aadtjh-bisseme$aadtjegh bæsseme % nystekt$ aajeme$aajmojne, aajmone, aajmine, aajmene % igjen aajnehke-voete$ % enslighet$enestehet, enslighet; noe som skuller seg ut fra de andre ( ikke nødvendigvis ensomhet) aalvere$aalvere % alvor aamhte$aamhtese % emne, tema aamhtespaehpere$aamhtespaehpere % temaark aamhtse$aamhtese % tema, emne aehpie % vanskelig$vanskelighet,knipe, tvungen situasjon aelhkebe-laakan % lettere måte aelmiedidh$aelmiedidh % ha god smak aevere$aevere % (ikke) noe særlig aevriedidh$aerviedidh % anta, tro aktengïelenvoete$aktengïelevoete % enspråklighet baakoehtidh$baakoedidh % å stave baakohte$baakode % å stave baarkaldehtedh$baerkieldidh % flette, tvinne baenieh-jijlieh$baenie-bååktjege, baenie-vaerhkie % tannpine barkoemaarhna$barkoemaarhna % arbeidsmarked beltiejidh$beltedh % skremme blommah$plåamstere, *plomstere % blomste båajhtah$båajhtah % feil båljoeh$båljoeh % rund bååhperise$bååhpere % forundring$forundring bæhtetje$bæhtetje % liten bit bæjongoelisine % utenpå; ovenfor bïevnesmierhke % informasjonsskilt daaroen-stijle$daaroen-stïjle % norskstil daata$daata % data dagke ojhte % kanskje det,å ja, slik ja dehapadidh$deahpadidh % hende$deahpadidh dovnhtesjidh$dovhtesjidh % tette igjen$dovhtesjidh dubpemes$ % borteste$(den) borteste, som er lengst borte duvhtelidh$dovhtesjidh % tette igjen, tette igjen med noe dåejmies$dåajmijes, dåajmijs % höflig, imötekommende$høvisk (om atferd, livsførsel); høflig, forekommende; punktlig dååjrehtsh$dååjrehtidh % gjöre kjent$ la det gjøres kjent; la det vise seg, la det dukke opp, la det gjøre seg gjeldende ealegs$ealegs? % ekkel ealehkes$ealehkes? % ekkel eejehtalla$eejehtalledh % han/hun/det har ferie eejehtsboelhke % friperioder$friperiode; fristund ektievoetedomtoe$ektievoetedomtese % enhetsfölelse faelkies$faelskies % falsk faepeles % trivelig$forekommende, trivelig, høflig, ordentlig fjovlevoene % fjordbygd??$ fueriehkadtje$fueriegadtje % småing$fuerege -ie- trollunge, uskikkelig unge; også kjælenavn fïejlie$fiejlie % sykdom; feil, skavank$ sykdom; feil, skavank; (moralsk) skyld fiejlien (er) syk gaahpode % åpen, (står) oppe$(står) oppe, på vid vegg (om dør) gaajhkesh % alle sammen$alle sammen (om mennesker) gaajpeles % klosset gaaltoelidh$gaatoelidh % plutselig bli borte$plutselig bli borte, komme bort; utebli gaanestidh % omfavne$gaanestidh omfavne; klatre opp på ryggen (om barn) gaarvnenidh$gaarvanidh, gaarvenidh % komme bort, bli borte, forsvinne gaavestidh % gjespe gaavnedimmiesijjie$ % treffsted gaavnedimmietjåanghkoe % treff, samling gaegnedidh&gaegniedidh % duge, makte, klare gaehkie % öye$øyeeple, øye; (sterkt) blikk gaejrodh$gaejrodh??? % grine$??? garvestidh % bite til$bite til, bite fast (på kroken, om fisk) gaske-vierme$gaskeviermie % internett geahpanimmie % lettelse geehpedh % gape$gape;skråle, rope høyt geesjlegs$geesjegs % seig$forbannet geesjegs bïenje pokker til hund gelliengïelenvoete % flerspråklighet gijhtsie-niere % motstander, fiende giltegs % spennende girmedh vi % rose, skryte, goerkesovvedh iv % bli forstått golvesovvendh iv % bli hört guermie$guermieh % öyenvipper guktiengïelenvoete$guektiengïelevoete % tospråklighet gællan % liggende gïelemaehteles % språkkyndig gïelenjolkedasse % språkforskrift gïerve$geerve % vanskelig haemiedidh % forme$forme utseende,forme skikkelse og form haermie % öyebryn$øyenbryn hearloeh % herlig hepkedh$hapkedh % kveles$kveles; bli andpusten, miste pusten hielhkies$hïelhkes % hysterisk$nervøs, hysterisk, som lett kan bringes ut av fatning ved plutselige og uventete hendelser iemie % naturlig inhtsie$inhtse, inhtsie, eenhtsi % spesiell$utelukkende, spesielt; slett (ikke) jealehke % dristig jeatja aejkien$jeatjah, jeatjh, eatjah aejkien % en annen gang, andre ganger jeenemosth$jeenemasth, jeenjemasth % for det meste jeenjh$jïjnje, jeenje, jeene % mange jidtedh$jeedtedh, jidtedh % gjöre grimaser, stirre, se stivt på noen jeedtedh$jeedtedh, jidtedh % gjöre grimaser, stirre, se stivt på noen jorkesovvedh$jorkestovvedh % bli reformert; forandre seg (mye) juakadidh % skilt$skilles, bli skilt (om ting som hører sammen; om ektefolk) juelkie-tjengkerekaampem$juelkie-tjehkerekampe % fotball kamp juelkie-tjenkere$juelkietjehkere % fotball jueskiedahke % kjöleskap jåapoedihkie$jåapoe % dum, tosket jællan % knapt, bare så vidt jïjtjedomtoe%jïjtjesomtese % selvfölelse kaarhte % kart klubpe$klubpe eller klubbe (ingen norm) % klubb kraatjvedimmie$kraatjveme % kreving kråava$kråave % grop$grop, gryteaktig senkning i terrenget kråavve$kråave % grop$grop, gryteaktig senkning i terrenget kultuvretaate % kulturetat vöönhtsen tjovkh$vöönhtsen-tjovke kylling % laehpelidh$laehpielidh % forlate$plutselig gå fra, la bli igjen lahkoe jåvlh$læhkoe jåvlh % god jul loese % laks laampe$laampe???? %lam learoeplaane % læreplan leavede$leavede???? % leven leevedidh$leavadidh % lage leven$lage leven, larme, bråke lientsie$lientsie, lientjie % lensmann litnjie$lïtnje % liten lem, hylle i fjellveggen lokngesamme$lokngesidh % har hevet seg$heve seg, bli løftet lolleske$lolleske % sjalu$skinnsyk, sjalu luejhteli$faahketji % plutselig$plutselig, overraskende, raskt låvnadanke$låvnadahke % soloppgang læjnoe % (er) behaglig$(er) behagelig; flt. hjertelig ønske maarte$maarhte % mår maarhke % mark mastesovvedh$mastedh % blir blandet sammen$blande seg sammen (særlig om to reinhjorder); blande seg med garhke % maur mavvas % modig meajtjedh % gi seg minorieteete % minoritet mivhth$sisnjelen, sjisjnjelen % innenfor mujjies % blid, ser blid ut muvhth % noen$noen - andre måerehke$måarehks; pred. måarehke % sint$sint (om menn og hanndyr) månnoehtidh$månnoehtidh, *mannahtidh, månnoedidh % spenne fast pulk$feste (dragreipet til enden av seletøyet, jf. munnie ); spenne for (pulk); binde på kjevle, kjeppel nealkoelidh$nealkoedidh % sulte$få (noen) til å sulte neerrehtidh % erte nehkielidh % puffe (en gang, fort), gi et puff$puffe (én gang, fort), gi et puff, skyve ut (båt) nïerretje % liten narr njimkedahke$njimkehtahke % klister$lim; klister; noe som får noe til å rykke fast, noe som får noe til å klebe fast, noe som får til å klistre seg til njimkiehtidh % trykke fast, klebe fast, få til å klistre seg til