GENERELT OM Å STRAMME INN PÅ NORMEN: INNHOLD: 1) generelt om normering - svensk og/eller norsk 2) Stavelsestakter Alternativer for stavelsestakter Ordsammensetninger 3) substantiv - sjovne - ælla, ealla etc - ihke, igke eller ijke - raadijove, meedije 4) adjektiv e-stamme -> svïenske -svïenskes i-stamme -> vïlles ee -> s-s ïe -feerske - 5) Verb - e- stamme ere -> eeredh e-> eradidh - handle -> haandeldidh < hánddaldit smj: dáhtá pánndá; sma: daahta paanda ákssja dyjssa fylkka 1) Generelt om normering: Hvordan sørsamisk skal skrives er et aktuelt tema som engasjerer mange. Det er viktig med ei konsolidering av skriftspråket. Det er viktig fordi sørsamisk skal være lett å lære og lett å bruke. De som argumenterer for vide normaler bruker også det pedagogiske argumentet, men dette handler også om hvilken synsvinkel man velger å innta: for skriveren er det (kanskje) lettere å skrive en dialektnær form, selv om den er sjelden i skrift, men for leseren vil det være lettere å lese den formen man har lest før, og forventer å se. XXXX ==>> Det er derfor viktig å lage færre likestilte former i leksikon et steg i riktig retning, og dette arbeidet må gå enda lenger, man bør fjerne for mange likestilte former. Når det gjelder lån av ord fra et språk til et annet, er det oftest mange strategier for dette. Det burde vært gjort et større arbeid på dette feltet innen sørsamisk. Vi vil i denne artikkelen prøve å vise til noen eldre sørsamiske lånemønstre for bedre gjøre oss i stand til å møte de ufordringene man har i dag hvor sørsamisk står 1) i en situasjon hvor det må tilpasses og utvikles nye ord og 2) under stor påvirkning av norsk og nadre språk. I noen tilfeller er det mange måter å låne på, og vi må i disse tilfeller bare velge hva og hvilke strategier vi skal velge for videre lån i sørsamisk. Det er derfor ikke slik at fordi man velger den ene lånestrategien fremfor den andre, så er de andre feil. Det er fordi man trenger en felles norm for lån også i sørsamisk. Iflg. korpus og eksempler hentet på mange skrivemåter for sørsamisk er hentet fra Åarjelsaemien-daaroen baakoegærja (Bergsland/Mattsson Magga 1993). Eksempelordene Divvun illustrerer praksisen med er fungerer som nettopp eksempler, og vi har ikke systematisk gått igjennom alt i sørsamisk korpus eller ordbok når det gjelder antall skrivemåter for hvert enkelt ord,men vi ønsker på et generelt grunnlag tilrå at SGM/SGL bør stramme inn på normen. Noen eksempler på mange skrivemåter er ordene for blindtarm og strupehode; 1) gåamalogke 2) gåamalohkoe 3) gåamalohke 4)gåamalahke 5) gåamalagka, 6) gåamaldahke = botningen, botn og botnebror (blindtarmen hos rein og andre drøvtyggere; brukt til pølseskinn) som har seks (6) skrivemåter og 1) gåangkelmes 2) gåangkalmasse 3) gåangkelme 4) gåangkalommes, 5) gåangkeles 6) gåangkalasse 7) gåangkele 8) gåangkelomme = strupehode;strupehodestykke (av rein, avdelt til mat) med 8 skrivemåter. Når det gjelder normen, er det to spørsmål som bør stilles: 1) skal norma være vid eller trang (jamstilte/klammeformer eller ei form?) Hvis normen skal være vid, er det greit. Men hvis man skulle velge å stramme inn på normen, bør man tenke over dette: 1a) Skal det være valgfri skrivemåte av samme rot? (löövles, lïevles, lyövles, leevles osv) 1b) Skal det være fritt valg av bøyingsendinger?(vaedtsebe/vaedtsiejibie) Disse to går til ordtilfang (ordforåd) 3) kva ordlagingsprosesser skal nynorsk bruke (kva prefiks og suffiks) 4) Kva ord skil nynorskbrukarar bruke der fleire kandidatar melder seg for same omgrep? Eller skal norma i det hele seie noko om dette? - nomen, verb og nye suffikser i adjektiver. Divvungruppen tar utg.punkt i SGM´s forslag som ligger på giella.org´s hjemmesider og kommer herved med noen kommentarer til dette. Det er veldig bra at det kommer forslag til hvordan lånord kan tilpasses sørsamisk, men divvun savner likevel en enda mer helhetlig utredning om dette emnet. DE fleste forslag som ligger på giella.ord´s hjemmesider omhandler i hovedsak om nomen. Divvun trenger også svar på hvordan man skal kunne tilpasse verb og nye adjektivsuffikser til sørsamisk. Dette sier forslaget lite om. Allment sett kunne SGM´s forslag om nomen likevel gjerne vært bedre gjennomarbeidet. Divvun mener også at det er svært viktig at det snarest tas beviste valg på hvordan norske og kanskje engelske(?) lån skal implementeres og tilpasses til sørsamisk, og at disse fåre en sørsamisk språkdrakt. LÅNE FRA SVENSK ELLER NORSK? Eller fra begge språkene? Et hovedspørsmål som må avklares er fra hvilke spåk man skal låne når vi skal låne. Nedenunder kommer en forslag på hvordan sørsmaisk kan låne inn ord fra norsk eller svensk. Et spørsmål som må avklares er om vi skal låne fra norsk eller svensk eller kanskje begge språkene etter hvor/hvilket land man sokner til. Med utgangspunkt i det insamlede korpuset vårt, kommer det frem lånord som legger både norsk og svensk fonotaks til grunn,samt at også når vi ser på tidligere lån i sørsamisk kommer det frem at en del nyere lån i sørsamisk kommer fra svensk. Nå ser vi bort fra baltisk, norrønt etc, og ser på hvilke språk har hatt påvirkning på sørsamisk i nyere tid. I nyere sørsamiske lånord er det mye svensk, f.eks föönstere, pollise. Dette gjelder både verb og nomen, hvor man ved verb låner slik 1) verb:svensk= eradidh verb:norsk=eredidh Eksempler på hentrt fra korpus er ikk- endeselsen som også blir skrevet med -ijke, selv om normen sier -ihke eller -igke i f.eks politijkere og pedagogijke, og ´konsulteradidh´ og ´normeredh´. 2) nomen: svensk= ïjhke, ijhke nomen:norsk= ïhke, ihke Og eksempel på hvordan man har skrevet ikk, på to forskjellige måter. Man har hatt behov for å skrive pedagogijke, med svensk fonotaks, hvor man i svensk oftest legger trykk på siste stavelse gik, med ekstra tykk på i. Divvun er kjent med at SGM´s eget forslag sier at nomen på iker, er foreslått med -ihkere, som er et suffiks som samsvarer med norsk og nordsamisk. SGM/SGL forklarer ikke hvorfor eller skriver ikke noen sted at man legger norsk språks fonotaks til grunn for tilpassing av ord til sørsamisk, noe som har gjort saken enklere for sørsamiske skribenter, og gjort videre normeringarbeid enklere. Men det vi kan forstå og lese ut av er at man har tatt et valg når det gjelder hvilket språks fonotaks som skal ligge til grunn når man tilpasser ord til sørsamisk. DIVVUN regner med at det er et bevist valg fra SGM/SGL. Divvun mener deriot at det mest naturlige og pragmatiske hadde vært å fortsatt tillate å låne fra både norsk og svensk, og også gjerne skrive dette, da det er mange lån i sørsamisk som både har norsk og svenks fonotaks til grunn. F.eks mener Divvun at det må være tillatt å skrive ökonomije likeså som ekonomije, som er svensk. Og at f.eks eksempelordet brukt her, skal da kunne skrives politihke(fra gammelt samisk lånemøsnter og norsk) politigke (nyere sørsamisk lån) og politijke, som da vil ha svensk fonotaks til grunn. ´pedagogijke´er også funnet i korpus. Eller at man også skal kunne skrive politi etter norsk fornotaks, som da kan bli ´politije´, som er oppført med ´pollise´ med svnesk fonotaks i Bergsland/Mattsson Maggas ordbok. 