aajeske+Sem/Dummytag:aajesk N_ODD ; -> adjektiv hierkeske+Sem/Dummytag:hierkiesk N_ODD ; N_ODD : 3 staviga: Ove Lorentz: Ellision, side 98: The statement expresses that no sequence of vowels is alloed across word boandaries (anticipating our later later conclusion y´that diphthongs are single segments) The rule with the parentheses is thus more general than it wuold need to be to account for the data illustrated here) Lorentz, side 93: In Southern Lappish elisionn may be observed in connection with adding derivational endings to stems as well as in compounding. If a stem needs in vowel and we add a suffix beginning with a vowel we seem always to have ellision of the first of these vowels. In the case of domains containing no word boundaries umlaut will be caused by the remaining vowel, but in the case of elision across word boundaries, including in compound words, this is not the case, as we shall see. 1) bortfall av siste vokal => sme : vaajese -vaajes - baaktjese -baaktjesgærja bangseme - bangsem - tjengkere -tjengker - byjrese -byjres davhkese -davhkes jårrehtse - jårrehts - gierehtse -gierehts _ fæskere -fæsker aajngese - aajnges aeredslåvnese - låvnes njåemele - njåemel + : njoammil vuaperes-sarva = vueperes 2) attributt -s => aerede => aereds - beapmpe aerede aevlerge baabpelge baektehks tjeapohks gallohks gedtehke - gedtie 3) lånord= norsk/svensk => R ; = apostele => apostel => = 1) 4) -e blir ståande baaletje -> baaletjegærja veeljeme -> veeljemegærja - (veeljem-gærja) baastove aahkove aajjove vætnere dåaroje dåaktere - dåakter - eatneme njeeruve- 5) ege -eh (er h- en attributt, og bør falle inn under 2) ? aajege --> aajeh baahtsege - baahtseh - baaktege --> baakteh aarege -> aareh- gaamege = gaameh-gåaroje = gaamege-gåaroje åenghkene fuara gïelehke --> guektiengïeleh eejtege -eejteh gasnege - gasneh tjeapohke- tjeapoeh - både eh og attributt 's' luemege - luemeh viedtehke = vïedth + aajege -- aajeh -tjaetsie = ája (nominativ) K Bergsland: --> ege - eh, Cmp/SgN (ege), Cmp/SgG (egen) 1) Saemien åålmeh-biejjie, 2) Saemien åålmeg-biejjie, 3) åålmege-biejie 4) åålmegen-biejjie Toamma: álbmot = kan tolke slik at "albmot" som en forkortet genitiv = "folkets dag", men det kan også oversettes med "folkedag" albmotriekta = folkerett sme= álbmotbeaivi, álbmogabeaivi = begge er tillatt. åålmeg-almetjh N_ODD-leksikonene må _minst_ deles opp i 2 ulike fortsetningsleksikon N_ODD_cmp-short = 1) + 3) N_ODD_cmp-attr = 2) 1) araabergærja - dette er assimilert til sma, og skal da behandles som et sma-ord på lik linje med andre smaord - går inn som nr.1 (bortfall av siste vokal) 2) araber - gærja Del opp ein del ord etter samansetjingsform Etterpå, sjå på moglege inndelingskriterium: * siste staving * fonologi - * derivasjon * lån/ikkje lån N_IE : biejjie - biejjh- (sol) - biejjh-bielie (solsiden), biejjh-prælloeh (solbriller) biejjie - biejjie- (dag) - biejjie-gærja, dag+bok, biejjh-gærja(solbok) biejjh = som i sme = når i andre ledd= gaskebiejjh-beapmoe bielh´- åabpa = bielie-åabpa gået’-aevjie, gåetie-aevjie gammel overgrodd kåteplass gööt´sijjieh = CMP sme: bohcco-biergu = gentiv- alltid (dyr) dyr har alltid genitiv njoammil-bajka = dyr og produkter av dyr har alltid genitiv. lotti-čivga, njoammil( egentlig forkortet gentiv) gaskabeai-borramuš = beai = alltid som 2. ledd beaive-borramuš = geahčči = geaš = i 2.stavelse kun. bealli = beal = i 2.stavelse miela= miel= 2. stavelelse MIddel-nouns = gaske[beai] -borramuš LEXICON MiddleNouns !!