nubpiegïele$mubpiegïele % andrespråk nååts datne % enn du? nïekedasse$nïekeds, nïekedasse % dröm gïermesje$gïermeh, gïermege, gïermesj,_gïermesje, gïerme, *gearma, *gearmije % orm, slange ov-rovne % kjedelig passijve gïelemaahtoe$passïjve eller passijve % passiv språkkunnskaper pleajhe$pleajhke % blek, blass, falmet pliejhke$plïejhke % blek, blass, falmet praaretje$praaretje, praaretji % plutselig, brått provhkasovvedh$provhkesovvedh IV, *provhkelgoevedh % bli brukt$bli brukt, være brukelig prïhtjh-gåetesne % kaffehuset, kafé reeknegh$reekneh; flt. reeknegh % regninger rieseldidh$rïeselidh % pynte fort; pynte, staffere (seletøy, grime, hansker osv. med dusker og lapper av klede; også om vekster som slår ut i blomst) roenese$roene % krok, hjörne ( i et værelse) rïejries$riejries % ferdig$ferdig, reiseklar joe leam manne riejries nu er jeg ferdig rïjredh$rijredh % å ri tjetskie$tjetskie, tjeskie % röyskatt saajroehtidh$saajroehtidh, saajroehtehtedh % såre saajroehts$ saajroehts??? % sårbar seakoe$seakoes % hes seejnes % sen siebredahke$siebriedahke % samfunn siejkedh$seejkedh % strekke ut$strekke ut (skinn, fot); glatte ut, gjøre jevn, glatt, strak (skinn, skallehud, klær, sener, tømmer) gïetem seejkedh rekke ut hånden 2. ta av geajnoste seejkedh ta av fra veien sjalloedidh$sjallaridh % tulle$bli gal, miste forstanden sjyjjehke$sjïjjehke,sjyjjehke % glatt og jevn sjyjjehtidh$sjyjjehtehtedh, sjyjjedehtedh % jevne ut$gjøre jevn, glatte ut skaajhvoe$skaajhvoeh % onde$brutal, ond, slem (om menneske); ustyrlig (om reinhjord) skarra$skarredh % ringer$ 1)klirre; skrangle 2)purre på, friske på skealparidh$skealparidh % skjelve$skjelve, bli skjelven skeemedh$skeemmedh % skjemme, ödelegge skiehre$skiehrie % kinn$kinn, kjake; kinnbein skielpestidh$skïelpesjidh, skïelpestidh, _skielpiestidh % skjelve(f.eks. av frykt) skojjedh % lage leven$buldre (om vind); smelle (om hushjørnene, i trærne, av kulde) skraavroedimmie$skraavrome % erfaring$avstraffing, erfaring skåjja$skajje % stöy$hard musikk, støyende musikk sluenies % skitten, ekkel, stygg$skitten, skittenferdig; ekkel, stygg sluenies$sluenie % svineri slæjhtoes$slæjhtoe % slit smaaregïele$smaare-gïele, smaareh-gïele % dialekt snjipkelovvedh % bli fri$bli fri, bli sluppet løs snjååjpeldidh % flamme, flamme höyt opp$flamme, flamme høyt opp (om ilden) soelmehke$soelmehth % döråpning$passasje, døråpning oksen soelmehth passasje, gangplass (midtlinje) fra døren til ildstedet soevestidh % röyke$røyke (fisk, kjøtt); gjøre røyk (for mygg el. for å jage dyr ut av hiet); bli fylt av røyk (kåte, gåetie) sohkesjidh % smöre inn, pusse$ smøre, smøre inn (f.eks. med såpe); gni, pusse; gni bort stijle$stïjle eller stijle norm ikke klar % stil stratjka$stratjkodh % skvette på vann$skvette vann flere ganger (på en annen) stratjkehdidh$stratjkehtidh % sprute$sprute, skvette (vann, på en annen, måbpan) strupkehtidh$strupkiehtidh % slurpe i seg$slurpe i seg varm drikk stråarkan % pred urolig, engstelig sturreldahke$sturreldahe % forstyrret, i uorden sturrelgovvedh$sturrrelgovvedh?? % bli forstyrret, bli bringet i uorden svalkanidh$svalkaridh (svalkanidh) % vakle, ta til å skjelve sveekes % sjelden$sjelden, ett eller annet fjell svilkiestidh$svilkiestidh, svilkestidh % skjelve, hutre$skjelve; hutre (og fryse) syjrope$sæjra % sirup såevmiengïele$såevmiengïele ??? % finsk sååjhtoe$såjhtoe % plutselig$omsorg teelerhke$teellerhke ingen norm % tallerken teevetjegïele$teevehtjegïele eller tyskegïele % tysk tjaalehtjidh % gravera, risse inn (ornamentik) tjaaleldh % skriftlig tjaaleldh gïele % skriftlig språk tjaatsegïele % tegnspråk, fingerspråk tjeakolde$tjeakolde, tjeakokte % hemmelighet$i hemmelighet tjeekeds$tjaekeds, *tjaekeres % romslig$som tar liten plass, som får plass, som er så liten at den får plass inni noe tjelmerge$tjalmerge % skarpsynt, som ser godt, langt,sterkere enn «tjalmijes, tjalmijs» tjiehpiesvoete % dyktighet$dyktighet,hendighet tjiehpije % kunstner$flinkis, en som er meget dyktig,en som er hendig, kunstner tjielkes-laakan$tjïelkes-laakan % på en tydelig måte tjïelteståvroe % kommunestyre tjievnedh$tjïevnedh % å skjule tjihtedidh % trenge seg fram, trenge seg inn$trenge seg fram, trenge seg inn, klemme seg inn mellom (noe) tjoejedh iv % gi lyd fra seg, lage lyd$lyde, gi lyd fra seg (f.eks. bjelle, fugl, barn) tjoevhke$tjoevehke % begjær$begjærlig, som har lyst på tjïerestidh % be$be (innsmigrende el. gråtende) tjölle$tjöölle % lyseblå$lys gråblå toelhke$dåalhke, doelhke, toelhke % tolk tråanedh%tråanedh???? % tsaepmiestidh % slå$slå til; *slå i hjel; slå bort, banke (støv av klær) tsöötsege % spurv tuvrede$tuvre % tur tæjmoe-plaane % timeplan urriedidh$orrestidh % fornye; gjenta vaajmedh&vajmedh % være grinete, klage og bære seg vaanesovvedh$vaananidh % bli vant til vaareles % farlig vaepiedodtje % stakkars$stakkar(s); stakkars(a) vajmedh % være grinet, klage og bære seg veadtaldihkie % tjoret$bundet; tjoret; tilknyttet vïelletje % kjære bror$ lillebror vierhkie % verktöy vierhkie-sijjie % verksted vijres$vijries, *vijdies % vid$vid og omfangsrik vijriedidh$vijriedidh, *vijriemdidh, *vijdiemdidh % utvide;gjøre videre vïtnedidh$ vïtnedidh, vïtnedalledh % strekke seg voejngene$voejnge % pust$ ånde, pust voestegïele$voestesgïele % förstespråk volverimmie % dröm, åpenbare$åpenbaring,drøm vueries % edru vuesehten gaavhtan$vuesiehtimmien gaavhtan % for eksempel vyjrehke$vyjrehke, *væjrehke % vidt omkring; vidstrakt (f.eks. beiteland); våårege % varsomt, forsiktig$var, forsiktig; varsomt vælloe % solnedgang$solnedgang, kvelding; tid da man legger seg væssjojes$væssjojes, væssjijs % ondskapsfull yörhke % skygge, skyggesiden$skygge, skyggesiden (f.eks. av tre); skyggesiden av fjell åebrelen % til overs, mer enn nok$mer enn nok; til overs åerpenadtjh % småsösken åhtehtse$åhtoe, åhta % insekt åktsadinie$åktsede % i åttende$åttende ålkoe-biejjie$ålkoebiejjie % ute-dag åssalommese$åssjelmes, åssjalommes; ossjelmes, ossjelammes % tanke, idé åvlas$ålvoes, alvoes, *alvas % forferdelig$forferdelig, alvorlig; svær (til å gjøre noe); adv. voldsomt, sterkt, svært ööjtede$yöjtede, ööjtede % feil$feilaktig, feil öölegkedh$???? % ödelegge öövtiedidh$övtiedidh % utvikle, fremme