2) STAVELSESGRENSER: ALTERNATIVER FOR STAVING AV FREMMEDORD -NOMEN: Substantiver og adjektiver Annet spørsmål er hvordan stavelser for fremmedord skal tilpasses sørsamisk. Iflg. korpus og med utgangspunkt i materiale om tidligere lån i sørsamisk, kan man snakke om disse alternativer for staving av fremmedord i sørsamisk: a. Stavemåte som i norsk og svensk. Vokalforlenging skjer automatisk, siden trykksterk vokal i åpen stavelse må bli lang (eller ij, ov): na(sjone) nasjo(nale) nasjonali(tete) "tïehte" b. Lang vokal skrives overalt som ved trykksterk form naa(sjovne) naasjov(naale) naasjovnaali(teete) "tïehte" c. Lang vokal skrives bare i siste trykkfot: na-(sjovne) na-sjo(n-aale) na-sjon-al-i(teete) "tïehte" d. Lang vokal skrives i første og siste trykkfot, men ikke i midten av ord: naa(sjovne) naasjo(naale) naasjonali(teete) "tïehte" DIVVUN er kjent med forslagene (eller var det vedtatte normeringer?) fra SGM/SGL for ord som ender på -ion, eller -sjon som i ordet nasjon som på sørsamisk vil bli -sjovne i siste stavelse, se giellaorg.no nettsider. Det er bra. Men, Divvun kan ikke se at det er tatt prinsipielt stilling til stavelsestakter for 1-2-3-4 stavelsesord som skal tilpasses sørsamisk, og det er heller ikke sagt noe om hvilke stavelser skal tilpasses til sørsamisk. Med utgangspunkt i ordene som er normert av SGM/SGL kan det se ut stavelsestakter tilpasses vilkårlig, i enkelte ord tilpasses første stavelse og siste stavelse står igjen som norsk, og ved andre ord tilpasses siste stavelese til sørsamisk. Fra Divvuns side er det viktig å få klarhet i dette.F.eks SGM/SGL har normert ´nasjon´ som 1+2 stavelser og at det da følger to-stavelses e-substantiver når de skal kasusbøyes, som ´sjovne´. første stavelse har de normert som i norsk og nordsamisk, hvor denne stavelsen ikke tilpasses sørsamisk fonotaks. altså man har valgt alternativ C, hvor lang vokal bare skrives i siste trykkfot. I korpus finner man derimot også denne varianten ´naasjovne´, som er bøyd slik ´naasjovnh´og ´naasjovni´, altså også med lang aa i første stavelse. Ser vi på adjektivet ´nasjonal´har GSM/SGL normert (eller foreslått?) at det skal skrives slik ´nasjovnale´. Denne er spesiell sammenlignet med andre forslag og vedtak. SGM/SGL har her foreslått en tre stavelsesord av dette, man velger altså å ta samme førstestavelse fra norsk, -na, deretter tilpasser man 2. stavelese til sørsamisk,-sjov som i alternativ B, deretter tar man igjen den siste stavelsen som i norsk og sørsamisk -nale, altså som i alternativ A ovenfor. -nale går for så vidt som sørsamisk endelse, med en e(2) endelse. Så denne er mulig. Altså slik ; norsk-sørsamisk-sørsamisk-stavelsesmønster. Det som gjør denne litt spesiell i forhold til andre forslag og vedtak er at 2.stavelsen og midtstavelsen er også tilpasset. I dette tilfellet er ikke al + e ikke det vanskeligste å tilpasse sørsamisk, da man har både kort -a- og lang -aa- å velge mellom når man skal tilpasse sistestavelse til sørsamisk, man kan enten bestemme seg for -nale eller -naale ssom sluttstavelse. (Se ovenfor hvilke strategier man kan ha for å tilpasse denne endelsen) SGM/SGL kompliserer dette litt, med at de ikke informerer om de da følger vanlig tostavelses-e stammer, noe som egentlig hadde vært det enkleste, eller om dette skal behandles som et tre-stavelsesadjektiv? Når de opererer med tre stavelser, bør de også inforermere om hvilke avlednings/-og bøyningsmønster det skal følge. Dette trenger en avklaring. I korpus finner vi disse måtene å behandle denne endelsen på -al, slik: hente eksempler fra korpus.På norsk kan denne -al som førstelekk enten ha verb, som i blås+al, substantiv, som i frost+al eller adjektiv, som i sjuk+al. PÅ norsk som oftest finner vi betydningen ´som har tendens til det førstelekken merkjer av, sjelden ´som likner´(Norsk morfologi) Når man skal tilpasse ´nasjonalitet´ til sørsamisk, har man mange muligheter. SGM/SGL har normert eller gitt forslag til dette for endelsen -tet, se giellaorg.no ´universitet´ til úniversitetet´, og ´alfabet´ til álfabete´, altså man har valgt å ikke gjøre noe ut av stavelsestaktene i sørsamisk. Man har vedtatt /eller kommet med forsalg om at at ordet skrives rett fra norsk + at man legger til en -e som sluttvokal for å gjøre denne mer sørsamisk. -e som sluttvokal er helt naturlig for sørsamisk, som -a er for nordsamisk. 1) Problemet med dette forslaget er at dette ikke stemmer med sørsamisk fonotaks. 2) SGM/SGL har heller ikke gjort rede for stavelsestakter/grenser i slike ord som dette. For å ta det første først, så burde SGM/SGL burde her ha utredet hvilke alternativer det er for endelser for -tet kan bli på sørsamisk, etter sørsamisk fonotaks. Det SGM/SGL har foreslått med å bare hegne på en -e i slutten av et ord, er ikke tilpasset sørsamisk fonotaks. Ved å sette til en -e i slutten av ordet som her tet-e, bør man også tilpasse vokalen i stavelsen forran, og det er ikke en enkel -e, ikombinasjon med -e som sluttvokal, hvis man velger å tilpasse siste stavelse i ordet til sørsamisk. 2) med utgangspunkt i forrige avsnitt burde SGM/SGL sagt noe om stavelsestakter/grenser for hvordan man skal behandle lånord i sørsamisk, før man kan begynne å tilpasse de ulike/utvalgte stavelser til sørsamisk. Divvun mener at det er nyttig å se på hvordan nordsamisk ha valgt å tilpasse lånord, hvor de tilpasser den siste stavelsen til samisk, fordi den danner da grunn for videre bøying og avledninger fra ordet. Dette er en strategi også sørsamisk kan ha. HVis man velger å gjøre på samme måte for sørsamisk, er vi tilbake til problem 1) tilpassing av siste stavelse i ordet til sørsmaisk. Divvun mener det er helt avgjørende å tilpasse den siste stavelsen til sørsamisk, da det vil danne grunn for videre bøying og avledninger fra ordet. endelsen som i dette ordet ´nasjonalitet´, som har endelsen -tet, men dette gjelder for såvidt også for disse endelsne -ent, -ens,- ell og -er. Hvis man velger en -a som sluttvokal, har da første stavelsen disse mulighetene jfr. omlydstabell side 32 i Bergslands skolegrammatikk 1994, se nedenunder; - tet Med -a som sluttvokal (et usannsynlig valg, og heller ikke funnet i noe korpus) æta - nasjonali-tæhta -a eta - nasjonali-teahta -a -ent er det disse muligehtene hvis man legger til en -a som sluttvokal, så er disse vokalene i første stavelse mest nærliggende ænta - studænta eanta - studeanta -ens er det disse som er mest nærliggende; ænsa - konsekvænsa eansa - konsekveansa - for -ell er det disse førstevokalene som er mest nærliggende; ælla - hotælla ealla - hotealla Divvun leser ut fra normeringene og forslag til normeringer at det er -e som sluttvkal som er mest nærliggende for sørsamisk, når man skal tilpasse ord til sørsamisk. Ut fra det kan man se at førstevokal da har disse mulighetene som er mest nærliggende (selvfølgelig også de andre vokalene som er for e(1) og e(3), men er lite sannsynlige; -et eete - nasjonali-teete -e(3) ïete - nasjonali-tïehte (~ SaN teahta) -e(1) -ent eente - studeente -e(3) ïente - studïente (~ SaN studeanta) -e(1) -ens eense - konsekveense -e(3) ïense - konsekvïense (~ SaN konsekveansa) -e(1) -ell eelle - hoteelle -e(3) ïelle - hotïelle (~ SaN hotealla) -e(1) Ved å tilpasse siste stavelse, som i nordsamisk, at man tar den første stavelsen fra norsk og lar den forbli norsk, og bare tilpasse den siste stavelsen etter språkets lydmønster. Vi havner da opp med disse alternativene. Vi ser allerede fra korpus og Anna Jacobsen og Ella H. Bull side skrfter at -eelle,-eente,-eense er allerde godt innarbeidet sørsamisk, altså med en e(3) som sluttvokal, som dermed naturlig vil gi -ee som vokal i første stavelse i den stavelsen man velger å tilpasse til sørsamisk. f.eks Dette er kanskje den mest naturlige variant å videreføre i sørsamisk. Den andre varianten med -ïe som første stavelse og med e(1) som sluttvokal er også en mulighet og vil være nærmere den nordsamiske varianten som f.eks her SaN hotealla vil tilsvare SaS *hotïelle. Noe som kanskje også hadde vært et mulig lån i eldre sørsamisk. Språket har forandret seg og følger ikke omlydsmønsteret lenger, men det er såpass innarbeidet. omlydsmønstert tillater ealla, ælla med stamme -a- og eelle eller ïelle med stamme e(1) og e(3). I Korpus finner vi følgende varianter "preesidente" her med lang "ee" i første stavelse, og med norsk sistestavelse. Når det er enkel ´e´i siste stavelse, er den ikke tilpasset sørsamisk fonotaks. Det er spesielt viktig å tilpasse siste stavelse, for å skape en god grunn for bøying og avledning. Det er også mulig med -a som sluttvokal med passende førstevokaler osm f.eks *hotælla, hvis man følger sørsamisk omlydsmønster, men det er ikke funnet i sørsamisk korpus. Spørsmålet er først hvor går stavelsesgrensene i sørsamisk,hvilke stavelser skal man tilpasse til sørsamisk (se alternativer ovenfor) og hvilke stavelser skal man tilpasse til sørsamisk og deretter blir det et valg av hvilke vokaler i førstestavelsen sammen med e(1) eller e(3) som sluttvokal som passer best i forhold til dagens sørsamisk. i korpus finnes følgende for departement deepartemange Oddestavige lånord: Ut fra SGM/SGL´s normeringer kan det se ut at SGM/SGL velger også å tilpasse den nest siste stavelsen. Det er en helt grei måte å gjøre