maja$ grep '-' Samisk_Norsk.txt a- se også å- aabbese-gærja ABC * aabpesth-giebnie overfull kjele aabra se aereds-, iehkeds-aabroedæjja aabroedæjja, se aereds-, iehkeds-aabroedæjja aadeles-ålmaj adelsmann aadtjen nylig, nettopp aadtjen-sööhpeme/ *aadtjen-seehpeme simle som nylig har kalvet aagkele -e- mellomgulv aahketjh flt. bestemor og barnebarn sammen aahketje-guaktah bestemor og barnebarn (ett) aahkove -oe- en kvinnes barnebarn aaho-o-o beroligende tilrop til skremt rein aahtjetje-guaktah flt. far og sønn eller datter (§ 107) aajege -e-, nom. ent. også aajeh kilde som kommer opp av jorden, myrkilde aajeh-eatneme sumpig land aajeh-gaaltije kilde på kanten av en myr aajeh-johke rennende kilde, bekk med drikkevann aajeh-pluevie myr med kilder; sumpmyr aajeh-pronhte lite tjern (med oppkomme) på myr aajhtere -e- eier aajjetjh -a-, aajjetje-guaktah flt. bestefar og barnebarn sammen aajjove -oe- en manns barnebarn * aajka-vielpele, *aajka-jielbielie fetter * aajka-åerpele, *aajka-åerbielie kusine aajkoe-laavetjh flt. = aajkoehkadtjh aajkoe-laevie søskenbarn, fetter, kusine aajkoe-mænnja yngre fetters kone aajkohke -oe- fetter, kusine aajmoe-laakan riktig, på god måte aajne-gåålese langski av bjørk aajroe-lïedtje toll, tollegang aajroen-plaerie åreblad aajverds-vuelie klagemelodi * aaksj-aavtja ung, tett bjørkeskog * aaksjan-nïdde økseskaft =navte, nåvte aaksjoen-navte, *aaksjan-navte økseskaft aaksjoen-sjapmere øksehammer aaksjoen-sjelmie skafthull i øks aale-bovtse livrein * aalhkije -i- = aelhkie aalhteme-ruevtie skavjern (til å semske) aalhtere -a- alter * aalka-rossem (gå) langsetter høydekammen aalkoe, aalkove -o- begynnelse aalkovisnie i begynnelsen aalkoe-aske månen i første kvarter =tsïhkije aske aallije -i- heller, løs stein som henger utover og danner en lihpie som man kan gå inn i aalloe-bovtse rein som lenge har vært borte på frifot aallohke -oe- forvillet rein; rein som har vært lenge borte fra hjorden; fremmed, innblandet rein; forvillet (om rein) aaltere -a- alder * aalth-giebnie kjele til å koke melkemat og ost i aalvere -e- alvorlig, av alle krefter -aamhte, -aamhtese (i sammensetninger) emne; mål, så meget som skal til soptsestims-aamhtesh noe å snakke om aamhtes-moere emneved * aan- en annen, i uttrykk som datne tjåadtjoeh goh aan-jïhpege du står som en annen kattugle (=som en tosk) aanghkere -a- anker (rommål) aanja, aanja-soene sene på framsiden av reinens bein (tre på framfoten, to på bakfoten); aanja også hver av de to små remmer som forbinder skibindingens tåstropp med bakbindingen aanoje -oe- tigger aantoe-sijjie, *aanta-sijjie slakteplass aareds-beapmoe frokost aarege -e-, nom. ent. også aareh steinur, steinet område aareh-gïjre, aarh-gïjre, *aarh-gïjde tidlig vår aarehke -e- simle som kalver tidlig aares-ledtie fugl som kommer tidlig aareske -e- steinet, full av stein; større steinur aareske laante steinet område aarh-laante, aarege-laante steinet land, område med steinur aarjeles-laakan skånsomt aarke, aarke-biejjie hverdag aarmoles-voete barmhjertighet; barmhjertig natur aarneh-gierkie, aernie-gierkie arnestein aarneh-raedtie kanten av ildstedet aarneh-sijjie, aernie-sijjie ildsted aarpere -a- arving * aarph-biejjie en særlig fin dag aarph-maana barn som ikke vil leve lenge aarph-sådtoe arvesynden aarph-tjoejhke myggesverm aarpije -i- enke, enkemann aasne-moere halvtørt tre; morken ved, surved aasne-tjåervie svakt horn aasohte -oe-, aasoehtadtje småbarn (kan så vidt gå); pusling aassh, flt. aassede; haash, haesh kommando-ord til hund aash göörjh legg deg; aash dohkoe vekk; haash minngielistie driv bakfra aate-almetje, *aate-olmetje behagelig menneske aatjan-balve regnbue aatjan-batske sløke, Angelica silvestris aatjan-bïrse, -gierese, -goengere,_-joekse, -*stïevhke regnbue aatjan-dålle regnbue; lyn aatjan-kraesie tyrihjelm, Aconitum septentrionale aatjan-sjulhke en plante aav-onne bitte liten aavestæjja-maana barn som har fått et lyte av en ulykke under morens svangerskap aavhts-gaerie øsekar aavre, *aavte, aavre-burrie, *avte-burrie hell, lykke (med rein) nannoes aavre stort hell; som har hell (med rein) aavre-burrie, *aavte-burrie som har hell (med rein) aavtar- = haavtar- * aavte, aavte-burrie = aavre, aavre-burrie * aavtja skog, jf. aaksj-aavtja abredh-giesie regnsommer, regnfull sommer abredh-vearelde regnvær * adtja, *adtja-sarva hannrein på femte året * adtjeme, *adtjeme-sarva hannrein på femte året aeblehts-voete = eeblehts-voete aegkie-goelke dunhår aehtie-sijjie = aerhkie-sijjie aehtj-aahka farmor aehtj-aajja farfar aehtjie-bielie stefar aehtjie-laakan på faderlig måte aehtjien-sijjie stefar aejlege -ie- søndag aejlegs-biejjie søndag; helligdag aejlegs-sijjie hellig sted aejlegs-vaarjoeh, *aejlegs-vaarjah flt. søndagsklær; *festklær aejlegs-ålma søndagskledd mann aejlies-laakan, aejlies-voetesne (våkne) med friske krefter Aejliesvoejkenes-våhkoe pinseuke aejmien-sjelmie, aejmien-tjelmie skjærnåløye aejvie, aejvie- = aevjie, aevjie- aektedh I dele hals- og rygghvirvlene under slakting lïhtsh aektedh dele ledd aelhkies; pred. aelhkie, *aalhkije -i- lett, lettvint aelhkies-laakan lettvint, på lettvint måte aelie-nïejte, eeli-nïejte underjordisk jente aerede -ie- morgen aereden om morgenen aereds-aabroedæjja, *aereds-aabra morgenstjerne aereds-baahkoe fjellside som har skygge om kvelden aereds-biejjie formiddag * aereds-gaejmie morgendemring aereds-gååkse morgenrødme, morgendemring aereds-jïjje sist på natten aereds-lovve, aereds-lyvve reinens hviletid om morgenen aereds-låvnen ved morgengry aereds-låvnese morgengry, soloppgang aereds-lååjeden i gryningen aereds-naestie morgenstjerne aereds-raedtie morgengry * aereds-rasne frosttåke om morgenen aereds-reavkoen se reavkoe aereds-rååpse, *aereds-rååpsedimmie morgenrødme aereds-svarkeldh, -svarkeldahke morgenbit, matbit om morgenen aereds-voerpehke morgenfrisk * aereds-vyllen om morgenen når reinen har hvilt og skal stå opp og beite * aerhkie-sijjie sted der ulven har drept en rein 1 aerie, aerie-bielie, aerien-bielie hårsiden av barket skin aernie- = aarneh- aerp-ålmaj enkemann aerpie-biehkie arvestykke aerpie-eeke arvegods aerpie-juakoe arveskifte aetsie-gaske skrev, skrittet aevlerge -ie- gryteås, tverrstokk som skjerdingen henger i * ahtja-bovtse = åhtsoe-bovtse * ajpah-raejkie stedet i nakken der reinen stikkes ved slakting, hullet i skinnet etter stikket ajpedimmie-nejpie, *ajpedimmes-gulhke kniv til på stikke nakkestikket med akt 1. mij akt ett eller annet; gie akt en eller annen (person); gukt’akt på en eller annen måte 2. *slett (ikke), (ikke) heller ij akt daanbien gåaredh dam det går slett ikke an å gjøre det i dag; ij akt tjaetsie-gan gåetesne det er ikke vann heller inne akte-laaketje samme slags, ensidig akte-raeresne (er) enig, overens aktegs-bïegke vind fra én kant aktese-vyöki, ektese-vyöki sammen, med forente krefter * aktetje-leejne på den ene og annen måte, på allslags vis akth-juelkien, akten-juelkien (stå) på ett bein akti-akti én for én, én og én alke lang stang til å henge noe på (f.eks. klær); stang i reingjerde guelie-alke stang til å tørke fisk på * alkel-bielie utside * alkels-bielie = ålkoles-bielie almetje-dåehkie menneskeflokk almetje-krirrie forsamling av folk * almetjen-lïgke på samevis amhkedh-vearelde overskyet og mørkt vær; tungt og trykkende vær ammes-laevie same som en ikke er i slekt med, men som en vil være høflig mot arhkedh IV gjøre skade, lemfeste =irhkedh [î-] arhkelidh plutselig skamslå, lemfeste =irhkelidh [î-] * arrah-almetjh [årroeh-] flt. bofaste folk * arrah-sijjieh = årrome-sijjie * aske-davla månering, ring om månen aske-gaske månemørk tid, tiden mellom gammel og ny måne askediepie-jïjje månelys natt askegaske-truerie menstruasjonsblod * astas-ligke i ro og mak * atna-muadta brukt pels * atneldh-dueljie skinn holdt i vann for røyting * atneldh-sesnie skinn holdt i vann for røyting avredh-giesie het sommer * avte-beala framsiden (f.eks. av pels) * avte-biejjien: don avte-biejjien i forgårs * avte-vahkan i forrige uke * avtes-gåållese brystrem på gammeldags reinseletøy _ ba- se også bå- baa- se også båå- * baahke-haepsie snødrev i linnvær baahke-tjaetsie varmtvann * baahkes-bovtse rein som springer pga. varmen baahkes-krievvie, baahke-krievvie reinhjord som er urolig pga. varmen baajnehtje-baarhkoe bark (barklåg) som trekker seg godt inn baakoe-tjïerte uttrykk * baalhka-gengsjehke teltstang (med to grener som stikker ut fra samme sted) baalka-raejkien: etter, langs stien baalkehts-bovtse, baalkije-bovtse rein som springer pga. varmen baalte-baapka en som alltid prater ved siden av baalte-smaarege digresjon, noe annet å snakke om baalte-årroje, *baalte-arrije nabo, granne baamere, baamere-raedtie kanten av et fjell; marbakke i innsjø johken baamere bratt elvebakke baanghke-sïetele pengeseddel baarhkoe, baarhka bark; barklåg =baarhkoen-lïeme baarhkoe-galte, baarhka-galte bjørkekabbe som en skraper bark av baarhkoe-gïpte søkke av bark (med stein inni) baarhkoe-kraevnjie skavjern for bark baarhkoe-ruevtie skavjern til bark baarhkoe-tjaetsie barklåg baarhkoe-voesse sekk til å ha bark i baarhkoen-lïeme, baarhkan-lïeme,_baarhkoe-löövje barklåg baarkeldh-garhtse (hår)fletterem baarmerh-laante bakket landskap baarmoe-raedtie = baarmoe baartege, nom. ent. også baarth kant (av geite- el. saueskinn langs nederste kanten av pels) Baartes-våhkoe, Baartesåhkoeh flt., Baartesåhkoe-våhkoe Barsok (begynner 24. august) baarve, baarve-moere, *baadve flammet bjørkeved baastoe, baastove -oe- tørkehus til korn (badstue) badts-åejjie, *badtj-åejjie, *badtj- åajja tullebukk; *skøyer badtse-dåvnoe, badtse-dåvna fjærdyne; fjærpute baedteme -ie- issvull baegkie-soenh flt. sener til å flette grime av baegkien-bujmie rem som knyttes bak nakken på rein baehpere -ie- = paehpere baejie-buste skje laget av baejie baektehke -ie- gaupe =råate baektie-klaajpoe bergkløft baektie-lihpie heller baektie-lïtnje [-lïknje] hylle i flog baektie-raedtie øverste kant av et berg som er synlig nedenfra baektie-saalve bergklipe baektie-skåare bergrevne baektie-speanjoe hengebratt berghelle baelie bestemt tid, gang; leilighet, høve; tilstedeværelse dej beeli (baeliej) i de tider, før i tiden; daan baelien nå for tiden; daehtie baeleste fra nå av; don baelien den gangen; duhtie baeleste fra den tiden; akten baelien en gang i tiden; maana-baelien barndomstiden; mov noere baelien i min ungdom; maana-baeleste fra barnsbein av; ih maanaj baelien åadtjoeh nimhtie jiehtedh du må ikke si slikt i barnas påhør; voeresi baelien tjoeverh faepeles årrodh når eldre er tilstede må du være forekommende baelije -ie- graver baenehke -ie- rein gitt som gave (f.eks. til bryllup); tannrein (gitt til barn når det får den første tann); liten slaktrein ij dïhte baenehkem-gan utnieh han har ikke engang en tannrein (dvs. overhodet ingen rein) baenie tann; høveljern; knivblad åvtes-baenieh, åvte-baenieh framtennene; bijjie-baenieh tennene i overmunnen; vuelie-baenieh tennene i undermunnen; maadth-baenie jeksel; rehkeren-baenie høveljern baenie-bearkoe, *baenie-bearka tannkjøtt baenie-burrie som har tennene i behold baenie-bååktjege, baenie-vaerhkie tannpine baenie-sïenge, *baenien-sïenge, flt. baenie-sïengh tannkjøtt baenie-sveelehtassh flt. tannpine 1 baerehke -ie- bakke med sol 3 baerehke -ie- flaskestarr, Carex rostrata baersele -ie- barsel *frovve gahtjele baersielasse fruen gjør barsel (nedkommer) baerseles-hïeje = baersele baevtie-guedteme den tid da de fleste kalver fødes * bagka-tjagka: bagka-tjagka almetjh envise og påståelige folk bahhas-voete ondskap, djevelskap * bahke-sjæjda [bahke-sæjroe] bakkeskråning bahte-moere nederste spile på spilet reinskinn bajhke-bovrege kjøttflue, Sarcophagia carnaria bajhke-slarve diaré bajhke-tjoere, -tjovrehke, -tjovrege, -tjovrese, -tjårkese spyflue * bajhkeres-snorpe, bearka-bajhkarasse kjøttflue, Sarcophagia carnaria baktedh IV forårsake kvalme munnjien aalka baktedh jeg begynner å bli kvalm; nåervien-buejtie munnjien barre bakta selspekk gjør meg kvalm, jeg blir kvalm av selspekk baltahtimme-bovtse, baltahtimmes-bovtse skremt rein baltove -o- skremsel, noe å skremme med * balve-gaske klart imellom skyer balvedh-laaketje temmelig overskyet (om vær, dag) barra-klaahka piggstav med hornslire barroe-tsehkie krøllet, kruset hode batsken-åejjie blomsterhode av kvanne beajjetje-barkoe dagsverk beajvese -a- dagsreise 1 beakere -a- beger - beala rom, sted som støter opp til det som uttrykkes ved første ledd av sammensetningen -bealam: johke-bealam langs elven bealhtoen-muerjie tranebær, Oxycoccus bealjijes, bealjijs; pred. bealjije -a- som hører godt, lydhør * bealla-tjeapehke [bealloe-tjeapohke] tredje ledd i halsen (tilfaller yngre sønn el. dreng) bealloe-aaltoe, bealloe-gïehke bjellesimle bealloe-bearkoe, bealloe-måaroe tredje halsvirvel (tilfaller sønn el. dreng) * bealloe-kruktje [-krutske] reinokse med bjelle bealloe-ladtetje blåstrupe, Luscinia suecica bealloe-rïejhpe, bealloen-rïejhpe bjellebånd bealloe-råantjoe, *bealla-råantja reinokse med bjelle beapmoe-buala matbit, munnfull beapmoe-burrie som har godt med mat beapmoe-rohkeles bordbønn beapmoe-stuhtje matbit beapmoe-voesse matsekk beapmoe-våarhkoe matskap beapmoeh-vaanoe, beapmah-vaanoe matmangel * bearka-bajhkarasse = *bajhkeres-snorpe * bearka-krievnie kjøttsuppe med erter og gryn bearka-måaroe skulderblad, bogblad bearka-raejkie hull under isteget for tverrremmen (aanjardahke ) bearkoe-geegke kjøttkagge bearkoe-krovhte kjøttgryte bearkoe-proffele tilspisset pinne til å røre om i kjøttgryte bearkoe-stuhtje kjøttbit bearkoe-tjuvve barkbille (ordrett "kjøtt-tyv") * beassa-raejkie hull for tåstropp gjennom skien beavnardahke, beavnerdh-dajve, beavnarohke høyde hvorfra man har vidt utsyn =bïevnehke beavnere -a- vid utsikt beedtedh [bææ-] VI gjøre vondt (om et bånd el. en bærerem som er dradd til for hardt) * beelede-aske halvmåne 1 beelhkedh [bææ-] VI lønne, avlønne (dreng) 2 beelhkedh [bææ-] VI kaste, slenge (én gang); kassere, vrake * beelhte-daajhtije beltemaker beelhte-skuvvie støpeform for beltetinn * beelhten-nåelesne (er) gravid beelhth-sijjie, *beelhte-sijjie beltestedet (på kofte) beeljes-tjohpe lue med ørelapper (for smågutter) beelledh [bææ-] VI kunne, greie, orke beellege-maana tvillingbarn beelleh-miesie tvillingkalv beenghkedh [bææ-] VI banke =tsaepmedh beenghkestidh [bææ-] slå litt, banke; riste (klær) for støv beeren-gaavmoe, beeren-gåetie bjørnehi beerhkedh [bææ-] VI barke av (tre); barke (garn) beerhtjedh [bææ-] VI barke av beernes-maana [bææ-] guttebarn bees-aaksjoe sløv øks beetneh-bongke pengepung, portemoné beetneh-nïerhtse en som er pengesterk beetneh-vierhtieh flt. pengemidler beetneh-voesse = beetneh-bongke beetsetje-aesie, beetse-tjuvvelge furuås beetsetje-gïelese furuås beetsetje-vuemie dal med furuskog behkie-moere morken ved bejsjeme -ie-, bajsjeme -e- rommet på hver side av døren i kåte (fra døren til otnerasse ); nederste del av dørstolpe bejsjeme-bielie dørstolpe * bejsjemen-dåara, *bejsjemen-gaeblie tverrtre ovenfor teltdør bejsjemen-tsegkie den kløftstang (tsegkie ) som står på tverrtreet over døren og støtter aevlerge på utsiden av otnerassh belnien-åejjie slags gress som vokser på tuer bertie-raedtie, bertien-raedtie kanten av fjellet; skogbandet, tregrense bestelesaavtjoe-gierkie stein med skarp egg bïegke-bielie vindside bïegke-bollenjes luftblære, luftboble bïegke-elmie stormvær bïegke-flarroe, bïegke-frerrie virvelvind, kraftig vindkast bïegke-fropmeh, flt. bïegke-fropmegh kraftig vindkast bïegke-frorredh kraftig vindkast bïegke-raejkien med vinden bïegke-tjoevke nordlys bïegke-tjuvjie vindpust bïegke-vaaloe vindfall bïegke-værsjoe kaldt regnvær med vind * bïegke-værta sterk vind, iling bïegken-baaroe vindbåre, vindbyge bïegken-reehkestahke sted der snøen er blåst vekk bïegken-tjoelme virvelvind; "vindknute" (syklighet på bjørk, så det blir som tørre klaser på grenene) bïehtsehke-håågke dobbeltkrok biejj-åbloe, *biejj-abla, *biejjie-abla sommerfugl biejjie-baerehke, biejjien-baerehke sollys bakke; solstek biejjien-baeriehkisnie i solsteken biejjie-båtnjoeh motsols biejjie-bååvle ring rundt solen biejjie-gïjkehts solstråle (f.eks. når døren står på gløtt) biejjie-goekedh solskinn (mellom skyer) * biejjie-guaka = biejjie-gåakoe biejjie-gåakoe, biejj-gåakoe, biejjh-guakoe, *biejjie-guaka solskinn biejjie-gååkse morgenrødme =gååkse biejjie-jijhteme, biejjie-jïjhtove, biejjie-jijhtuve soloppgang biejjie-kaarre dagarbeider biejjie-labje, *biejjie-labla, biejjie-lable sommerfugl biejjie-laemtjie penis (på rein); solstråle biejjie-ledtie sommerfugl biejjie-låbloe sommer-fugl biejjie-tjelmie solskive biejjie-vuestie, biejjien-vuestie motsols =biejjie-båtnjoeh biejjie-vætnoe, *biejjie-vætna dagsarbeid biejjien-aalkoe dagens begynnelse, morgen biejjien-gaahka solskive =biejjie-tjelmie * biejjien-soejvenasse gjenskinn * biejjiennööles-almetjh flt. underjordiske folk bïekere, bïekere-pluevie moltemyr bïekere-laante myrlendt strekning (med mosetuer) bïekeren-muerjie tranebær, Oxycoccus * biektje spord, spordstykke (av fisk, jf. åajja, _gaske-rohkese ) biel-aehtjie stefar =aehtjien-sijjie bielie-aanghkere halvt anker (hulmål) bielie-aske halvmåne bielie-gaatnoe halv kanne bielie-gaektsie halv åtte (klokkeslett) bielie-gåalmede halvtredje, to og en halv bielie-mubpie, *bielie-nubpie halvannen, en og en halv bielie-stæhkoe halv alen (lengdemål) bielie-vïelle = vïelle-bielie bielie-åabpa = åabpa-bielie bieljie-naavlehtahke, -naavlehth, -naavlehtasse, -naavlehts øreverk, øresting bieljie-ragkenje, bieljie-ragkele øreskje (formet som en liten guksie ) bieljie-skadtere partiet om øret, ørebein, ørestol bieljie-skorpedahke ørestikker (øyestikker), libelle bieljie-vaanehke døv bieljien-gaessie ørevoks bielkien-gaave vinkelen mellom tommel og pekefinger * bielnie 1. den del av tjåervien-deata som går mot norse (den annen del går mot gaatna ) 2. nedre del av bogbladet (pliedie ) * bïeltemdidh, *byöltenidh sy sømmen fra jatsvastimmie-saejmie og helt opp, sy bïeltene til tjolkeme og tjeegkestahke, jf. Gåebrehki soptsesh s. 45-46 bïenje-laemtjie hundekoppel Bïenje-laemtjie Store bjørn (stjernebilde) * bïenjen-aaksj’aavtja skogrørkvein, Calamagrostis purpurea bïenjen-gaerie, bïenjen-gaavtje hundefat * bïenjen-gåaksah-vearaldahke hundevær, svært dårlig vær bïenjen-muerjie blokkebær, mikkelsbær, skinntryte, Vaccinium uliginosum * bïenjen-salte hundemat bïerhten-båeries ettårs gammel hund (gammel nok til å brukes på jakt) bïerje-gaske mellomrum mellom berg, bergsprekk bïerje-klaajhpe tynn berghelle; bergkløft bïerje-lïhpedimmie bergheller bïerje-lïtnje heller bïerje-raame, bïerje-rïeme sted hvor det er ly, bak en haug med berg oppe på bïerje-spaenjie flogberg, (ikke særlig høyt) berg (gress-og mosebevokst oppe på) med bratt, loddrett side) bïerjestidh legge, binde på røyk- el. regnskjerm (på vindsiden av røykhullet) bierkies- sammensetningsform av bearka isteg på ski: bierkies-naapere bierkies-naapere navar til å lage hull for tåstroppen på ski bïernen-muerjie = bïenjen-muerjie biesie rede, reir; maurtue (garhke-biesie ); kull (av fugler, dyr, barn) biessie-borhke neverskrukke (mindre) biessie-didtie utvekst på never biessie-dïedtege never som legges over til press el. under press biessie-dïedteldh, biessie-dïedteldahke neverhaug under press (steinene el. stokkene inklusive) biessie-govkije neverfakkel biessie-gåetie kåte tekket med never; nevertelt * biessie-njabre ytterste fine lag av never biessie-ruhtjie trakt av never, neverstrunt biessie-råatnje, biessie(n)-råatnjoe neverskrukke (to neverplater, med innersidene mot hverandre, sydd sammen med senetråd) biessie-skråhka, *biessie-skrahka neverskrukke biessie-skådtjoe neverkont, provisorisk matfat av never * biessie-spaajhtere neverstykke bietsehke -ie- høyreski av furu (byjje ) bietsie-gïlle liten furuskog, furumo bietsie-goelpene furumo bietsie-moere furuved bietsie-plaantege furuved uten tyri; dårlig ski (laget av tørrfuru) bietsie-vuemie furuskog bietsie-åårke banke (fjellrygg) med furu bietsien-baahtsege, *bietsien-dohpere furukongle bietsien-byjje tenal, tenar (hard ved på undersiden av skjevt vokst furu) bietsien-gaessie furukvae bietsien-leevegh flt. furubar bïevle-ruehtie barflekk bïgnesjidh pusse trepinnen i kjevle (skråavva ) ferdig til å sette deaja-laemtjieh på bïhte-jovvehtahke, bïhte-jovvehth bakgjord til dragrein bïhte-moere, bïhtes-moere nederste spile på spilet reinskinn =bahte-moere bïhteles-laakan sparsomt * bihtj- = bihts- bijj-aehpie, bijjehpie øverste del (f.eks. av kofte, teltduk); overside, overflate * bijjelds-giertie ytterklær =bæjngolds-vaarjoeh bijjelds-vaarjoeh bare flt. ytterklær bijjeles- over- bijjeles-gietjie yte, overflate tjaetsien bijjeles-gietjie vannflate * bijjeles-gåpta overfrakk, ytterfrakk * bijjeles-vaarjoeh bare flt. ytterklær * bijjeske -ie- det øvre laget av noe; flott (i gryte) bijjie- øvre-, over- bijjie-baenieh flt. tennene i overmunnen bijjie-bielie oversiden, øvre delen (av noe) bijjie-bijjiebasse, *bijjie-bijjiebaase høyere og høyere * bijjie-gaeptie overjakke bijjie-gïete overarm bijjie-gietjie øvre enden (av noe) * bijjie-gïngse tannkjøttet i overmunnen bijjie-guemie, *bijjie-goeme gomme, tannkjøtt i overmunnen bijjie-gåetehkh bare flt. folkene i det øvre huset bijjie-gåetie det øvre huset, den øvre kåten bijjie-gåådte øvre dørstokk, tverrstokk i dørkarm * bijjie-haermieh flt. øyenbryn bijjie-laemtjie rem som går mellom geasesh og jovvehtahkh bijjie-lapte avsats på fjellside; *loft * bijjie-loeve øvre øyelokk bijjie-njueniehtimmie det fremste av overkjaken som del av slakt * bijjie-njåålmedh øvre os bijjie-raedtie øvre kant, overkanten (f.eks. av rein- flokken) bijjie-rietjmie øvre telne (på fiskegarn) * bijjie-roejese den øvre delen av roejese bijjie-saejmie øvre søm bijjie-sïenge gane (på rein) bijjie-skaavtjoe, bijjie-skaavtja bart, mustasje bijjie-skierie overflate tjaetsien bijjie-skierie vannoverflate, jf. bæjngoe-skierie * bijjie-tealna = bijjie-rietjmie * bijjie-tjaetsie vannflate bijjielisnie (er) ovenfor, høyere oppe (enn -) bijjies-durrie øvre skar, skar høyt oppe bijjies-vuemieh flt. de øverste skogdalene bijpele -ie- bibel bïjre-jarkan rundt omkring, rundt om bïjre-tååme lærrem om livet bilhtie-baahkoe bergside * bïlles-muadta = bïlse-muadta * bïlles-tijde tiden da reinen har kort fint hårlag * bilpie-tjåervieh horn som vender til samme side bïlse-dueljie korthåret skinn bïlse-miesie kalv med nytt jevnt hårlag bïlse-muadta, *bïlles-muadta pels av skinn med jevnt kort hårlag binhtedh [bî-] VI rydde opp etter slakting (samle opp alle smuler av kjøtt og fett og alle små bjørkekvister, låesuve ; de skal legges bak en stein ellet helst mellom trær) bïrhke (liten) flokk rein (f.eks. 12-60 dyr) birhkedh [bî-] VI 1. strø; *smuldre opp; 2. forlate, løpe bort fra og overlate til sin skjebne (f.eks. sin kalv, om simle) birhkehtidh [bî-] strø, strø utover bïrhketje liten flokk rein (8-12 dyr) bïrhts-tjaktje høst med lite snø birnjedh [bî-] VI gnage (om mus) birnjeh [bî-] flt.: snjearan birnjeh busker avgnaget av mus biss-aajja bjørn * bïssehtapth-vaarjah bare flt. uvaskede klær bïsseldh-lijnie vaskeklut (til kopper og lign.) bïsseldh-tjaetsie, bïssedimmie-tjaetsie vaskevann bisseme -ie- steking; stekespidd bisseme-bearkoe stekt kjøtt bisseme-gaarpe, bisseme-klaahka stekespidd bïsseme-gaerie vaskevannsbolle bïsseme-gietjie, bïssh-gietjie stekepinne bisseme-paanne, bissemes-paanne stekepanne bisseme-tjåervie rein med rake horn uten spirer (som stekespidd) bissemes-bearkoe stekekjøtt, kjøtt til steking bissie-bearkoe, bissie-bearka menneskehjerte bissie-biejjie helligdag; stoerre bissie-biejjieh de store høytidsdager, julen, påsken, pinsen * bissie-biejjieh, bissie-biejvieh bare flt. hundedagene bissie-moere or, oretre bitnehtidh, bitnehtistedh I [bî-] drukne (et dyr) bitskestidh [bî-] dele av litt (dele til andre) bl- = pl- * bleehke-peenna pennesplitt boejpe, boejpe-krïevve svak, syklig rein som ikke orker å følge hjorden * boeke 1. bok 2. bøk (boeke-moere ) boeke-moere bøk boelt-aajja, *boeltetje-aajja bjørn boelte-hagke li med løvskog boelte-raedtie skoggrensen; utkant av løvskog, f.eks. mot myr boelt’aajjan-gåbloe, boelt’aajjan-kraesie geiterams, Epilobium angustifolium boelve-måaroe, boelve-måara kneskjell boelvh-juelkien, boelvh-jöölki på kne boelvh-juelkiej slienhkehte faller ned på kne; *boelvh-juelkiej nïegkestidh krype på knærne; boelvh-juelkiej nille (legge seg på kne); boelvh-jöölki tjahkasjidh sitte på kne boenge-leahta barmklede boenge-skuvmie barmklede boennehke-tjåervie sterkt, fast horn boerehke-laakan bra, vel, på god måte *boerehke-laakan meksijh føle seg vel, føle seg sterk boernes-gåetie livmor boeteres-mehtie = båateres-mehtie boetskes-gåetie do, Wc boevhre-bearkoe, *boevre-bearka kjøtt som en (med vilje ) har latt "ulne" boevteres-bielie = bååvteres-bielie * bohteres-bielie den siden (utsiden) av leggskinn som har mest hår * bohteres-muadta pels med tett (loddent) hår * bolleren-plïene potetgress * boltere-sïehke skravlebøtte, pratsomt menneske -borth kantet *golmen-borth suejnie "trekantet skohøy", klubbestarr; nieljien-borth- gaarhkese firkantet senetau botnjeldh-vuessie vridd, dreiet grytehank * bovtje-daejrije, bovtje-daejdije reingjeter bovtse-almetjh flt. reinskarer =båatsoej-almetjh bovtse-bïenje reinshund bovtse-bïrhke, bovtse-dåehkie, *bovtje-tjomhpe reinflokk * bovtse-burrie, bovtsen-burrie reineier, en som eier mye rein_=båatsoe-burrie bovtse-raedtie utkanten av hjorden * bovtse-sujhtije reinvokter bovtse-vaedtsije reingjeter (som skal hjelpe til med å få hjorden til kåtene) * bovtsen-baalka reinvei bovtsen-bearkoe reinkjøtt bovtsen-burhvie reinmose bovtsen-loedte reinspor bovtsen-mielhkie reinmelk * bovtsen-skååjje reinskogen (arbeidet med reinen) * bovtsen-spæhta reinbremse bovtsen-vuasta reinost bovtsen-åejjie reinhode bovtsi-aajroe smalt reinspor, flyttevei på snø (når dyrene har gått etter hverandre) bovtsi-raajhte vei på snø etter rein og pulk bovtsi-sjaedtie område avbeitet og nedtrampet av rein (vinter el. sommer) br- se pr- brorken-åedtjie jerpekjøtt, mørt stykke av låret buajtehks; pred. buajtehke -a- fet buaredh-biejjie godværsdag, dag uten regn * buaredh-pleade [buaredh-plïere] godt, fordelaktig utseende buareds-aerede godværsmorgen * buarjedh-bahke skogløs bakke buasjehke -a- morsk, sint (om kvinnfolk og simle) budtes-måaroe, budteme-måara, budtes-daektie lite rundt bein mellom lårbeinet (ruaksjan norse ) og øvre margbein (tjåenhtjeme ) på rein (følger steken ved slakting) * budtesth-baante kantebånd budtesth-dierie gult tøy i kanting (Hattfjelldal 1887; kan også være av skinn el. sene) budtsie-baedtse, *budtjie-baedtjie proppfull, fylt til randen (om tønne) buejtie-bahte, buejtie-bohtege, buejtie-tsyjhtsehke talgokse, kjøttmeis buelehke -ie- brennevin buelije -ie- brennende, glødende buelije-nuvhlie, *buelije-noffele glødende trebit (en rest av treet er ennå synlig) * buerebe-ligke bedre =bueriebuktie -buerie, -burrie eier av - buerie-gïeke "godgjøk" (avhengig av fra hvilken himmelretning el. hvilken gang om våren man hører gjøken) buerie-laakan bra, på god måte, på god vis buerie-sjigneds, buerie-sjugnehts, attr. velsignet buerie-sjugniedasse, buerie-sjågneds, buerie-sjugneles, buerie-sjugnoes velsignelse buerie-sjugniedidh, buerie-sjågnadidh velsigne buerie-sjågneds = sjïgneds buerie-voete godhet bueriebuktie, bueriebiktie bedre =buerebe-ligke, buerebe-laakan buertie-bealese (sette seg) ved bordet buertie-bealesne (sitte) ved bordet buertie-bealeste fra bordet buertie-raedtie bordkant buhtehke -ie-, buhtege den ytterste del av endetarmen på rein; kjøttpølse buhtjeme-lihtieh flt. melkekjøreler buhtjemes-tïjje melkingstid buhtjije -ie- melker bullere -ie- rund kubbe; stokk; huggstabbe; ball * bulpere -ie- knapp (laget av en pinne og skinn, til pels) 1 -burrie = -buerie burrie-baahkoe fjellside, fjellskråning buste-tjaalehleahta fletningornament på skje busten-tjaalege skjeornament (ornament på skje) butneme-råahke spinnerokk butneme-soene spunnet senetråd * buvkie-jaavva byggmel * buvrie-daasta et stjernebilde (ifølge noen polarstjernen; ifølge andre Orionsbeltet =Njallh ) buvrien-juelkie stabburfot buvrien-tjoevtenje burnøkkel buvvije -ie- morder, fiende 2 byjje dalskråning, li byjje-raejkien etter dalskråningen, bortetter lia byjje-moere skjevt voksende tre (furu el. gran) som får byjje (tenal) på undersiden byjje-selkie beslag av tenal på sledemeie byjje-treavka ski av tenal byjngetje-bielie utside, overside * byölehke se tjelmie-beeles byörhtetje-kaarre jeger =vijrije byöse-plïdte skøyeransikt byössege-raejkie, byössh-raejkie hull for tåstropp gjennom skien byössege-vearhvoe ring av vidje (bjørkekvist) el. tåg som settes om hver ende av klemmen (baste) på en nettmave (tjalmese) bæhtoen-vuessie, bæhtan-vuessie bøttehav, bøttehank bæjhkoehtidh erklære, meddele; si åpent fra, offentlig- gjøre; si fra, varsku; bekjenne, tilstå bæjjes-våårte oppover (mot fjellet, fra kysten) bæjjes-våårti juhtedh flytte oppover (om vårflyttingen) bæjngoe-bielie utside bæjngoe-gåptoe overkofte bæjngoe-skierie, bæjngoe-skearoe øverste lag, overflaten (av væske) bæjngoeh-geajnoe, bæjngah-geajna den øvre veien bæjngolds- ytter- bæjngolds-gåptoe ytterkofte bæjngolds-måvhka ytterbukse bæjngolds-vaarjoeh flt. yttertøy bæjngoles-bielie, bæjngoles-sijjie utside bæsmere -a- bismer * bæssedh-maanoe august bæsseds-aske (Frostv.) april, mai bæsseds-maanoe (Vilh.) desember bööne-biejjie bededag; kirkehelg bööne-gåetie bedehus böönjes-soene spunnet senetråd * böövsedh VI sette i bevegelse bïegke-værta tjaetsiem böövsie den sterke vinden setter vannet i bevegelse * båadtsas-åajjan = båadtsoeh-åejjien båadtsoeh-åejjien, båadtsoes-åejjien, båadts-åejjien, båadts-ööjji (er, går) barhodet båadtsoes-juelkien, båadts-juelkien, båadts-jöölki barføtt, barbeint båadtsoes-åejjie skallet hode, skallet mann båajhtoeh-laakan, *båajhtah-ligke galt, uriktig båajmoes, *båajmeds-gåetie krås =uvrie * båaktj- se båatsk- båaloe-soene en liten sene i reinens bakfot som er festet til en liten beinknatt (båaloe ); brukt som middel mot gikt og verk (ble bundet på det vonde stedet) båaltajehtems-moerh flt. nøreved båarkedh, båarkadahke- langvarig tørke, tørkeperiode =gajhkadahke båarkedh-giesie sommer med langvarig tørke * båarkedh-maanoe november båarkere, buarkere -a- kjøpmann, handelsmann båassjoe-beala, *båassj-beala den halvpart av hver sitte- og liggeplass i kåten som støter opp til båassjoe båassjoe-bealan deakehkh, *båassj-bealan deakehkh flt. de innerste kåtestenger båassjoe-gierkie arnestein som vender mot båassjoe båassjoe-njaelmie, båassja(n)-njaelmie trekkhullet ved båassjoe (i kåte) båassjoe-raejkie trekkhullet ved båassjoe (i kåte) båassjoe-tsegkie, båassjoen-tsegkie hver av de to støttestenger for otnerassh og aevlerge bak i kåten (jf. okse-tsegkie) båassjoen-gietjie tykkenden på de store margbein (den skulle husbonden ha) båassjoen-såalka, båassjan-såalka avlang stein som stilles mot båassjoe i telt båastoeh-geajnoe veien tilbake, tilbakevei båastoeh-gietjie bakende, rotende båastoeh-gietjien (gå) baklengs båastoeh-laakan, *båastah-ligke omvendt (bak fram), feilaktig