) čielggas, čielgasat, čielga (čáhci) = klar, tydelig čielggus, čilgosat = edru čielgi, čilggiid = en rygg čieŋal, čiekŋalat, čiekŋalis (johka) = dyp, djup čierastallat, (mon) -talan = å renne, ake (= čierastaddat) čierastit = å renne, ake (en gang) čierri, čierit, čiriid = høytliggende terreng med sand og småstein čierrut, (mon) čierun, (sii) čirrot = å gråte čieskat, (mon) čieskkan, (sii) čisket = å kløyve (margebein) čievččan: (čiekčat) čievččastit = å sparke, spenne (en gang) čievra, čievrrat, čivrii = en (et) grus čieža = sju (7); čiehčča: čiehččalogi = sytti čihččet = sjuende čihkii: (čiehka) čihkosat: (čiegus) čikčet: (čiekčat) čikŋa, čiŋat = en pynt, en stas čiktit, (mon) čivttán = å bøte garn; å bøye en skitupp čilgehus, -husat, -hussii = en forklaring čilget, (sii) čilgejit = å forklare čilggiid: (čielgi) čilgosat: (čielggus) čilla, čilat = et skyteskjul činat: (čitna) čiŋadit = å pynte seg čiŋat: (čikŋa) čiŋkut, (mon) čiŋkkun = å hinke, halte čippit: (čibbi) čirrot: (čierrut) čitna, činat = et trekull čivga, čivggat = en unge čivgat, (dat) čivggai = å få unger (lottit ja iežá eallit čivget, eai olbmot) čivttán: (čiktit) čižži, čiččit = et bryst (kvinnebryst) čoagganit = å samles čoaggit, (son) čokkii = å plukke čoahkkanit = å samles čoahkkin, čoahkkimat = et møte čoakkalmas, -masat, -massii = et møte, en (ei) forsamling čoalbmi, čoalmmit, čolmmiid = et sund mellom to innsjøer (eller fjorder) čoalkalit = å banke, knakke (en gang) čoalkit, (son) čolkii = å knakke, banke čoalli, čoliid = en tarm čoallut, (mon) čoalun, (sii) čollot = å sløye fisk čoaltu, čoalttut, čoltui = en klump čoamohas, -hasat, -hassii = en bog čoarbealli, -beliid = et lår, ei hofte čoarvi, čorvviid = et horn čoarvvuš, čorvošat = et gevir čoaskin, čoaskimat = kulde, kaldt vær čoaskkis, čoaskásat, čoaska (dálki) = kjølig, kaldt (vær) čoaskut, čoaskkui, čoskot = å kjølne, å bli kjøligere čoasus, čossosat = kjølig (čoasus dálki, viessu) čoavdda, čoavdagat = en nøkkel čoavdit, (son) čovddii = å løse, å låse opp čoavji, čoavjjit, čovjjiid = en mage čoavjjet, čoavjjehat = ei simle (en sau) som er drektig čoavžžu, čovžot = ei snipe čoddagat: (čotta) čohkánit = å sette seg (= čohkkedit) čohkat, (mon) čogan = å spisse čohkka, čohkat = en topp, fjelltopp čohkkát, (sii) čohkkájit = å sitte čohkkedit = å sette seg (= čohkánit) čohkket, (sii) čohkkejit = å samle čohkun, čohkumat = en kam čohkut, (mon) čogun = å kjemme, greie (čohku vuovttaid) čokkii: (čoaggit) čolga, čolggat = et spytt čolgadit = å spytte (en gang) čolgat, (mon) čolggan = å spytte čoliid: (čoalli) čollet, (sii) čollejit = å sløye fisk (= čoallut) čolmmiid: (čoalbmi) čoltui: (čoaltu) čopma, comat = en dunge, en haug čora, čorragat = en liten flokk, reinflokk (mindre enn hundre dyr) čorbma, čorpmat = en knyttneve; en håndfull čorbmadit = å slå med knyttneven (en gang) čorbmat, (mon) čorpman = å slå med knyttneven čorgat, čorgadat, čorges (čorgadis) (olmmoš) = renslig čorget, (sii) čorgejit = å gjøre rein, å stelle čorru, čorut = en haug čorvošat: (čoarvvuš) čorvviid: (čoarvi) čoska, čoskkat = en vedkubbe; čoska golgadagas fávllageahčen = en "kjelke" på et drivgarn, i Tana čossosat: (čoasus) čotta, čoddagat = et svelg, en hals čuđit: (čuhti) čugget, (mon) čuggejin = å stikke (en gang) čugiid: (čuohki) čuhti, čuđit = en tsjude (samisk sagnfigur) čujuhit = å peke čulku, čulkkut = ei kubbe (čulku heaŋgá beatnaga čeabehis) čuoččastit = å stoppe; å bli stående litt čuoččat = stående čuoččuhit = å påstå čuodjat, (dat) čuojai, čudjet = å klinge, ringe, lyde čuoggát: (čuokkis) čuoggut, (mon) čuokkun, (sii) čuggot = å stikke čuohcit, (dat) čuzii = å røyne (på); dat čuzii mu čalbmái =jeg beit meg merke i det, la merke til det čuohkat, (dat) čuogai, čuhket = å drikke, slafse (beana čuohká) čuohki, čuogit, čugiid = isskorpe (på beitemark) čuohpadit = å skjære seg, hogge seg čuohppat, (mon) čuohpan, (sii) čuhppet = å skjære; muoraid čuohppat = å hogge ved čuohti, čuođi = hundre (100) čuoibmi, čuoimmit, čuimmiid = en stake (til elvebåt) čuoigalit = å begynne å gå på ski čuoigat, (mon) čuoiggan, (sii) čuiget = å gå på ski čuoigi, čuoigit, čuigiid = en skiløper čuoika, čuoikkat, čuikii = en mygg čuoivvat, čuoivvagat = en gulgrå rein čuojahit = å ringe; å spille (musikk) čuojai: (čuodjat) čuojanas, -nasat, -nassii = et musikkinstrument čuokkis, čuoggát = en prikk, et punkt, punktum čuolastit = å hogge (en gang) čuolbma, čuolmmat, čulbmii = en knute čuolbmadit = å knytte čuolda, čuolddat, čuldii = en stolpe čuoldit, (son) čulddii = å skille, sortere; å veve bånd čuollat, (mon) čuolan, (sii) čullet = å hogge čuomas, čuopmasat = et f iskeskjell čuonan, čuotnamat = en gnist čuonjá, čuotnjágat = en (ei) gås čuopma, čuomat, čupmii = et f iskeskinn čuorbi, čuorbbit, čurbbiid, čuorbbes (gánda) = klønete, udugelig čuorpmas, čuorbmasat = en hagl (snø) čuoru, čurrot = moltekart čuorvut, (mon) čuorvvun, (sii) čurvot = å rope čuoskut, (dat) čuoskkui, čuskot = å galoppere čuotnamat: (čuonan) čuovga, čuovggat, čuvgii = et lys čuovgat, čuovgadat, čuvges (beaivi) = lys; blank čuovgat, čuovggai, čuvget = å skinne, lyse čuovvut, (mon) čuovun, (sii) čuvvot = å følge čuovža, čuovžžat, čuvžii = en sik čuožžilit = å reise seg čuožžut, (mon) čuoččun, (sii) čužžot = å stå čurggodit = å bli gråhåret čurti, čurttit = en bak (olbmos lea čurti) čuru, čuruhat = ei flue čurvet, (mon) čurvejin = å rope (en gang) čuskkodit = å sprette og hoppe čuvdi, čuvddit = en pekefinger čuvgehus, -husat, -hussii = en opplysning čuvget, (sii) čuvgejit = å opplyse, belyse čuvges: (čuovgat) čuvggodit = å lysne čuzii: (čuohcit) dabbalat: (dappal) dadjat, (mon) dajan = å si dađe: dađe buoret = desto bedre; mađe stuorát, dađe buoret = dess større, dess bedre; dađe mielde go = etter som dađistaga = etter hvert dagahit = å forårsake; dagahii iežas dohko = han kom seg dit dahje = eller dahkaluddat, -luttan = å late som; å gjøre seg til dahkat, (mon) dagan = å gjøre dahppat, (mon) dahpan = å stenge, lukke dajahus, -husat, -hussii = et uttrykk; en joiketekst dajaldat, -dagat, -dahkii = en setning, et uttrykk dajan: (dadjat) dakkár, dakkárat = slik dakkaviđe = straks, med en gang (= dallánaga) dakko = der dal = nå, jo, vel dallánaga = straks, med en gang (= dakkaviđe) dalle = da dalvat, (mon) dalvvan = å bli lenge; dat dalvvai dohko = han (hun) ble der for lenge dan: (dat) danin = derfor (= danne) danit: (datni) daŋas, dakŋasat = en lyng dappal, dabbalat = en kulp, en bakevje dardi, darddit = en avsats darfi, darffit = ei torv (= lavdnji) darrat, (dat) darai = å skjelve, riste darvánit = å bli fast, feste seg darvehit = å feste; klistre, klebe (= darvvihit) das, dasa: (dat) dassá = til, (= dassážii); dassá (dassážii) go = inntil dasto = deretter, så dat = den, det (oainnán dan; dan beaivvi; son orru das; fárrii das eret; de bođii dasa; mon birgen dainna) dat = de; daid = deres, dem; dainna lea dilli, attán daidda, mon birgen daiguin datni, danit = et tinn datte, datte-ge = likevel davvi = nord; davvin = nordpå, nordfra; davás = nordover, mot nord dá = her dábálaš, -laččat, -lažžii = vanlig, alminnelig dábit: (dáhpi) dáčča, dáččat = en norsk (svensk), en som ikke er same (= dáža) dádjadit = å finne fram dádjat = for ei tid siden dádjut, (son) dájui = å tøve, tøyse dáfus: dan dáfus = med hensyn til det dáhkidit = å garantere, å bekrefte dáhpáhus, -husat, -hussii = ei hending, en hendelse dáhpáhuvvat, -huvai = å hende, å skje dáhpedorbmi, -dorpmit = et tilfelle dáhpedorpmis = tilfeldigvis dáhpi, dábit = en skikk dáhttu, dáhtut = et ønske, en vilje dáhttut, (mon) dáhtun = å ville, ønske (= sihtat) dáidda, dáidaga = en kunst dáiddár, dáidárat = en kunstner dáiddolaš, -laččat, -lažžii = kyndig dáidit, (mon) dáiddán: dáiddán vuolgit = kanskje jeg drar dáidu, dáiddut = en kunnskap; en forstand dáiga, dáigga = en nytte; das i leat dáiga = den er ikke noe tess dáigi, dáiggit = en deig dáikkihit = å summe seg dáisut, (son) dáissui = å tøve dájáskit = å "gå fra vettet" dájuhit = å narre dájui: (dádjut) dákkár = en sånn her dákko = her; manai dákko = han (hun ) gikk her forbi dákti, dávttit = et bein dál = nå dálki, dálkkit = et vær dálkkas, dálkasat = en medisin dállas, dállasat = sennegras nok til et par komager (gámasuoidnedállas) dállet, (sii) dállejit : gámasuinniid dállet = å riste, ordne til til gras til komagene dállu, dálut = en gård, et hus dálolaš, -laččat, -lažžii = en gårdbruker dálon, dálonat = en fastboende dálset, (sii) dálsejit = å vrøvle, tøyse dálvet = om vinteren dálvi, dálvvit = en vinter dámmá, dámmát = ei hoppe (hest) dáncat, (mon) dánccan = å trampe dánska (giella) = dansk (språk); dánskalaš, -laččat, -lažžii = dansk; en danske dánsut, (mon) dánssun = å danse dápmat, (mon) dáman = å temme dápmot, dápmohat = en aure (ørret) dáppe = her dárbbaš, dárbašat = et behov, en nødvendighet (= dárbu) dárbbašit = å behøve, å trenge dárbbašlaš, -laččat, -lažžii = nødvendig dárbu, dárbbut = et behov (= dárbbaš) dárjat, (mon) dárjjan = å kunne ta på noe varmt (kaldt); (go lea báhkas, de ii dárjja doallat) dárki, dárkkit, dárkkes (ášši) = viss, sikker dárkil, dárkilat, dárkilis (čilgehus) = nøyaktig, grundig dárkut, (mon) dárkkun = å betrakte, undersøke dárogiella = norsk (språk) dárpmehuvvat, -huvan = å gi seg over dárustit = å snakke norsk dás = her dássásaš, -saččat, -sažžii: ovttadássasaš= jevnhøy, jevnbyrdig dásset, (sii) dássejit = å jamne, jevne (= jevdet) dássi, dásit = jamnhøyde; nivå dát = den her dávda, dávddat = en sykdom (sjukdom) dávggas, dávgasat = elastisk, spenstig Dávggát = Karlsvognen (Dávggat lea nástegovva) dávgi, dávggit = en bue; ei fjær (stålfjær) dávistit = å svare, gi gjenlyd dávjá = ofte dávttit: (dákti) dávvir, dávvirat = en eiendel, en skatt, en verdi dáža, dážat: (dáža, dážat) de: de vulggii = så dro han (hun) deaddagat: (deatta) deaddilit = å trykke, klemme (en gang) deaddit, (son) dettii = å trykke deaddu, deattut, deddui = en tyngde, en (ei) vekt deadja, deaja, dedjii = en te (kokt) (= teadja); deajat = te (teblader) (= teajat) deadju, deaju, dedjui = en glans deadjut, (dat) deajui, dedjot = glimte, glinse (go oidno šealgáme guhkkin) deahkki, deahkit, dehkiid = en muskel deaivat, (mon) deaivvan, (sii) deivet = å treffe deaivvadit = å møtes deakčut, (mon) deavččun, (sii) dekčot = å trykke sammen dealli, dealit, deliid = en klopp (šalde-lágaš) deamádat, -dagat, -dahkii = disig (deamádat lea dálvet) (= geamádat) deanut: (deatnu) deappu, debbot = en brunalge, en tare dearbmi, dearpmit, derpmiid = en bakke; en elvemæl dearpat, (mon) dearppan, (sii) derpet = å slå, å banke (= huškut) dearvan: mon ealán dearvan = jeg er frisk dearvva = en hilsen (= "bures", go dearvvaha) dearvvahit = å hilse på (= buorástahttit) dearvvas, dearvasat = frisk dearvvaslaš, -laččat, -lažžii = sunn (noe som er sunt) deaškalit = å klaske (en gang) deaškut, (mon) deaškkun, (sii) deškot = å klaske deatnu, deanut, detnui = ei stor elv (= eatnu) deatta, deaddagat = en vekt, et trykk, et press deaŧalaš, -laččat, -lažžii = viktig deavččun: (deakčut) deavdit, (son) devddii = å fylle debbot: (deappu) dego = akkurat som, liksom deike = hit denet, (mon) denejin = å bli utmattet dibmát: (dimis) diddi, dittit = en liten laks didjiide: (dii) didnu, ditnut = flint diđii: (diehtit) die = der, den der dieđa, diehtaga = en vitenskap dieđalaš, -laččat, -lažžii = vitenskapelig dieđáhus, -husat, -hussii = en (ei) melding dieđihit = å melde, å opplyse dieđus = naturligvis, visst (= diehttalas) dieđus, dihttosat = bekjent; visst dieđut: (diehtu) diehko = dit (til dere) diehppi, dihpiid = en dusk diehtemeahttun, -meahttumat = uvitende diehtit, (son) diđii, (sii) dihtet = å vite diehttalas = visst, naturligvis (= dieđus) diehtu, dieđut, dihtui = en kunnskap, en viten diekkár, diekkárat = (en) slik der, sånn der dielku, dielkkut, dilkui = en flekk dienas, dietnasat = en fortjeneste dieppe = der (hos dere) diet = den (det) der dievas, dievvasat = full, fullstendig dievaslaš, -laččat, -lažžii = fullstendig dievdu, dievddut, divdui = en voksen mann dievva = full (lihtti lea dievva) dievvá, dievát = en haug dievvat, (dat) dievai, divvet = å bli full (lihtti dievvá) diggi, dikkit = et ting, en rett (rettsak) diggidit = å diskutere, å krangle diggot, (sii) diggojit = å bestille (diggot gálvvuid) diggot, (sii) diggojit = å diskutere, trette; å føre rettsak dihkki, dihkit = ei lus dihte: dan dihte = for det; derfor (dihtii) dihtor, dihtorat = en datamaskin, en computer dii = dere; din dállu; oainnan din; dis lea ollu bargu; attan dan didjiide; mii soahpat dinguin diibmá = i fjor diibmu, diimmut = en time; et ur, ei klokke; ollu lea diibmu =hvor mye (hva) er klokka (= tiibmu) diida, diiddat = en overtro (= tiida) diila, diillat = en teglstein (diilageađgi) (= tiila) diimmá, diimmáš = fra i fjor dikkit: (diggi) diksu, divssut = ei hyse, kolje dikšut, (mon) divššun = å stelle, pleie dikta, divttat = et dikt diktásat: (divttis) diktit, (mon) divttán = å la; å tillate dilálašvuohta, -vuođat, -vuhtii = en anledning; et forhold, en tilstand dilli, dilit = et forhold, en tilstand; mus ii leat dilli =jeg har ikke tid dilljá, dilját = ei tilje dimbbar, dimbarat = en tømmerstokk dimis, dipmásat, dipma (guoddá) = myk (mjuk) din: (dii) dinet, (sii) dinejit = å tjene (penger) diŋga, diŋggat = en ting (= tiŋga) dipmat, (dat) dimai = å bli myk (mjuk) dis: (dii) disdat, -daga, -dahkii = tirsdag (= maŋŋebárga) dišket, (mon) diškejin = å skvette, å slå ut (vann) (en gang) diškut, (mon) diškkun = å skvette, å slå ut (vann) dittit: (diddi) divat, divada = en avgift divdna = fullt ut divga, divggat = ei (lita) bjølle divri, divrrit = et dyr, et insekt divrras, divrasat = dyr, kostbar divssut: (diksu) divššun: (dikšut) divttán: (diktit) divttat: (dikta) divttis, diktásat, divttes (lihtti) = tett divvut, (mon) divun = å reparere, rette (på) do = der borte, den (det) der borte doadjit, (son) dojii, (sii) dodjet = å knekke, bryte doahkki, doahkit, dohkiid = en klump; en flokk (fugler) doahput, (mon) doabun, (sii) dohpot = å gripe doahttalit = å akte, ta hensyn til doai = dere to; dudno dállu; mon oainnan dudno; dudnos lea dállu; attán dudnuide; mon soaban dudnuin doaibma, doaimmat, doibmii = en virksomhet, et gjøremål doaimmahit = å utrette, utføre doaivu, doaivvut, doivui = et håp (= doaivva) doaivut, (mon) doaivvun, (sii) doivot = å håpe; å tro doaivva, doaivagat = et håp (= doaivu) doaktárat: (doavttir) doallat, (mon) doalan, (sii) dollet = å holde doalvi, doalvvit, dolvviid = et trav doalvut, (mon) doalvvun, (sii) dolvot = å bringe bort, føre bort, (geahča maiddái: buktit) doalvvástit = å trave doantá = pokker (= neavri) doaŋgi, doŋggiid, doaŋgges (olmmái) = stiv, støl doapmat, (mon) doaman, (sii) dopmet = å skynde seg doardna, doartnat, dordnii = et tårn (= toardna) doaresbealli, -bealde, -beallái = avsides doarggistit = å skjelve doaris, doarrásat, doares (muorra) = tverr-, på tvers, side-, (doaresbiegga) doarjalit = å støtte = (doarjut) doarjja, doarjagat = en stønad, en støtte doarjut, (mon) doarjjun, (sii) dorjot = å støtte (= doarjalit) doarrás = på tvers doarridit = å forfølge doarrut, (dat) doarui, (sii) dorrot = å stange; å sloss doarvi = nok; mus lea doarvái = jeg har nok doassa, doasat, dossii = ei eske (= toassa) doaškalit = å slå med flat hånd (en gang) doaškut, (mon) doaškkun, (sii) doškot = å slå med flat hånd doavki, doavkkit, dovkkiid = dum (= jalla) doavttir, doaktárat = en lege, en doktor doažži, doččiid, doaččes (johka) = stilleflytende (elv) dobádat = et klabbeføre dodjit (son) dojii = å skyve arbeid over på en annen (= dodjalit) doddjot, (dat) doddjojit = å brekke, å gå av doggi, dokkit = en kjesemage dohkálaš, -laččat, -lažžii = høvelig, tjenlig dohkiid: (doahkki) dohkkehit = å godta dohkket, (dat) dohkkejit = å duge dohkketmeahttun, -meahttumat, -meahttumis (ávnnas) = ubrukelig, udugelig dohko = dit dohppa, dohpat = ei slire dohppehit = å få et napp (go guolli dohppe) dohppet, (mon) dohppejin = å gripe (en gang) doidit, (mon) doiddán = å skylle dojii: (doadjit) (dodjit) dokkit: (doggi) doktagat: (dovtta) dolastaddat, (mon) -tattan = å brenne bål (og koke kaffe) (= dolastallat) dolgi, dolggit = et dun, ei fjær dolin = før i tiden dolkat, (son) dolkkai = å bli lei (mon dolken das) dolla, dolat = et bål, en ild dollet, (sii) dollejit = å gripe, å ta et tak; å stanse dološ, doložat = gammeldags; fortids dolvot: (doalvut) dolvviid: (doalvi) don = du; deg, din; du girji, mon oainnan du, dus leat girjjit, mon attán dan dutnje doppe = der borte dorka, dorkkat = ei skinnkofte (med hårene inn) (dorkkas leat guolggat liikki vuostá) dorski, dorskit = en torsk dorte, dorttet = en rokk dorve, dorvvet = et horn (musikkinstrument) (dorve lea čuojanas) dorvu, dorvvut = en tillit dorvvastit = å stole på, (dorvvastan dasa) dorvvolaš, -laččat, -lažžii = trygg, tillitsfull dorvvuheapmi, -heamit, -hemiid, -his (olmmoš) = motløs dorvvuhisvuohta, -vuođat, -vuhtii = motløshet došket, (mon) doškejin = å slå med flat hånd (en gang) dovdat, (mon) dovddan = å kjenne, (mon dovddan su); å føle, (mon dovddan bákčasa) dovddahit = å røpe dovddastit = å innrømme, bekjenne dovddastus, -tusat, -tussii = en innrømmelse, tilståelse dovddus, dovdosat = kjent dovdot, (dat) dovdojit = å føles, kjennes dovdu, dovddut = en følelse; en erfaring dovtta, doktagat = en storlom du: (don) dubmet, (sii) dubmejit = å dømme duddjot, (sii) duddjojit = å lage, gjøre håndarbeid, utføre håndverk dudno: (doai) duđan: (duhtat) duđđat, (mon) duđan = å tumle, vase duggu, dukkut = en skrå (tobakk) duhát = tusen (1000) duhkku, duhkut = en dott duhkoraddat, -rattan = å leke (leike) duhkoras, -rasat, -rassii = et leketøy (= stoagus) duhpát, duhpáha = en tobakk duhtameahttun, -meahttumat, -meahttumis (olmmoš) = misfornøyd duhtat, (mon) duđan = å være fornøyd duhtavaš, -vaččat, -važžii = fornøyd duihmi, duihmmit, duihmmes (olmmoš) = dum, tungnem duipi, duippit = en som er klosset, tøvete duippas, duipasat, duippes (olmmoš) = klosset, tøvete dukkut: (duggu) dukta, duvttat = et gjødsel duktet, (sii) duktejit = å gjødsle dulbet, (sii) dulbejit = å jevne, gjøre flat duldet, (dat) duldejit = å koke opp dulka, dulkkat = en tolk dulkot, (sii) dulkojit = å tolke dulvadit = å demme opp dulvat, (dat) dulvvai = å bli flom dulvi, dulvvit = en flom duo = der (borte) duoban: (duohpat) duoddarat: (duottar) duoddut, (mon) duottun, (sii) duddot = å tåle (å se eller høre) (in duotto dan oaidnit = jeg tåler ikke å se det) duodji, duojit, dujiid = et håndarbeid, et håndverk duođaid = sannelig, virkelig duođaštit = å vidne; å bekrefte duođaštus, -tusat, -dussii = en bekreftelse, en bevitnelse duođat: (duohta) duogáš, duogážat = en bakgrunn duoggi, duokkit, dukkiid = en klump (ullo-duoggi, guolga-duoggi, vuoktaduoggi) duogŋat, (mon) duokŋan, (sii) dugŋet = å lappe duohki = bak ; duohkái (manai goađi duohkái) duohken: (dat lea goađi duohken) duohpat, (mon) duoban, (sii) duhpet = å hale; å nå igjen duohta, duođat, duhtii = en sannhet; sant duojásii = ustanselig, i lengden (= duojážassii) duojit: (duodji) duokkit: (duoggi) duokŋas, duogŋasat = en lapp duolbbas, duolbasat, duolba (guolbba) = flat duolbmat, (mon) duolmman, (sii) dulbmet = å trø, å tråkke duoldat, (dat) duolddai, duldet = å koke (mális duoldá) duollji, duoljit, duljiid = reinskinn, elgskinn (med hår) duollu, duolu, dullui = en tele (eatnamis lea duollu go galbmo) duollu, duollut, dullui = en toll (= tuollu) duolva, duolvvat, dulvii = et smuss, en skitt duolvvas, duolvasat, duolva (biktasat) = skitten duonat: (duotna) duopma, duomat, dupmii = en hegg duopmár, duopmárat = en dommer duopmu, duomut, dupmui = en dom duorastat, -taga, -tahkii = torsdag duorga, duorggat, durgii = en riskvist duorgu, duorggut = et fiskesnøre (= duorggu, durgot) duostat, (mon) duosttan, (sii) dustet = å våge, å tore duostil, duostilat, duostilis (bárdni) = dristig duosttáš = tilrådelig (ii leat duosttáš, lea go duosttáš) duostut, (mon) duosttun, (sii) dustot = å ta imot (duostu, maid nubbi bálkesta) duotna, duonat, dutnii = en stakkar duottar, duoddarat = en (ei) vidde duottun: (duoddut) duovdda, duovdagat = et område, et flytte- og beiteområde (= johtolat) durddas, durdasat = skitten, tilsølt durddidit = å skitne til durdut, (dat) durddui = å bli tilsølt, skitten durgot, duorggu: (duorgu) dus: (don) duski, duskkit = en ergelse (son lea duskkis = han (hun) er sur, gretten) duskkástuvvat, -tuvan = å bli gretten dustet, (mon) dustejin = å ta imot (en gang) (geahča: duostut) dustot: (duostut) duššás = forgjeves; bortkastet duššat, (dat) duššai = å omkomme, å bli borte dušše = bare (= aivve, beare) dušši, duššit = ingen ting; noe unødvendig dutkat, (mon) dutkkan = å granske, å forske dutki, dutkit = en forsker dutnje: (don) duvdit, (mon) duvddán = å støtte; å puffe duvle = for en tid siden duvttat: (dukta) eaba: (ii) eabbárat: (eappir) eaddji, eadjit, edjiid = en gammel gubbe eaddut, (mon) eattun, (sii) eddot = å bli ergerlig; å bli fornærmet eadni, eatni, etniid = ei mor eahccit, (mon) eahcán, (son) ehcii = å være kjærlig, øm eahket, eahkedat = en kveld, eahkedis = om kvelden eahki, eagit, egiid = en farbror (eldre enn far) eahkit, eahkibat = den som en er farbror (eahki) til, (dat, geasa lea eahki) eahpádus, -dusat, -dussii = en tvil eahpáraš, -raččat, -ražžii = et gjenferd av barn som var begravd i uvigd jord (mánát mat ledje hávdáduvvon vihakeahtes eatnamii ja gopmahalle) eahpe-: eahpedorvu = mistillit, eahpečielggas = uklar, eahpegudni = vanære, eahpeosku = vantro eahpidit = å tvile eahpitkeahttá = utvilsomt eahppi: (ii) eai: (ii) eaibmi, eaimmit, eimmiid = en raring, en "dust" (olmmoš dahje ealli mi lea veahá imaš, earenoamáš) eaiggát, eaiggádat = en eier eaimmaskas, -kasat, -kassii = en raring, tufs (= eaibmi) eaktu, eavttut, ektui = en betingelse, et vilkår; dan ektui = i forhold til det (den) ealas, eallasat, eallasis (olmmoš) = livlig, kvikk, energisk ealáhus, -husat, -hussii = en næring, næringsvei ealáskit = å livne til, kvikne ealát, ealáda = ei livberging; godt beite ealjár, (ealljár), ealjaris (olmmoš) = flittig (= viššal) eallámuš, -mušat, -muššii = et levebrød ealli, eallit, elliid = levende; et levende vesen; et dyr eallin, eallimat = et liv; et leven eallit, (mon) ealán, (son) elii = å leve eallu, ealut, ellui = en flokk, reinflokk (eallu lea stuorit go čora) eambbo, eambu = mer, flere eamit, eamidat = ei kone, ei husmor ean: (ii) eanan, eatnamat = ei jord, et jorde; et land; ei mark eanandoallu (eana-), -doalut, -dollui = et jordbruk eanas, eatnasat = det meste, størsteparten; de fleste eanasoassi = størsteparten eandalii: galggat eandalii boahtit = du må absolutt (endelig) komme eanu, ednot = en morbror eapmi, eami: eamis leamaš son juo nu = han (hun) har vært slik helt fra fødselen; eami-álbmot, -čearda = urbefolkning eappir, eabbárat = en butt, ei trebøtte eará, earát = annen, andre (= iežá) earalágán, -lágánat = ulik, forskjellig earán, earánat = et ærend eardut, (mon) earddun, (sii) erdot = å bli sur, gretten earet = unntatt earránit = å skilles earret: (earet): earret eará (earáid) = bl.a. (blant annet) (= ee.) earru, earut, errui = en avskjed; en skilsmisse earuhit = å skille; skjelne easkka = nettopp, nylig (de easkka vulgii = da først dro han (hun)) eastadit = å hindre; eastadii mu vuolgimis = han (hun) hindret meg i å dra (= hettet) eastta, eastagat = en hindring eat: (ii) eatnamat: (eanan) eatnasat: (eanas) eatnat = ganske mye, en mengde eatnjehas, -hasat, -hassii = ubehagelig, nifs (maid ii storrá, ii duostta geahččat, guoskkahit) eatnu, eanut, etnui = ei stor elv, en flod (= deatnu) eattun: (eaddut) eavttut: (eaktu) ednot: (eanu) ehpet: (ii) ehtemas, -masat, -massii = et blokkebær, mikkelsbær eimmiid: (eaibmi) einnostit = å spå einnostus, -tusat, -tussii = en spådom eise: ii eise-ge = slett ikke eiseváldi, -válddit = en myndighet ektui: (eaktu) eleš, elešat, elešis (olmmoš) = livsdyktig; en som lever lenge endor: manai endorii = han dro langt ut i det fjerne; "ut på viddene" eŋgel, eŋgelat = en engel erdot: (eardut) erenoamáš, -noamážat = spesiell, ekstra erenoamážit = spesielt, særlig eret = bort erohus, -husat, -hussii = en forskjkell errui: (earru) erttet, erttegat = en side (hos mennesker og dyr); erttet-dávttit =ribbeina eske = i stad evangelium, -umit = et evangelium evre, evrret = et øre (mynt) evttohit = å foreslå evttohus, -husat, -hussii = et forslag fađđut, (mon) fađun = å vifte (= vađđut) faggi, fakkit = en krok (til å hekte med) fakŋut, (son) faŋui = å strekke seg (= faŋuhit) fal: nu fal = ja, akkurat slik fallehit = å angripe fanas, fatnasat = en båt (= vanas) faŋuhit = å strekke seg (= fakŋut) fargga (farga) = snart fas = igjen: de fas álggii; derimot: mon válddan dán, don fas dien faskut, (mon) faskkun = å skrape fasti, fasttit, fasttes (dáhpáhus) = stygg, fæl fáddarat: (fáttar) fádnu, fádnut = kvann fággádit = å bryte, å ta tak fággi, fákki = et ryggtak fáhcca, fáhcat = en vott fáhkka = plutselig (=fáhkkestaga) fáhtet, (sii) fáhtejit = å få tak i fáhtta, fáhtat = et fat fáiput, (mon) fáippun = å vifte fáktet, (sii) fáktejit = å passe, vokte fálaldat, -dagat, -dahkii = et tilbud fáldi, fálddit = en fogd, fut fális, fállát = en hval (kval) fállat, (mon) fálan = å tilby, å by (på) fámolaš, -laččat, -lažžii = mektig fáŋga, fáŋggat = en fange fápmu, fámut = en makt, en styrke fárda, fárddat = utseende (om klær), čáppa fárda = klærne sitter pent fárfu, fárffut = ei hempe fárppal, fárpalat = ei tønne fárret, (sii) fárrejit = å flytte fárru, fárut = et følge, reisefølge fárta, fárttat = en fart (= leaktu) fárus = med (dat lea min fárus) fárrui = med (vuolgge min fárrui) fáškut, (dat) fáškkui = å flakse, å slenge fátmi, fátmmit = et fang fáttar, fáddarat = en fadder fávdnat, fávdnadat, fávdnes (olmmoš) = bra, dyktig fávli, fávllis = ut på dypet (djupet) fávru, fávrrut = vakker, staselig feara: feara mii = litt av hvert feardna, feartnat = ei kvern fearidit: (feret) fearkut, (son) fearkkui, (sii) ferkot = å hogge (småved) fearrán, fearránat = en hendelse (ei hending) (= fearán) fearrat, (son) fearai, (sii) ferret = å telje feaskkir, feaskárat = et bislag, en entre, en gang feasta, feasttat, festii = en fest ferdnet, (sii) ferdnejit = å male (kverne) feret, (dat) ferejit: dat lea máŋgga láhkai feren = han (hun har vært ute for mye rart (= fearidit) fertet, (sii) fertejit = å måtte (ferten vuolgit = jeg må dra) fidnet, (sii) fidnejit = å få, å få tak i fidnu, fitnut = en beskjeftigelse; et yrke fiehtar, fiehtarat = et bånd (buksebånd) fielbmá, fielmmát = ei lita, stille elv, stille sted på ei lita elv (čiekŋalis jogaš, mas lea unnán rávdnji) fiellu, fiellut, fillui = ei fjøl, et bord fieradit = å rulle, å tumle fierbmi, fierpmit, firpmiid = et fiskegarn fierralit = å dette, falle overende fierrat, (dat) fierai, firret = å rulle; å rase (ned) fierrut, (mon) fierun, (sii) firrot = å røre (om) fiertu, fierttut, firtui = oppholdsvær fiervá, fiervvát = ei fjære fievrridit = å frakte, å ha med seg fievru, fievrrut, fivrui = et framkomstmiddel fihttet, (sii) fihttejit = å oppfatte, å komme på fiinnis, fiidnát = fin filbma, filmmat = en film fillašuvvat, -šuvai = å bli narret fillet, (sii) fillejit = å narre firkkal, firkalat = et forkle fiskat, fiskadat, fiskes (bivttas) = gul fitnat, (son) finai = å ta en tur; mon fitnen doppe = jeg var en tur der friddja = fri fulkkeš, fulkkežat: soai leaba fulkkežat = de er slektninger fuobmát, (sii) fuobmájit = å oppdage (= fuomášit) fuođđu, fuođđut = et dyr (ikke husdyr) fuoikut, (son) fuoikkui, (sii) fuikot = å jamre, å ynke seg fuolaheapmi, -heamit, -hemiid, fuolahis (olmmoš) = likegyldig fuolahit = å sørge for ; atnit fuola fuolki, fuolkkit, fulkkiid = en slektning fuolla, fuola, fullii = omsorg; anán das fuola = jeg sørger for det fuollat, (son) fuolai, (sii) fullet = å bry seg om (in fuola das) fuomášit = å oppdage (= fuobmát) fuorrá, fuorát = en som er usedelig, ei hore fuotni, fuonit, fuones (diŋga) = dårlig furrošit = å drive utukt, hor astaddat, (mon) -tattan = å brenne bål (og koke kaffe) (= dolastallat) gabba, gappat = en helt hvit rein (gabba náhkki = et hvitt skinn) gabbosat: (gappus) gaccai: (gazzat) gaccat: (gazza) gaccui: (gazzut) gahčat, (son) gažai = å spørre (= jearrat) gahččat, (dat) gahčai = å falle gahkit, (dat) gagii = å gnage (gáma gahká juolggi) gahpir, gahpirat = ei lue gaiba, gaibbat = en lueskygge gaikánit = å revne gaikkihit = å rykke gaikut, (son) gaikkui = å rive, slite gaivát, (sii) gaivájit = å glane, glo gakcut, (son) gavccui = å klatre gal: gal dat heive = det går nok an galba, galbbat = et skjold; geaidnogalba = et veiskilt galbma, galbmasat: (galmmas) galbmit, galmmii = å fryse (til) galbmot, (dat) galbmojit = å fryse, å bli kald galgat, (son) galggai = å skulle galkat, (dat) galkkai = å sprette gallánit = å bli mett gallás = mett; nok gallát = hvilken (hvilken i rekken) galle = hvor mange; nok galledit = å besøke (= gallet) gallet, (sii) gallejit = å besøke (= galledit) gallis, gallásat = noen, (hvor ) mange (mennesker) gallis leat? = hvor mange mennesker er det , eai leat gallis = det er ikke mange mennesker gallji, galjit, galjes (bivttas) = vid, rommelig galmmas, galbmasat, galbma (dálki) = kald galmmii: (galbmit) ganat: (gatna) ganjal, gatnjalat = en tåre gaŋkát, (dat) gaŋkájit = å strekke hals gapmu, gamu = et instinkt; en anelse gappat: (gabba) gappus, gabbosat = nifs, uhyggelig garas, garrasat, garra (láibi) = hard garca, garccat = ei reim garjá, garjját = ei kråke (= vuoražas) garra, garat = et skall, en skorpe garrudit = å banne, å forbanne garrui, garros (olmmoš) = fæl til å banne gaska, gaskkat = et mellomrom, en avstand; min gaskkas = blant oss gaskabeaivi = midt på dagen, middag; gaskabeaivvit = en middag (måltid) gaskal = mellom (gaskal Guovdageainnu ja Kárašjoga ) (= gaskka) gaskan = halvferdig (dat bázii gaskan = den ble ufullendt) gaskan bora = midt i måltidet gaskaoapmi, -oamit, omiid = et middel gaskavahkku = onsdag gaskit, (son) gaskkii = å ribbe, plukke gaskka = mellom, blant gaskkalduhttit, -duhtii = å avbryte gaskkalduvvat, -duvai = å bli avbrutt gaskkohagaid = av og til gasku = midt (i, på, mellom) gassat, gassadat, gassa (áddjá) = tjukk (muhto: assás náhkki) gastit, (mon) gasttán = å nyse gatna, ganat = et flass; steinlav gavccui: (gakcut) gavdnja, gavnnjat = et skremsel gavja, gavjjat = et støv gavvit, (son) gavii = å nappe gazza, gaccat = en negl, ei klo, ei klauv gazzat, (son) gaccai = å spise med skje (skei) gazzut, (dat) gaccui = å klore gažadit = å spørre, intervjue gažai: (gahčat) gažaldat, -dagat, -dahkii = et spørsmål (= jearaldat) gáddi, gáttit = ei strand gáddit, (son) gáttii = å tro, anta gáddu, gáttut = en tro, formodning gáddu, gáttut = en knehase (olbmos leat gáttut) gádjut, (son) gájui = å berge, redde gáđan: (gáhtat) gáđaš, gáhtašat = misunnelig gáđaštit = å misunne gáđohus, -husat, -hussii = en fortapelse gáfestaddat, -tattai = å koke seg kaffe, å ha en kafferast gáffal, gáffalat = en gaffel gáffe, gáffe (gáffe, gáfe) = kaffe (kokt) gáffet (gáfet) = kaffe (kaffebønner, malt kaffe) gággásat: (gákkis) gággat, (son) gákkai = å bryte, velte gágir, gáhkirat = lort (sávzza, bohcco baika) gáhcci, gáhcit, gáhces (olmmoš), (gahci, gázit) = gjerrig (= hánis) gáhčas, gáhččasat = en øyenstikker (= skážas) gáhččat, (son) gáhčai = å skynde seg gáhkkor, gáhkkorat = en lom (smålom) gáhkku, gáhkut = ei kake gáhpálat, -lagat, -lahkii = et stykke, en del (eanangáhpálat) gáhtamuš, -mušat, -muššii = en anger gáhtašat: (gáđaš) gáhtat, (son) gáđai = å angre gáhttet, (sii) gáhttejit = å vokte, ta vare på, bevare gáhttu, gáhtut = et tak (på hus) gáibádus, -dusat, -dussii = et krav gáibi, gáibbit = en (ei) hake (kjake) gáibidit = å kreve gáibmi, gáimmit = en navnebror (en med samme navn) gáica, gáiccat = en geit gáidat, (dat) gáiddai = å vike, forsvinne gáigá, gáiggát = en tosk, en tufs gáisá, gáissát = et høyt fjell, en tinde gáivo, gáivvot = en brønn gáivut, (son) gáivvui = å vifte, fekte gájanas, -nasat, -nassii = et ekko gájui: (gádjut) gákcása: (gávccis) gákci, gávcci = åtte (8); gákcilogi = 80 gákkis, gággásat = et vadmel gákti, gávttit = ei kofte gálahat, -hagat, -hahkii = et vadested gálašit = å vasse; å bade gálbi, gálbbit = en kalv gáldet, (sii) gáldejit = å gjelde, kastrere gáldu, gáldut = en kilde gálgat, (son) gálggai = å løse gálgu, gálggut (gálgut) = ei kone, en hustru gálja, gálljagat (gálljamat) = en glattis, et hålkeføre gálli, gállit = en steinblokk, klippe gállis, gállása = en kall gállu, gállut = en (ei) panne gálojeatni, -eanit = ei svigerinne (olbmá vielja áhkká) gálssot, gálssohat = en vinterbelling gálva, gálvvat = en tørr trestokk (goike soahki dahje eará lastamuorra) gálvu, gálvvut = en vare, en bagasje gáma, gápmagat = en komag, en sko gámas, gápmasat = et leggskinn (gápmasis goarru nuvttohiid, gistáid) gámmár, gámmárat = et kammer, et rom (= kámmár) gánda, gánddat = en gutt (= jeavdi) gánnáhahtti, -hahttit = lønnsom gánnáhit = å lønne seg gáranas, -nasat, -nassii = en ravn gárastat, -tagat, -tahkii = et bånd (= čanastat) gárdi, gárddit = en (ei) innhegning; et gjerde; rypesnare med risgjerde gárdin, gárdimat = en stor gård, et stort hus gárdut, (son) gárddui = å sette rypesnarer; (å gjerde inn) gárget, (sii) gárgejit = å vikle opp, å rekke opp gárgidit = å rømme (= báhtarit) gárgu, gárggut (gárggu, gárgot) = en steinet strand, ei steinet grunne gárren: lea gárremiin = han (hun) er full gárri, gárit = et fat (trefat) gártat, (mon) gárttan = å komme til å (gárttai nu = det ble slik) gárvodit = å kle på seg gárvu = et klesplagg gárvvut = klær gárvvis, gárvásat, gárvves (duodji) = ferdig gárvvistit = å forberede, gjøre klar gárvvohit = å kle på gárži, gáržžit, gáržžes (gudji) = trang, smal gáržudit = å innskrenke gáržut, gáržžui = å bli trang, innskrenket gáskit, (son) gáskkii = å bite; (å kastrere rein) gáskkit, gáskkihat = en gjeldet rein gássi, gássi = råmelk gásta, gásttat = en dåp gásttašit = å døpe gáttii: (gáddit) gáttit: (gáddi) gávastit = å gjespe gávccát = åttende gávcceš, gávccežat = en åtter, et åttetall gávcci = åtte (8) gávccis, gákcása = åtte personer gávdnat, (son) gávnnai = å finne gávdni = en nytte, et gagn gávnnit = sengklær gávdnot, (dat) gávdnojit = å finnes gávkat, (son) gávkkai = å glane, glo gávnnadit = å møtes gávnnahaddat, -hattai = å bli oppdaget (= gávnnahallat) gávnnahit = å finne ut gávpi, gavppit = en handel gávpeolmmai = en handelsmann gávpot, gávpogat = en by gávppašit = å handle, å drive handel gávttit: (gákti) gávva, gávat = en sving, en bøyning gávvil, gávvilat, gávvilis (olmmoš) = lur, listig gávvut = på rygg gázzi, gácci: Máhte gázzi = Mattis og de; Mattis med følge gážžár, gážžárat, gážžáris (olmmoš) = vrang, vrien ge: boađe don-ge = kom du også; in mon ge = ikke jeg heller; ii gii ge = ikke noen gea = se! geađgi, geađggit, geđggiid = en stein geafi, geafit, geafes (olmmoš) = fattig geagai: (geahkat) geahcat, geazai, sii gehcet = å ordne kofta, pesken (geahcat fárdda) geahčai, geahčen = hos; min geahčen = (hjemme) hos oss; boađe min geahčai = kom hjem til oss geahččalit = å prøve geahččalus, -lusat, -lussii = en prøvelse; en fristelse geahččat, (son) geahčai, (sii) gehččet = å se, se på geahčču, geahčut, gehččui = et tilsyn, en bevoktning geahči, geažit, gežiid = en ende geahkat, (son) geagai, (sii) gehket = å ymte om geahnoheapmi, -heamit, -hemiid, geahnohis (olmmái),(geanoheapmi) = udugelig; svak geahpádus, -dusat, -dussii = en lettelse, en minskning geahpas, geahppasat, geahppa (lávka) = lett geahpedit = å lette, minske geahpis, geahppát = en lunge geaid, geaidda: (geat) geaidit, geiddii = å trylle geaidnu, geainnut, geidnui = en vei, veg geaigát, (dat) geaigájit = å stikke fram, stikke ut geainna: (geat) gealbu, gealbbu, gelbui = gagn, nytte gealdit, (mon) gealddán, (sii) geldet = å spenne (gealdá dávggi) geallat, gealai, (sii) gellet = å pusse, polere geallir, geallárat = en kjeller geamádat, -daga, -dahkii = uklar, disig luft (geamádat lea dálvet) (= deamádat) geamus, gepmosat = uklar, disig gean: (gii) -geardásaš, -saččat, -sažžii : guovttegeardasaš = dobbel geardi, gearddit, gerddiid = en gang, omgang geardni, geartni = en skare geardut, (son) gearddui, (sii) gerdot = å gjenta; å multiplisere geargat, (son) gearggai, (sii) gerget = å bli ferdig gearjidit = å tigge gearpmaš, gearbmašat = en orm geas, geasa: (gii) geasehit = å kjøre, frakte geasset = om sommeren geassi, geasit, gesiid = en sommer geassit, (son) gesii = å dra, trekke geat = hvem, de som (flere): geaid, geain, geaidda, geaiguin geatki, gratkkit, getkkiid = en jerv geatnegas, -gasat, -gassii = pliktig; ansvarlig geatnegasvuohta, -vuođat, -vuhtii = en plikt; et ansvar geaŧŧu, geaŧut, geŧŧui = ei vogge geavahit = å bruke geavja, geavjjat, gevjii = en hank geavŋŋis, geavgŋá = et stort stryk geavri, geavrrit, gevrriid = ei trinse geavvat, geavai, (dat) gevvet: mo geavai? = hvordan gikk det?; dáigi geavvá = deigen gjærer geažil: dan geažil = på grunn av det (den) geažit: (geahči) geažos: geažos beaivvi = hele dagen geažotbeallji = en umerket rein geđggiid: (geađgi) gefot, (sii) gefojit = å bli fattig geiget, (sii) geigejit = å strekke ut, å rekke (fram) geinnodat, -dagat, -dahkii = en flyttevei gelbbolaš, -laččat, -lažžii = dugelig; verdig gendá, genddát = ei grasslette på fjellet geres, gerresat = en pulk gerget, (sii) gergejit = å gjøre ferdig gerret, (si) gerrejit = å rose, skryte gessot, (dat) gessojit = å bli dradd gežiid: (geahči) gibut: (gihpu) gicciid: (giezzi) giddagas, -gasat, -gassii = et fengsel giddanit = å bli fast giddet, (sii) giddejit = å feste (gjøre fast) giđđa, giđat = en vår; giđđat = om våren giđđudit = å vrimle, flimre gieddi, giettit, gittiid = ei eng, en voll giegir, giehkirat = en strupe giehka, giegat, gihkii = en gjøk (gauk) giehmánni, -mánnit = en kjøpmann giehta, gieđat, gihtii = en hånd (ei hand); en arm gieibmat, (dat) gieimmai, giibmet = å ha løpetid (parringstid); (beana, bussá ja boraspiret giibmet) gielaheapmi, -heamit = stum gielas, giellasat = en kjøl gielda, gielddat, gildii = en kommune; et sogn gielddus, gildosat = forbudt gieldit, (son) gilddii = å forby, å nekte gielis, giellásat = en løgn; en løgner gielistit = å lyge gielká, gielkkát = en kjelke giella, gielat, gillii = et språk; en snare giera, gierragat = en topp (muorragiera); et utspring (johkagiera) gierdameahttun, -meahttumat = utålmodig gierdat, (dat) gierddai, girdet = å tåle gierdavaš, -vaččat, -važžii = tålmodig gierdu, gierddut, girdui = en ring, runding gieris, gierrásat = kjærlig, øm gieskat = nylig giessat, (mon) giesan, (sii) gisset = å vikle, surre, nøste gietkka, gietkamat = ei komse giettit: (gieddi) gievdni, gievnnit, givnniid = ei bøtte, en kjel gievkkan, gievkkanat = et kjøkken gievra, gievrrat, gievrras (olmmái) = sterk gievvudit = å være vilter, oppskrudd giezzi, gieccit, gicciid = kort elv mellom to innsjøer gihcci, gihcit = en geitekilling gihčat, (dat) gižai = å knirke gihli, gihlit = en friergave gihppu, gihput = en bunt, en klase gihpu, gibut = en smerte (= bávččas) gii = hvem; (den) som; gean don oidnet doppe; gean mánná dat lea; geas lea dilli; geasa dan addet; geainna don háleštit? giimma, giibmaga = et irr giisá, giissát = et skrin; ei kiste giitámuš, -muččat, -mužžii = noe å takke for giitemeahtun, -meahttumat, -meahtumis (olmmoš) = utakknemlig giitevaš, -vaččat, -važžii = takknemlig giitit, (mon) giittán = å takke giittus, giitosat = en takk giitu, giittut = en takk giivvis, giivásat = ubehersket giksat, (dat) givssai = å bli (ferdig) kokt, stekt, speket giksi, givssit = en plage giktit, (dat) givttii = å lokke gildosat: (gielddus) gilga, gilggat = en (ei) side gilgat, gilgadat, gilges (ivdni) = blass giljádit = å hyle, brøle (en gang) (geahča: gilljut) gilkkas, gilkasa = en klang gillámuš, -mušat, -muššii = en lidelse gillar, gillarat = ei felle (for mus, røyskatt) gillát, (sii) gillájit = å tåle, holde ut gillil, gillilat, gillilis (olmmoš) = utrettelig, tålmodig gilljut, (son) giljui = å hyle, brøle gilvalit = å konkurrere gilvit, (son) gilvvii = å så, å plante gilvu, gilvvut = en konkurranse gilvva, gilvagat = en sæd, et frø gincut, (dat) ginccui = å sprelle ginttal, gintalat = et talglys, stearinlys gipmat (dat) gimai = å ha løpetid (parringstid) ,(šibit ja boazu gipmá) girdi, girdit = et fly; noe flyvende girdit, (dat) girddii = å fly girdno, girtnot = ei (smør)kjerne girdui: (gierdu) girjái, girjás (bivttas) = spraglet, flekket girji, girjjit = ei bok, et brev; en flekk (i pelsen hos dyr) girkat, girkadat, girkes (čalmmit) = klar, skinnende girku, girkut = ei kirke giron, gironat = ei fjellrype gis: de son gis = og så han gistta, gistagat = en skinnhanske gistu, gisttut = ei likkiste gitta = fast gitta: gitta Ÿvžái = helt til Ÿvži; gitta juovllaide = helt til jul gittiid: (gieddi) givas, givvasat = ivrig, modig givnniid: (gievdni) givssai: (giksat) givssas, giksasat = kokt, stekt, speket (mat) givssidit = å plage, pine givssit: (giksi) givttán: (giktit) gižai: (gihčat) gižaldat, -dagat, -dahkii = ei hengsle, et hengsel go: lea go-nu? = er det slik?; buoret go = bedre enn; go nu lea = når det er slik goabbá, goappá = vilken (av de to) goadjin, goadjimat = en voksen hanlaks goađit: (goahti) goahcat, (son) goazai, (sii) gohcet = å bremse goahti, goađit, gođiid = en gamme; et vintertelt goaikkanas, -nasat, -nassii = en dråpe goaikkihit = å dryppe (en gang) goaikut, goaikkui, goikot = å dryppe goaivut, (son) goaivvui, (sii) goivot = å grave, måke, å spa goal: goal? = hvor?; goal aitto = få se, hvordan var det? goalkalit = å banke, knakke (en gang) goalki, goalkkit, golkkiid = vindstille goallostit = å binde sammen, etter hverandre goallus, gollosat = en sammenbundet rekke goallut, (son) goalui, (sii) gollot = å fryse goalmmádas, -dasat, -dassii = en tredjedel, en tredel goalmmát, goalmmáda = tredje (3.) goalsi, goalssit, golssiid = ei (fiske)and goalššas, goalšasat, goalša (dálki) = kjølig (goalššas lea go giđđat dahje geasset lea čoaskkis) goalus, gollosat = uhyggelig goaŋku, goaŋkkut, goŋkui = en stokk til å henge gryte eller kaffekjel på over ilden goapma, goama, gopmii = berg, jord eller snøskavl som henger utover; (goapma lea unnit go goarvi) goapmir, goapmirat = ei handflate goappá: (goabbá) goappašagat = begge (to) goardit, (dat) gorddii = å varme, steike goargŋut, (son) goarkŋui, (sii) gorgŋot = å klatre; å stige; å stake en elvebåt (= čuoibmut) goargu, goarggut, gorgui = stas, en heder; et familienavn goaridit = å vanskjøtte goarjut, (dat) goarjjui, gorjot = å legge seg ned (beana goarju) goarránit = å vantrives, å visne goarrut, (son) goarui, (sii) gorrot = å sy goarta, goarttat, gortii = et kort (= koarta) goartil, goartilat = et mål, fra tommelfinger- til pekefingerspissen (mihttu, go mihtida belggiin ja čuvddiin) goarvi, goarvvit, gorvviid = berg-, jord- eller snøskavl som henger utover; (goarvi lea stuorit go goapma) goas = når; goas boahtá = når kommer han (hun) ; ii goas-ge = aldri goasii = nesten goaski, goaskkit, goskkiid = moster (eldre enn mor) goaskin, goaskimat = en ørn goaskit, goaskibat = den som en er moster (goaski) til (dat, geasa lea goaski) goasse: ii goasse-ge = aldri; lea go goasse-ge ? = er det noen gang? (= goas ge) goastadit = å greie å få med seg goastat, (son) goasttai, (sii) gostet = å komme seg fram goasttidit = å bekoste (= koasttidit) goasttis, goastásat, goaste (guolli) = harsk goastut, goasttui, (dat) gostot = å bli harsk goatnil, goatnilat = et stille sted i ei elv goavki, govkkiid = et gløtt, en åpning goavkkil = på gløtt goavvi, goavit, goavis (olmmoš) = hensynsløs goazai: (goahcat) gobit: (gohpi) gobmi, gopmit = et spøkelse goddi, gottit = en villrein goddit, (son) gottii = å drepe; goddá guliid = han (hun) fanger fisk; gáma goddá juolggi = skoen gnager foten gođđat, (dat) gođai = å gyte (guolli gođđá) gođđit, (son) gođii = å strikke; å veve gođiid: (goahti) gođus, gođđosat = et strikketøy; en vev gohcet: (goahcat) gohcit, (son) gozii = å våke gohččot: (gožu) gohččut, (son) gohčui = å be, å befale gohčodit = å kalle, betegne gohpi, gobit = et søkk, ei grop gohppi, gohpit = ei vik, ei (rund) bukt gohttá, gohtát = en småkake goiddas, goidasat, goida (gáffe) = tynn, svak (gáffe lea goiddas) goikadit = å tørke (goikada gápmagiid) goikat, (dat) goikkai = å tørke (gápmagat goiket) goikket, goikkehat = en vinterkomag (gállohat ja nuvttohat) goikkis, goikát, goike (gápmagat) = tørr goiku, goikkut = tørst goit, goittot = i alle fall (= goit-ge) gokčasat: (govččas) gokčat, (son) govččai = å dekke gokko = hvor; gokko manai = hvilken vei gikk han (hun) goksit, (son) govssii = å forfordele (son govssii mu = han (hun) spiste opp all maten for meg golahit = å bruke, forbruke (golaha ruđaid, áiggi) golbma = tre (3) goldit, (son) golddii = å rote (grave) opp goldnat, golnnai = å visne golgadat, -dagat, -dahkii = et drivgarn golgadit = å fiske med drivgarn golgat, (dat) golggai = å renne (čáhci golgá); å reke; å drive golggotmánnu, -mánu = oktober golgolaš, -laččat, -lažžii = en omstreifer, en vandringsmann golgu (golggu): golgu boazu = en rein som streifer; golgu olmmoš =en som ikke har fast bosted; golgu dávda = omgangssyke, en smittsom sykdom golka, golkkat = en dombjelle gollat, (dat) golai = å gå, svinne (áigi gollá, ruđat gollet) gollen, gollenat = en gullring golli, gollit = et gull gollu: áigegollu = tidsfordriv; ruhtagollu = en utgift golmmas, golbmasa = tre personer golmmeš, golmmeža = en treer,et tretall golnnas, goldnasat, goldna (rássi) = vissen gomihit = å velte gonagas, -gasat, -gassii = en konge gopmánit = å veltes, kvelve gopmirdit = å bukke, bøye seg gopmut, gomu (fanas) = hvelvet gordni, gortnit = et korn gorgŋet, (sii) gorgŋejit = å klatre (en gang) (= goargŋut) gorremaš, -maččat, -mažžii = en ulykkesfugl, en som er uheldig gorsa, gorssat = ei djup kløft, dal gorut, gorudat = en skrott gorži, goržžit = en foss gos = hvor; gos lea? = hvor er den?, gos boađát = hvor kommer du fra? gosa = hvor; gosa manat? = hvor drar du? gosádit = å hoste (en gang) gosahat, -hagat, -hahkii = en hoste gossat, (son) gosai = å hoste gotka, gotkkat = en maur gottur, gotturat: juolge-gottur = alle fire skankene; gámasgottur = skinnet på alle fire skankene (gottur lea go lea njuvvojuvvon) govččai: (gokčat) govččas, gokčasat = et dekke; ei dyne govdat, govdadat, govda (luodda) = brei (bred) govdut, (dat) govddui = å flyte govket, (sii) govkejit = å åpne på gløtt govssahallat = å bli uten (mat) govva, govat = et bilde govvidit = å illustrere; å fotografere gožu, gohččot = sot gubmot: (guomu) gučča: (gužža) guččai: (gužžat) gudda = gagn; das ii leat gudda = den duger ikke guddet: (guoddit) guddot: (guottu) gudji, gujit = ei gate, en passasje gudnejahttit, (son) gudnejahtii = å ære, hedre gudni, gutnit = en (ei) ære guđas, guhttasa = seks personer guđat, guđada = sjette (6.) guđeš, guđežat = en sekser,et sekstall guđii, guđđet: (guođđit) gufihtar, gufihttarat = ei (en) huldre guhká = lenge guhkás = langt (bort) guhkidit = å forlenge guhkkár, guhkkárat = en pung (tobakkspung) guhkki, guhkit, guhkes (báddi) = lang guhkkin = langt borte, langt borte fra guhpiid: (guohppi) guhte, guđet = hvem; den som guhtot: (guohtut) guhtta = seks (6) guhttasa: (guđas) guigu, guiggut = ei kvige guimmiid: (guoibmi) guksi, guvssit = ei øse (ause) guksot: (guovssu) guktii = to ganger guktot = begge gul: son gul dahká dan = han skal gjøre det, sier han gulahallat, -halaimet = å forstå hverandre (= gulahaddat) gulahit = å bekjentgjøre gulahus, -husat, -hussii = en bekjentgjørelse gulaskuddat, (son) gulaskuttai = å forhøre seg, spørre gulbmi, gulmmit = et øyenbryn guldalit = å lytte guliid: (guolli) gullat, (son) gulai = å høre; å forstå; å føle: dat gullá munnje = den tilhører meg; de gulan dan; olmmoš gullá bákčasa gullot, (dat) gullojit = å høres gullu, gulut = en hørsel gullut: mu gullut = mens jeg hører (hørte) på, i mitt påhør gulul = rolig, forsiktig gummá: gummá go ii boahtán = merkelig at han (hun) ikke kom gumpe, gumppet = en ulv gumppus, gumposat = en blodklubb guobbarat: (guoppar) guoccat, guoccagat = en penis (på dyr) guoddá, guottát = ei pute guoddalit = å klage på, anklage guoddalus, -lusat, -lussii = en anklage, en anmeldelse guoddit, (son) guttii, (sii) guddet = å bære; gussa guoddá = kua føder en kalv guođđit, (son) guđii, (sii) guđđet = å forlate (guođán dan dohko) guođoheaddji, -headdjit, -heddjiid = en gjeter guođohit = å gjete guođui: (guohtut) guohca, guohccagat = råtten guohcagit = å råtne guohkki, guohkit, guhkiid = ei hakke guohpa, guohppaga = mugg guohppi, guhpiid = ei grasgrop guohpput, guohpui, (dat) guhppot = å mugne guohtun, guohtumat = et beite, ei beitemark guohtut, (dat) guođui, guhtot = å beite guoibmi, guoimmit, guimmiid = en kamerat; en livsledsager, ektemake; en samboer guoika, guoikkat, guikii = et stryk guoirras, guoirasat, guoira (beana) = skinnmager guokkardit = å gå på alle fire (- på hender og føtter) guoksa, guovssa = en melke (varis guolis lea guoksa, njiŋŋelas guolis fas meađđin) guoktá: (guovttos) guokte, guovtti = to (2) guoktilaš, -laččat, -lažžii = en hykler guoktiluššat, (son) guoktilušai = å hykle guolástit = å fiske guolbba, guolbanat = ei slette, en mo guolbi, guolbbit, gulbbiid = et jordgolv guoldu, guolddut, guldui = en kaldsno, snøfokk guolga, guolggat, gulgii = et hår (bohccos leat guolggat, olbmos vuovttat) guolli, guliid = en fisk guomu, gubmot = innholdet i magen guovlu, guovllut, guvlui = en trakt, et distrikt; en retning guopmi, guomit, gumiid = en gomme, gane guoppar, guobbarat = en sopp (hattsopp) guorahallat, (son) guorahalai = å undersøke (= guorahaddat) guoras = ved siden av, dat lea geaidno-guoras; (guođe dan geaidno-gurrii) guorba, guorbbat = en ulykkesfugl, en som er uheldig guorbat, guorbbai, (dat) gurbet = å bli svidd (= guosmut), (biktasat ja vuovttat gurbet); å bli avbeitet, utmagret (eanan guorbá) guorbmi, guorpmit, gurpmiid = et lass guorrat, guorai, (sii) gurret = å følge (et spor) guorru, guorut, gurrui = et tørrtjern (go láddu lea goikan geasset) guorsat, guorssai, (sii) gurset = å hoste guorssahat, -hagat, -hahkii = en hoste guorus, gurrosat, guoros (lihtti) = tom guoržžu, guržot = en som bringer ulykke guoskat, (dat) guoskkai, gusket = å komme bort i; å angå guoskevaš, -vaččat, -važžii: dasa guoskevaš = noe som angår den (det) guoskkahit = å røre, berøre guosmut, guosmmui, (dat) gusmot = å bli svidd guossa, guosat, gussii = ei gran guossat, guosai, (sii) gusset = å snuble guossi , guossit, gussiid = en gjest guossohit = å traktere, servere guossut, guossui, (sii) gussot = å være gjest, å bli traktert guotku, guotkkut, gutkui = en landtunge mellom to vann (eller myrer) guottet, guotteda = reinens kalvingstid guottu, guddot = en trerot, en stubbe guovda, guovddat, guvdii = ei våt grasslette i skogen guovddáš, guovddážat = et sentrum guovdelas = midt på; guovdelas beaivvi = midt på dagen guovdu = midt på, midt i guovgat, guovgadat, guvges (guolga) = brungul (guolga lea guovgat) guovlat, (son) guovllai, (sii) guvlet = å kike, titte guovssahas, -hasat, -hassii = et nordlys guovssu, guksot = gry: iđitguovssu = morgengry; veaigeguovssu = aftenskjær guovttá: moai letne guovttá = vi er (bare) to guovttis, guoktása = to personer guovttos, guoktá = (de) to; eatni guovttos áhčiin = mor og far guovvamánnu, -mánu = februar guovža, guovžžat, guvžii = en bjørn gurbmá, gurpmát = en gorm (larve) gurgalit = å drysse ut; å gå i rad og rekke (= gurggistit) gurggistit = å gå i rad og rekke gurpi, gurppit = ei bør gurpmiid: (guorbmi) gurput, (son) gurppui = å bære ei bør gurra; gurat = et skar, ei kløft gurret, (sii) gurrejit = å tømme gurrii = ved (siden av): bija dan geaidno-gurrii = sett den ved veien (dat lea geaidno-guoras) gurrui: (guorru) gursa, gurssat = et kurs guršu, gurššut = et djupt skar i fjellet gurut = venstre gusket: (guoskat) gussa, gusat = ei ku gusto: nu lea gusto = slik er det, ser det ut til gutna, gunat = en aske gutneheapmi, -heamit, -hemiid, gutnehis (olmmoš) = frekk guttaheapmi, -heamit, -hemiid, guttahis (ávnnas) = udugelig, ubrukelig guttii: (guoddit) guvggodit = å blekne (å bli gulbrun) guvlet: (guovlat) guvlui: dan guvlui = i den retningen guvri, guvrrit = krokrygget guvrras, guvrasat = krokrygget guvssit: (guksi) guvtteš, guvttežat = en toer, et totall guvžá, guvžžát = ei sjøaure, en sjøørret gužža, gučča = tiss, urin gužžat, (son) guččai = å tisse (= cissat) haddi, hattit = en pris haga: ruđa haga = uten penger haksit, havssii = å lukte (mon havssán dan hája) haksot, (dat) haksojit = å lukte, dufte (hádja hakso) han: nu han lea = slik er det vel (jo) haŋŋá, haŋŋát = ei isand, havelle harcet, (sii) harcejit = å henge (harcen lea goddinvuohki) harrat, (dat) harai = å knurre havssii: (haksit) háddjet, (sii) háddjejit = å rote, spre hádja, hájat = en (ei) lukt háhcci, háhcit = et skrev, skritt háhká, hágát = en uer háhkat, (mon) hágan = å skaffe háhppehit = å være snar nok, rekke háhppil, háhppilat, háhppilis (olmmoš) = kjapp, snar háhtta, háhtat = en hatt háisut, (dat) háissui = å lukte, stinke hájat: (hádja) hálahit = å overtale hálbi, hálbbit, hálbbes (gálvu) = billig hálddahus, -hussii = en administrasjon hálddašit = å rå; å administrere háldi, hálddit = en skytsånd; et rundt fjell háldu: dat lea mu hálddus = den er i min varetekt (jeg har den); atte dan mu háldui = gi den i min varetekt háleštit = å prate, snakke (sammen) hálgu, hálggut = en vedkubbe háliidit = å ha lyst (til, på) hállat, (mon) hálan = å snakke (= hupmat) hállu, (hálu, hálo) = lyst (til, på) hámálaš, -laččat, -lažžii = staselig, vakker hámsut, (dat) hámssui = å glefse etter (beana hámssui mu) hánis, hátnásat = gjerrig háŋgu, háŋggut = en høygaffel háŋka, háŋkkat = en hank, et knippe hápman, hápmanat = ei havn hápmi, hámit = en skikkelse; utseende hárbmat, (mon) hárpman = å bli sint, harm hárči, hárččit = et skrev hárdit, (son) hárddii = å erte, terge hárdu, hárdut = en rygg hárjánit = å bli vant hárjehaddat, -hattai = å øve , å trene (= hárjehallat) hárji, hárjjit = en manke; en høyderygg hárpmas, hárbmasat = ergelig, sint hárri, hárrit = en harr (= soavvil) hárve = sjelden háse, háset = ei hesje (= háše) hástit, (son) hásttii = å utfordre, oppfordre hátnásat: (hánis) hávdádit = å begrave hávdi, hávddit = en grav háve: dán háve = denne gangen hávga, hávggat = ei gjedde hávkat, (dat) hávkkai = å bli kvalt; å drukne hávla, hávllat = en hagl; hávlabissu = et haglgevær hávrut, (dat) hávrrui = å harskne (vuodja hávru) hávskái, hávskát, hávskás (beaivi) = hyggelig, morsom hávski = morsomt, hyggelig hávvi, hávit = et sår headja: (heajat) headju, heajut, hedjui, heajos (dilli) = dårlig, skral heađástuvvat, -tuvai = å komme i nød, i beit heađit: (heahti) heađuštit = å forhindre heagga, heakkat, heggii = et liv heahkkat = plutselig (= fáhkka) heahpanit = å skamme seg, skjemmes heahpat, heahpadat = en skam heahti, heađit, heđiid = en nød heahttái, heahttás (olmmoš) = ubehjelpelig heaibut, (soai) heaibbuiga, (sii) heibot = å bryte, ta tak heailut, (dat) heaillui, heilot = å gynge, svaie heaitit, (dat) heittii = å slutte heajastaddat, -tattai = å holde et selskap, å holde bryllup, (= heajastallat) heajat, headja = et gjestebud, et selskap; et bryllup heajut, heajos: (headju) heakkat: (heagga) healbat, (dat) healbbai, helbet = å forbli (dat healbbai dohko = den (han, hun) ble værende der healbmi, healmmit, helmmiid = nederste del av kofte healkkehit = å kvekke til healpu, healpput, healppos (bargu) = lett, lettvint heaŋgát, (dat) heaŋgájit = å henge dat heaŋgá holggas) heaŋgut, (son) heaŋggui, (sii) heŋgot = å henge (opp) heargi, hearggit, herggiid = en kjørerein (hanrein) hearki, hearkkit, hearkkes (mánná) = øm, følsom hearrá, hearrát = en herre, en storkar hearva, hearvvat, hervii = en stas, en pynt hearvái, hearvás (beaivi) = herlig, morsom heasta, heasttat, hestii = en hest heavdni, heavnnit, hevnniid = en edderkopp