det på. TILRÅDNING: Divvun tilrår at AGM/GSM vedtar hvordan stavelsesgrenser skal være i sørsamiske låmeoord. I denne sammenhengen drister Divvun sewg til å tilråde at man tilpasser siste lekk, stavelses til sørsaisk, for slik å tilpasse låneordene til sørsamsik paradigmer og avlednigsmønstre. ORDSAMMENSETNINGER: Det som også er uklart er hvordan man skal skrive ordsammensetninger på sørsamisk.f.eks bensinstasjon eller partikultur. skal man skrive ut begge de sørsamiske tilåassede lånene som f.eks parti blir partije + kultur -> kultuvre, slik at man skriver slik "partijekultuvre", eller skalman bare skrive ut det siste ordet til sørsamisk, slik ´partikultuvre´. Divvun tilrår at man følger samme prinsipp som tilpassing av siste stavelse til sørsamisk, til også å gjelde for ordsammensettinger ved at man da bare lar det siste ordet bli skrevet etter sørsamisk fonotaks, feks. slik: parti#kultuvre, hvor da det siste ordet danner grunn for bøyning og avledninger. Tilråding: 3 SUBSTANTIV: 3.1-ur,-or -> -uvre,-ovre Disse har Divvun ingen invendinger til. Disse forslagene på -f.eks kontovre og motovre følger sørsamisk lydmønster, samt at SGM/SGL har her kommet med forslag om å tilpasse siste stavelse til sørsamisk, som er en helt grei løsning. Disse ordene som kontovre og motovre er også høyfrekvente ord i sørsamisk korpus, og som man da kan anta er en godt innarbeidet lånestrategi blant mange sørsamiske skribenter. For -ur blir uvre som i kultuvre. Lulesamisk har normert det slik kultuvrra og nordsamisk har normert det slik ´kultuvra´. Mens motor har lulesamisk normert slik ´motåvrrå´og nordsamisk har normert det slik ´mohtor/muhtur/mutuvra´. 3.2-sjon -> sjovne Divvun har ingen invendinger. dette er også et godt innarbeidet mønster i sørsamiske tekster. man tilpasser siste stavelse -sjon til -sjovne, og bøyer og avleder disse ordene som tostavelsessubstantiv på -e-. nasjon er normert slik ´nasjåvnnå´ mens nordsamisk har normert det slik ´našuvdna´. 3.3-i/-ie -> ije Denne har iflg. Divvuns tilgang til korpus og materiell + samt SGM/SGLs tidligere normeringer tre tilpassingermåter: 3.3.1) tilpassing av siste stavelse til sørsamisk 3.3.2) tilpassing av alle stavelser til sørsamisk i tostavelsessubstantiver 3.3.3) tilpassing av både 2. og 3(siste) stavelse til sørsamisk 3.3.1) man tilpasser siste stavelse -i til -ije, hvor de opprinnelige stavelsene er jamnstavige, mens det blir med en -ije suffiks et oddestavig substantive, som skal bøyes som et oddestavig substantiv. Disse gjelder disse demokratije, diplomatije, geografije som er tidligere normert. Når det gjelder bøyningsparadigmet for disse tilpassede lånene, har SGM/SGL skrevet ´geografijesne´ i parantes. Altså an har bestemt at det skal bøyes som tostavelsessubstantiv, hvor man behandler siste stavelsen som bøyning og avledning-ledd. Spørsmålet er om dette gjelder for alle i-tilpassede lånordene for alle disse tre i-låneordene, eller gjelder det bare for denne gruppen, hvor man bare velger å tilpasse siste ledd til sørsamisk? 3.3.2) tilpassing av alle stavelser til sørsamisk i tostavelsessubstantiv, blir da trestavelser, som i dette eksempelet serie-> blir seerije og som vil gå som gaaltije. Det som også gjelder her, er at man ved noen tilpassinger av -i substantiver fra norsk til sørsamisk, også har tilpasset førstestavelse til sørsamisk, i f.eks serie til seerije. Ut fra det lille materialet vi har tilgang til, kan det se ut til at dette gjelder enkle tostavelsessubstantiver? Gjelder en slik tilpassing for bare tostavelsessubstantiv? see[r]ije, går som trestavelses. går som gaaltije -> gaaltije har mørk ï. see[r]ije , NOM: seerije ACK: seerijem GEN: seerijen ILL: seerijasse INN: seerijisnie ELAT:seerijistie KOM: seerijine i korpus er det også funnet seerijesne.Men, tviler på at dette er mulig. ´serijste´ er funnet ofte i sørsamiske tekster. Da kan f.eks ´medie/media´gå som see[r]ije. I korpus finer vi disse varantene av m ordet media: meedijah, meedijaj mee[d]ije, kan gå som see[r]ije, og ha samme paradigme som seerije, trestavelsessubstantiv. i korpus skriver de ofte ´meedija´, vi tillater oss å tilråde ´meedije´for at dette skal samsvare med sørsamisk omlyd. ´media´er flertall på norsk, ´medie´ er entall i norsk, og det er mest riktig å tilpasse entallsformen til sørsamisk. , f.eks medie-forskning. Mange bruker for så vidt også media feil i norsk, som entall, men det er medie som er det riktige. medie er også enkel å tilpasse sørsamisk. dermed blir også ´studie´ til ´stuvdije´, som da vil gå som tre-stavelsessubstantiv. 3.3.3) tilpassing av andre og siste stavelse til sørsamisk i trestavelsessubstantiv: stovrije= perfekt samisk ord, resten står uforandret. hi[stovrije] blir behandlet som tostavelses. Tilpassing av både 2.og siste stavelse til sørsamisk, i f.eks historie er både 2.og siste stavelse tilpasset til his [tov]rije. SGM/SGL burde også avklart hvordan dette skal bøyes og avledes. Som et tostavelsessubstantiv (1+2) eller som et trestavlesessubstantiv, og hvis et trestavelsessubstantiv, hvilket paradigme skal det bøyes etter? Når man velger denne måten å tilpasse låneord på, mener Divvun at SGM/SGL også burde presisert om hvilket substantivmønster ije-lånesubstantiv skal bøyes etter, jfr. Bergsland side 107 og 108. Hvis det skal behandles som tostavelsessubstantiv med stavelsestakter 1+2 som i ´geografije´, er saken grei. HVis de derimot skal behandles som trestavelsessubstantiver, har man to typer -ije-substantiver for bøyning i kasus. Den ene -ije- hvor det er vokalutvidelse, den andre -ije- hvor det ikke er vokalutvidelse i kasusbøyningen. Spørsmålet er bare hvordan skal lånesubstantivene med -ije-suffikser bøyes? Skal de bøyes som f.eks juhtije, hvor den underliggende andre stavelse er -ie- som kommer frem i kasusbøyning som vokalutvidelse i illativ, innesiv, elativ og komitativ,f.eks juhtije som blir juhtiejasse i illativ. Det andre er hvor det ikke er vokalutvidelse,f.eks gaaltije, hvor andre stavelse er den samme i alle kasuser. I eksempelet nedenunder ´historie´ kan man tilpassse det tresistetavelsenetil samisk,som da blir hi|stovrije.´stovrije´ er et godt samisk ord,som man lett kan bøye og avlede etter samiske paradigmer. SGM/SGL kunne kort bare skissert paradigmet for tilpassede lån med en -ije- endelse i sørsamisk. Det mest nærliggende skulle man tro er at de vil gå som gaaltije, uten vokalutvidelse i andre stavelse i kasusene illativ - komitativ. En liten presisering av dette hadde vært bra. histovrije vil gå om gaaltije NOM: hi|stovrije] ACK: histovrijem GEN: histovrijen ILL: histovrijasse INN: histovrijisne ELAT:histovrijistie KOM: histovriijine 3.3.4 Konklusjon: SGM/SGL har sikkert brukt språkfølelsen her og tilpasset etter beste evne disse i- og -ie substantivene etter sørsamisk fonotaks. Divvun har med utg.punkt i korpus og materiale funnet 3 måter å tilpasse disse substantivene på. Det hadde vært meget interesant og ikke minst viktig å få klarhet i hva SGM/SGL legger til grunn når man har valgt å normere disse slik. En avklaring i forhold tl regler og bøynings/-og avlednignsmønster for tilpassing av disse ordene til sørsamisk hadde vært fint. 3.4 -ål -> åale Tilpassing av ål, kan bli -åale. F. eks er kål belagt med kåale.Kål er det eneste eksemplet vi har sett denne tilpassingen på. f.eks Ella H.Bull skriver mål i tegneserie (sjekkopp) som ´måale´ om et konkret fysisk mål, f.eks fotballmål eller mållinja i et løp, hvor det vil være unaturlig å bruke f.eks det samiske navnet "ulmie" som blir brukt om et mål eller nærmere bestemt ´mening, tanke´. 