båastoeh-loedte motsatt retning av reintråkk båastoeh-moerh flt. ved som er tatt bakvendt inn (med toppen først) båastoeh-nïere, båastah-nïere, båastah-sjienie mann, kvinne som tar veden inn i kåten på feil måte (med toppen først) båateles-gaerie velkomstskål båateres-mehtie botemiddel båatsoe-almetje, båatsoej-almetje en som arbeider i reinskogen, reineier; reingjeter båatsoe-bïenje, båatsoej-bïenje reinhund båatsoe-burrie som eier rein; reineier båatsoe-dajve reinbeitedistrikt båatsoe-jieleme, båatsoej-jieleme reindrift, det å leve av rein båatsoe-lohke, båatsoeh-lohke reinflokk, liten drift båatsoe-maennie reingjeter båatsoe-reajnoemaennie reingjeter båatsoe-ruerrie en som er ivrig, ihuga med reinen (tenker bare på reinen, vil ha alt i orden) båatsoe-saemie, båatsoej-saemie reindriftssame, reineier båatsoe-vaarrije reingjeter (som går etter reinen) båatsoej-aajroe vei opptrampet av rein båavkedh-laante mosete lende der det er tungt å gå båavkedh-pluevie blautmyr bådtja, badtja (skinn-, sko-, ski-) smøring; medisin, salve; gift (for rovdyr) båehkie-bearkoe lett tørket kjøtt * båektjie, båektjie- = båetskie, båetskie- båeltems-moere ved, brensel båeries-baernie ungkar båeries-gåeskie mormors eldre søster båeries-nïejte gammel jomfru, eldre ugift kvinne båetskie, *båektjie hæl, hase; hæl-, hasebeinet, hasestykket (av rein som mat; følger seahkoe, kloven ved partering); hæl (på sko, strømpe) båetskie-sijjie, *båektjie-sijjie delen av leggskinn som svarer til hasen båetskie-soene, *båektjie-soene hælsene båevhlie, båevhlie-bielie den hårrike, lodne ytre siden på reinens belling (gaamese) bågloeh-rudtje, baglah-rudtje pukkelrygget (menneske) bålhkoe, balhka, balhkoe knapp laget av en treplugg, overtrukket med skinn, brukt som knapp i skinnhansker og pesk; tre- el. beinstykket i dragreipet (raaktse, settes fast i sleden i jåhkoe ) båmmoen-tjoevtenje, bamman-tjoevtenje tinenøkkel bårras-jaepie, barras-jaepie år da beitet er bare flekkvis (etter som været har tatt) båssome-voeje flott (fett som en skummer av når en koker kjøtt) båtnjoeh-treavka vindskjev ski * båådts hvis, om; om bare tjïehtem daelvie-vaarjah gåårvedidh, båådts galkem bïjvedh jeg må trekke i vinterklær, om jeg skal holde varmen bååhkeme-gåetie, bååhkesjimmie-gåetie bakeri bååhkeme-vuebnie, bååhkesjimmie- vuebnie bakerovn bååhteles-våhkoe første uke av juni (egtl. Botolvsmesse, 17 juni) båånesjidh treffe med virkning (om skudd); duge, kunne, få til, greie (å gjøre noe) dïhte boeneh gujht båånesji dïsse det skuddet traff med virkning på det; ij gåabpegh båånesjh sinsætnan maam-gih bååjhtide darjodh ingen av de to greide å gjøre hverandre noe vondt båårhkeldh hovre, *båårhkeldh-hovde lær, barket hud av storfe båårve, båårve-moere = baarve, baarve-moere bååveldïhtjedh IV begynne å gjøre seg i stand, ta til å ordne med alskens pikk-pakk bååvteres-aajja bjørn bååvteres-bielie, *boevteres-bielie utsiden av belling med det tykke, kraftige hårlaget da- se også då- daabloe-leahta rutet mønster (på barmklede), jf. daabloe, brettspill daaj-baaletje moderne, som er fra våre dager * daaje-: guektien daajesne halvvåken; ikke riktig klok, tullet, nervøs * daajhtije en som lager, f.eks. beelhte-daajhtije beltemaker daakte-batske (er) treet, trenet stilk av kvanne * daakte-såekie tørr bjørk daamehke -a- temmet rein, tam rein orre daamehkh nylig temte rein daan-beajjetje fra i dag (f.eks. mat), dagens (f.eks. fangst) daanghkere, daanghkere-bovtse rein som ikke bryr seg med å følge med, men går og tar det med ro daanhtsere -a- danser daanhtsoje -oe- danser daaroe-alma nordmann el. svenske daaroen-smaaregh norsk el. svensk tale daatje-plaadtje bondegutt, bondeunge dabt- [nordl.] = damt- daebpeld-baakoe, daebpel-baakoe *daebpeld-baaka, *daebpel-baaka ord herfra 1 daebrie, *daebdie milt daebrie(n)-raedtie kanten av milten daebrie(n)-raedtie kanten av milten 2* daejreme, daejdeme -ie- gjeting 1 daejreme -ie- viten * daejrije, *daejdije -ie- reingjeter daellie-geegke tønne til oppbevaring av kjesemaver daelvie-aske vintermåned daelvie-biejjie vinterdag daelvie-dogkese vinterforråd daelvie-gaamege; flt. daelvie-gaamegh vintersko daelvie-gorres 1. midtvinter, den kaldeste del av vinteren; februar 2. vinterforråd daelvie-gåetie vinterkåte daelvie-jïjje vinternatt daelvie-juhteme vinterflytting daelvie-laante vinterland * daelvie-maanove [daelvie-maanoe] desember daelvie-muadta vinterpels daelvie-vaarjoeh, *daelvie-vaarjah flt. vinterklær daelvie-vïere ring av skohøy til vinterbruk * daelvien-govrese = daelvie-gorres 1 dagke, dagkh spørreord: så, jaså, vel, el. lign. dagkh-ih guarkah? så du førstår ikke?; dagkh-ih leah? jaså, du har ikke (gjort) det?; dagke sæjloeh? du blir vel ikke trett?; dagke ojhte kanskje det, å ja, slik ja dahpen reagka, dahpe-reagka messingring nederst på knivslire (2-3 st., skal gi lyd som de usynlige (aelie) hører når et menneske kommer, og flytter seg) 1 daktere -a- gift datter; *datter (også ugift) dallah-masten straks, raskt dalletje-suejnie skohøy som skal brukes straks, fra høsten av (like etter at det er beredt) dam-daalah, dam-daalehkh den dag i dag, ennå i dag dam-daalehkh lea nov det er slik den dag i dag dangk- = dængk- darhvijes, darhvijs -a- torvrikt (sted), (sted) bra å ta torv darte stykke langs kanten johken darte land- bakken, langs elven (=vïedtere ); vaerien darte strekningen langs fjellkanten, øverste skogkanten =barsje davhkese bue, pilbue davhkes-mieresne på skuddhold (med bue el. gevær) * deadte- = dïedte- deadtoe, deadtove tyngsel, noe som tynger; press (konkret og figurlig) jïrhpe lea mov voessese lissie-deadtoem rijteme skøyeren har puttet noe ekstra i sekken min * deaja tøyremse (av klede el. annet ulltøy) som forbinder de to snorene (deaja-laemtjieh el. gurruvh ) på kjevlen (skråavva ) og som kommer over bakhodet på kalven, når kjevlen er bundet på deaja-laemtjie, deaja-laebtjie [nordl.] snor på kjevle (skråavva ) * deaja-moere trering med eiermerke om halsen på rein deakah-gierehtse pulk til teltkåtestengene deakah-tjïelhke kjelke til kåtestengene * dealka armkrok (over- og underarm til sammen) deanere -a- tjener * deara-soene = dierie-soene * deatja-råavka fell av reinkalvskinn deava-baahkoe bakkeside deava-gaske mellomrom mellom to hauger deavene -a-, deavalahke elgku * deavenes-bierne hunbjørn deejeldh, deejeldahke- høy som er lagt utover for å legges ned i sko dej-baaletje, dejpeladtje som er fra før i tiden, gammeldags derhvie-gåetie torvkåte, gamme derhvie-laanoe torvhytte; lang vannrett stokk dekket med skråstilte stranger med ris og torv oppå derhvie-tjööse svart rein med hvit nese dervie-geegke tjæretønne dervie-kåahpe tjæretønne, tjærekopp dervie-mijle, *dervie-mæjla tjæremile dervie-moere tjæreholdig ved * dervie-plaantege tjæreblanding (tjære og talg) til skismøring devverde-stuhtje større del av reinhjorden dïedte-galte, flt. dïedte-galth stokk som tjener til press; stokk(er) lagt på risgjerde el. på teltveggen til beskyttelse mot vind dïehre, dïere, dïereh, *dïete for - skyld ih gujht mov dïereh daarpesjh for min skyld behøver du ikke; av den grunn at, i den hensikt at, for å dan dïehre derfor; man dïehre hvorfor dïejke-tjelmie hvit flekk (hinne) i øyet (på rein) dielhtie-raejkieh bortetter isbreen dïelmehth-pluevie dissemyr, hengemyr * dienest-olmetjh flt. tjenstefolk dierie, deara klede- el. skinnremse som mellomlag i søm dierie-soene, *deara-soene, *dyöreme-soene senetråd (av ryggsene) lagt på yttersiden av søm (goepeldasse ) til forsterkning (på sko) dïeskere-gamhtse hanske med fôr dïeve-aske, dïev’-aske fullmåne dievierdimmie-aaltoe simle som har kastet kalven dihkien-kraesie lusegras, Lycopodium selago dïjmedh IV, *dyjmedh V bli myk, bli mør; koke mørt, bli gjennom- kokt; koke for meget (f.eks. om kjøtt) dïjmeme-bearkoe ferdigkokt mørt kjøtt * dijph-rååte medisin, legemiddel dïjre-guedtije budbærer dikngedh [dî-] IV huke seg ned med overkroppen dikngedidh [dî-] huke seg ned med overkroppen (om flere) dikngestidh [dî-] plutselig huke seg ned dïmhpere-lopme snø som kramer seg * dïmpele-tjaetsie brennevin * dïmpele-åejjie svimmelhet mov dïmpele-åejjie jeg er så svimmel i hodet dïmpere-stoehke, tïmpere-stoehke tømmerstokk dïpme-baaletje urgammel dïpme-baaletje soedte en gammel rystende fortelling * dïpmedh-bahke bakke der skritt av folk høres godt dirhvedh [dî-] belegge med torv dirvedh [dî-] VI tjærebre dïsse-mïsse til ditt og datt, til hva som helst dissie-gåessie når som helst ditnehth-giebnie kjele uten tinn (tinnet er slitt av) ditneldh-giebnie fortinnet kjele ditneldh-sarjehtahke fortinnet beltepynt (henger ned fra tinnbelte) ditnie-beelhte tinnbelte ditnie-geasesh flt. tinntrådprydet seletøy ditnie-gåahke tinntrådprydet koftekrage ditnie-jovvehth tinntrådprydet bukgjord til dombjeller * ditnie-leantere tinntrådmaker ditnie-spaagkoe, ditnie-spaagka tinnplate på belte ditnie-tjåervie gjennomhullet hornstykke til tinntråddraging ditnie-tråare tinntråd * dobpe-saemie fattig same som er på forsorg doedtere-vaerie forblåst fjell * doedterge-vaerie uret (steinet) fjell doekemes-bovtse rein til salgs doekemes-ligke (slakte) på salgsmåte, til salg doelteme koking doelteme-bearkoe kokt kjøtt doelteme-lihtie, doeltemes-lihtie kokekar doeltije-tjaetsie kokende vann doene-hæjtan til helvete (banning) doene-raejkie, doeneh-haevtie helvete (banning) doengeldh-gaamegh flt. lappede sko doen’-aajmoe ond ånd doen’-aajmosne (er) besatt av en ånd doerke-faerhmie fange ris doerke-tjomhpe, *doerke-tjamhpa fange ris doerkeldh-låajtoe, doerkeldh-låajta den rislagte sove- og sitteplassen i kåte dojs-dajs i sus og dus * dolle-nåatsja lysterild * dolle-staelie fyrstål dompe-beallohke bjellesimle som har mistet kolven i bjellen dontje-pluevie gjørmet myr dovhke-burhvie begerlav, Cladonia av coccifera-gruppen dovhke-måaroe, dovhke-måara tredje halsvirvel dovhke-tjeapohke tredje halshvirvel dovtes-gierkie stein til støtte dr- se også tr- duamere -a- = dåamere dueljie-aalhtije skinnbereder, garver dueljie-seemskije garver, semsker duesmies-duesmies meget sendrektig og dum * dujmies-laakan behendig, pent og forsiktig dujmies-ligke = dujmies-laakan dulmie-giedtie nedtrampet og tilsølet reingjerde durrie-burhvie slags reinlav durrie-mahkeldh enden av et skar durrie-mehkie det innerste av et skar duvrien-vuelie bjørnesang 1 duvvege utpå fjorden; langs stranden, kysten; ved ytterkanten (av sove-plassen) * dygke-lompe buss, tyggetobakk * dygken-aelie tobakssaus dyölehke, *dyölhke hver av de to tykke bjørkstammer som deler dørrommet (okse ) fra sitte-og soveplassen; dørstokk i kåte (oksen dyölehke ) dyöreldh-naehpie tilgriset melkekopp * dyöreme-soene = dierie-soene dæjpeles; pred. dæjpele -a- bruklig, god å ha, god å ta med; høflig * dööres-lahkan avsides (retning) * dööres-mehkie avsides sted manne dööres-mehkesne mubpijste jeg bor avsides fra de andre döörhke, döörhke-buejtie, döörhkese, *deerhkese kragen, kragefettet (omkring tynntarmen) dåajmetje-laakan på høflig, høvisk vis dåajmijes-laakan, dåajmijs-laakan på høvisk måte, behendig, pent og forsiktig dåajmijes-voete, dåajmijs-voete fin skikk, høviskhet; punklighet dåaroe-foeve krigshær dåaroe-gaarvoeh bare flt. krigsklær, uniform dåaroe-jaepie krigsår dåaroe-nïere kriger, soldat; fører i krig, hærleder dåasn- = doesn- * dåassah-ligke (snakke) ufornuftig dåeries-flyjjere horisontalt bånd på samelue (rødt hos menn, grønt el. blått hos kvinner) dåeries-moere, dåeries-fealloe terskel, tverrtre i oksehke , tverrfjel som holder otnerassh sammen; (billedlig:) forhindring, noe i veien, vanskeligheter dåeries-saejmie tverrsøm dåeries-tjelmien "med skjevt blikk:" dåeries-tjelmien guavla han skjeler * dåeries-tjolkemh flt. sidestykker i bellingsko med hårene på tvers dåeries-vuejeme tverrbjelke (i stillas, bïlte ) dågka-bongke tobakkspung dågka-dåase tobakksdåse dågka-plaerie tobakksblad dågka-soeskehts skrå, tyggetobakk dågka-voesse tobakkspose dålle-baasma, *dolle-baasme ildpung, pung til å bære fyrtøy el. fyrstikker i dålle-bealesne, *dolle-bealesne ved ilden dålle-bïejije en som gjør opp ild dålle-faadta kveike, noe til å tenne opp med dålle-maadtege kanten av ildstedet dålle-maadtegisnie = dålle-bealesne dålle-muerjie bringebær dålle-naestie gnist dålle-sijjie ildsted; nylig forlatt ildsted dållen-gomtjele, dållen-skomtjele,_dålle-skobtjele [nordl.] flamme dåmhpa-raejkie, damhpa-raejkie spunshull * dååjhteldh-lihtie ferdiglaget kjørel * dåårel-aahka kvinne som snakker bare norsk * dååsmere-åejjie, dååsmere-åajja dumrian, fehode eabjoe-pluevie uframkommelig myr * eahterdh-måara = ïehterdh-måaroe eajkede -a- eier * eakere -a- eier * eaktja- = eatjka- ealoe-buerie rik på rein * earhka-bielie skyggeside easkoe-gierkie kleberstein eatnemen-meatehke landmåler eatnetje-guaktah se ietnetjh ebrie-gierehtse, ebrien-gierehtse, *ebrien-gierenasse geitrams, Epilobium angustifolium (usikker bestemmelse) ebrie-gïerese, ebrien-gierenasse regnbue; hakkespett ebrie-måekie, ebrien-måekie regnskur ebrie-raasjoe, ebrie-raassjoe plaskregn ebrie-værsjoe voldsomt regn, slagregn ebrien-råanje plaskregn ebrien-tjelmie regndråpe eebledh [ææ-] VI gidde, orke eeblehts-voete, aeblehts-voete dovenskap, latskap eejes-beeles syk, haltende (om rein) eejhtegh -e- flt. foreldre Eejles-voejkene Den Hellige Ånd eeli-nïejte = aelie-nïejte eensi-laakan, eense-laakan ordentlig, med fornuft eepts-eereme, eeptsh-mierien, *eeptji eermi absolutt (ville noe), så gjerne, på død og liv juktie vaanesoeveme, dillie eeptji eermi sæjhta når en er blitt vant til den [mat), så vil man så gjerne ha den ejjiemdimmie-almetjh flt. folk som sitter og dupper ektie-voete enhet elmede-vuestie retning mot himmelen * elmie-lopme uvær med snø elmie-rïjhke, elmien-rïjhke himmerike elmie-såamkedh voldsomt uvær (vått) elmien-jissie det øverste klare av himmelen elmies uværs-, med uvær elmies biejjie uværsdag; elmies tjaktje høst med mye uvær ennehtidh berolige dyr ved å gjenta rolig og noe syngende "enneh-e-e-e!" faadta, faadtoe, faadta-moere kveike, nøreved faadtere -e- fadder faahtele -e- fatle, bærerem på ryggsekk faangke-gåetie fengsel faehtie-baste klemme om faehtie faelhkie-baernie forlovet gutt el. mann faelhkie-nïejte forlovet jente el. kvinne faeltie-garhtse trekkebånd til faeltie-måvhkah faeltie-måvhkah flt. gammeldags bukse med trekkebånd faepeles-voete forekommenhet, høflighet faerede -ie- fare faeriedasse böötim jeg kom i fare faerhkiedidh, feerhkedidh [fææ-] spøke, finne på spillopper fassehke -a- gløgg og ivrig (om gjeterhund) feabpore -oe- seter * feada-krovhte matgryte * feada-vaenie matmangel fealloe-gæstoe stor kiste av fjeler fealpere -a- stoppenål * feare-guhte = fïere-guhte feedtedh [fææ-] VI tenne opp (ild) [nordl.]; nøre opp, friske på bålet (som holder på å slukne) feegredh [fææ-] VI pynte * feehtedh [fææ-] VI fatte, forstå feeledh [fææ-] VI reise, ferdes feeledidh [fææ-] ferdes, holde på å reise feeleme [fææ-] reise, avreise feelije [fææ-] reisende, passasjer; en som reiser av sted feelpehth-vearelde snødrev feelskedh [fææ-] VI forfalske 1 feeredh [fææ-] VI fare, gå, reise, dra feerh geajnemdh gå din vei!; feerh minngesne gå bak! (til hund) feerhmedh VI, feerhmestidh [fææ-] omfavne feerkedh [fææ-] VI farge feerlege [fææ-] farlig feerti, *feertege [fææ-] ferdig feete [fææ-] fat, underkopp feevredh [fææ-] VI pynte, dekorere (klæsplagg) feevrehtidh [fææ-] besynge (med kjærlighetsvise, faavrenes) fiejlie-bovtse syklig rein fielhpies-bïenje tispe med valper fïere-guhte, *feare-guhte hver, hver og en fïere-guhte(n) bielesne på hver side fïerhne, *fearhne hver, enhver fïerhne faarka enhver farge; fïerhnen aejkien hver gang; fïerhnem hae-_riem i enhver retning; vïtnehtidh fïerhnen haaran tøye til hver retning; durrieh fïerhnene vaeresne gååvnesieh skar finns i ethvert fjell fïerpenen-kraesie, fïerpen-kraesie stengel av tepperot fïerpenen-roehtse, fïerpen-roehtse tepperot * fïjnehtimmes-aamhtesh noe en finner på for å hefte seg bort med firhkedh [fî-] VI drysse (salt, pepper el. lign.); falle (snø) dellie hov jïjnjem lopmem firhkie nu drysser (han) mye snø firhkestidh [fî-] drysse litt firhkesth anje munnjien gåahteste daase dryss litt sukker her til meg flaesie, *flaesie-njuenie rein med svært lyst hode (mer hvitt enn på tjöölle) flaesie-gaalloe rein med bliss flaesieåejjie-krïevve = flaesie fleavmoes-lopme, fleavmas-lopme løs snø, smuldret opp av kulde flïnhte-gierkie flintestein foeste-baernie fostersønn fraksoeh-laakan barkedh arbeide skjødesløst, med uforstand * frodke, frodke- = frorke, frorke- frorken-bearkoe, *frorken-åadtja,_*frorken-åedtjie "jerpekjøttet", det møreste stykke av lårsteken hos dyr, av brystet hos fugl, av kinnene hos fisk (et sagn forteller hvorledes det gikk til) frorrehth-bïegke virvelvind, vindkast fræjjere -a- frier fuerege -ie- trollunge, uskikkelig unge; også kjælenavn fæjhroe-ravve tykk bakdel fæjroe-dåase fyrstikkeske; stor fyrstikkeske (av reinhorn) fæskere -a- fisker fåanoen-bieljie, *fåanan-bieljie "styggmansøre", lite vedheng på hjertet, ett på hver side, ovenfor selve hjertemuskelen. En gammel legende skal ha knyttet seg til det. Kastes vekk og spises ikke. fåare-buehkie sauebukk ga- se også gå- gaadte-laemtjie, gaadte-laebtjie _[nordl.] tjortømme gaadte-såekie bjørk til tjoring * gaagka-sarva, gaagkeme eldre fet grarein (minst 4 år, gammel nok til gjelding) gaagkes-sarva grarein slaktet før brunsten, i kastreringstiden gaagkije-maana barn som tjener gaagnes-laakan på dyktig måte gaahkoe-snaejrie brødskive gaahpoe-njaelmie vidåpen munn * gaahtje-gierkie en liten stein som brukes i spillet såårkestalledh gaajeh-laakan på tåpelig måte gaajeh-laakan darjodh gjøre på tåpelig måte gaajeh-ligkien vanvittig daate bïenje vuejehte dan gaajeh-ligkien den hunden driver så vanvittig gaajeh-værtoe voldsom storm dan gaajeh-værtoen under den voldsomme stormen gaajhke-jïjnje det aller meste gaajhke-laaketje all slags gaajhke-såårts, gaajhke-såarhts alle slag 2 gaajnoe bumann (ikke-same) gaajnoeladtje, *gaajnaladtje bonde (ikke-same); *bondsk gaajsh-baahkoe, *gaajsh-baahka fjellside med bregner * gaajva-: dan gaajvan i den mening (på den måten) * gaaktj- = gaatsk- * gaaktje- = gaatske- gaallan-avte tverrslutning (flere steder som stedsnavn) gaalletjh bare flt., gaalletje-guaktah ektefolk, ektepar gaalletjh-guejmie ektefelle gaalloeveelkes-krïevve mørk rein med hvitt hode (hodet er for det meste hvitt, resten av kroppen mørk) gaallohke-goepehke skallesko med utvendig søm gaallohke-gååredimmie skalleskosying gaalnen-svaajhpe liksvøp gaaloe-værsjoe kjølig regnvær gaalsohke -oe-, *gaalsehke -a-, flt. gaalsohkh bellinger, leggings gaalsohke-måvhka skinnbukser; vanlig bukse med påsydde gaallohkh gaaltije-johke bekk som kommer fra en kilde gaaltije-tjaetsie kildevann gaaltijen-sleabpoe, gaaltijen-sleabpa kilde til å tømme avfall i gaaltijen-åerie oppkomme gaalve-almetje gammelt menneske gaalve-kraesie tørt gress gaalve-moere tørr trestamme gaalve-såekie tørr, avbarket bjørk * gaalv’-åajja rein som har feiet hornene * gaalv’åajja-råantja gjeldet rein med blanke horn gaam-fijrie gammel ungkar gaam-gaalne [råahke] gammel og overårig (om reinokse) gaam-neajhtsoe gammel jomfru gaamege-gåarome, gaameh-gåarome skosøm gaamegen-låapoe skosåle gaamegen-njuenie skosnute, skospiss gaameh-bielie den ene sko av et par gaameh-gåaroje skosyerske; skomaker gaameh-paarre et par sko gaameh-suejnie, gaamege-suejnie skohøy gaames-tjegkie knippe leggskinn gaames-voesse veske sydd av leggskinn; sekk med leggskinn gaamese leggskinn, belling, fetling avtes-gaamesh leggskinn på framfoten; tjïektjes-gaamesh leggskinn på bakfoten gaampel-aajja Gamle-Erik, fanden * gaampel-kruekngie gammel krok (gammelt menneske) gaapele, *geepehke [gææ-] fanken (mild bannskap) gaaranassen-hïngse, gaarenassen-hïngse kreklingris gaaranassen-muerjie krekling gaareh-sijjie sted hvor man binder fast en rein gaareme-maana reivebarn gaarhke-gïete langfingret (som gjerne vil naske), naskevoren gaarhkeme-gæjsa ferdigpakket kløvkorg gaarhkes-rïejhpe karkereip gaarhkese-soenh flt. sener til å lage karketau av gaarhte-govne = gaarhte 2 gaarhtse-beelhte belte av barket skinn til hverdagsbruk gaarmeh, gaarmege, gaarmeh-buejtie, gaarmegen-buejtie fettlaget på rygg og lår av rein til sammen * gaarmenes-beelhte mannsbelte av tinn gaarmenes-voedtegh flt. mannskobånd * gaarrah-bovtse reinflokk hvor dyrene farer hver sin vei * gaarrah-gïehke simle som holder seg ved utkanten av hjorden og farer ut av den og kommer igjen og driver på slik gaarroeh-moere, gaarrah-moere kronglet, kroket ved, ved med krokete, sprikende grener gaarsje utholdende; utholdenhet, kondisjon gaarsje-krievvie reinflokk som har krefter og tåler flyttingen gaarvanimmie-bovtse bortkommen rein gaarvoe-våarhkoe klesskap gaaseden-masten i syklig tilstand, uvel, nesten syk gaasije-daellie løypedall, butt til å ha løype, kjese i gaassije -a- full av kvae gaatna-buejtie fett ved korsbeinet gaatna-tjahke øvre enden av korsbeinet * gaatnas-jovvehtahkh de to ryggvirvlene nærmest korsbeinet (spises av eldre folk) gaavalahke-råantjoe, gaavalohke-råantjoe forganger, leietam reinokse gaavelh-råantjoe forganger, leietam reinokse gaavhtan på grunn av, i anledning av, for - skyld mov gaavhtan for min skyld; dan gaavhtan derfor, for den saks skyld gaavneme-krist’ietnie kvinne hvis mann er fadder til et barn (men ikke hun selv) gabre-biessie sammenrullet never gabt- [nordl.] = gamt- * gadda, gadda- = gårroe, gårroe- * gadtje-boeje, gadtje-boejege = gadtje-spoeje gadtje-movrege, flt. gadtje-movregh urinstank, urinlukt * gadtje-rutjmie = gadtje-råtjka gadtje-råadtjehke rein som av salthunger slikker i seg urin gadtje-råtjka, *gadtje-rutjmie kjertel mellom klovene på reinens bakfot (med sekretet smører reinen hornene) gadtje-spoeje, gadtje-spoejege, *gadtje-boeje, *gadtje-boejege urinblære (vasket ble den brukt til å oppbevare klovfett, seahka-voeje, som bruktes som medisin) * gadtjedimmie-mehkie (så langt en behøver å gå for å pisse) i uttrykk som ij leah dïhte guhkiebisnie enn gadtjedimmie-mehkie (sies til en som synes det er langt dit og dit og det ikke var så langt allikevel) * gadtjeldh-barhkoetjaetsie kraftløs, utbrukt barklåg gadtjes-buejie = gadtje-spoeje gadtse-garhke tyv (finere navn; også om barn som har dradd vekk ting) (egtl. klomaur); også kjælenavn på en som vil holde på med alt mulig gadtsegarhk-ångkene barn som har dradd bort ting gaeblehke, gaeblehke-voesse ryggsekk med lokk gaeblehke-tjohpe lue med klaff-formet utstasing på siden 2 gaeblie, gaeblie-buejtie, _*gaeblies-buejtie ryggfett på rein (går langsetter ryggen og lårene) gaeblie-voesse = gaeblehke-voesse * gaedtie-baarma elvebredd gaedtie-bealah flt. område ved stranden - gaejmie se iehkeds-gaejmie, tjeara-gaejmie gaejnjele -ie- armhule gaejnjelen-nuelie, gaejnjelen-nåelie, _gaejnjel-nuelie, gaejnjel-nåelie armhule * gaejpien-skaavtja hakeskjegg gaekere-tjåelie endetarm * gaektj- = gaetsk- gaektsie-luhkie åtti * gaelegs-maadtege partiet under kjeven gaellies-kaarre gift mann gaelvere -ie- glissen, tynn (om skog) gaengkere -ie- ring, hjul gaerien-dïeve en skålfull (av noe, så meget som det rommes i en skål) gaerjele -ie- norsk el. svensk bonde; *fremmed person som man ikke er sikker på om er vennligsinnet; *røver gaerpene -ie- tørr gran- el. furukvist, grankvist uten bar; skrapkvister (som blir av doerkh); flt. gaerpenh kost laget av tørre grankvister gaerpene-åeksie tørr gran- el. furukvist gaerrehts, essiv gaerriehtsinie kløftpinne voedth-gaerriehtsinie som kløftpinne til skobåndfletting gaertene -ie- (bonde) gård; grend gaertene-burrie gårdeier gaessie-mielhkie råmelk, den første melk etter kalvingen gaetskehke, *gaektjehke -ie- reinokse under første året etter kastrering, hvis den mister hornene (har den hornene i behold heter den svaejlehke) gaetskeme -ie- stikk, bitt gaevnese -ie- emne til kjevle gaevnie, gaevnie-moere kippel, kjevle til reinkalv gaevnie-voesse pose til sysaker og lign.; pose til leker gaevnjeren-nuelie = gaejnjelen-nuelie gahtjehth-baektie meget bratt berg gahtjehtimmietjåervie-sarva grarein som har felt hornene gajjedh-biejjie dag da man kan høre på lang avstand gajjedh-vearelde slikt vær at man kan høre på lang avstand * gajna-tjåervie = gæjhnoeh-tjåervie gajpe-tjohpe lue med skygge * galkas-aske = gålkoe-maanoe galme-bearkoe frosset kjøtt galmedh-jïjje frostnatt galmedh-laante hardfrossen mark galtege-traahpoe = traahpoe gamhtse-bielie én hanske gamhtsen-bulpere -ie- hanskeknapp gamhtsen-dïeskere hanskefôr gamte-aartegh, gabte-haartegh [nordl.] bredskuldret -gan, gænnah (ikke) (§ 127) ih edtjh dan juvren bïjre-gan vesties-ligke soptsestidh ikke engang om det dyret (ulven) skal du ikke snakke stygt; buerebe enn mij-gan bedre enn ingenting gapme-bïegken i (med) levind, på lesiden i medvind gapmoe-bielie, gapmoe-raedtie skyggesiden, den nordvendte siden av en dal gapsjeldh-moere tørr ved garhke-biesie, *gatke-biesie maurtue garhpe-dueljie hardt skinn som har vært vått og så blitt tørket for sterkt garhpege-laante ufremkommelig lende med mange kløfter og gjel garhpege-vaerie fjell med mange kløfter garhtse-beelhte lærbelte garkesimmie-loedte spor der mange dyr har trampet * garma-soekse larve av reinbremse, gorm garre-deava hard bakke, fast grunn garre-laejpie knekkebrød garre-tsïengeles januar * garredh-alma kjevhendt person * garremdh-bearka slaktekjøtt til vårbruk, jf. gårroedahke garres-bearkoe, garre-bearkoe hardt tørket kjøtt 1 gaske midten, mellomrom, område mellom; (vei) stykke; tid mellom gaskesne åeredh sove i midten (i telt); ij leah guhkebe gaske-gan det er ikke lengre stykke (å gå) heller; im badth dam gaskem tjaajenh jeg går meg nok ikke vill på den stubben; dennie gaskesne i mellomtiden gaske-biejjie middag, midt på dagen gaske-bulle midjen, midterste del av kroppen gaske-daalvese midten; halvveis gaske-daalvesasse til halvveien, halvveis gaske-daelvie midtvinter * gaske-dalve den midre del av reinhjorden gaske-goelke mellomfarget rein (ikke riktig svart og ikke riktig grå, med lyse sider; mellom boevje og tjeehpes ) gaske-gåetie den midterste del av kåten gaske-gåetien deakehkh flt. de tykkere stranger som holder den midtre del av kåten gaske-gåetien tsegkie hver av kåtestengene midt mellom døren og bakrommet (båassjoe ) gaske-jïjje midnatt gaske-mearan midtveis, halvveis, til halvveien gaske-miereste, gaske-raejeste halvveis fra gaske-plehtie midten, midterste del tjaetsien gaske-plehtie midten av vannflaten * gaske-plektie mellomsted, område i midten; flt. gaske-plektieh folkene fra Gaske-laante (Meråkerområdet og østover) gaske-raajan halvveis, til halvveien gaske-raejesne halvveis, på halvveien * gaske-rohkese hver halvpart av bringen når bringkollen (njuenie ) er hugget av; midtstykke av fisk som er partert gaske-stuhtje midtstykke, mellomstykke gaske-våhkoe, gaske-vahka onsdag gaskevåhkoe-aereden på onsdagsmorgenen gaskebiejjie(n)-lovve, gaskebiejjie-lyvve reinens hviletid om middagen gaskebiejjie-beapmoeh middagsmat * gaskebiejjie-maksovh flt. middagsmat gaskejïjje-lovve, gaskejïjje-lyvve reinens hviletid ved midnatt gaskeme-gierkie fyrstein, flintestein i fyrtøy gaskeplehtie-jovje mellomgrå rein * gaskeplehtie-noerhte-almetje nordlending (i forhold til Härjedalen), fra Gaske-laante gaskoeh, gaskah prep., postp. og adv. midt for; på midten, i midten gaskoeh dam plueviem lea aajeh-johke midt på den myra er en kjelde med drikkevann; dam snijpem gåaroem gaskoeh aktem saejmiem jeg syr skyggen på midt for en av sømmene (på luen); daan asken gaskoeh midt i denne måneden; gaskoeh juekedh dele på midten gask’åtnoe-muadta halvslitt pels gask’åtnoe-vaarjoeh halvslitt klær gasnges-bådtja einebærolje gasnges-löövje einerlåg gasnges-rijsieh flt. einerris gasngese-deava haug, mark med mye einer gasngese-faasoe ly av einer gasngese-goelpene einermo gasngese-hagke tett einerkratt gasngesen-burhvie, gasngesen-dïtne einerlav * gasngesen-duahpa einerkvist gasngesen-gïtne gul lav på einer gasngesen-muerjie einebær gasngesen-tjaetsie einerlåg * gatke-biesie = garhke-biesie gavhtoe-treavka ski som går opp ved begge ender, uten spenn gavle-garhtse lærrem til løkke -ge slett (ikke), aldeles (ikke); ij sjïehth-ge det passer slett ikke; ij sïjhth-ge han vil aldeles ikke; ij mij-ge ingenting; ij gie-ge ingen * geahke- hver geahkh bealan på hver sin kant; dah vuelkieh geahkh haeriem de drar til hver sin kant; geahkh fihkin aktem de fikk en hver; bovtse vualka geahken haaran reinen drar i to fordelinger; åtnam geahkene haeresne jeg har dem på hvert sitt sted * geahkesohke-: hver og en (av to el. flere, men ikke alle); geahkesohkese vedtiejim aktem jeg gav en til hver (to el. flere) 2 geahpa, *geahpas (er) enige dah barre geahpas de er enige seg imellom, jf. ov-geahpa geajnoe-raejkien langs veien, etter veien gealoen-nuelie partiet under kjaken (på rein) * geanghke, geanghke- = gïenghke,_gïenghke- * gearhkan-nåelie = gealoen-nåelie * gearta-: gööktene (geektene) geartesne (er) dobbelt (om tøy); (er) gravid (om kvinne), jf. giertie gearta-laejpie brød stekt i gryte, derpå delt i to, og de flate sidene stekt mot åpen varme * geartedh III steke (gearta-laejpiem ) geartoeh-tjåervie rein med horn som har en gren som et stykke går parellelt med hovedgrenene geasas-råantjoe rein som drar pulk geasastahken-munnie, _geasesen munnie liten knupp på hver side av seletøyet som dragremmen koples til geasedh-tjaktje sommerlig høst (når det er lenge før det kommer snø og føre ) * geasehth-gåållese bukgjord geatjoes-bieljie, geatjas-bieljie heløring, umerket rein ij edtjh baajedh geatjas-bieljien man skal ikke la dem (lammene) være umerket geatjoes-bieljie miesie umerket reinkalv geatjohke umerket rein =geatjoes-bieljie geavohth-sarva avlsokse geavomes-sarva avlsokse (grarein); grarein før brunsten gebrie hardt føre som bærer (snø-isføre) gedtehke -ie- laget av villrein (f.eks. om sko ) gedtie-krïevve enkelt forvillet tamrein gedtie-krievvie villreinhjord gedtie-stuhtje liten flokk villrein (20-30 dyr) gedtie-vaelmie utemmet rein geegke [gææ-] kagge * geegke-kraave, geegke-krogke grav, hull i jorden til å gjemme melkekagger i geegken-klaahka tønnestav, stav i kagge geehpedh VI [gææ-] 1. gape 2. skråle, rope høyt geehpes-bearkoe, geehpes-bearka lunge (på dyr) geehpes-laakan, geehpes-ligke lett, på lett måte geehtedh [gææ-] VI passe, passe på (rein, barn) geehtedidh [gææ-] vokte seg, passe seg * geehtelgidh [gææ-] bli passet geehtestidh [gææ-] passe litt; passe på (riktig øyeblikk) geehtije [gææ-] vokter * geejmes [gææ-] kullsvart (rein) geejvedh VI slenge seg på rygg dïhte geejveme dïsse han ligger helt utstrakt; geejveme dan oks-maadtegasse guktie ij annje baahtsh vaedtsedh han ligger utstrakt rett innenfor døren så at man ikke slipper forbi * geekte, geekte- = göökte, göökte- geekte-leejne = guektie-leejne geeles [gææ-]; pred. gåålehke leietam, som kommer etter (om rein) geelkedh [gææ-] VI 1. rekke, overrekke 2. greie ut (f.eks. lasso, flette, hodehår, tråder, sammentrasslet garn) geelkehtidh [gææ-] holde på å rekke en noe; greie ut (hår) geelkeldahkesne [gææ-] (er) greid ut geelkestidh [gææ-] rekke en (noe) som snarest geelle [gææ-] ektemann geellege [gææ-] (min) kone, hustru geellesassa [gææ-] tilkommende ektemann, brudgom geelleskodtje [gææ-] gammel mann, gubbe; ektemann; mannen i månen geelletjommes [gææ-] kjelebetegnelse på ens mann * geenedh VI, geenestidh [gææ-] klarne opp, bli opphold * geepedh [gææ-] VI krepere (om dyr; foraktelig om mennesker) geeredh [gææ-] VI omringe, fange; gå i ring (også om rein); kretse (om rovfugl) geerehtallledh [gææ-] IV bli narret til å begi seg inn i et ufremkommelig område og måtte snu; bli fanget inn i ord el. gjerning geerelgidh [gææ-] bli styrt i en bestemt retning (om rein, sau) geerelidh [gææ-] stenge inn, stenge av, avskjære geerestidh [gææ-] plutselig stenge av (f.eks. ved å sette opp stengsel), avstenge, hindre flukt tjoerem geerestidh olles gåabph vuelkieh jeg må holde tilbake litt så de ikke drar noen vei 2 geerjehtidh [gææ-] spre utover geerkedh [gææ-] VI rekke opp (et strikketøy); rive opp (noe tvunnet el. flettet) geerredh [gææ-] VI 1. sprike med beina 2. vri og vrenge på ting (bildelig: være vrien, motsi) geerredidh [gææ-] sprike, ta til å sprike med beina geerrehtidh [gææ-] bre ut, spre utover, få (noe) til å sprike (f.eks. kvister, åeksieh ) 1 geerve [gææ-] voksen geerve-laakan, geerve-ligke på dårlig vis geervedh [gææ-] VI gjøre ferdig; ta seg sammen, fatte mot geervehtidh [gææ-] gjøre ferdig geesjele-laakan noenlunde, på noenlunde skikkelig vis * geesnjedh [gææ-], göösjnedh VI skjære grimaser munnjien geesnjie han skjærer grimaser til meg geesnjehtidh [gææ-] gjøre skjev, trå skjev (sko) * geevedahke, geevedasse, geeverasse, geevehke [gææ-] pinne med kløft (brukt til å bære fisk i el. til å feste garnet når en skal flette skoband); kløftpinne i rypesnare * geevedahkesne [gææ-] (er) avrundet (f.eks. hver side av halsåpningen på kofte) 1 geevedh [gææ-] VI runde av (tøy, skinn), klippe el. skjære til slik at kanten blir buet innover 2* geevedh [gææ-] VI la flokken greie seg selv uten gjeting geevehtidh [gææ-] skille bellingen fra skinnet * geevestidh [gææ-] la (reinhjorden) greie seg selv, uten gjeting 1 geevledh [gææ-] VI skjære ut fram- og bakbellinger av en slaktet rein 2 geevledh [gææ-] VI 1. gaule, skrike (om mennesker); ule (om ulv); raute (om ku) 2. klandre geevsedh [gææ-] VI sette trut (om en som vil til å gråte); gi tegn med munnen el. trekke på ansiktet for å gi tegn geevtedh [gææ-], göövtedh VI oppvigle, gjøre ulydig; skjemme bort (barn og unge) gejhkehke -ie- sko sydd av leggskinn (for tørt vintervær) gejhkie-bearkoe tørrkjøtt gejhkie-guelie tørrfisk gejhkie-laaketje nokså tørr, halvtørr, nesten tørr gejhkie-laaketje bietsie halvtørr furu gejhkie-laejpie tørt brød gejhkie-ligke tørt; uten grunn maana gejhkie-ligkie væjma barnet gråter uten grunn gejhkie-såekie tørrbjørk gellie-laakan, gellien-laakan på mange måter gellien-gïerts attr. flerdobbelt, som består av mange lag el. deler * gengsjehke-deakehke teltstang med kløft * genhtseme -ie- baksiden, rommet bak (om mennesker og klæsplagg) nubpiej genhtsemi vaedtsedh gå bak de andre (og forbi); datne tjihkenh mov genhtsemen du setter deg bak meg; genhtsemisnie duahpah bakpå (luen) er det dusker gernie-gårresthtjomhpe kornnek gernie-jaavvoe byggmel gernjere -ie- albue * gernjere-bielien meksiehtidh, tjahkasjidh spise, sitte støttende seg på albuen gernjere-gaave: soehpenjem gïesedh bielkien jih gernjere-gaaven bïjre vikle opp lassoen rundt tommelen og albuen * gerpere -ie- grovere ris på bjørk gertele -ie- fiendtlig fremmed, fiende gibredh, gibrehtidh [gî-] VI finne, hente fram noe (f.eks. klær), bringe noe for dagen; føre reinen fra skogen opp til fjells * gibrelidh [gî-] ha (reinen) fort opp til fjells giebnie-gierehtse pulk til frakt av kjeler * giebnien-viengkie trekrok bak teltet til kjeler som ikke er i bruk giedt-aevjie = giedtie-aevjie giedtie-aevjie, giedt-aevjie forlatt reinhage, gammel reingjerdeplass; eng med fint gress (tidligere gjerdeplass) * giedtie-aevtie gammel reingjerdeplass giedtie-bahke, giedtie-deava bakke som egner seg til reingjerde giedtie-buhtjije "gjerdemelker", skurvaktig sykdom på simles jur (godnevning: sykdomen ble verre når den ble nevnt ved sitt rette navn, skïjlehtahke ) giedtie-njuana tange som er gjerdet inn på landsiden giedtien-båaroe, giedtien-såaja fangarm (til reingjerde) gïehke-slaamse unyttig simle gïeken-biejjie dagen da gjøken begynner å gale (25. maj) gïeken-joknge åkerbær, Rubus arcticus gïeken-muerjie tranebær, Oxycoccus quadripetalus gïeken-njoele, gïeken-njoelese myrull, torvull, Eriophorum vaginatum (etes av rein tidlig på våren) * giektj- = gietsk- * gïele-tjåervie horn uten spirer gielhtie postp. på grunn av, for - skyld gïelper-tjarve hard skare, jf. guelpere-tjarve gïemerdes, gïemerdasse, gïemerasse, gïemere, gïemere-suerkie hank (til å træ fisk på) gïemhpes-laakan, gïemhpes-ligke snilt, på snill og god måte; raskt gïemhpes-voete snillhet, godhet; raskhet gïemhpestahke, gïemhpese, gïemhpe-staagkoe stav som man holder kaffekjelen med over bålet gïemsedh senkning i fjellet gïemsedh-durrie dal omgitt av bakker rundt om 2 gierehtse = ebrie-gierehtse, -gierese gierehtse-daelkie pulkføre gierehtse-jovvehth, gierehtsen-jovvehtahke rem som festes fra seletøyet til gierehtse gierehtse-råantjoe kjørerein, dragrein gierehtsen dåeries-moere tverrbånd i kjerris gierehtsen-jahkoe løkke fast i bunnfjelen (mïelkese ) under kjerrisnasen gierehtsen-mïelke bunnfjelen på kjerris gierehtsen-njuenie kjerrisnasen gïereme-johte tæring gïerenen-fïtnele, gïerenen-fïtne, *gearenen-fatne fjellrypehunn gïerenen-rïeksege fjellrypestegg gïerenen-skarre, gïerenen-skarrehts hvitveis, Anemone nemorosa gïeres-soehpenje lasso med hornring * gïerestimmie-tjoelme rennesnareknute gïerh-gietjie toppende gïerhkeme(s)-maana komsebarn gïerhkemen-faahtele bånd til å bære komsen i gïerhkemen-gaarhkese, gïerhkemen-gåårtenje bånd til komsen gïerhkemen-gyöngerh flt. stropper foran og bak i komsen, der bæreremmen festes gïerhkemen-jovvehth bånd spent over komsen gïerhkemen-leahkoe tverrfjel i fotenden av komse gïerhkemen-najpetje liten kniv i komsen (forsynt med slire. Denne har en rund båaloe og en flat malja, begge med løv, og et lite stålstykke inne i sliren) * gïerhkemen-skuvmie komseskinn (som komsen er kledd med) gïerhkemen-skåerrie, gïerhkemen- lovrenje barket skinn om komsen gierhkien-garres februar gieries-voete kjærlighet gierkie-aare område med store steiner gierkie-aavroe steinur gierkie-baarkaldahke flettebånd pyntet med perler gierkie-beelhte belte pyntet med perler gierkie-belnie tue av stein med torv over gierkie-bongke pung brodert med perler gierkie-healla steinhelle gierkie-hussie, gierkie-hussege smådyr (i vann, er avlange, belagt med fin steinsand, så bare hodet stikker fram; finnes i vann og bekker) gierkie-klaajpoe berghelle, bergkløft hvor man ikke kommer fram gierkie-lihpie utoverhellende bergflate som en kan søke ly under gierkie-rietjmie nedertelne på fiskegarn forsynt med stein gierkie-saalve revne i stein gierkie-vyjreme steinras gierkien-burhvie steinlav (svart el. gul) * gierkien-gïtne, *gierkien-dïtne steinlav, Parmelia * gïerme-svirrege firfisle gïermesj-kraesie ormegress, bregne 1 giertie lag (om klær); gang ih edtjh akten giertien vaedtsedh, tjïehth bijjelds-giertiem vaeltedh du skal ikke gå med bare ett lag av klær, du må ta på ytterklær; guektien geartan bïejedh legge dobbelt; minngemes giertie siste gang -gïerts, *gearts; pred. (og attr.) -gïerth, *gearth göökten-gïerth dobbelt, i to lag (om tøy, skinn osv.) * gieruve -ie- beruset tilstand dïhte gierievisnie han er full * gieruve-almetjh flt. fulle folk, folk som er fulle gïesehke rissejern (som en trekker langs kanten av f.eks. ski, for å risse streker til pynt; bru- kes også til ornamentering av gjenstander av bein) giesehke -ie- 1. senbær simle 2. kalv som blir født om sommeren (senere enn gyösehke ) gïeseldh, gïeseldahke, gïeseldh-buejtie netja, fettet som omgir vommen og tarmene * gïeseldh-garhtse lærbelte (utenpå koften) gïeseldh-soehpenje oppviklet lasso gieseme-ruevtie bråkjern (som man trekker skinnet igjennom); skavjern gieseme-råantjoe dragrein gïesemes = gïeseldh-soehpenje giesie-biejjie sommerdag giesie-dalhketjh flt. husgeråd for sommeren giesie-deerpenskaaph bare flt. ting man trenger under oppholdet i høyfjellet om sommeren giesie-gaamegh flt. sommersko giesie-gåetie sommerkåte giesie-jïjje sommernatt giesie-ledtie sommerfugl * giesie-maanoe juni giesie-vïelgedh det som om sommeren er samlet til vinteren (melk i kagge, kjøtt i never el. reinhud, smør i reinmaver; ikke ost, den vil skjemmes) gïete-barkoe, gïete-vætnoe håndarbeid gïete-gaave armkrok; *armhule, der hvor ermet begynner (på klær) gïete-gaevie armkrok gïete-gaskesne mellom hendene gïete-råantjoe, gïete-råantja rein en går foran med i raiden gïeten-dïeve håndfull gïeten-lïhtse håndledd gïeten-låapoe, gïeten-låapa håndlove, indre håndflate gïeten-nåelie, gïeten-nuelie 1. rommet under armen 2. egenskap hos rein som følger eieren gïeten-sïlle spann, avstanden mellom tommelen og utstrakt langfinger gïeth-bielie, gïete-bielie den ene arm; enhåndet person gïeth-bielien _er enhåndet gïeth-gierehtse, gïete-gierehtse den fremste pulken i en raide (i den kjøres barna; er lett og bekvem å kjøre med) gïeth-laemtjie, gïete-laebtjie [nordl.] ledetømme gïethbieles-almetje en enhåndet person gïethbieles-nïere som går til hånde (for konge el. standsperson) gïetsedimmes-voedtege belte til å binde opp pelsen gïetskes-mieresne i nærheten gïetskesisnie i nærheten tjaetsie-johke lea gïetskesisnie duesnie en drikkevannsbekk er der i nærheten gïeve-murhtsege = gïeveh-pluevie gïeveh-haajhke bunnløst hull i myr gïeveh-morhtseske bunnløst "svart myr" bestående av mudder gïeveh-pluevie, gïeves-pluevie søkkmyr gievlie ring, sving; ring (om sol el. måne) bïjre-gievlien vaedtsedh ta en (stor) sving for å møte rein gïevte-baenie, *gyövte-baenie huggtann * gïevte-soerme langfinger =guhkies-soerme -gih aldeles (ikke), (ikke) engang idtji maam-gih utnieh han hadde ingenting; idtji deaverh-gih han traff ikke engang gihpere-jåamoe, gihpere-kraesie fjellsyre, Oxyria digyna gihpere-muerjie bringebær gihtsies-goelke korthåret (om rein) gijhnedh [gî-] VI rykke, trekke tilbake (kroppsdel, for å unngå slag el. lign.) gijhnestidh [gî-] plutselig rykke, trekke unna åejjiem gijhnesti mænngese, idtji tjarmedæjja diejvedh gih gaallose han trakk hodet unna bakover slik at han som slo ikke traff ham i skallen gijhtsie-nïere, gijhtsie-nïerehke motstander, fiende; flt. gijhtsie-nïereh stridende parter gïjmeh-giebnie irret kjele gïjmeh-smaahke irrsmak gijmie-ledtie fugl i spill gïjre-aske vårmåned, mai gïjre-biejjie vårdag gïjre-daelhkie vårføre; vårvær gïjre-daelvie vårvinter gïjre-gaamegh flt. vårsko gïjre-giesie vårsommer gïjre-goepegh flt. vårsko (skaller) med sømmen ut gïjre-gåetie vårkåte gïjre-laante vårland, område hvor rein oppholder seg om våren gïjre-maanoe vårmåned, mai gïjre-maksovh flt. proviant for våren gïjre-mielhkie vårmelk, melk som man har oppbevart over vinteren for å ha til våren gïjre-niestie vårniste gïjre-orresjh flt. vårplass, sted der man oppholder seg om våren gïjre-råanjese førefall om våren (vårløsning) gïjre-tïjje vårtid gïjre-vïelkedh vårmat * gïjve-miesie nyfødt reinkalv gilke [gî-] en som raller omkring (f.eks. om barn el. hånlig om en som stadig er bortreist); landstryker gilkedh [gî-] IV ralle, streife omkring (om mennesker og dyr) gilkedidh [gî-] streife omkring gilkije [gî-] en som streifer omkring og springer inn i kåtene; landstryker gilkuve [gî-] stryk, strøm (mellom loner, vealmah ) gille [gî-] noen få gill-akt bovtse båateladteminie reinen kommer enkeltvis (en nå og en da) 2 gilledh [gî-] VI gå på besøk 2* gilledidh [gî-] gå på besøk gilledæjja [gî-] en som går på besøk (fra et hus til et annet) 2 gillehtidh [gî-] mette (mennesker, særlig hunder) gillesh [gî-] noen få sammen 2 gillestidh [gî-] avlegge et kort besøk gilmedehtedh [gî-] VI la bli kald (f.eks. vann) tjaetsiem gilmedahtam jeg lar vannet bli kaldt gilmehtidh [gî-] få noe til å fryse; (ved uaktsomhet) la fryse (f.eks. føtter) giltie-biejjie kyndelsmessedag gilvelidh [gî-] rekke, gi (en smakebit, vaatovem ) gilvelihks [gî-] gavmild gimhkedh [gî-] VI 1. slenge seg ned (av dovenskap) 2. falle død om (om rein) gïngse stykket mellom nesestykket og øyestykket av partert reinhode; gane (hos menneske, jf. guemie ); underkjeve; tannkjøtt (hos mennesker og dyr); *tannkjøttet i hele munnen; *bijjie-gïngse tannkjøttet i overmunnen; vuelie-gïngse tannkjøttet i undermunnen girhkedh [gî-] VI strype girhkelidh [gî-] (plutselig) strype girmedh [gî-] VI rose, skryte av jïjtjemse girmie roser seg selv gïrre bark (av nåletre og innerbark av løvtre); skall; skorpe munnien-gïrre eggeskall girre-vijne [gî-] brennevin gïrrehke, girrehke -ie- hannrein i fireårsalderen (3-4 år gl.) girrehks-munnije, girrehks-tjåervie-_munnije treårig hannrein girresth [gî-] heftig, sterkt råanji girresth det regnet sterkt gïrse-gietjie enden av luftrøret (ved strupehodet) * girvedh [gî-] VI tilsidesette, jf. gervedh girvehtidh [gî-] forfryse (nesen, njueniem, øret, bieljiem, om mennesker og rein) girvehtje [gî-] kuldskjær, frossen av seg giske [gî-] inn mellom gïss-åedtjie = njaaregs-åedtjie givsedh [gî-] VI sette trut (om en som vil til å gråte); gi tegn med munnen el. trekke på ansiktet for å gi tegn gn- se kn- gobreldh-biessie sammenrullet never goeble bratt senkning i fjellet, gressbevokset (kraesie-goeble ) el. uten gress (jaamederhvie-goeble ), der snøen ligger lenge goebpere-eatneme, goebpere-laante område der det vokser sopp goegkerden-masten nesten krypende på alle fire goehpe-vuasta muggen ost goeje-juelkie krumbeint =gåajah goejhke-ledtie, goejhke-vïssjh fossekall * goekedahke-tjohpe lue med solskjerm goekedh-biejjie, guakedh-biejjie solskinnsdag goekedh-laaketje som har temmelig mye solskinn * goeksedh, flt. goeksedahkh morgen- og aftenrødme =gååkse goelke-bielie hårsiden (av skinn, fell) goelke-gaamegh flt. sko av skinn med hår på, lodden sko goelke-tjåelie hårstrå goelke-tsiehkie hårmerke (er et mildertidig merke, en strek som med en hvass kniv settes på skrå på bogen eller låret, ved boskifte) goelke-vætnoe skinnarbeid (søm av sko, pelser) 2* goeme- [guemie-]: goemen (guemien) nuelien vaarjasjidh se nedenfra, opp under øyenbrynene; *biejjie goeme-nåeliem guavla solen titter fram under en mørk sky goengere-tjåervie, goengeres-aevsie, guangeres-aevsie reinhorn som går nesten sammen foran hodet på reinen goepeldh-gaallohke skallesko med utvendig søm goepme, goepme-moere, goepmeme-moere morken ved goepmeldh, goepmeldh-moere morken ved goeredh IV bevege seg langs (noe), følge (langs med noe); oppspore, undersøke gïejh goeredh følge sporene (om hund, menneske); laahkoeh, laahkah goeredh diskutere, finne ut (hvilke) svogerskapsord (en skal bruke); deakehken mietie guara det renner (regnvann) langs (kåte-)stangen goerhpen-muerjie = gaarenes-muerjie,_hïngsen-muerjie goerne, koerne (kaffe-, kjøtt-) kvern goerne-gåetie kvernhus goerpe-dajve ulykkessted, uhellssted * goerpede-sjienie kvinne som forsmår alt goerpen-haallan vöölki: det gikk til spille (egt. mot uhellskanten) goerpesje-laante område herjet av skogbrand * goerve-lihtie pølseskinn goese-byjje grantenal goese-doerkh, goesen-doerkh bare flt. granris goese-framhte grankjerr goese-hagke tykk smågranskog goese-maadtege rotenden av gran goese-maadtegisnie ved roten av en gran goese-prijrie granbevokst bratt li goese-råhtoe, goese-råhta granskog goese-stråantje grankjerr i fjellbandet goese-tjuvvelge granbevokst ås goesen-baahtsege grankongle goesen-baarhkoe granbark goesen-dohpere granknopp; *grankongle goesen-gaessie grankvae (godkvae) goesen-gïrre granbark goesen-njïdtjele grankvae goesmere-gåetie vinterhytte av never og torv, dekket med granbark goesmere-jaavvoeh flt. mel av furubark goestehke, *guestehke -ie- simle som forlater kalven sin like etter kalvingen og lar fjorkalven patte (foretrekker den); senere utpå sommeren kalles den tjormen ietnie goes’-aesie granbevokst ås goetske rugde =jïjje-goetske goetsme-mielhkie svidd melk goevte-geajnoe midtveis (veien delt i to, like langt tilbake som framover til objektet) goevtes-moere, *goevtes-spaarra langsgående spile til spiling av skinn, skallskinn; dørstokk gogkoe, gogka hvor, hvilken vei; på hvilken del, hvor nærmere bestemt *goltelidh gogka bovtse feelie (en må ) lytte seg til hvor reinen går; eah naan guelieh gogkoe-gih det er ikke fisk (å få) noen steder gohtje-paanne sotet kjele 2* golkedh, golkedh-maanoe oktober * golkedh-sarva grarein som er utmattet etter parringstiden * golmen-borth trekantet golmenborth-suejnie klubbstarr, Carex polygama (kan brukes til skohøy) goltele-sijjie bjørnehi under gran gomtehke: gomtehkem vaadtsa, *gomtehke-ligke vaadtsa han går bredt, skrever * gopmedh-bïegken i medvind, på lesiden i medvind * gopmedh-bielie, gopmedh-raedtie skyggesiden, den nordvendte siden av en dal gopmehth- = gopmedh- * gorkeldh-loedte spor der flere dyr har gått etter hverandre gormes-tjoejhke hudbremse gorre, nejpie-gorre dårlig kniv gorredh-gïete keivhendt; keivhendt person goss’-akt et eller annet sted hen govne-baales oppsopt aske govne-haeblie falaske, flyvende askeflik govne-kruahka en som graver i asken, askeladden govne-skaarhte askeslagg, aske som er blitt hard govre-njaelmie hareskår; en som har hareskår govse-gåetie fjøs govsen-gaelpie kukalv gr- se kr- - guaktah to sammen aehtjetje-guaktah far og sønn (el. datter); dah guaktah de to guangeres-aevsie = goengere-tjåervie guedteme-aamhtese se aamhtese guedteme-gåvle løkke, rem til bæring guedteme-moere åk, vasstre (til å bære bøtter) guehpere -ie- negl; klov; hov ohtje guehpere biklov guehperen-lïetse lyden av reinens klover * guektie-leejne, *geekte-leejne på to måter guektien-gïerth, *geekten-gearth dobbelt guektien-tjoele tvekjønnet * guelie-aassja lyster guelie-goerhtele åtting (el. kvartel full av fisk) guelie-jaevrie fiskevann guelie-moere fiskespade *guksie jih guelie-moere kreti og pleti, egentlig "øse og fiskespade" guelie-moevse fiskemåke, Larus canus * guelie-speata et stykke fisk; noen fisk guelie-tjonne, -tjönne, -*tjåånne fisketjern guelie-tjååtsele fiskeand guelien-bïrsje fiskspord, fiskehale guelien-såaja fiskefinne guepmie-moere = goepme-moere guervie se uktsie-guervie guessie-laante fremmed distrikt guevtele -ie- skogløs fjellvidde, snaufjell; midten (f.eks. av sjø ) guevtielisnie på midten, midt på; guevtielasse til midtpunktet * guevtie-svïrrege firfisle * guhkeles-maajeste langt borte fra guhkies-biejjie langfredag guhkies-buejtie den innerste del av tykktarmen (nærmest småtarmene) guhkies-njuenie slags lite insekt, liten mygg guhkies-soerme langfinger guhkies-tjelmie kikkert guhkiesnïrre-guksie øse med langt skaft guhpie-moere hult tre gujne-lemmie menstruasjon gujnes-bearkoe, gujnes-åesie, (gujnen-bearkoe, gujnen-åesie) kvinnens del (når reinkjøtt deltes) gujnes-gåptoe, gujnen-gåptoe kvinnekofte gullie-reagka, *gullie-ringsije gullring gulmien-tsagkeldh forsynt med trekløftstenger, suler gurhkestidh stamme, tale dårlig (norsk, daaroe-gïelem) gurruve tvunnet bånd (av garn, tråd el. hyssing, f.eks. til å knytte deaja-laemtjie til kjevle, skråavva); sekkebånd gusn’-akt (på) et eller annet sted guvhkiehtæjja-vïnhtse båten med den som lokker gyhtselen-gåetie sneglehus györte-raejkie lang, stor renne (på langs) i fjellsiden gyösedh V slepe etter tjïekts-juelkieh gyösoeh bakføttene sleper etter, henger og sleper (om rein som har slïejhpe ) * gyövte-baenie = gïevte-baenie * gyövte-svinkers høy og bøyelig (f.eks. bjørkestamme) gæbja se sohkere-, jaamedh-bæbja gæjhnoeh-tjåervie, *gajna-tjåervie (rein med) horn som ligger bakover langs halsen * gæjhtjeles-maadtege bakre del av underkjeve gæjkedh-biejjie klar dag; dag da man kan høre på lang avstand gæjkedh-vearelde, gæjkeds-vearelde skinnende klarvær; slikt vær at man kan høre på lang avstand gæjmohtje -oe- irret, som lett blir irret gæjsa-råantjoe kløvrein gænnah = -gan gærhkoe(n)-bealloe, gærhka-bealla kirkeklokke gærhkoe-gaertene -ie- kirkegård gærhkoe-plaasse, gærhkoe-sijjie kirkested gærhkoe-voene kirkesogn gærjan-baakoe bibelord gærrohts-baakoe ed, bannskap =gærroedimmie gærsjoe, gærsjoe-tjanna rypehunn gævnjoeh, gåvnjoeh; pred. gævnjan hengende gåvnjoeh jïenge-baadtehts baektesne en hengende isbre på floget göökten-joelkege tobeint gööleme-sarva grarein som har feiet hornene göölemetjåervie-råantjoe kastrert hannrein som har feiet hornene göölen-åejjie, *göölenåajja-kruedtsehke ufullstendig kastrert hannrein (litt av en testikkel er igjen); gammel hannrein som ikke lenger feier hornene göölenæjja-råantjoe hannrein uten vott (lodden hud på hornene) göölle (skjellsord om) bonde, ikke-samisk person göörje-sijjie, göörjh-sijjie (rovdyrs) liggeplass gööth-jerkie, *gööte-jerkie leirplass, sted (bosted) som en nettopp har flyttet fra; i uttrykk som: dah daeverh gööth-jerkesne de varene er igjen på det nyss forlatte stedet gööth-sijjie kåteplass gåabpegh -a- begge; hver sin (om to) gåabroeh-bieljie en som har brettet, forfrosset øre gåahke-bearkoe, gåahke-lïhtse,_gåahke-måaroe annen halsvirvel (av rein, spises av menn) * gåajah krum (om bein: hjul- el. kalvbeint) * gåajpe; pred. gåajpa slapp, ikke riktig frisk (om kalv) gåajpe-tjorme fjorårskalv som ikke riktig kan følge med gåajvoe-klaahka, gåajva-klaahka skistav med skuffel gåalmede -a- tredje gåalmede-laevie, gåalmed-laevie, gåalmeds-laevie firemenning * gåalmeds-jielbielie tremenning (gutt, mann) * gåalmeds-åarbielie tremenning (jente, kvinne) gåaltoe-aajmoe snøyr gåaltoe-hovme jordfokk, snøføyk langs bakken gåangkohtje -oe- bøyd tre gåarhmoeh, gåarhmah; pred. gåarhman vrang, bakvendt (feilaktig) dah vaarjoeh gåarhmah (-ligke) gååreldahkesne klærne er sydd vrangt (feilaktig); dïhte vaarjoe barre gåarhman dette plagget er vrangt gåarhmoeh-laakan, gåarhmah-ligke motsatt, på feil måte; vrangt gåarvoeh-juelkie, gåarvah-juelkie hjulbeint; hjulbeint person gåatome -oe- beite gåatome-daelvie vinter med godt beite gåatome-jaepie år med godt beite gåatome-laante beiteland * gåavene -a- gang (entré), bislag * gåavre-lopme svært løs snø gåbloe-bielie, *gabla-bielie hver lunge gåbloe-gossehtahke, *gabla-gossehtahke tæring, tuberkulose gåebleme -ie-, goebleme hengefonn, snøskavl * gåebrie-bieljie en som har brettet, forfrosset øre gåehpele -ie- røy; orrhøne tjaktjan gåehpele røy; *hurrien gåehpele orhøne gåehpele-haepkie hønsehauk gåehtsuve -ie-, *gåehtjeme barnål gåelsie, *liejpie-gåeslie fiskeand, laksand, Mergus merganser gåersie-gaaltije kaldkjelde gåersies-tjaetsie iskaldt vann, kildevann (om sommeren) el. vann fra isbre * gåertedh I varme, hete sterkt (om ild); gjøre (sol)brent; utsette for hete, la stekes (f.eks. globrød, gearda-laejpiem ) gåestie-bearkoe harskt kjøtt * gåetie-aevtie = gået’-aevjie * gåetie-bielie husstand, familie göökte gåetie-bielieh to husstander i en kåte gåetie-goerese (til) ved siden av huset el. kåten gåetie-guntie husstand gåetie-iemede -ie- husfrue gåetie-jerkie = gööth-jerkie gåetie-luhpie husvær, losji gåetie-sijjie kåteplass, sted hvor der er kåte(r), kåtetomt =gööth-sijjie gåetien-faasoe vern mot vind, "teltkåte" (der været tar, setter man bjørketrær el. ris omkring til ly) gåetien-raakngoe plassen langs veggen utvendig; stein, never el. barkvister lagt langs ytterveggen av telt gåetien-tsegkie, *gåetien-tjegkie kløftet stang (2 par) som grytåsen (aevlerge ) hviler på gåetien-åejjie familieoverhode gået’-aevjie, gåetie-aevjie gammel overgrodd kåteplass gåjhka se suejnie-gåjhka gålkoe-maanoe, *galkas-aske oktober gåmpoe-geegke mysekagge gåpmoeh-bielie, gapmah-bielie feil side, motsatt side av det som er riktig gåpmoeh-gïete, gapmah-gïete omvendt hånd, med håndflaten ned (tegn på avvisning) gåpmoeh-raedtie, gapmah-raedtie feil kant, motsatt side av det som er riktig gåpmohke-naabre kong (større enn naabre, blir større før den brister) gåptoe-burrie en som har kofte el. kjole gåptoen-dierie kantbord langs halsåpningen og nederst på ermene på kofte gårkasidh, garkasidh renne av, dryppe (svært) av tjaetsie-lihteste garkese det renner, drypper av vassbøtta; maelie garkese blodet drypper gårma-dueljie, garma-dueljie reinskinn med gorm gårres-györtenje løkke til å binde med gårroe, garra, *gådda, *gadda gyting, gytetid *garra-aejkien under gytetiden gårroe-guelie, gårra-guelie, garra-guelie, *gadda-guelie gytefisk gårroe-tijde, gårra-tijde, *gadda-tijde gytetid gårroeh-bielie, garrah-bielie venstreside vaedtsieh gårroeh-bieliem gå til venstre, på venstre side gårroeh-bieljie, garrah-bieljie venstre øre gårroeh-juelkie, garrah-juelkie venstre fot, venstre bein gårroeh-minngelds-saerkie, garrah-minngelds-saerkie reinmerke: saerkie bak på venstre øre gårroeh-minngels-voeles reinmerke gårroeh-namhpe, garrah-namhpe reinmerke: rett avskåret ørespiss på venstre øre gårroeh-sloeptje, garrah-sloeptje reinmerke: rett snitt fra spissen av øret og innover gårroen-bealan motsols, til venstre gåtnere, *gatnere -a- speider, spion gåvloes, *gavlas som høres (slik og slik); bekjent dïhte gåvloes det høres slik (f.eks. om jeg forteller noe); gåvloes måedtie-leejne det høres så mangt (om han) * gåvnehts-gaerie avskjedsskål gåvver- = gavver- gååjpestahke den del av barmkledet (boenge-skuvmie ) som går om halsen gåållese, gåålese rem mellom rein i raide; rem i seletøy, se juelkie-, avtes-, mïelke-, minngie-gåållese gååre-laakan dårlig, på dårlig måte gååresth-nårra, *gååresth-nadda nøste av sytråd gåårtese, jïjje-gåårtese tiden omkring midnatt haakse-tjåervie skadet horn, horn som henger nedover haaksoeh-laakan på ukontrollert måte, "fort og gæli" haaksoeh-laakan barkedh arbeide med uforstand; haaksoeh-laakan byöpmedidh guktie tjaaksene spise uvørent så man får i vrangstrupen haaltje-bielie den dårlige, svake siden (av noe) haame-homhpe reinkalv som ikke har fått horn haampel-byössh hamlebånd * haanan-harre hane haanan-munnie hønseegg haartege, aartege -e- herd, skulder, skulderblad haartoe-gaske, haarth-gaske rommet mellom skuldrene haave-gaedtie havstrand, kyst haave-saadteske sandstrand ved havet haavre-krovnh flt. havregryn haavtarimmie-raejkie, aavtarimmie-raejkie hull som har dannet seg i leir- eller sandjord, bunnløst hull i jorden habjoeh-laakan likeglad, tankeløst, planløst habjoeh-laakan dåemiedidh bete seg tankeløst; habjoeh-laakan barkedh arbeide planløst haegrie-jaavvoe, haegrie-krovnh havremel * haerhpies-ligke hvast, heftig; grådig; (gråte) bittert haerhpies-ligke tjyöre (barnet) gråter svært, bittert * haerjeme-kraesie et slags stivt myrgress, "myrbust" (ikke starr) haermie-goelkh = haermie * haerrehtje-ligke hastig * -hagke sted der det vokser tett og frodig, se gasngese-, goese-, såekie- hagloeh-laakan (arbeide) med uforstand, på uvøren måte halkere -a- hannrein som av seg selv følger pulken når en driver reinflokken haltoe-mearroe fillehund hamhpoeh-laakan, *hampas-ligke på en slurvete, slumsete måte harra, harra- = årra, årra- heahpa uoppdragent barn (Staaloe-ord) * heaja-miesie reinkalv som er kommet bort fra moren * heajadimmie-miesie reinkalv som er kommet bort fra moren heajadovvedh, *heajadoevedh IV komme bort fra moren (om reinkalv); miste kalven (om simle) heajadovveme, heajadovveme-miesie kalv kommet bort fra moren heajmene-burrie fastboende selveier (svensk: hemmansägare) heajmenes-laedtie gårdeier * heantems-bovtsh rein som skal slaktes hearlohke-voete herlighet hearran-bïedteres den andre halsvirvel heavoes-giesie sommer med reinsykdom heehkedh [hææ-] VI hakke opp (f.eks. kjøtt) heehkeldahkesne [hææ-] (er) hakket opp heeledidh, heeledovvedh [hææ-] IV lengte etter, ha lyst på (mat etc.) heepsedh VI, heepselidh [hææ-] gjøre (snøen) myk og lett (ved å ta bort skaren, om vind); fyke over (spor) bïegke lea lopmem heepseme vinden har gjort snøen myk; heepseme stoerre gåebliem dïsse det har lagt seg en stor skavl der heepsehtahke [hææ-] snø som er føket sammen, uten at det er blitt en hard skavl heeredh, *heededh [hææ-] VI herme, herme etter heerjehtidh [hææ-] venne (noen til noe) heermedalledh [hææ-] IV skremme (hund) heermestalledh IV, heermestidh [hææ-] være harm, være småsint, småarg heerredh [hææ-] VI bremse (med staven, på ski el. i pulk; bil); ri på skistaven heesedh [hææ-] VI strø utover (aske, hår o. lign.); spre utover (reinhjord, f.eks. ved å springe inn i den) heeselidh [hææ-] angripe, jage fra hverandre (reinhjord, om rovdyr); spre noe (i all hast) heeven, heeven- = hijven, hijven- hel-vïj, hel-vyj eller (i spørsmål) hel-vïj datne lih aaj desnie? eller var du også der?; *båatah hel-vyj ih båetieh? kommer du eller kommer du ikke? - hemmie: gåptan-hemmie en gammel dårlig kofte herrehke -ie- liten kjepp; pinne, stikke; liten bit hïejhtes-nomme slektsnavn (man kan la være å bruke det) hïejme-böönte husbonde (på bondegård) hïejme-årroje hjemmeværende hierkeme -ie- tvare hierkie-skovhte, hierkien-skyvhte hesteskyss hierkien-fulle, hierkien-fööle føll, fole * hierkien-gåetie stall hïerre-tsyöre herremann (ironisk) hïerres-laaketje, *hearres-laaketje en (mann) som vil være fin, stor på det hïerven-laakan, *hearven-laakan bra, på god måte hievedh I kunne, greie nov sån datne edtjh maaje duj mubpiejgujmie hievedh dåeriedidh du skal vel greie å følge med de andre; im manne hievieh-gan vielie vaedtsedh jeg greier ikke å gå lenger hïeven-ligke = hijven-ligke hïevje-bïegke mild, fuktig vind (om våren, i kortere tid), fønvind hievnien-gurreme edderkoppspinn hievnien-laejkie edderkopptråd hievnien-viermie edderkoppnett * hihpedh, hihpedh-lopme dypsnø hijje-maj på ingen måte hijreles-våhkoe fjerde uke i juni (fjerde uke etter at gjøken er kommet) hijven-laakan, heeven-laakan; hijven-ligke, hïeven-ligke godt, på bra måte * hiljen-klaahka "Eliasstaven", et lite spisst sylformet bein i reinens bakfot (går fra leddet mellom norse og tjåentjeme og halvt ned på tjåentjeme; følger under parteringen dels tjåentjeme, som det henger sammen med ved en brusk, dels vaanghka) hipmie-moere hegg, jf. foeme hoknge-rudtje = håkngoeh-rudtje hopsedh V lukte, gi fra seg lukt *vesties-ligke hopsoe det lukter vondt hovre-baegkie grime av lær hovre-beelhte lærbelte hovren-gierkie bergkrystall hovren-saerkie kløft i øret på rein som er oppstått av seg selv * hovren-åarja torden * hovren-åarjan steavhke regnbue hovren-åektie, *hovres-åektie tordenvær, tordengang hovr’-åarja = hovren-åarja hujht, hujhtskabph da allikevel; virkelig dillie hujht (hujhtskabph) båata nå kommer han da allikevel; aa hujht-em så ble det allikevel * hulk- = fulk- hurrehke, urrehke -ie- hannrein på andre året (fra den har felt hornene andre gangen) hurrie-bearkoe annen halsvirvel hurrien-gåehpele orrhøne * hurrien-snåhta orrhøne hurries-bovtse = urries-bovtse hutnje-rudtje pukkelrygget * hyölpeldh-bovtse slaktet rein som har ligget lenge uten at maven er tatt ut (kjøttet får dårlig smak) håagken-såaja, håagken-suerkie agnor, mothake på fiskekrok håagk’-staavra fiskestang håkngoeh-rudtje, hoknge-rudtje krumrygget håkngoeh-tjeapohke duknakket, som har framoverbøyd hals 1* hårra hekte (i motsetning til malle) =kruehkien-hårra, urries-kruehkie håvhnjoeh-tjeapohke duknakket, med framoverbøyd hals håvva, *havva bogknikk, den framstikkende øvre enden (med brusken på) av haabpe på baksiden