gaajhkh % alt/alle giese % til hvem hearloeh % herlig lahkoe jåvlh % god jul lopmefealloe % snowboard luste % morsomt magkerh % hvilke nååts datne % enn du? ovmessie % ulike/ forskjellige rïjredh % å ri tjïektjedidh % sparke tuhtjh % synes du vïtnedimmie % gymnastikk vuejedh % kjøre vytnesjimmie % håndarbeid/ sløyd åktsadinie % i åttende åvteli % før/innen abpe % hele askh % måneder biejjieh % dager bijre jarkan % rundt omkring bøøti % den kom domtoe % det kjennes dovne % til og med ennje % ennå gaajhkem lehkiem% alle steder gaavnedh % finne giem % hvem gujht % nok gusnie % hvor jaepieh % år hov % sannelig,jo læjhkan % likevel munnjien % til meg ohtsedidh % lete ohtsedeminie % leter seedtedh % sende vuertieminie % holder på å vente våhkoeh % uker åadtjodh % få mobijle: aaj % også aelkedh % begynne aelhkie % enkelt annje % ennå bïevnesem % melding bovre % butikk daarpesjidh % trenge dejnie % med den digkedeminie % diskuterer føørhkede % hun ler gaajhkh % alle geerjene % glad gihtjie % hun spørr goerehtalledh % undersøke goltelidh % høre på gosse % når govloe % det høres gujht % nok,jo, allikavel guhte % noen gusnie % hvor ij tuhtjh % hun synes ikke jeatjebh % andre jirreden % i morgen jis % dersom lïeredh % lære luvnie % hos låhka % hun leser maekseme-kåarhtem % kontantkort mobijlen bijre % om mobilen mænngan % etter, etterpå prïhtjh-gåetesne% kaffehuset reeknegh % regninger sjïdti % hun ble soptsestidh % prate/fortelle staarese % til byen sæjhta % hun vil tjahkan % er sittende vielie % til ( i tillegg) ,mer vïedtjedh % hente voelph % venner voelpigujmie % med venner vuartesje % hun ser på/betrakter vuejedh % kjøre vuertedh % vente åasteme % har kjøpt åestedh % kjøpe ånnetji % litt åådtje % hun får tellefovne: dagke ojhte % kanskje det,å ja, slik ja desnie % der dåeriedidh % følge gaavnedien % vi to treffes gihtjedh % spørre gåessie % når ( om tid) jåvle-vadtesh % julegaver mænngan % etter, etterpå satnem % han soptsestidh % prate/fortelle stientjese % til steinkjer staare % by veedtjedh % hente voestegh % først vualkah % du drar vuertieh % vent åestedh % kjøpe ånnetji % litt :::::::::::::: baakoelæstoe_juvri_bijre.doc :::::::::::::: baakoelæstoe juvri bijre bjørn % duvrie edderkopp % hievnie ekorn % åeruve elg % sarve fisk % guelie flue % tjoere frosk % tsååbpe fugl % ledtie gaupe % råate geit % gaajhtse gris % snurke hare % njåemele hest % hierkie hjort % raante hund % bïenje hval % faala høne % vøønhtse jerv % gierhkie katt % gaahtoe ku % govse kylling % vøønhtsen tjovkh laks % loese lam % laampe mark % maarhke maur % garhke mus % snjeara mår % maarhte orm % gïermesje piggsvin % deblie reinsdyr % bovtse røyskatt % tjetskie rådyr % råase sau % sïrve ulv % sïejpe :::::::::::::: baakoelæstoeh.doc :::::::::::::: akten biejjien aannine. baakoelæstoe: jïjje % natt åara % han/hun/det sover sæjloes % sliten seangkoe % seng aerede % morgen fahka % han/hun/det våkner gaaveste % han/hun/det gjesper nahkeren % søvnig tjahkesje % han/hun/det sitter gåårvede % han/hun/det kler på seg