= * __@CODE@__ al+Cmp/Sh+Err/CmpSub:al Rreal ; beaivi+Cmp/Sh:beai Rnoun ; bealli+Cmp/Sh:beal Rreal ; bálda+Cmp/Sh+Err/Orth:báldd Rreal ; gabba+Cmp/Sh+Err/Orth:gabb Rreal ; garra+Cmp/Sh+Err/Orth:garr Rreal ; gaska+Cmp/Sh+Err/Orth:gask Rreal ; geahči+Cmp/Sh:geaš Rreal ; geaidnu+Cmp/Sh+Err/Orth:geaj Rreal ; giehta+Cmp/Sh+Err/Orth:gieh Rreal ; giehta+Cmp/Sh+Err/Orth:giet Rnoun ; guoddá+Cmp/Sh+Err/Orth:guodd Rreal ; guoika+Cmp/Sh+Err/Orth:guoih Rreal ; guoika+Cmp/Sh+Err/Orth:guoikk Rreal ; johka+Cmp/Sh+Err/Orth:joh Rreal ; johka+Cmp/Sh+Err/Orth:jot Rnoun ; liigi+Cmp/Sh+Err/Orth:liig Rreal ; mielde+Cmp/Sh:miel Rreal ; ! From Rnoun, to avoid miel = ShCmp miessi+Cmp/Sh+Err/Orth:mies Rnoun ; muorra+Cmp/Sh+Err/Orth:muorr Rreal ; niibi+Cmp/Sh+Err/Orth:niib9 Rreal ; njunni+Cmp/Sh+Err/Orth:njun Rnoun ; njárga+Cmp/Sh+Err/Orth:njár Rreal ; námmi+Cmp/Sh+Err/Orth:námm Rreal ; oahpaheaddji+Cmp/Sh:oahpaheai Rnoun ; oaivi+Cmp/Sh+Err/Orth:oai Rnoun ; oaivi+Cmp/Sh+Err/Orth:oaiv Rreal ; rista+Cmp/Sh+Err/Orth:ris Rreal ; sadji+Cmp/Sh+Err/Orth:sai Rreal ; siski+Cmp/Sh+Err/Orth:sis Rreal ; ! From Rnoun to avoid sis = ShCmp sáttu+Cmp/Sh+Err/Orth:sáh Rreal ; sáttu+Cmp/Sh+Err/Orth:sát Rnoun ; vuohppa+Cmp/Sh+Err/Orth:vuohpp Rreal ; vuolli+Cmp/Sh:vuol Rreal ; vággi+Cmp/Sh+Err/Orth:váh Rreal ; vággi+Cmp/Sh+Err/Orth:vát Rnoun ; várri+Cmp/Sh+Err/Orth:vár Rreal ; čibbi+Cmp/Sh+Err/Orth:čip Rreal ; šlubbu+Cmp/Sh+Err/Orth:šlubb Rreal ; oahpaheai-studeanta NICKELs kategorisering av sme: kategorisere sma etter dette?: 1) bestemmeselesordet er et substantiv,f eks. mánnábiigá, "barnepike" . De felste sammensatte ord hører til i denne gruppa. 2) Bestemmelsesordet er et adjektiv, f.eks orre-jaepie , ođđajaki 3) Bestemmelsesordet er et adverb eller et postposisjonsuttrykk, feks. dáppeolbmot, "folk her på stedet" = daebpelenalmetjh , sma (gentitiv -> går til regelen om gentiv når noe tilhører noe, folket som tilhører her (daebpele) f.eks. også noerhtelaanti = nordisk noađevuolnáhkki, "hud under kløvbyrden", (av noađi vuolde, "underkløvbyrden). Slike sammensetninger finnes det bare få av. = kan dette tilsvare "vuel-aehpie". låavtegen vuel-aehpie nederste del av teltdekke. - vuelhpie, (vuel-aehpie) nedre kant på kofte. - vuel-aehpie 4) Bestemmelsesordet er et tallord, f.eks čuohtejahki, "århundre", et pronomen, f.eks iešráhkisvuohta, "egenkjærlighet", eller en verbstamme, f.eks boraspire, "rovdyr". Få ord som tilhører denne gruppen- Noen sma-eksepmler? *************************** 1. Bestemmeselesordet er et SUBSTANTIV. 