av reinens framfot, leddtappen på norse på bakfoten haabpen havva-gietjie den øvre enden av haabpe, som er skåret av ïedtje-burrie, ïedtje-buerie som har pågangsmot, energisk iegkie-gåvles kløvsalstropp iehkede -ie- kveld iehkeden om kvelden; daan iehkeden i kveld iehkeds-aabroedæjja, *iehkeds-aabra aftenstjernen iehkeds-baahkoe fjellside som har skygge om morgenen iehkeds-beapmoe kveldsmat iehkeds-biejjie ettermiddag, sent om dagen * iehkeds-feada kveldsmat * iehkeds-fraaskah flt. folk som er spreke om kvelden iehkeds-gaejmie kveldskumring iehkeds-gååkse kveldsrøde, aftenrødme iehkeds-lovve, iehkeds-lyvve kveldshvile (for rein) * iehkeds-raknge kveldsrøde (i skumringen, ennå litt dagsslys, før tjeara) * iehkeds-ruapsadæjja kveldsrøde iehkeds-rååpsede, *iehkeds-rööpse kveldsrøde iehkeds-skabroeh mørkeredd iehkeds-svarkeldh matbit (lite måltid) på kvelden * iehkeds-tjeada kveldskumring * iehkeds-vyllen gen. om kvelden når reinen har hvilt og skal stå opp for å beite (reinen vil da fare langt av sted) iehkedsbiejjie-gååtedes ettermiddagsbeite iehkedsbiejjie-lovve, iehkedsbiejjie-lyvve ettermiddagshvil (hviletid for rein) iehkedsjïjjen-lovve, iehkedsjïjjen-lyvve hviletid sent på kvelden (for rein) ïehterdh-bielie, *eahterdh-bielie det ene sidestykket av slakt ïehterdh-måaroe, *eahterdh-måaroe ribbein iehtsie-nïere elskede, mann som en elsker * iejmies-nïmme økenavn ïeljen-tjåervie grarein med bredskovlete horn ("elghorn") 1 iemede -ie- husfrue; rik, selveiende kvinne iemede-ålmaj husbond iemie-laakan på naturlig vis * ïentje-maennie enkemann ierhkie-bielie skyggesiden vaerien ierhkie-bielie skyggesiden av fjellet ierhtehkh -ie-, ierhtehke-gaamegh flt. sko av barket skinn, syes av gaalloe med sømmene inn [unntatt bjoren, som er sydd med sømmene utvendig. Bjoren er av tykt barket reinskinn el. tynt lær, hovre ) ïerhth-måaroe, ïerhtegen-måaroe ribbein ierie-guedtije budbærer * ietnetjh, eatnetjh flt., *ietnetje- guaktah, eatnetje-guaktah stemor og stebarn; mor og barn (om dyr) ietnie-bielie stemor ietnien-gïele morsmål ihkie-fehkie kjelenavn på bjørn ij han/ hun/ den/ det ikke (§23) ij gossege, ij gåessie-gih aldri; ij mij gænnah ikke noe; ij sån vel ikke * ijsen-ledtie = jïjsen-ledtie * ijtje-ligke på sin egen måte ikte [î-] sammen, igjen îkte laavkedh felle sammen (f.eks. staver i tønne) ikte-mearan stadig, uavlatelig; etter hverandre iktedidh, *ikteridh [î-] føre sammen (f.eks. reinhjorden); forene, "spleise" (gutt og jente); *samle seg (om tåke) iktegisth [î-] stadig, bestandig iktesth [î-] stadig, bestandig; hver gang illedh [î-] VI fullende, gjøre fullt ferdig; fylle (år) illedihkie, illeldihkie [î-] pred. (er) ferdig illehtidh [î-] bli fullendt illesovvedh [î-] IV bli fullendt irhkedh [î-] VI skade, skamslå, lemleste; pine, plage, *mobbe *ijtjemse irhkedh skade seg (f.eks. ved fall) irhkelidh [î-] plutselig skamslå, lemleste _ ja- se også jå- jaadtedh IV 1. bli svakere (om ild ved at det øses vann på); holde opp å koke (om kjele); * løye, bli vindstille (om vinden); *tie stille 2. blø ut etter å ha blitt stukket (om rein); *begynne å gjøre vondt (i hjertet, vaajma-tjahkese ) Jaahken-klaahka Orionsbeltet jaame-aajmoe dødsriket jaame-derhvie-goeble bakke med torv uten gress jaame-goeble ubevokst område i fjellet (opp mot sjaare ); ubevokst fjelldal * jaemede -ie- døden; lik jaemiedistie bïlledh være redd for døden * jaemede-raedtie = jaemieh-raedtie jaememe -ie- død, det å dø jaemiemisnie (ligger) for døden jaememe-muerjie tysbast, Daphne mezereum jaememe-voete dødsmåte jaemieh-raedtie, jaemie(n)-_raedtie, jaemieh-rïjhke, *jaemede-raedtie dødsriket jaesie-gaalloe, *jaesie-gaalla skallehuden av rein med hvite flekker jaevrie-bealese til sjøen jaevrie-bealesne ved sjøen jaevrie-båarhkeldh landstykke mellom to nærliggende vann jaevrie-gaske land mellom to sjøer jaevrie-moskese vei sperret av en sjø jaevrien-betnie sjøbunn jaevrien-mehkie vassbotn (enden av et langt og smalt vann) * jahka-raejkie [jahkoe-raejkie] hullet for jahkoe jahke-aaltoe drektig simle * jahth-nïejte taterjente jahtseme-gïehke simle med melkesprengt jur jaksoe-mieresne innen rekkevidde 1 jalkede -a- slette, slett mark jalledh-bïegke vestavind jalledh-jïele vinddrag fra vest * jalleme -a- flatseng jalles-buejtie fettet på korsrygg og lender (av fet rein og bjørn) jalletje-bielie den vestre side jalloe-nïere en som hindrer arbeidet * jam; forkortet -em da gie-jam galka govsh geehtedh hvem skal da passe kyrne?; mij-em dïhte hva er det da; gukt’-em hvorledes da? mij-jam dïhte bööti? hvad var det da som kom? jarhp’-åejjie skøyer, en som finner på spillopper jarka-rigkie dreibar skjerding i kåte * jarkedh-baaka lønnord * jarkedh-soptses hemmelig språk jarkelidh, *jarkelehtedh I, _*jarkeldehtedh I vende, snu (f.eks. brød under steking; rein-_hjord); forandre (f.eks. kjole) bovtsem jarkelidh njueniehkistie vende reinhjorden helt om (egtl. fra fortroppen); bïegkem jarkeli vinden snudde seg (egtl. det snudde vinden) jarngen-vaevlie djupål i elv jarpe-geegke rund kagge av tre (til melk under melkingen) jarpe-sæjnoe, *jorpe-sæjna en slags svingel, Festuca jassijes, jassijs; pred. jassije -a-; superl. jassajammes tykk, tykt (om flate ting, f.eks. tøy, skinn, klær) jatne-guevtele snødekket vidde jatsvastimmie-saejmie midtsøm i bunnen av sko * javka-gaerie kopp med skjenk jeagkijes-pluevie blautmyr jealeh-burrie = jïeleh-burrie * -jealkh; pred. -jealkege [-joelkh; pred. -joelkege] (bare i sammensetninger), f.eks. geekten-jealkege tobeint jearhpan-pronte bunnløst tjern (i sumpmyr) jeatjah-laakan, *jeatjah-leejne, *jeatjah-ligke, *jeatjah-liktie på annen måte, annerledes jeatjebe -a- en annen, noe annet; flt. jeatjebh andre jeaverdh-goelke hår av spekalvskinn jeaverdh-measadahketje skinn av spekalv jeaverdh-miesie spekalv jeeluve-burrie velstående, som har stor reinformue jeemege, nom. ent. også jeemeh; jeemegassje [jææ-] lik; dauing (spøkelse) * jeemetje-daaffa, jeemege-daaffa [jææ-] epilepsi jeerehts-beapmoe mat til avveksling manne jeerehts-beapmoem sïjhtem jeg vil ha annen mat til avveksling jehkede -ie- tid for reinens kalving jemhkelde -ie- mørke, mørkt jemhkelde sjædta det blir mørkt (om kvelden); jemhkelden vaedtsedh gå i mørket -jerkie se gööth-jerkie, *gööte-jerkie jestehts-naehpie, jesteme-naehpie melkekopp brukt når kalvene ikke kjevles jïegkeme-raejkie opptint hull på isen jïele-bïegke kaldt vinddrag jïele-biejjie klar dag om vinteren med kjølig vinddrag jielede-biejjie levetid; flt. jielede-biejjie levedager mov jielede-biejjien i min levetid jielede-tïjje levetid jïeleh-burrie, jealeh-burrie rik på rein * jieleme-aejkien på (den og dens) levetid * jieleme-biejjieh flt. levedager jieleme-tïjje levetid jielije -ie- levende *aktegs jielije en som lever, bor for seg selv * jielkie-sakta fotenden, der hvor føttene er når en sover (i kåte: mot døren) * jielkie-vuevlie = juelkie-vielie * jielkien-bielkie [juelkien-bielkie] stortå * jielkien-lïhtse [juelkien-lïhtse] ledd i foten * jielkien-nåårese, -nåådese = juelkie-nåårese * jielkien-soerme = tjiehtjere jiellie-gåetie stall jiemie-miesie dødfødt kalv * jiemiennååles-gåalta iskald snøfokk etter bakken (det snør ikke) jiene-jienebe, jeenje-jienebe mere og mere jienebe -ie-, jeenjebe mere; flt. jienebh flere jïeneme-haevtie stort hull i berg jïenge-baadtehts issvull (isskorpe på berg el. lign.) jïenge-tjuenjele, jïenge-tjuenjere hagl jïengedahke frosttid om høsten; hagl- el. regnbyge som det blir isskorpe av jïengeds, jïengedasse- haglskur, isblandet regn; isskorpe jiermehts-maana barn uten fornuft (før det kan snakke) jiermehts-voete vettløshet, uforstand jiermie-almetje klokt, forstandig menneske jiermie-buerie, jiermie-burrie forstandig jïeveh-dueljie, jïevehth-dueljie underskinn i seng jïevkehth-åerie = sjnïtjkehth-åerie jïhpe-tsehkie uglehode, fjols jïjhto(v)e se biejjie-jïjhto(v)e * jïjje biejjie-daejdeme gjeting dag og natt * jïjje-gaejmie skumring jïjje-goetske rugde; en som pleier å være oppe om natten jïjje-gorreds, jïjje-gorredasse midnatt jïjje-gåårtese midnatt, tiden omkring midnatt; oppholdsted for natten =gåårtese * jïjje-hamhka kattugle jïjje-lovve, jïjje-lyvve reinens hviletid om natten jïjje-låbloe, jïjje-labla nattsommerfugl jïjje-sijjie, jïjj-sijjie sted for natten (for å overnatte ute) jïjje-snjågloe, jïjje-snjagla kattugle * jïjje-tjeada skumring, halvmørke mot natten jïjlehth-muejsie tysbast, Daphne mezereum jïjneldh-kroevhtje grytekrok jïjneldh-rïejhpe bånd til at ta gryten av ilden 2 jïjse, jïjsen-ledtie snøugle jïjsen-goelke rimgrå rein, rein med mørkt hårlag og lyse hårspisser jïjsen-spieltie dagsfrost i fjellet om vinteren jïjtje-nïerehke egenrådig, vrang person jïjtje-raarh, *ijtje-raadh; pred. jïjtje-raarehke, *ijtje-raadehke, jïjtje-råårehke egenrådig jïllems-genhtseme bakover rettet tagg på reinhornet, der hornet krummer seg framover jillie- vest- jillie-bielie vestsiden (av noe) jillie-gietjie vestenden (av noe) jillie-krïevve rein vestfra jillie-raedtie den vestlige trakt, vestkant, vestsiden * jintjen-kraesie sløke, Angelica silvestris jirrede -ie- morgendagen, dagen i morgen jirrede-aereden, jirreden-aereden i morgen tidlig jirrede-biejjie morgendagen, dagen i morgen jissehts-laakan, *jissehts-lïgke tynt jissehts-ligke bååhkesjidh bake (blodbrød) tynt jissehts-laejpie flatbrød jissie-bielie, jissien-bielie kjøttsiden av skinn joevje-laaketje, jovje-laaketje noe lysegrå joevjeme-moere, jovjeme-moere tre med hengelav johke-baelije "bekkgraver", en som gjør forgjeves arbeid, som ikke forstår at det ikke nytter johke-beala elvebredd, område ved siden av elv johke-bealese (til) nær bekken johke-bealesne ved bekken johke-gaske land mellom to elver johke-goejhke stryk i elv johke-gåervie krok på bekken * johke-krohke liten elvedal johke-mahkeldh skarp krok på en elv johke-meskie en bekks utspring johke-moskese vei sperret av en bekk johke-måelhkie elvekrok, krok i elv johke-raejkiem etter elven, med elvevannet johke-skåarhte bekkefar, dyp dal med bratte sider (lite framkommelig) johke-skåarnje bergskåre med bekk johke-snjeara vannmus, vannspissmus johke-snjïtjke fossekall johke-såahva, johke-såafa område med løvskog og gress ved elv el. mellom forgreninger av elv johke-tsïrkitje, johke-tsïrkije liten bekk johke-vïere helling mot elv johke-voeknge fossekall johkehke-joevje aldeles hvit rein johken-njaelmie, johke-njaelmie elvemunning johken-njuana, johke-njuana nes mellom to sammenflytende elver el. bekker johken-njåålmedahke, johken-njåålmehts, johken-njåålmehtasse elvemunning =johken-njaelmie johte-jaepie epidemiår johte-tïjje epidemitid jokngen-hïngsh flt. tyttebærlyng * jolle-juelkie elg ("langbein") joll’-ålmetje staselig menneske jorpe-bæhta reinmerke: rund bit jorpe-svæhka rund kløvsal, jf. gæjsa jorpe-tsehkie, jorpe-tjehkie tykkhode jortehth-soptsese hemmelig språk jorth-baakoe, jortes-baakoe, jortehth-baakoe lønnord jortigi-soptsesvuekie talemåte, billedlig tale jovjeme-moere = joevjeme-moere jovkeme-klaase, jovkemes-klaase drikkeglass jovkeme-tjaetsie, jovkemes-tjaetsie drikkevann jovkemes-bådtja medisin til å drikke jovkes-gaerie drikkeskål jovkesth-gaerie skjenkeskål, skjenkeglass; skjenk, dram (helt opp i skål el. glass) jovnesåhkoe-kraesie mjødurt, Filipendula ulmaria jovre-bearkoe kjøtt med brunstsmak jovre-sarva grarein som det lukter brunst av juedtedh I 1. fare fort fram og framkalle smerte vaajmoe-tjahkese juadta det gjør (jeg får) vondt i hjertet 2. tale grovt og stygt og framkalle forferdelse 1 juelkie-bielie: bare den ene foten juelkie-bielien nelnie på ett bein 2 juelkie-bielie = juelkie-vielie juelkie-buvrie stolpebod juelkie-gaskese inn mellom beina juelkie-gåålese remmen som en knytter kløvkurven fast juelkie-vaarjoeh, juelkie-vaarjah flt. beinklær, bukser juelkie-vielie, *jielkie-vuevlie hull i reinskinn etter framfoten juelkien-gaave hulningen under foten (mellom hælen og fotballen) juelkien-jatsva fotblad juelkien-låapoe, juelkien-låapa fotblad juelkien-nåårese, *jielkien-nåådese bakrem (del av skibinding) juelkien-plaerie, *jielkien-plaedie fotblad juhteme-aajroe flyttevei, spor etter flytteraiden juhteme-faaroe reisefølge, flyttelag juhteme-geajnoe flyttevei juhtije-faaroe reisefølge, flyttelag juhtije-ledtie trekkfugl jukties-bovtse slakterein Jupmel-aehtjie Gud Fader jupmele-bælloelassje gudfryktig Jupmelen-raedtie Guds rike juvnehtidh anbefale; gi et forhåndstilsagn aehtj-aahka gæstoem munnjien juvnehteminie farmor holdt på å gi et forhåndstilsagn på kisten juvvege = juvvehks-lïhtse juvvehks-lïhtse, *juvvedahke, _*jivvedahke, juvvege hver av ryggvirvlene i forryggen, unntatt de to forreste (se seepege ) jyöhkehke-jovje lysegrå rein jåakoe-daelhkie væromslag jåaloeh-almetjh barnløse folk jåama-kraesie = jåamoe * jåamah-tsehkie dumrian jåapoeh-tsehkie tosket, dum jåartannåelien-almetje underjordisk vesen jåhtedh-daelhkie godt vinterføre jåhtedh-foepke flyttvei i bratt lende jåhteldh-rihhie, jåhteldh-rihrrie flyttvei jåvle-aske, jåvle-maanoe julemåned, desember jåvle-iehkede julaften jååktetje som hører til i går jååktetje jïjjen i går natt; jååktetje maksovh mat fra i går; jååktatjistie beetsuve-bearkoeh kjøtt som er igjen fra igår, fra dagen før kaaffe-skåarre, kaaffe-voesse kaffepose kaeffie-giebnie kaffekjele * keebnedh [kææ-] VI gjøre kvalm keeffe [kææ-] kaffe keeffe-gaaretje kaffekopp (av tre) keeffe-gaerie kaffekopp keeffe-giebnie kaffekjele keeffe-gierkie stein til å male kaffe med keeffe-goerne kaffekvern keeffe-tjeele kaffekjele keeledh [kææ-] VI karde (ull) klaahka-tjåervie rett oppstående horn med bøy bakover øverst * klaahka-åelkien tjoejkedh gå på ski med staven på skulderen * klaahkan-nahtegen støttet til skistaven, støttende seg på skistaven klaajpoe-sijjie bjørnehi under en steinhelle klaapsa-spaarra spile til skinn klaase-tjelmieh flt. briller (svensk glasögon) klahka-tjærja klokkekjede, urkjede kleehkedh [klææ-] VI slå med stav, pryle kleehpedh [klææ-] VI klappe kleeredh [klææ-] VI klarne opp klomhpehth-daelhkie,_*klomhpedh-daelkie klabbeføre klovhreldihkie dekket av snø- og isklumper kluptie: vaerie-kluptie fjellkløft klæhtoe-gåetie, *klæhta-gåetie lekestue klöösehke-tjööse rein som er gråhvit på kroppen, men hodet er hvitt fra nesen oppover til bak hornene; tildels har den gråhvite øyne klåadtoeh-laakan, klåadtah-laakan på klosset, trehendt måte; på uforstandig måte klåhkere -a- klokker klåhkoe, klahka klokke, ur klahka bielie-gaektsie klokken er halv åtte; klahka tjïjhtje laaka klokken slår syv klåvva-raejkie smal sti mellom berg klååmsehth-bïegke ustadig vind kneekedh [knææ-] VI gnage kraannas-laedtie, *kraennies-laedtie grannebonden kraasehth, kraasehtahke vegetasjonsområde mellom jaame-goeble og baahkoe * kraassjah-pluevie = kraessjie-pluevie kraave-gaertene kirkegård * kraennies-laedtie = kraannas-laedtie kraesie-gaetskede -ie- tid da rein begynner å ete gress kraesie-goeble gressbevokst parti i fjellside kraesie-laante gressland kraesie-pluevie gressmyr kraesien-njålhtja gresshoppe kraessjie-pluevie, *kraassjah-pluevie myr der det vokser mye bukkeblad kraevies-jovje (joevje) gråhvit rein kraevies-laaketje gråaktig kraevnjie skavjern =baarhkoe-kraevnjie krakng- = kråkng- krapmere(s)-tjåervie framoverbøyde horn med mange spirer rettet innover og framover; rein med slike horn kreeken-hïngsh flt. kreklingris kreeptsedh [krææ-] VI gripe (om rovfugl) 1 kreesedh [krææ-] VI rense (pipe, bøsse) 2 kreesedh [krææ-] VI gresse 1 kreevedh [krææ-] VI grave * krenghkehke-bovtse rein med sykdommen krenghkehkh krïenghke, *kreanghke, krïenghken-nuelie, *kreanghken-nuelie rommet bak kneet krievvien-aajroe spor i snøen etter hjord =aajroe * krisneldh-tjaetsie dåpvann kriste-baernie gudsønn kriste-nïejte guddatter krist’-aehtjie gudfar krist’-ietnie gudmor kritskedh [krî-] VI gnage (bein, om hund, rovdyr) * kritskesidh [krî-] gnage på (noe) krobpe grop (f.eks. i marken) tjeapohke-krobpe nakkegrop * krobpe-gaerie dypt (innhult) fat krobpe-låemie dyp dal kroesse-riepie korsrev kroesse-tjåervie horn der én gren går framover og én bakover og de står midt mot hverandre krovhte-tsegkie grytestang, gryteklyke, gren på deakehke i kåte til å henge gryte på krovhte-vuernie krutthorn krovne-jaavvoe grynmel kruedtsehke se göölenåajja-, naemienåajja- * kruehkien-harra hekte (i motsetning til malje) * kruehkien-mænngalasse malje kruepies-mastes ru (ikke glatt) kruhtere -ie- kreatur, krøtter krukngie-rudtje pukkelrygget krupmie, krupmie-nejpie kniv (til å stikke i hjel dyr) krænhtj- = kranhtj- kråaptjoeh-njuenie, kråaptja-njuenie kroket snute kråavhtjoeh-laakan, *kråavhtjah-ligke: dïhte dan kråavhtjah-ligke ruahta han springer så krokete (ikke rett fram) kråavvoeh-nejpie kniv til å stikke nakkstikket med kråevvie-måaroe, kråevvie-måara ribbein, riggbeinet på koteletten kråkngoeh-rudtje, krakngah-rudtje krokrygget kuahpere, kåahpere -a- kopper, kobber kuahpere-giebnie kopperkjele, kobberkjele * kööre, *keere [kææ-] hver =fïerhte kåalhta-laejpie pannekake la- se også lå- laabje, laabje-treavka 1. kort og bred ski med skinntrekk av bellinger 2. flt. laabjeh snøkjerringer * laabje-letnie bred ski * laabre-bieljie hengende øre (på hund) =slaabre-bieljie laadtegen-haegrie moltekart laadtegen-hïngse molteplante (stengler og blad) laadth-bïekere molteflo, moltemyr laadth-bihkije -ie- molteplukker laadth-pluevie moltemyr laahkehts-aaltoe, laahkehts-aalta simle som har sluttet å gi kalven die laahkehts-mielhkie den siste melken (som simle gir om høsten) laahkoe, *laahka slektskaps- el. svogerskapstittel *laahkah goeredh finne ut de slektskaps- og svogerskapstitler en skal bruke laahkoe-goerehtje, *laahka-goerehtje flink til å finne fram de rette svogerskapsbetegnelsene laahpehts-laevie forsmådd frier laajhna-aaltoe simle lånt for sommeren * laajta, laajta(n)-bïedternes øverste halsvirvel, atlasbeinet -laakan på.......måte, se f.eks. jeatjah-laakan, seamma-laakan -laakasadtje: stuara-laakasadtje stormannsaktig, som vil være bedre enn andre laanjh-dålle, *laanjah-dolle stokkild (ild man gjør opp på flytning, med furu el. grankvister som ly) laanoe-goese gran med store grener som man kunne bo under laanoe-gåetie, laana-gåetie yttertelt av bjørkestenger dekket med bar for å beskytte det indre telt av teltduk mot snø og is laans-geajnoe landevei laante-gaske grenseområde, jf. raaste laanten-muerjie åkerbær; markjordbær laarma en muskel (lite stykke kjøtt) på framfoten ovenfor boelve (den går fra norsen-lïhtse til midt på haabpe og er festet til en sene som går ned til boelve ) laath-raejkiem langs el. etter skisporet laatjeme-jïlloe seng, leie laatjoe, *laatjove 1. far, mor, bror el. søster av en person som en er besvogret med: ens svigersønns el. svigerdatters far, mor, bror el. søster; ens brors el. fetters kones, el. ens søsters el. kusines manns far, mor, bror el. søster; ens farbrors el. morbrors kones far, mor, bror el. søster; osv. 2. ens ektefelles laatjove 3. høflig tiltale til en eldre el. yngre person utenfor ens slekt el. svogerskapskrets (ov-nohkens laatjove ); en mann tiltaler sin kjærestes foreldre slik når han er på frierferd laatjoe-geelle mannlig laatjoe laatjoe-gåmma kvinnelig laatjoe * laavetje-guaktah kjærestepar laavkome(s)-tjaetsie, laavkoe-tjaetsie badevann laavkome-lihtie badekar * laedtien-baaka norsk, svensk ord laedtien-gaertene -ie- bondegård * laedtien-gïele norsk, svensk språk laedtien-gåajra bondehund, kjøter laejjere, *laejvere -ie- boltit, fjello, Eudromias morinellus laejkie-baasme trådbasme (samling av tråder på rennebom); fedd laejpie-barhkehtes brødsmule laejpie-lïejve brødleiv laelije-gaase rugende gås laelije-ledtie rugende fugl * laemehke -ie- spekalv (koll.) som er i stand til å følge hjorden laemie-gaase gås under mytingen laemtjie, laebtjie [nordl.] (kjøre- el. grime) tøm (av skinn, tynt lær) laemtjie-gietjesne i enden av tømmen, (ha hund) i bånd laenjeds-voete, laenjies-voete fin opptreden laenjie-doerkh flt. fint, mykt ris til låajtoe laenjie-gåetie telt med bjørkeris laenjie-såekie ung bjørk med myke fine grener og fint ris laevie 1. slektning: søskenbarn (voestes laevie, aajkoe-laevie =aajhkohke, vielpele, jielpele, åerpele ), tremenning (mubpie laevie ), firemenning (gåalmede laevie ) 2. *kjæreste, forlovede (om begge kjønn) 3. høflig tiltaleord til samer en ikke er nærmere i slekt med *ov-nohkens laevie ukjent person (same) laevtie-gåetie kåte av kløvde granstammer laste-gåetie provisorisk kåte av bjørkegrener med løv laste-moeje, -moejege, -måajege, -mååjege, -mööke, -majke larve på løvtre, sommerfugllarve laste-rijsie, laste-doerkh flt. bjørkeris med løv på * lastemoeretje-semhkie tykk løvskog latjke-jaevrie isfritt vann latjke-mielhkie, *laktje-mielhkie fersk melk latjkehts-baakoeh flt. ord som stemmer overens leahkoe-råantjoe, leahka-råantja den andre dragreinen i raiden leahta-rïeseldh pynt (kledestrimmel) med flettverk leahta-voedtegh flt. skobånd med flettverkmønster * leajpe- = lïejpe- * leanghke-rigkie grytekjetting * leave-juelkie låghalt fot leavkoeh-ravve skjellsord på hund som skjeller * lebnjie-bearka slimet kjøtt ledtie-bæhta, ledtien-bæhta liten lett frokost, et stykke morgenmat * ledtie-haepkie spurvehauk, Accipiter nisus ledtien-beapmoe kreklingbær, bær av Empetrum nigrum * ledtien-bæjhta et lite kjøttstykke i låret (annerledes enn det andre kjøttet), det møreste av lårstykket (=frorken bearka ); en (hvilken som helst) matbit som en måtte skynde seg å få i seg før gjøken nådde å gale (så en ble "gjøkskiten") ledtien-gïele, ledtiej-gïele fuglesnare * leebpelgidh [löö-] bli bredd ut leedte [lææ-] ladning i gevær 1 leedtedh [lææ-] VI lade (et gevær) leedteldahkesne [lææ-] (er) lastet (om båt); (er) ladd (om gevær) * leedteme-buejtie = gaeblie-buejtie * leeges-måara [lææ-] beinknatt i reinens haseledd som en liten sene er festet til (til sammen brukt til å binde på verkende hånd el. fot) leehpedh [lææ-] VI løpe sammen (om melk til ost); koagulere (om blod); dele seg, skille seg ut (om stoff i væske, bunnfall) leehpeme-mielhkie tykkmelk, melk som er løpt sammen leejjeh-almetje leiehjelp (person) leejjeh-beetnegh flt., nom. ent. også leejjeh-beetneh håndpenger * -leejne på - måte = -laakan, se seamma, måedtie leekedh, *leegedh [lææ-] VI lage til; *gjøre i stand; slakte; *kastrere leekedidh [lææ-] lage til (niste); slakte (flere dyr) leektedh [lææ-] VI legge fra seg (skjødesløst) 1 leeredh [lææ-] VI laste, stable opp (lagvis) leesedh [lææ-] VI låse leeseldahkesne [lææ-] (er) låst * leeselgidh [lææ-] bli låst leessedh [lææ-] VI lesse på, laste leesseldh, leesseldahkesne [lææ-] (er) lesset på, lastet leesseldh-vïnhtse [lææ-] (full-)lastet båt leeveh-doerkh, leevegh-doerkh flt. kvister av gran el. furu leeveh-gåetie teltkåte som er dekket av grankvister lehkie-mïjletje halv mil, fem kilometer * letnien-bearka isteg på ski * letnien-joksh flt. skibinding * letnien-juelkie skiløper * letnien-njuenie skispiss librie-bællohke meget lettskremt (om rein) librien-bielkie, *libries-bielkie leverlapp (en snipp på leveren nær galleblæren) lidtedh [lî-] VI jakte etter fugl, drive fuglefangst lidtedidh [lî-] drive fuglefangst (særlig på ryper) lïegke-aske fullmåne =dïeve-aske lïejpeldh-svaaltja, *leajpeldh-svaaltja sommerkofte av orebarket og semsket skinn liejpie-baarhkoe, liejpie-baarhka orebark, olderbark * liejpie-gåeslie = gåelsie liejpie-saehpie "oregalle" (lønnord for bonde) * liejpie-semhkie tett orekratt lïeme-faehtie, *lïeme-tjåejjie reinmave til oppbevaring av blod lïeme-gaamsoe, lïeme-gaamsa blodklubb lïeme-galhnje = maelie-galhnje lïeme-laejpie blodbrød * lïenjeg-ligke lynild lïeph-bielie halv kåte, halvt telt til ly lïepse-buejtie netjefett, isterhinne * -ligke på.........måte =-laakan lïhpedimmie røst (takreising), jf. bierje-lihpedimmie, lopme-lihpedimmie lihph-gierkieh flt. stein med bergheller lihtie-våarhkoe skap for dekketøy * lïhtsehke-voedtegh bare flt. leddet skobånd =lïhtsegh lïhtsestimmie-krïevve rein som har vrikket foten lïhtsh-melhkie ryggvirvel lïhtsi-jïrreme ryggmarg lijhkeds-gåptoe, lijhkerds-gåpta, lijhkier-gåptoe = lijhkie-gåptoe lijhkie-gaeptie undertrøye lijhkie-gåptoe, lijhkie-gapta undertrøye (av tøy) lijhkie-vaarjoeh, lijhkie-vaarjah flt. undertøy lijhkier-gaarvoeh bare flt. undertøy lijkie noe ekstra, ekstra- lijkie-bearkoe innvoller lijkie-doengese ekstralapp (en tykkere lapp over en tynnere) lijkie-gaejpie dobbelthake lijkie-giedtie ekstragjerde lijkie-guehpere spore (på hund) lijkie-ietnie simle som overtar kalven til en simle som forlater den lijkie-miesie kalv som en eldre simle tar til seg ved siden av sin egen lijkie-skåerriestuhtje et ekstra skinnstykke lijkie-tjaalhtjehkh bare flt. dobbeltsporer (på hund) lijkie-vaarjoeh flt. ekstra plagg lijkiebetnie-jaevrie innsjø med dobbelt bunn lijnie-gaalloe rein med hvitt hode lijnie-tjeapohke rein som er hvit i manken og hele halsen lijnien-åejjie rein med hvitt hode lijrehtimmie-råantjoe, *lijrehtimmes- råantja den første dragreinen i raiden * lijv-åerie pulsåre liskes [lî-]; pred. loskehke; komp. *liskesabpa tung (om sekk, bør) lïtnje-gaajhroe jevn, ubevokst avsats i fjellet loebpele-gåervie krok av lite tjern loehke, loehke-gierehtse lukket pulk (med lokk og lås) * loehke-njuenie lite rom med lokk på foran i en viss type pulk loengedh-færhtjoe vill jentunge loeptjehke -e- vidder bovtse lea loeptjehkasse bïeseme reinen er sluppet ut på viddene, er spredt utover dal og heier * loerhken-dueljie bjørneskinn loeve øyelokk vuelie-loeve det nedre øyelokk loeve-baenie "tvitann", tann som vokser utenfor en annen loeven-goelkh flt. øyenhår * loeven-nåeliem vuartasjidh kaste et stjålent blikk loeves-maana barn født utenfor ekteskap loeves-miesie kalv uten moren loeves-tjåervie rein som har bare små hornknopper som er løse i skinnet loevt-laaketjh bare flt. tett ved siden av hverandre * loevt-sæjresne, *loevt-sæjraj side om side loevt-sæjraj vaedtsedh gå side om side (om folk) * loevte-njidtjieh flt. spener som sitter så tett at de kan melkes av samtidig (bakre spenepar) lohkemes-baakoe, lohkemes-baaka bibelord, skriftsted lonte-jaepie år med reinepidemi lopme-aajmoe, *lopme-aajma stridt snøvær lopme-gåaltoe snøføyk * lopme-kangka snøball lopme-lïhpedimmie snøskavl som heller utover lopme-måekie snøbyge lopme-ræjroe, lopme-væjroe snøskred lopme-sliehtie snøblandet regn, sludd lopme-tjehkere snøball lopme-vetsmie snøkorn; nysnø lopme-vyjreme snøskred lopme-værsjoe snøstorm lovve-bahke reinens hvileplass lovve-deava hvileplass for reinen lovve-pluevie blautmyr lovve-sijjie, lyvve-sijjie reinens hvileplass * lovvedh-lopme våt snø luestie-sæjroe rein med hvit stripe langs sidene * luvkeds; komp. luvkiedabpa mild, blid (om vær) luvkeds-bïegke biejjie en dag med mild vind luvlie- øst- luvlie-almetjh flt. østfolk (østlige nabosamer) luvlie-bïegke østavind luvlie-bielie østsiden luvlie-gietjie østende luvlie-krïevve rein tilhørende naboer i øst luvlie-reedtehkh flt. folk fra Oviksfjällen * lyjhke-laakan, lyjhkede-laakan på trivelig, behagelig måte lyjhkede-baernie gromgutten lyjhkede-ledtie fugl man liker lyvter- = lovter- lyvve, lyvve- = lovve, lovve- lyövles-laakan, *lyövles-ligke tungt manne lyövles-ligke åareme jeg har sovet tungt * læjhka-baernie gromgutten * læjhka-maana yndlingsbarn * læjhkede-ledtie yndlingsfugl læjhkor-gaeptie innerkofte löödteme-buejtie = gaeblie-buejtie lööhpe, *leehpe [lææ-] fjorårskalv (tjorme ) el. kalv (miesie ) som får kalv löökedh, *leegedh [lææ-] VI verke (f.eks. av gikt, om fot) löökehtje, *leegehtje [lææ-] verkende löökehtje juelkie fot som verker * låablehke -a- = låeblehtje låabpoeh-gaamegh flt. sko som en ikke har knyttet til * låadtomes-kobpe huggestabbe * låajtas-veelle ikke innhegnet sted hvor en kunne ha reinen (for å melke, merke el. slakte; f.eks. et nes) låajtoe, låajta den ristlagte del av kåtegulvet, sitte- og soveplass på hver side av arnen i en kåte (gamme el. telt) låavth-bielie én teltduk (til halve teltet) låavth-garhtse bånd på teltduk låavth-gåetie teltkåte * låeblehtje -ie- løs, løslig låeblehtje steeredh holde løselig; låeblehtje garredidh binde løst låeblies; pred. låeblie slakk, løselig, løs (om noe som er bundet, viklet el. lign.) låeblies-ligke vïeredidh binde skohøy (i ring) løselig låemties-biejjie, låebties-biejjie_[nordl.] dag da reinen er tam låepiehtimmes-gaamegh flt. innendørssko =slobpedimmes-gaamegh * låhka-baaka bibelord, skriftsted lårhvoeh-bïenje, larhvah-bïenje hund med tykk tett pels; *lurvet hund lårhvoeh-tjohpe lodden lue låvledh-bïegke, lavledh-bïegke østavind låvledh-vearelde, lavledh-vearelde østavær, østavind låvletje-bielie, lavletje-bielie østsiden låvnes-biejjie soloppgang låvnes-lovve, låvnes-lyvve, lavnes-lovve den tid på morgenen (ved soloppgang) når reinen hviler låvneslyvve-sijjie sted der reinen har morgenhvile ma- se også må- * maadteg-aehtjie stamfar maadter-aahka oldemor; stammor maadter-aajja oldefar; stamfar maadter-aehtjie stamfar maadth-baenie jeksel maadth-buejtie endetarm (av rein) maadth-gietjie rotende moeren maadth-gietjie rotende av et tre maadth-hïejme barndomsheim, hovedbosted, den del av familieområdet hvor de som ikke klarte å flytte med ble igjen maadth-mïerhke hovedmerke (uten jöörehtassh ) maadth-tjåelie endetarm (av rein) maadtoe-boelve slektledd, generasjon maakenagka, maakenagke, maakenagkoe, maakenahka, maakenahke, maakenåhke, maakenohke, maakenåhkoe hannrein i seksårsaldern (5 1/2-6 1/2 år gammel) maales-bæhta frokost maalesth-giebnie kjøttgryte maana-baelie barndomstid maana-baeleste fra barnsbein av, jf. baelie maana-burrie barnerik maana-dåehkie barneflokk maana-gåetie barneflokk maanoe-goekedibie måneskinn maarhke-dångkene marksted, sted hvor en finner anglemark maarhke-lihtie markkopp * maarhke-sjeajke marksted, sted hvor en finner anglemark maarhke-tjåelieh attr. med mark i tarmen (om hund) * maatadims-bovtse matrein * maate-burrie som har godt om mat maate-slïejve matsleiv maate-voesse matsekk * madtjehke-gaamegh flt. sko med sømmene på innsiden maejnie sykdom (særlig jursykdom hos rein, jf. njidtjie-maejnie ); feil; barsel maelie-faehtie reinvom som man oppbevarer blod i =maelie-tjåejjie maelie-gaamsoe blodklubb maelie-galhnje reinvom som man oppbevarer tørket blod i maelie-klobpe blodklubb maelie-koerve, maelie-goerve blodkorv, blodpølse maelie-tjaetsie blodvann * maelie-tjåejjie, *maelie-tjæjva vom, fylt med blod maelie-åerie blodåre (hos dyr) * maellie-baenie tann med tannråte maerhnies-tïjje marknadstid * magkeren-tjagkeren soptsestalla han snakker stotrende og uforstålig mahtaridh gli av bïenjen tjeapoeh-rïejhpe mahtere bijjelen åejjiem hundens halsbånd glir av over hodet * mallehke-giebnie fortinnet kjele =målloe-giebnie malskoe-tjaetsie grumset, skittent vann; vaskevann; medisin (foraktelig) 1 man 1. gen. av mij: 2. hvor; (ikke) så, (ikke) noe man guhkiem hvor lenge; man jeenje hvor mye; ij leah man-gan stoere han er ikke noe stor; man dïehre hvorfor * marhta-gïeti: marhta-gïeti tjåadtjodh stå med hendene i siden * marhta-juelkien: marhta-juelkien tjahkasjidh sitte med beina over kors (slik man sitter i kåten) marres-voete forlegenhet, beit * massere-derhvie myrtorv, gresstorv masteldh-mïerhke reinmerke som en lett blander sammen med andre -masth; pred. -masten -aktig, temmelig plaave-masten (er) blåaktig; ohtje-masth temmelig liten, i minste laget mealtjah-gaamegh flt. skjevete sko mearhka-gaase tåke med småregn * mearhka-savra tåket surt vær * mearhke- = mïerhke- mearohke-gaajnoe bonde (lønnord) mearroe, mearra 1. hoppe, merr 2. tispe =meahkoe 3. som skjellsord, f.eks. neajhtsoe-mearroe _jentemerr measah-råavkoe, measah-råavka, measehke-råavkoe, measege-råavkoe fell av reinkalvskinn measehke-råavkoe = measah-råavkoe meatehke se eatnemen-meatehke meejvedh [mææ-] VI drive, samle, drive sammen (rein); blande sammen forsettelig (reinhjordene) 1 meeledh [mææ-] VI male (kaffe, mel) 2 meeledh [mææ-] VI spise meelestidh [mææ-] spise litt meelhtedh [mææ-] VI malte meelhtege; flt. meelhtegh [mææ-] malt meeredh [mææ-] VI gråte, skrike (om små barn); ule; brøle (om bjørn); grynte (om gris) meeregåetedh [mææ-] I begynne å skrike og tigge (om barn) meerehts-gåetie plassen for ørten, på hver side av munnen meerestidh [mææ-] brøle til (om skutt bjørn) meeskedh [mææ-] VI floke sammen guelie viermiem meeskeme fisken har floket sammen garnet meeskeldahkesne [mææ-] (er) ihoptrasslet, floket sammen meessh-giebnie messingkjele meessh-reagka messingring mehkie 1. bukt, krok; rundtur; omvei mehkiem tjoejkedh ta en rundtur på ski (for å se om det har blitt igjen rein der en har flyttet fra, eller for å hente noe en har lagt igjen); loeves mehkie flytting med reinhjord slik at man ikke får være hjemme, men må innlosjere seg på setre; mehkene bïejedh legge dobbelt 2. ende, det innerste el. øverste av noe, dalbotn jaevrien mehkie vassbotn (enden av et langt smalt vann); soenen mehkie tykkenden av senetråd; durrie-mehkie øverste del av skar; njaelmie-mehkie munnvik 3. sted som en kommer el. skal til juktie orre mahkan båetieh, dillie gelkieh laantem sjïeledidh når de kommer til et nytt sted, skal de (skulle de før i tiden) gi offergave til landet; ovtetje mehkie sted der en har oppholdt seg tidligere 4. ærend miehtjie-bovtsh bare flt. rein som er kommet bort, er i skogen miehtjie-vaerie fjell som ligger langt borte i nord * miektj- = mietsk- * mïektjeldh-moere morken trestamme mielhkie-daellie melkedall, melkekagge mielhkie-geegke melkekagge mielhkie-giebnie kjele til å koke melkemat og ost i mielhkie-guelie melkefisk mielhkie-krievnie melkevelling med risengryn mielhkie-krogke melkegrop (til oppbevaring av melkekagge) mielhkie-lihtie melkekjørel mielhkie-tjulhte tresil til melk (ser ut som en vannøse med ett el. to håndtak (nïrre ) og ender i en trakt; som silklut bruktes rent enerbar) mïelke-baahkoe bryst mïelke-gåållese bringeremmen på seletøy mïelke-måaroe, mïelken-måaroe brystbeinet mïelke-njuenie, mïelken-njuenie bringkollen (framspissen av bringen) mïelke-åedtjie bringekjøttet (selve kjøttet på den parterte bringen) =mïelke-bearkoe mïelken-sohte brystsykdom (lungetuberkulose) mïelken-vaahtere geirvorte (brystvorte hos menn) mielmie den del av hvert av reinens hoftebein (tjåervien-daektie ) som går mot lårbeinet (norse) (ble tildelt en mann, mens den andre delen, den med hullet, var en kvinnes del) =*bielnie mïere landet nedenfor høyfjellene, skogs-og kystlandet (ved Bottenviken) mierehke -ie- lunefull person, person med vekslende humør; narr guktie mån manne dejnie mov mieriehkinie hva skal jeg vel gjøre med min lunefulle (kone) mïerhke-biejjie merkedag (for været) mïerhke-bieljie rein merket med den eller dens merke dov mierhke-bieljie rein merket med ditt merke mïerhkeldh-miesie,_*mearhkeldh-miesie merket reinkalv mierie (brukt i ill., iness., elat.) dan mearan (har nådd) så langt; til den grad; daan mearan _til nå; gaske-mearan omtrent halvveis; gietskies mieresne på kort avstand; mennie mieresne biejjie?  