Aalkoe-kuvsje Åarjelsaemien gïelesne Rørosesne Tjaktjen 09 Gïjren 10 Buerie aerede Buerie aerede! Buerie biejjie! Buerie iehkede! Buerie jijje! Buerie, buerie! Buaregh! Guktie dov nomme? Guktie dov nomme? Mov nomme… Mov nomme lea …. Guktie bist dov nomme? Guktie jis dov nomme? Guktie viht dov nomme? Im mujhtieh, dov nomme jis? Mov nomme jis … Dov nomme …? Jaa, mov nomme … Ijje, ij mov nomme lea …, mov nomme lea … Guktie dan nomme? Dan nomme … Dan nomme lea … Gie datne leah? Gie datne leah? Manne leam … Gie datne? Gie dellie datne? Gie dle datne? Soptsesth amma, gie leah? Datne leah … Jaa, manne leam … Ijje, ij manne leah … Datne dïhte …? Guktie dan nomme? Dan nomme … Guktie jis dan nomme? Gie dïhte lea? Dïhte lea … Gie dïhte? Gie dellie dïhte? Govlh, gie dïhte? Dïhte lea …? Jaa, dïhte lea … Ijje, ij dïhte leah … Dïhte gujht lea …? Gusnie datne årroeminie? Gusnie datne årroeminie? Gusnie årroeminie? Manne …-sne årroeminie. Prahkesne. Rørosesne. Tråantesne Tydaelesne Romsesne Man båeries leah datne? Man båeries leah datne? Man båeries datne leah? Man båeries datne? Man båeries leah? Manne leam … jaepien båeries. Tallh Telefovne Guktie dov telefovne-nummere? Guktie jis dov telefovne-nummere? Guktie bist dov telefovne-nummere? Mov telefovnenummere lea … Dïhte lea … Ij leah mov naan telefovne. Guktie dov mobijle -telefovne-nummere? Mov mobijle-telefovne-nummere lea … Dïhte lea … Ij mov leah naan mobijle-telefovne. Laahkoehstidh – dov naan åabpa? Dov naan åabpa? Jaa, mov lea åabpa. Ijje, ij mov leah åabpa. Guktie dov åabpan nomme? Mov åabpan nomme lea Mirja. Mov åabpaj nommh leah Saara jïh Maarja. Gusnie dov åabpa årroeminie? Dïhte Rørosesne årroeminie. Man båeries lea dov åabpa? Mov åabpa lea 32 jaepien båeries. Laahkoestidh – laahkoeh Geellege Geelle Gåetehke Maana Nïejte Baernie / baahtje Tjidtjie Aehtjie Åabpa Vïelle Aahka Aajja Aahkove Aajjove Åemie Jyöne neapede Gåeskie gåeskuve Muahra moehrele Seasa sïesele Jiekie jiekuve Tjietsie tjietsuve Gukt’ lea daenbien? Guktie lea daenbiejjien? Guktie lea? Guktie lea datnine daenbiejjien? Guktie datnine? Govlh amma, guktie datnine? Jis lea hijven: Daenbiejjien lea hijven. Hijven lea daenbiejjien. Lea hijven. Hijven lea. Hijven gujht. Mannine hijven daenbiejjien. Hijven mannine daenbiejjien. Jis lea nåekies: Daenbiejjien lea nåekies. Nåekies lea daenbiejjien. Nåekies lea. Lea nåekies. Mannine nåekies daenbiejjien. Nåekies mannine daenbiejjien. ”Ijje-baakoeh” Im daejrieh. Manne daajram. Im guarkah. Manne guarkam. Im maehtieh. Manne maahtam. Im mujhtieh. Manne måjhtam. Im sïjhth. Manne sïjhtem. Im edtjh. Manne edtjem. Im vïenhth. Manne vïenhtem. Barkoe Mejnie datne barkeminie? Mejnie barkeminie? Manne leam … Manne leam lohkehtæjja. Manne …-ine barkeminie. Manne lohkehtæjjine barkeminie. Gubpede båatah? Gubpede båatah? Prahkeste Røroseste Tråanteste Tydaeleste Tromseste Alvdaeleste Olsovistie Glåmoseste Og Jïh Bïenje jïh gaahtoe. Gonnoeh Aahka gonnoeh aajja Forkortes ofte til gon’ Aahka gon’ aajja Mij biejjide daenbiejjien? Mij biejjide daenbiejjien? Daenbiejjien lea … Måanta Dæjsta Gaskevåhkoe Duarsta Bearjadahke Laavvadahke Aejlege Mij biejjide lea jirreden? Jirreden lea … Mij biejjide lij jååktan? Jååktan lij … Våhkoe Jaepien askh Mij askide daelie? Tsïengele Goevte Njoktje Voerhtje Suehpede Ruffie Snjaltje Mietskie Skïerede / gaekere Golke Rahka Goeve Daenbiejjien daatoe? Daenbiejjien daatoe lea golken luhkie-gåalmeden biejjien. Reakeds-biejjie Gåessie dov reakeds-biejjie? Mov reakeds-biejjie lea tsïengelen gaaktseden biejjien. Gåessie datne lih reakadamme? Manne lim tsïengelen 8- b-n reakadamme. Gusnie datne lih reakadamme? Manne lim Mearåhkisnie reakadamme. Gusnie lea? Gusnie mijjieh libie? Mijjieh libie Rørosesne. Mijjieh libie Snåasesne. Nöörjesne. Gaske-Nöörjesne Åarjel-Nöörjesne Laantesne Rommesne Guelpesne Gåetesne Åarjel-Trøndelagesne Saepmesne Skandinavijsinie Tjïehtjelisnie Eatnamisnie Veartanisnie Daabloe-baakoeh Daabloe Daabloehtæjja Daablodh Teernege Balhka Aalkoe Diekie edtja jaksedh Gïen våaroe? Mov våaroe. Dov våaroe. Dan våaroe. Daelie lea mov våaroe. Dellie dïhte mubpien våaroe. Gïen balhka daate / dïhte? Dïhte mov balhka. Dïhte dov balhka. Dïhte Laaran balhka. Gie edtja hajkedh? Manne hajkem. Juhtieh! Manne jåhtam. Manne akte sïllem jåhtam. Manne göökte sïllh jåhtam. Datne tjoerh juhtedh. Ih datne maehtieh juhtedh. Ih datne åadtjoeh juhtedh. Aellieh naemhties-laakan. Naemhties-laakan. Dïhte staaran. Dihte ij leah staaran. Guktie daablodh. Bïejh kåarhtide buartan. Hajkh teernegem. Juhtieh. Sigkh aktem kåarhtem. Lohkh kåarhtem. Vaestedh. Vaestedh gyhtjelassem. Gihtjh gyhtjelassem. Jarkosth saemien-gïelese. Jarkosth daaroen-gïelese. Beapmoeh - aeredsbeapmoeh Aeredsbeapmoeh Maam daen biejjien aereds-beapmose? Daen biejjien lea … Tjaetsie Baahkes-tjaetsie Galme-tjaetsie Tee, löövje Prïhtjege Prïhtjege mielhkine Prïhtjege dïjnehkinie Prïhtjege mielhkine jïh dïjnehkinie Mielhkie Juvse, aabpelsijne-juvse Laejpie Gaahkoe Gaahkoe-snaejrie Gaahkoe-snaejrie vuastine Gaahkoe-snaejrie voejine jih goervine Garre-laejpie Voeje Vuasta Gaampe Goerve Muerjieh Beapmoeh – aeredsbeapmoeh jurjiehtidh Lea buertiem dyöleme? Jaa, dam leam dorjeme Ijje, im leah dam dorjeme Daesnie: Kåahpe Feete Klaase Bustetje Nejpie Tjåagka Leah tjaetsiem doeltehtamme? Leah prïhtjegem voessjeme? Leah mielhkiem juskiedahkeste vaalteme? Leah gaahkoem tjoehpestamme? Gurkesth