1.1) Bestemmelsesord er et substantiv og står i NOMINATIV ? - Nominativ: - vuelie-baenieh flt. undertenner, tennene i undermunnen - vuelie-bielie den nedre del (av noe) - ålloe-lijnie - vuasta-skaahpoe - Voeje-aeskie 1.2) Sammensatte stedsnavn, fremmede land: Amazon-jeanoe? Fuji-vaerie? Gaske-Amerïjhke? Nuvvos-Àilegas? Juovva-Skállovárri? hvordan for sma? 1.3) Sammensetninger med handler- eller handlingsnomen som grunnord: f.eks gærjatjaeleme tjaetsiejovhkeme lidteme 1.4) Sammensetninger med visse post/-preposisjoner og adverb som også har en nominativform: åvte =for- åvtebaenie= fortann - en fortann av mange fortenner - åvte = fortann Bestemelsesordet i substantiv i nominativ + baenie= REGEL 1 (Nominativ + nominativ) åvtebaenie ålkoe-vaarjoeh, alka-vaarjah flt. yttertøy ålkoe-vætnoe, *alka-vætna utarbeid vuestie-bïegke gaskevåhkoe 1.5) Bestemseleordet står er et substantiv og står i GENITIV : Genitiv: 1.5.1 )ord som betegner avkom, legemsdeler eller produkter av dyr, f.eks: ledtien-tjovke jaevrien-guelie vuelien-bielie= den nedre del (av noe)f.eks på rein åelkien-nåelie 1.5.2) eks: Ord som beteegner språk, står bestemmelsesordet i genitiv: saemien-gïele daaroen-gïele sveerjen-gïele nöörjen-gïele 1.5.3 Geografiske stedsbetegnelser, I sammensatte stedsbetegnelser for fjell, topp,elvemunning osv. står bestemmelsesordet i BÅDE i GENITIV og i NOMINATIV: Genitiv: vaerien-almetje fjellsame, nomadiserende same vaerien-bovtse fjellrein vaerien-goeble snøskavl i fjellet (om sommeren) vaerien-goebpere fjellsopp =*skarke vaerien-johke fjellbekk vaerien-maadtege fjellfoten vaerien-årroje fjellboer Nominativ: ---(Maja, ville satt disse også til genitiv) vaerie-kluptie fjellkløft vaerie-baahkoe fjellside vaerie-raedtie fjellkanten hvor skogen slutter, kanten av fjellet (litt oppe i fjellet), skogbandet; fjellet i mots. til bygda vaerie-tjalle fjellforhøyning vaerie-tjuvvelge fjellrygg Foran andre grunnord brukes nominativ, feks:MAJA: også disse til gentiv: vuotnabahta = jaevrien-mehkie njaelmien-mehkie johkagáddi = johke-gaske land mellom to elver johken-njaelmie, johke-njaelmie elvemunning JOHKENJAELMIE 1.5.4 ARKAISKE bestemmelsesord i genitiv 1.5.5 Hvis bestemmelessesordet er i aktio-Form, forblir formen slik (som pkt 4) tjaeleme-gærja ohtsemeprievie tjaeleme-maskijne 4) -e blir ståande - baaletje -> baaletjegærja veeljeme -> veeljemegærja - (veeljem-gærja) baastove aahkove aajjove vætnere dåaroje dåaktere - dåakter - eatneme njeeruve- 1.7)DOBBELT SAMMENSATTE SUBSTANTIV Et sammensatt ord kan igjen være bestemmelsesord i en ny sammensetning. Da blir det dobbelte bestemmelsesordet som regel forkortet slik at det mister en stavelse: f.eks: Gaskebiejjh-beapmoe - aarkehbiejjh aejlegsbiejjh-skuvle? laavvedsbiejjien skuvle jávregáddi+ sáttu = jávregátsáttu = jaevrien-saadteske, haaven-saadteske 2) Bestemmelsesordet er et ADJEKTIV 2.1) Bestemmelsesordet er et ADJEKTIV : 3) Bestemmelsesordet er ADVERB 3.1 Bestemmelsesordet er ADVERB Bestemmelsesordet er et adverb eller et postposisjonsuttrykk, feks. dáppeolbmot, "folk her på stedet" => daebpelenalmetjh , sma (gentitiv -> går til regelen om gentiv når noe tilhører noe, folket som tilhører her (daebpele) f.eks. også noerhtelaanti = nordisk Adverbet avledet til et attributt, f.eks fra