hvor langt på dag er det?; dennie mieresne i mellomtiden; på den måten; dehtie miereste fra den kanten; daehtie miereste fra nå av miesehke-aaltoe, miesehke-aalta simle med kalv miesehke-gïehke simle med kalv * miesehke-skæhpa simle med kalv miesie-laehpije simle som har forlatt kalven sin =gåarka miesien-gåetie fostersekken =jiemie mietene-guelie rognfisk mïetes-lohke avtale, avtalt beløp; ekteskapsløfte; samsvar med reinens natur mietie-bahke unnabakke mietie-bïegke medvind mietie-biejjiem, mietie-biejjien medsols mietie-biejjiem vaedtsedh gå medsols mietie-dueljiem: mietie-dueljiem vïtnehtidh tøye skinnet etter lengden mietie-goelkh hårlag som går langs etter (f.eks. på del av sko) mietie-johkem: vöölki mietie-johkem drog nedetter elva mietie-moere medgang mïetske-gåådte morken trestamme mïetskedh-aske, *mïektjedh-aske røytemåned (august), hundedagene mïetsk’-åedtjie kreftsykdom (egtl. råttent kjøtt) Mihkels-mæssoe Mikkelsmesse (29 sept.) mij akk. maam, gen. man osv. (§125-127) hva; hvilken, hvilket; noen, noe; som mij dïhte hva er det; mij jaepide dïhte hvilket år var det; maam vööjnih hva så du; ibie maam vuejnieh vi ser ikke noe, vi ser ingenting; jeenjem maam rïrresjidh barke mye (ubest.); dïhte mij bööti han som kom; jaahka maam gåvla han tror hva han hører, det som han hører mij-akt ett eller annet (§ 127) milkedh [mî-] VI avbeite og trampe ned milledh [mî-] VI avrunde * milnje-gierkie rund stein brukt som morter (til å male salt el. lign.) minngeds-geatjan til sist, endelig minngehke -ie-, minngehke-stuhtje baktroppen, bakre del av en reinflokk minngehke-bovtse rein som holder seg i den bakre del av reinflokken minngeld-snijre, minngels-snijre snitt i reinmerke: ("sneid bak, baksneid") minngelds-kruehkie snitt i reinmerke: hake bak 1 minngeles kvinnelig, hunn- 2 minngeles: gårroeh minngeles-voeles venstre bukt bak (reinmerke) minngeles-bovtse hunnrein minngeles-geatjan = minngeds-geatjan minngeles-kruehkie malje minngeles-sarve elgku minngemes, *minngemos siste; til sist; det siste, slutten dej minngemes jaepiej de siste årene (hun levde); minngemes-geatjan til den ytterste enden; guktie sån sjædta minngemes hvordan skal det vel gå til sist; *dïhte minngemossen nelnie han ligger på det siste; *daan våhkoen minngemossesne i slutten av denne uken; böötimen barre minngiemassesne vi kom bare på slutten (da de andre var kommet langt i arbeidet) * minngie-bielie bakside * minngie-giesie ettersommer minngie-gietjie bakende, bakdel, slutt gierehtsen minngie-gietjie bakenden av en pulk; våhkoen minngie-gietjie ukeslutt minngie-guehpere = minngie-tjaalhkese minngie-gåållese bakrem, bakgjord minngie-krehpie bakkropp minngie-laejpie etterbyrd (av menneske) minngie-skaehtie bakende (på båt) minngie-staebnie akterstavn minngie-svaalese lang bakoverrettet spire (på reinhorn) minngie-såeleme -ie- bakoverrettet spire (på reinhorn) * minngie-tjaalhkese spore (på hund); biklov minngie-tsiehkie bit bak (merkesnitt) minngielisnie bakenfor, baketter; prep. og postp. bakom minngielisnie dam dolle-jaevriem bakom ildhavet minudte, minovhte minutt luhkene minovhtesne på ti minut-_ter mïrhke-laaketje mørkaktig mïrhke-plaave mørkeblå mirngestidh [mî-] falde, kante * mistedh [mî-] VI blande sammen, rote i hop * mistehtidh [mî-] la bli blandet sammen moelte-plïere som ser ut som et lik moenehke-aajmoe farsott; merkverdighet moenehke-aajmoe idtjim mujhtieh-gih det var merkverdig at jeg ikke husket det moenesje, flt. moenesjh forvarsel, vardøger; noe unaturlig (f.eks. et gjenferd) som varsler sykdom el. død; syk-_dom (brakt av ond ånd) moenesjh båetieh_vardøger kommer (vi får gjester); moenesje maanam låavteme sykdom har angrepet barnet moengehth-raejkie klarhimmel mellom skyene moenje, moenjeh, moenjehke klarvær; klar (himmel, vær) moenje-vearelde klarvær; moenjeh elmie_klar himmel moenje-raejkie gløtt av klar himmel moenjehth-gaske opphold mellom regnskurer moere-aeskie trekopp, tretine moere-buste treskje moere-bæhtoe trebøtte moere-dångkene vedhaug moere-faahtjoe vedstabel; vedfange, vedbør moere-faerhmie vedfange moere-fealloe trefjel moere-fyölletje liten trefjel moere-gaerie treskål moere-gïpte garnkavl av tre moere-gåetie vedbod moere-håevkie vedhaug moere-klåbpoe treklubbe moere-lihtie trekjørel moere-löövhpe trelaup, trebøtte moere-maajsoe, moere-maajsa vedbør moere-naevlie = naevlie moere-raejie, moere-raedtie, moeretje-raedtie tregrense moere-röövre rambue ("tregevær") moere-sermie urskog, krattskog (løvtrær) moere-sïeke vedskjul moere-sïlle vedfange moere-sjaljoe, moere-sjåljoe plassen hvor man hugger ved moere-tjetskie hakkespett moere-tjïeskese vedski, kløyvd vedtre moere-tjoehpije vedhogger * moere-tjåalhka hakkespett moere-tjåalhka moerem tjåelhkeste hakkespetten hakker i treet * moere-tjååle hakkespett * moere-tjåålhke [-tsåålhke] hakkespett moere-tsöölhke, *moere-tjöölhke hakkespett moere-tsåelhkie hakkespett moeren-lïedtje trelegg, trestamme moeren-maadtege rotende av et tre moeteldh-såekie morken bjørk moevje-miesie, mellom hvit og brun reinkalv mojhteles-laakan forsiktig dahph oksem mojhteles-laakan lukk døren forsiktig, med omtanke * mollehth-bieljie reinmerke som er speilbilde til hovedmerket, "omvendt øre" * mollenahken, mollehtahken: vuelie-baenie jih bijjie-baenie mollenahken delvieh (ulvens) nedre og øvre (hugg)tann går over (forbi) hverandre (når den lukker gapet) mols-bieljie, molsehth-bieljie reinmerke som er blitt merket omvendt (høyre øre har fått venstres merke og venstre har fått høyres merke) * morhte-deajtja svart myrdynn morhte-dåjje, morhte-dåjjoe dynn, myrslam morhte-pluevie svart blautmyr * morhte-saajse myrhull med svart bløt jord (hvor det ikke vokser noe) morhteske-pluevie svart blautmyr morhtje-gietjie den store blodåren til nyrene mosne-daelhkie, mosne-vearelde surt, rått vær movredh-gujne sur, ilsken kjerring movreh-gåetie stinkende hus muadt-aahka binne muadt-aajja bjørn muadtese-measehke reinkalvskinn til pels muadtese-miesie reinkalv som slaktes til pelsskinn (i august) muahretjh, *meatetjh, muahretje- guaktah moster og søsterbarn mubpie-bielie bakside mubpie-laevie tremenning muejsie-baarhkoe vidjebark (brukt i sko om sommeren for at de ikke skal råtne) muejsie-biessie myk, seig never uten kvisthull (kan flekkes av også om høsten) muejsie-såekie bjørk med fin never som lett kan trekkes av mueksien-bielkie leverlapp (en snipp av leveren nær galleblæren) muerhkies-bïenje hund som tar kortveien under jaging muerhkies-laakan langsomt muerjie-bïekere moltemyr, molteflo muerjie-bihkije bærplukker; et navn på bjørnen muevie-daehpie støvdott mujhteme -ie- minne; erindring mujvie-tjaetsie grumset vann mullies-laaketje delvis overskyet * mulskedh VI grumse til (vann) bïegke-værta mulskie tjaetsiem ilingen grumser til vannet munnien-gïrre eggeskall * munnien-plienie eggeskall munnies-ledtie fugl som ligger på egg murhteske -ie- = morhteske muvhte, muvhtie en og annen, noen, noe; flt. noen, somme_muvhth - muvhth  noen - andre; muvhten/muvhtien aejkien noen ganger, av og til; muvhti/muvhtiej jaepiej noen år; muvhtede lehkeste fra ett og annet hold, fra noen steder mæssoe-mielhkie myse mæssoe-vuasta mysost måadtesh -a- mange, en del (mennesker sammen) måahtadidh forsone seg månnoeh Aantah lean måahta-_damme Anders og jeg er blitt forsonet; _manne leam Aantine måahtadamme jeg har forsonet meg med Anders * måajhtaskimmie-bearka skjemt kjøtt * måanhtjah-almetje et menneske som gir seg god tid, er så sen måaroedidh ødelegge roten på (sennegress) suejnie-tjuahpam måaroedidh skjære, kutte sennegresset for langt ned slik at roten blir ødelagt mådtan-laakan, madtan-laakan, mådtan-ligke dårlig (på dårlig måte) mådtege-laakan, madtege-laakan 1. passende, på passende måte 2. dårlig, på dårlig måte; knapt tillaget mådtege-raerie, madtege-raerie som har dårlig råd mådtsah-vaarjoeh, madtsah-vaarjah bare flt. klær med vrangsiden ut mådtsoeh-bielie, mådtsah-bielie vrangside, vrangen mådtsoeh-gaamegh, mådtsah-gaamegh, *madtjah-gaamegh flt. sko med sømmene inn (rundt altese ) * måedtie-leejne på mange måter måadtie-leejne fiejlie_mange slags sykdommer måekie-gaske opphold mellom skurer måelhkie-tjåervie horn som er kroket og vokser opp igjen måertie, måertie-moere huggeblokk til kjøtt (ligger på langs og er flathugd på den ene siden, står i båassjoe ) måevien-omh tvilsomt målloe-giebnie fortinnet kjele månnjetje-: månnoeh månnjetjh vi to er svigerinner (månnja til hverandre) mårroeh; komp. mårrobe som er i hårskifte (om dyr, om pels, hår-_lag) måskoes, måskas, maskas lukket (f.eks. om pulk med lokk; om terreng); sammensydd (pels uten åpning helt ned); innestengt (rom uten lufting) måskoes gåptoe kofte gjensydd fra ohtse og nedover; måskoes jaevrie et vann med lite tilløp og avløp; måskoes-muadta, maskas-muadta pels som er hel foran måstohke-jovje, mastehke-jovje hvit på sidene og under buken (om rein) måstohke-tjööse, mastehke-tjööse som er hvit på nesen (om rein); rein som er hvit på nesen måvhkan-roejte buksebein na- se også nå- naa, naa-naa temmelig, nokså * naaktje-lååte: ij leah dan naan naaktje-lååte det (været) har ikke noe godt merke (vinden suser; været vil ikke gi seg) 2* naalehke = naaloe-burhvie naalh-burhvie, *naalehke-burhvie = naaloe-burhvie naaloe-badtsege fjærpenn til å oppbevare nåler i naaloe-burhvie, *naalehke, naalehke-burhvie, naalh-burhvie pigglav, Cladonia-art av cornuta-gruppen naaloe-gåetie, naala-gåetie nålehus naaloen-sjelmie, naaloen-tjelmie nåløye naalth-gierkie fyrstein, flintstein naaperen-skuahpa futteral til navar 1 naarene -a- byll, blemme, svull naarph-riepie grisk rev naavlehte; naavlehts, naavlehtasse; naavlehth, naavlehtahke = bieljie-naavlehth naehkie-gaarenes hudsykdom (hos rein) * naehkie-gaares miesie kalv hvis skinn henger fast langs ryggen (en slik kalv er tuslete: skråajpa-miesie ) * naehkie-gaaresh flt. hudsykdom (hos reinkalver) [når flokken samles gang på gang i gjerdet. Skinnet ligger for hardt inn til kjøttet, væsken mellom skinnet og kjøttet tørkes] naehkie-vaarjoeh flt. skinnklær naemie-tjåervie horn med huden på; rein som ikke har skrapt skinnet av hornene (har begynt med det for sent og skinnet tørker inn) naemie-tjåervie råantjoe bukk med huden på hornene naem’-åejjje, naemien-åejjie, naemienåajja-kruedtsehke ufullstendig kastrert grarein som ikke skraper huden av hornene naepie-tjåelie navlestreng naestie-beelhte belte med stjerner naevlie, moere-naevlie nagle, særlig trenagle nahkere, næhkere, nåhkere -a- søvn, tretthet; drøm nahkerh båetieh jeg blir søvnig; nahkerem nïekedamme jeg har drømt en drøm’; nahkeri sisnie i halvsøvne;_guhkies nahkere den lange søvn =døden * -nahtegen støttende seg, lenende seg mot manne veeledem klaahka-nahtegen jeg lener meg mot staven nalhke-gierkie støttestein på tvers, stein til at ha under hodet nalhtege-dajve egn med mange nalhth * naljas-sarva = nåljoeh-sarva namhp-seerkeldh et øremerke: kløyvd "tverrkutt" * namhp-skaajte et øremerke: namhpe med skaajte sammen * namhp-skaavhte et øremerke: namhpe med skaavhte sammen * namhpah-gïeten = namhtah-gïeti * namhpe-skaale et øremerke: namhpe med skaale sammen namhtah-gïeti, *namhpah-gïeten tomhendt nasth-klaahka, nasteme-klaahka, *naste-moere stav til å karre veden sammen med neajhtsoe, neajhtja jente (foraktelig) gaam-neajhtsoe gammeltaus neapede, *neapere -a- (en manns el. gutts) søsters el. kusines sønn el. datter; (en manns) søsters barnebarn neavroe-beapmoeh flt. nødfôr neblie-tjohpe liten lue neebne [nææ-] navne, en som har samme navn som en selv neebnetje-kaarreh [nææ-] navner, menn av samme navn neebnetjh [nææ-] bare flt. to (el. flere) av samme navn neeledh [nææ-] VI gjøre ukvass, gjøre sløv (kniv, nejpiem) neelelgovvedh [nææ-] IV bli skjemt (om kniv) neelelidh [nææ-] skjemme, gjøre ukvass straks neelesovvedh [nææ-] IV bli skjemt (om kniv) nejpie-gïeje merkesnitt man gellie nejpie-gïejh dennie mïerhkesne hvor mange snitt er det i det merket? nejpien-daegkie tange i kniv nejpien-nïrre knivskaft nejpien-njuenie knivspiss nejpien-sjapmere knivbak * nentjeme -ie- reinjur som mat (kokt) * nïdd- = nïrr- * niehkere -ie- forryggen på rein * niehkere-laemtjie remmen som går over niehkere og forbinder den fremre og den bakre delen av seletøyet på rein nïejht-åedtjieh, niejt’-åedtjieh, *niejt’-åadtjah indrefiletene av rein nïejhte-buejtie = njïjhte-buejtie nïejhth-måaroe halve bekkenbeinet (del av ruaksja) * nïejte-buala = nïejte-tjeapohke * nïejte-gaalla jentas far (ved frieri) nïejte-maana, nïejtes-maana pikebarn nïejte-tjeapohke, *nïejte-buala fjerde halshvirvel (spises av datteren el. tjenstejenta) nielkie-jaepie hungersår 1 nïere person, høytstående mannsperson jïjtje nïere dominerende mann; ruevtien nïere "jernets mann", eier av jern; båeries nïere Gamle-Erik, fanden nïerehke = vaaltoe-nïere nieskeme, nieskeme-fealloe bak, bom (tykk planke som er rund på oversiden og som en legger skinnet på når en skal skrape av kjøtthinnene) nieskeme-galte lang, hel stokk til å skrape skinn på [ofte med to bein foran (til bruk ute)] nieskeme-moere mindre stokk (halvdel på langs av stokk til å skrape skinn el. bellinger på) nieskeme-ruevtie jern til å skrape skinn med niestie-deava slakteplass, der man slaktet høstslakten niesties-bearkoe nistekjøtt niesties-bovtse slakterein niesties-voesse nistesekk, nisteskreppe nïhpesjimmie-sarva kastrert grarein nïjhte-buejtie = njïjhte-buejtie niktie-bealahkadtje liten ugagnskråke (barn) niktie-bealehke ondskapsfull mann nille [nî-] på dah dan njaelkie, juktie saavram nille de er så gode (velsmakende) når en har tykkmelk på; postp. opp på bïenje mov muadtan nille lamki hunden la seg på pelsen min; sijhtien nille vaedtsedh gå opp på stillaset nïlle-bielien, *nïllede-bielien, *nïlleh-bielien vuelkedh dra i vei i full fart; *bare streife målet (f.eks. en kastet stein), jf. snïrreh-bielien nimhpestidh [nî-] skjære ørespissen rett av, skjære namhpe i øret =namhpestidh nïmme, nïmme- = nomme, nomme- nïmmere-buejtie tarmfett nïmmeri-döörhkh innholdet av tynntarmene nipkemes-vaarjoeh bare flt. arbeidsklær nja- se også njå- njaalmeh se ohtje-njaalmeh njaame-lijnie, njaamedimmie-lijnie håndkle njaanja-laante lende med mye og fint gress njaaregs-åedtjie tykk muskel på undersiden av halsen, én på hver side av luftrøret (mellom disse to laget man åpning for å ta ut luftrøret og spiserøret)_ njaareh-bearkoe, *njaare-bearka halskjøtt njaareh-måaroe, njaareh-måara hvert av de to ribbein som følger halskjøttet under partering njaarhtja-bielie hver av sidene av et skinn, som njaarhtjah er skåret vekk av njaarpeske(n)-bielie den (indre) siden (av leggskinnet) hvor håret er kortere * njaatjeles-rijsie fint, mykt og glatt bjørkeris njable-bearkoe, njableme-bearkoe slimet kjøtt njabpe-måaroe et halvt ribbein 1 njabpestidh glippe, plutselig gli av (f.eks. kaffekjele av stangen, lasso av hornet) kaaffe-giebnie njabpesti dehtie mov snagleste jih gåpmani kaffekjelen gled av stangen for meg og veltet 2 njabre, njabre-biessie det innerste, tynne laget av never (brukt til å legge på sår) njaelkies-kraesie marikåpe, Alchemilla (alpina) njaelkies-laakan, njaelkies-ligke godt, på behagelig måte * njaelmie-bieleste "fra munnsiden" njaelmie-bieleste nopkelidh gi en liten bit, dele (mat) med en annen njaelmie-raejkien gjennom munnen njaelmie-spïele munnspill njaelmien-dïeve munnfull njaelmien-mehkie munnvik njaevie-goelke; njaevie-goelkh flt. halshår, avskåret halshår (lagt over guepmieh i komse) njahpedh-daelhkie glatt snøføre njajke-tjåervie horn som går langt bakover og når midt for bogen njalhtehke -a- lut (kokt av aske; blandet med reintalg brukt til å lage såpe) njallah-gaatna hoftebein som er skåret løs * njallah-galte bjørkekubbe som slipper never og barken lett njalle-galte glatt stokk (uten never og bark) njalles-buejtie ryggfett: begynner fremme ved bøgene og går bakover til spælen på begge sider av ryggen (kan liksom flekkes av, jf. njelledh ) * njalpe-tjåervie horn med få eller ingen spirer; slette horn (uten spirer), rettet noe bakut * njalpetjåervie-gïehke simle med horn uten spirer * njalpetjåervie-sarva grarein med horn uten spirer njammehke-maana, njammije-maana diebarn njavleske johke, njevleske-johke elv med sleip bunn njeajhkah-tjåervie horn som er bøyd langt bakover njeemehtje, njeemehtje-spaenjie [njææ-], njiemhtje-spaenjie hellende, sleipt svaberg (dekket av løs torv el. fuktig og glatt) njeerpes; pred. njåårpehke; komp._njeerpesåbpoe [njææ-] tynn, tyntflytende (f.eks. om velling); glissen (om horn, hår, skog) njeerpes boelte glissen bjørkeskog njeerpes-tjåervie horn med få spirer; rein med slike horn njeeruve-dajve land med gress og sandjord njevleske-johke = njavleske-johke njevlie-bearkoe slimet kjøtt =njeblie-bearkoe njevlie-gierkie slimet stein njevlie-johke slimet bekk njïdtjele-goese gran med godkvae * njidtjie-boenge (kvinne) barm njidtjie-maejnehke, njidtjie-maajnehke simle med jursykdom njidtjie-maejnie, *njidtjie-maajne jursykdom (sår på juret så man ikke kan melke el. kalven suge) njidtjie-vaahtere, njidtjien-vaahtere brystvorte njieljie-luhkie, njielje-luhkie førti njieljie-raedtie firkant; firkantet njieljien-borth firkantet (med fire kanter, bertieh) njieljien-joelkege firbent; "den firbente" (godnemning for ulv) njieljien-joelkh attr. firbent njieljien-nearth firkantet =njieljien-skaavhtes njieljien-raadtege firkantet njieljien-skaavhtes; pred. -skaavhte, -skaavhtehke firkantet njieljien-tsagkeldh, njieljien-tsegkie suenjerh flt. stillas med fire stenger njiemehtje-spaenjie = njeemehtje njïjhte, njïjhte-buejtie nyrefett njïjhte-bearkoe, *njijhte-bearka nyrestykke (kjøttet med nyrefettet) njoektjeme-gietjie tungespiss njoektjemen-soene tungebånd * njoele-bæhtja løpsk tispe njoeres-mierie lassohold njoetske-mielhkie = gaessie-mielhkie njoeve-tjaetsie vann som man har vasket fisken i njonnjele en liten sped hund njonnjele-bïenjetje en liten sped hund; en bitte liten fisk_ njuana-giedtie reingjerde på en tange * njuana-sarvah flt. de første grareinene som kommer i brunst njuana-skïrtje spissen av en tange som stikker ut i vannet njuana-skohtje, njuana-gietjie ende, snipp, av en tange njuarka-måaroe brusk om bogbladet (brukt til å skrape gryter og skåler med) njuenehke -ie- de fremste reinene i flokken, den fremste del av hjorden njuenie-baahkoe siden av en fjellnase njuenie-byössege, nom. ent. også_njuenie-byössh tårem på ski njuenie-gietjie = njöönes-gietjie njuenie-kruehkieh flt. de tre spissene av skallehuden (ved mulen) njuenie-raejkie, *njuenien-raejkie nesebor njuenie-vuelembielie kjevebein njuenien-sïenge, *njuenie-sïenge nesebor; *nesebrusk (på rein) njylletje-tijje løypetid, tiden da man kan løype never * njæpsjan-måara = njæptjan-måaroe njæptjan-måaroe, njæptjan-måara, *njæpsjan-måara det lille beinet i overenden av tjåentjeme njæptje-gietjie, snæptje-gietjie enden av fjellrygg som heller mer og mer njöönehtidh, njöönehtalledh, *njåånehtalledh IV være, ta været (om hund og andre dyr, f.eks. om rein som får været av ulv, gro-gress, el. mot uvær) njöönes-gietjie enden av en vol (vaartoe) njåalloeh-måvhka, njåellies-måvhka "hengebukse" (økenavn på ikke-samisk bonde) njåellies-måvhkah nïejte jente som går klosset (som om buksene var glidd ned for henne) njåamkohth-vearelde vær med klabbeføre * njåammah-åejjie slarkende hode (på pipe av kvanne) njåammoeh-båetskie, *njåammah- _båektjie skohæl som ikke er sydd riktig og ikke sitter godt, men kipper njåatsoeh-lijnie, njåatsah-lijnie sjal, tørkle, som man kaster over hodet el. skuldrene njåellies, njåellies- = njåalloeh, njåalloeh- njåemele-bearkoe, njåemele-lïhtse den nederste halsvirvel njålhtjohke-guelie, njalhtjehke-guelie, njalhtjedh-guelie frosk * njåårkes-måaroe brusk noere-baelien i ungdomstiden, i ungdommen noerhte-almetje same nordfra noerhte-baakoe nordlig ord, ord fra en nordligere dialekt noerhte-bïegke, *noerhteldh-bïegke nordavind noerhte-bielie nordsiden * noerhte-daasta = noerhte-naestie noerhte-gietjie den nordligste enden (av noe) noerhte-jalledh nordvestvind noerhte-krïevve rein nordfra noerhte-låvledh nordøstvind noerhte-maennie en som er nordfra, nordlending noerhte-naestie, *noerhte-daasta polarstjernen noerhte-raedtie nordsiden (av et fjell), den nordlige kanten noerhte-sjienie hustru som kommer nordfra noerhtedh, *noerhteldh, noerhtedh-bïegke, *noerhteldh-bïegke nordavind noerhtedh-vearelde, *noerhteldh-vearelde nordavind noerhtetje-bielie nordsiden * noesedh IV partere, hugge opp (reinhodet i njuenie, tjelmieh og bieljie-skadterh); hugge (øksen mot en stein, spiker el. lign.) nolhpesjimmie-sarva = nolhpe nomme-laehpije, nymme-laehpije, nïmme-laehpije gammel hannrein (over 6 1/2 år) nommehts-moere, nymmehts-moere, nïmmehts-moere tysbast, Daphne mezereum =jïjlehth-muejsie nommehts-muerjie, nymmehts-muerjie, nïmmehts-muerjie bær av tysbast novhtehke-goepehke sko av reinens leggskinn med sømmene ut * nubp- = mubp- * nubpie-aehtjie [mubpie-aehtjie] stefar nuegkie-joptse velling med klepper, klumper -nuelie sted, område under noe nuljes-råahke kjørerein med avsagde horn nuljes-råantjoe, nuljes-råantja kjørerein med avsagde horn nuvsehke-bongke, novsege-bongke pose til knusk nyjsenes-tjohpe kvinnelue nyjsenæjjan-voedtegh, *nyjsenes- voedtegh flt. kvinneskobånd nymme, nymme- = nomme, nomme- nærhtodh, narhtodh II advare bestemt, fraråde sterkt; forby (å gjøre noe, olles -); påminne aahkeskodtje lij nyrhteme den gamle kona hadde advart bestemt nåake-ligkie adv. dårlig nåake-voete dårlig vane, dårlig egenskap * nåavede-leejne på en eller annen måte nåbpehth-krïevve gammel rein som er stiv i leddene og går dårlig en stund etter at den har reist seg, før leddene har myknet til igjen nåejtie, nåejties-ålma trollmann, sjaman nåervie-gierehtse pulk sammenføyet av bare to deler nåhtoe-vaarjoeh flt. bruksklær nåljoeh-bielies; pred. nåljoeh-bielien som har felt ett horn (grarein) nåljoeh-sarva, *naljas-sarva hannrein uten horn (felt el. saget av) nåvsere, navsere -a- spøkelse; nisse, røver, slusk, rekefant, kjeltring nåå-nåå adjø så lenge, på gjensyn nåårese, *nåådese bakrem (del av skibinding) =juelkien-nåårese ohtje-njaalmh som har liten munn * ohtje-nomme [-nïmme] hundre ohtje-soerme lillefinger ohtjenjidtjie-gïehke, *ohtjenjidtjie-geahke simle med små spener ohtjenjidtj’-aaltoe, *ohtjenjidtj’-aalta simle med små spener ohtse-baahkoe brystsiden, bringesiden ohtse-baahkosne (det henger) på brystet, på bringen oks-beala plassen tett ved døren, den del av hver låajtoe som støter opp til okse * oks-bealan deakehkh flt. de to hovedstengene ved døren i kåte * oks-gaske rummet utenfor døren oks-raejkien, okse-raejkien (ut) gjennom døren okse-raejkie døråpning i telt, kåte oksen dåeries-moere tverrtre i teltdøren oksen-deakah, oksen-deakehke kåte-, teltstang ved døråpningen oksen-dyölhke rund kubbe som terskel i kåte oksen-dåara den nederset tverrfjelen (nærmest døråpningen) mellom oksen-alkh (i kåte) =dåara oksen-jårpehke, oksen-jarpehke terskel oksen-såalka dørstokk; stein ved døren i kåte oksen-tsegkie hver av de to støttestenger ved døren som holder otnerassh * olkel-bielie = ålkoe-bielie olle-tjyöle randhøvel * opmeds-jahte stor epidemi orre-aske, orr’-aske nymåne orre-daajreh nysgjerrig orre-daamehke nytemming orre-jaepie nyttår orre-tjalmh, orre-tjalmege nyfiken, som vil ha tak i (kjøpe) el. prøve alt det nye han ser, alt det som er nytt orre-tjipte nygift otneh-muadta brukt pels otneh-treavkah flt. brukte ski otnerasse, otneres hver av de fire krumme stenger i kåte (telt el. torvkåte) minngie-otneres hver av de to stenger mot døren; åvt-otneres hver av de to stenger mot båassjoe otneres-deakehkh = otnerassh otneres-gåetie kåte med fire krumme stenger ov-bihkeldh uplukket ov-budtepth, ov-budteldh ukantet, som ikke har kant (om hanske) ov-daemies utemmet * ov-dearas; pred. ov-dearohke, ov-dearehke klosset, uvant; ulært (om hund) ov-duvmies skittenferdig ov-dæjpele upraktisk; *uantakelig ov-geahpa fiende; ufred, uenighet; uenig ov-geahpan (er) uenig ov-goh som, som om ov-gåarohth, *ov-gåarahtipth usydd ov-gårreldh ikke bundet, ikke sammenbundet ov-jaahkods utro, upålitelig ov-luvrege ulydig ov-læhkoe, ov-lahkoe ulykke, uhell =goerpe ov-læhkoes, ov-lahkoes ulykkelig ov-læhkoes dajve ulykkessted ov-mahte altfor, for mye ov-mealoes, *ov-mealas uvitende ov-mealuktie uten å vite om det * ov-meerhkens uvitende ov-messie, ov-missie, ummese atskillig, ymse, litt av hvert ov-mielies sykelig; ikke utsovet (om dyr) ov-murreds sørgelig, trist ov-murreds saernie sørgelig beskjed ov-murrie (er) sørgelig, trist ov-murrie dïhte det er trist ov-murriedidh vantrives, være el. ha det trist ov-murrrede utrivelig ovmurredem åtna han har det utrivelig ov-naelies usmakelig, uappetittlig; bitter (om smak) ov-nastoe, *ov-nasta liten tid, travelt ov-nastosne han har det travelt ov-nastoes, *ov-nastas som har det travelt, som ikke har tid ov-nohkens ukjent, fremmed ovnohkens almetje fremmed menneske; *ov-nohkens laevie fjern slektning ov-nuhtege unyttig * ov-raavnehke ukyndig, ulært (reinskar) ov-raejnies, ov-raajnes uren ov-rïektes urett; uærlighet; urettvis ov-rovne kjedelig ov-sahtah allerede ov-sïemes usams, uenig ov-sjïehteles upassende, uegnet; uanstendig * ov-smuvries uopplagt (ikke riktig våken når man står opp av sengen) ov-svajteds uegnet (som ikke passer til teltplass) * ov-såahtan uskyldig ov-tjohkeldh ukjemmet (om skohøy) * ov-tryjjes utrivelig, trist (om tider) ov-tråjjadidh, ov-træjjadidh vantrives ov-vaane uvant ov-vaantoe uenighet, uenig ov-vaedtsehkh ubevoktet bovtsh ov-vaedtsehkh orreme gellie biejjieh reinen har gått ubevoktet flere dager ov-vienersh uvenner ov-vïssjehts; komp. ov-vïssjehtåbpoe doven ov-vissjeles attr.; komp. _ov-vissjielåbpoe utålmodig ovtetje, ovtetje- = åvtetje, åvtetje- ovtetje-beeli = åvtel-beeli paanne-laejpie, paanna-laejpie pannekake paantje-råahke, paanhtje-råantjoe kløvrein paarre-bielie ektefelle paarretje-almetjh bare flt. ektepar paehpere -ie- papir paehpere-slabre beskrevet papirark * pahta pott (0,965 liter) vïjhte-pahta geegke fempotts kagge peara-åakere potetåker pearan-goelmese potetskall pearan-kraesie potetgress pearan-plienie potetgress 1 peesedh [pææ-] VI gjøre gjennomvåt (om regn) 2 peesedh [pææ-] VI pine, plage, trette ut (noen) plaave-laaketje, plaave-masten blålig pleahtjoeh-gïetine med flat hånd pleaja-tjelmien har blemme i øyet (en øyensykdom) pleajhkasjidh blinke (f.eks. når solen kommer opp); skimtes langt borte klovse-gierkie pleajhkesje den hvite steinen blinker * pleajhke-gaalla = plïejhke-gaalloe pleasoeh-tjelmie en som ikke ser hva som ligger rett for nesen for seg pleehkedh [plææ-] VI legge seg flatt, slenge seg på ryggen pleehkedidh |plææ-] legge seg (om flere), slenge seg flatt ned pleekedh [plææ-] VI plage pleentedh [plææ-] VI blande * plïehtje-burhvie slags reinlav plïehtje-gaavtje flat treskål plïehtje-gaerie flat skål plïehtje-gierkie flat stein (til brødbaking) plïehtje-gïetine med flat hånd plïehtje-laejpie flatbrød plïehtje-njuenie flatneset plïehtje-sæjnoe slags gress plïejhke-gaalloe, *pleajhke-gaalla (mørk) rein med hvit bliss i pannen plïejhke-krïevve rein med hvit bliss i pannen plïene-tjelmie enøyd plienie-saelhtie blad av kvanne blandet med salt og litt mel (ble gitt til simle med kalv under melkingen) plihke-dåase blikkboks plïjhtjedh-vuernie horn, blåseinstrument pluevie-kraesie, pluevien-kraesie myrull pluevie-slihtse vannholdig myrsig (gressbevokst) pluevie-sluehtie vannholdig snipp av en myr som stikker seg opp i eller