prïhtjegem munnjien! Vedtesth gaahkoe-snaejriem munnjien! Beapmoeh gudtsiestidh Gudtsien! Gudtsien aelties! Gudtsien aelties beapmoej åvteste! Gussene, gussene! Beapmoeh - gukt`lea? Njaelkies lea? Jaa, daate lea njaelkies. Ijje, ij daate leah njaelkies. Jaa, daate njaelkies maajsta. Ijje, ij daate njaelkies maejstieh. Beapmoeh juerjiehtidh 1. Maam edtjebe byöpmedidh? a. Maam daarpesjibie? i. Buertesne – teellerhke, kåahpe, klaase, tjåagka, nejpie ... ii. Beapmoeh – tjaelieh åesiestimmielæstoem iii. Jovkesh – tjaetsie, aaloe, prïhtjege, löövje ... b. Bovresne mïnnedh – gaajhkesh i. Åesiestidh – ohtsedh ovmessie aatem ii. Bååstede gåatan 2. Juekieh tjïertide – 3 tjïerth a. Baakoejgujmie barkedh i. Mov 1000 baakoeh ii. Beapmoeh baakoelæstoe iii. Lohkehtæjjam gihtjedh b. Baakojde nuhtjedh – saemiestidh 3. Aelkedh beapmojde barkedh a. Buertiem dealodh b. Beapmoeh jurjiehtidh c. Byöpmedidh d. Sjeakodh Beapmoej mænngan – soptsestidh dan bïjre, gyhtjelassh, baakoelæstoeh Maam sïjhth? Maam datne sïjhth? Manne prïhtjegem sïjhtem. Maam sïjhth? Manne löövjem sïjhtem. Maam dellie datne sïjhth? Manne gujht prïhtjegem sïjhtem. Manne sïjhtem lïegkestidh. Datne sïjhth byöpmedidh. Dïhte sæjhta onne-gåetesne mïnnedh. Maam datne maahtah? Maam datne maahtah? Manne maahtam tjoejkedh. Maam datne sïjhth darjodh? Manne sïjhtem lïegkestidh. Maam datne edtjh? Manne edtjem byöpmedidh. Maam datne leah dorjeme? Maam datne leah dorjeme? Manne leam … eksamenem tjaaleme. påaste-gåatesne orreme. giertie-sijjesne barkeme. tjåanghkosne orreme. baanghkesne orreme. lopmh baaleme. bïjlem vuajeme. barkosne orreme. Gie lea påaste-gåetesne orreme? Jenny lea påaste-gåetesne orreme. Jenny. Jenny dïhte. Maam Jenny dorjeme daen biejjien? Jenny lea påaste-gåetesne orreme. Dïhte lea påaste-gåetesne orreme. Lea Jenny påaste-gåetesne orreme daen biejjien? Jaa, Jenny lea påaste-gåetesne orreme daen biejjien. Jaa. Ijje, ij Jenny leah påaste-gåetesne orreme daen biejjien. Ijje. Maam datne leah dorjeme? Maam datne leah dorjeme? Manne leam ……. prïhtjegh voessjeme gaahkoesnæjrah tjoehpestamme tjaetsiem doeltehtamme byöpmedamme jurjiehtamme bovresne mïnneme buertiem dyöleme buertien sjyökeme lihtide bïsseme Gie lea buertiem dyöleme? Manne leam dam dorjeme Dïhte lea buertiem dyöleme Gie lea bovresne orreme? Datne leah bovresne orreme Maam datne dorjeme daen biejjien? Manne leam jurjiehtamme. Toini bovresne orreme daen biejjien? Jaa, Toini ( lea) bovresne orreme daen biejjien Ijje, ij Toini leah bovresne orreme daen biejjien Aereden tjuedtjielidh Tjuedtjielidh Manne tjuedtjelem Datne tjuedtjelh Dïhte tjuedtjele Gåessie datne tjuedtjelh? Manne tsåahka 0700 tjuedtjelem. Gaavestidh Manne gaavestem