tsaaka % han/hun/det tar på seg kraavhtsem % grauten gadtsa % han/hun/det spiser med skje tjengkerem % ballen hajka % kaste biejjie guaka % sola skinner bïjvele % varmt gïemhpe % snill kaarhte % kart vïedtjesne % på veggen gævnjan % hengende tuhtjie % han/hun/det synes eejehtalla % han/hun/det har ferie skarra % ringer stååkedidh % leke blommah % blomste såvka % han/hun/det husker/disser galhkeme % har sluttet bårrestovveminie % blir sulten bearkoe-krovhtem % kjøtt gryte dåahkajgujmie % med dukkene rïejries % ferdig åarajidh % gå og legge seg noeledamme % har kledd av seg ussjede % han/hun/det tenker sjeavodh % å væe stille rovnegs % underlig, rar nïekede % han/hun/det drømmer naan smaave stuhtjh gærjeste ”luste lohkedh” baakoeh. gaahkoe % brød njaelkies % god aadtjh-bisseme % nystekt buertie % bord daennie % på dette, på denne teelerhke % tallerken tjåagka % gaffel stovlh % stoler baakoelæstoe: dåeriedidh % å følge garre-laejpieh % knekkebrød gåabph % hvorhen jueskiedahke % kjøleskap klaasse % klasse lieredh iv % å lære skåape % skap tjihkedh daase % sett deg her tjoeredh iv % å måtte voelpe % venn voestegh % først gorredh gïelem 2 noerh soptsestieh baakoelæstoe bongke % lommebok bïejedh i % legge, sette utnedh i % ha; bruke bene % jo, men, vel, kanskje provhkedh iv % bruke, pleie, pleie å ha billedh iv % være redd juelkie-tjenkere % fotball klubpe % klubb orrijidh % slutte tuhtjedh vi % synes gååvnesidh % finnes (eksistere) råakedh iv % treffe murriedidh % trives, like seg (et sted) våhkoetjåanghkoe % ukesamling ohtjegåetie % toalett, wc buektedh i % bringe, komme med bealesne % ved siden av jeatjahtehtedh i % forandre vuesehten gaavhtan % for eksempel stilledh vi % tilsi, påby åerpenadtjh % småsøsken lïegkestidh % ta en liten hvil, hvile litt aamhtese % tema gïemhpe % snill iktegisth % stadig, bestandig seamma sahth % hva som helst eeremes % aller helst jurjiehtidh % stelle til; lage, tilberede (mat) gieries krihke baakoeh: gieries % kjære giltegs % spennende noere-skuvle % ungdomsskole/högstadie ajve % bare learohke % elev klaasse % klasse mahte % nesten tæjmoe-plaane % timeplan kråvvadidh % å grue seg gaskesne % i mellom gaajhkesh % alle sammen åahpanadtedh % å bli kjent (med flere) tjaebpies % fin voelpe % venn murriedidh % å trives låagkoeh baahtjetje baakoeh: låagkoeh % arbeidssky, ynkelig sutrete baahtje % gutt ihkie % selv om nøøkedh vi, nøøkie % være fornøyd med dåårrehtidh, dåårrehte % skaffe til veie, sørge for kriebpesjidh, kriebpesje % kreve vissjedh iv, væssja % orke maadtere % plassen innerst ived kåteveggen gællan % liggende measehki % reinskalvskinn (høst) råavka % skinnfell tjetskie % røyskatt maarte % mår stilledh vi, stillie % tilsi, påby hojjedh iv, håjja % klage buajtehks % fett ruaksja % steik, lår soevestamme % røyket tjevties % fast (om kjøtt og fisk) dååpmehke % ørret aaltoenvuasta % reinost båljoeh % rund aeblehts % lat åajsodh ii, ååjsoe % orke sjiere % spesiell, særegen gierehtse % pulk bigkedh vi, bigkie % bygge åvlas % forferdelig gamte % bred