midt i granskogen pluevie-slutjkie spove pluevien-burhvie hvitmose, Sphagnum pluevien-suejnie myrhøy plæjjoe-peenna, *plæjja-peenna blyant * pobre gran-, furukongle praahkehke -a-, preehkehke en fra Brekkebygd, Brekking praare-måerie bråsinne praare-njoeje bratt skråning, unnabakke * praare-rïeme utoverhengende berg over bekk * praedtie-naestie gnister fra glo preejre-gåetie plankehytte * priedie, priedie- = prierie, prierie- prierie-klaahka, *priedie-klaahka skistav med skuffe i øvre enden (laget av reinhorn) prierie-stuhtje, *priedie-stuhtje delen av bogen med bogbladet prierie-såeleme, *priedie-såeleme bred spire (på horn) prïeste-tjïelte prestegjeld prïhtjh-gaerie, prïhtjege-gaerie kaffekopp, en kopp kaffe prïhtjh-giebnie kaffekjele prïhtjh-maerhkie et pund kaffe proffele spiss pinne til å røre om i kjøttgryte med =bearkoe-proffele * prov-laepie bryllup * provdes- = provres- provne-tjeehpes brunsvart provneldh-beelhte tvunnet belte provneldh-laemtjie kjøretøm flettet av skinn provre-gåptoe, provres-gåptoe, *provdes-gapta brudekjole provre-hïeje, pruvre-hïeje, pruvres-hïeje, *provdes-heaje bryllup =provre provre-sjïele bryllupsgave * provres-aerede, *provdes-aerede (annen, tredje) bryllupsmorgen provres-almetjh, pruvres-almetjh, *provdes-almetjh flt. gifte mennesker, ektepar; *brudefolkene (brudeparet) provresen-åejjie en rund knopp, kul i låret (i den indre ende av tjåervien-daektie, går fra norse inn mellom tjåervien-daektie og mielmie ) * provresth gift noere provresth nygifte; provresth- gaarmanæjjah gifte karfolk; provresth- nyjsenæjjah gifte kvinner pruvnieldimmie-garhtse tvunnet rem, tvunnet snor av skinn pruvres-almetjh = provres-almetjh pruvres-hïeje = provre-hïeje _ ra- se også rå- * raada-guedtedh I holde ("bære") råd, rådslå (særl. om reinen, ang. gjeting, flytting osv.) raadtehts-buejtie fett om raadtehts raagkoeh-tjåervie skjevvokst horn raajan postp. like til gaske-våhkoen raajan til onsdag raajedidh greie med, ta med og slakte_doekems-bovtsh raajedidh greie med (gjøre unna) slaktingen av de reinene som skal selges raajoe-baernie sønn med medgift raajoe-giebnie arvekjele raajoe-nïejte datter med medgift * raajresen-njieptjie trappetrinn raajroe-almetjh flt. folk med i flytteraiden raajteres-tjåervieh bare flt. rette horn med mange små spirer oppover * raakeldh-gaerie skål som har sprekk raaktsen-bålhkoe, raaktsen-balhka halvmåneformet trestykke i den enden av dragreipet som festes til pulken raame lite flog (på 1-2 m.), skråning raame-lihpie heller (klippehule) raame-maadtegasse til foten av et lite flog * raampel-aahka skvaldrekjerring raanten-tjåervie = raentie, raentie-tjåervie raape-gaaretse stjerneskudd raape-gaaretse juhtieji det var et stjerneskudd raarhkoe-giedtie reinskillingsgjerde raarhkoe-gïerte reinskillingshage raarhkoe-njuana reinskillingstange raavije-biejjien ved daggry raavnijen-boelte rognli raavnijen-muerjieh flt. rognebær raavre-kraesie røyrgras (av form som bambus) raavsoes-laakan rundhåndet, raust radtes-tjaktje høst med barfrost radtjehke -a- arbeidsom, flittig, ivrig radtjoes-laakan (arbeide) raskt og effektivt radtsoe-voete hard fremgangmåte radtsoeh; komp. radtsoehkåbpoe viltvokst, sprikende; balstyrig; uvøren; hardhent, uvøren under håndtering av ting radtsoeh doerkh ris som spriker i alle retninger; radtsoeh-laakan vaedtsedh gå uvørent; radtsoeh sarva balstyrig rein; radtsoeh maana vidløftig barn raedtehts-garhtse rem uten kant raedtie-buejtie tarmfett raedtie-galte kantstokk, bjørkekubbe som legges nær ilden for å hindre ilden fra å bre seg -raejesne: gaske-raejesne halvveis -raejkie: bïegke-raejkien vuelkedh dra mot vinden (om reinen); johke-raejkien vuelkedh gå med strømmen raejkie-gaske mellomrom mellom huller (på ting med huller, f.eks. sil) raejkie-tjåervie = ditnie-tjåervie raejrie-gorrehke langvarig tordenskrall raejrie-rïetje tordenskrall; skudd i serie raejrien-dålle lynild raejrien-raassjoe tordenregn * raejrien-stïevhke regnbue raejrien-vearelde tordenvær raentie, raentie-tjåervie horn med mange spirer framover høyt oppe; hjortehorn raentie-klaahka-tjåervie horn som på en hjort, med spirene framover raentietjåervie-råahke kjørerein som har store horn med mange spirer framover høyt oppe raerhkemes-bovtsh flt. rein (flokk) som skal skilles raerie-almetjh flt. formuende folk raerie-buerie, raerie-burrie rik, som har god råd rahha ulve- el. bjørneskinn rahkestidh, *rehkiestidh høvle (med slett-, kant-, og randhøvel) raknge: iehkeds-raknge begynnende skumring (før tjeara ) ramkoeh-tjelmie [nordl.] en som stadig blunker, jf. tramhkah-tjelmie ranjke, ebrie-ranjke skvettregn om vinteren (til skade for barmarken) ranten-tjåervie = raentie-tjåervie rapte-tjohpe kvinnelue (uten kiler, stielieh ) rarhmoeh-goese, rarhmah-goese gran som man ikke kan få ris av fordi det er for hardt og grovt rarhmoeh-såekie, rarhmah-såekie bjørk som man ikke kan få ris av fordi det er for hardt og grovt 2 rasne se tjåervien-rasne * reagka-tjovvehtahke belte med messingringer reahkoe-råantjoe = leahkoe-råantjoe reajnoe-maennie reingjeter reajnoe-skopmehke kappe brukt under gjeting reakastimmie-biejjie fødselsdag reakeds-biejjie fødselsdag reangoeh-juelkie hjulbeint reavere -a- røver reavere-foeve flokk røvere reavkoe dagskjæret aereds-reavkoen tidlig om morgenen (før lååjeden ) reedtehke [rææ-]: luvlie-reedtehke same fra Oviksfjällen reegkedh [rææ-] VI få til å helle, sette på skjeve, på kant reegkes-ligke høylytt aellieh dan reegkes-ligke soptsesth snakk ikke så høyt reegkestehtedh [rææ-] I sette på skjeve, på kant reegkestidh [rææ-] sette på skjeve, på kant som snarest reehkedh [rææ-] VI rake (høy); blåse bort (snøen fra marken, om vind) reehkegåetedh [rææ-] I begynne å blåse bort (snøen fra marken, om vind) reehkestahke = bïegken-reehkestahke reehkestidh [rææ-] blåse bort som snarest 1 reejredh [rææ-] VI 1. tordne 2. bråke, leke støyende (om barn) reejregåetedh [rææ-] I begynne å tordne; begynne å leke støyende 2 reejrehtidh [rææ-] få et barn til å leke reepesjen-saalve revklipe 1 reesmedh [rææ-] VI irritere, pirke el. støte borti (f.eks. byll) rehkere -ie- høvel (sletthøvel) * rïdd- = rïrr- riehpene -ie-, riehpene-raejkie ljore, røykhull (i kåte og telt) riehpene-bïerjese ljoredekke, dekke (av tøy) stilt på skrå ved ljoren mot vind og regn rïeksegen-fïtnele lirypehun rïeksh-snaarroe, rïeksegen-gïele rypesnare rïektes-bielie rettsiden galka laejpien rïektes-bieliem_bæjjese bïejedh en skal sette (flat) brød fram med rettsiden opp (satte en fram med vrangsiden opp var det et tegn på at en ikke unte en maten) riepien-gaavmoe revehi rïesege-duahpa pyntedusk på grime rïesehtapth-baegkie grime uten pynt rïesh-baegkie grime med pynt av klede rietjmie telne, garnskott bijjie-rietjmie tauet i overkanten av garn el. not; vuelie-rietjmie tauet i nederkanten av garn el. not rievrie-bearkoe, rievrie-bearka tørket kjøtt rievrie-buvrie bur fullt av tørket kjøtt rievtie-gaarenes, *rievtie-_gaarenasse haugbit, kvalme (når man vil spy og ikke kan, eller når man bare får opp slim og spytt) * rievtie-gaatjeles spy, det som vil ut når man spyr * rievtie-geajna = ruevtie-geajnoe rievtie-nïere = ruevtie-nïere rigkien-kråavhtje, *rigkien-krååtje krok på skjerding rigkien-ruevtie skjerding rigkien-venjkie grytekrok av tre (den øverste ende er festet i aevlerge ) * rigkien-vualemdh trekrok i enden av rigkie rïjhte-bielie en halv rein (består av ruaksja, ïehterdh og tjåamohts ) * rijnie-moere rimet tre datne dan stæhtjan barre goh rijnie-moere du er så stiv som et rimet tre (om en som står og er så ubevegelig, ikke kan bevege seg fort, f.eks. inne i kåte) * rijsie-daasta komet rijt’-stihke fyrstikk, jf. såara rikti-laakan riktig, rettelig, ordentlig rikti-ligke riktig, rettelig rirvie-juelkie en som raver, stadig snubler roehtse-buvrie bur på bein (av naturlige røtter) roejte-tjahke den ytterste skarpe kant av låret 2* roeste, roeste-nïere, roeste-saehpie bonde (skjellsord) * roeste-gåetie arrest, fengsel * roeste-juelkie sint nordmann som angriper * roeste-tjåervie rein med hud på hornene helt til hornene faller av om sommeren * roest’-åejjie gammel hannrein * roest’åejjie-råantja reinokse med hud på hornene rohke-jaavvoe, rohke-jaavva, rovhke-jaavvoe rugmel ronhtje-bahke, ronhtje-deava, runhtjie-bahke, runhtjie-deava kupert bakke ropmeh-kaarre kar som er "feig" (skal dø) rosse høyderygg, fjellkam (som en ser mot himmelen); *Rosse Kjølen; ryggpartiet (på et skinn) rosse-raejkien (gå på kne) langs midten av skinn (om frier som kommer inn) * rovhtegen-åajja tue med stolpestarr, Carex juncella rovkije-ietnie, *rovkijs-ietnie kona på gården ruaksja-baahkoe hofte på menneske =nuhtele ruaksjan-norse lårbeinet (femur) ruaksjan-åedtjie, ruaksjan-bearkoe selve kjøttet av steken (kløyvd i to: olketje yttersiden, og sis-bielie innersiden) * ruaksj’-åadtja selve kjøttet av steken (kløyvd i to: alka-bielie yttersiden, og sis-bielie innersiden) ruata-buejtie, ruatan-buejtie fettpartiet omkring penis på rein ruatan-munnie testikkel ruavere-foeve flokk røvere rudtje-lïhtsh flt. ryggvirvler rudtje-saejmie ryggsøm rudtje-soebpehke kryss, lendene (på menneske), dyrerygg 1 ruehtie: bïevle-ruehtie snøfri flekk ruevtie-geajnoe.*rievtie-geajna jernbane ruevtie-nïere, *rievtie-nïere bonde ruevtie-njuenie lensmann (lønnord: "jernnese") ruevtie-rigkie skjerding ruevtie-svaalhtje jernhjelm * ruhtjien-diermieh bare flt. munntagger, de små "vortene " i reinens munnviker som hjelper drøvtyggingen runhtjie-bahke, -deava = ronhtje-bahke, -deava -rupmie: åvte-rupmie stykke av fisk (nest etter hodestykket), framparten av reinslakt (hals, rygg, sider og bøger sammen) * ruvligen-ligkie morsomt, på morsom måte =rovnede ruvveske-tjaetsie snøvann på is om våren, vann av smeltet snø om våren ryöjnesjimmie-muadta gjeterpels * ræhkedh-maanoe september ræjra-råantjoe reinokse som barn rider på 1 ræjroe, ræjra, *ræjda fjellside med høyvokst granskog; gran-, furu- og bjørkeli; granskog ræpmere -a- røver, rømling * rærvah-juelkie hjulbeint rööhlie, båatsoeh-rööhlie rett reinkar röönjedh VI rydde (riktig ordentlig, f.eks. kåte-, teltplass, ta vekk småskog) rööpses-laaketje, *reepses-laaketje rødaktig rööpses-masten, *reepses-masten rødaktig röövre-buerie skytter, mann med gevær, en som eier gevær råabpe-baahkoe, råape-baahkoe ujevn og steinet haug (på 1 km og mindre) råabpoeh-bealloe slitt bjelle (reinen følger den bedre enn en helt ny; høres ikke så langt) råafoe, råafa, råafoe-buvrie åpent skur på stolper med tak og gulv (til å oppbevare diverse) råahke (kastrert) reinsbukk; bukkeflokken, hannreinflokken (skilt fra simleflokken om vinteren og våren) vuejeme-råahke kjørerein råahke-gierehtse pulk råajhkah-bïenje hund som skjeller i ett råantjehke -a- bukkflokken, hannreinflokken råantjoe, råantja (kastrert ) reinsbukk, reinokse gieseme-råantjoe trekkrein; vuejeme-råantjoe kjørerein; bealloe-råantjoe reinokse med bjelle; gïete-råantjoe lederokse, den første reinoksen i raiden; leahkoe-råantjoe den andre reinoksen; tjimhkeme-råantjoe kløvrein råantjoe-durrie, råantja-durrie bør, så meget som en reinokse kan bære råape-baahkoe = råabpe-baahkoe råaptoeh-geajnoe veien tilbake råarhkoeh-goese tørr gran råate, råeteme -ie- gaupe råatnje-gïerhkeme, råaknje-gïerhkeme komse av never råavhtsoeh-saejmie søm som er sydd med lange sting (uten at tråden er dradd skikkelig) råavkoen-klåemsie skinnfell brettet sammen til en pose for beina råavkoen-skopmehke fothus på fell råavkoen-skåvnjoe, råavkan-skåvnja fothus på fell råegkie-njuenie rein med sårdannelse på nesen råegkie-tjåervie horn med små sårdannelser råffoehgoelke-krïevve rein som om våren bare har klumper av de gamle hårene igjen og ser stygg ut råhpah-aale slekt av simler som er råhpah-aaltoeh (generasjon etter generasjon ) råhpah-aaltoe simle som holder på kalven, blir så redd for kalven sin om hun ikke har den ved siden av seg råhtoe-raedtie, rahta-raedtie skogkant (av granskog) rånhtjoeh-vaartoe vol, fjell med skarpe tverrgående rygger råtjka kjertel mellom klovene på reinens bakfot (inneholder en oljeaktig væske), jf. gadtje-råtjka, gadtje-rutjmie * rååbpe-bealla sprukket bjelle råådtse-voesse gammel stiv skinnsekk råågkehke-laakan høylytt rååhkesj-nejpie barberkniv * rååjnesjims-muadta gjeterpels råårhkesje-moere tørrgran saadteske-deava sandbakke saadteske-jeanoe elv med sandfjære saadtesth-gaedtie sandstrand saagkeldh, saagkeldh-dueljie skinn av rein som er ferdig med røytingen saaht-laakan på hvilken som helst måte; likesælt, skjødesløst, på måfå saajke-nïerehke gnier, en som alltid vil ha mer saajke-njaarke gjerrigknark, grisk person saajkere -e- spile til kjøtt for tørking el. røyking; hver av de to spiler til bakpartiet av skinn som skal spiles (træs inn langs kanten) saajmes-saartehke, saajmessöörke-muadta pels sydd sammen av mange skinnbiter saajnes halvkokt, halvstekt, halvrå (om brød)_saajnes-laejpie halvrått, seigt brød saajpe-laejpie råstekt brød saajse, saajse-dajve sumpig terreng med dyp mose (bløtt og tungt å gå i); *blautmyr, svart myr (som ikke bærer) saajse-laante myret og tuet lende saajse-pluevie blautmyr, svartmyr =morhteske pluevie saajve-bovtsh, saajvi-bovtsh flt. de underjordiskes rein saajve-guelie fisk som de underjordiske hersker over saajve-jaevrie hellig sjø (der underjordiske holder til) saajve-nïejte underjordisk jente, hulderjente saakse-bearkoe, saakse-bearka kjøtt som er litt harskt saakse-buejtie fett som er litt harskt saakse-voeje harskt smør saaleme-vaerie fjell med dype sprekker saalje-bæjhpoe seljefløyte saaljen-baarhkoe seljebark saaljen-dorkeme seljeknopp * saallh- feil: saallh-bielien vaedtsedh gå på feil side (av fjellet el. lign.); manne saallh-geajnam jeg har tatt feil vei saallh-geajnoe, saallh-geajna feil vei saanja-lopme, saanje-lopme kornet snø, kornsnø saareldh-soene opptrevlet sene saareme-kraesie det indre av sløkens stengel, som blir flekket av, tørket og spist saasne, saasne-moere surt halvtørt tre; morken ved, surved saasne-tjåervie svakt horn saavnjoe: jaavvoe-saavnjoe siste rester i en melsekk, melstøv sabje-tjelmie øye med nedfalt øyelokk sabjoeh-tjelmieh søvntunge øyne sable-hovre, *sable-hovde hud (lær) som trekker vann sabpe-båetskie, *sabpe-båektjie skohæl med innvendig søm, jf. sabpedh sabpeldh-båetskie = sabpe-båetskie saedtie-betnie sandbunn saedtie-fearvoe, saedtie-fearva fjære med sand; sandholme saedtie-gaajhroe sandrygg som deler en bekk eller elv i to løp saedtie-gaedtie sandstrand saedtie-laejrie sandet leire saedtie-mielie sandmele saedtie-skohtje trang sandvik med sandstrand saedtie-skåahte sandstrekning i fjellet saedtie-uvrie, saedt-uvrie krås (i rype, orrfugl) saedtie-åårke sandbanke, sandhaug, sandrygg, sandbakke saegkie-dueljie tynnhåret skinn (snaut sommerskinn) saejhtie-klaahka spydstav, skistav med pigg i den øvre enden (til å bruke mot ulven) saejhtie-klaahkan bærra holk (av messing el. reinhorn), der hvor spydet går inn i staven 1 saejrie sår njaelmie saejrien sjædta munnen (på reinkalven) blir sår, får sår; miesieh saejrie-njaelmien sjidtieh kalvene blir sårmynt; saejrine har sår saelhtehks; attr. og pred. saelhtehke -ie- saltet saelhtehks-aaltoe, saelhtehks-aalta salt-tam simle saelhtie-bearkoe, saelhtie-bearka salt kjøtt saelhtie-guelie salt fisk saelhtie-tjaetsie saltlake saemien-fåvhta lappefogd saemien-gïele samisk språk saemiengïele-håålehke en som taler samisk saenjehtje-lopme = saanja-lopme * saenteme -ie- bryne =heejne saerkie-galth-bæhta = saerkie * saevlie-lopme løs, våt snø sahpoeh-moere, sahpah-moere løs, morken ved sajtere-våhkoe uken i midten av august da man melker (før kastreringen) * -sakta åejjie-sakta hodeenden, der hvor hodet er når man sover (i kåte: mot båassjoe); juelkie-sakta fotenden, der hvor føttene er når en sover (i kåte: mot døren) salhke-jiegkie hengemyr salhnje-jiegkie dissemyr salhte-jiegkie = salhke-jiegkie salnjeh-pluevie, salnjeh-bïekere dissemyr salpe tynn trepinne (til å feste sammen hullene i en blodmave og gjennom kjøtt før røyking); garnnål (viermie-salpe) sapmere, sapmere-derhvie mose el. myk torv som gir etter når en går på den sapmere-laante lende med dyp mose og mange tuer sapmere-pluevie myr med dyp mose sapmerederhvie-vuemie dal med dyp mose el. myk torv sapte-johke skummende elv * sarhka-movke en som maser og spør sarva-krievvie grareinhjord sarve-dajve elgvald sarvehke, sarvehke-buste skje av elghorn sarvehke-gaamegh flt. sko av grareinskinn el. elgskinn sarven-burhvie elgmose sarven-miesie elgkalv =såehpele sarven-tjåervie elghorn * savtedh-biejjie regnværsdag med duskregn * savtedh-ebrie duskregn (med tåke), jf. savredh seahkoe-måaroeh, seahka-måarah flt. knoklene i klov seahkoe-voeje, seahka-voeje fett kokt av klover 2 seaktja, seaktja-krïevve lat simle som bare går etter hjorden * seamma-bïlles som har jevnt, kort hårlag, jf. bïlse seamma-laakan på samme måte, likedan * seamma-leejne på samme måte * seamma-leejns samme slags seamma-ligke (stoere) like (stor) * seamma-nïmmesadtje som har navn etter, oppkalt etter (dej dem, foranstilt); flt. seamma-nïmmesadtjh som har samme navn, jf. neebne seamma-plïeres som har samme utseende, som ligner_dïhte seamma-plïeres tjidtjiebinie_hun ligner sin mor seangkoe-vaarjoeh, seangka-vaarjah bare flt. sengklær seangol-laante, seangol-eatneme moset lende * searemen-skaavtja bakkenbart searome -oe-, seareme -a- kinn; kinnbein searome-baahkoe kinn; hver av tinningene (på mennesker) searome-bielie, seareme-bielie det ene kinn searome-tjahke, *seareme(n)-_tjahke kinnbein seasetjh, seasetje-guaktah bare flt. faster og nevø el. niese seedtedh [sææ-] VI kaste (én gang el. én ting); sende seedtesovvedh [sææ-] IV bli sendt * seedtestidh [sææ-] kaste (med én gang); kaste seg ned seejke-njohke slimtråd seemskeldh-dueljie beredt skinn seemskeme-skåerrie, *seemskeme-skåeddie semsket skinn seepedahkh flt. ryggvirvlene nærmest halsen (nr 8-11 fra hodet) seepege, seeph-måaroe, seeph-måara hver av virvlene, hvert av leddene i reinens forrygg (2 følger halsen og 2 følger ryggen under parteringen; av hvert par kalles den første og største gaarmanæjjan seepege (mannens s.) og den annen og mindre nyjsenæjjan seepege (kvinnens s.) seerkedh [sææ-] VI rispe med kniv, gjøre et risp, skjære et snitt seevehke, seevedahke [sææ-] randhøvel (til å høvle skarerand, læsta), kanthøvel 1 seevehtidh, seevehtalledh [sææ-] IV høvle med kanthøvel selkie-gierehtse pulk med kjølbeslag servies-krievvie grareinhjord sesnie-dueljie skinn lagt til røyting sïbjegadtjh en mann (el. en gutt) og en kvinne som står i sïbjege-forhold til hverandre sïeblehth-daelhkie vått føre sïeblehth-lopme våtsnø siegkies-gietjie den tynne enden (av noe rundt) sïejpe-dåehkie ulveflokk sïejpege, nom. ent. også sïejph;_sïejpehke, siejpehke -ie- ulv; lensmann; hale (på fisk og fugl, jf. siejpie); øverste halsvirvel, jf. seepege siejpie hale (på ulv, hund); spæl (på rein, hare); spord (på fisk) siejpie-gietjie haletipp siejpie-nuelie område under halen el. spælen siejpie-soene den del av ryggsenen som går mellom tykkjøttet og ryggraden * siejpie-tjeasa den hvite flekken omkring spælen på reinen; den tid på høsten da det er så mørke netter at man under gjetingen bare kan skjelne reinen på den hvite flekken omkring spælen sïejve-goelke hår på rein av den alminnelige grå farge; rein med enkelte lange hvite framstående hår i pelsen (ansett som sykdomstegn) sïeke bar- el. rishytte, tørkeskjå, røykskjul for rein sïele-jaepie dødsår sïenge nesebor; nesebrusk; flt. sïengh indre neseganger, bihulene (hos rein, der nesebremsene, tromhph, legger egg); *gummen på rein; munntaket *bijjie-sïengh platen i overmunnen (på rein); *vuelie-sïengh tannkjøttet i undermunnen sïenge-måaroe, sïenge-måara nesebrusk * sierie-måara brisselbein, bringebrusk * sieriem-tjahke = searome-tjahke sïetere-ïentje setervoll sïhkehtje-daelhkie = sæhkohtje-daelhkie * sïhkele-tjalke spytt, sikl (når tennene løper i vann) sihkie, sihkies-daelhkie iseføre, rimføre (når det har kommet mye nysnø og det er riktig kaldt, is vil feste under skiene, men det klabber ikke) sijje-soene midterste, tykkeste del av ryggsene silhke-lijnie silketørkle, silkesjal silhke-tjohpe kvinnelue av silke silhkes attr. som er av silke, silke- sïlpe-beelhte sølvbelte, belte med sølvpynt sïlpe-beetnege sølvpengestykke sïlpe-buste sølvskje sïlpe-daale sølvdaler; sølvkrone sïlpe-gaerie sølvskål sïlpe-gåahke sølvkrage sïlpe-gåase sølvbeger sïlpe-kruehkie sølvhekte * sïlpe-laave hengeløv (liten tynn plate) av sølv sïlpe-maaloe sølv i mengde sïlpe-spaagkoe firkantet, forgylt sølvplate til belte sïlpe-sælja sølje av sølv sinsitnie- seg i mellom, hverandre (se § 123)_dah sinsitniem dan næskoehtieh de plager hverandre; tjoerede sinsitniem viehkiehtidh man må hjelpe hverandre; jïh die lin sinsitnien voessh vöörhkeme og så har de gjemt hverandres sekker; dah sinsitnien maanah geehtieh de passer hverandres barn; numhtie guhkiem sinsætnan tjahkesjieh vuartasjieh slik sitter de lenge og ser på hverandre; sinsitneste ojhte viehkiem åadtjoejin de fikk jo hjelp av hverandre; mijjieh govlehtimh sinsitnine gogkoe dam edtjimh vaedtsedh vi forhørte oss med hverandre hvor vi skulle gå sïrhke-bealloe liten bjelle med sprø låt (til simle) sirrie-bualehke sint, vred; ond * sirrie-burrie ond sirrien-hïngse blåbærlyng sïrven-dueljie saueskinn sïrven-råavkoe, sïrven-råavka saueskinnsfell sis-bielie, sisnjie-bielie, sjisjnjie-bielie innerside (f.eks. av klær, av steken, osv.); indrefilet sisnjelds, sjisjnjelds, sisnjeles, sjisjnjeles indre, inner- sisnjeles-bielie, sjisjnjeles-bielie innerside * sisnjeles-gapta, sjisjnjels-gapta innertrøye * sisnjeles-vaarjah, sjisjnjels-vaarjah flt. undertøy sissie-gietjie ermeåpning sissien-saejmie ermesøm * sitnie-meara kjørerein som følger i sporet (ruffie) når de andre har reist sjaare-guevtele, sjaareh-guevtele steinet fjellvidde sjaare-tjahke fjell med store stein, ur sjaarege-laante steinet lende, lende med store spisse steiner sjadteme- el. sjïdteme-sijjie oppvekststed sjaedtie-raejkien etter reinsporet sjaevehts-aajmoe: geehth olleh sjaevehts-aajmoem govlijehtieh pass deg så ikke den tause verden hører deg (saes når man snakket uforsiktig, skrøt av sitt hell) * sjalje-veake hard, tiltrampet vintervei sjapmere -a- øksehammer, knivbak sjeavods-laakan stille, på lydløs måte sjeedtedh [sjææ-] VI trampe og beite av; lage spor sjeemedh [sjææ-] VI krafse vekk (med fingrene) bøss fra liggeplassen (låajtoe), rydde opp (kåten, gåetiem) sjeepedidh [sjææ-] vifte med armene * sjeevememielhkie-vuasta ost av kjernemelk (reinmelk) sjïdtije-aske voksende måne * sjïdtije-laadtege moltekart sjiehteles-laakan på passende måte sjïele-gierkie offerstein sjiellie-låajtoe slitt risdekke sjïgneds, buerie-sjågneds velsignelse; velsignet sjiisj-sjaa lokkerop til rein sjïjle-laejpie globrød (brød stekt på glo) sjïjle-njuenie tjööse rein med rød mule (ellers hvitt hode) sjilkehtimmie-voeje flott av finhakket og smeltet netje- og kragefett * sjinhte, sjinhte-gierkie flintstein sjisjnje- = sisnje- sjoerte-raedtie kanten av marbakke i havet, vann el. dyp elv sjolhkeldh-geajnoe = sjålhkoe-geajnoe sjuejie-ledtie feigdefugl, fugl som varsler død sjuejmieh-nïejte forgapt jente, forført jente sjuevnjeds-aajmoe mørkets rike sjulhke = aatjan-sjulhke * sjuvveds-maadtegh partiet ved, om håndleddet * sjuvvedsmaadtege-lïhtse håndledd sjædtoe vekst, vokster, plante_ohtje-sjædtoe lavvoksen, av liten vekst; ålles-sjædtoe fullvoksen sjööve-mielhkie kjernemelk sjööveme-lihtie smørkjerne sjööveme-mielhkie, *sjeeveme-mielhkie kjernemelk sjåareme-mielhkie kokt myse med tilsatt fersk melk (etter at osten er tatt opp) sjåavoehtidh, sjåavahtidh røre om (med skje), røre om i (kjele); gjøre ugagn (i reinflokken) giedtien sisnie vesties-laakan sjåavoehtidh gjøre stygg ugagn i gjerdet sjåavonje, sjåavonje-bïenje utlært reinhund sjålhkoe-geajnoe hardtråkket vei =sjolkeldh-geajnoe ska- se også skå- skaajhvole-krïevve rein som streifer alene omkring skaajre-buste skje laget av framspire skaajre-åvtemennie = plïehtje-åvtemennie 2* skaale, skaale-mïerhke reinmerkesnitt: hake =skaajte * skaalnje-jaevrie langt, avlangt vann skaaloe, skaaloe-giebnie messingkjele 1 skaaltje, skaaltje(n)-burhvie islandslav * skaanhteste på føling, i uttrykk som gïeten skaanhteste gååredidh sy av gammel vane (om en gammel kvinne som ikke ser, men har håndlaget med seg); beallan skaanhteste vaadtsa bovtse-raedtiem gå langs utkanten etter bjellene (ser ikke) skaaras-vaejsjie skadedyr skaarja(n)-dahpe saksslire skaavhte-båetskie skohæl (skåret i vinkel) * skaavtja-baenie mann med stor bart * skaavva-båektjie [skaavvoe-båetskie] rett, spisst tilskåret hæl på skallesko (det blir to spisser på hver side i bunnen, jf. vïengkere-båetskie) skaavvoe-klaahka, skaavva-klaahka skistav med pigg skabroeh attr. redd (om menneske) iehkeds-skabroeh mørkeredd skaejlehke mager (om rein pga. skade el. defekt); som aldri blir fet; tynn, slank (om menneske) skaejlehke-bovtse rein med tynn kropp; skaejlehke almetje menneske med tynn kropp skaenie, *skaanja brusken på bogbladet (brukt til å skrape gryte); hornskje til å skrape med (ble laget av trehpie el. skaajre-åvtemennie ) skaenie-buste hornskje laget av trehpie skaenie-soerme pekefinger 1 skarre, skarre-naestie hvitveis, Anemone nemorosa skealpoe-rïejhpe lærrem til å henge komsen i (en går fra komsens leahkoe til en deakehke, en annen fra gåetie-moere til en annen deakehke) skearkedh-biejjie klar dag skeehkedh [skææ-] VI avskrekke, skremme, sette skrekk i; tukte skeehkedidh [skææ-] bli skjemt, bortskjemt skeekedh [skææ-] VI skake på, ryste; rappe, stjele skeekedidh [skææ-] skake, ryste skeeledh [skææ-] VI skrelle skeenedh [skææ-] VI bunnskrape (gryte med skaenie, skje el. hånden); slikke skeenhtedh [skææ-] VI skante av, klippe rett =jarkesjidh * skeepehtalleme-saejrie = skööpeme-saejrie * skeeptedh [skææ-] VI skaffe seg 1 skeeredh [skææ-] VI grave snøen til side med hornene (om hannrein) skeerestidh 1. begynne å feie hornene 2. begynne å avta (om månen) *skeerestæjj-aske avtagende måne * skeerhtestidh [skææ-] få skove (om kokekar) skeerije-aske avtagende måne skeerjestidh [skææ-] skjære merkesnittet skaarja (øremerke) 1 skeevedh [skææ-] VI skave av (f.eks. spån) 2 skeevedh [skææ-] VI drive en reinflokk innen et område for å lete etter andre rein 3 skeevedh [skææ-] VI fryse på (bli skaevie ) skïebtj- [nordl.] = skïemtj- skiehrie-baahkoe kinn; kinnbein; tinning skiehrie-måaroe, skiehrie-måara kjakebein; tinningbein 1 skïelte hinne skïelte-tjelmie øye med hinne over skïemtje-bovtse rein som har lammelse i korsryggen * skïept-åajja sted hvor det vokser mye skjefte skïeredahke, skïeredh, skïerede brunsttiden, parringstiden; *tiden like før parringstiden da alle grareinene har feiet hornene baevtie-skïeredahke den mest aktive parringstiden (ved Mikkelsmesse, 24. sept., i tidligere år 14 dager før) * skïereme-baahka hver at tinningene (på menneske) * skïereme-sarva grarein som har feiet hornene =skyöreme-sarva skierrie-doerkh flt. dvergbjørkris skierrien-laste dvergbjørkløv * skïetetje-bielie den ene tinning skïjlehth-buhrrie jur med utslett (jursykdom) skilhtje, skilhtje-muadta snau pels =skælhtja, skæltja skilhtjedh VI slite hårene av (f.eks. skinnpels, så den blir skælhtja-muadta ) skimhkedh [skî-] VI skyte (én gang) skimhkelgidh [skî-] bli skutt skirre-duarsta skjærtorsdag * skirretje-njuana steinet tange skoedtje-bielie bïenje unghund 2 skoehtehke, skoehtehke-rigkie, skoehtege-rigkie skjerding (jernkjetting til å henge gryte el. kjel over ildstedet) skovres-daaffa diaré skovres-kraesie plante (røtter) brukt mot diaré skraahpele-bealloe, skraahpele-_bealla sprukket bjelle * skraevvies, *skraevvies- = skråevvies, skråevvies- * skreedke- = skreerke- skreepedh [skrææ-] VI skrape skreepeme-ruevtie [skrææ-] skavjern, skrape skreerkedh, *skreedkedh [skrææ-] VI skrive fort, skrible skromhpe-vuelie skrytende sang (melodi) * skrovde, *skrovde- = skrovre, skrovre- skrovre-deara, *skrovde-deara mellomlag (i søm) av klede skrovre-gaeptie, *skrovde-gapta kofte av klede skrovre-rïesegh, *skovde-rïesegh flt. kledesutstasing, pynte av klede * skruvve-tjeapohke den andre halsvirvelen på rein (sønnens bit,elkien åesie ) * skråajhpa-miesie kalv som er dårlig (pga. dårlig beite) skråavva-tsegkie kjevleknippe skråevvies-aaltoe, *skraevvies-aalta en simle hvis kalv er kjevlet skråevvies-aejkien, *skraevvies-_aejkien når man kjevler kalver skråevvies-biejjien, *skraevvies-_biejjien den dagen en kjevler skråevvies-bovtse, *skraevvies-bovtse reinflokk som det er kjevlede kalver iblant skråevvies-miesie, *skraevvies-miesie kjevlet kalv skråpoeh-bealloe = rååbpe-bealloe skuamtele-måvhka, skuabtele-måvhka [nordl.] bukse med skinnlapper på knærne og i baken skuevrie-åejjie, *skuvrie-åajja flintskallet =skåavroeh skuvhrie plagg, stoff til forskjellig bruk maam edtjem åejjie-skuvhrine? hva skal jeg dekke hodet med? skuvle-hïejme skoleheim skuvle-jaepie skoleår skuvle-vaarjoeh flt. skoleklær skuvmie-dueljie skinn til dekke * skuvrie-åajja = skuevrie-åejjie skyllije-maana konfirmant * skyöreme-sarva grarein som har feid hornene skælhtja-muadta gammel slitt pesk (dekkhårene er slitt av) skælhtja-råavkoe snauslitt skinnfell * skælhtjehke-maanoe juli (når skinnene er snaue) skælloe-maana, skælla-maana konfirmant * skævka-krïevve sky rein skævkehks biejjie dag da reinen er vill og sky, vanskelig å håndtere (mots. låemties-biejjie ) skööpeme-saejrie, skööpehtalleme-saejrie, *skeepehtalleme-saejrie gnagsår skåaken-bïenje ulv ("skoghund", godnemning) skåaken-peara underjordisk sopp skåare-buste skje, skje med to hornringer øverst skåavroes-åajja skallet hode =spoevre-åajja skåerrie-baegkie, *skåeddie-baegkie grime av barket skinn skåerrie-budtesth kant (bord) av semsket skinn skåerrie-laemtjie, skåerrie-laebtjie [nordl.] tøm av barket skinn, lærreip * skåerrie-snarrestahke trekkbånd av semsket skinn (til skinnbukser) skåerrie-voesse, *skåeddie-voesse sekk (ryggsekk), pose av semsket skinn skågloeh-dueljie, skagla-dueljie bulet skinn skåhtjoeh-juelkie kalvbeint skåhtjoeh-tjåervieh lange rake horn som vokser litt innover 2 skåvloe, skåvloe-tjaetsie skyllevann, skittent vann * skåårhtje, skåårhtje-voesse gammel (stiv) skinnsekk * slaabpere-gaamegh flt. sko som knirker slaabpoe-bieljie som har slappe (slapt nedhengende) ører slaahpoe-geeles; pred. slaahpoe-gåålehke meget leietam (om rein) slaahpoe-soene, slaahpa-soene ryggsene slaajoe-tijje slåttonntiden slaamedimmie-laante, slaameldh-laante, slaameldh-dajve område fullt av nedfalne el. nedhugne trær slaameldh-såekie bjørk som har falt overende slaamkoeh-tjeerege, *slaamka(h)-_tjeerege skvaldrekjerring * slaampa slant (kopper- el. sølvmynt) slaapoeh-bieljie hengende øre (på hund) * slaaptjah-muadta,_*slaaptje-muadta = slåaptjoeh-muadta slaasoeh-ligke sjusket, skjødesløst slaavtje, slaavtjehke vass-starr, flaskestarr, Carex rostrata slaavtje-suejnie vass-starr som skohøy slabnje-bearkoe slimet ferskt kjøtt slabnje-miesie = slïbnje-miesie slabre-bieljie, slabroeh-bieljie,_slabrah-bieljie hengende øre (på hund) slajpe-gajpe, *slajpe-haahte bredbremmet hatt, hatt med nedhengende bremmer_ slamma-jaepie lemenår slassoeh-laakan, slassoeh-ligke