Datne gaavesth Dïhte gaaveste Mov gaavesh båetieh Nahkestidh Manne nahkestem Datne nahkesth Dïhte nahkeste Nahkerh båetieh Manne dan nahkeren Nahkeri sisnie Manne vihth nahkestem. Aereden tjuedtjielidh Åeredh I Manne åaram Datne åarah Dïhte åara v.g. Manne seangkosne åaram. Datne dov seangkosne åarah. Dïhte Laaran rööpses seangkosne åara. Gusnie datne åarah? Seangkosne? Dov seangkosne? Dov veelkes seangkosne? Dov myövhkes tjeehpes seangkosne? Jeatjah baakoeh? Gusnie dov seangkoe? Mov seangkoe åareme-tjïehtjelisnie, gåetesne, Snåasesne. Mij klaerie dov seangkoe? Mov seangkoe lea rööpses. Man gamte dov seangkoe? Mov seangkoe lea 120 cm gamte. Aereden fahkedh Fahkedh III Manne fahkam Datne fahkah Dïhte fahka/ fahkoe Gåessie datne fahkah? Manne tsåahka 0800 fahkam. Gusnie datne fahkah? Manne mov seangkosne fahkam, gaptjesen nuelesne. Manne mov rööpses seangkosne fahkam, gaptjesen nuelesne jïh manne tsåahka 0700 fahkam. Datne fahkes? Jaa, manne leam fahkes. Jeatjah baakoeh jallh gyhtjelassh? Laavkome-tjïehtjelisnie Laavkodh II Manne laavkoem Datne laavkoeh Dïhte lååvke Gusnie datne laavkoeh? Manne mov laavkome-tjïehtjelisnie laavkoem. Manne mov laavkome-tjïehtjelisnie laptesne laavkoem. Gåessie datne laavkoeh? Manne aereden laavkoem. Manne tsåahka 0700 laavkoem. Bïssedidh Manne bïssedem Datne bïssedh Dïhte bïssede Skubpedh VI Manne skubpem Datne skubph Dïhte skubpie Baenieh skubpedh Baakoeh-lïereme 1. Tipspromenad 1. 1. Gyhtjelasse Mij lea reaktoe: 1. Manne prïhtjege jåvka. X. Manne prïhtjegem jovkem. 2. Manne prïhtjegem jovkh. 2. Gyhtjelasse Mij lea “kjøpe” åarjelsaemiengïelesne? 1. åeredh x. åbrodh 2. åestedh 3. Gyhjelasse Gie lea Nöörjen saemiedigkiepresidente? 1. Egil Olli x. Lajla Susanne Vars 2. Aili Keskitalo 4. Gyhtjelasse Man jïjnjh lea golmeluhkietjïjhtje plusse njieljieluhkiegaektsie 1. gaekstieluhkievïjhte x. golmeluhkiegöökte 2. uktsieluhkiegovhte 5. Gyhtjelasse Man gellieh læstoeh Åarjelsaemien dajveste lea daelie Saemiedigkesne? 1. akte x. göökte 2. golme 6. Gyhtjelasse Gie lea direktööre Saemiedigkesne? 1. Egil Olli x. Heidi Salmi 2. Rune Fjellheim 7. Gyhtjelasse Man gellieh Saemiedigkien veeljeme-gievlieh? 1. tjïjhtje x. uktsie 2. luhkiegolme 8. Gyhtjelasse Man gellieh lihtsegh lea daelie Saemiedigkesne? 1. golmeluhkieuktsie x. njieljieluhkiegolme 2. golmeluhkietjïjhtje Vaarjoeh Guktie datne daen aereden gåårvedamme? Daen aereden manne måvhkah jïh abpesem gåårvedamme. Guapa Lijhkie-måvhka Lijhkie-sjåarhtoe Måvhka Tjovle, tjavla Gåptoe Sjåarhtoe Abpese Gurremeabpese Lijnie Gaamegh Steeblegh Vaanhtsh, gamhtsh Tjohpe Gajpe Daen biejjien manne rööpses tjovlem gåårvedamme. Klaerieh Rööpses Viskes Plaave Kruana Provne Tjeehpes Veelkes