3.5 -pittel - endelsen -> pihtele eller pïhtele lulesamisk har normert det slik ´kapihtal´ og nordsamisk slik ´kapihtal´. kapittel kan tilpasses slik i sørsamisk, kapïhtele eller kapihtele, med lys ´i´. Spørsmålet er om det skal bøyes som trestavelessubstantiv, at ordet blir delt opp i 1+ 3 stavelser. ka[pïhtele] ka+pihtelisnie < kapihtal jfr. nordsamisk pïhtele-> pihtal, men det går også med lys i i f.eks pihtele. kapittelisnie(korpus) 3.6 iøs/løs -endelsen -> [(j)ööse] egentlig fra fransk. HVis man velger siste ledd og tilpasser det til SaS, kan sisteledd iøs -tilpasses slik [(j)ööse], og kasus/gradbøyes som tostavelsessubstanitivet tjööse og adjektivet tjööse, med kortformene -ebe/-emes i komparativ og superlativ. Lulesamisk er normert slik ´melodiøsa´og nordsamisk ´melodiøsa´. For tuberkuløs, altså for endelsen -løs, har de imidlertidig ikke noe, men i sørsamisk kan det i prinsippet også behandles som ´meldiøs´, og tuberkuløs kan dermed tilpasses slik tuberku[lööse] og kan gå som "tjööse".Denne endelsen må ikke forveksles med ´løs´, altså være løs for noe, der har sørsamisk en suffiks som man legger til både adjektiv og substantiver- ehts. 3.7 ose- endselsen -> ovse Substantivet tuberkolose kan også her siste ledd tilpasses sørsmaisk, og at det blir tuberku[lovse], som kan bøyes som tostavelsessubstantiv med -e-stamme, som i f.eks "klovse". andre eksempler på ose, er metamorfose -> metamor[fovse]. Lulesamisk har normert det slik ´tuberkoluvssa´og nordsamisk ´tuberkolosa´. 3.8 -log-endelsen - loge SGM/SGL har normert -log som -loge. Det er i forhold til omlydstabell. SGM/SGL har her skrevet at de skal bøyes som tostavelsessubstantiv, hvor da den siste stavelsen -loge, må danne grunn for bøyning og avledning. lulesamisk har normert det slik ´psykologa´og nordsamisk slik ´psykologa´. a (ET annet kanskje alternativ er denne -lovje? ´plovje´ for ´plog´ er funnet belagt i Bergsland/Mattsson Magga ordbok. plog-> er belagt med ´plovje´i ordboken. Også navnet Po i en barnebok er oversatt til ´Povje´. (usannsynlig) kan komme fra plojen, palatarisering. lånt fra bestemt form, får da gratis to stavelser. sørsamisk har også lånt fra fortid, f.eks fihkedh, fikk. men, denne endelsen lovje for suffikset -log er ikke brukbar) 3.9 -ør-endelsen -> ´ööre´ eller ´öövre´ direktør er funnet i korpus skrevet slik (hent noen eksempler) Denne er normert slik i lulesamisk ´direktørra´og nordsamisk skriver de ´direktevra´. Hvis man ser på ordet ´röövre´, som er tilpassset av det norske ordet ´rør`, kan man også velge å tilpasse det siste leddet av -ør, kan tilpasses -öövre, f.eks at man kan skrive direkør -> ´direktöövre´. bulke= plogkedidh løgn = logne/slogne-(sj)hemmelig språk, svensker/nordmenn ikke skal forstå. vanskelig å forklare sj-lyden. fut/fogd=fåvhta absolut = absoluhte, absoluvte salut = uvtelasse=fremlegg 3.10 -iot/-ot-endelsen iot -> (j)ovte -iot-endelsen er normert slik i lulesamisk -idiåvttå og slik i nordsamisk -idiohta. DEtte kan tilpasses slik til sørsmaisk idiot -> idi(j)ovte eller slik ´idiovte´.Sørsamisk kan vurdere om man skal ta med konsonanten (j) som deler ordet i to stavelser + to stavelser. Dvs. at ordet må bøyes etter to stavelser e-substantiv. Det samme kan også ordet ´pilot´ som kan tilpasses slik -> pilovte, da lulesamisk og nordsamisk har normert følgende ´pilåvttå´ og nordsamisk slik ´pilohta´.´Pilot´ har tre stavelser i de samiske ordene ´pilåvttå´, ´pilohta´ og sørsamisk ´pilovte´, men det kan bøes som tostavelsessubstantiv, altså 1+2 stavelser. rik- ræjhkoes, ræjhkas rik er tilpasset til sørsmamisk, adjektivsystem grå= kraevies, er også tilpasset til sørsamisk. målnit) lån fra svensk, som er tilpasset sørsørsmaisk adjektivsystem. ´mullies overskyet ´mullies vearelde´ overskyet vær tam= daemies, lån som er tilpasset til sørsamisk adjektivsystem. blek= plijhkies, plyöjkehke. pluejjies = mild, blyg streng= striengkies, tilpasset sørsamisk adjektivsystem vid= vijries faali= farlig - Feig - faajkes, *faejkies - har også som er tilpasset til sørsamisk. faajkes, *faejkies feig, som snart skal dø 3.11 USTEMTE PLOSIVER: -kk,tt,pp Divvun kommer her med tilbakemeldinger på disse konsonantkombinasjonene. registerer to måter å skrive dette på-ihke, som i gamle sørsamiske lån og -igke, som er et lån som er kommet inn i senere tid. I SGM/SGL vedtatte normeringer finner vi normert at -ikk og -akk, skal skrives -igke, -ihke og -agke eller -ahke. De eksempelordene som er brukt til normering er ordene politikk, som pr. normen kan skrives politigke og politihke. I Bergsland/Mattsson Magga er ordet konjakk belagt med disse variantene kånjahke, konjagke. -hk- for -kk- er belagt i Lagercrantz og å skrive -hk- for -kk- er den gamle måten å tilpasse/låne inn ord til sørsamisk, men at ved senere lån har -gk- også kommet inn for de norske dobbelkonsonantene -kk-. -den gamle måten å tilpasse og låne inn ord fra norsk til sørsamisk -hk- er også jfr. SaN, hvor de f.eks skriver konjáhkka for ordet konjakk. i korpus finner vi disse varantene skrevet med -gk. povlijtigken, musigke, povlitigkerh, musigkine igjen, hvilke stavelser man skal tilpasse til sørsamisk må avklares, her er alle stavelsene i politikk i sørsamisk tilpasset til sørsamisk lydmønster. Men, foruten det er alle disse ordene skrevet med gk, noe som også er mest funnet i nyere sørsamisk litteratur og korpus. Ser vi derimot videre på SGM/SGL vedtak for dobbelkonsonantene -tt-og -pp- følger ikke det samme mønster for som -kk-, noe som hadde vært naturlig. i SGM/SGL´s vedtak har man vedtatt at f.eks ordet budsjett skal skrives slik "budsjedte". Det hadde vært naturlig å gi ´tt´, samme behandling som ´kk´. F.eks man har godtatt og normert inn nyere lån som konjagke og politigke, men godtar den gamle sørsamiske måten å låne inn på som sier ´konjahke´ og ´politihke´. Det er naturlig å gjøre det også på konsonantene ´tt´og ´pp´, og budsjedte burde også bli ´budsjeehte´ eller "budsjïehte", alt etter hvilken ´e´ i omlydstabbelen man legger til som 2.stavelse. Se nedenunder; budsjïehte e(1) ~ SaN bušeahtta budsjeehte e(3) SGM/SGL har også normert balledte. Denne kunne også vært normert ballïehte e(1) balleehte e(3) f.eks for attributt kan bli slik attribuhte attribohte -pp -hp- For pp, er -hp- belagt i eldre sørsamiske lån, og ´biskohpe´er også å finne i korpus. Bïskohpe er også belagt i Mattsson Magga/Bergslands åarjelsaemien-daaroen baakoegærja. Det finnes også bæspa ~ SaN bisma/bismá/bispa denne er belagt i ordboken også. biskopp - bïskohpe Divvun vil være konsekvent av behandlingen av de ustemte plosivene -tt,-pp og -kk, når de tilpasses sørsamisk, og at man også innfører for tt,-pp og -kk innfører lydkombinasjonene -ht-,-hk- eller -hp- fordi det svarer til gamle lån i sørsmaisk og er også i henhold til SaN. ohpe,-åahpe og oehpe Når det gjeder disse lydkombinasjonene er det også litt ´sprik´, da det i noen lån opptrer med ohpe, -som i bïskohpe=biskopp, og som -åahpe, som i ´kåahpe´=kopp, og -oehpe. det blir som to føtter , bïs[kohpe], kan være lånt inn i sør-sørsamisk område. Hvis vi ser på disse lånene har de disse lånene for -ont/-org/ost/opp/-ove, se nedenunder; kont=kåånte, gåante korg=kåarje post=påaste, Jacobsen,H.BULL,Bergsland kopp=kåahpe kokk=kåahke kove=kåava kropp=kråahpe kunst, konst= kåanste kork= kåarhke skott=skåahte kobbe=kååbpe blomst - plåamstere/plomstere 3.12 -o- i norsk har ut fra disse eksemplene blitt til -åa- eller -åå-, altså de følger e(1) og e(2). SGM/SGL har vedtatt at normen for f.eks ordet fond, skal skrives -foente-, Ordet bolk er lånt inn som ´boelhke´ i sørsamisk hvor man ser at vokalkombonasjonen ´oe´ også blir satt sammen -e. Mens det også får ´o´ + e i andre stavelse som i ´bïskohpe´. Spørsmålet er bare når blir det kort vokal i første stavelse, som i bïskohpe og når blir det diftongene ´åa´og ´oe´ i første stavelse ved lånord, som i ´kåahpe´ og i ´boelhke´? 