heavval, heavvalat = en høvel heavvanit = å drukne hedjonit = å bli svak hedjui: (headju) heggii: (heagga) hehkke, hehket = ei høygrind (til slede) hehttet, (sii) hehttejit = å hindre, forhindre heibot: (heaibut) heitet: (heaitit) heittot, heittohat, heittohis (ávnnas) = dårlig, svak (heittot, heittog-) heivehit = å tilpasse heivet, (dat) heivejit = å høve, passe heivvolaš, -laččat, -lažžii = passelig hellodagat, hellodat = pinse (hellodatbeaivi = pinsedag) helmmiid: (healbmi) helvet, helveha = helvete heŋget, (sii) heŋgejit = å henge (opp) heŋgot: (heaŋgut) herggiid: (heargi) herkken, herkkena = ei tvare hersko, herskot = en delikatesse; god mat hervet, (sii) hervejit = å dekorere hervii = morsom (= hearvái) hestii: (heasta) hiđis, hihtásat = sein hieibma, hieimmat, hiibmii = en bris hiitta, hiitamat = en buksebak hilbat, hilbadat, hilbes (mánná) = vilter, skøyeraktig hilbošit = å gjøre spillopper hildu, hildut = ei hylle hilgut, (son) hilggui = å vrake; å forsmå hiljet = sakte hilla, hilat = ei glo hillji, hiljit, hiljes (mátki) = langsom (= njoahci) hilsku, hilskut = vassarve himihit = å si "hm" (go dadjá "hm") hiŋggal, hiŋgalat = en bås (= hiŋggil, hiŋgála) hipmu, himut = en lyst, et begjær hiras, hirrasat, hiris (boazu) = sky, redd hirbma, hirpmat = en skrekk hirbmat = svært, veldig hirpmus, hirbmosat = skrekkelig hirsa, hirssat = en tømmerstokk historjá, historjját = en historie hivsset, hivssehat = en (et) do, et WC hivvodat, -dagat, -dahkii = en mengde, en masse hoahkat, (son) hoagai, (sii) hohket = å ymte om at en vil; å gjenta (= geahkat) hoahppu, hoahput, hohppui = hast hoahpus = fort, snart hoallat, (son) hoalai, (sii) hollet = å snakke, (= hállat, hupmat) hoammá, hoammát = "en same fra vest"; en dreng, arbeidskar hoaŋka, hoaŋkkat, hoŋkii = en bratt bergvegg hoavda, hoavddat, hovdii = en leder, en sjef hoavri, hoavrrit, hovrriid = en masekopp hoavridit = å mase (= hoavrristit) hohkahit = å lokke, narre hohppui, hohppos (olmmoš) = hissig hoigat, (mon) hoiggan = å skyve, puffe hoksát, (sii) hoksájit = å finne på holbi, holbbit = en koftekant holga, holggat = en bjelke holvut, (dat) holvvui = å ule, hyle hommá, hommát = et tiltak; et gjøremål hommát, (sii) hommájit = å sysle, arbeide horbmá, horpmát = en geitrams horsta, horstta = en strie horti, horttit = en stor hund med hengeører hovdet, (sii) hovdejit = å lede, styre huhccalit = å hisse (hunden) huhttát, (sii) huhttájit = å kure, å sitte sammenkrøket hui = svært, ganske (hui buorre = ganske bra) (= viehka) huikit, (son) huikkii = å rope huitu, huittut = en smal myr eller slette i en skog hukset, (sii) huksejit = å bygge hupmat, (mon) human = å snakke (= hállat) hurvvas, hurvasat = lurvet, buskete huškkastit = å slå (en gang) huškut, (mon) huškkun = å slå, banke (= dearpat) hutkat, (mon) hutkkan = å finne på, dikte opp idja, ijat = en natt idjadit = å overnatte (= ijastaddat) idjaloddi, -lottit = ei ugle iđii: (ihtit) iđit, iđidat = en morgen; iđedis, iđđes = om morgenen iehčanassii = på egen hånd ieš = selv (sjøl): (mu) iehčan, (du) iežat, (su) iežas, (munno) iehčame (iežaideame), (dudno) iežade (iežaideatte), (sudno) iežaska (iežaideaskka), (min) iehčamet (iežaideamet), (din) iežadet (iežaideattet ), (sin) iežaset (iežaideaset) iešlágán = merkelig, noe for seg selv iežá = en annen, et annet (= eará) ihkinassii: mii ihkinassii = hva som helst, gos ihkinassii = hvor som helst ihkku = om natten ihtážii = til i morgen ihtit, (dat) iđii = å vise seg, komme til syne ihttin = i morgen ii; (nei, ikke): (mon) in leat, (don) it leat, (son, dat) ii leat, (moai) ean leat, (doai) eahppi leat, (soai) eaba leat, (mii) eat leat, (dii) ehpet leat, (sii, dat) eai leat; (dat ii leat = den (det) er ikke, mon in mana = jeg drar ikke, osv) ijastaddat, -tattai = å overnatte (= idjadit) ijat: (idja) ijat-beaivái = natt og dag ikte = i går ilá = altfor (= menddo) ilbmi, ilmmit: dán ilmmis = i denne verden; son lea guovtte ilmmi gaskkas = han (hun) er helt forvirret; dearvvas ilmmi ovddas = i frisk luft ilgat, ilgadat = nifs illá = såvidt; nesten ikke illu, ilut = glede (lean ilus = jeg er glad) illudit = å glede seg ilolaš, -laččat, -lažžii = gledelig imaš, ipmašat = noe merkelig; underlig imaštit = å forundre seg (= imaštaddat) in: (ii) ipmašis = sjelden ipmárdus, -dusat, -dussii = en forståelse ipmi, imit = tante (čeazi, eagi dahje edno áhkká) ipmil, ipmilat = en gud; Ipmil = Gud ipmilmeahttun, -meahttumat = ugudelig ipmirdit = å forstå, skjønne (= áddet) irggástaddat, -tattai = å fri, gjøre kur irgi, irggit = en frier, en brudgom isit, isidat = en husbond, en ektemann iskat, (mon) iskkan = å undersøke, prøve issoras, -rasat, -rassii = forferdelig it: (ii) ivdni, ivnnit = en farge ja = og jahkásaš, -saččat, -sažžii = årsgammel; årlig jahki, jagit = et år jahkodat, -dagat, -dahkii = et års tid; en årssyklus jakkaldit = å hugge over jakŋat, (dat) jaŋai = å bli knusktørr jalahas, -hasat, -hassii = skyfritt; klart vær jalgat, jalgadat, jalga (guolbba) = slett, jevn jalget, (sii) jalgejit = å jevne jalla, jallat, jallas (olmmoš) = dum jallošit = å gjøre noe dumt jalvi, jalvvit = et kort stille sted mellom to stryk eller fosser jaskat, jaskadat, jaskes (eahket) = rolig, stille, taus jassa, jasat = en snøfonn jábálaš, -laččat, -lažžii = rik (= rikkis) jábmi, jábmit = en død, et lik jáddadit = å slukke (= čáskadit) jáddat, (dat) játtai = å slukne (= čáskat) jáffu, jáffut = et mel jáhkehahtti, -hahttit = trolig, sannsynlig jáhkkemeahttun, -meahttumat = utrolig jáhkkit, (mon) jáhkán = å tro (mon jáhkan dan = jeg tror det) jáhkku, jáhkut = en forestilling jáldu, jálddut = et svalt vinddrag (geasset lea jáldu) jállu, jálut, jálus (olmmoš) = motig jámálgit = å besvime jámas = i hjel (časkkii jámas) jámas, jápmasat = livløs (dat lea hui jámas) jámeš, jámežat = en dødning, et gjenferd jándor, jándorat = et døgn (= birranbeaivi) jápmin, jápmima = døden jápmit, (dat) jámii = å dø játtai: (jáddat) jávkat, (dat) jávkkai = å forsvinne jávohaga = taust, stille jávoheapmi, -heamit, -hemiid, jávohis (olmmoš) = taus jávri, jávrrit = et vann, en innsjø jeagadit = å lyde, lystre jeaggi, jeakkit, jekkiid = ei myr jeagil, jeahkálat = et reinlav jeagoheapmi, -heamit, -hemiid, jeagohis (mánná) = ulydig jeahkit, (dat) jegii = å være tett (dat jeahká čázi) jearaldat, -dagat, -dahkii = et spørsmål (= gažaldat) jearggalaš, -laččat, -lažžii = fornuftig jearrat, (mon) jearan, (sii) jerret = å spørre jeavda = jevnt jeavdi, jeavddit, jevddiid = en gutt (= gánda) jeđđehus, -husat, -hussii = en trøst jeđđet, (sii) jeđđejit = å trøste jegolaš, -laččat, -lažžii = lydig jeret, jerehat = rips jevdet, (sii) jevdejit = å jevne ut (= dásset) jidnii = høyrøstet jiehkki, jiehkit, jihkiid = en isbre jiehkku, jiehkut, jihkkui = ei skinnskrape jiehtanas, -nasat, -nassii = en jette, et troll jiekŋut, jieŋui, (dat) jikŋot = å fryse til is jiekŋa, jieŋat, jikŋii = en is jiella, jielat, jillii = en trekk, et svakt luftdrag jiellat, jielai = å trekke, å blåse svakt jienádit = å ytre, ymte (= jienihit) jienastit = å stemme (ved valg, i møter) jierásmuvvat, -muvai = å fryde seg, å bli ivrig (= jierástuvvat) jierbmái, jierbmás (olmmoš) = klok jierbmi, jierpmit, jirpmiid = forstand, fornuft jiesas, jiessasat, jiessa (mielki) = sur, blåsur jietna, jienat, jitnii = en lyd; en stemme jievjjas, jievjasat, jievja (boazu) = lys (nesten hvit) (náhkki lea jievjjas) jievžžadit = å herme (= jievžat) jitnosii = høylydt (= jitnosit) joahca, joazat, johcii = fjernt sus (garra dálki gullo) joatkit, (son) jotkkii = å skjøte; å fortsette joavdat, (son) joavddai, (sii) jovdet = å nå fram joavdelas, -lasat, -lassii = unyttig, unødvendig joavdelastit, -lasttii = å drive dank, å gå ledig joavgat, joavggai = å fyke (muohta borgá nu ahte luottat jávket) joavku, joavkkut, jovkui = en flokk, en gruppe; en husstand jocca, jozzagat = bakerste del av komag jođádat = godt føre jođán, jođánat, jođánis (fárru) = hurtig, rask jođánit = fort (manná jođánit) jođiheaddji, -headdjit, -heddjiid = en leder, en styrer jođihit = å lede, styre; jođihii gálvvuid = han (hun) fikk avsetning for varene johka, jogat = en bekk, ei mindre elv johtil, johtilat, johtilis (fárru) = hurtig (= jođán) johtit, (dat) jođii = å bevege seg; å reise; å flytte johtolat, -lagat, -lahkii = en flyttevei johtu, jođut = en fart, bevegelse, gang jokŋa, joŋat = et tyttebær joksat, jovssai: (juksat) jolgat, jolgadat, jolges (mánná) = freidig jolggadit = å driste seg til jorahit = å dreie, snu jorbat, jorbadat, jorbes (riekkis) = rund (= jorbbas, jorbasat, jorba) jorbodat, -daga, -dahkii = en runding, en sirkel jorbmi, jorpmit = en djup kulp; et myrhull jorddamora, -morat, -morai = ei jordmor jorgalit = å snu, vende: å oversette jorgalus, -lusat, -lussii = en omvendelse jorggihit = å snu, å vende seg jorggu: jorggu bivttas = et vrengt plagg jorgut = vrengt, bakvendt jorgut, (son) jorggui = å vrenge jorrat, (dat) jorai = å dreie, å gå rundt jos = dersom, hvis jotket: (joatkit) jovdet: (joavdat) jozzagat: (jocca) jozzidit = å skravle, tøyse jugástat, -tagat, -tahkii = en dram jugii: (juohkit) juhca, juzat = en sus, et brus juhcat, juzai = å suse, bruse juhkat, (son) jugai = å drikke juiget: (juoigat) juksat, (son) juvssai = å nå igjen julbmi, julmmit, julmmes (olmmoš) = morsk julggaštit = å erklære julggaštus, -tusat, -tussii = en erklæring julggiid: (juolgi) julkit, (dat) julkkii = å dundre, drønne jullat, (dat) julai = å drønne, brake jumeš, jumežat = en tvilling (= curri) juo = allerede juoga = noe (= juoidá) juogadit = å dele; å dele ut juohke = hver juohkehaš, -haččat, -hažžii = en hver juohkit, (son) jugii = å dele juoidá = noe (= juoga) juoigat, (son) juoiggai, (sii) juiget = å joike juolgi, juolggit, julggiid = en fot, et bein juolludit = å avse; å bevilge juollut, juolui, (dat) jullot = at det er nok, til overs juonalaš, -laččat, -lažžii = lur, listig juoŋas, juokŋasat, juokŋa (fárppal) = gissen juoŋastit = å fiske med garn under isen (sáimma dahje fierpmi bidjat jieŋa vuollái) juopmu, juomut, jupmui = syre (gress); (borramuš mas lea juopmu ja varra) juorbut, (dat) juorbbui, (dat) jurbot = å vagge, rugge, (fanas juorbu) juorrudit = å sladre (= šláttardit) juotna, juonat, jutnii = en list, intrige juovllat, juovla = en (ei) jul; juovlabeaivi = juledag; juovlaruohtta = juleaften juovva, juovat, juvvii = ei steinur juovzut, (dat) juovzzui, (dat) juvzot = å vakle juovzzas, juovzasat = ustø, vaklende jupmat, (dat) jumai = å larme jur = just, akkurat jurbolas, -lasat, -lassii = ustø (eatnovanas lea jurbolas) jurdda, jurdagat = en tanke jurddašit = å tenke jurrat, (dat) jurai = å dure jursit, (son) jurssii = å gnage jus: (jos) juste = just, nettopp (= justa) juvla, juvllat = et hjul juvssai: (juksat) juzai: (juhcat) , vaklende jupmat, (dat) jumai = å larme jurbolas, -lasat, Gehččet Álgosátnegirjjis jurdda - - jurddašit - - jurrat - - jursit - - jus: - - juste - - juvla - - juvssai: - - juzai: - - kantuvra, -tuvrrat = et kontor kapihtal, kapihttalat = et kapittel káfestaddat, -tattai = å koke seg kaffe (= gáfestallat) káffe, káffe = kaffe (kokt) (= gáffe) káffet = kaffebønner, kaffe (malt) (= káfet, gáfet) kámmár: (gámmár) kárta, kárttat = et kart kássa, kássat = en kasse keallir, keallárat = en kjeller kievkkan, kievkkanat = et kjøkken (= gievkkan) kilo = et kilo koarta, koarttat, kortii = et kort (= goarta) koasttidit = å bekoste (= goasttidit) kohppa, kohpat = en kopp (= gohppa) konsonánta, -nánttat = en konsonant kristtalaß, -laččat, -lažžii = kristen (= risttalaß) krubbá, kruppát = en krybbe kruvdnu, kruvnnut = en (ei) krone (= ruvdnu, ruvnnu) kultuvra, -tuvrrat = en kultur ladju, lajut = et bly lađas, lađđasat = et ledd lagas, lahkasat = nærliggende, nær lagaš: lagaš fuolki = nær slektning lahcat, (dat) lazai = å knirke, knake lahka = nær lahkalagaid = nær hverandre lahkanit = å nærme seg lahkki, lahkit = en halvdel, halvpart lahtta, lahtat = en flåte lahttu, lahtut = et lem, et medlem laigat, (dat) laiggai = å løsne, å skalle av laksi, lavssit = dugg lanjat: (latnja) lapmat, (son) lamai = å huke seg ned, sige lasihit = å legge til, å øke laskat, laskkai = å øke, å formere seg lassá, lasát = en dørstokk (= šielbmá) lassánit = å øke lassi, lasit = tillegg; mer lasta, lasttat = et løv, et blad latnja, lanjat = et rom; en sprekk; en åpning lavdnji, lavnjit = ei torv (= darfi) lavssit: (laksi) lábbát: (láppis) ládda, láttat = en geværpatron, en ladning, ammunisjon láddat, (dat) láttai = å modnes láddelaš, -laččat, -lažžii = en finne, en kvæn; (en svenske) láddet, (sii) láddejit = å legge til land (vatnasa ládde) láddjet, (sii) láddjejit = å slå gras; å skjære korn láddot: (láttu) láddu, láttut = en dam, et tjern (= láttu) ládju, lájut = ei slåttonn láđas, láđđa (mánnu) = full (måne) láđđi, lađđit = et klede (stoff) láđis, láđđásat = mild, blid láđut: (láhtu) lágalaš, -laččat = lovlig; rettsgyldig lágán, lágánat: dán lágan = slik, sånn (her) (= lágáš) lágáš, lágážat: dan lágáš = slik, av den art (= lágán) lágeš, lágežat = en kroket fjellbjørk lágidit = å stelle, ordne láhčit, (son) lážii = å re láhka, lágat = en lov láhki, lágit = en måte, et vis; dán láhkái = på denne måten láhku, lágut = en vid senkning i fjellet láhppit, (son) láhpii = å miste láhppot, (dat) láhppojedje = å komme bort, mistes; å gå seg vill láhttet, (sii) láhttejit = å bære seg at láhtti, láhtit = et golv láhttu, láhtut = ei løype láhtu, láđut = en låve láibi, láibbit = et brød láibut, (mon) láibbun = å bake brød láiddon, láiddomat = et beite (gusaid ja heasttaid atná láiddomis) láidet, (sii) láidejit = å leie láigi, láiggit = et garn, en ulltråd láigohit = å leie (av noen) láigu, láiggut = en (ei) leie láiki, láikkit, láikkes (olmmoš) = lat láikošit = å late seg láirá, láirrát = ei leire láitit, (son) láittii = å klandre, kritisere láittas, láitasat, láitasis (dilli) = kjedelig (= váivi, ahkit) láivi, láivvit, láivves (gáffe) = svak (gáffe, jugástat, biegga lea láivi) lájut: (ládju) lákca, lávccat = en fløte, rømme lákta: (lávttas) láktat, (dat) lávttai = å bli fuktig lállit, (dat) lálii = å ruge lámis, lápmásat = vanfør, ufør, lam lámpá, lámppát = ei lampe lápmašuvvat, -šuvai = å bli vanfør; å bli skadet (= lápmut) lápmut, (dat) lámui = å bli vanfør, å bli skadet (= lápmašuvvat) láppis, lábbát = et lam láse, láset = et glass, en vindusrute (= lássa) lásis, lássát = et skjær lássa, lásat = et glass (láse) lášmat, lášmadat, lášmes (lášmadis) (olmmoš) = smidig, snar látna, lánat = en haug, en stabel látnjá, lánját = ei ungbjørk láttai: (láddat) láttat: (ládda) láttu, láddot = en dam, et tjern (= láddu) lávccat: (lákca) lávdat, (dat) lávddai = å spre seg (utover) lávdegoddi, -gottit = en komite lávet, (sii) lávejit = å pleie, å bruke lávežat, láveš = gode kjenninger lávga = tettpakket lávgat = tettsittende lávggodit = å bade (mánná lávggoda) lávgut, (son) lávggui = å bade (eadni lávgu máná) lávka, lávkkat = en ransel; en bag lávket, (sii) lávkejit = å ta et skritt lávki, lávkkit = et skritt, et steg lávki, lávkkit = en løk lávkut, (mon) lávkkun = å skritte lávlla, lávlagat = en sang lávlut, (mon) lávllun = å synge lávttai: (láktat) lávttas, láktasat, lákta (bivttas) = fuktig lávvardat, -dagat, -dahkii = en lørdag lávvi, lávit = en god kjenning, en venn lávvu, lávut = et samisk sommertelt lávžá, lávžžát = en klegg (= boaru) lávži, lávžžit = en tømme lážii: (láhčit) lea = er, å være: mon lean, don leat, son lea, moai letne, doai leahppi, soai leaba, mii leat, dii lehpet, sii leat = er; mon ledjen, don ledjet, son leai, moai leimme, doai leidde, soai leigga, mii leimmet, dii leiddet, sii ledje = var; å ha: mus lea (beana) = jeg har (en hund) leabbát, (dat) leabbájit = å ligge utover leabbut = utstrakt leabbut, (son) leappui, (sii) lebbot = å bre ut, folde ut leaboheapmi, -heamit, -hemiid, leabohis (olmmoš) = rastløs (= mášoheapmi) leabu: (leahpu) leađgut, (dat) leađggui, (dat) leđgot = å blinke, glimte (= šleađgut) leahkastit = å åpne, lukke opp leahki, leagit, legiid = en dal leahkkasit = å åpne seg leahkkut, (mon) leahkun, (sii) lehkkot = å åpne, lukke opp leahppi: (leat) leahpu, leabu, lehpui = fred, ro leai: (leat) leaibi, leaibbit, leibbiid = older, or leaika, leaikkat, leikii = en spøk leaikkastit = å spøke, vitse (= leikošit) leaikut, (mon) leaikkun, (sii) leikot = å skjenke, helle leaksu, leavssut, leksui = ei lekse leakša, leavššat, lekšii = ei bløt grasmyr leaktu, leavttut = en fart (= fárta) leansmánni, -mánnit = en lensmann leappui: (leabbut) leaska, leaskkat, leskii = ei enke, en enkemann leasmi, leasmmit, lesmmiid = gikt leavga, leavggat, levgii = et flagg; en (ei) fane leavssut: (leaksu) leavššut: (leakšu) leavttut: (leaktu) leavvat, (dat) leavai, (dat) levvet = å bre seg lebbet, (mon) lebbejin = å bre ut, å folde ut (en gang) lebbot: (leabbut) ledjon, ledjonat = en (ei) løve leđgot: (leađgut) legiid: (leahki) lehkkot: (leahkkut) leibbiid: (leaibi) leiket, (mon) leikejin = å skjenke, helle (en gang) leikošit = å spøke, vitse leikot: (leaikut) leŋge, leŋgget = et seletøy libaidit = å bevre, skjelve; å glimte libar, lihparat = ei tøyfille, en klut; ei bleie lieđđi, lieđit, liđiid = en blomst liegganit = å bli varm liehmu = mildt vær liehppi, liehpit, lihpiid = en klepp liekkas, lieggasat, liegga (čáhci) = varm liekkus, liggosat = hyggelig, koselig liemas, liepmasa = løype (vuššon šibitbiebmu) liepma, liema, lipmii = en buljong lievla, lievllat, livlii = en damp ligget, (sii) liggejit = å varme lihkadit = å bevege seg, røre seg lihkadus, -dusat, -dussii = en rørelse, en åndelig bevegelse lihkahit = å røre, bevege lihkahus, -husat, -hussii = en rørelse, religiøs ekstase lihkkat, (dat) lihkai = å bevege seg; å stå opp lihkku, lihkut = en lykke lihkuhisvuohta, -vuođat, -vuhtii = en ulykke lihkolaš, -laččat, -lažžii = lykkelig, heldig lihkostuvvat, -tuvai = å lykkes lihparat: (libar) lihppu, lihput = en merkelapp lihtter, lihtterat = en liter lihtti, lihtit = kjørel, kar, kopper liiba, liibbat = en sjanse, et høve liidni, liinnit = et lerret, tøy; en halsduk liiggás = til overs liigi, liiggit, liige (bierggas) = ekstra liika, liikkat = et lik liiki, liikkit = en hud (olbmos lea liiki) liikká = likevel (= dattege) liikot, (sii) liikojit = å like; (mon liikon dasa) limšku, limškkut = ei fille linis, litnásat, litna (guoddá) = myk (mjuk) lisas, lissasat, lissa (olmmoš) = sykelig, skral lissat, (dat) lisai = å skrante listu, listtut = ei liste liškkastit = å skvette, skvulpe over (en gang) liškut, liškkui = å skvette, skvulpe over livkit, (dat) livkkii = å smette, fare livva, livat = reinens hviletid livvadit = å ligge (om dyr) livvut, (dat) livui = å legge