gåatomelaante % beiteland råantja % reinsbukk månnoehtidh, månnoehte % spenne fast pulk aejkie % stund,tid gisse % tykk læjhkan % likevel jællan % knapt, bare så vidt nahkasjidh % klare,makte giesedh iv, geasa % trekke, dra, slepe tjahkan % sittende tråanedh iv, % vaajmedh iv, vajma % være grinete, klage og bære seg kraatjvedimmie % kreving bårrestalleme % spising aeblehtsvoete % latskap sealadidh, sealede % dø sårkoe % sorg geahpanimmie % lettelse - - maahken biejjie-gærja - baakoeh: - - biejjie-gæra % dagbok aejlegen % om søndagen gierestalledh, gierestalle % renne utfor med ski luste % more, arti luvnie % hos gaske-vierme % internett chattedh vi, chattie % chatte mejtegh % (ikke) noenting heannadidh, heannede % hende måantan % om mandagen våhkoe-soejkesje % uke plan leaksoeh % lekser stijle % stil daaroen-stijle % norskstil dåarstese % til torsdagen juelkie-tjengkere % fotball saavredh % trene dæjstan % om tirsdagen tv-spiele % tv-spill spealadidh, spealede % spille jurjiehtidh, jurjehte % lage, stelle til njaelkie % godt ålkoe-biejjie % ute-dag lopmefealloe % ski gierestidh, giereste % sette utfor på ski gaskevåhkoen % om onsdagen juelkie-tjengkerekaampem % fotball kamp vuartasjidh, vuartesje % se, betrakte dåarstan % om torsdagen vitnedh vi, vitnie % vinne minnedh iv, mænna % ta en tur bearjadahken % om fredagen ov-rovne % kjedelig sjeakodh ii, sjyøke % rydde bissedh iv, bæssa % vaske dåvvodh ii, dovve % reparere daata % data giehtelidh, giehtele % holde på med hielje % helg - :::::::::::::: giiele_lea_faamoe_baakoeh.doc :::::::::::::: gïele lea faamoe. guektiegïelevoete noeredaltesasse. baakoelæstoe. - åahpenidh % bli kjent med aajtoe % stor ild aamhte % emne, tema aamhtespaehpere % tema ark aarehke % simle som kalver tidlig åejviegïele % hovedspråk aelhkebe-laakan % lettere måte aevhkies % nyttig akten aejkien % en gang aktengïelenvoete % enspråklighet ammesgïele % fremmedspråk åssalommese % tanke, idé åtnoe % bruk båajhtah % feil bæjhkoehtimmie % erklæring, meddelelse; % offentliggjøring barkoe-faaleldahke % arbeidstilbud barkoemaarhna % arbeidsmarked beajjetje % som er fra den og den dag bïevnesh % flt. melding, opplysning, % informasjon bïevnesmierhke % informasjonsskilt bøørenjasta % forsøker buektiehtidh % greie, kunne buerkiestidh % forklare byjjes % offentlig byjjes staatuse % offentlig status byjjes-gåtie % offentlig bygning byjjesgïele % offentlig språk byjreske % miljø, omgivelse; lokalitet byøredh v % burde, måtte byøroe % bør dååjrehtsh % gjøre kjent daajroe % kunnskap, viten daaletje % nåtiden daamtaj % vanligvis daan mearan % til nå dåarjedidh % gi støtte daerpies % behov damtedh iv % kjenne; føle, få vær av; smake på dienesjidh % tjene, være tjener; tjene penger dïervesjidh % treffe, hilse på digkiegåetie % tinghus dijpedh vi % gripe, ta døøpmemestovle % domstol dovne % endog, til og med, også, helt; alt eadtjoestidh % drive, tilskynde eavadidh % bry seg om eejehtsboelhke % friperioder ektievoete % enhet ektievoetedomtoe % enhetsfølelse faamoe % makt