3.13 -ong = i balkong, ballong SGM har normert balkong slik: baalkånge- her har SGM lagt vekt på første fot, med trykk på på første stavelse med å skrive ut en lang -aa- og latt den andre foten stå igjen som i norsk -ong. bøyes som dålle, altså to-stavelsessubstantiver. NOM: balkånnge AKK: balkånngem GEN: balkånngen ILL: balkånngese INN: balkånngesne Elat:balkånngeste KOM: balkånngine ESS: balkånngine Det som er generelle fra SGM/SGL´s vedtak er atd et er en inkonsekvent mønster for hvordan man skal låne inn ord til sørsamisk. Spørsmålet når det gjelder låneord i sørsamisk er om man skal normere alle stavelser i ordene eller ikke, i dette ordet har man valgt å låne inn første fot, mens man lar siste fot stå igjen som norsk. Det å velge å ha siste base/fot som norsk, kan skape litt problemer når man skal legge til bøyninger og derivasjoner til ordet. Divvun vil foreslå at man velger den basen som danner grunnlag for videre bøyning og derivasjon tilpasses sørsamisk fonotaks, og at man lar første fot være som i norsk, f.eks ved å lage den siste foten i -ong- ord som -åånge- eller -åange, event -oenge. og at åånge, åange eller oenge -lånsubstantiver da bøyes som tostavelses e-substantiver. se nedenunder: Ballong blir da enten NOM: ballånnge AKK: ballånngem GEN: ballånngen ILL: ballånngese INN: ballånngesne Elat:ballånngeste KOM: ballånngine ESS: ballånngine **** NOM: ballåånge AKK: ballåångem GEN: ballåången ILL: ballåångese INN: ballåångesne Elat:ballåångeste KOM: ballåångine ESS: ballåångine NOM: ballåånge AKK: ballåångem GEN: ballåången ILL: ballåångese INN: ballåångesne Elat:ballåångeste KOM: ballåångine ESS: ballåångine eller slik: NOM: ballåange AKK: ballåangem GEN: ballåangen ILL: ballåangese INN: ballåangesne Elat:ballåangeste KOM: ballåangine ESS: ballåangine eller slik(en usannsynlig, men mulig endelse): NOM: balloenge AKK: balloengem GEN: balloengen ILL: balloengese INN: balloengesne Elat:balloengeste KOM: balloengine ESS: balloengine 3.14 Norske substantivderivasjoner : Låner man de ulike suffiksene inn også, -u -> - ov prefikset -u- i norsk er lånt inn som -ov- i sørsamisk. - ar/- er -> ere sufikset -ar/-er er allerede tilpasser sørsamisk, f.eks synder= sådtere, og snekker =snæhkere og denne stahkere =stakker og stahkeres= stakkarslig.Denne -ar-endelsen er lånt fra gammelnorsk som er lånt i i sørsamisk, f.eks sådtere. Eller har sørsamisk allerde et godt avlednignsystem som deriverer fra substantiv til substantiv og verb til substantiv og adjektiv til substantiv, som tilsvarer denne norske -er/-ar avledningen. -raring= en som er rar - tilsvarer det s-samiske såvsoeh-> sovse_ umlaut -rømling= en som rømmer - tilsvarer det s-samiske -æjja/ije -> rïpmije ning - bygning= bægkoe /skrivning/dyrkning - fysisk gjenstand ing - bygging= bigkeme /skriving/ dyrking - det å bygge -inne- Sørsamisk har ikke forskjell på hankjønn og holkønnsendelse i substantiv, f.eks forfatter-inne -het/-heit heit/+het : derivat av adjektiv- godhet tydinga er fote tilstand eller egenskap. +døm(m)e - substantiv jarl+e+dømme. suffikset har betydning makt eller maktområde. - rïjhke else : verb lid+else rett+else prefiks an +, av+be++for, til +ut - bedømmelse anfektelse +eri derivat med verb, substantiv og adjektiv i førsteleeken, f.eks fri+eri = formynd+eri = kokett+eri = +ing stadsvanm, adjektiv og kompositum moss+ing, rar+ing og kompositum to+år+ing lek/leik= både, substantiv og adjektiv som førstelekker. grov+leik, dug+leik: ofte adjektivabstrakta. +ling: finner vi både adjektiv og verb som førstelekker. lær+ling sjuk+ling gaml+ing usl+ing endigen kan være like gjerne ing som ling -nad fagn-ad les-nad tru-nad triv-nad - trivast- -les-nad, skap-nad, bygnad er tvetydig, bygning eller bygging ni - ning - ved stedsnavn. også i substnativ og verb- slekt+ning, krist+ningmen stamma i verbet kristna inneholder -n- og analŧsen v derivatet bør derofr være kristn-ing. -sel lager derivat med adjektiv som førstelekk, som i blŧg+sel og red+sel, med verb som førstelekk, som i fød+sel og hør+sel, og med substantiv som førstelkk, som i ferd+sel- enstor del av derivata er absrtakt betŧdning, menkonkret betŧdning finner vi i brensel, gjødsel -semd hjelpsemd, fredsemd, fredsomme, sparsemd(sparsomme) til de aller fleste adjektiva på -sam, f.eks hjelpsomme, fredsam, sparsam, kan vi lage et substnativderivat ved å skifte ut ++sam med +semd, slik at vi får hjelpsemd, fredsemd, sparsemd. Men ved adjektiv som arbeidsam og folksam kan vi ikke ha +semd, altså ikke *arbeidssemd eller folksemd +skap suffikset +skap lager derivat med substantiv som førstelekkar, som i bror+skap og land+skap, med adjektiv som førstelekker, som i blind+skap og klok+skap, og med verb som førstelekkar, som i kjenn+skap og kved+skap. betydningen er abstrakt, men også konkret, kollektiv. -ell klient-ell gener-ell spesi-ell -ull bomull= bommulle svensk= yll Konferanse-> korpus: konferansem, konferanse,konferansesne kultur, bøyes som to stavelser; kultuvrine, kultuvrese program-> provgrammem provgramme provgrammesne 3.15 Radio og video skrives på mange måter i korpus vi har tilgang til. Folk sier slik, raadjoe og uttaler dete som et tostavelsessubstantiv, som i dette tilfellet ´raadjosne´. konsonantkombiinasjonen ´dj´ er ikke i sørsamisk, men man sier likevle ´raadjosne´og det virker å være et innarbeidet lyd i sørsamisk.Iflg. korpus, blant annet Anna Jacobsen og Ella H.BUll hvor de ´raadijove´. Det har sannsynligivs vært en i mellom ´d´ og ´j´, somm blir sammentrekt i muntlig tale, og atd et blir ´radjosne´. jeg mener denne i:en mellom ´d´ og ´j´ bør komme frem i skriftlig tale. video: vidjoe - > vi^de^jo^vem radio: osne/oste, bøyes som oe-substantiv radio+sne. Mulig å finne en regel for dette, når det ikke er en konsonant mellom io + kasusendelse. vokalsammenstøt. radio Hvis vi skal følge samme prinsipp som for medie, serie, kan vi tilpasse også radio på samme måte som vi har tilpasset disse lånene. I serie og medie, tilpasser man både første og andre stavelse til sørsmaisk, i motsetning til de andre lånene, ser det ut til at denne er konsekvent gjnnomførba, se Anna Jacobsen. ´raa[di]jove´, og ordet får da en 2+1 stavelsesord, som man da kan bøye som et tostavelsessubstantiv. MNa behvøer ikke å tilpasse første stavelse til sørsamisk, men bare den siste, slik at radio kan skrives lik; ´radijove´. Man NOM: ra^dijove ACK: radijovem GEN: radijoven ILL: radijovese INN: radijovesne ELAT: radijoveste KOM: radijovine ´ordene ´serie´og medie´ som har en konsonant i midtre, kan det lages en stavlese av ved å legge til vokalen ´i´ [di] og ved ordet video, kan man også lage tre-stavelsesord av dette ved å tilpasse alle stavelser til sørsamisk. Video har samme endelse som radio, kan siste stavelse kan tilpasses på samme småte som radio, og da blir det -jove. Første stavelse behøver man i prisnippet ikke tilpasse, at man bare skriver ut de første stavelsene, og deretter tilpasser den siste stavelse, slik ay ordet video kans krive slik: vide[jove] og at man da bøyer og avleder ordet som et tostavelsessubstantiv, paradigmen blir da slik: NOM: videjove ACK: videjovem GEN: videjoven ILL: videjovese INN: videjovesne ELAT: videjoveste KOM: videjovine video/videjovve radio radiom radion/radijovven studio/radio= studijovve SaN: studio/rádio/aktio video = K. A sier raadjoe - raadjosne Funnet i materialet: raadijosne ~ radiovesne ~ radijovesne ~ raadijovesne ~ radjovisnie ~ raadijovesne [stuvdije]-ryöjredimmien er - + teater Åarjelsaemien teatere - teaterasse? alsk= rge-endelsen i s-samisk? Her kan man bruke den sørsamiske -rge-endelsen som har en augmentativ betydning. + den -> tene på sørsamisk? verden -> veartene (lens-styre= begge føttene er normert inn lïene Leene-ståvroe + stavelsestakter! sammensatt ord.) lïeneståvroe Adjektivsuffikser: 4 ADJEKTIVER: ISK-endelsen: -isk -> genetivs n eller nominativ Divvun er enig i det som SGM har skrevet om isk-endelsen så langt,men det er likevel ikke nok utfyllende og likevel ikke nok svar på låneendelser for ´isk´ fra norsk til samisk. DEt SGM har forklart i sine vedtak gjelder bare for adjektiver som har nomen som grunnform. da er det riktig å bruke genetivs -n for isk, f.eks samisk blir ´saemien", og det er riktig at pedagogikk, vil da bli "pedagogihken" eller "pedagogiken". Så langt er Divvun enig. Divvun mener at man bør dele isk,alsk,esk endelsene inn etter 1) substantiver 2) ekte adjektiver og eventuell 3) isk,alsk eller elsk-adjektiver fra verb?(Denne er usikker) Det samme gjelder for også elsk-endelsen, hvor det også brukes det også genetivs -n når det er et nomen som er grunnordet.