seg (om dyr) livzzas, livzasat = ustø livzzistit = å vakle; å skjelve loaččit: (loažži) loadda, loattat, loddii = et lodd loaggi, loakkit, lokkiid = en som er kortbent loaggut, (son) loakkui, (sii) loggot = å stabbe, vagge loahpahit = å slutte, avslutte loahpas = til slutt loahppa, loahpat, lohppii = en slutt, en ende loaiddastit = å tre fram loaidu, loaiddut, loidui = plassen på hver side av ildstedet i lávvu, goahti = sadji goappat ge bealde árrana goađis dahje lávus loaktit, (son) lovttii, (sii) loktet = å bruke opp loanas = til låns loapmi, loamit, lomiid = en (ei) åpning, et mellomrom loassi, loasit, losiid = svak, dårlig loatna, loanat, lotnii = et lån loattat: (loadda) loavdda, loavdagat = en teltduk loavdit, (son) lovddii, (sii) lovdet = å tekke loažža = løs, slakk loažžat, loažžadat, ložžes (čanas) = slapp, løs loažži, loaččit = svak vind, nesten vindstille lobálaš, -laččat, -lažžii = lovlig lobiheapmi, -heamit, -hemiid, lobihis (doaibma) = ulovlig lobit: (lohpi) loddi, lottit = en fugl lodji, lojit, lojis (boazu) = tam, rolig logát = tiende (10.) logeš, logežat = et titall, en tier loggut, (mon) lokkun = å flekke (bessiid ja lavnjiid loggu) logi, logit = ti (10) logis, lohkása = ti personer logus, lohkosat = noe å lese, lesestoff (= lohkamuš) lohkamuš, -mušat, -muššii = lesestoff (= logus) lohkat, (son) logai = å lese; å telle lohkka, lohkat = en lås lohkki, lohkit = et lokk lohku, logut = et tall, antall lohpi, lobit = en tillatelse, lov lohpidit = å love lohppet, (dat) lohppejit = å tykne (mielki ja varra lohppe) loikat, (dat) loikkai = å bli lunken loikkas, loikasat, loika (málli) = lunken lojis, lojit: (lodji) lokkiid: (loaggi) lokkui: (loggut) lokta, lovttat = et loft loktet, (sii) loktejit = å løfte lonet, (sii) lonejit = å låne (ruđaid ja borramušaid lone) lonuhit = å bytte lossat, lossadat, lossa (noađđi) = tung lotnut, (mon) lonun = å betale, løse ut lottit: (loddi) lovttat: (lokta) lovttii: (loaktit) ložžet, (sii) ložžejit = å slappe, slakke lubma, lupmat = ei lomme (= lumma) lubmet, (sii) lubmejit = å plukke molter luddet, (sii) luddejit = å kløyve (en gang) luđiid: (luohti) luhča, lužat = skitt, avføring, søle luhkka, luhkat = ei skulderkappe luhkkár, luhkkárat = en klokker luhpet: (luohpat) luhppu, luhput = en bratt kleiv luhtte = hos (dat lea mu luhtte) luiste, luisttet = ei skøyte (mainna luiste) luistet, (sii) luistejit = å gå på skøyter luksa = mot sør, sørover (= lulás, máttás) lukti, luktit = starrgress (= lukta, luvttat) luktii: (luokta) lulli, luli = sør (= máddi) lulás = mot sør, sørover lullin = i sør, sørpå; fra sør (= máddin) lulde = langt sør, langt sørfra lumma, lummat = ei lomme (= lubma) lunddolaš, -laččat, -lažžii = naturlig lundui: (luondu) luobai: (luohpat) luobbalat: (luoppal) luodda, luottat, luddii = et spor, en vei luoddanit = å sprekke, revne luoddut, (son) luottui, (sii) luddot = å kløyve luođđa, luođat, luđđii = ei kule luohkká, luohkát = en skåkbue (luohkká gullá heasttaleŋggiide) luohkká, luohkát = en bakke luohku, luogut, luhkui = høy som er slått og ligger på marka luohpat, luobai, (sii) luhpet = å slutte, gi opp (son luobai das) luohtehahtti, -hahttit = pålitelig luohti, luođit, luđiid = en joik luohttit, (son) luhtii = å stole (på) luoibmat, luoimmai, (sii) luibmet = å jamre luoikat, (mon) luoikkan, (sii) luiket = å låne (til noen) (luoiká girjji, muhto lone ruđaid) luoikkahit = å låne (hos noen) luoikkas = til låns, til leie luoitit, (son) luittii = å slippe, løse luoittihit = å fare, kjøre svært fort luokta, luovttat, luktii = ei vik, ei bukt luokti, luovttit, luvttiid = et stillas (for varer, mat) luomi, luopmánat = ei molte luonddogáhppálat, -lagat, -lahkii = en levende skapning luondu, luonddu, lundui = en natur luoppal, luobbalat = et lite vann i et elvefar luossa, luosat, lussii = en laks luotkku, lutkot = løs snø luotni, luonit, luniid = rusk, boss luottat: (luodda) luottui: (luoddut) luovttat: (luokta) luovttit: (luokti) luovus, luvvosat, luovos (heargi) = løs (laus) luovvanit = å løsne luovvi, luovit, luviid = et stillas (for mat, høy) lusa = til (manai áhči lusa) luvdá, luvddát = en sopelime luvttiid: (luokti) luvvadit = å bløyte, vanne ut luvvat, (dat) luvai = å bli bløytt, utvannet luvvet, (sii) luvvejit = å løse luvvosat: (luovus) lužat: (luhča) mađe: dan mađe = så pass; mađe stuorit, dađe buoret = dess større, dess bedre mahká = liksom; for eksempel maid: (mat); maid dat dahká? = hva gjør det? maid, maiddái = også mainna: (mii) makkár = hva slags; hvordan; ii makkár-ge = ikke noen slags, (= makkáras, -račča, -ražžii) man: (mii) man: man boaris lea? = hvor gammel er den? manahit = å miste manin = hvorfor (= manne) manin, manimat = ei nyre (= monin) mannat, (son) manai = å gå; å dra, å reise manne = hvorfor (= manin) mannji, manjit = ei svigerdatter; ei kvinnes svigerinne maŋá- : maŋábealde = på baksiden; maŋágeahčen = bakpå maŋás = bakover (= maŋos) maŋážassii = endelig, omsider maŋidit = å utsette; diibmu maŋida = klokka saktner maŋis = bak, etter (dat lea maŋis) maŋŋá = etterpå maŋŋái = bak, etter (son vulggii dan maŋŋái) maŋŋánit = å bli sein (= maŋŋonit) maŋŋe- = bak, etter; maŋŋejuolggit = bakbeina maŋŋebárga, -árgga = tirsdag (= disdat) maŋŋil = etter, etterpå, siden maŋŋit = sent maŋos = bakover (= maŋás) maras, marrasat = et høydedrag med skog mas, masa: (mii) masá = nesten, såvidt massit, (son) massii = å miste mastadit = å få blandet sammen (reinen) mastat, (dat) masttai = å blande seg sammen (boazo-ealut mastet) mašiidna, mašiinnat = en maskin máddagat: (mátta) máddi = sør (= lulli); máttás = sørover, mot sør; máddin = i sør, sørpå, fra sør máddu, máttut = ei rot; en opprinnnelse mádjit, mádjihat = en bever máđii (máđidja), máđijat = en vei máđoheapmi, -heamit, -hemiid, máđohis (dilli) = forskrekkelig; umulig (máŧoheapmi) máđut: (máhtu) máhcastat, -tagat, -tahkii = en fold, en brett máhcastit = å brette (en gang) máhccat, máhcai = å snu, vende tilbake máhccut, máhcui = å brette máhka, mágat = en svoger (gii lea olbmá oappáin náitalan, olbmá áhká viellja) (geahča: spile) máhttájeaddji, -jeaddjit, -jeddjiid = en disippel, apostel máhttit, (mon) máhtán = å kunne máhtu, máđut = en mark, ei larve máidnasat: (máinnas) máidnut, (mon) máinnun = å rose, prise máihli, máihllit = ei sevje máilbmi, máilmmit = en verden máinnas, máidnasat = et eventyr máinnastit = å fortelle, å fortelle eventyr máinnašit = å omtale, å rose máistit, (son) máisttii = å smake på máizat, (dat) máizzai = å bli lunken máizzas, máizasat, máiza (čáhci) = lunken (= loikkas) máksit, mávssii = å betale (mon mávssán dan); å koste (ollu dat máksá?); å bety (sátni 'hupmat' máksá 'hállat') máksu, mávssut = en betaling mála, málat = ei maling mális, mállásat = kokt mat; middag málistit = å lage middag málle, mállet = et mønster, en mal, en fasong málli, málit = ei suppe mánálaš, -laččat; -lažžii = barnslig mánná, mánát = et barn mánnodat, -dagat, -dahkii = mandag (= vuossárga) mánnu, mánut = en måne; en måned mánoheahpi, -heabit, -hebiid = et måneskinn máŋga = mange máŋggas, máŋgasa = mange personer máŋgii = mange ganger márfi, márffit = ei pølse márkan, márkanat = et marked; et kirkested, et tettsted márrat, márai = å bruse, dure mášoheapmi, -heamit, -hemiid, mášohis (olmmoš) = rastløs (= leaboheapmi) máššat, (mon) mášan = å ta det med ro; å dy seg máššu, mášu = ro og fred (= leahpu) mátki, matkkit = en (ei) reise mátkkoštit = å reise, å ferdes mátta, máddagat = ei rot, nederste del máttaráddjá, -ádjá = oldefar, en stamfar; máttaráhkku = oldemor, en stammor máttás: (máddi) máttut: (máddu) máŧoheapmi, -heamit, -hemiid, máŧohis (bargu) = umulig (= veadjemeahttun) máŧolaš, -laččat, -lažžii = mulig (= vejolaš) mávssahit = å hevne, gjengjelde mávssii: (máksit) mávssolaš, -laččat, -lažžii = dyrebar; viktig meahcci, meahcit, mehciid = en ødemark meaddádit = å gjøre en feil, tabbe meaddádus, -dusat, -dussii = en feil meađđin, meađđimat = ei rogn meahkut, (dat) meagui, (dat) mehkot = å breke meaidit, (son) meiddii = å slå, hogge, meie mealgat = nokså mye mealli, mealit, meliid = ei styreåre, padleåre meallut, (mon) mealun, (sii) mellot = å padle mealtit, (son) melttii = å snakke over seg meannudit = å oppføre seg; å behandle meardi, mearddit, merddiid = ei ruse (meardi lea guollebivdo-bierggas) meariheapmi, -heamit, -hemiid, mearihis (stuibmi) = umåtelig mearka, mearkkat, merkii = et merke mearkkalaš, -laččat, -lažžii = merkelig mearkkašit = å merke seg, å notere mearkut, (son) mearkkui, (sii) merkot = å merke mearra, meara, merrii = et hav, sjøen mearrádus, -dusat, -dussii = en bestemmelse mearri, mearit, meriid = et mål, en (ei) mengde mearridit = å bestemme measta = nesten meattá = forbi meattáhus, -husat, -hussii = en feil (= meaddádus) mehter, mehterat = en meter meinnet, meinnegat = en mening (= oaivil) mellot: (meallut) menddo = for, altfor (= ilá); menddo guhkkin = langt borte menestuvvat, -tuvai = å lykkes merket, (sii) merkejit = å merke merkot, (sii) merkojit = å legge merke til meroštit = å anslå mieđai: (miehtat) mieđihit = å innrømme (= miehtat) mieđuštit = å ledsage, følge miehkki, miehkit, mihkiid = et sverd miehtat, (mon) mieđan, (sii) mihtet = å innrømme, å gå med på miehtá = langs, over (hele) miehte-: miehtebiegga = medvind; miehtebeaivái = medsols; miehterávdnjai = med strømmen mieigat, (son) mieiggai, (sii) miiget = å lene seg mielaheapmi, -heamit, -hemiid, mielahis (olmmoš) = gal, vanvittig mielde = med; langs; geainnu mielde = langs veien mielga, mielggat, milgii = ei bringe, et bryst (hos dyr) mielggas, mielgasat = en mei mielki, mielkki = melk miella, mielat, millii = et sinn, en tanke; lyst (til): mus lea miella = jeg har lyst til; mu mielas lea = jeg synes det er; son lea buorre mielas = han (hun) er i godt humør mielli, miellit, milliid = en mel mierká, mierkká = ei tåke, ei skodde (= skoaddu) mieskat, (dat) mieskkai, misket = å morkne mieskkas, mieskasat, mieska (muorra) = morken, råtten miessi, miesit, misiid = en reinkalv miestta, miestagat = en busk mihá: mihá buoret = mye bedre mihcamár, -márat = st. hans, sankthans mihkke: lea go mihkke-ge? = er det noe? ii mihkke-ge = ingen ting mihtet: (miehtat) mihtidit = å måle mihttu, mihtut = et mål, en målestokk mii, man, masa, mas, main, mat, maid, maidda, main, maiguin = hva; den som mii, min, midjiide, mis, minguin = vi, oss, vår miila, miillat = ei mil millii: (miella) minddar = ellers (= muđuid) mis: nu dat mis lea ge = det er jo slik det er misket: (mieskat) mo = hvordan (mo lea?); slik som (nu mo lea) (= movt) moaddása: (moattis) moadde = et par, noen få moahti, moađit, mođiid = en flokk (fugler) (= doahkki) moai, munno, munnuide, munnos, munnuin = vi to, oss to, vår moaitit, (son) moittii = å klage (over) moalki, moalkkit, molkkiid = en bøyning, krumming moalkkas, moalkasat, moalke (soabbi) = kroket moalla, moalat, mollii = et mål, en blink moallu, moalut, mollui = en smule, en bit moanat = flere moaráskit = å bli rasende moarri, moarit, moriid = en vrede, et raseri moarsi, moarsit, morsiid = en kjæreste, en brud moattis, moaddása = et par personer moddját, (sii) moddjájit = å smile modji, mojit = et smil mohkki, mohkit = ei bukt, en sving; ei løkke; et ærend; (mohki gálgat = å gjøre et ærend) mohtor, mohtorat = en motor (= muhtor, mutuvra) moitet: (moaitit) moivašuvvat, -šuvai = å bli rotete, grumset moivet, (sii) moivejit = å rote moivi, moivvit = et rot, et grums moivvas, moivasat = uklar, grumset moivváskit = å gjøre oppstyr mokta, movttat = et humør, en optimisme molsut, (mon) molssun = å skifte, bytte mon, mu, munnje; mus muinna = jeg, meg, min ; mus lea = jeg har (= mun) monin, monimat = ei nyre (= manin) moraš, morrašat = en sorg moraštit = å sørge morihit = å våkne moskkus, moskosat = helt overskyet; innelukket mosku = skodde i mørke, svart skodde movt: (mo) movttáskit = å bli glad, oppmuntret movttat: (mokta) movttet, movttegat, movttegis (olmmoš) = i godt humør, optimistisk mu: (mon) muddu: muhtun muddui = til en viss grad; ovtta muttus = på samme nivå muđuid = ellers (= minddar) mugga, mukkat = en mugge muhkki, muhkit = ei møkk muhtii: (muohttit) muhtin, muhtimat = en, noen (= muhtun) muhto = men muhtor, muhtorat: (mohtor) muhtumiin = i blant, av og til muhtun, muhtumat = en, noen (= muhtin) muitalit = å fortelle muitalus, -lusat, -lussii = en fortelling muitit, (mon) muittán = å huske, minnes muittoheapmi, -heamit, -hemiid, muittohis (olmmoš) = glømsk, glemsom, distre muittuhit = å påminne, minne om muitu, muittut = et minne mukkat: (mugga) muktit, (son) muvttii = å endre, forandre (= nuppástuhttit, rievdadit) mulgut, (son) mulggui = å skule mun: (mon) munnje: (mon) munno, munnuide, munnos, munnuin: (moai) muoddá, muottát = en gammel, slitt pesk muođut = et ansikt (muohtu = et kinn) muogir, muohkárat = en knott (insekt) muohta, muohttaga = en snø muohttit, muhtii = å snø muohtu, muođu,muhtui = et kinn (= nierra); muođut = et ansikt muolda, muolddat, muldii = mold, matjord muolddat, muolddahat = ei mus (sáhpán) muollat, (dat) muolai, mullet = å belje, brøle muorji, muorjjit, murjjiid = et bær muorra, muorat, murrii = et tre; en ved muosáhit = å smake; å oppleve muoseheapmi, -heamit, -hemiid, muosehis (dilli) = urolig muotki, muotkkit, mutkkiid = et eid muoŧŧal, muoŧŧalat = en som en er moster (muoŧŧá) til (dat, geasa lea muoŧŧá) muoŧŧá, muoŧát = ei tante, moster (muoŧŧá lea eatni oabbá, nuorat go eadni) muovja: muovjamiessi : en reinkalv i det første hårskiftet (miessi mii lea molsumin guolgga vuosttaš geardde) murdit, (dat) murddii = å rygge murdu, murddut = tett skog eller kratt murku, murkku = ei vinterskodde murret, (sii) murrejit = å sage eller hogge ved mus: (mon) musiika, -siikkat = en musikk (= musihkka, musihka) muttát, muttágat, muttágis (bivttas) = passelig muttus: (muddu) mutuvra: (mohtor) muzet, muzehat = en brunsvart rein ærend) moitet: (moaitit) moivašuvvat, -šuvai = na: na, maid dal? = nå, hva nå?; ja, jo naba: naba don? = enn du? nađđa, nađat = et skaft nagadit = å greie, klare nagir, nahkárat = en søvn nahkehit = å putte, stikke nai = også (= maiddái) nallasit: buvssat nallasit = buksene glir ned namahit = å nevne namalassii = nemlig namma, namat = et navn nammaláhpat, -láhpagat = en sju års gammel hanrein, čiežajahkásaš varis boazu (spáillit) nannet, (sii) nannejit = å styrke; å bekrefte nannosit = sterkt, fast nanus, nannosat, nana (ávnnas) = solid, sterk našuvdna, našuvnnat = en nasjon, (= olmmoščearda) navdit, (son) navddii = å kalle; å mene, tro navválit: duollji navvála: reinskinnet mister hårene navvit, (son) navii = å pirke, plukke ná = slik, sånn her nábár, nábárat = en navar, et bor nábit: (náhpi) náđđut, (dat) náđui = å krype sammen; å trykke (om fugler) nággár, nággárat, nággaris (olmmoš) = sta, stridig nágget, (sii) nággejit = å krangle; å påstå nággu, nákkut = en krangel náhkkádit = å jule opp (= sealgádit) náhkki, náhkit = et skinn, en hud náhpi, nábit = en navle náhpol, náhpolat = en propp náhppi, náhpit = en trebolle til reinmelking náitalit = å gifte seg nákca, návccat = en evne, en kraft nákkáhaddat, -hattai = å krangle (= nákkáhallat) nálli, nálit = en ætt; en rase nállu, nálut = ei nål nárrohaddat, -hattai = å krangle, være sur násti, násttit = en stjerne návccaheapmi, -heamit, -hemiid, návccahis (olmmoš) = svak, veik návccalaš, -laččat, -lažžii = sterk, dyktig návccat: (nákca) návddašit = å nyte, smake návdi, návddit = et rovdyr; en ulv návet, návehat = et fjøs návli, návllit = en nagle návrraš, návrašat = en nepe neahkameahttun, -meahttumat = et spøkelse neahpi, neabit, nebiid = en manns nevø eller niese, (olbmá oappá mánát) nealgi, nealggit, nelggiid = en sult neaskit, (son) neskkii = å skrape skinn neavri, neavrrit, nevrriid, neavrres (dálki) = dårlig, elendig; "vuoi neavri" = "fanken, pokkeren" neavva, neavvaga = et råd, en formaning neavvut, (son) neavvui, (sii) nevvot = å formane, å gi råd nevrošit = å være slem nevrriid: (neavri) nieida, nieiddat, niidi = ei jente; ei datter nie = slik, sånn der niegadit = å drømme niehkki, niehkit, nihkiid = en nakke (= niski) niehku, niegut, nihkui = en drøm nierra, nierat, nirrii = et kinn (= muohtu) niesti, niesttit, nisttiid = en niste nihttit, (son) nihtii = å true ´(= áitit) niibi, niibbit = en kniv niitu, niittut = ei natureng niktit, (son) nivttii = å lokke nimmorit = å beklage nirvut, (son) nirvvui = å grine, se misfornøyd ut niski, niskkit = en nakke (= niehkki) nissut, (son) nisui = å snyte, snufse nisttihit = å være uheldig å; (nisttihin bohkosit = jeg klarte ikke å la være å flire) nisu, nissonat = ei kvinne (= nisson) nisut = hvete; nisoláibi = et hvetebrød; nisojáffut = hvetemel nivkalit = å nikke (en gang) nivkut, (son) nivkkui = å nikke nivssat, nivssahat = en knusk njabbát, (dat) njabbájit = å ha ørene bakover (bahás beana dahje heasta njabbá) njađđit, (son) njađii = å tråkle njaláhas, -hasat, -hassii = glatt (føre) njaláhastit, -hasttii = å gli njaldit, (son) njalddii = å flekke, flå, rive av njalla, njalat = et stabbur på en stolpe njamahit = å die, å gi bryst njammat, (dat) njamai = å suge, patte, sutte njaŋgát, (dat) njaŋgájit = å ligge utstrakt njaskut, (dat) njaskkui = å gnage, rive njavvi, njavit = et lite stryk njáhcu, njázut = et tøvær, fuktig snø njáhká, njágát = en lake njáhkat, (son) njágai = å smyge njáiggas, njáigasat, njáiges (olmmoš) = forsakt njálbmái, njálbmás (olmmoš) = storkjeftet njálbmi, njálmmit = en munn njálbmut, (son) njálmmui = å være stor i kjeften njálggis, njálgát, njálgga (borramuš) = velsmakende njálla, njálat = en fjellrev njálmmálaš, -laččat, -lažžii = muntlig njámmat, (son) njámai = å sope, feie; å kveile opp njárbat, njárbadat, njárbes (suohkat) = tynn; glissen njárga, njárggat = et nes; en halvøy njáskat, (son) njáskkai = å kviste; å rydde (mark) njávešeatne, -eane = en sagnfigur (áhkká, mii gulai dološ sámi cukcasiidda) njávgut, (dat) njávggui = å mjaue njávkat, (son) njávkkai = å stryke (med handa) njávvi, njávi = ragg, skjegg (hos rein, geitebukk) njeađgat, njeađggai = å fyke (om snø) njeaidit, (son) njeiddii = å velte njeaigga = mot; dan njeaigga = mot den (det) (= njeaiga) njealjádas, -dasat, -dassii = en fjerdedel njealját, njealjáda = fjerde (4.) njealjis, njealljása = fire personer njeallje, njealji, njeljiin = fire (4) njeašši, njeašit, nješiid = et vått landskap njeazzát, (dat) njeazzájit = å geipe njelješ, njelježat = et firetall, en firer njiedjat, (dat) njiejai, njidjet = å gå ned; å dale njielastit = å svelge (en gang) njiellat, (dat) njielai, njillet = å svelge, sluke njiellu, njielut, njillui = et svelg njiezas, njiehcasat, njiehca (guolli) = vasstrukken; slapp