faamoefaktovre % maktfaktor fahkedh iii % våkne fïejlie % sykdom; feil, skavank fïere % hver fjovlevoene % fjordbygd?? gåabpatjahkh % begge gåajhtsedidh % oppmuntre gaarvnenidh % komme bort, bli borte, forsvinne gåaskodh ii % vekke gaavnedimmiesijjieh % treffsteder gaavnedimmietjåanghkoeh % treff, samling gaavnoes % som finnes gaegnedidh % duge, makte gåhtjodh ii % kalle gajvedh iv % svinge, ta en sving galkedh iv % måtte, skulle galkin lohkehtehtedh % de måtte lære seg garmarimmie % fornøyelse garre daaroen deadtoe % hardt norsk press gaskegïele % mellomspråk gellien aejkien % ofte gelliengïelenvoete % flerspråklighet gïehtelimmie % virksomhet, beskjeftigelse gïelelåhkoe % språkforråd gïelemaadtoe % språkopphav gïelemaahtoe % språkkunnskap gïelemaehteles % språkkyndig gïelenjolkedasse % språkforskrift gïeletsiehkie % språkgruppe; språksituasjon gïerve % vanskelig goerehtalledh % undersøke goerehtidh % spørre, etterforske, undersøke goerkesadtedh iv % komme til forståelse, forstå % hverandre goerkesimmie % forståelse goerkesovvedh iv % bli forstått golvesovvendh iv % bli hørt guedtiejinie % som bærer guhte % hvem, hvilken guktiengïelenvoete % tospråklighet haemiedidh % forme heeptedh vi % hefte, oppholde hoksedh iv % være påpasselig, passe på, sørge % for identiteete % identitet iemie % naturlig iemie-laakan % på naturlig vis ietniengïele % morsmål illedh vi % fullføre, gjøre ferdig institusjovne % institusjon jallan % knapt jealehke % dristig jeenemosth % for det meste jeenjh % mange jiehtege % setning jïjtjedomtoe % selvfølelse jorkesovvedh iv % bli reformert krïebpesjidh % kreve kultuvretaate % kulturetat laaken % lov learoeplaane % læreplan lïjhke % likevel lissine % i tillegg lokngesamme % har hevet seg luhpiedidh % gi lov maadtoe % herkomst målsodh ii % bytte (f. eks klær, kjørerein) mastedh iv % blande seg sammen mastesovvedh iv % blir blandet sammen mavvas % modig mietie % etter minorieteete % minoritet mïrrestalledh % være jevnbyrdig, likestilles mivhth % innenfor moenedh iv % si, komme fram med, nevne; % bestemme muvhth % noen nænnoestidh % styrke nænnoste % styrket njaalmeldh % muntlig njaalmeldhgïele % muntlig språk nøøredh vi % nå, ha tid nubpiegïele % andrespråk nuepie % mulighet, anledning nuhtjedh vi % nytte, bruke øøjtede % feil øørnedh vi % ordne, organisere øøvtiedidh % utvikle, fremme orredaaroengïele % nynorsk passijve gïelemaahtoe % passiv språkkunnskaper provhkasovvedh iv % bli brukt raastedajve % grenseområde ræjhkoes % rik ræjhkoesvoete % rikdom reakta % rettighet reeremedajve % forvaltningsområde sååjhtedh v % treffe til å (å gjøre noe) saemielaaken % sameloven såevmiengïele % finsk seejnes % sen siebredahke % samfunn sïejhme % vanlig sijjienommelaaken % stedsnavnloven sisvege % innhold sjiehteles % passende sjiehtesjadtedh % tilrettelegge skeemedh vi % skjemme, ødelegge smaarege % dialekt smaaregïele % dialekt soejmetje % langsomt, sakte soptsestimmievuekie % talemåte sveekes % sjelden teevetjegïele % tysk tjaalasovvedh iv % bli skrevet tjaaleldh % skriftlig tjaaleldh gïele % skriftlig språk tjåanghkoe % samling tjaatsegïele % tegnspråk, fingerspråk tjiehpiesvoete % dyktighet tjielkes-laakan % på en tydelig måte tjïelkestidh % forklare tjïelte % kommune, prestegjeld tjielteståvroe % kommunestyre tjihtese % dikt tjoevtenje % nøkkel toelhke % tolk tsiehkie % situasjon, gruppe ulmie % betydning, mening; mål vaanesovvedh iv % bli vant til vaarjelidh % forsvare, beskytte; bevare våarome % grunnlag vaejvie % smerte, sjelelig lidelse, % bekymring vaejviedidh % lide, ha smerte vaenebh % mindre vaenielåhkoengïele % mindretallsspråk veadtaldihkie % tjoret veedtjedh vi % finne, hente viehkievierhtie % hjelpemiddel vierhkie % verktøy vierhtie % verdi voestegïele % førstespråk vuaptan % oppdage, bli var, våkne * med forbehold om skrivefeil :::::::::::::: karjuse_jih_baktuse_baakoeh.doc :::::::::::::: karjuse jih baktuse baakoelæstoe – gærjeste jih lohketimmeste baenie-dåaktere % tannlege baenieh-jijlieh % tannpine baenie-raejkie % hull i tanna baenie-saehpie % tannkost beenghkedh vi % banke beetsuve % til overs buektiehtidh % greie, klare bæhtetje % liten bit bååhperise % forundring bååktjehke % smerte, vondt dovnhtesjidh % tette igjen dubpemes % borteste duvhtelidh % tette igjen ealegs % ekkel ealehkes % ekkel fueriehkadtje % småing føørhkedidh % å le gabpeldidh % flyte gaejrodh ii % grine gahtjedh iv % falle garvestidh % bite til geehpedh vi % gape geerjene % glad geesjlegs % seig gellieh våhkoeh nåhkeme % mange uker siden sist gïehtelidh % holde på gïetske % nær gietskiebasse % nærmere goegkerdidh % krype goetsedh iv % springe, klatre (på alle fire) goevledh iv % titte, stirre gæljodh ii % rope gåabpatjahkh % begge gaarvanidh % forsvinne, bli borte gaarvestidh % miste gååvnesidh % finnes heehkedh vi % hakke hepkedh i % kveles håajpodh ii % bryte haajpenidh % forsvinne selv ihke % fordi isveligke % forferdelig jallan % knapt jearmije % klok jiermine % humør (betyr egentlig forstand) jijledh iv % å smerte jåapoedihkie % dum, tosket kroehkedh iv % grave kruepies-laejpie % grovbrød kråavve % grop latjkes % enig leavede % leven leevedidh % lage leven loedtenidh % sprekke luejhtedh i % slippe løs måedtie % færre måerehke % sint naskoehtidh % plage nealkoelidh % sulte nehkiehtidh % puffe, dytte niekedh % drømme nierretje % liten narr njaelmie % munn njulhtjedh vi % hoppe naaperdidh % borre naapere % borr orrijidh % slutte ovvissjeles % utålmodig pleekedh vi % plage raejkiedidh % lage hull raejkiemdidh % lage hull raerie % råd ripmedh iv % rømme roenese % krok, hjørne saelhtie % hav sagke % meget sapte % skum seadtose % fred sieties % søte sjyjjehke % glatt og jevn sjyjjehtidh % jevne ut skojjedh iv % lage leven skåjja % støy skaavhte-baenie % hjørnetann sluenies % svineri smuvvielidh % lure seg av gårde snjæjroehtæjja % skrikerunge soerme % finger steeredidh % holde fast stratjka % skvette på vann stratjkehdidh % sprute stueriedehtije % forstørrelseseglass syjrope % sirup såarkoe % sorg sååjhtoe % plutselig tjaetsie-girse % vannrør