(Det kan se ut som at ved større/ abtrakte .. brukes da genetiv, som i dette eksempelet: vearaldahken aehtjie den himmelske far (Gud), her er det hentet et eksempel fra Bergsland/Magga ordbok, hvor man skriver dette for den "himmelske" far med en geneiv-n, altså slik: "Elmien aehtjie himmelske far, daaroen =norsk, åarjelsaemien =sørsamisk) Ellers gjelder det vanlige adjektivsystemet for isk-endelsen, som eksemplene nedenunder. f.eks vil pedagogisk, som har pedagogikk som grunnform få denne genetivs-n eller nomenet. Ellers dekker det sørsamiske adjeltivsystemet opp isk-endelsen, f.esk oeh, -an og -s, f.eks veavloeh - kritisk, vöökes- frisk, ehks- veerehks-panisk, ehke- aereds-voerphehke, vervesne- er rørlig( frisk) på beina igjen. vuarhkas- bisk, - s, eejlies= frisk, les: beadteles - bedragerisk. Altså -isk-endelsen følger det sørsamiske adjektivsystemet Men denne regelen gjelder bare for adjektiver/substantiver. Å bruke genetivs -n på "ekte" adjektiver som man trenge rå tilpasse til sørsamisk vil ikke bli riktig. Da må man tilpasse på en annen måte, for at det skal passe inn i det sørsamiske adjetivsystemet. Det man har gjort i tidligere sørsamisk er at man har tilpasset f.eks 1) ask-endelsen til "aelskies" i sørsamisk med adjektivet "faelskies" som er lånt fra det norske adjektivet "falsk". Dette er en endelse man kan låne videre til nye fremmedord som skal eller bør tilpasses til sørsamisk. f.eks kan disse adjetivene gå som system 3-adjektiver i det sørsamiske adjektivsystem, som faelskies. Dvs. at disse adjektivene får suffikset aelskies som attributt og "aelskies" og aelskie" som predikativ. Dermed er disse endelsene også tilpasset systemet! Det kan se ut som at i tidligere sørsamiske lån er a-stammer i norsk blir tilpasset til ie-stammer i sørsamisk, som i dette eksemplet også "dal" blir "daellie" på sørsamisk. -a- i første stavelse blir utvidet til -ae- og får en ie-stamme i siste stavelse. Eksempler her er også ordet ´frisk´ er blitt lånt inn som lånt *friskies; med predikativ som "friske" eller "*friskie". "Frisk" er også belagt med "friskes" som attributt og "friske" i Bergsland/Mattsson Maggas ordbok. Når det er en e(1)-stamme burde man kanskje her har skrevet den med mørk ï i stedet for en lys i, da lys i bare opptrer når det er en ie-stamme. HVis vi ser på ordet "hval" har det blitt "faellie", men i nyere sørsamisk er dette ordet blitt "faale" eller faala", slik at man kan kanskje anta at lånemønsteret -alsk til -aelskies, og -al-aellie har endret seg. Hvis man velger denne eldre sørsamiske lånemønseret al-> aellie - og alsk-aelskies lånemønsteret vil det si at typen -alsk og og -al vil få en ie-stmamme og følger system-3 adjetivers bøyninsmønster. Disse -isk-suffiksene vil da gå som aelhkies/ aelhkie med komparasjonssuffiksene "ebe" og emes".HVis vi skal låne på denne måten vil disse adjektivene bli som følgende, se nedenunder; Falsk = faelskies attr, og faelskies eller faelskie som pred. Spedalsk=spedaelskies Martsialsk=martsiaelskies Martialsk= martiaelskies Bestialsk=bestiaelskies Leksikalsk=leksikaelskies Musikalsk= musihken eller misigken, da grunnnordet er substantiv. Fysikalsk=fysikaelskies Grammatikalsk eller grammatisk =grammatihke Matrialsk=matriarkaelskies Patriarkalsk=patriarkaelskies Animalsk=animaelskies Infernalsk=infernaelskies Nepalsk=nepaelskies Moralsk=moralen, genetivs-n fordi grunnordet er et substantiv. Amoralsk=amoraelskies Teatralsk=tea^traelskies: Australsk=au^straelskies: Orientalsk=orientaelskies I dagens lån av derimot al-endeseler i substantiv og adjeketiv blitt lånt inn som -ale eller -aale som i f.eks nasjonale eller nasjonaale. ordet "hval" som er både "faellie" er i dagens sørsamisk "faala". Vi ser også at adjektiver raajne/raajnes også kan ha stammen ie, som i raejnies/raejnie(s) og som da vil følge system 3-bøyning, mens raajne/raajnes har e(1) som stamme og følger system-2-adjektiver.Andre adjektiver å nevne her er skiebtjies/skiebtjie som også har en e(1)-stamme, som her skïebtje/skïebtjes(system2-adjeektiver). Divvun foreslår derfor at man fortsetter med den måen å låne inn på som man har gjort i dag og at man heller setter en e(1)-stamme til adjektivsuffikeser som -alsk, -al og -isk. Det SGM ganske enkelt bare må bestemme er om -alsk, -al skal skrives med kort eller lang a, som dette -aalske, -aale eller -alske eller -ale. begge a´ene er forenelig med e(1)-slutvokal, slik at de foregående adjetiver kan lånes inn slik (Her skrevet med lang -aa-, men kan også skrives med kort -a-) og vil da gå som system2-adjektiver. spedaalske:spedaalsk e-es-EVEN-2 ; martsiaalske:martsiaalsk e-es-EVEN-2 ; martiaalske:martiaalsk e-es-EVEN-2 ; bestiaalske:bestiaalsk e-es-EVEN-2 ; leksikaalske:leksikaalsk e-es-EVEN-2 ; musihke:musihke ISKADJ ; fysikaalske:fysikaalsk e-es-EVEN-2 ; grammatihke:grammatihk ISKADJ ; matriarkaalske:matriarkaalsk e-es-EVEN-2 ; patriarkaalske:patriarkaalsk e-es-EVEN-2 ; animaalske:animaalsk e-es-EVEN-2 ; infernaalske:infernaalsk e-es-EVEN-2 ; nepaalske:nepaalsk e-es-EVEN-2 ; moraalske:moraalsk e-es-EVEN-2 ; amoraalske:amoraalsk e-es-EVEN-2 ; tea^traalske:tea^traalsk e-es-EVEN-2 ; au^straalske:au^straalsk e-es-EVEN-2 ; orientaalske:orientaalsk e-es-EVEN-2 ; Divvun foreslår at man tilpasser låneadjektivene til e(1)-stamme, så er vi ferdige med det, og la dem oppføre seg som system-2-adjektiver. SGM har allerede forslått å see på en e på substantiver, denne e:en vi naturlig følge adjektivene også. Nordsamisk har a aom lånesuffiks til substanitiver,denne a-en er forenelig med e(1) i sørsamisk. Dette gjelder også for arsk-suffikser. esk-suffiks på ekte adjektiver: esk-suffikset har følgende lånemønster i sørsamisk, med ordet "flesk" som eksempel, som blir "flïeske" på sørsamisk."flïeske" har stamme på e(1), og vil da følge samme bøyningssystem som system 2-adjektiver, som har vokal i attributt og -s i prediakt, og vil da gå som galme/galmes og gïele/gïeles. slik at substantivet "flesk" blir "flïeske" og adjektivet "fleskete" blir "flïeske" i attributt og "flïeskes" i predikat. Et alternativ er at man tilpasser siste leddet av norske esk-adjektiver etter samme prinsipp som for ´flïeske, hvor man da skriver "ïeske" der hvor endelsen elsk, ska være. eksempleradjektiver på dette er; ensk-suffiks ensk-suffikset har en e-stamme og får en e(1)-stamme når man tilpasser den til sørsmaisk. "ensk" endelsen har følgende lånemøster "ïenske" som i ordet "svïenske" "svensk". substantivformen er attributtformen "svïenske" "en svenske" og predikativformen er "svïenskes".F.eks vil en bergenser bli slik på sørsamisk "bergïenske". Man kan da tilpasse alle ensk-suffikser til "ïenske" i adjektiver man ønsker å tilpasse til sørsamisk.Disse adjektivene har en e(1)stamme og vil gå som system2-adjektivere (e-es-EVEN-2); f.eks disse adjektivene nedenunder; svensk = svïenske -svïenskebe -svïenskemes bergensk=bergïenske - bergïenskebe -bergïenskemes italiensk=ital^iïenske Chilensk=chilïenske hellensk=hellïenske rumensk=rumïenske atensk=atïenske elske-suffixes Oppfører seg på samme måte som enske-suffiksene. de går som system2-adjektiver, hvor da attributt har vokal og er substantivform,mens predikat hr suffikset -s. se eksempeladjektiver nedenuder; israïelske:israïelsk e-es-EVEN-2 ; babïelske:babïelsk e-es-EVEN-2 ; rebïelske:rebïelsk e-es-EVEN-2 ; kaudervïelske:kaudervïelsk e-es-EVEN-2 ; erske/elske/enske/ele-suffiksene "ersk" går som adjektivet "fersk", som er tilpasset "fïerske" i sørsamisk, og følger dermed samme system som "elske" and "enske"-adjektivene, og er et system-2-adjektiver. nigïerske:nigïers e-es-EVEN-2 ; luthïerske:luthïersk e-es-EVEN-2 ; romïerske:romïersk e-es-EVEN-2 ; ele-suffiksene går slik> ïele som i disse adjektivene: laudabïele:laudabïel e-es-EVEN-2 ; variabïele:variabïel e-es-EVEN-2 ; trafikabïele:trafikabïel e-es-EVEN-2 ; risikabïele:risikabïel e-es-EVEN-2 ; appellabïele:appellabïel e-es-EVEN-2 ; amabïele:amabïel e-es-EVEN-2 ; fasjovnabïele:fasjovnabïel e-es-EVEN-2 ; kapabïele:kapabïel e-es-EVEN-2 ; desiderabïele:desiderabïel e-es-EVEN-2 ; miserabïele:miserabïel e-es-EVEN-2 ; desirabïele:desirabïel e-es-EVEN-2 ; durabïele:durabïel e-es-EVEN-2 ; kommensurabïele:kommensurabïel e-es-EVEN-2 ; kassabïele:kassabïel e-es-EVEN-2 ; passabïele:passabïel e-es-EVEN-2 ; profitabïele:profitabïel e-es-EVEN-2 ; veritabïele:veritabïel e-es-EVEN-2 ; irritabïele:irritabïel e-es-EVEN-2 ; respektabïele:respektabïel e-es-EVEN-2 ; presentabïele:presentabïel e-es-EVEN-2 ; notabïele:notabïel e-es-EVEN-2 ; akseptabïele:akseptabïel e-es-EVEN-2 ; komfortabïele:komfortabïel e-es-EVEN-2 ; diskutabïele:diskutabïel e-es-EVEN-2 ; penibïele:penibïel e-es-EVEN-2 ; disponibïele:disponibïel e-es-EVEN-2 ; horribïele:horribïel e-es-EVEN-2 ; visibïele:visibïel e-es-EVEN-2 ; fleksibïele:fleksibïel