njihkut, (dat) njigui = å pipe, kvine njiŋŋálas, -lasat, -lassii = ho-, hun-, av hunkjønn njirran, njirramat = et skredfar njirrat, njirai = å rase (et skred) njivli, njivllit = et slim; ei grønske njivžut, (dat) njivžžui = å flamme opp njivžžihit = å flamme opp (en gang) njižži, njiččit = ei spene njoahci, njoazit, njoziid, njoazes (fárru) = sein, langsom (= hillji) njoaiddu, njoidot = en lang skråning njoallut, (dat) njoalui, njollot = å slikke njoammil, njoammilat = en hare njoammu: njoammu (dávda) = smittsom (sykdom) (máhtu njoammu); å smitte (dávda njoammu) njoarrat, (mon) njoaran, (sii) njorret = å skjenke, å tappe njoaski, njoaskkit, njoskkiid = et høyfjellskar njoazan, njoazanat = en som er sein njolggástit = å trave (smått) njolgi, njolggit = et luntetrav njuikehat, -hagat, -hahkii = et hopp (i skibakken) njuiket, (sii) njuikejit = å hoppe (en gang) njuikkodit = å hoppe njuikun, njuikumat = hopping; en liten vevskje njuikut, (dat) njuikkui = å hoppe njukča, njuvččat = en svane njukčamánnu = mars (måned) njulget, (sii) njulgejit = å rette ut, glatte ut njunnesuorran, -suorramat = et siksak-mønster njunni, njunit = ei nese njunuš, njunnošat = den fremste njuohca, njuohcasat: (njuozas) njuokčamat: (njuovčča) njuolga: (njuolgga) njuolgat, njuolgadat, njulges (muorra) = rett, bein njuolgga = rett; direkte (= njuolga) njuolla, njuolat, njullii = en pil njuolvi, njuolvvit, njulvviid, njuolvves (olmmái) = veik, svak njuoras, njuorrasat, njuorra (váibmu) = øm, mild, svak njuoratmánná = et spebarn njuorju, njuorjut = en sel, en kobbe (= njuorjju, njurjot) njuorra, njuorat, njurrii = en (ei) grunne (i sjøen, vannet); en fiskebank njuoskadit = å bløyte, væte njuoskat, (dat) njuoskkai, njusket = å bli våt njuoskkas, njuoskasat, njuoska (bivttas) = våt, bløt njuovadit = å slakte njuovčča, njuokčamat = ei tunge njuovvat, (son) njuovai, (sii) njuvvet = å slakte, å flå njuozas, njuohcasat, njuohca (guolli) = bløt, slapp njurgganas, -nasat, -nassii = ei fløyte njurgut, (son) njurggui = å plystre, å fløyte njuvččat: (njukča) njuvdit, (son) njuvddii = å kline, smøre noađđi, noađit, nođiid = ei bør, en byrde noaidi, noaiddit, noiddiid = en sjaman noddet, (sii) noddejit = å nå, rekke nođđu, nođut = et nøste nohkat, (dat) nogai = å ta slutt, å ende nohkkat, (son) nohkai = å sovne; å sove nohkkot, (sii) nohkkojit = å bli fri for; (son nohkkui das) nollát, (sii) nollájit = å sitte på huk nordadit = å puffe, støte (en gang) nordat, (son) norddai = å puffe, støte Norga, Norgga = Norge notkat, (son) notkkai = å stoppe, dytte igjen nu = slik, sånn (= nuvt) nubbi, nuppit = annen (annet); nubbi lea stuoris, nubbi fas unni nulpu, nulpput = en rein uten horn nummar, nummarat = et nummer (= nummir, nummirat) nuohtta, nuohtat, nuhttii = en melodi nuohtti, nuohtit, nuhtiid = ei not nuohttut, (son) nuohtui, (sii) nuhttot = å fiske med not nuoladit = å kle av seg nuollat, (son) nuolai, (sii) nullet = å vikle opp; å kle av nuorra, nuorat, nurrii = ung nuorri, nuorit, nuriid = et sund nuorta = øst (aust); nuortan = østpå, i øst, fra øst; nuorttas = østover, mot øst (= nuorti) nuortalaš, -laččat; -lažžii = en som er østfra; en østsame nuorvu, nuorvvu = en forkjølelse (= nuorvvu, nurvo) nuoski, nuoskkit, nuskkiid, nuoskkes (olmmoš) = urenslig nuossat, nuosai: mánnu nuossá = månen er i ne nuppádassii = for det andre; for annen gang nuppástuhttit, -tuhtii = å forandre (= rievdadit, muktit) nuppástus, -tusat, -tussii = ei (en) forandring nuppástuvvat, -tuvai = å forandre seg (= rievdat) nuppelágán, -lágánat = annerledes, forskjellig nuppelohkái = elleve, tolv-tretten; oktanuppelohkái = elleve (11) nuppit: (nubbi) nurki, nurkkit = et hushjørne nurvos: mon lean nurvos = jeg er forkjølet (= mus lea nuorvvu) nuvkkihit = å nikke nuvttá = gratis; uten videre nuvttot, nuvttohat = en vinterkomag ei (en) forandring nuppástuvvat, -tuvai = å forandre seg (= rievdat) nuppelágán geahča Álgosátnegirjjis nuppelohkái geahča Álgosátnegirjjis nuppit: geahča Álgosátnegirjjis nurki geahča Álgosátnegirjjis nurvos: geahča Álgosátnegirjjis nuvkkihit geahča Álgosátnegirjjis nuvttot geahča Álgosátnegirjjis oabbá, oappát = ei søster oaččit: (oažži) oaččun: (oažžut) oadjebas, -basat, -bassii = trygg oađđit, (son) ođii = å sove (= nohkkat) oaffar, oaffarat = et offer oaffaruššat, -rušai = å ofre oaggut, (mon) oakkun, (sii) oggot = å fiske (med snøre) oaguhit = å forfølge (gumpe ja beana oaguhit) oahkut, (dat) oagui, ohkot = å gå sakte (firbente dyr) (njealjejuolggadat ohkot) oahpaheaddji, -headdjit, -heddjiid = en lærer oahpahit = å undervise, lære oahpásmit = å bli kjent oahpis, oahppásat, oahpes (olmmoš) = kjent oahppa, oahpat, ohppii = en kunnskap; en lære oahppameahttun, -meahttumat = en som er ulært, ulærd oahppat, (mon) oahpan, (sii) ohppet = å lære oahppu, oahput, ohppui = en kunnskap oaidnaleapmi, -leamit, -lemiid = et gjensyn oaidnit, (son) oinnii = å se oainnus, oidnosat = en utsikt (dálu oidnosis = gos oaidná dálu, dahje gosa oidno dállu) oaivámuš, -muččat, -mužžii = et overhode; den øverste oaivegávpot = en hovedstad oaivi, oaivvit, oivviid = et hode oaivil, oaivilat = en mening oaivvildit = å mene oaivvuš, oivoša = en os (et elveutløp) oakkun: (oaggut) oaksi, oavssit, ovssiid = ei grein; en kvist oakti, oavttit, ovttiid = en byge (regn-, snø-); muohta-oakti, arve-oakti oalgguhit = å oppmuntre, friste oalgi, oalggit, olggiid = en skulder oalle = ganske, nokså; (= viehka) oalli, oalit, oliid = djupålen (i ei elv) oalul, ollolat = en underkjeve oamastit = å tilegne seg oamedovdu, -dovddu = en samvittighet oamehas, -hasat, -hassii = en avdød oamis, oapmásat, oapme (biktasat) = brukt, slitt oanehassii = for en liten stund oanehaš, -haččat, -hažžii, oanehis (báddi) = kort oapman, oapmanat = en ovn oapmi, oamit, omiid = en eiendel, ting; kreatur (= šibit) oappát: (oabbá) oarbbis, oarbásat, oarbbes (mánná) = foreldreløs oarji = vest; oarjin = i vest, vestpå; fra vest, oarjjás = vestover, mot vest oarpmealle, -mealit, -meliid = ei kusine oarra, oarat, orrii = et snøre, et tau oarri, oarrit, orriid = et ekorn oasálaš, -laččat, -lažžii = en deltaker; en deleier (geas lea oassi) oassi, oasit, osiid = en del oastit, (son) osttii = å kjøpe oavdu, oavddut, ovdui = et mirakel, noe underlig; oavdu son manai = ikke rart at han (hun) dro oavssit: (oaksi) oavttit: (oakti) oažži, oaččit, oččiid = kjøtt; kjød, legeme; muskel oažžut, (mon) oaččun, (sii) ožžot = å få obban = urørt, hel obbasat: (oppas) odne = i dag ođas, ođđasat, ođđa (bivttas) = ny ođđajahki = nyttår ođđasat = nyheter ođđet: (oađđit) ofelaš, -laččat, -lažžii = en kjentmann; en reiseleder oggot: (oaggut) ohca, ozat = en barm (i kofta) ohcalit = å savne; lengte (etter) ohcan, ohcama = søking; en søknad ohcat, (mon) ozan = å leite ohkot: (oahkut) ohpit = på ny, igjen oidnosat: (oainnus) oidnot, (dat) oidnojit = å synes oinnii: (oaidnit) oivoša: (oaivvuš) okci: okciloge = nitti (90) (= ovccilogi) okta, ovtta = en (1) oktageardán: (ovttageardán) oktan = sammen med (áhčči oktan mánáinis) oktanaga = samtidig oktasaš, -saččat, -sažžii = felles oktii = en gang; til sammen okto = alene olahit = å rekke, å nå olámuddu, -muttu = innen rekkevidde (olámuttus, olámuddui) olbmát: (olmmái) olbmot: (olmmoš) olgeš = høyre olggo-: olggobealde, olggobeallai = utenfor olggos = ut olggul = utvendig olgguldas, -dasat, -dassii = ytre, utvendig olgguštit = å diskriminere, tilsidesette olgun = ute ollásii = fullstendig ollašuhttit, -šuhtii = å fullføre ollesolmmoš = et voksent menneske ollis, ollásat, olles (beaivi) = hel, full ollit, (dat) olii = å nå, rekke ollolat: (oalul) ollu, (olu) = mye, mange olmmái, olbmát = en mann olmmáštallat, -talai = å gjøre seg til (= olmmáštallat) olmmoš, olbmot, olmmožin = et menneske olmmoščearda: (našuvdna) (geahča: čearda) olus = mange personer (= máŋggas) omiid: (oapmi) opmu, omut = et gjørmehull oppa = hele, all oppalohkái = fullstendig oppanassii = i hele tatt oppas, obbasat = snø uten spor, djupsnø orbbeš, orbbežat = en ringfinger orda, orddat = en skoggrense, tregrense orohat, -hagat, -hahkii = en boplass; et oppholdssted orrut, (dat) orui = å være, bli; å bo; å synes (nu orru mu mielas = det synes jeg) orustit = å stanse, stoppe osiid: (oassi) oskkáldas, -dasat, -dassii = pålitelig oskkildit = å tiltro osku, oskkut = en tro oskut, (mon) oskkun = å tro ostet, (sii) ostejit = å barke, garve otnážii = til i dag ovccát, ovccáda = niende (9.) ovcceš, ovccežat = et nitall, en nier ovcci = ni (9) ovccis, okcása = ni personer ovda- = fram-, for-; ovdajuolgi = framfot; ovdageahčen = i framenden, fremme ovdal = før ovdáneapmi, -neamit, nemiid = en utvikling ovdánit = å utvikle seg, å gå framover ovddal: ovddalgihtii = på forhånd; son bođii ovddal = han (hun) kom i møte ovddas = for (giitu dan ovddas); foran, i veien (don leat mu ovddas) ovddeš, ovddežat = før tids; ovddeš áiggit = gamle tider; ovddeš olbmot = folk før i tiden ovddolaš, -laččat, -lažžii = underlig, merkelig ovddidit = å fremme; diibmu ovddida = klokka går for fort ovssiid: (oaksi) ovttageardán, -geardánat = enfoldig, naiv (= oktageardán) ovttas = sammen (ovttas bargat) ovttaskas, -kasat, -kassii = enslig ovttiid: (oakti) ovtto = bestandig (= álo) ozai: (ohcat) ozat: (ohca) páhkka, páhkat = en pakke (= báhkka) párra, párat = et par (= bárra) peanna, peannat, pennii = en penn persuvdna, -suvnnat = en person poasta, poasttat, postii = en post (= boasta) poletiika, -tiikka = en politikk (= poletihkka) prentet, (sii) prentejit = å prente profehta, profehtat = en profet prográmma, -grámmat = et program proseanta, -seanttat = en prosent rabas, rahpasat = åpen raddi, rattit = et bryst; en barm radio, radiot, radiui = en radio ragat, ragadat = parringstiden rahčat, (son) ražai = å streve rahkat, (dat) ragai = å parre (seg) rahpat, (son) rabai = å åpne, lukke opp rahtasit = å rakne rahtat, (son) rađai = å sprette opp, flerre rahttá, rahttát = en spire rapmaduvvat, -duvai = å bli kvalm rassat, (son) rasai = å streve, holde på rastá = over; tvers av rašši, rašit, rašis (ávnnas) = veik, skjør rattit: (raddi) raŧŧi, raŧit = en vei (veg), en vintervei ravda, ravddat = en kant ravgat, (dat) ravggai = å falle over ende; å sprette ravget, (mon) ravgejin = å rykke, slite (en gang) ravgut, (son) ravggui = å rykke, slite ravkit, (dat) ravkkii: váibmu ravká = hjertet slår ražai: (rahčat) rábit: (ráhpi) rábmot, (sii) rábmojit = å skryte; å rose rábui: (ráhput) ráddi, ráttit = en brent eller brennende trekubbe rádjá, ráját = en grense (= rádji, ráji) rádjat, (son) rájai = å ta vare på, oppbevare; å ordne rádji: dan ráje, dan rájes = så langt som rádju, rájut = ei oppbevaring rádnu, rátnut = et haretråkk (i snøen) ráđai: (ráhtat) ráđđádallat, -dalai = å drøfte ráđđehus, -husat, -hussii = ei regjering ráđđet, (sii) ráđđejit = å råde, herske ráđđi, ráđit = et råd ráđut: (ráhtu) ráfálaš, -laččat, -lažžii = fredelig ráfi, ráfit = en fred rággásat: (rákkis) rággasat: (rákkas) ráhkadit = å lage ráhkis, ráhkkásat = kjær ráhkistit = å elske, være glad i ráhkisvuohta, -vuođa, -vuhtii = en kjærlighet ráhkkanas, -nasat, -nassii = en innretning, ei greie (ráhkkanus, -nusat, -nussii) ráhkkanit = å gjøre seg klar ráhkut, (son) rágui = å harke ráhpat, ráhpadat, ráhpadis (olmmoš) = bra, flink; ii leat ráhpat = den (det) er ikke noe tess ráhpi, rábit = et slam, ei søle ráhpis, ráhppásat = et ulendt terreng ráhppa, ráhpat = en trapp, (= ráhppá, tráhppa) ráhput, (son) rábui = å skrape, rake ráhtat, (dat) ráđai = å skramle, slamre ráhtis, ráhttát = et hjul ráhtu, ráđut = et åtsel ráidalas, -lasat, -lassii = en stige, en trapp ráidu, ráiddut = en raid, ei (en) rekke ráigánit = å bli hullet ráigat, (son) ráiggai = å lage hull ráigge = gjennom, bortover (uksa-ráigge, geaidno-ráigge) ráigi, ráiggit = et hull ráinnas, ráidnasat = rein (ren) (= buhtis) ráipi, ráippit = en tamp ráisku, ráiskkut = ei fille ráivut, (mon) ráivvun = å kave, famle rájai: (rádjat) ráját: (rádjá) ráje: (rádji) rájut: (rádju) rákkas, rággasat = et sovetelt, et forheng rákkis, rággásat = treg rámbi, rámbbit = en som halter rámidit = å rose, prise rámskkas, rámskasat = hulter til bulter rámški, rámškkit = ei fille rámškut, (dat) rámškkui = å flakse, vifte rámššas, rámšasat, rámšu (geaidnu) = ujevn ránis, rátnásat, ránes (bivttas) = grå ránnjá, ránját = en nabo ránto, (rántui), rántos (olmmoš) = kresen ránut: (rátnu) ráŋggáštit = å straffe ráŋggáštus, -tusat, -tussii = en straff rápma, rámat = en skogli (muorraluohkká) rápmi, rámit = en ros; et skryt rássi, rásit = et gras, en urt rásttis, rástát = en trost rášša, ráššat = høyfjellsområde uten vegetasjon ráššu, rášut = kaldt regn og vind rátkit, (son) rátkkii = å skille, å skille rein rátnásat: (ránis) rátnu, ránut = ei grene, et pledd ráva, rávvagat = en formaning rávdat, (dat) rávddai: gáffe, deadja rávdá = kaffen, teen trekker rávdi, rávddit = en smed rávdnji, rávnjit = en strøm rávdu, rávddut = ei røye rávga, rávggat = en draug; idjarávga = en natterangler rávis, rávvásat = voksen rávjá, rávjját = en hanhund, hanulv rávkat, (son) rávkkai = å vekke; å be om (rávkkai mus veahki) rávki, rávkkit = en stakkar rávvet, (sii) rávvejit = å formane reahka, reagat, rehkii = en slede reahpin, reahpinat = en ljor reaida = i orden; kontant reaisu, reaissut, reisui = en reise (= mátki) reakčanit = å bli bulket (= rekčot) reaŋga, reaŋggat, reŋgii = en dreng reasta, reasttat, restii = en rest reaškit, (son) reškkii = å skratte reašmi, reašmmit, rešmmiid = et tau i overkant og underkant av ørretgarn (sáimmas leat reašmmit) reatká, reatkkát = en einer (= gaskkas) reavgit, (son) revggii = å rape rehálaš, -laččat, -lažžii = ærlig, hederlig rehkenastit, -nasttii = å regne (= rehkenuššat) rehket, rehkegat = en (ei) regning reikedit = å spasere att og fram reive, reivvet = et brev rekčot, rekčojit: (reakčanit) reŋgot, (sii) reŋgojit = å arbeide som dreng reŋko, reŋkkot = en krakk ribadit = å strides (om) ribahit: ribahii nohkkat = han (hun) var uheldig og sovnet ribat: (rihpa) ridda, rittat = ei grind riddu, rittut = en kyst; ei strand riđđu, riđut = en kuling; sterk vind rieban, riebanat = en rev riedjadit = å skråle (= riedjat) riedjat, (son) riejai, (sii) ridjet = å skråle (= riedjadit) riegádit = å bli født riehppi, riehpit, rihpiid = en botndal riehpu, riebut, rihpui = en stakkar rieibmu, rieimmu, riibmui = skrål, leven riekkis, rieggát = en ring riekta = riktig, rett riekti, rievttit, rivttiid = en rett, domstol riepmat, (dat) riemai, ripmet = å begynne (med) rievdadit = å forandre (= muktit, nuppastuhttit) rievdat, (dat) rievddai, rivdet = å drive, reke; å forandre seg (= nuppástuvvat) rievdna, rievnnat = et gryn (= surbmi) rievssat, rievssahat = ei rype, lirype rievttes (rivttes) = rett, riktig rievvár, rievvárat = en røver riggát: (rikkis) rihča, rihččaga = besk, bitter rihkku, rihkut = et komma rihkkut, (dat) rihkui = å overtre, bryte (en lov, avtale) rihpa, ribat = et rusk rihppa, rihpat = en skrifte; altergang rihpui: (riehpu) rihtu, riđut = et skred (= uđas, njirran) riidalit = å krangle riidit, (dat) riiddii = å nekte; forhindre riidu, riiddut = en trette, krangel riika, riikkat = et rike riipu, riipput = en snegl (= riippoš, riippožat) rikkis, riggát = rik rimssas, rimsasat = fillet rimški, rimškkit = ei fille riŋget, (sii) riŋgejit = å ringe (= čuojahit) ripmet: (riepmat) rissi, rissit = et ris, en kvist rista, risttat = et kors (= ruossa) ristáhčči = en gudfar; risteadni = gudmor; ristbárdni = gudsønn; ristnieida = guddatter risttalaš, -laččat, -lažžii = en kristen (= kristtalaš); risttalašvuohta = en kristendom risttašit = å stadfeste hjemmedåp rišša; riššat = svovel riššasággi = en fyrstikk riššat, (dat) rišai = å sprute, frese ritni, rini = rim (ritni lea muorain ja biergasiin) rittat: (ridda) rittut: (riddu) rivdet: (rievdat) rivgu, rivgut = ei ikke-samisk kvinne rivttes = rett, riktig (= rievttes) rivttiid: (riekti) rivvet, (sii) rivvejit = å røve, ta med makt roadda, roattat, roddii = et balltre roađđi, roađit, rođiid: eahkedisroađđi = aftenrøde roahkan, roahkanat = en huk roahkastit = å huke, krøke roahkkasit = å huke seg fast roahkkat, roahkkadat, rohkkes (gánda) = freidig roahkki, roahkit, rohkiid = en krok roahttu, roahtut, rohttui = ei rotte roaibut, (dat) roaibbui, roibot = å grine, geipe roaiská, roaiskkát = en pisk roaiskut, (son) roaiskkui, (sii) roiskot = å piske roakčanit = å bli bulket roakči, roavččit, rovččiid = en bulk roamši, roamššit, romššiid = en ujevnhet roamššas, roamšasat, roamši (luodda) = ujevn; ru roaŋgut, (mon) roaŋggun, (sii) roŋgot = å snakke strengt (roaŋgut máná) roaŋki, roaŋkkit, roŋkkiid = en (ei) bøyning roaŋkkas, roaŋkasat, roaŋke (muorra) = kroket roasmmuhuvvat, -huvai = å bli skadet, skade seg roassu, roasut, rossui = en ulykke; et tap roastil, roastilat, roastilis (olmmoš) = dristig roaškkas, roaškasat = en smelling, et rabalder roaškut, (mon) roaškkun, (sii) roškot = å slå, smelle roattat: (roadda) roattus, roddosat = grov, dyp (jietna, suopman lea roattus) roavččit: (roakči) roavgu, roavggut, rovgui = en skinnfell roavku, roavkkut, rovkui = is med tomrom under (jiekŋa mas lea latnja vuolil) roavvi, roavit, roviid = brent mark med ungskog roddosat: (roattus) rođut: (rohtu) roggat, (mon) rokkan = å grave (fram, opp) roggi, rokkit = ei grop rohči, rožit = en trang del av ei elv, med strøm (gokko johka lea gárži ja rávdnjái) rohkadallat, -dalai = å be (en bønn) rohkiid: (roahkki) rohkkáhit = å angripe rohkki, rohkit = en avdød (= váidni) rohkos, rohkosat = en bønn rohkut, (dat) rogui = å brøle rohpi, robit = et tak (rohpi lea viesu siskkobealde) rohtašuvvat, -šuvai = å ligne på, slektes på; å bli dradd rohttet, (mon) rohttejin = å rykke rohttu, rohtut = en epedemi (rohttudávda) rohtu, rođut = en krattskog rokkai: (roggat) rokkit: (roggi) ropmi, romit, romis (ivdni) = stygg rotnu, ronut = ei gjeldsimle; rotnu gussa = ei gjeldku rovččiid: (roakči) rovvi, rovit = ei enkel bru (= šaldi) ruččut: (ružžu) rudni, rutnit = et ishull ruhkku, ruhkut = ei krukke ruhta, ruđat = en penge ruitu, ruittut = ei gryte rukses: (ruoksat) rukta, ruvttat = krutt rulla, rullat = ei snelle, ei rulle rumaš, rupmašat = et legeme, en kropp rumššas, rumšasat = ujevn, knudret; kupert rundit, (son) runddii = å slite, slepe ruŋgu, ruŋggut = en skrott ruobbi, ruoppit, ruppiid = et utslett ruodjat, (son) ruojai, (sii) rudjet = å skråle, snakke høyt ruohčat, (dat) ruožai, ruhčet = å knake ruohkkat, (mon) ruohkan, (sii) ruhkket = å klø, klore ruohtas, ruohttasat = ei rot ruohtastit = å løpe (avgårde) ruohtta, ruohta: juovlaruohtta = julaften ruohttat, (dat) ruohtai, ruhttet = å løpe (njealjejuolggadat