tjalkedh iv % spytte tjeekeds % romslig tjiekedidh % gjemme seg tjoejedh iv % gi lyd fra seg, lage lyd tjoevke % lys tjuavkeds (adjektiv) % lys tjurrien % opphøying tuvrede % tur urriedidh % fornye vearremes % verst vielletje % kjære bror vijlelidh % kaste blikk opp vijres % vid vyjrehke % vidt omkring øølegkedh % ødelegge aajeme % igjen aajmone % i behold, igjen aallije % veranda aate % ting *med forbehold om skrivefeil :::::::::::::: tjaebpemes_åvnadahken_baakoeh.doc :::::::::::::: tjaebpemes låvnadahken. baakoe-læstoe: aajhtsedh iv % bli var, merke, legge merke til aajnehke-maana % enebarn aajnehke-voete % enslighet aalvere % alvor aamhtse % tema, emne aaparidh % (ikke) bry seg om aarvoe % mening aassjoe % hat aassjoestidh % avvise, hate aate % ting aeblehts % doven, lat åebrelen % til overs, mer enn nok aehpie % vanskelig aejvere % bekymring, melankolisk sinn, % lengsel åeksie % gren, kvist aelmiedidh % ha god smak aerkies % redd, fryktsom aevere % (ikke) noe særlig aevriedidh % anta, tro åhtehtse % insekt åhtehtsh % flt insekter (av alla slag) ånnadidh % unne arhtedh iv % lengte åssjalommes % tanke, idè assjoestimmie % hat astoe, asta % god tid (til noe) asvedidh % føle uhygge, angst, redsel baahkes % varm bååhpere % forundring bååhperidh % undre sig, gi uttrykk for % overraskelse baahtsedh % slippe fram, komme løs, gå av baajedh iv % la, tillate; la være båajhtode % uredelig, galt, feil baakoehtidh/ baakohte % å stave båaloe % knapp baarkaldehtedh iv % flette, tvinne båasaridh % bli opprørt, oppskaket bæjongoelisine % utenpå; ovenfor bagkesidh % påstå, pukke på sin mening bangseme % leppe bårredh iv % ete (om dyr) baste % klemme, tang båvvasidh % bli drept belnie % tue, liten haug beltiejidh % skremme biehtedæjja % sviker biehteme % bedrag biejjien-laemtjieh % solstråler biejjie-vælloe % solnedgang bieljelidh % meddele bïevestovvedh % svette, bli svett biksedh iv % ta, gripe bualahtahke % brennevin buarastehtedh % håndhilse buerkiestidh % forklare, underrette buvvedh i % drepe byøgkeles % egn, sted, som alltid slir passert dåaroe % krig, strid dåastoehtidh % ta imot dåejmies % høflig, imøtekommende dåeriesmoere % vanskelighet dan gaavhtan % på grunn av dearkoes % nervøs deehkehtidh % stryke deerjedh vi deerjie % forurensing dehapadidh % hende diedtelidh % legge (flere ting) under press dijpedh vi % ta, gripe dijre % budskap dijveldidh % diskutere ditnie % tinn; tinntråd doerelidh % gripe tak i, ta fatt i og holde dohpere % blomsterkrans dorjehtæjja % skuespiller eadtjohke % ivrig; modig, energisk eajhnadovvedh iv % bestemme seg, ha til hensikt eeremes % aller helst eevre % akkurat, aldeles, helt og holdent faahketji % plutselig faamoe % kraft, styrke; utholdenhet; makt faelkies % falsk faepeles % trivelig faerhmie % favn fealadidh % ferdes, reise fejjen % glad firnestehtidh % erte, tulle firredh vi % riste, skake; røre om; lugge føørhkedidh % le gaahpode % åpen, (står) oppe gaaje % sladder gaajesjidh % berøre, stryke gaajesjimmie % berøring gaajpele % klosset gaaltoelidh % plutselig bli borte gaanestidh % omfavne gaarvanidh % forsvinne gaatoelidh % bli plutselig borte gaavestidh % gjespe gaavnedidh % treffes, finne hverandre gaavnehtidh % finne på gaehkie % øye gæmhpodh ii % spille kamp; slåss, ta tak gæmhpome % kamp gåevie % krumming, bue gåffoeh % sen i oppfattelsen, dum geehpes % lett giedtsies % smal giehtjedidh % undersøke gielkerdidh % lyve gieresvoete % kjærlighet gijhtsie-niere % motstander, fiende gijkedh iv % blinke, glinse (om alt blankt o % glinsende) gïknjele % tåre gïknjelidh % felle tårer girmedh vi % rose, skryte, govlesadtedh % høre hverandres mening guermie % øyenvipper gutnedh vi % speide, speide på; beundre; holde % øye med haajpanidh % forsvinne hååneske % honning haeliehtidh % fly haeniehtidh % håne haermie % øyebryn heamture % eventyr heeredh vi % herme hielhkies % hysterisk hïerpedh iv % svette til, bli plutselig skremt % av noe hohkedh iv % ville ha noe man ikke kan få hujnie % (er) bedrøvet iebne % emne iehtsedh i % elske ientje % dyrket eng, voll ierielimmie % overraskelse inhtsie % spesiell irhkedæjja % mobber jååhkesjidh % bekrefte jååkestidh % skille seg fra jååkestidh % jage vekk, jage ivei jåasoeh % dum jaehkedh i % tro jaksedh iv % nå igjen, innhente, makte, kunne jallan % knapt, med nød o neppe, bare så % vidt jamhkelidh % ødelegge, gjøre ende på jårredh iv % snurre, rulle, danse, vende seg om jaskodh ii % bli trygg jearsoes % trygg, tillitsfull jeatja aejkien % en annen gang, andre ganger jidtedh, jeedtedh vi % gjøre grimaser, stirre, se stivt % på noen jiermestalledh iv % holde på å fundere jiermieh % vett, forstand jiermijes % klokt jievkehtidh = snjitkehtidh % banke, støtvis (om puls) jijhtedh i % komme fram, vise seg (vake om % fisk) jijhtelidh % komme tilsyne (flere ganger) johken-njuanah % sel mellan två bäckar som går ihop juakadidh % skilt kråava % grop ladtetje % liten fugl læhkoe % lykke læhkoeladtje % heldig, en som er heldig laehpelidh % forlate læjnoe % (er) behaglig låvnadanke % soloppgang liene/ lienes % lunken (om vann) lientsie % lensmann litnjie % liten lem, hylle i fjellveggen loevenidh % slippe løs lolleske % sjalu løøvedh % ta løs, skille luejhtedh i % slippe løs, slippe ut, gi slipp på luejhteli % plutselig luejhtielidh % slippe ut, slippr løs plutselig lutnjedh vi % heve, løfte maaje % riktignok, enda, selv om, endelig, % heldigvis maejstedh i % smake mårve % en som er irritabel meajtjedh iii % gi seg mielke % bryst, bringe moenedh iv % si, komme fram med, nevne mujjies % blid, ser blid ut nåajsan % gravid nænnoes % sterk neerrehtidh % erte nehkielidh % puffe (en gang, fort), gi et puff nïekedasse % drøm njaamedh iv % tørke njæjhkodh ii % gråte njaltja % skinn, hud njamma % kvinnebryst, brystvorte njeervedh vi % knuse, male njimkedahke % klister njimkiehtidh % trykke fast, klebe fast, få til å % klistre seg til njuvvie % strøm nollelidh % narre, bedra nuhtjedh vi % anvende, nytte, bruke ojhte % nettopp, javisst øørnedh iv % ordne; advare ov-luhpehts % ulovlig plaerie % blad(av