e-es-EVEN-2 ; sensibïele:sensibïel e-es-EVEN-2 ; reversibïele:reversibïel e-es-EVEN-2 ; kompressibïele:kompressibïel e-es-EVEN-2 ; inkompressibïele:inkompressibïel e-es-EVEN-2 ; plausibïele:plausibïel e-es-EVEN-2 ; kompatibïele:kompatibïel e-es-EVEN-2 ; inske/-irske og ilske-suffikser: lys i + konsonanter har dette lånemønster som i vill, som blir "vïlles" eller "vylles" på sørsamisk. lys i med dobbelkonsonanter i ll, nsk og lsk, kan da behandles som e(2)-adjektiver fordi lys i vil bli mørk ï eller y som da får stammen e(1) eller e(2), og vil f.eks få disse endelsene i disse adjektiviene: vegetabïlske:vegetabïlsk e-es-EVEN-2 ; krakïlske:krakïlsk e-es-EVEN-2 ; febrïlske:febrïlsk e-es-EVEN-2 ; brasïlske:brasïlsk e-es-EVEN-2 ; ; og bahraïnske:bahraïnsk e-es-EVEN-2 ; bahraïnske:bahraïnsk e-es-EVEN-2 ; ukraïnske:ukraïnsk e-es-EVEN-2 ; ukraïnske:ukraïnsk e-es-EVEN-2 ; virgïnske:virgïnsk e-es-EVEN-2 ; virgïnske:virgïnsk e-es-EVEN-2 ; krystallïnske:krystallïnsk e-es-EVEN-2 ; krystallïnske:krystallïnsk e-es-EVEN-2 ; alpïnske:alpïnsk e-es-EVEN-2 ; alpïnske:alpïnsk e-es-EVEN-2 ; filippïnske:filippïnsk e-es-EVEN-2 ; filippïnske:filippïnsk e-es-EVEN-2 ; medisïnske:medisïnsk e-es-EVEN-2 ; medisïnske:medisïnsk e-es-EVEN-2 ; latïnske:latïnsk e-es-EVEN-2 ; ; latïnske:latïnsk e-es-EVEN-2 ; ; argentïnske:argentïnsk e-es-EVEN-2 ; argentïnske:argentïnsk e-es-EVEN-2 ; palestïnske:palestïnsk e-es-EVEN-2 ; palestïnske:palestïnsk e-es-EVEN-2 ; sangvïnske:sangvïnsk e-es-EVEN-2 ; sangvïnske:sangvïnsk e-es-EVEN-2 ; kalvïnske:kalvïnsk e-es-EVEN-2 ; kalvïnske:kalvïnsk e-es-EVEN-2 ; olsk/-onsk-suffiksene olsk -suffikesne vil gå som oelske eller åalske, post har blitt til påaste og fond har SGM normert til foente.DEt er mange låneord med o som førstestavelse som har blitt lånt in med diftongen -åa- som i disse ordene; kopp>kåahpe, post>påaste,korg>kåarje etc. og mindre med diftongen -oe i første stavelse. SGM bør bestemme seg for hvordan man vil tilpasse førstestaveles -o- til sørsamisk. som -oe eller -åa-. begge er forenelig med e(1)-stamme. slik at disse adjektivene blir enten slik; melankoelske:melankoelsk e-es-EVEN-2 ; diaboelske:diaboelsk e-es-EVEN-2 ; paraboelske:paraboelsk e-es-EVEN-2 ; symboelske:symboelsk e-es-EVEN-2 ; hyperboelske:hyperboelsk e-es-EVEN-2 ; mongoelske:mongoelsk e-es-EVEN-2 ; melankoelske:melankoelsk e-es-EVEN-2 ; katoelske:katoelsk e-es-EVEN-2 ; eller slik: melankåalske:melankåalsk e-es-EVEN-2 ; diabåalske:diabåalsk e-es-EVEN-2 ; parabåalske:parabåalsk e-es-EVEN-2 ; symbåalske:symbåalsk e-es-EVEN-2 ; hyperbåalske:hyperbåalsk e-es-EVEN-2 ; mongåalske:mongåalsk e-es-EVEN-2 ; melankåalske:melankåalsk e-es-EVEN-2 ; katåalske:katåalsk e-es-EVEN-2 ; Tilsvarende problemstilling er skissert iforhold til substantiver med dette; ohpe,-åahpe og oehpe Når det gjeder disse lydkombinasjonene er det også litt ´sprik´, da det i noen lån opptrer med ohpe, -som i bïskohpe=biskopp, og som -åahpe, som i ´kåahpe´=kopp, og -oehpe. det blir som to føtter , bïs[kohpe], kan være lånt inn i sør-sørsamisk område. Hvis vi ser på disse lånene har de disse lånene for -ont/-org/ost/opp/-ove, se nedenunder; kont=kåånte, gåante korg=kåarje post=påaste, Jacobsen,H.BULL,Bergsland kopp=kåahpe kokk=kåahke kove=kåava kropp=kråahpe kunst, konst= kåanste kork= kåarhke skott=skåahte kobbe=kååbpe blomst - plåamstere/plomstere -o- i norsk har ut fra disse eksemplene blitt til -åa- eller -åå-, altså de følger e(1) og e(2). SGM/SGL har vedtatt at normen for f.eks ordet fond, skal skrives -foente-, Ordet bolk er lånt inn som ´boelhke´ i sørsamisk hvor man ser at vokalkombonasjonen ´oe´ også blir satt sammen -e. Mens det også får ´o´ + e i andre stavelse som i ´bïskohpe´. Spørsmålet er bare når blir det kort vokal i første stavelse, som i bïskohpe og når blir det diftongene ´åa´og ´oe´ i første stavelse ved lånord, som i ´kåahpe´ og i ´boelhke´? fjasete= feasoeh ___________________ 4.1 Adjektivavledninger: - ame- endelsen infame - bra- vet ikke monogame - polygame - - ær-endelsen - sekundær lineær vulgær subsidiær familiær pekuniær tertiær +aktig -laakan/-laaketje førstelekk er enten substantiv eller adjektiv barn+aktig, maling+s+aktig, gutt+aktig, søt+aktig- soms varer til, er lik. nedsettende betydning er barnaktig teatralsk teatrálalaš - teater-laaketje ? barn+aktig mánálaš maana-laaketje ? +ande/-ende som har som førte lekk i et verb, som i brenn+andre/brenn+ende. med betydningen ´som kan´, ´som..´, i noen verb har den også passiv betydning, ´som kan..pluss passiv´ som i eksempla drikkende vann, etende mat ( sørsamisk : jovhkemes tjaetsie, merk også har et suffiks +ende på nynorsk som blir brukt med forsterkende betydning, og der førstelekken kan vre et adjektiv elelr et substantiv, sværende bra, kolende mørkt +bar SaN -laš frukt+bar, dyrk+bar hvis verb - regulerbar, kontrolerbar, +en gyllen -> gull - gollehke senden -> sand - saadteske +ig dyd+ig blod+igrad+ig sjøl+råd+ig - raerie - jïjtje-råårehke +ug dyd+ug +laus/løs lager adjektiv av substantiv og verb, jfr. matløs, arbeidsløs, og gåløs. tydinga er helst úten´, ´som vantar´eller ´fri for´. samisk= hts og hth +leg/+lig fire ulike ordklasser som førstelekk. dag+lig = beajjetje folk+e+leg = aalmetje-laakan/ aalmetjelaaketje barn+s+lig= maanalaaketje kjær+lig = -s rik+e+lig= veljies bruk+e-lig = nuhteles tru+lig = ussjedammes (troverdig) vest+lig = jillie + messig regel-messig - regelrett tid+s-messig - +sk island+sk dansk bondsk britisk dyrisk satanisk +ut/ bokmål: +et/+ete substantiv i førstelekken. krok+ut - krokete tosk+ut - toskete grin+ut - grinete Fremmende suffiks i norsk, kan også tilpasses slik i sørsamisk: Til adjektivsuffiksa hører også ei stor gruppe som har opphavet sitt i gresk, latin og fransk. Blant de vanligste finner vi: abel - NS: transportábel? - -aabele - transpor[taabele] som faapele(s) -> transportaapele har s-samiske/ helsamiske uttrykksmåter. NS: diskutábel? - al regijonale -ell SS: tradisjovnelle(korpus) NS: generealla, universealla,ideála, ant NS: toleránta ent NS: poteanta ibel NS: konvertibel? I nordsamisk tilpasser man de to siste stavelsen til samisk. stavningstakten. kan skrive både mørk ï og lys i, kommer ann på jfr. med SaN. frigid - *fri[gïjde] - lulesamisk:frigijdda nordsamisk:frigiida aejhtedh = ájttet jua? 13.45 nåajtodh = noajddot frigïjte dat saddá fal dalle! diede fal dat daddjojit ovtta ládje, diet sánit, goappes gillii lea dusse cállinmálle mii rievdá jdd=id jd=idd ok lullisámegilli mii evtohit: negro[ïjde] cadda go da riekta systema mielde? jes! ok buorre vai ïjte? ok jd ii goit gávdno vai? in diede- in lean jurdahan dan birra! julev jd = orjjes jt ! ok- de fertet callit ïjte ok julev jt = orjjes jht! fri [gïjte]? jå! jøss!  vijdies strijdies dain lea jd! imas lea go.. jøss! de ferte leahkit: vijties? ja strijties? vijdies=vijries ja, mii lohket vijries naba oarjjin die: Plassjes hmmm sii lohket:? r-lean oahppan lea -d- oarjjin vijriedidh aejhtedh = ájttet jua? 13.45 nåajtodh = noajddot frigïjte dat saddá fal dalle ok dáidá r ja d vástidit etymologálas đ? frigïjhte? frigïjte jua- gierkie- geaddgi ij h? æh-æh aejhtedh ájttet h? jos frigïjhte fas jorgala dárrui de saddá frigit! jht-jtt frigijdda = frigïjte åja ´it´ lea ´ïjhte´ jå ok id-> ïjte ? jep! ok..buorre..  