ruhttet) ruoidnat, (dat) ruoinnai, ruidnet = å bli mager ruoinnas, ruoidnasat, ruoidna (boazu) = mager ruojai: (ruodjat) ruoksat, ruoksadat, rukses (bivttas) = rød ruoksi, ruovssit, ruvssiid = et jur ruoktu, ruovttut, ruktui = en heim, et hjem ruoktut (ruoktot) = heim, hjem; tilbake ruoná = grønn ruonas, ruotnasat = grønn (rásit ja šattut leat ruotnasat) ruoškit, (dat) ruškkii = å knake ruoppit: (ruobbi) ruossa, ruossat, russii = et kors (= rista) ruossalassii = i kryss ruosta, ruosttat, rustii = rust ruosttas, ruostasat, ruosta (ruovdi) = rusten ruostut, (dat) ruosttui, rustot = å ruste, bli rusten ruošša, ruoššat, ruššii = en russer Ruošša, Ruoššas = Russland ruotnasat: (ruonas) Ruoŧŧa, Ruoŧa, Ruŧŧii = Sverige ruoŧŧilaš, -laččat, -lažžii = en svenske ruovdi, ruovddit, ruvddiid = et jern ruovgat, (dat) ruovggai, ruvget = å grynte, snøfte (= ruovgit) ruovji, ruovjjit, ruvjjiid = en part av slakt ruovttus = heime, hjemme ruovttut: (ruoktu) ruožai: (ruohčat) rupmašat: (rumaš) ruppiid: (ruobbi) ruska, ruskkat = et rusk russut, (dat) rusui = å frese, fnyse rusta, rustta = frostrøyk rusttet, rusttegat = en anordning; et byggverk ruškat, ruškadat, ruškes (lasttat) = gulbrun, brun ruvdnu, ruvnnut = en (ei) krone (= kruvdnu) ruvgalit = å fare i en rekke (eallu ruvgalii) ruvjet, (sii) ruvjejit = å partere ruvki, ruvkkit = ein gruve ruvssodit = å rødme, å bli rød ruvttat: (rukta) ruvtto, ruvttot = ei rute ruvvet, (sii) ruvvejit = å gni; å massere ružžu, ruččut = en (ei) djup, trang kløft sabet, sabehat = ei ski sabmát, (dat) sabmájit = å skimtes (i det fjerne) sadji, sajit = et sted, en plass sadjin, sadjimat = ei bryne (= sadjingeađgi) sadjit, (mon) saján = å bryne, file sahá, sahát = ei sag sahkanit = å bli unnfanget sahkat, (mon) sagan = å puste, pese sahtedohko = tilfeldig; uforsiktig saidnat, (dat) sainnai = å hikste sajit: (sadji) sajus: dat lea sadjosis = den er på plass; bidjat sadjosii = å sette på plass sakka = meget, svært sakŋidit = å klø (= satnjidit) salgat, (dat) salggai = å smelte; lihtit salget = isen smelter av kjørelet salla, salat = et fang, en favn sallit, sallidat = ei sild (= sildi) sallut, (mon) salun = å favne; å omfavne saŋas, sakŋasat = isfri, snøfri (saŋas biergasat, go dain ii leat muohta dahje jiekŋa dálvet) sarrit, sarridat = blåbær sarvva, sarvagat = en elg sarvvis, sarvát = en reinsbukk sattáhaddat, -hattai = å sveve (= sattáhallat) savda, savdda = yr, duskregn savdnjit, (son) savnjii = å riste (savdnjá biktasiid) savkalit = å hviske (= sovkalit) (= savkkástaddat) savkkástaddat, -tattai = å hviske (= sovkkástallat) savu, savvonat = en stilleflytende del av ei (større) elv (dakkár gaska eanus (jogas) gokko lea unnán rávdnji) sáddagat: (sátta) sáddet, (sii) sáddejit = å sende sáddot: (sáttu) sáđga, sáđggat = en flat grasmo ságastallat, -talai = å snakke sammen (= ságastaddat) ságat = nytt, nyheter sággi, sákkit = en pinne sáhka, ságat = en tale, samtale; ságat = nyheter sáhkku, sáhkut = en (ei) mulkt sáhpán, sáhpánat = ei mus sáhppi, sáhpi = en galle sáhtán, sáhtána = satan sáhtašit = å skysse sáhttit, (son) sáhtii = å kunne, å ha høve til sáhttu, sáhtut = en skyss sáibma, sáimmat = et ørretgarn, småfiskgarn sáibu, sáibbut = ei såpe (sáibbo, sáibbot) sáidi, sáiddit = en sei sáiggas, sáigasat = fillet, hullet sáiti, sáittit = et spyd sáiva, sáivva = ferskvann (sáivačáhci, sáivaguolli) sákkit: (sággi) sálaš, sállaša = et bytte, en fangst sálbma, sálmmat = en salme sálga, sálggat = et stykke kjøtt (i suppa) sálket, (sii) sálkejit = å tømme sáltet, (sii) sáltejit = å salte sálti, sálttit = et salt sálttis, sáltásat, sálte (guolli) = salt, saltet sálvu, sálvvut = sprekker; sprekkene i en tømmervegg (lanjjat hirsaseainnis) sámás = til samisk, på samisk sámegiella = samisk (språk) sámil, sámmálat = en mose sánit: (sátni) sápmelaš, -laččat, -lažžii = en same sápmi, sámit = en same (= sápmelaš); Sápmi, Sámi = Sameland sárdni, sártnit = en preken, en tale sárdnidit = å preke, tale sárdnut, (son) sártnui = å tale sárggis, sárgát = en strek (= cáhcu) sárgut, (mon) sárggun = å streke, tegne, risse sátku, sátkkut = en båtplass sátnevájas, -vádjasat = et ordtak sátni, sánit = et ord sátta, sáddagat = en (ei) sending sáttu, sáddot = sand sávaldat, -dagat, -dahkii = et ønske sávdni, sávnnit = et dampbad, en sauna sávdnji, sávnjit = en søm sávri, sávrrit, sávrres (heargi) = utholdende; sávrres guolli =fersk, fast fisk sávvat, (mon) sávan = å ønske sávza, sávzzat = en sau seaggi, seakkit, sekkiid, seakka (muorra) = tynn, spinkel seaguhit = å blande seahkalas, -lasat, -lassii = blandet seahkanit = å bli blandet, rotet; å bli sinnsforvirret seahkka, seahkat, sehkkii = en sekk seahtu, seađut, sehtui = stand, stillig seaibi, seaibbit, seibbiid = en hale seaidni, seainnit, seinniid = en vegg seailut, (dat) seaillui, seilot = å bevares; å klare seg seaivut, (dat) seaivvui, seivot = å dale ned; å sveve seakti, seavttit, sevttiid = et agn, ei åte sealgádit = å jule, banke opp sealgat, (son) sealggai, (sii) selget = å somle seg til sealgi, sealggit, selggiid = en rygg sealvi, sealvvit, sealvves (ášši) = klar, normal; in ožžon das sealvvi = jeg fikk ikke klarhet i det seammá = samme seamu, sepmonat = et skjegg seaŋaš, seaŋaža = kornsnø (nederst i snølaget) (muohta, mas suddada čázi) seaŋga, seaŋggat, seŋgii = ei seng searalaš, -laččat, -lažžii = sterk; dyktig searvat, (son) searvvai, (sii) servet = å slutte seg sammen searvegoddi, -gottit = en menighet searvi, searvvit, servviid = en forening, et selskap seastit, (son) sesttii = å spare seatnat, (dat) seanai, setnet = å tilpasse seg (et nytt sted) (hárjanit ođđa sadjái, dilálašvuhtii) seavdnjat, seavdnjada, sevdnjes (idja) = mørk seavttit: (seakti) seavvit, (son) sevii = å vinke segohus, -husat, -hussii = en blanding sehkket, (sii) sehkkejit = å blande seinniid: (seaidni) sente, senttet = en centimeter sepmonat: (seamu) servvodat, -dagat, -dahkii = et samfunn sevnjodit = å mørkne sevttiid: (seakti) sidnái, sidnás (olmmoš) = langsint siđai: (sihtat) siđvát, (sii) siđvájit = å myse siedja, sieja, sidjii = en materie (verk, væske) sieđga, sieđggat, siđgii = en vidje sieidi, sieiddit, siiddiid = en seide sieiva = vanlig, alminnelig siellu, sielu, sillui = en sjel siepman, siepmanat = et frø, en sæd sierra = særskilt; adskilt sierranit = å skilles, skille seg ut siessá, siesát = ei tante, faster siessál, siessálat = den som en er faster (siessá) til, (dat, geasa lea siessá) sihkaldat, -dagat, -dahkii = en klut, et håndkle sihke: sihke don ja mon = både du og jeg sihkkut, (son) sihkui = å tørke, stryke sihtat, (mon) siđan = å ville ha, ønske sii = de, dem, deres; sin, sidjiide, sis: sis leat bohccot, ožžon dan sis; singuin siibma, siimmat = en fortom siida, siiddat = en reinby, teltby; ei grend; en heim siidu, siiddut = ei side siivu, siivvu = et føre siivui, siivu (olmmoš) = snill, rolig siivvus = i ro, stille silba, silbbat = et sølv sildi, silddit = ei sild (= sallit) silki, silkkit = silke silli, sillit = en sil sin, singuin: (sii) sinut: (sitnu) sirdit, (son) sirddii = å flytte sirpe, sirppet = en sigd sirret, (sii) sirrejit = å skille, sortere sis: (sii) sis-: sisbiktasat = undertøy; sisdoallu = innhold; siseana = innland sisa = inn siskkáldas, -dasat, -dassii = det indre, innbyrdes siskkil = innvendig siste = inne, innenfra sisti, sisttit = garvet skinn sitkat, sitkadat, sitkes (olmmoš) = seig, utholdende sitnu, sinut = et fint fjellgras sivaheapmi, -heamit, -hemiid, sivahis (olmmoš) = uskyldig sivalaš, -laččat, -lažžii = skyldig sivdnádus, -dusat, -dussii = en skapning; naturen sivdnidit = å skape, å signe sivjjot, sivjjogat = ei kvinnes svoger; en manns svigerinne sivva, sivat = en grunn, en årsak sivvat, sivvadat, sivvadis (olmmoš) = forsiktig, nøye sivvu, sivu: mus soaigá sivvu = det går en gysning gjennom meg; manná čađa sivu = det går gjennom marg og bein skadjá, skaját = et skjul, et skur skábma, skápmat = en mørketid skábmamánnu, mánu = november skádja, skájat = et ekko skádjat, (dat) skájai = å gjenlyde skáhpi, skábit = rogn, et rognetre skáhppe, skáhpet = et skap skáhppu, skáhput = ei eske skáidi, skáiddit = landet mellom to elver som møtes (aláš guovtti johkanjálmmi gaskka) skáidnet, (sii) skáidnejit = å rispe, skjære skálbmet, (sii) skálbmejit = å hogge i stykker skállat, (dat) skálai = å skramle skálvi, skálvvit = en snøskavl skálžu, skálžžut = et skjell skárfa, skárffat = en skarv skárrit = ei saks (= skierat) skárta, skárttat = ei skorpe skávžá, skávžžát = helskjegg, hakeskjegg skážas: (gáhčas) skeaikit, (dat) skeikkii = å skratte (rievssat skeaiká) skealbma, skealmmat, skelbmii = en kjeltring; skealbma gánda = en uskikkelig gutt skeaŋka, skeaŋkkat, skeŋkii = en gave skearru, skearrut, skerrui = ei rund skive; en grammofonplate (= skierru) skeŋket, (sii) skeŋkejit = å forære, gi skerttet, skerttegat = en grytekrok (roahkki, mas ruitu heaŋgá dola badjel) skibas, skihpasat, skihpa (olmmoš) = sykelig skielgá = skjeløyd skierat = ei saks (= skárrit) skierbmá, skierpmát = halt, en som halter skierbmut, (son) skierpmui, (sii) skirbmot = å halte skierri, skierrit, skirriid = dvergbjørk skierru, skierrut, skirrui: (skearru) skihkka, skihka = en skikk; en orden skihpár, skihpárat = en kamerat skihpat, (son) skibai = å skrante skiipa, skiippat = et skip skillat, (dat) skilai = å klinge, klirre skire, skiret = ei skjære skirvehit = å svinge (brått) skoaddu, skoattu, skoddui = en skodde, tåke (= mierká) skoađas, skoađđasat = et trekk, et for, en paneling skoahčat, (dat) skoažai, skohčet = å rasle skoahppa, skoahpat, skohppii = ei lita treløs slette i skog skoalbmi, skoalmmit, skolmmiid: skoalbmenjunni = ei krum nese skoarru, skoarut, skorrui = en (ei) trang fjellkløft skoavddas, skoavdasat = et tomrom (under snøen, isen) skohter, skohterat = en scooter, snøscooter skuhrrat, (son) skuhrai = å snorke (= skurrat) skuŋka, skuŋkkat = et skremsel (dološ oskku háldi) skuohppu, skuohput, skuhppui = et futteral, et hylster skuolfi, skuolffit, skulffiid: jievjaskuolfi = ei snøugle; ránesskuolfi = ei lappugle skuovva, skuovat, skuvvii = en sko skurbat, (son) skurbbai = å pirke, grave skuvla, skuvllat = en skole smartá, smarttát = en slå, en skåte smádáhkis, smádáhkkásat = hyggelig smáhkka, smáhkat = en smak smáhkku, smáhkut = en flis, et spon smáiti, smáittit, smáittes (olmmái) = veik smávis, smávvásat (smávvát), smávva (mánát) = liten, små smiehttat, (son) smiehtai, (sii) smihttet = å tenke, fundere smirezastit, -zasttii = å tygge drøv snealkut, (dat) snealkkui, (dat) snelkot = å glefse snelket, (dat) snelkejit = å glefse (en gang) snoallat, (son) snoalai, (sii) snollet = å snakke stygt snorrat, (son) snorai = å snurpe (sammen) snuiba, snuibbat: snuibagahpir = en skyggelue snuoggat, (dat) snuokkai, snugget = å snuse (på, etter) snuolga, snuolggat, snulgii = et snørr soavli, soavlli, sovlliid = et snøslaps soabadit = å forlikes soabai: (soahpat) soabbi, soappit, soppiid = en stav, en kjepp soadjá, soaját = en vinge; et erme; en fløy soađis, soađđásat = en flis, en splint soagŋu, soagŋut = et frieri soahki, soagit, sogiid = ei bjørk soahpat, (dat) soabai, (dat) sohpet = å passe, høve; å bli enig soahtat, (dat) soađai, (dat) sohtet = å kjempe, krige soahti, soađit, sođiid = en krig soahttu, soahtut, sohttui = en høysåte; en vedstabel (muorrasoahttu) soai = de to; sudno, sudnuide, sudnos: sudnos lea dállu = de to har en gård ; ožžon dan sudnos = jeg fikk den (det) hos dem; sudnuin soaibmat, (son) soaimmai, (sii) soibmet = å skjelle ut soaigit, (son) soiggii = å kvekke, gyse soaitit, soittii: soaitá vuolgit = kanskje han (hun) drar, gal soaitá = det kan nok være soaját: (soadjá) soalddát, soalddáhat = en soldat soallun, soallumat = en tannpirker soallut, (son) soalui, (sii) sollot = å pirke tennene soalsi, soalssit, solssiid = sikkel, slevje soalsidit = å sikle, slevje soamis, soapmásat, soames (olmmoš) = noen, en og annen soappit: (soabbi) soardit, (dat) sorddii = å undertrykke; å skamfere soarpa, soarppa, sorpii = et skum (= soarpi) soarvi, soarvvit, sorvviid = ei tørrfuru soavvil, soavvilat = en harr (= hárri) sobai: (sohpat) soddjil, soddjilat, soddjilis (soabbi) = bøyelig sodjat, (dat) sojai = å bøye seg sođiid: (soahti) sogalaš, -laččat, -lažžii = i slekt; en slektning soggi, sokkis = plassen innerst ved veggen (siskkimusas seaidneguoras) sogiid: (soahki) sohka, sogat = en slekt, en ætt sohkar, sohkkarat = et sukker sohpat, (son) sobai = å skave, gnage kjøtt av beinet soiccas, soicasat = fyking, fokk sojahit = å bøye sojai: (sodjat) sokkis: (soggi) somá, somás (dáhpahus) = morsom, artig son: mo son dál manná? = hvordan går det nå, mon tro? son = han, hun, ham, henne, hans, hennes; su,sutnje, sus: sus lea beana = han (hun) har en hund; ožžon dan sus = jeg fikk den av han (henne); suinna soppiid: (soabbi) sorbmanit = å omkomme (= sorbmašuvvat) sorbmet, (sii) sorbmejit (dan) = å myrde, drepe sorbmi, sorpmit = noe livsfarlig; en dødsulykke; (juoidá mi dagaha sorpmi) sorrat, (son) sorai = å vase sammen sorrot, (dat) sorrojit = å bli flokete sorta, sorttat = en sort (= šládja) sotnabeaivi = en søndag spagát, (spahká) = en kløvsal sparaidit = å dirre, vibrere spargit, (dat) sparggii = å dirre, rykke sparru, sparrut = taksperre; to fisker bundet sammen for henging (guokte guoli čadnon oktii heŋgen láhkái) spábba, spáppat = en ball spáiddar, spáidarat = en fakkel, et bluss spáillit, spáillihat = en utemmet, kastrert rein (dámakeahtes gáskkit) spánnja, spánnjat = et spann spárkat, (dat) spárkkai = å få skrekk (for); (spárká mas nu) speadjal, speadjalat = et speil speadjat, (dat) speajai, (dat) spedjet = å plyndre, herje spealat = en kortstokk speallat, (mon) spealan, (sii) spellet = å spille; å spille kort speažžut, (mon) speaččun, (sii) spežžot = å daske, slå; gieđaid speažžut = å klappe i hendene spežžet, (mon) spežžejin = å daske (en gang) spihčá, spižá = ei svepe (= spižá, spižát) spihke-: spihkebiergu = spekekjøtt, spihkeguolli = spekefisk spiidni, spiinnit = en gris, et svin spiikkár, spiikkárat = en spiker spile, spilet = en svoger (gii lea náitalan áhká oappáin) spire, spiret = et villdyr spižá: (spihčá) spoahkkalit = å smelle, smekke (en gang) staigat, (dat) staiggai = å slå seg til ro; å avta (dálki, dávda staigá) stajidit = å herje, plyndre starggas, stargasat, starga (čuoibmi) = stiv, stø stáđis, stáđđásat = stø, fast stággu, stákkut = ei stang stáinnat, stáinnahat = ei simle som ikke får kalv (áldu mii ii guotte miesi) stáinnir, stáidnárat = en flekksteinbit stálli, stáli = et stål stállu, stálut = en samisk eventyrfigur; en jette stálpi, stálppit = en ulv (= gumpe, návdi) stánddalaš, -laččat, -lažžii = stødig; dyktig stánži, stánžžit = ei søle, sørpe stávet, (sii) stávejit = å stave stávval, stávvalat = en stavelse stealli, steallit, stelliid = en avsats, terrasse steiket, (sii) steikejit = å steike (på panne) (= báistit) stirddas, stirdasat = stiv stirdut, (dat) stirddui = å stivne stoagus, stohkosat = en leke, et leketøy (= duhkoras) stoahka, stoagat = en lek; et leven stoahkat, (mon) stoagan, (sii) stohket = å støye; å leke (= duhkoraddat) stoalpu, stoalpput, stolpui = en stolpe (= čuolda) stohkki, stohkit = en råtten trestokk (mieska lastamuorra mas lea beassi) stohpu, stobut = ei stue; et hus stuhčat, stužai = å plaske, skvulpe stuibmi, stuimmit = et bråk; et opprør stuibmidit = å bråke stuollu, stuolut, stullui = en stol stuoradiggi, -dikki = stortinget stuoris, stuorrát, stuora (viessu) = stor stuorrut, (dat) stuorui, (dat) sturrot = å bli stor stužai: (stuhčat) su: (son) submi, supmit = en sum (= summá) suddadit = å smelte (noe) suddat, (dat) suttai = å smelte, tine suddi, suttit = ei råk suddjet, (sii) suddjejit = å beskytte suddu, suttut = en synd sudja, sujat = en årsak, grunn; skyld (= sivva) sudno, sudnuide, sudnuin: (soai) suđđet: (suođđat) sugadit = å gynge sugus, suhkosat = en gynge suhkat, (son) sugai = å ro; å gynge suhkkes: (suohkat) suhpi, subit = en osp suhppet, (mon) suhppejin = å kaste (en gang) suhttat, (son) suhtai = å bli sint; mon lean suhttan = jeg er sint suhttu, suhtu = et sinne; mon lean suhtus = jeg er sint suidnet, (sii) suidnejit = å senne (gámasuinniid coggat) suinniid: (suoidni) suittet, suittehat = en hestetømme sujahaddat, -hattai = å beskylde sujalaš, -laččat, -lažžii = skyldig sujat: (sudja) sulaid = omtrent (= sullii) sullii = omtrent (sulaid) sullot: (suolu) summá, summát = en sum (= submi) summal = på slump sundi, sunddit = en sorenskriver suodjalit = å verne, beskytte suodjalus, -lusat, -lussii = en beskyttelse, et vern suodji, suojit, sujiid = ly, et vern suođđat, (dat) suođai, suđđet = å lekke (slippe ut luft) suoggásat: (suokkis) suohkan, suohkanat = et sogn; et herred (= gielda) suohkat, suohkadat = en grøt suohkat, suohkadat, suhkkes (suovka) = tjukk, tett suohkku, suohkut, suhkkui = en strømpe suohpa, suohppaga = et vadested i elva suohpan, suohpanat = en lasso suohpput, (son) suohpui, (sii) suhppot = å kaste suohtas, suohttasat, suohttasis (áigi) = morsom, hyggelig suohtastallat, -talai = å more seg suoibut, (dat) suoibbui, suibot = å vakle, sjangle suoidnemánnu = juli suoidni, suoinnit, suinniid = gras, høy suoivvan, suoivvanat = en skygge (= suoivva, suoivanat) suojit: (suodji) suokkardit = å granske suokkis, suoggásat, suokkes (bivttas) = hullete suoksa, suovssat = en larve, en makk (máđut mat leat guohca guolis dahje bierggus) suola, suollagat = en tjuv suoládit = å stjele suoldni, suolnni = ei dogg, en dis suolggaid = langsomt suoli = i hemmelighet suollemas, -masat, -massii = hemmelig suolu, sullot = ei øy, en holme suomuorra, -muorat = tverrstang over ildstedet i telt eller gamme; doaresmuorra árrana bajil goađis dahje lávus suonat: (suotna) suonjar, suotnjarat = en stråle suonjardit = å stråle suonjir, suonjirat = et stativ til å henge saker på, rusttet masa heŋge biergasiid Suopma, Suomas, Supmii = Finland suopman, suopmanat = en stemme, røst; en dialekt suopmilaš, -laččat, -lažžii = en finne, finlender suorbma, suorpmat, surbmii = en finger; juolgesuorbma = ei tå suorganit = å bli redd, forskrekket suorggahit = å skremme suorgi, suorggit, surggiid = en (ei) forgreining, linje suorpmas, suorbmasat = en fingerring suorri, suorit, suriid = en forgreining, en gaffelgrein suorsá, suorssát = en (ei) and suoskat, (mon) suoskkan, (sii) susket = å tygge suotna, suonat, sutnii = ei sene suotnju, suonjut, sutnjui = en flat bløtmyr suovastit = å ryke; å røyke (suovasta bierggu, guoli) suovdi, suvddiid = ei gjelle (tokn) på fisk suovka, suovkkat, suvkii = en krattskog suovssat: (suoksa) suovva, suova, suvvii = en røyk suovvat, (mon) suovan, (sii) suvvet = å tillate, gi lov surbmi, surbmit = et gryn (= rievdna) surgat, surgadat, surgadis (sáhka), (surges sáhka) = sørgelig, forskrekkelig surggiidit = å dele seg, å bli avledet suruheapmi, -heamit, -hemiid, suruhis (olmmoš) = ugudelig sus: (son) sutnje: (son) suttai: (suddat) suttit: (suddi) suttut: (suddu) suvdit, (dat) suvddii = å ferge, frakte i båt; dát fanas suvdá ollu = denne båten tar (bærer) mye suvri, suvrrit = ei syre; sur myse suvrris, suvrásat, suvrra (mielki) = sur suvrut, (dat) suvrrui = å bli sur šaddadit = å dyrke; å føde šaddat, (dat) šattai = å vokse; å bli (šattai buorre dálki); å komme til å (mon šattan vuolgit) šaddu, šattut = en vekst (buorre suoidnešaddu); en plante šahčir, šahčirat = en skarp fjellkam šalbmi, šalmmit = et nåløye; øye (på øks, hakke osv) šaldi, šalddit = ei bru šalka, šalkka = en hård vintervei, hårdtråkket snø šat: lea go šat? = er det mer?; ii leat šat = det er ikke mer šállošit = å beklage šávget, (sii) šávgejit = å slå, helle (en gang) (= šávgalit) šávgut, (mon) šávggun = å slå, helle šávva, šáva = et brus šávvat, (dat) šávai = å bruse, dure šealgat, šealgadat, šelges (lihtti) = blank šealgát, (dat) šealgájit = å glinse, skinne šearrát, (dat) šearrájit = å lyse, skinne, glitre šearrat, šearradat, šerres (beaivvadat) (šearradis beaivvadat) = blank, klar šibit, šibihat = et husdyr, et fe šieđđaluvvat, -luvai = å bli anpusten šiega = snill šiehtadus, -dusat, -dussii = en avtale šiehttat, (dat) šiehtai, šihttet = å få plass; å bli enig šielbmá, šielmmát = en dørstokk (= lassá) šiervi, šiervvit, širvviid, šiervves (ávnnas) = spinkel, svak šiggut, (son) šikkui = å hysse på šiitit, (mon) šiittán = å benekte šillju, šiljut = en gårdsplass; en plass šimir, šipmárat = en økshammer šlahttá, šlahtá = sludd šládja, šlájat = et slag, en sort (= sorta) šlámbbar, šlámbarat = et skrammel, et skrot (= šlámbor, lámbor) šlápma, šlámat = støy, larm šlápmat, (dat) šlámai = å støye, bråke šlárva, šlárvvat = en slusk, en slarv (gii lea hirbmat láiki) šláttardit = å sladre (= juorrudit) šleađđu, šleađut, šleđđui = et svaberg šleađgut, (dat) šleađggui, šleđgot = å blinke, glimte (= leađgut) šliettas, šlieddasat, šliedda (guolli) = slapp, dorsk, bløt šliipa, šliippat = en slipestein šliipet, (sii) šliipejit = å slipe šlinccas, šlincasat, (šlincu bivttas) = slasket, sjasket šlivget, (mon) šlivgejin = å slenge (en gang) šlivgut, (mon) šlivggun = å slenge šloahtat, (mon) šloađan, (sii) šlohtet = å subbe šloahtta, šloahtat, šlohttii = et slott šloanccas, šloancasat, šloanca (seahkka) = slunken šlumpa = på slump šlundát, (sii) šlundájit = å være i dårlig humør, motløs šlundi, šlunddit, šlunddes (olmmái) = motløs, bedrøvet šlundut, (son) šlunddui = å bli motløs šlunkkas, šlunkasat = slapp, hengende šluppas, šlubbasat = klumpet; opphovnet šluppot, šluppohat = ei klubbe šluvgit, (mon) šluvggán = å riste, slenge šnjirgut, (dat) šnjirggui = å vrinske šnjirrat, (dat) šnjirai = å sprake, frese šnjivvat, (dat) šnjivai: dolla snjivvá = ilden hviner šoalkaliidni = kvitt skjerf (vilges liidni, mii irggis lea náittosheajain) šoambbistit = å skravle, skvaldre šoavkat, šoavkadat, šovkes (liiki) = bleik (blek) šoavva, šoavat, šovvii = et sus, et brus šoavvat, (dat) šoavai, šovvet = å suse, bruse šođbat, šođbadat, šođbes (nieida) = elegant šohkut, (mon) šogun = å puste, blåse šuddidit = å skravle šuđđat, (dat) šuđai = å syde šuđggas, šuđgasat, šuđges (olmmoš) = rastløs šuhči, šuži = rim (šuhči lea muorain) šulšet, (sii) šulšejit = å tråkke, lage spor šuohkkit, (son) šuhkii = å sukke šuokŋa, šuoŋa = en klang šurra, šura = et surr, en summing šurrat, šurai = å surre, summe šušmi, šušmmit = en hæl šuvva, šuvat = et sus šuvvat, (dat) šuvai = å suse tallearka, -learkkat, -lerkii = en tallerken távval, távvalat = ei tavle teadja, teaja, tedjii = te (kokt) teahtis, teahttásat, teahtta (lihtti) = tett (= divttis) teajat = te, teblad telefuvdna, -fuvnnat = en telefon telegrámma, -grámmat = et telegram tevdnet, (sii) tevdnejit = å tegne tiibmu, tiimmut = en time; et ur, ei klokke (= diibmu) tiida, tiiddat = en forestilling, en overtro (= diida) tiila, tiillat = en murstein (= diila) tiŋga, tiŋggat = en ting (= diŋga) toardna, toartnat = et tårn tráhppa: (ráhppa) tuollár, tuollárat = en toller (= duollár) tuollu, tuolut, tullui = en toll (= duollu) udámat, udámagat = en utemmet rein udju, ujut, ujus (mánná) = sjenert udnot, (sii) udnojit = å unne uđas, uđđasat = et snøskred uhcahaš, -haččat, -hažžii = et lite barn uhcán = lite (= unnán) uhcci, uhcit, uhca (mánáš) = liten (= unni) uhccut, (dat) uhcui = å bli mindre, å minske (= unnut) uhcidit = å forminske (= unnidit) uhkidit = å true uitu, uittut = en liten kjos (i et vann) uksa, uvssat = en dør ulahat, -hagat, -hahkii = gjenføket ulda, ulddat = en (ei) huldre (= gufihtar) ullu, ullut = ei ull umáhttu, umáhtut, umáhtos (olmmoš) = uvant, uøvd unnán = lite (= uhcán) unni, unnit, unna (mánáš) = liten (= uhcci) unnidit = å forminske (= uhcidit) unnut, (dat) unnui = å minske, å bli mindre (= uhccut) unohas, -hasat, -hassii = uhøvelig, ubehagelig upmol, upmolat = en rakle urbi, urbbit = en knopp, et skudd (bladknopp) uski, uskki = plassen foran døra i telt og gamme (sadji uvssa bealde goađis) ustit, ustibat = en venn, ei venninne ustitlaš, -laččat, -lažžii = vennlig uštit, (son) ušttii = å dorge (på sjøen) uštta, uštagat = en dorg uvdna, uvnnat = en peis, ei grue uvja, uvjjat = et dun uvlu, uvllut = ei humle (= huvlu) uvssat: (uksa) uvssot, uvssohat = ei teltdør (lávvo- ja goahte-uksa) vadjat, (mon) vajan = å klippe, skjære vađđa, vađat = ei åpen slette med skog rundt vahát, vahágat = en skade; et uhell vahca, vaza = nysnø vahkku, vahkut = ei uke vai: lohká, vai oahppá = han (hun) leser for at han (hun) skal lære; don vai mon? = du eller jeg? vaikko = om så, selv om vajahas, -hasat, -hassii = ei skive (láibevajahas) vajáldahkes = glemsom, distre vajáldahttit, -dahtii = å glømme valas, vallasat = ei sjørøye valat, valaha: lávži lea valahis = lassoen henger over skuldra (og under den andre armen) valli, valit, valis (olmmoš) = hurtig, rask (til å løpe) (= falli) vallji, valjit = rikelig, mye valvi, valvvit = en flokk (hunder, ulver) (gumpevalvi) vanahit = å strekke, tøye vanai: (vatnat) vanas, vatnasat = en båt (fanas) varas, varrasat = fersk vardit, varddii = å blø vare: vare boađášii = jeg skulle ønske at han kom varis, varrásat = en hann varit, varihat = en reinsbukk (ca. 2 år gammel) varra, vara = et blod vašálaš, -laččat, -lažžii = en fiende vašáskit = å bli rasende vašši, vašit = et hat vatnasat: (vanas) vatnat, (dat) vanai = å tøyes, strekke seg vavdat, (dat) vavddai = å stamme, stotre; å bli sittende fast vaza: (vahca) váccašit = å spasere váccán: (vazzit) váddásat: (váttis) váddu, váttut = en skade, en feil vádjit, vádjigat = manglende; diibmu lea vihtta vádjit golbma = klokka er fem på tre (= váili) vádjolit = å vandre váđot, váđohat = åkerbær váfi, váfit, váfis (olmmái) = svær, tjukk; sikker, trygg vággi, vákkit = en dal, en liten dalsenkning váhkar, váhkara = minstebarnet váhnen, váhnemat = foreldre (vánhen) váibat, (son) váibbai = å bli trøtt; lean váiban = jeg er trøtt váibbas, váibasat = trøtt, trøtthet váibmil, váibmilat: lean váibmil birgui = jeg liker kjøtt, er glad i kjøtt váibmosat: (váimmus) váibmu, váimmut = et hjerte váibmui, váibmos (olmmoš) = modig váidalit = å klage, beklage váidalus, -lusat, -lussii = en klage, anklage váidda, váidagat = en anklage váidit, (mon) váiddán = å klage, anklage; anmelde váidni, váinnit = en avdød (= rohkki) váigat, váigadat, váigadis (ášši, váiges ášši) = kjedelig, vanskelig váikkuhit = å virke; påvirke váikkuhus, -husat, -hussii = en virkning; påvirkning váili = manglende, savnet ; diibmu lea vihtta váili golbma = klokka er fem på tre (= vádjit) váillahit = å savne váilut, váillui = å mangle váimmolaš, -laččat, -lažžii = hjertelig váimmus, váibmosat = en marg (i trær); en kjerne váimmut: (váibmu) váivái, váivás (dilli) = vanskelig, ubehagelig váivašuvvat, -šuvai = å plages váivi, váivvit = et besvær, en plage; váivves (dilli) = kjedelig, trist váivván, váivvána = en stakkar vákkit: (vággi) vákšut, (mon) vávššun = å granske nøye válbi, válbbit = en ubehagelig hendelse, overraskelse válbmanit = å bli ferdig válddálaš, -laččat, -lažžii = mektig, myndig váldi, válddit = en fullmakt, myndighet váldit, (mon) válddán = å ta váldu, válddut: váldogeaidnu = hovedveien, váldodoaibma = hovedbeskjeftigelse válga, válggat = et valg válla, vála = et bråk, skrål válljet, (sii) válljejit = å velge válljogas, -gasat, -gassii = rikelig válmmas, válbmasat = ferdig, klar (válmmaš) (= gárvvis) vánddardit = å vandre, streife vánddis, vándát = en dvergspissmus vánhurskkis, -hurskásat = gudfryktig; rettferdig vánit: (vátni) vánit = knapt, neppe (= illá) vánta, vánttat, vánttas (olmmoš) = vant, øvet váŋká, váŋkát, váŋkás (olmmái) = kraftig, røslig váraheapmi, -heamit, várahis (olmmoš) = uforsiktig váralaš, -laččat, -lažžii = farlig várás = for, av hensyn til várdát, (sii) várdájit = å speide, holde utkik várdu, várddut = en utsiktsplass várjalit = å forsvare, beskytte várra, vára = forsiktighet (ane das vára = vær forsiktig med det) várra = kanskje várret, (sii) várrejit = å advare várri, várit = råd (várri oastit = råd til å kjøpe) várri, várit = et fjell várrugas, -gasat, -gassii = forsiktig vársá, várssát = et føll váruhit = å passe på, å passe seg for vásedin = særskilt, egentlig vássit, vásii = å svinne, gå (áigi vássá) vástádus, -dusat, -dussii = et svar vástidit = å svare vátni, vánit = en mangel; lea vátni borramuš = det er lite mat váttis, váddásat = vanskelig váttut: (váddu) vávjit, (son) vávjjii = å mistenke; å kritisere vávššun: (vákšut) vávvá, vávvát = ei dukke (= dohkká) vázzilit = å begynne å gå vázzit, (mon) váccán = å gå (på beina) váža, váhčamat = ei simle (=áldu) veaddit, (mon) veattán, (son) vettii = å holde i tjor veadjemeahttun, -meahttumat = umulig veadjit, (son) vejii = å orke, greie; gal veadja leat = det er kanskje veađut: (veahtu) veagal = med makt veagalaš, -laččat, -lažžii = kraftig veahá, veaháš = litt veahka, veagat, vehkii = en styrke, en makt; en stor flokk (folk) veahkehit = å hjelpe veahkki, veahkit, vehkiid = en hjelp veahtas, veahttasat, veahtta (málli) = for lite salt (go borramušas lea ila unnán sálti) veahtu, veađut, vehtui = et hefte, en hindring veaigi, veaiggit, veiggiid = ei skumring; veaigin = i skumringa veaiki, veaikki, veikkiid = et kobber (kopper) veaitalas = fri, på egen hånd (= veaitalassii) veajet, veajehat = en fiskeyngel veaksi, veavssit, vevssiid = en finne (på fisk) vealččehit = å vrikkes (juolgi vealččeha) vealggás = på kreditt vealgi, vealggit, velggiid = ei gjeld veallánit = å legge seg (= velledit) veallát, (sii) veallájit = å ligge (olmmoš veallá) veallut = liggende vealtameahttun, -meahttumat = uunngåelig vealtat, (son) vealttai, (sii) veltet = å unngå (vealttai das) veara: dan veara = så pass, så mye verdt veardádus, -dusat, -dussii = en sammenligning veardde: dan veardde = så pass mye veardidit = å sammenligne vearju, vearjjut, verjui = et våpen vearrái, vearrás (olmmái) = vrien, vrang; ille vearránit = å bli verre vearri, veari, veriid = en urett, en feil; vearredahkki = en forbryter; vearredahku = en forbrytelse; vearreoahppa = en vranglære vearru, vearut, verrui = en skatt, avgift vearrut = galt veattán: (veaddit) veavdit, (son) vevddii = å vente, å hale med seg veavssit: (veaksi) veiggodit = å skumre, mørkne vejii: (veadjit) vejolaš, -laččat, -lažžii = mulig vejolašvuohta, -vuođat, -vuhtii = en mulighet vel, velá: vel buoret = enda bedre; ii vel boađe = han (hun) kommer ikke ennå velggolaš, -laččat, -lažžii = skyldig (har gjeld) velledit = å legge seg litt verdde, verddet = en kamerat; en vert ("gjestevenn") verrošit = å være uærlig, vrien vettii: (veaddit) viđas; vihttasa = fem personer viđat = femte viđeš, viđeža = et femtall, en femmer vieččan: (viežžat) viehka = ganske, nokså (= hui) viehkalit = å løpe avgårde viehkat, (mon) viegan, (sii) vihket = å løpe (olmmoš, loddi viehká) viehkis, viehkkásat = slu vieksát: (vievssis) vielgat, vielgadat, vilges (liidni) = kvit, hvit viellja, vieljat, villjii = en bror vielppis, vielpát = en hvalp vielti, vielttit, vilttiid = en bakke, ei fjellside vierca, vierccat, vircii = en vær viergi, vierggit, virggiid = en skinnkant (på mannslua) vieris, vierrásat = en fremmed vierru, vierut, virrui = en skikk, vane (= dáhpi) viessat, (mon) vissen, (son) viesai = å bli trøtt (= váibat) viessu, viesut, vissui = et hus (= visti) vievssis, vieksát = en hveps viežžat, (mon) vieččan, (sii) vižžet = å hente viggat, (mon) vikkan = å prøve, å streve vigiheapmi, -heamit, -hemiid, vigihis (olmmoš) = uskyldig vihahit = å vie, innvie vihki, vigit = en feil; en sykdom vihtan, vihtanat = et vitne vihtta = fem viidánit = å spre seg; å utvide seg viidát = vidt viiddidit = å utvide viiddis, viidásat = vid, utstrakt viidna, viinnat = vin, brennevin (viidni) viimma (viimmat) = endelig, omsider viisár, viisárat, (viissár, viissárat) = en viser viissis, viisát = klok, vis vikkan: (viggat) vikša, vivššat = ei hespe vilbealle, -bealit, -beliid = en fetter vilddas, vildasat, vilda (ealli) = ustyrlig, vilter vilges: (vielgat) vilggodit = å blekne, å bli hvit villas, villasat, villa (ealli) = vill, vilter vilppastit = å kaste et blikk virgi, virggit = en stilling, et embete virkui, virkos (olmmoš) = kvikk, livlig visot = alt (= buot) vissa = kanskje vissis, vissásat = viss, sikker visset: (viessat) visti, visttit = et hus (= viessu) viššal, viššalat, viššalis (olmmoš) = flittig viššat, (dat) višai: beana viššá = hunden jager på rein viššat, (mon) višan = å orke, gidde vitmat, vitmadat, vitmadis (olmmoš), (vitmes olmmoš) = lærenem, skarp vitnjut = på skrå vivššat: (vikša) vivva, vivat = en svigersønn vuđolaš, -laččat = grundig vugiid: (vuohki) vuhtii: vuhtii váldit = å ta hensyn til vuimmiid: (vuoibmi) vuitui: (vuoitu) vujii: (vuodjit) vulos = ned, nedover vuloš, vuložat = underlagt, underordnet vuobirs = en hanrein i treårsalderen (golmma jahkásaš varis boazu) vuoddagat: (vuotta) vuodja, vuoja, vudjii = et smør, et fett vuodjat, (mon) vuojan, (sii) vudjet = å svømme vuodjit, (son) vujii, (sii) vudjet = å kjøre; å drive vuodjudit = å senke vuodjut, (dat) vuojui, vudjot = å synke vuođđu, vuođut, vuđđui = en bunn, en grunn, en underside vuođđudit = å grunnlegge vuogas, vuohkkasat = høvelig, passelig, behagelig vuogga, vuokkat, vuggii = en angel, en fiskekrok, en sluk; dolgevuogga = en flue vuohččan = først, i begynnelsen (= vuosttažettiin) vuohčut, (dat) vuožui, (dat) vuhčot = å piple; å smelte (buoidi vuohču vuodjan) vuohkádit = å true vuohki, vuogit, vugiid = en måte, metode vuohkkasat: (vuogas) vuohkku, vuohkut, vuhkkui = en raptus vuohppa, vuohpat, vuhppii = en svigerfar vuohppát, (sii) vuohppájit = å hamle, å skåte -vuohta, -vuođa, -vuhtii: = -het: ráhkisvuohta = kjærlighet; oskkáldasvuohta = pålitelighet; -dom: risttalašvuohta = kristendom vuohtaráipi, -ráippit = en dragreim vuohttit, (son) vuhtii = å finne spor, følge spor vuohttut, (mon) vuohtun, (sii) vuhttot = å vogge; čorpmaid vuohttut = å true med knyttneven vuoibmi, vuoimmit, vuimmiid = en styrke, en makt vuoidat, (mon) vuoiddan, (sii) vuidet = å smøre vuoiddas, vuoidasat = en smurning vuoiga = virkelig; riktig, rett vuoigat, vuoigadat, vuoigadis (sáhka), (vuiges sáhka) = åpenhjertig; riktig vuoigatvuohta, -vuođat, -vuhtii = en rettighet vuoigŋa, vuoiŋŋat, vuigŋii = en ånd vuoigŋat, (mon) vuoiŋŋan, (sii) vuigŋet = å puste vuoimmit: (vuoibmi) vuoiŋŋahat, -hagat, -hahkii = et åndedrett vuoiŋŋalaš, -laččat; -lažžii = åndelig vuoiŋŋanas, -nasat, -nassii = en pust vuoiŋŋastit = å hvile vuoissahat, -hagat, -hahkii = et sting, en smerte vuoitit, (son) vuittii = å vinne vuoittáhallat, -halai = å tape (= vuoittáhaddat, -hattai) vuoitu, vuoittut, vuitui = en seier; en fordel; en gevinst vuoivvas, vuoivasat = en lever vuojan: (vuodjat) vuojaš, vuojaža = en stjertand vuojat: (vuodja) vuoján: (vuodjit) vuoján, vuojánat = en kjørerein; en hest vuojehit = å drive, å jage vuojihit = å kjøre, frakte (vuojiha gálvvuid) vuojuhit = å senke (= vuodjudit) vuojui: (vuodjut) vuokkat: (vuogga) vuoksá, vuovssát = en okse (= burru) vuoksit, (son) vuvssii = å spy vuokta, vuovttat = et hår (på hodet) vuola, vuollaga = et øl (vuolla, vuola) vuolá: vuolábealli = underside; vuolábealde = nedenfor; vuolágeahči = nerenden vuolás = ned, nedover (= vulos) vuolde = under (dat lea beavddi vuolde) vuolgga, vuolgaga = en avreise vuolggahit = å få i gang; å sende avsted vuolgit, (son) vulggii = å dra, reise avsted vuolidit = å senke vuollái = under (bija dan beavddi vuollái) vuollánit = å gi seg vuollat, (mon) vuolan, (sii) vullet = å spikke vuolle- = nedre-, ner- (vuollegeahčen = i nerenden) vuollegaš, -gaččat, -gažžii = lav (ikke høy) vuollin = nede vuolpu, vuolpput, vulpui = et skjørt vuomit: (vuopmi) vuonat: (vuotna) vuonccis, vuoncát = ei høne, en hane vuoni, vuotnamat = ei svigermor vuonjal, vuotnjalat = ei simle i toårsalderen vuopmi, vuomit, vumiid = et skogland, en skogdal vuoras, vuorrasat = gammel, aldrende (olmmoš lea vuoras) vuorbádit = å kaste lodd, trekke lodd vuorbi, vuorbbit, vurbbiid = en lodd, en skjebne; vuorbbi geassit = å trekke lodd vuordit, (son) vurddii = å vente vuordnut, (son) vuortnui, (sii) vurdnot = å sverge, avlegge ed vuorjat, (son) vuorjjai, (sii) vurjet = å plage, sjenere vuorká, vuorkkát = oppbevaring vuorrádus, -dusat, -dussii = en knipe vuorru, vuorut, vurrui = en tur, omgang (dál lea mu vuorru = nå er det min tur) vuortnuhit = å plage; å tvinge, presse vuos = først, ennå vuosehit = å vise (= čájehit) vuoskku, vuskonat = en uer vuossa, vuosa = en livmor; vuosat = en etterbyrd vuossárga, -árgga = mandag (= mánnodat) vuossi, vuossit, vussiid = en hank vuostá = mot (seainni vuostá = mot veggen) vuostá, vuosttát = en ost vuostálastit, -lasttii = å protestere; gjøre motstand vuostálat, -lagat, -lahkii = en motbakke vuosteháhku, -hágut = en motstand vuosttaš, vuosttažat = først, første vuosttažettiin = først, i begynnelsen (= vuohččan) vuoššat, (mon) vuoššan, (sii) vuššet = å koke (vuoššat gáfe) vuotna, vuonat, vutnii = en fjord vuotnjalat: (vuonjal) vuotta, vuoddagat = et komagbånd vuovda, vuovddat, vuvdii = et hulrom; en bukhule vuovdái, vuovdás (olmmoš) = grådig (til å ete) vuovdi, vuovddit, vuvddiid = en skog vuovdit, (son) vuvddii = å selge vuovdnái, vuovdnás (olmmoš) = pågående; energisk; staselig vuovssadit = å spy (= vuoksit) vuovssát: (vuoksá) vuovttat: (vuokta) vuožui: (vuohčut) vurket, (sii) vurkejit = å oppbevare vuskonat: (vuoskku) vuvssii: (vuoksit)