plante, bok, kniv) avis pleajhe = pliejhke % blek, blass, falmet pleekedh vi % plage pleentedh vi % blande plievhties % betatt praaretje % plutselig, brått raeriestidh % råde, gi råd rieseldidh % pynte roenge % aromatisk luft rontestalledh % stadig undre seg, fundere ruaksja-baahkoe % steik sider saajroehtidh % såre saajroehts % sårbar saangerdidh % angre; savne (svært) sæjroe % side (av noe eks menneske, dyr, % hus, fjell) saknahtovvedh % bli sint seakoe % hes sealoe % sjel seareme, searome % kinn, kinnbein seknie % utilfredahet, irritasjon siejkedh iv % strekke ut sïektjedh iv % lure, spionere på siemes % enige sieve % strek sigkestidh % dra, trekke sïmmedh iv % hviske, snakke lavt sjædtoe % vekst sjåljoe % plass foran kåte el hus, % gårdsplass sjalloedidh % tulle sjohlestidh % gjennomsøke sjuehkiehtidh % sukke en gang skaajhvoe % onde skåltoe % skyld skealparidh % skjelve skiehre % kinn skielpestidh % skjelve skraavroedimmie % erfaring slaarvestimmie % løgn slæjhtoes % slit sluenies % skitten, ekkel, stygg snihkiestidh % gråte snjååjpeldidh % flamme, flamme høyt opp snjipkelovvedh % bli fri soejmetji % langsomt soejvene % skygge soelkehtidh % trøste soelkehtimmie % trøst soelmehke % døråpning soeskedh iv % tygge sohkesjidh % smøre inn, pusse søøkes % tykk sovmedh iv % anta, ha en mistanke om at stååkedimmie % lek staaran = staeries % stødig, stadig, riktig staeriedidh % rette på, gjøre riktig, korrigere steeredh vi % stø, holde fast (i noe) stilledh vi % sette (en person) til (gjøre noe), % tilsi, påby stråarkan % pred urolig, engstelig strupkehtidh % slurpe i seg sturredh vi % forstyrre, bringe i uorden sturreldahke % forstyrret, i uorden sturrelgovvedh iv % bli forstyrret svalkanidh % vakle, ta til å skjelve sveekes % sjelden svilkiestidh % skjelve, hutre svirredh iv % bevege seg tjaalehtjidh % gravera, risse inn (ornamentik) tjaebpemes % fineste tjalke % spytt tjalmerge % skarpsynt tjeakoes % hemmelig, skjult tjeakolde % hemmelighet tjelmerge % skarpsynt, som ser godt, langt tjiehpije % kunstner tjiektjedh % sparke; slå (om puls) tjïerestidh % be tjievnedh iv % å skjule tjihtedidh % trenge seg fram, trenge seg inn tjoevhke % begjær tjølle % lyseblå tjuvliestidh % kysse tjuvtjiedidh % peke trimhkedh vi % blunke (en gang) lukke igjen % øynene trumhpiestidh % tvinge, nøde, påtrue tsaepmiestidh % slå tsøøtsege % spurv ulmie % mening, tanke vaajmoe % hjertelig vaajtelidh % ønske, be om våårege % varsomt, forsiktig vaareles % farlig våavkasjidh % være engstelig våavkasjidh % være engstelig vaejviedidh % lide, ha smerte vælloe % solnedgang vaepiedodtje % stakkars væssjojes % ondskapsfull vætnoe % arbeid, handarbeid vajmedh iv % være grinet, klage og bære seg veadtaldihkie % tjoret vierhkie-sijjie % verksted vihties % bestemt, kjent, sikker vijriedidh % utvide vïrre % blod vitnedidh % strekke seg voejhkelidh % prøve (å gjøre noe) ta fatt voejngene % pust voeredidh % bli var, oppdage volverimmie % drøm, åpenbare vueptiestidh % oppdage vueries % edru yørhke % skygge, skyggesiden