lde -> lds, - åvtelds ------> åvtelde, avtelde forfra, framtil, foran; fremme göökte tsiehkieh åvtelde to "biter" foran (del av reinmerke) bijjelds-giertie ytterklær ----> bijjelde adv. oventil, fra oversiden; *oppe fra bæjngolds-vaarjoeh ----> bæjngolde utvendig, ovenpå, utenom; postp. utenpå bijjelds-vaarjoeh bare flt. ytterklær bæjngolds- ytter- bæjngolds-gåptoe ytterkofte bæjngolds-måvhka ytterbukse bæjngolds-vaarjoeh flt. yttertøy gårroeh-minngelds-saerkie, garrah-minngelds-saerkie reinmerke: saerkie bak på venstre øre minngelds-kruehkie snitt i reinmerke: hake bak åajjelds-gierkie, åajjeles-gierkie = åajvelds-gierkie åajvelds-gierkie åajjelds-gierkie, åajjeles-gierkie stor flat stein bak ildstedet (nærmest båassjoe ) el. foran ildstedet (til vannbeholdere, tjaetsie-lihtieh ) åvtels-kruehkie, avtelds-kruehkie hak foran (reinmerke) Fin: Sma: ssa < [s]na | sne sta < [s]ta | ste ________________________________ -lla < l(na) | -lta < l(ta) | Adv: lde ("frossen" kasus --> adverb?) Moderne finsk: 's' - indre (inne i noe, innefra, inne i) 'l' - ytre (ytre - på,ved, fra, til) bæjngolde utvendig, ovenpå, utenom; postp. utenpå ( kontakt) bæjngolen utenfor; ovenfor (reinflokken) ( ikke i kontakt) (essiv) ____ 3.2 - Bestemmelsesordet er ADVERB åvte-, avte- fram- åvte-baenie, avte-baenie, åvts-baenie, avts-baenie fortann åvte-bielie, avte-bielie framside; fremre del (av noe) åvte-gietjie, avte-gietjie, åvtes-gietjie, avtes-gietjie forende åvte-mennie framspire på horn åvte-munnemh, avte-munnemh flt. framspirer (på reinhorn) (når en sager av hornene, lar en dem sitte igjen, men de faller av seg selv senere) åvte-repmie, *avte-repmie, avte-rupmeske, avte-repmeske framparten av rein (også om den er uslaktet); framparten av reinslakt (hals, rygg, sider og bøger sammen); framstykke av fisk (nest etter hodestykket) åvte-skaarese fremre spire av reinhorn (som reinen graver snøen til side med) åvte-staebnie, avte-staebnie framstevn (på båt) åvte-såeleme, åvte-sueleme, *avte- såeleme framspire (på reinhorn) åvtege, avtege foran, på forsiden åvtehke, avtehke overhode; formann, leder; forstander; overordnet åvtel-baenie = åvte-baenie åvtel-beeli, ovtetje-beeli i forrige tider, før i tiden 1) åvte =for- åvtebaenie= fortann - en fortann av mange fortenner - åvte = fortann Bestemelsesordet i substantiv i nominativ + baenie= REGEL 1 (Nominativ + nominativ) åvtel(h) = for (om tid) av åvteli = åvtelh-bodti = Bestemmelsesordet er Adposisjon + åvtel-beeli, ovtetje-beeli i forrige tider, før i tiden = Bestemmelsesordet er Adposisjon + åvtes= fram : åvtes-juelkie = framfot : åvtese = det kommer av adverbet "åvtese" i retning framover - som deretter siste vokal har falt bort åvtese = framover - åvtes = framover-føttene - i retning adverd: retning - cmp som betegner retning: = Bestemmelsesordet er Adposisjon + Lorentz, side 93 - ellisjon-regel. "If a stem needs in vowel and we add a suffix beginning with a vowel we seem always to have ellision of the first of these vowels." åvtese (bortfalla av vokal) = åvtes = åvtes+juelkie attriubutt: åvtels åvtelh avtes åvtes baenie