løsluppet, på uordentlig måte slavtje-guelie fisk som har gytt, fisk etter gytetiden * sleabredh, gen. sleabradahken sleipt føre, vær som bevirker sleipt og bløtt (gang-) føre (når det begynner å tine etter å ha vært smagredh ) sleajvoe(h)-tjåervie, sleajva(h)-_tjåervie horn som går spredt ut, brede horn med brede spisser (bruktes til å lage sleiver av) * sleakte-sjïele = slïekte-sjïele * sleantje-tjåervieh, *sleantse-_tjåervieh, *sleantjah-tjåervieh flt. utoverbuede horn sleantjetjåervie-sarva grarein med utoverbuede horn * sleapedh-tjaktje høst med slikt vær (mye regn og stygt vær slik at det blir strevsomt å gjete) * sleapes-laante, sleapedh-laante "strevsomt land": trakt med dårlig beite slik at reinen ikke blir værende der; trakt med slette fjell så reinen sprer seg lett og farer langt av sted når den har dradd i en retning sleehpedh [slææ-] VI spinne senetråd av ryggsene; rive opp (tørket) ryggsene sleejedh [slææ-] VI slå (høy) sleemkedh [slææ-] VI rive overende (f. eks. person); vende (høy); slå igjen (døren) * sleeptjedh [slææ-] VI = slööptjedh slejpie-gajpe bredbremmet hatt, hatt med nedhengende bremmer sleptjie-daelhkie gjennomslagsføre slïbnje-bearkoe ferskt, saltløst kjøtt slïbnjehke, slïbnjehke-miesie,_*slibnjehke -ie-, slïbnje-miesie, *slïbnjers-miesie nyfødt reinkalv (til 4-5 dager etter fødselen, kan ikke følge hjorden) * slïbnjers-miesie = slïbnjehke slïedte-kaalve nyfødt kalv slïedtje-laante vått lende sliegrie-tjaetsie sølevann sliehtie-elmie ruskevær med sludd slïejhth-nïejte jente som en mann har slått opp med; jente som er kommet på avveier slïekte-boelve slektledd, generasion slïekte-sjïele, *sleakte-sjïele gave til slektning (ved bryllup) slïekte-åerie slektsgren slïerje plass som er opptråkket og oppbløtt av nedbør, især slïerje-giedtie oppbløtt reinhage, gjerde slïerje-njuana oppbløtt reinhage slïerje-giedtie oppbløtt reinhage, gjerde slïerke-voete utukt, hor slïevne, tjelmie-slïevne øyesykdom hos rein (begynner med at det renner tårer av reinens øye, siden danner det seg materie, så det etter en tid ser ut som en svulst, og pupillen henger ut over øyelokkene som en hvit vorte og faller til slutt av) slijhpe-gierkie slipestein slïmhpe-bangsemh flt. opphovnede lepper (med blemmer) slïmhpe-njaelmie sår og opphovnet munn 2 slimkedh [slî-] VI få (snøbru) til å falle ned slïntje-eatneme vått land slïntje-pluevie bløt, slett starrmyr med få tuer * slobpede-gaamegh flt. kippesko, sko som en kan smette på seg i en fart slomtje-bïegke, slobtje-bïegke [nordl.] vind som blåser til alle kanter slomtjedh-bïegke, slobtjedh-bïegke [nordl.] kastevind slovhtje-guelie fisk som har gytt, fisk etter gytetiden =slavtje-guelie * slovhtje-sarva grarein som er helt utmattet etter parringstiden =golkehth-sarva sluatere, sluatere-biessie det ytterste, fine og hvite lag av never slærran-miejje, slærran-mæjja sledemeie slåahtjoe-gåptoe = slåvhtjoeh-gåptoe slåaptjege-gåptoe åpen kofte (med splitt helt ned) slåaptjoeh-gåptoe åpen kofte (hektet) [mots. måskoes gåptoe, gjensydd, fra ohtse og nedover] slåaptjoeh-muadta, *slaaptjah-muadta, *slaaptje-muadta åpen pels (med splitt helt ned) slåvhtjoeh-gåptoe kofte uten belte og ikke igjenhektet smaahkome-galte huggestabbe, huggestokk smaalan-bearkoe sauekjøtt smaalan-naehkie, smaalan-dueljie saueskinn smaalan-råavkoe saueskinnsfell smaare-gïele, smaareh-gïele dialekt * smaareh-gaagka måte å snakke på, dialekt smaareh-tjïerte måte å snakke på, dialekt smaave-bearkoe småkjøtt (nakke, bryst og en del av sidene) smaave-fosse knott * smarhtje, smarhtje-bovtse ommerket rein, rein som er utydelig merket smeejvedh [smææ-] VI partere (slakt) smeele [smææ-] sodd, kraft av kokt kjøtt (lïeme ) smeeledh [smææ-] VI røre ut (sodd) med blod og /el. mel, røre ut (blod i sodd) smeelege [smææ-] sodd tilsatt med blod el. mel smeeleme [smææ-] sodd tilsatt mel * smirhtjedh [smî-] VI merke om (ved salg av rein el. når rein er blitt feilmerket) * smirhtse-bovtse [smî-] = smarhtje-bovtse smïrre-gåetie smie =smærjoe * smirtjestidh [smî-] skynde seg å merke om smuaredh-biejjie dag med ølrøyk (som hindrer utsikt) smuerie-njuenie rein med hvite flekker på nesen sna- se også snå- snaajse-pluevie = saajse-pluevie * snarrege-pussje pung med rynkebånd * snarrege-voesse ryggsekk med rynkebånd =snårresth-voesse snarreldh-voesse ryggsekk med rynkebånd snavra-bieljie rein som er merket om flere ganger snavrah-tjåervie som har avbrukne horn sneehpes [snææ-]; pred. snååhpehke hurtig, rask sneehpes-laakan raskt, hurtig sneerhkedh [snææ-] VI tvinne (senetråder) * sneertedh [snææ-] VI glefse (om hund) sniehts-bielkie baksnitt på ski; spord på fisk snïelle, snïelle-tjorme fjorkalv som dier etter at moren har fått ny kalv * snïjpe-tjohpe, snïjpe-stielie-tjohpe mannslue sydd sammen av kiler og skygge (den sydlige typen) snïjrehke-voedtege skobånd flettet av tre deler for småjenter snïrreh-bielien (gå) forbi målet =nïlleh-bielien * snjadtjan-åajja flintskallet; hårløs snjadtsah-bahke snauhugget bakke snjadtsah-muadta snauslitt pels =snjaltjoeh og snjidtse-muadta * snjajke rein med snjajke-tjåervie * snjajke-tjåervie bakoverbøyd horn med få spirer snjalle-treavka ski uten spenn * snjaltjah-muadta = snjadtsah-muadta * snjalva-gaatna bare selve gaatna, uten siejpie * snjearka-veareldh duskregn snjidtje-muadta = sjnjadtsah-muadta * snjidtjes-åajja flintskallet =snjædtjan-åajja * snjïerke-almetje gjerrig, knipent menneske * snjïerke-vearaldahke = snjearka-veareldh 1 snjïetjke fossekall =johke-snjïetjke snjïtjkehth-åerie pulsåre snjotjkedh-åerie = snjïtjkehth-åerie snjædtja- = snjadtsoe- * snohke-baehkie skallet mann snorpe-tjorme fjorkalv med bremselarver i halsen snorre mindre grarein (2-3 år gammel) snovse-lijnie lommetørkle snurrie-raedtie øverste skogband, stromhpestahke sett fra dalen og opp snæhkere -a- snekker snæhperde -a- sneppert (redskap til årelating) snöölhke-dåehkie ulveflokk snårhpodh, snarhpodh II trekke seg sammen (f.eks. om sene, om rosenkransen på hornet); bli rynket skrumpet (f.eks. om lær, skinn ved ild) båetskie-soene snorhpe hælsenen trekker seg sammen, (en person) får senestrekk i hælsenen snårresth-rïeve, snårresth-soene rynkebånd (i sko) snårroeh-bahke, snarrah-bahke bakke med kratt snårroeh-tjåervie, snarrah-tjåervie rein med korte innfiltrede horn soebke- [nordl.] = soemke- soedtes-gietjie stubbe etter tre felt med øks =maadth-gietjie soehpenje-reagka lassoring (av horn) soehpenj’-gåetie telt reist ved foten av en klippe ved hjelp av en lasso (uten stenger) * soeje-båvka [sïeje-] "sursilla", grettenper soejhkele-kaarre skjelmsk kar soeleh-almetje tyvaktig person (sterkere enn sualadihks) soeleh-bïenje tyvaktig hund soeme-gïete pekefinger =tjååtjehke soeme-nejpie høvel til å lage soemeh soene-bearkoe filet soene-butneme senespinning soene-butnije senespinnerske soene-deara = deara-soene soene-gaarhkese karketau av sener soene-gadtere senene av alle fire føttene på en rein soene-snårhpoe senestrekk soene-tjegkie sene-knippe soenehke-baegkie grime flettet av sener (bekledd med skinn, skåerrie) soenehke-beelhte belte flettet av sener soenehke-laemtjie, soenehke-laebtjie [nordl.] senetøm soenehke-soehpenje lasso laget av sener soen’-åedtjie, *soen’-åadtja ryggfilet, kjøttet langs ryggen på slakt * soerhtehke-kreavve helt mørk rein soerme-båaroe fingerbøl soerme-gietjie fingertupp soerme-gåetie fingerbøl soermen-lïhtse fingerledd, knoke * soeve-gajhkesjimmie-bearka røyket og tørket reinkjøtt soeve-vaarjoeh flt. skittentøy sohkere-jaamedh-gæbja sukkersyke sompere-bieljie rein ommerket slik at merket er blitt helt ugjenkjennelig * sompere-geahke simle som er likegyldig og ikke passer på kalven sin sompere-mïerhke reimmerke ommerket til ugjenkjennelighet * soptsems-aamhte samtaleemne, noe å snakke om * soptses-aate snakksom person * soptses-freavsah snakksom soptsestalleme-plïere talemåte, fortelle-måte soptsestimmie-aamhtesh, *soptsestimmes-aamhtesh flt. noe å snakke om, samtaleemne sovne-baernie en som har felt en bjørn sovre-guelie surfisk sovse søvnig rein, som blir tilbake på hvileplassen når hjorden drar i vei; søvnig menneske, en som er tilbøyelig til å sove mye aereds-sovse morgentrett person sovse-klovse søvnig albinorein * spaagka-beelhte mannsbelte med tinnknapper, tinnbelte * spaagka-foerme støpeform til tinnknapper spaagkoe-skuvvie, *spaagka-skuvvie støpeform til tinnknapper, beltepynt spaanese-galte kabbe, stokk til å skave spon av spaarra-dueljie utspent hud spaarra-raejkie hull til spile (i kanten av skinn el. hud) spaenjie-gaaloe vadested på svaberg spaenjie-tjårroe svabergrygg spaenjie-tsåaka grunne med svaberg * speale-beetnegh flt. spillepenger (som en gir til spillemann) * speangedh-tsoevtse glatt snøfonn speanjoe-råabpe kuleformet bergknaus * speata litt av noe; liten flokk (rein) ohtje speata foerhnine lihtine litt i hvert kjørrel; barre speata en liten, liten flokk (20-30 rein) speedtedh [spææ-] VI skremme, skremme bort speehkedh [spææ-] VI slå (én gang) med flat hånd speekedh [spææ-] VI verke, gjøre vondt * speelle-tjohpe = snïjpe-tjohpe speenedh [spææ-] VI belegge (leggskinn) med spon (for spiling) speerredh [spææ-] VI spile (skinn, kjøtt til tørking) speerrelidh [spææ-] spile spenne ut speerreme-dueljie utspent hud spidtje-burrie som har småbruk spyrrehts-bovtse rein oppjaget av ulv (en slik rein holder seg siden på avstand fra alt som rører seg) spæjhkere -a- spiker spæjngedh, spæjngadahke, spæjngedh-daelhkie glasshardt snøføre, så skiene ikke biter spåavhroeh-åejjie snauskalle, flintskalle staabpe-mearhka tykk skodde (f.eks. i en dal) staagke-mearhka tykk skodde 2 staajhke, *staajhke-tjåervie lange rake horn (nesten) uten spirer staajhkoeh-tjåervie, staajhka-tjåervie lange og rake horn * staalan-slaabre, staalan-sleehph, staalan-sleepe [slææ-] tyrihjelm, Aconitum septentrionale staalehke -a-; komp. staalahkåbpoe modig, som ikke er redd for noe * staalehke-kreavve sta rein, som ikke er til å drive, ikke til å få av flekken staalhpesidh, steelhpesidh [stææ-] bli opprådd staaloen-batske, *staalan-baktse, staaloen-kraesie, staalan-kraesie tyrihjelm, Aconitum septentrionale staebnie, staemnie båtstavn åvte-staebnie forstavn; minngie-staebnie akterstavn staelie-njuenie "stålnese" (skjellsord for bonde) =ruevtie-njuenie staeliegoelke-krïevve, *staeliegoelke-kreavve rein med stivt likesom stålglinsende hårlag staelienjuenie-tjööse rein med helt rød mule * staentierdimmes-bovtse rein overtatt til gjeting for betaling staeries-bïegke stø vind staeries-mïerhke rein med riktig merke; hovedmerke * stampe-siejpie spæl (på rein); rein (poetisk uttrykk i joiking) * stankeme-sarva grarein som har kommet seg etter brunsten steadtjoeh-gaerie, *steadtje-gaerie flå, grunn skål steadtjoeh-tjåervie horn som står ut (høyt) opp steebleh-juelkien, stööbleh-juelkien med støvler på beina steelhpedh [stææ-] VI bringe i lei situasjon, gjøre opprådd (f.eks. om rovdyr som kommer i reinhjorden) steemhpedehtedh [stææ-] I stampe; få (noen) til å stampe steempedh [stææ-] VI hugge hull i (is) stenkedh I stå støtt ij stenkieh-ge tjåadtjodh han greier ikke å stå på beina stielie-tjohpe lue med kiler (sydlig mannslue) * stijven-ligke vel jielieh stijven-ligke lev vel * stoeltje-tjåervieh [stolhtje-tjåervieh] flt. lange rette horn stoer-aajsoe stor ild Stoer-aehtjie Gud Fader * stoere-bodte våg (18 kg) * stoere-båarka, *stoere-båarke en som har stor eiendom Stoere-digkie, Stoerre-digkie Storting stoere-haepkie hønsehauk stoere-johte farsott; kopper stoere-lïeste skrikhals stoere-lijnie storsjal stoere-luhkie hundre stoere-nïere, stoere-nïerehtse storkar; flt. store-nïereh embetsmenn, høyere folk stoere-nïereh embetsmenn, høyere folk stoere-nomme, stoere-nymme *stoere-nïmme tusen stoere-sjædtoe, stoere-sjædta storvokst (f.eks. om kukalv) stoere-tjuetie tusen stoere-tsiehkie hundre rein stoere-vïelle storebror stoere-åabpa storesøster stoerenjidtj(ie)-aaltoe, *stoerenjidtj-aalta simle med store spener stoerhkedh IV bli sammenkrumpet og tykk (om skinnet ved hudsykdommen naehkie-gaarenes) stoevebe-jïeleh reinhjord som gjerne holder seg på ett sted og ikke farer så vidt omkring stompe-tjåervieh flt. korte myke horn (på for hardt kastrert rein) * stompele-almetje person som stadig snubler * straahpa-bovtse, *straahpa-kreavve rein drept av ulv straehpie-ruevtie = nieskeme-ruevtie stravhkodh, stråvhkodh II rykke flere ganger; *ved massasjelignede bevegelser løsne skinnet langs ryggen (på en naehkie-gaares miesie ); riste (klær) * streavh-tïjje strevsom tid striengkies-laakan strengt strïenje-laakan strengt strientje-giedtie, streentje-giedtie reingjerde av netting stroehte-biejjie julaften stuara-laakasadtje, stuerie-laaketje en som vil være bedre enn andre stuvreme-aajroe, *stuvreme-aajra styreåre * styjj-aehtjie stefar * styjj-elkie stesønn * styjj-åabpa halvsøster * styjje-F stemor * styjje-vïelle halvbror =vïelle-bielie * stysser- = stïsser- stööbleh-juelkien = steebleh-juelkien stöövehke-jeeluve = stoevebe-jïeleh * ståapa-almetje same som bor året rundt med ikke-samer ståaroe, *stuara størrelse *kåalhta-laejpien stuara (er) på størrelse av en pannekake stååke-gaevnie leketøy suehpede -ie-, suehpiedahke kalvingstiden; mai suehpede-baelie kalvingstiden, den tid da de fleste simler kalver suehpiedimmie-laante, suehpeds-_laante kalvingsland suejnie-balka dobbelt-tott av sennegress =suejnie-provnege suejnie-gajhkoe, suejnie-gajhka høytørk suejnie-håevkie høysåte suejnie-laaroe høyløe suejnie-tjoehpije slåttekar; en som skjærer skohøy suejnie-tjuahpa, suejnie-tjåahpoe sted hvor en skjærer (senne)gress * suejnie-åaja sted hvor det vokser (mye) gress til skohøy, grogrunn for gress (med gressrøttene) sueleds-laakan i hemmelighet suelie-laejpie blodbrød suelie-njammehke blodfattig rein suelie-njammehth svinnsott, lungesott (hos rein) suelienjammehth-bovtse rein som lider av svinnsott suenjere -ie- stillas til å henge opp kjøtt el. annet til tørk (to el. tre avkvistede bjørker med smågrener reises mot hverandre) sueptjehke -ie-, sueptjehke-moere sule, gaffeltre (f.eks. til å henge rev i), kløftpinne (f.eks. til å feste garnet ved fletting av skobånd); gaffel til å ta opp kjøttstykker fra gryte med sueptjie, sueptjie-moere gaffelformet gren (f.eks. til å bære fisk på) sueptjie-gaarpe forgrenet kvist suerkie-såekie, *sierkie-såekie bjørk med kløft, med to fordelinger av stammen suerkie-tjåervie kalvhorn * svaale-sæjra rein med hvit side, men mørk over ryggen svaale-tjalhtetje liten haug av fugl- og revelort med planterøtter i (brukt til brensel) svaalen-njoektjeme sætergråurt, Gnaphalium norvegicum * svaalese, flt. svaalesh lange spirer på åvte-munnieh svaalhtjoe-muadta, svaalhtja-muadta utslitt pels svaalhts-rigkie skjeringlenke * svaalle-jïenge issvull, kjøv svaanjkoe-guksie, svaanjka-guksie trekopp med langt skaft svaejlehke -ie- utemmet (ennå ikke temmet) reinokse som er blitt kastrert året før svaelie-tjaetsie blod- el. materievann * svearhka-hælla vegghylle av vidjebånd 1 sveedtedh [svææ-] VI binde om el. på sveedteldahkesne [svææ-] (bukgjorden er) bundet på sveedteldidh [svææ-] binde på (f.eks. bukgjord) * sveeja-maaje "bondepartiet" (bøndene i motsetning til samene) * sveejhpedh [svææ-] VI dreie rundt (f.eks. bjørk, som man skjærer hakk i med kniv, og så dreier rundt til den brytes av fra roten); virvle rundt (om vind) * sveek-aejkien, *sveeki sjelden * sveekes sjelden *sveekes-akt vaerie ett eller annet fjell (er bissie-vaerie ) * sveeledh [svææ-] VI smerte, gjøre vondt (om tenner) sveelehtassh se baenie-sveelehtasse svelmerge-voedtegh bare flt. skobånd med firkantet mønster * svïegkes avsides svïegkes-bealan, svïegkesasse bïejedh legge til side * svïengke, sviengkie 1. kroket tre; 2-4 m lang kløftet stang i reingjerde 2. flt. svïengkh, sviengkieh provisorisk kløvsal av bjørkegrener (rund ring av bjørkegrener) * svïengkeres-såekie krumvokst bjørk svijje-maaje bondelandet (på svensk side nærmere kysten, der det ikke finns samer); land fullt av røverpakk svïjrege-ravve rein med kruset hår på baken svïjregenjuenie-tjööse rein med hvit bliss og kruset hår på mulen svijrie-ravve, svijtere-ravve, svijrie-tjööse rein som har hvite prikker på baken svirrieh, svirrehke, svirrege, svïrrege, svïrrehke *svïddege, svïddehke svirrieh-snjeara spissmus svirrieh-njåhkoe, svirrieh-njahka 1. spissmus 2. firfisle svæhkan-åejjie øverste del av kløvsal, der de to deler kobles sammen svætnoe-jovvehtahke bukgjord svætnoe-rïejhpe et lite bånd som bindes fra bagasjen ned til bukremmen sæhkohtje-daelhkie iseføre, jf. sihkie * sæjdan- = sæjroen- sæjroe-båvvaldahke, sæjra-bavvaldahke = aanja sæjroen-measehke, *sæjdan-measehke reinkalvskinn brukt til siden av pesk sæjroen-såaja, sæjran-såaja brystfinne (på fisk) söökes-mielhkie tykkmelk * söövdeske-råavka saueskinnsfell * söövren-beakere saubukk, vær =beakere söövren-råavkoe, *söövden-råavka saueskinnsfell såafoen-suejnie, såafan-suejnie høy slått på en lysning i bjørkeskog såah vel sijjieh-såah leah det er vel de * såahka-voedtege strømpebånd såajoe-buerie, såaja-burrie som har vinger 1 såaketje -a- liten bjørk såakoe-mielhkie, såaka-mielhkie tykkmelk såalah-vaerie ensomt fjell * såalka, såalka-gierkie avlang stein (i telt) oksen-såalka stein mot døren; båassjoen (båassjan)-såalka stein mot båassjoe (båassja ) såaloeh-bahke, såalah-bahke ensom bakkke * såameldh-bovtse slaktet rein som har ligget lenge uten at maven er tatt ut, slik at kjøttet har fått dårlig smak såanga-boenege salutt ved festerøl såanghkedh-betnie slambunn såangoe-baernie, såanga-baernie frier såangoe-daevere, såanga-daevere festegave såangoe-hïeje, *såanga-heaje festerøl, forlovelsesfest såangoe-laevie, såanga-laevie forlovet (mann, kvinne) såangoe-nïejte, såanga-nïejte jente som blir fridd til såangoe-sïlph, såanga-sïlph flt. brudesølv; festegave av sølv såangoen-åejjie, såangan-åejjie talsmann ved høytidelig frieri, forlover såapoe-bollenjes, såapa-bollenjes såpeboble såarhtehke-bovtse, *soerhtehke-bovtse flokk av rein som er overveiende mørke såase, såase-tjåervie den indre porøse del av horn, pipet horn såasen (er) porøs, pipet sådtere, sadtere -a- synder såekehke -ie- bjørkeski såekie-aesie ås med bjørk såekie-boelte bjørkeskog såekie-brijrie bjørkeli såekie-båskoe, såekie-baska bjørkeris såekie-doerkh, såekien-doerkh flt. bjørkeris såekie-galte bjørkekubbe, bjørkestokk såekie-hagke tett skog av småbjørk, bjørkekjerr såekie-klåbpoe, såekie-klabpa tykk bjørkestamme (avhugget), bjørkekubbe såekie-lomhpe bjørkekloss, bjørkekubbe såekie-lonne felt bjørk saget til i lange stranger og lagt i en haug såekie-maelie, såekien-maelie bjørkesave, bjørkesaft såekie-noffele, såekie-nuvhlie stykke bjørkeved som ennå brenner i den ene enden såekie-treavka bjørkeski =såekehke såekie-vïtjve bjørkeris, bjørkekjepp såekien-aaloe, såekien-håålenasse bjørkesave, bjørkesaft såeleme -ie- spire (på horn) åvte-såeleme framoverrettet spire; minngie-såeleme bakoverrettet spire såeleme-gaske mellomrommet mellom spirer såervie-dålle ild av tørr furuved såervie-moerh flt. tørr furuved * såervie-råårhkesje tørrfuru såervie-spijtje tyristikke (brennende, til belysning) såjjoe-guhpehke liten kort høvel til å danne skibøyen sårhvoeh-gåårestahke, sarhvah-_gåårestahke floket garn, tiltraslet garn, fliset garn sårkoe-gåetie, sarka-gåetie sørgehus såvsoe-bovtsh, *savsa-bovtsh flt. rein (albino rein) som vil sove såågkese-gaerie kaffekopp * sååle-rijsie, sååle-pænna tannstikke sååle-vaerie ensomt fjell såålen-gïevre ulv såångke-pluevie blautmyr ta- se også tå- teehpedh [tææ-] VI tape (bl.a. i spill); miste =tååhpedh teehpehtalledh [tææ-] IV tape, bli overvunnet teennedh [tææ-] VI falle (snø) jïjnjem voerem teenneme det har falt mye snø tïmpere- = dïmpere- tj- se også ts- * tjaajanimmie-beajjan: dihte vualka tjaajanimmie-beajjan han går vill * tjaajhtsehks-heantije "gjerrig" slakter (sies om en som ikke lar njæptja følge med tjåentjeme ) tjaaleh-dåajvehts, tjaaleh-dååjvehts løfte, skriflig løfte tjaaleh-luhpie loven tjaalhtjehke, *tjaalhkese spore (på hund) lijkie-tjaalhtjehkh _dobbeltsporer (på hund) * tjaalke-miesehke flokk av tjaalke-miesieh tjaalke-miesie reinkalv som er blitt sterkere og orker å følge med simla; reinkalv som er så pass stor at en kan ha den i gjerde og merke den tjaangedidh, *tjaangeridh holde (reinen, bovtsem ) på ett sted, holde på å passe så den holder seg på ett sted lovve-sijjesne tjaangedidh holde reinen samlet på hvile-plassen (en møter i mot rundt hjorden, så den må stå der hvor den er) tjaanja-tjåervie horn med utvekst pga. at fortaggene har støtt mot noe når dyret skulle beite * tjaatj-aesie høy, rund ås med bjørkeskog omkring tjaebpies-laakan, tjaebpies-ligke vakkert, på pen måte tjaejieh-vaajmojne ved feiltakelse tjaekeds-laakan, tjaekeds-ligke, *tjaekeres-ligke så det blir plass tjaekeds-ligke voessese_bïejedh pakke sekken så det blir plass til mye tjaekeds-voete det at man tar av seg klærne og gjør seg liten for å slippe fram hvor det er trangt tjaeleme-gærja skrivebok tjaetsie-baalka vannvei, sti til kilde el. bekk tjaetsie-bollenjes vannblære, boble tjaetsie-gaamegh flt. vanntette skallesko tjaetsie-gaske land mellom to vann tjaetsie-giebnie vannkjele tjaetsie-gïereh overflaten av vann tjaetsie-gåjhkeds tørst tjaetsie-haevtie stort hull i berg tjaetsie-jovkemes, tjaetsie-jovkehtje attr. som tvinger en til å drikke vann (om mat)_guelie lea tjaetsie-jovkemes beapmoe fisk er mat som tvinger en til å drikke vann tjaetsie-leabpa vannpytt tjaetsie-ledtie and (felles betegnelse på forskjellige slags ender) tjaetsie-lihtie vannbøtte, vannkar, vannbeholder tjaetsie-prutnie brønn tjaetsie-rïenne, tjaetsien-rïenne vannrenne tjaetsie-rööhtse, *tjaetsie-reehtse, tjaetsie-reehtje, tjaetsie-ridtje vannrotte, jordrotte, vånd tjaetsie-skïere, tjaetsie-skïerege vannskorpe tjaetsie-skïeregisnie i vannskorpen tjaetsie-slaavtje vass-star, Carex rostrata tjaetsie-spïelle, tjaetsie-spoele,_tjaetsie-spuellie, tjaetsie-spåelie vannblemme tjaetsie-spoejege, nom. ent. også _tjaetsie-spoejeh vannblemme (når man har brent seg el. etter gnagsår) tjaetsie-spojjele vannblære (av å brenne seg) tjaetsie-spåelie, -spuellie = tjaetsie-spïelle * tjaetsie-voejege vasskalv (vannblæren som kommer før fødselen) tjagkere-deava fast mark tjagkere-geajnoe, tjagkere-geajna vei som går over tørrlende, tørrlendt vei tjagkere-laante tørr og fast mark tjagkere-pluevie myr med fast grund tjahke-baahkoe, tjahke-raedtie fjellside tjahkes-sijjie sitteplass tjaknge-buejtie, tjakngerdasse ryggfett (over krysset på rein) tjakngeres-buejtie, tjakngerds-buejtie fettet over krysset på rein (utgjør sammen med gaeblie njalles-buejtie) * tjaktjah-geahke simle som ikke vil stå stille når den skal melkes tjaktje-aske høstmåned tjaktje-buejtie fett fra høstslakten tjaktje-daelvie tidlig på vinteren tjaktje-giesie siste del av sommeren, sensommer tjaktje-jïjje høstnatt tjaktje-leekeme høstslakt tjaktje-niestieh flt. høstslakt tjaktjegåatome-dajve høstbeiteområde tjalhve-hovre, *tjalhve-hovde hardt og stivt lær (vondt å sy av) tjalke-lihtie spyttekopp tjalmege-såekie bjørk med øyne tjalse-jïenge blankis tjarme-gïete, tjarmh-gïete knyttneve tjarme-lïhtse håndledd tjaste-mielhkie melk melket i kopp med ren snø tjaste-tjaetsie brevann, rent snøvann tjatneres-buejtie = tjakngeres-buejtie tjavtsan-lïhtse fotledd * tjeada, *tjeada-gaejmie = tjeara * tjeahkehtidh, tjeahkehtehtedh [ts-] I klippe flere hakk i (f.eks. kledesremse, skrovrem ) tjeakoes, tjeakas attr. hemmelig, skjult tjeakoes-baakoe lønnord, som bør holdes hemmelig; tjeakoes lehkie, tjeakas lehkie, tjeakoes sijjie skjult sted * tjeala, *tjeala-bovtse rein som står imot hunden, står og skremmer (blir slik når hunden er dårlig) tjealloeh-tjåejjie, tjeallah-tjåejjie storvommet tjeapoeh-lihtsh, tjeapah-lihtsh, tjeapohks-lihtsh flt. halsvirvler tjeapoeh-lijnie, tjeapah-lijnie halstørkle tjeapoeh-rïejhpe, tjeapah-rïejhpe halsbånd tjeapohke-århka-måaroe = århka-måaroe tjeapohken-måaroe, tjeaphohks-_måaroe, tjeapohks-måara halsvirvel tjeara, *tjeada, *tjeada-gaejmie skumring (morgen el. aften) tjearan (tjeadan) i skumringen tjeavla-gierkie, tjeavhla-gierkie garnstein tjeavla-rietjmie, tjeavhla-rietjmie kavlsnor, duvlsnor tjeavrah-bovtse ondsinnet rein tjeavran-aavroe oterhule i steinur tjeebredh [tjææ-] VI klemme til; klemme ut; knytte neven tjeebrestidh [tjææ-] klemme til hardt tjeehpes [tjææ-]; pred. tjååhpehke svart tjeehpes-gaahka [tjææ-] pupill tjeehpes-laaketje [tjææ-] svartaktig tjeehpes-plaave [tjææ-] blåsvart tjeehpes-sovhte [tjææ-] svartedauden tjeehpesgïrre-bietsie [tjææ-] furu med svart bark tjeejehtidh [tjææ-] villede, forføre tjeejehtihks [tjææ-] forførerisk tjeekedh [tjææ-] VI 1. gi plass, gå til side 2. romme (om bøtte el. lign.) tjeekehtidh [tjææ-] 1. få til å rommes 2. romme (om bøtte el. lign.) tjeelhtjes-nuelie biklov på rein tjeevtedh [tjææ-] VI stige, gå oppover (om bakke) tjegkie knippe (av sener, never, vidje, el. lign.) soene-tjegkie seneknippe tjehkere, lopme-tjehkere -ie- snøball tjelmehts-dygne døgnet før nymåne tjelmehts-pleese en som ikke holder øynene åpne, som ikke merker alt tjelmie øye; øyestykket av partert reinhode (alt unntatt hornene og underkjeven); nåløye; garnmaske; snøkjerring tjelmijste sjïdtedh få vondt i øynene; stoere tjelmien tjuatsa det snør store kjerringer; dåeries tjelmien guavla skuler; flt. overdelen av partert reinhode (deles ved koking i seks deler: to tjelmie-bielieh , to njuenieh , to bieljieh ) tjelmie-beeles; pred. tjelmie-byölehke enøyd tjelmie-bielehts som ser dårlig tjelmie-bielie det ene øyet; det ene øyestykket (av partert rein) tjelmie-bielien (er) enøyd tjelmie-byölehke se tjelmie-beeles tjelmie-gaptjese, *tjelmie-_reajpese dekke over barnets ansikt i komsen tjelmie-guermie noe som vekker misunnelse * tjelmie-gulmie plassen for øyenbrynet tjelmie-haarmesh flt. øyenhårene tjelmie-leahtah bare flt. flettmønster med to hvite "øyne" på barmklede tjelmie-loeve, tjelmien-loeve øyelokk tjelmie-måaroe, tjelmie-måara beinet rundt øyehulen tjelmie-raejkie øyehull (på skallehud) tjelmie-ragkenje pinne (flat og rett som skaftet på en teskje) til å vrenge øyelokket tjelmie-slïevne, slïevne øyesykdom hos rein (materie legger seg over øyet, pupillen faller til slutt av) tjelmie-sodte snøblindhet tjelmien-buejtie øyefettet (på rein) tjelmien-gaahka, *tjelmie-gaahka øyestein, øyeeple tjelmien-goelkh, tjelmie-goelkh bare flt. øyenhår (på mennesker og dyr) * tjelmien-guemie øyelokk tjelmien-guermie øyenhår; noe som vekker misunnelse tjelmien-haermie, tjelmien-haerjeme øyenbryn tjelmien-kroeve, *tjelmien-krogke, *tjelmie-krogke øyekrok, øyegrop (ved siden av øyehulen) tjelmien-rapth bare flt. øyenhår (på menneske) tjelm’-åaroe, tjelm’-åara en øyesykdom, flekk på øyet (med materie, hos rein) tjelm’-åerie en øyesykdom tjerkeske -ie- partiet mot snuten av bellingsko med tjerkie-goelkh tjerkie-gaameh, flt. tjerkie-gaamegh sko sydd av nederste del av leggskinn, fetling (tar feste på glatt berg) tjerkie-goelkh, tjerkien-goelkh flt. de hvite, stive hårene på leggskinnet nærmest klovene tjibk- [nordl.] = tjimk- * tjïdde, *tjïdde- = tjïrre, tjïrre- * tjïddenoffele-kreavve meget svart rein tjidtjetje-guaktah, tjædtjetje-guaktah mor og datter; mor og sønn tjidtjie-bielie stemor tjidtj’-aahka mormor tjidtj’-aajja morfar * tjiedmien-buejtie = tjiermien-buejtie tjïegkeme-tjåervie, *tjoegkeme-tjåervie horn som er fast, kompakt *tjoegkeme veelkes baenieh sterke, faste hvite tenner tjiehpies-laakan, tjiehpies-ligke på dyktig måte, ordentlig, omhyggelig tjiehtjeren-ietnie, tjiehtjeren- _lihkesadtje ringfinger tjïektjedh-åerie pulsåre tjïektjes-båetskie hælen på bakfoten tjïektjes-gaamese leggskinnet på bakfoten tjïektjes-juelkie bakfot, bakbein tjïektjes-soene = båetskie-soene tjïelhkese-måaroe, tjïelhkeske-måaroe et lite spisst bein som går ut fra bikloven i framfoten på rein (to i tallet) tjïelke, tjïelkes 1. klar, ren (om væske); tydelig (om lyd); riktig, naturlig (ikke tilgjort) tjïelke saemiestidh snakke rent samisk; tjïelke råtnoe hunnrein som ikke har tatt kalv det året 2. tjïelke, tjïelke-moere hardt tre, hard ved * tjiepseme -ie- gaffel til å ta kjøtt opp av gryten med; høygaffel tjïereh-maana grinete barn tjïerke-gïele almetje hest (håst) menneske tjiermien-buejtie, *tjiedmien-buejtie nyretalg tjïerte gruppe (i et bestemt område); slag, sort se baakoe-, smaareh- * tjïerve-ijjehke se ijjehke * tjiet-gïeth bare flt. alt mulig * tjietie-klovse helt hvit rein (selv klovene er hvite) tjietsetjh flt., tjietsetje-guaktah han, hun, el. de og farbroren (deres fars yngre bror) tjietsie-tsöötsege kjøttmeis, talgokse =buejtehke tjievlies-voete hovmot, overmot; stolthet tjïevre-sarva grarein som det lukter brunst av tjihkie-jovje helt hvit rein tjihkie-klovse helt hvit rein =tjietie-klovse tjïjhtje-gaektsie sju-åtte tjïjhtje-luhkie sytti tjïjhtje-naestieh, tjïjhtje-tjoevkh bare flt. sjustjernen =syhtjegh tjïjhtjen-laaves attr. som har sju løv tjïjhtjen-laaves kruehkie hekte (sølje med sju løv) tjimkeldh-råantjoe, tjimkeme- råantjoe, tjibkeldh-råantjoe [nordl], tjibkeme-råantjoe [nordl.] kløvjerein (med kløv på) tjimkes-laakan hardt, av alle krefter, energisk tjimkes-lïgke ordentlig * tjimtje-moere = tsomtse * tjintje, tjintjen-batske sløke * tjipte gift guektien, golmen tjipte to, tre ganger gift; dej voess tjipte-jaepiej de første årene (de) var gift; tjipten arrijh være gift tjirkes-laakan, *tjirkes-ligke ordentlig, stramt, riktig godt tjirkes-ligke gåarodh sy stramt tjïrme-voengele = tjearmehke tjïrre-såervie, *tjïdde-såervie tørr furu som soter meget når den brenner tjïrrh-gåetien: *tjïrrh-gåetien almetjh fæle, slemme mennesker; *tjïrrh-gåetien guedtije el. tjåagkije en som drar avgårde med, tar (forgriper seg på) det som andre har; *tjïrrh-gåetien-soelege innbruddstyv tjirrie, tjirrie-tjaetsie iskaldt vann, brevann tjoedtjh-bieljie som har opprettstående ører (om hund) * tjoegkeme- = tjïegkeme- * tjoehpeldh-mïerhke endret reinmerke tjoejkeme-klaahka skistav (har i øvre enden saejhtie hos menn, gåajvoe hos kvinner) tjoelme knute; "knuten" på båetskie-soene (den ytre bøyesenen på reinens bakfot) tjaetsien tjolme vannvirvel tjoelme-maelie tykkere blod, før det levres (forskjellig fra ruerhkie ) tjoelme-soene sene som går over kneet på reinens framfot tjoelmehke-bïegke virvelvind tjoelmehke-burhvie reinlav (den vanligste sorten) tjoelmehth-bïegke = tjoelmehke-bïegke * tjoengen-åerie blodåre tjoevke-biejjie lyse dagen tjoevte, tjoevte-gaadte stolpe man slår ned i bakken; spett tjoevtenjen-raejkie nøkkelhull * tjoevtje-jielkie ulikefarget, særlig hvit fot på rein * tjohkehts-haevtie "magerkjeft", magert menneske tjohkeldh-suejnie kjemmet skohøy tjohpehke en brikke i daabloe-spill med trekantet topp (konge) tjolhtere-sijhtie hylle laget av kvister tjolhtere-vïnhtse ustødig båt tjomhpe liten flokk (av rein 20-30 dyr); bunt, hånk, liten haug (høy, kvister etc.) tjorme fjorkalv, rein fra den er omtrent årsgammel (da moren får kalv igjen) og ca. 2-3 måneder utover tjormen-ietnie simle som har mistet årskalven og lar fjorkalven patte tjormen-skråavva, *tjormen-skraavva munnkavle til fjorkalv (større enn til årskalv) 1 tjovke unge, dyre- el. og