sør:giedkie gierkie ja doaivvun dolos dárus leamasan striđ dehe striŧ danin lea strijdies iige strijties -id- endelsen. id-endelsen for at den skal tilpasses sørsamisk har man i lulesamisk og nordsamisk normert det henholdsvis slik lulesamisk:negroijdda og nordsamisk:negroiida, slik at hvis vi skal følge dette mønsteret vil det mest nærliggende for sørsamisk være dette: negroid - *negro[ïjte]. Andre lånord vil da bli slik strid- strijdies, vid-> vijdies, frigid-> frigïjte. manná nu maid jurddahit -it-endelsen vil i sørsamisk derimot måtte tilpasses slik til sørsamisk- ïjhte-. -il-endelsen: -il-endelsen er ganske grei å tilpasse til sørsamisk, da man allerede har et kjent og høyfrekvent lånemøsnte ri f.eks bil-> bïjle, mil-> mïjle etc. Dette følge rogså samme lånemønster som man har i lulesamisk og nordsamisk, som har normert merkantil følgende lulesamisk; merkantijlla og nordsamisk:merkantiila. Sørsamisk kan da skrive ord som ender på il, som i merkantil slik - *merkan[tïjle]. -in- endelsen -in-endelsen tilpasses slik henholdsvis i lule og nordsamisk lulesamisk: alpijnna og i nordsamisk slik nordsamisk: alpiidna. iflg. etymologien og omlydstabellen bør da den sørsamiske tilpassingen av in-endelsen bli slik: alpin - alpïjne al[pïjne]. Man velger å tilpasse den siste stavevelsen til sørsamisk. konstruk[tïjve] fransk: elementær - SaN: elementeara/elementára? elementïere elementeere elementæra elementeara tenke tilbake om det er mulig å låne direkte fra latin? hvis det er problem med norsk og svensk, gå til oprinnelig språk som latin eller engelsk eller gresk. fra latin universitas? svensk, ö, æ eller? finsk-svensk ö og ä ser mer finsk-ugrisk ut? 5 VERB Det samme spørsmål for hvilken staving det skal være for verb, sm man har stilt seg for nomener, substantiver og adjektiver. For verb bør man også ha en klar strategi nomen, f.eks student, kan man jamføre med nord-/lulesamisk og etymologisk riktig ville være med ´ïe´, i f.eks *studïente, *konsulïente etc. mens derimot det etymologisk riktige i verb som ender på -ere er dobbel ´ee´ i nestsiste stavelse, som legger grunnlag for bøyning videre. Dobbel ´ee´ er dessuten så innarbeidet at vi bør fortsatt normere etter denne modellen, i f.eks konverteeredh. Hvordan skal man behandle og normere låneverb som disse nedenunder? Se på stavelsestakter: Hvordan stavelsestakter skal være i sørsamiske lånverb er et spørsmål som må avklares. Norsk verbderivasjon: ere - eeredh, finnes i materialet, konverteeredh - enligt omlydstabell, isere Vi har registrert to måter å låne inn verb på. -eeredh eller -(er)adidh, hente eksempler i korpus: den andre løsningen for verb er å legge til -didh, kan fungere som basis for bøyninger, f.eks baadadidh, maatadidh, døypadidh, kopieradidh inneholder hele den svenske infinitivsformen, hvor man deretter bare legger til en samisk verbendelse. skal man låne fra svensk eller norsk? -didh det er kanskje best bruke vanlig citatlån fra hele ordet, og legge til -didh endelsen eller integrere ordet helt etter sørsamisk fonotaks og legge til endelsen -didh? bloggadidh (ikke *blågkadidh, *blågkedh)sett dit hvor det passer! chattadidh (ikke *tjahtadidh) eeredh enligt omlydstabell, eller eradidh, hvor man da låner fra svensk. eksempler hentet fra korpus: -edh V+NO+NI (Normativity issue) - eeredh analyseredh V+NO+NI (Normativity issue) - bl bloggedh V+NO+NI (Normativity issue) chattedh V+NO+NI (Normativity issue) defi[neredh] V+NO+NI (Normativity issue) defi[neeredh] delegeredh V+NO+NI (Normativity issue) hvis siste del skal bli en base for bøyning og avledning. distribueredh V+NO+NI (Normativity issue)-eeredh dokumenteredh V+NO+NI (Normativity issue)-eeredh formaliseredh V+NO+NI (Normativity issue)-eeredh genereredh V+NO+NI (Normativity issue) gujmiebarkedh V+NO+NI (Normativity issue) implementeredh V+NO+NI (Normativity issue)implementeeredh eller didh to spørsmål: dobbel ee i eeredh eller om man skal låne med fra svensk og legge til era[didh]. 1) implemen[teeredh] - infinitivsformen skrives med lang -ee i den stavelsen som danner grunnlag for bøyning og avledning. 2) implementer-a[didh] stamme +svensk inf.+ samisk inf. Spørsmålet når det gjelder låneord i sørsamisk er om man skal normere alle stavelser i ordene eller ikke, i dette tilfellet har man normert inn begge føttene. Altså samme spørsmål her for verb , som det ovenfor er for nomener. Avledninger av disse: 3) implementeer-e -didh implementeer -e-didh : frek.kon av implementeeredh. implementere[dæjja] f.eks Kort e her fordi man låner inn verbet slik det er og deretter legge til den bøyning eller suffiks. man bør sørge for at siste foten eller takten har samme form som et sørsamisk ord, dvs ikke lang ee i implementera[didh], men lang ee i implemen[teeredh]. Alternativet ville være slik: [naa][sjovne] - [naasjov][naale] - [naasjov][naali][teete] 4) implementeradidh - implementeradalledh - implementeradadtedh initieredh V+NO+NI (Normativity issue) instrueredh V+NO+NI (Normativity issue) juekiesovvedh V+NO+NI (Normativity issue) kombineredh V+NO+NI (Normativity issue) kompenseredh V+NO+NI (Normativity issue) konverteredh V+NO+NI (Normativity issue) koordineredh V+NO+NI (Normativity issue) normeredh V+NO+NI (Normativity issue) prijoriteredh V+NO+NI (Normativity issue) prioriteredh V+NO+NI (Normativity issue) registeredh V+NO+NI (Normativity issue) rekryteeredh V+NO+NI (Normativity issue) revideredh V+NO+NI (Normativity issue) skiltedh V+NO+NI (Normativity issue) skuvlestruktedh V+NO+NI (Normativity issue) åårganiseredh V+NO+NI (Normativity issue) åårgansieredh V+NO+NI (Normativity issue) V+NO+NI (Normativity issue) -didh V+NO+NI (Normativity issue) kaarhteddidh V+NO+NI (Normativity issue) kaarhtedidh V+NO+NI (Normativity issue) konsulteradidh V+NO+NI (Normativity issue) kraanghkeldidh V+NO+NI (Normativity issue) kraanghkeldidh kråvvadidh V+NO+NI (Normativity issue) skaepedidh V+NO+NI (Normativity issue) skruvvedidh V+NO+NI (Normativity issue) frek.kon av verbet skruvvedh. V+NO+NI (Normativity issue) pratadidh = å prate vatnedem blåmmide - vatnadidh = å vanne/ vatn badadidh matadidh tjeetsedh blåmmide - å vanne = å vanne maanide krïstedh - datne maa gaajhkem kontrolereminie! -kontroleredh dam gujhth tjoerh kontroleradidh = kontrolere nøye, skruvvedidh= holde på å skru på det ene og det andre. frek.kon skruvvedh = en gang skru, Momentan. åårganiseradidh = frek.kon. åårganiseredh = kraanghkeldidh = å krangle dah hov barre iktesh kranghkeldeminie, dah hov dan laanten bïjre tsïjreminie, baakoeh båetielieh, gosse libie soptsestamme, dellie måjhtejem guktie jiehtedh. råekedh= at råka, 50-60-jági tja...gal dat diedus sáhttá leamasan dábálas dusse 50-60 jagi áigi ii dárbbat leahkit nu dolos ok boares ádját Árvvesjávrris jáhkán dadjet nu norsk julev noerthe V)normere normerit normeret S)politikk politihkka politihkka S)universitet universitähtta universitehta S)student studännta studeanta S)konsekvens konsekvänssa konsekveansa S)hotell hotälla hotealla S)kultur kultuvrra kultuvra S)motor motåvrrå mohtor/muhtur/mutuvra A)samisk=isk= genetivs-n ------ (genetiv-0) ------ (genetiv-0) S)nasjon nasjåvnnå našuvdna S)diplomati= i diplomatija/-tidja diplomatiija S)serie, ferie ------ ------ S)historie histåvrrå historjá S)bakterie bakteri baktera/-eara S)kåale, måale kålla, målla koalla, moalla S)kapittel kapihtal kapihtal A)melodiøs melodiøsa melodiøsa A)tuberkuløs= løs ------- ------- S)tuberkulose= lose tuberkoluvssa tuberkolosa S)psykolog= log psykologa psykologa S)fut/fogd= ------ ------ A)absolut=lut absoluhtta absoluhtta S)idiot= iot idiåvttå idiohta S)pilot=ot pilåvttå pilohta S)budsjett=ett budsjähtta bušeahtta S)biskopp=opp bisskoahppa biskohppa S)kopp=opp gåhppå gohppa/gohppu/guhppe S)balkong= ong balkoaŋŋa balkoŋga S)stakker= stahkere=ere stáhker/stáhkkár stáhkir/stáhkkár er/ar/ere A)stakkars/Stakkarslig =stahkeres S)godhet=het ------ ------ S)lidelse=else ------ ------ S)fri=eri frierija/-idja frieriija S)formynderi=eri formynderija/-idja formynderiija S)kokett+eri= koketterija/-idja koketteriija grov-leik,dug+leik ------ ------ ling/ing=usling ------ ------ les+nad, triv+nad ------ ------ kristning-ning ------ ------ blygsel=sel ------ ------ hjelpsemd=semd ------ ------ brorskap=skap ------ ------ A)klient+ell klientela klientela A)generell generälla generealla S)bomull=ull bomhullo/ullo -ullu S)konferanse=anse konferánssa konferánsa S)program=gram prográmma prográmma S)radio, studio= io rádio, studio rádio/radio,studio S)teater teáhter teáhter verden=veartene= den? ------ ------ Adjektivsuffikser: aktig_ laaketje ------ ------ barnaktig= aktig brennende= ande/ende ------ ------ fruktbar, dyrkbar= bar ------ ------ regulerbar, kontrolerbar =bar 10.10 gylden, sanden = en ------ ------ dyd+ig= ig ------ ------ 10.17 laus/løs ------ ------ leg/lig ------ ------ daglig regelmessig=messig ----- ------ tidsmessig=messig islandsk=sk ------ ------ et/-ete: kroktere, toskete, grinete Fremmede suffiks i norsk: A)transportabel=abel ------ ------- A)tradisjonell= ell tradisjonälla tradisjonealla A)tolerant=ant toleránnta toleránta A)potent=ent potännta poteanta A)konvertibel=ibel ------ ------