fugleunge; barn (kjælenavn) tjovkes som har unger; dyr som har unger; flt. dyr-, fuglemor med unger tjovne-gaevnie leketøy tjovres-maadtegh flt. partiet om nakken tjovtse-guhpie, tsoeptse-guhpie rommet mellom isbre og berg (brukt som kjølerom for kjøtt) tjovve-bearkoe, tjovve-bearka kjøttet på spiserøret tjovvehth, tjovvehtahke, tjovvehth-beelhte slags belte tjovven-njidtjie drøvel tjuahpa, tjåahpoe [nordl.] uthugd skog, hugstfelt suejnie-tjuahpa sted hvor man skjærer gress (sennegress) tjuasa = siejpie-tjuasa tjuatsedh-elmie snøfokk tjuatseldh-biejjie, *tjeatseldh-biejjie dag med (lett) snøfall tjuedtjielidh stå opp, reise seg, stige opp; øke i antall (om rein) aereden tjuedtjielidh stå opp om morgenen; tjuedtjeli stovlen nille han steg opp på stolen; biejjie bæjjese tjuedtjele solen står opp; varki tjuedtjielidh stå opp tidlig; tjaetsie-bollenes tjuedtjeli johken jallh jaevrien betneste en vannblære steg opp fra bunnen av elven el. sjøen; bovtse tjuedtjeli reinen økte i antall tjuegkele-aavroe, tjuegkel-aavroe uframkommelig storsteinet ur, ur med kjempeblokker tjuengele -ie- hagl tjuengele-værsjoe haglskur tjuerpies-laakan grovt, på klosset måte; hardhendt tjuesie-njuenie hvitflekket snute; som har hvitflekket snute (om rein) tjuglie-njuenie krum nese (på rein) tjurrie-njuenie nese med skarp rygg (på rein) tjurrie-tjohpe lue med kam (sydlig kvinnelue) tjyöresth-tjelmiejgujmie med gråten i øynene tjyösehke-tjelmie en som er skarpsynt * tjyövleme-almetje stolt, overmodig menneske * tjæjvan-nuelie bukgjord * tjæjvan-såaja bukfinne tjöölle-gaalloe hvitflekket skallehud (på rein) tjöölle-plaave lyseblå tjöölle-skrovre blått klede * tjöörestalledh [ts-] IV være fin på det, agere storkar tjåaloeh-tjelmieh, tjåalah-tjelmieh tjåaloeh-tjelmieh almetje skjeløyd menneske; tjåaloeh-tjelmien (er) skjeløyd * tjåamah-rudtje [tjåamoeh-rudtje] krokrygget * tjåamahtassen-plierie bogbladet tjåamoehtassen-norse, tjåamahtassen-norse overarmsbeinet, beinet ovenfor haabpe (på rein) tjåamoehtassen-åedtjie, tjåamehtsen-åedtjie et stykke rent kjøtt i bogen (den bakre kjøttfulle del, bøyningen mellom margbeinet og brusken) tjåamohts, tjåamoehtasse, tjåamahtasse, tjåamehtse, tjåamoestahke, tjåamastahke bog (hele bogstykket av reinslakt), skulder-_partiet på rein tjåarah-jovje lys rein med hvite hårspisser tjåarah-tjööse rein med lyse hårspisser og hvitt bles tjåarhtja-bieljie oppstående øre (på hund) tjåarmaenie = tjormen-ietnie tjåarves-råahke kjørerein med (store) horn tjåarves-råantjoe bukk med (store) horn tjåejjie-baaktjese, tjåejjie-baaktjes mavepine tjåejjie-gålkehtasse se tjåejjie-sohte tjåejjie-roejte svange på dyr tjåejjien-nåelie, tjåejjien-nuelie 1. buksskinn 2. bukgjord på reinsele (svætnoe ) tjåentjeme -ie-, tjåenhtjeme øvre margbein i bakfoten (på rein); lårbein (på menneske) tjåervie-bielie rein med ett horn, rein som har mistet det ene hornet tjåervie-bielies; pred. tjåervie-bielien enhornet tjåervie-buste hornskje tjåervie-gaske mellomrommet mellom hornene tjåervie-maadtege, tjåervien-maadtege hornroten tjåervie-naemie den lodne hud på reinens horn tjåervie-naerie lite insekt som angriper huden på reinens horn (især okserein om kvelden og natten) tjåervie-rasne reinsykdom: huden tørker inn på reinens horn (forårsakes av tjåervie-naerie , om forsommeren) tjåervie-reagka hornring (på lasso) tjåervie-rïngsije hornring (på lasso) tjåervie-sïeje materie i hornet (sjelden sykdom) tjåervien-daektie halvdelen av bekkenbeinet * tjåervien-deata halvdelen av bekkenbeinet (minningabeinet), særlig den delen av det som er nærmest gaatna, korsbeinet, og som det er hull (krogke) i (kjøttet spises av kvinner) tjåervien-sæjma øvre del av horn tjåetskeme, *tjåektjeme -ie- kulde, kaldt vær tjåetskemes-mearhka frostrøyk tjåkngoeh-almetje, tjakngah-_almetje krokrygget, framoverbøyd el. pukkelrygget menneske tjåknjoeh-rudtje, tjaknjah-rudtje kroket, framoverbøyd rygg; krokrygget, pukkelrygget tjårhtoe-baaktetje liten bergtopp tjårhtoe-gierkie stein som rager opp på avstand tjåådtjedimmie-sijjie ståplass tjåådtjh-moere, tjåadtjoeh-moere stående tre * tjåågkeds [ts-] bratt, knudret (om berg) tjåånehth-råantjoe stopperein bak pulken tovsene, tåvsene tusen (stoerre-tjuetie) tra- se også trå- traahpoe, galtege-traahpoe stang med tre skårer i hver ende til å henge not på tramhkah-tjelmie som stadig blunker, jf. ramkoeh-tjelmie * treangke, treangke- = trïengke, _trïengke- treavka-eebne, treavka-ïebne skiemne * treavka-jollehke skiemne treblie-njuenie rein med bles; ellers grå rein med små hvite prikker på nesen treblie-ravve lys rein med svarte flekker på baken treblie-sohte (laget ord) meslinger treblie-voedtegh flt. melerte skobånd treegkedh [trææ-] VI gjøre trang, trangere treegkesovvedh [trææ-], tråågkesovvedh IV bli fortrengt, trengt unna treemhpedh [trææ-] VI trampe treemhpestidh [trææ-] trampe (på noe), plutselig trampe treevedh VI [trææ-] oppfordre el. be om å ivareta ens interesser (f.eks. på en reinskilling); be om å gjøre noe; påminne * trehpie-tjåervie horn med mange spirer oppover ("som trapper") trïblehkh, trïblehke-voedtegh flt. melerte skobånd trimhkedh [trî-] VI blunke (én gang); lukke igjen øynene trimhkestidh [trî-] blunke (én gang) tjelmiem trimhkesti han blunket med øyet * trååsmese, trååsmese-buejtie kragen, kragfett =nïmmere tsaapedimmes-bearkoe, tsaapedimmes-bearka, tsaapemes-bearkoe kjøtt til å karve opp tsaapeldh-bearkoe, tsaapeldh-bearka oppkarvet kjøtt tsagkeldh-dueljie, tsagkeme-dueljie spilt skinn tsagkeldh-muadta pels av snaut reinkalvskinn tsatska-buejtie fettet ved spælen tseagkoeh-tjåervie, *tjeagkah-tjåervie rett oppstående horn; rein med slike horn tseahka-moere, tjeahka-moere trebit som en skjærer inn et hakk i for hver kalv en har merket tseahkodh, *tseahkijh, *tjeahkijh II skjære, klippe hakk i; skjære hakk i tseahka-moere (under kalvmerking); hårstrekke (rein) * tseaktse, tjeaktje, tjïektje brennevin tseaktse-burrie som har mye brennevin * tseatseldh-biejjie = tjuatseldh-biejjie tsebpien-måaroe, tsebpien-måara det tynne, spisse beinet ved tsebpie tseegkuve-baernie yngste sønn tseegkuve-ealoe offerhjord (hjord man har fått ved offer) tsegk-ietnie jordmor tsegkie-gåetie kåte uten otnerassh tsegkie-tjåervie horn med mange små spirer tsiehkie-galth-bæhta et merkesnitt tsiehkie-snåeltie, tsïehkeme(s)-snåeltie, tsiehkie-moere stikke som brukes når en merker kalv (ett hakk for hver kalv) tsiehkie-spaarra spile, lekte tsiepie, tsiepie-soene ryggsene tsietsehth-muerjie, tsihtsehth-muerjie bringebær tsïhkije-aske nymåne, tiltagende måne =sjïdtije-aske tsihtsehth-muerjie = tsietsehth-muerjie tsimtse-moere se tsomtse tsïrketje se johke-tsïrketje tsoedts(e)-bielie kjøttsiden (av skinn el. hud) * tsoepkeldh-tjåervie avbrukket horn tsoeptse-guhpie hulning mellom berg og bre (gjemmested for kjøtt el. lign.) tsoeptsen-saalanimmie sprekk i bre tsoevtse-guhpie uthuling i snøbre ved tining tsoevtse-tjaetsie vann fra snøfonn tsohtsije, tsohtsije-haepkie liten hauk (hønsehauk) * tsokngeldh-vearaldahke vær med tåke el. snøyr tsomtse, tsomtse-moere, tsobtse [nordl.], tsimtse-moere, *tjimtje-moere morken ved, sur ved som ikke vil brenne tsuepie-måvhkah bare flt. bukser med gylf tsælloe-nïere trettekjær person, motstander i skarp disputt tsööpkeme-tjåervie rein med avbrukket horn; avbrukket horn tsöötsege-haepkie spurvehauk tsåeptseles, *tjåeptjels attr. og pred.; pred. tsåeptsele -ie- som holder seg på plass, som er rolig og samlet (om reinhjord); så meget rein (som en får samlet, når en leter etter reinen) at en kan begynne å drive (el. begynne å skille) tsåhha-mearroe fillebikkje (tispe) tåaskoeh-tsehkie galning, dumrian uktsie-guervie bare i uttrykket ukstie-guerviem gupmerdi han pratet (uhøvelig) om alt mulig, løst og fast ulmie-baahkoe ansikt, en side av ansiktet ummese = ov-messie urries, hurries hanndyr; hann-, som er av hannkjønn urries-bovtse, hurries-bovtse hannrein urries-kruehkie hekte (jf. minngels-kruehkie) urries-vuanhtsa hane * uvhte-maahtele utmerket uvte-gåare ynkelig (hund) * vaadese, vaadese- = vaarese, vaares- vaadtseldh-okse, vaadtsehth-okse inngang til reingjerde (for folk) * vaagka-sijjie sted der ulv har drept en rein vaagkere-beeles gåatome beite om vinteren som verken er frosset eller helt godt * vaagkere-bielie: vaagkere-bielien jåhta sies når man ser regnet gå over et sted der man selv ikke er vaagkeske-pluevie myr med små rabber vaajhkoen, vaajhkan lite om, smått om; den, det eneste *mov barre vaajhkan maksovh jeg har lite om mat (men har da litt); datne maanan vaajhkoen-gaamegh tjoehpedh du holder på å klippe i stykker de eneste skoene barnet har vaajmoe-tjahke, *vaajma-tjahke hjerte (i menneske) vaalhka, vaalhka-buejtie fettstykke inne i halskjøttet (njaarege; langs vaalhka er det itler; vaalhka brukt til å karve i kaffen) vaalmesth-rïejhpe bærerem over brystet, til å bære bøsse el. lign. med vaaloeh-råhtoe krattskog vaaltehth, vaaltahtahke, vaaltahtahke-tsegkie, vaaltehts, flt. vaaltahtassh hver av de fire støttestenger i en otneres-gåetie, to ved døren (oksen-vaaltehth ) og to ved bakrommet (båassjoen-vaaltehth ) vaaltoe-nïere, vaaltoe-nïerehke gjenganger; ond ånd, usynlig vesen, dødsengel som går omkring og søker bytte; noe ufordragelig (brukt som skjellsord) vaane-jaahkoe vantro; mistanke vaane-jaahkoelassje vantro vaane-jaahkoles vantro vaane-nïerehks pokkers =vaanen-aajmoe vaane-raedties pokkers vaane-sovme mistanke; feil antagelse; sjalusi vaane-sovmehtidh mistenke; feiltolke; være sjalu vaanen-aajmoe, *vaanenaama pokker (mildt bannskap) åå dellie vaanenaama det var som pokker vaanghka, vaanghka-bearkoe,_vaenghkies-bearkoe kjøttet på reinens bakbein vaanghka-klivvie haseledd vaanghka-måaroe, *vaanghkas-måara haseknoke på rein (alle småbeina i hasen på partert rein) vaanhtse-gurrije vottestrikkerske vaanhtse-minngeles venstrevott vaanhtsen-låapoe innerside av vått (mot håndflaten) vaanoe: beapmoe-vaanoe matmangel vaares-gåptoe, vaares-gapta vadmelskofte vaares-låavtege teltduk av vadmel vaares-vaarjoeh flt. vadmelsklær vaarese-måvhkah, vaares-måvhkah bare flt. vadmelsbukser vaarese-proehkh bare flt. vadmelsbukser vaarjoe-paanhtje klesbylt vaartoe-gietjie enden av vola vaassje-geajnoe, vaassje-gïeje ulykkelig skjebne vaatoe-raejkie, *vaatove-raejkie stikkhullet i nakke og hjerte (også på skinn) * vaatove-beala smakebit vaatove-lïhtsh flt. tre små ledd i reinens bakrygg (3-5 fra gaatna) vaedtseme-klaahka vandringsstav vaedtseme-okse inngang til reingjerde (for folk) vaejsjien-dueljie ulveskinn * vaejsjien-hovde elghud * vaejsjien-sarva elgokse =prïdte vaeljie-raejkien gjennom glenne(r) vaellie-gietjie slutten av et fjell, nærmest en flate * vaelmere-geahke simle som farer ut av hjorden med noen grarein i slutten av parringstiden * vaeltjehke - ie- en som er vant med reinen og arbeider med den (sterkere enn raavnehke) båeries vaeltjehke gammel dreven reinskar vaenghkies-bearkoe = vaanghka * vaenie-bovtse som er uten rein, som har lite rein * vaenie-dygkehth tobakksløs * vaenie-gïeten (er) uten hender vaenie-luhpehth uten lov vaerehke -ie- fjellboer (same som ble igjen i fjellet når de andre flyttet nedover) vaerie-baahkoe fjellside vaerie-raedtie fjellkanten hvor skogen slutter, kanten av fjellet (litt oppe i fjellet), skogbandet; fjellet i mots. til bygda vaerie-tjalle fjellforhøyning vaerie-tjuvvelge fjellrygg vaerien-almetje fjellsame, nomadiserende same vaerien-bovtse fjellrein vaerien-goeble snøskavl i fjellet (om sommeren) vaerien-goebpere fjellsopp =*skarke vaerien-johke fjellbekk vaerien-maadtege fjellfoten vaerien-årroje fjellboer vaevlie-goelke fine bomullsliknende hår nærmest skinnet (på rein); rein med slikt hår valkedh-okse, valkeldh-okse, valkeds-okse, *valkeme-okse stor åpning i et reingjerde der flokken slippes ut el. drives inn * valte trelegg, stamme; den midtre del av reinhorn valte-raejkiem gjennom gløtt i skogen * vamth-gïeke spågjøk, ulykkesgjøk vasjnjedh-laante land med småskog og kratt veadta-kraesie en plante med røde bær og lange rottrevler * veadth-moere = vïedth-moere * veajhta-jaavva hvete-mel vealma stille, dypt stykke i elv bijjie-vealma, gaske-vealma, vuelie-vealma det øvre, midtre og nedre dype stykke i en elv vealoeh, vealah; pred. vealan som ligger på siden; som ligger og støtter seg på albuen (f.eks. ved bålet, dålle-bealesne ); liggende, som ligger på skrå (f.eks. bjørk) veana-soene sene med beinknapp (i njïetsege) (båret rundt håndleddet mot verk i armen og ellers i kroppen; hengt i beltet når man skulle fri: man kom inn uten å si noe og ga den til jenta, og om hun tok imot den, kunne frieriet fortsettes) veapsan-biesie vepsebol veasoe-laante område hvor en oppholder seg(HK 2009:daate lea mijjen veasoe:dette er vårt leveområde, oppholdssted) veasome-sijjie boplass veehke [vææ-] yngste barn veele [vææ-] vel, godt, nøye, nøyaktig veeledidh lene seg; legge seg manne veeledem klaahka-nahtegen jeg lener meg på skistaven veeljedh IV, veeljedidh [vææ-] velge veelkes-laaketje hvitaktig, bortimot hvit veelle [vææ-] gårdsplass, plassen foran kåte, telt; åpen plass, sted hvor det er praktisk å ha rein (f.eks. for å merke den) gåetien veelle kåtetomt veeredh [vææ-] VI trøste, hjelpe mot fare el. fiende veerre-mahketjh flt. like sterke (om grarein som stanges om høsten) veete-jaavva = veajhta-jaavvoe veeve-stovle vevstol velvie, velvies nok av, mye av ij leah velvie-gan det er ikke mye av det vesjnjie-boelte li med kratt av små løvtrær el. dvergbjørk vesties-aajja djevelen vesties-laakan stygt, på en stygg måte vesties-ligke stygt vesties-ligke soptsestidh snakke stygt, uhøvelig * vesties-nomme økenavn =iejmies-nomme vetneme -ie- bever vidtjie-nïere, vidtjie-nïerehke fiende 1 viedtehke -ie- kurv flettet av rottæger =1 vïedtere 2 viedtehke -ie- bumann (lønnord: han er bundet til sin gård) viedtemes-rïejhpe reip til å tjore med vïedtes-lohke båtfeste * vïedth-baernie forlovet gutt =faelhkie-baernie vïedth-bïenje bandhund vïedth-moere, *veadth-moere tre til å tjore (f.eks. hunder, *simler) til vïedth-nïejte forlovet jente =faelhkie-nïejte viedtie-kåarje kurv flettet av rottæger viedtie-soehpenje lasso flettet av rottæger vieksies-voete styrke, kraft 2 vielbielie se vïelle-bielie -vielie fjell (i stedsnavn) vïelle-bielie, vïelje-bielie, vïelbielie halvbror; høflig tiltale til fjernere slektning el. ubeslektet mann el. gutt (same) vïelletje-guaktah de to brødrene; de to, bror og søster vieltie velde jïjtje-vieltien båetieh de kommer av seg selv, på eget initiativ vïengkerdidh skjære til den delen av skallehuden som skal bli hæl i skallskoen slik at hælen blir rund (snittet har vinge-fasong) vïengkere-båetskie, *vïengkere-båektjie hæl (i skallsko) som er tilskåret rund (snittet har vingefasong; tegning: Gåebrehki soptsesh s. 47) vïengkere-gæjsa provisorisk kløvkurv vïengkere-svæhkah flt. provisorisk kløvsal av bøyde grener vïengkes-måaroe et bein i foten 2 vïere, vïere-bahke bratt bakke * vïere-gaske dal mellom bratte bakker vierhkie-sijjie verksted vierhkie-skaavtege verktøykasse vïerhve-giedtie løsgjerde (man kaster trær og busker sammen) vïerhve-vïengkere gaffelgren i kløven i en kløvsal viermie-bongkegierkie senkestein på garn viermie-gurrije, *viermie-guddije garnbinder viermie-jadtove garnlenke viermie-naaloe garnnål viermie-tjelmie, viermien-tjelmie garnmaske; garnmønster viermie-tjoeltje = tjoeltje viermie-voektenje stilas, sule til å tørke garn på * viermieguddeme-naala garnnål viermien-skåvnjoe pose på dragnot viermientjelmie-leahta flettet pynt med garnmønster vïernge-raedtie kant av marbakke, rein vietjere -ie- hammer vietseles-laakan, *vietsels-ligke (snakke) pent, vennlig vïeven-buste vevskje * vihte-laehpije vettløs, gal * vihtjedh, vihtjedahke iskald vind =væhtjedh-bïegke vïjhten-skaavhte, vïjhten-skaavhtege femkantet vïjhti-vïjhti fem og fem vijne-boehtele vinflaske vijnie-bïenje parrelysten hund vijnie-bæhtjoe, *vijnie-bæhtja parrelysten tispe * vijnie-njavka parrelysten katt vijnie-råaksoe parrelysten tispe vijreme-svaalke fangstgrav el. grop vijrije, vijrijes-kaarre jeger, veidemann, skytter =byörhtetje-kaarre, væjrere * vilnjehth-bahke skråning vïnhtse-gåetie båthus vïnhtsen-nåervie båtkeip, tollegang vïrre-åerie blodåre vïssjeles-laakan, *vïssjels-ligke nøyaktig, på nøyaktig måte * voedtege-geevehke [gææ-] kløftpinne til å flette skobånd på voedtegen-båelmie det tynne smale stykket på skobånd på den enden hvor dusken(e) er festet voedth-bielie ett skobånd voedth-gaarpe, voedth-klaahka, voedth-staavra, voedth-sueptjie kløftpinne til å flette skobånd på voedth-garhtse lærrem på skobånd voedth-gietjie skobåndende voehpe-laahkoe tittelen svigerfar voehpetje-dåehkie svigerfar og svigersønner voehpetje-guaktah svigerfar og svigersønn el. svigerdatter voeje-aeskie smørøskje, smørkopp voeje-daellie smørdall voeje-lihtie smørbutt; smørform voeje-sjöövije, *voeje-sjeevije, kjerner, en som kjerner smør voeje-skaahpoe, voeje-skaahpa smørøskje voeje-tjelmie fettprikk på vann voeleme-gaaroe, voeleme-gaara høvelspån voelesth, voelestahke, voelesth-mïerhke et reinmerkesnitt (meget grunt, temmelig langt snitt) voelkehth-bïegke vind som drar av gårde med reinen (får den til å dra) voemesje-raejkien ned gjennom en skogdal med fjell på begge sider * voene-vahkije en som har vært en tur til bygda voenen-årroje, *voenen-arrije bygdeboer, en som bor i bygda voenjedh-voedtje blankis voenjele, vuenjele simle på tredje året (2-3 år gammel) voenjele-aaltoe, vuenjele-aaltoe reinkvige som har kalv for første gang voenjes-biejjie dag da viltet er spakt voepije, voehpije [nordl.] kjos, utvidelse av en elv som et tjern; elvegren som igjen forener seg med hovedelven voehpije-mehkie det innerste av kjosen voepsijes, voepsijs; pred. voepsije 1. som tar lange skritt, som legger fort i vei voepsijes-laakan vaedtsedh gå med lange skritt 2. som rommer meget (om sekk, voesse ) voepte-gåelsie siland, Mergus serrator voepte-tjoelme hårknute voeres-buejtie, voeresen-buejtie tykktarmen, endetarmen (har meget fett innvendig, tas 1/2 m lang, de gamle skal ha den) voeres-klåbpoe grener og kvister i reingjerde voeresen-gietjie enden av endetarmen (eldres del) * voerhkedahke, *voetkedahke tiden da reinen feier hornene (i alm. ca 20. aug. - 10. sept.) * voerhtjen-aske april; mars voerhtjen-muerjie krekling, Empetrum nigrum voernge-tjaetsie vannvirvel under foss voessen-faahtele bærerem til sekk voessen-rudtje ryggsiden av sekk voessen-åvteles framstykke på sekk voessjeme-lihtie kasserolle, kokekar voestes-aejkien den første gangen voestes-ieresne i begynnelsen voestes-iereste fra først av, i begynnelsen, med én gang voestes-laevie søskenbarn, fetter, kusine =aajkohke; vielpele, jielpele, åerpele voetjes-gernie kruttkorn * voevte-moere hult tre vuanove -a- svigermor vuanove-laahkoe tittelen svigermor vuanove-sjïelh flt. gaver til svigermor (ved frieri el. bryllupet) * vuaperes-sarva = vueperes * vuarhkas-ligke på ubeskjeden måte ih edtjh vuarkas-ligke! du skal ikke (forsyne deg) ubeskjedent (sies til barn som vil forsyne seg) vuarhkeme-sarva grarein som har feiet hornene vuarteds-gujne høygravid kvinne vuasta-deajvoe, vuasta-deajva osteform av tæger =deajvoe vuasta-gierkie oppbevaringssted av stein og heller til ost og myssmør vuasta-mæssoe myse vuasta-skaahpoe, vuasta-skaahpa osteform (av tre) vuasta-tjåvhkoe = tjåvhkoe * vuastele-biejjien motsols vuatjas-mierie = våatjoes-mierie vuatjh-ålma jeger vuejehtæjja-bïenje hund som kan drive 1 vuejeme -ie- hver av de to tverrstenger som forbinder otnerassh i kåte 2 vuejeme -ie- det å kjøre, kjøring vuejeme-gierehtse kjørepulk * vuejeme-kruktje kjørerein vuejeme-råahke kjørerein vuejeme-råantjoe, vuejeme-råantja kjørerein vuejemen-tsegkie teltstang stillet opp mot vuejeme * vuejiehtimmes-dåehkie, -stuhtje så mye rein man har samlet at man kan begynne å drive =tsåeptseles-dåehkie vuel-aehpie, vuel-ehpie nederste del; beitelandet nedenfor løvskogen (boelte), ned til barskogen (råhtoe) låavtegen vuel-aehpie nederste del av teltdekke vuelehks-buvrie stabbur med korte el. ingen føtter vuelehks-guapah flt. lugger, sokker, korte strømper vuelehks-skåavh flt. lågsko vuelem-bielie bangseme underleppe vuelem-bielien-måaroe kjevebein vueleme-bielie, vuelem-bielie, _vueliem-bielie underkjeve (av partert reinhode) vuelhpie, (vuel-aehpie) nedre kant på kofte 2 vuelie, vuelie- nedre-, neder-, som er nede el. under mij bijjie jih mij vuelie dan hva er oppe og hva er nede på den vuelie-baenieh flt. undertenner, tennene i undermunnen vuelie-bielie den nedre del (av noe) vuelie-gïete underarm vuelie-gietjie den nedre enden (av noe) * vuelie-gïngse tannkjøttet i undermunnen vuelie-goeme, *vuelie-guemie undergommen, tannkjøttet i undermunnen vuelie-laante lavland vuelie-loeve nedre øyelokk vuelie-njueniehtimmie den fremste del av underkjaken som del av slakt vuelie-raedtie nedre kant, nederkanten (av noe) vuelie-rietjmie, *vuelie-tealna undertelne vuelie-sïenge tannkjøttet i undermunnen vuelie-stuhtje det nedre stykket vuelie-tsïemehke mester til å joike * vuelie-åelie underkjole vuelsjie-tjaetsie blodfarget væske vuemie-raedtie område fra der skogslien (boelte) begynner og ned til vassdraget vuemien-bovtse skogsrein vuepsiehtidh, vuemsiehtidh, voemsehtidh måle i spann (med peke- el. langfinger) vuereds-almetjh flt. edru folk 2 vuernie horn (på husdyr); blåse-, pipehorn, (krutt)horn vuernie-buste hornskje (av horn på ku el. vær) vuerpie-voesse sekk som trommen ble oppbevart i vuestie-bïegke motvind vuestie-biejjien motsols * vuestie-garhtje motstrøm vuestie-gertjie motstrøm * vuestie-sjïhtjehkh flt. hår som går mot hverandre i sømmen i bunnen av bellingsko vuesvies-beapmoe, vuesvies-beapma etterlengtet mat vuesvies-buala matbit som man har særlig lyst på vyjje som er etter ønske vyjje-geajnoe ønsket retning; dutnjien sån daate vyjje-geajnoe sjædta det går nok i ønsket retning for deg (sies når man erter en gutt el. jente) vyjr-haemie, vyjre-hemmie = vyjreme vyjreme, vyjr-haemie, vyjre-hemmie skred; sted der ras har gått vyjretje lite snø- el. steinskred vyllesje, gen. vyllesjen tid på kvelden da viltet er særskilt var =dan iehkeds-vælloen vytnesjimmie-biejjie arbeidsdag, hverdag vyöketje: akte-vyöketje edtjebe daam buektiehtidh dette skal vi greie med forente krefter vyöki: akti vyöki, aktesi vyöki, ektese-vyöki med gjensidig hjelp, i felleskap; akti vyöki gelkien barkedh vi skal arbeide sammen vædtsoeh-laakan på brutal, grusom måte væhta-bïhkedasse tegnforklaring væhtjedh-bïegke kald vind * væjjere, *væjjere-bielie vrangsiden (av klesplagg) * væjras-ålma veidemann, jeger væjsastalleme-voete sluhet 1 væjsehke, væjsehke-voete klokskap, visdom væjsere -a- en som underviser væptehke -a- slu, smart (f.eks. rosende om en sakfører) værjoe-gierkie perle værtoes-bïegke, værtas-bïegke sterk vind værtoes-gaejsie stormjøkel vætnere -a- vinner, en som seirer vætnere-biejjie hverdag, arbeidsdag vætnoe-dïrrege verktøy vöölehtje helvete (jortes-baakoe) * våademe-doengese lapp i bunnen av baarhkohke * våajas-pluevie blautmyr * våala-tjahkere pung (på rein) * våara-biessie never som er til overs våaroe-tjallohke, våara-tjallohke pliktoppfyllende våarome -oe-, *våademe bunnstykke (i baarhkohke ); skosåle; bunnbrett i pulk våarome-biessie, våara-biessie, *åara-biessie, *åada-biessie 1. never i bunnen av kløvkurv 2. sjablon av never våatjoes-mierie, vuatjas-mierie skuddhold våatjoes-mearan bööti han kom på skuddhold våhkoe-gietjie ukeslutt vååjehth-betnie sjøbunn som man synker ned i vååjehts-betnie bunn som man synker ned i vååjne-mierie, vååjnes-mierie, vååjnese synskrets våårege-laakan varsomt, forsiktig * våårve-tjaetsie = voernge-tjaetsie yölelh; komp. yölelåbpoe rik på rein =ealoe-buerie, ealoeladtje yörhke-baahkoe skyggesiden (av haug) övtie- = evtie- öörhtje, öörhtje-biejjie hverdag, arbeidsdag öörjel-gïeke, åarjel-gïeke gjøk som galer i syd öörjel-maennie, åarjel-maennie samemann fra syd öörjel-sjienie, åarjel-sjienie samekvinne fra syd åabpa-bielie halvsøster åabpetje-guaktah de to søstrene; de to, søster og bror * åada- = åara- * -åaja sted hvor det vokser rikelig av noe se suejnie-åaja åajja, åajja- = åejjie, åejjie- åajja-jalla hodepute åajjan-tjahke = åejjien-tjahke åajjeldh-dåvnoe hodepute åajjelds-gierkie, åajjeles-gierkie = åajvelds-gierkie * åajva-guessie velkommen gjest * åajva-iejnieladtjh flt. særlig velkomne folk * åajva-laejpie riktig godt brød * åajva-maksove riktig god mat åajvah-bielie, åejvie-bielie hovedsiden inne i kåten, disponert av foreldrene el. famlieoverhodet åajvah-saernieh, åajvoeh-saernieh flt. særlig gode nyheter åajvelds-gierkie, åajjelds-gierkie, åajjeles-gierkie stor flat stein bak ildstedet (nærmest båassjoe ) el. foran ildstedet (til vannbeholdere, tjaetsie-lihtieh ) åajvemes tjahkes-sijjie fornemste sitteplass åajvoeh-laakan, åajvah-laakan utmerket, på fortreffelig vis * åara-biessie, åada-biessie = våarome-biessie åarja- = åerjie- åarjel- syd-, sydlig åarjel-bïegke, *åarjeldh-bïegke sønnavind åarjel-bielie, *åarjeldh-bielie sørsiden åarjel-bovtse rein sydfra åarjel-gïeke = öörjel-gïeke åarjel-jalledh sørvestvind åarjel-jïele luftdrag fra syd åarjel-krïevve, *åarjeldh-krïevve rein sydfra åarjel-laante sørlandet åarjel-låvledh sørøstvind åarjel-maennie = öörjel-maennie åarjel-raedtie, *åarjeldh-raedtie sørsiden av et fjell åarjel-raedtiem langs sørsiden åarjel-sjienie = öörjel-sjienie åarjel-veareldh, åarjel-vearaldahke sønnavind; sydlig vær åarjetje-bielie sørsiden åarjetje-gietjie sørenden * åarka dal med furu- og bjørkeskog * åede- = åere- åedtjie-bearkoe beinfritt kjøtt; biff, bankekjøtt åejjie-beapmoeh hjerne (av slaktet rein) åejjie-bearkoe, *åajja-bearka hjerne (av slaktet rein) åejjie-dovtege, *åajja-dovtege hodepute * åejjie-gamkehts besvimelse, besvimelsesanfall åejjie-gietjie hodeende (av sovefell) * åejjie-goelke (enkelt) hodehår; flt. åejjie-goelkh hodehår åejjie-jarra, *åajja-jarra tussen, tullesott åejjie-jorrehke forrykt åejjie-jurresne (er) forrykt, forvirret åejjie-lijnie hodetørkle; *tørkle bundet om hodet åejjie-lyöhke hodepute åejjie-moere, *åajja-moere den fremste av stengene som en hud spiles på åejjie-nååleh, åejjie-nåålehke, åejjie-nalhke hodepute åejjie-saejrehts, åejjie-saejriehtasse, *åajja-saajrehtasse hodepine * åejjie-sakta hodeenden av soveplass (i kåte mot båassjoe) åejjie-vearhka, *åejjie-vearhke hodeverk (hos rein) åejjien-skuvhrie hodeskalle åejjien-tjahke, *åajjan-tjahke isse -åektie se hovres-åektie åelie- verge, beskyttelse, se åalan, åelesne åelk-århka, åålgærhka, *åålegærhka en liten muskel i steken på rein, som et "kulelager" i leddet mellom norse og tjåentjeme; *en liten muskel i bogen, med sterke senefester til norse og haahpe (som man ikke skulle spise alene, men dele med en annen for å sikre seg en hjelper i nød (åelkie-sjuerjie ) el. en kampfelle eller også dele med sin hund) åelkie-saejmie, åelkien-saejmie skuldersøm (på klær) åelkie-sjuerjie nødhjelper som kommer uventet * åelkien-nåelie armhule, stedet under skulderen åelkien-plaerie skulderblad åelkies-bielie høyre side åelkies bieliem vaedtsedh gå på den høyre siden åelkies-raejkie reinmerke: hull i høyre øre åelkies-åvtels saerkie reinmerke: lite skrått snitt foran i høyre øre åemie-almetje avdød person åereme-jïllemh bare flt. sengklær åereme-sijjie soveplass åereme-vaarjoeh, åerems-vaarjoeh, *åedems-vaarjah bare flt. sengklær åerjel-gietjie = åarjetje-gietjie * åerpele, *åerbielie 1. kusine (aajka-åerpele ) 2. kvinnelig tremenning (gåalmeds åerpele ) 3. høftlig tiltaleord til en (noenlunde jevnaldrende) kvinne el. pike som man ikke er i slekt med; i omtale, ov-nohkens åerpele åerpene-bielie, åerpen-bielie halvsøster; fjern kvinnelig slektning åeruve -ie- ekorn åesies-bovre handelsbod, butikk åesies-gåetie butikk åesies-vaaroeh, åesies-vaarah flt. handelsvarer åesies-ålma, åesies-maennie, åesies-nïere handelsmann, kjøpmann åhtsoe-bovtse, åhtsa-bovtse, *ahtja- bovtse (lenge) savnet rein åhtsoe-båatsoe savnet reinflokk åktsede -a- den niende ålkoe-bielie, alka-bielie utside, ytterside; ytre delen av kløyvd lårside ålkoe-vaarjoeh, alka-vaarjah flt. yttertøy ålkoe-vætnoe, *alka-vætna utarbeid ålkoles-bielie, *alkels-bielie ytre delen av kløyvd lårstykke ålla-tråajjoe ulltrøye ålles-sjædtoe, ålles-sjædta fullvoksen ålloe-daehpie ulltott ålloe-laejkie, alla-laejkie ulltrå ålloe-lijnie, alla-lijnie ulltørkle ålvoes-laakan, alvas-laakan forferdelig, forskrekkelig, nifst ångkene-fuara som farer vidt; en vidløftig unge århka, soen-århka muskel i steken (ca. 5 tommer langt halvt eggformet kjøttstykke flatt på begge sider. Denne muskel skjæres ut sammen med hæl-_senen, båetskie-soene, og henges opp sam-_men med andre sener. Man skjærer 4 el. 6 hull på muskelen, og den spiles ut med en sparra. Når muskelen er tørr skal den som spinner senen, få den som en liten lekkerbisken) årra-guelie, *harra-guelie hannfisk årran-dueljie hannreinskinn årrome-sijjie, *arreme-sijjie, årroeh- sijjie, *arrah-sijjie bosted, boplass åtna-gaarvoeh flt. brukte klær åtna-treavkah brukte ski åtneldh-vaarjoeh, *atneldh-vaarjah flt. brukte klær åtnoe-vaarjoe, *atna-vaarja bruksplagg, hverdagstøy åvte-, avte- fram- åvte-baenie, avte-baenie, åvts-baenie, avts-baenie fortann åvte-bielie, avte-bielie framside; fremre del (av noe) åvte-gietjie, avte-gietjie, åvtes-gietjie, avtes-gietjie forende åvte-mennie framspire på horn åvte-munnemh, avte-munnemh flt. framspirer (på reinhorn) (når en sager av hornene, lar en dem sitte igjen, men de faller av seg selv senere) åvte-repmie, *avte-repmie, avte-rupmeske, avte-repmeske framparten av rein (også om den er uslaktet); framparten av reinslakt (hals, rygg, sider og bøger sammen); framstykke av fisk (nest etter hodestykket) åvte-skaarese fremre spire av reinhorn (som reinen graver snøen til side med) åvte-staebnie, avte-staebnie framstevn (på båt) åvte-såeleme, åvte-sueleme, *avte- såeleme framspire (på reinhorn) åvtel-baenie = åvte-baenie åvtel-beeli, ovtetje-beeli i forrige tider, før i tiden åvtelh-bodti, avtel-bodti på forhånd åvtels-kruehkie, avtelds-kruehkie hak foran (reinmerke) åvtels-snïjre, avtel-snïjre, avteld- snïjre, avte-snïjre "avsneiet" foran (del av reinmerke) åvtes-aanja sene på forsiden av framfot på rein åvtes-gaamesh, avtes-gaamesh flt. leggskinn på framføttene åvtes-juelkie, avtes-juelkie, åvtels-juelkie, avtels-juelkie framfot åvtes-nuelie, avtes-nuelie kjøttet, nederste muskel på framfot (på haabpe) åvteste, avteste postp. fra foran, ut av veien for; i stedet for; for (om vederlag el. lign.) leejjedh geam-akt jïjtse åvteste leie en eller annen i stedet for seg; im dam doekh golmen daalen åvteste jeg selger den ikke for tre kroner; *gudtjien viehkien avteste takk for hjelpen åvtetje-aejkien, ovtetje-aejkien forrige gang åvtetje-åahpetjh, ovtetje-åahpetjh flt. kjenninger fra før ååjrese åreemne =aajrose-ïebne ååjvere-gietjie, ååjveres-gietjie den fornermste plassen i kåte (til høyre el. venstre); hodeenden av seng; hodeenden av skinn åålgærhka, åålegærhka = åelk-århka åålmeg-almetjh flt. menneskehop åålmege -e-, aalmoge almue, menighet, folk * ååredæjjan-njaareme partiet under øret på menneske åårkege-dajve landskap med åårke ååvneldh-bovtse, ååvneme-bovtse rein revet av ulv