abpe	hele	S2
aadtjegh	nettopp	S2
aehtjie	far	S2
aejkie	gang	S2
aelhkie	lett; lettvint	S2
aellieh	ikke (du)	S2
aerebi	før	S2
aerede	morgen	S2
aerviedidh	anta; forstå; ane	S2
ajve	bare	S2
akte	en; ei; ett	S2
aktine	sammen med	S2
almetje	menneske	S2
almetji ektesne	sammen med mennesker	S2
altese	hans; hennes; deres; sin; sine	S2
ammes	fremmed; ukjent	S2
annje	ennå	S2
astedh I	ha tid	S2
baahtsedh IV	slippe fram; komme løs	S2
baaktoe	ved; om; via; forbi	S2
baalte	ved siden av	S2
baernie	gutt	S2
barkedh IV	arbeide	S2
barkoe	arbeid	S2
beagkoes	vindfullt	S2
bealesne	ved siden av	S2
beapmoe	mat	S2
bearkadidh	berge seg; klare seg	S2
bïerkenidh	klare seg; berge seg	S2
bearkoe	kjøtt	S2
bearkoejoptse	kjøttsuppe	S2
bearkoekrovhte	kjøttgryte	S2
beetnegh	penger	S2
bïejedh I	legge; sette	S2
bïejeme	lagt; satt	S2
biejjie	dag	S2
biejjegi	om dagene	S2
biejjeste	fra dagen	S2
bielie	halv	S2
bïenje	hund	S2
bigkedh VI	bygge	S2
bijjelen	over; forbi (om tid)	S2
bijjelen luhkie	over ti	S2
bijjene	oppe	S2
bïjle	bil	S2
bïjlebovre	bilbutikk	S2
bïjre	om; angående	S2
bïjvele	varm	S2
bïlledh IV	være redd; frykte	S2
boehth	midt imot; rett overfor	S2
bovre	butikk	S2
bovtse	rein	S2
buaregh	god dag; når man håndhilser	S2
buektiehtidh	kunne; greie; få seg til (å gjøre); få til (noe)	S2
buerie	gode; velgjerning; bra	S2
buvrie	bur; stabbur	S2
byöpmedidh	spise	S2
bööremes	best	S2
båarasåbpoe	eldre	S2
båatsoeburrie	reineier	S2
båatsoesaemie	reindriftssame	S2
båeries	gammel	S2
båetedh I	komme	S2
bååstide	tilbake	S2
daan aereden	i morges (denne morgenen)	S2
daalhkesh	medisin	S2
daarpesjidh	trenge; behøve	S2
daate	denne; dette	S2
dabranidh	bli hengende fast; feste seg (til noe)	S2
dej voessi sïjse	inn i de sekkene	S2
daejredh I	vite	S2
daelie	nå	S2
daemies	tam	S2
daen biejjien	i dag	S2
daerpies	nødvendig	S2
daesnie	her	S2
daeverh	ting	S2
dagkarinie	slik; slik som den	S2
dagke	så; jaså; vel (spørreord)	S2
dagkeres	slik; slik som den	S2
dah	de	S2
dah guaktah	de to	S2
dahkoe	dit; dit hen; dit over	S2
dallegh	straks	S2
damtedh IV	kjenne; føle; smake på	S2
dan	så	S2
nåake	dårlig (om klær, vær, beite, helsetilstand osv.)	S2
vaenie	lite	S2
darjodh II	gjøre	S2
datne	du	S2
Dearna	Tärna	S2
debpene	der borte	S2
deerpegh	fornødenheter; mat; utstyr; pengemidler (i mindre målestokk)	S2
dellie	da; den gang; så; derpå	S2
desnie	der	S2
diekie	hit	S2
dih	de (kortform av dijjieh)	S2
dïhte	han; hun; den; det	S2
dijjieh	dere	S2
doekedh IV	selge	S2
doestedh IV	tore; våge	S2
doete	den; det der (nærmere deg)	S2
dohte	den; det der borte (fjernere)	S2
don biejjien	forrige dag	S2
dov	din; ditt	S2
dubpene	der borte	S2
dulvies	som er i flom	S2
dunnie bealesne	der borte på den andre siden	S2
dusnie	der borte	S2
dågka	tobakk	S2
dån	du (kortform av datne)	S2
dåtnoeh	dere to	S2
dååpmehke	ørret	S2
eah	de ikke	S2
eakan	de to ikke	S2
ean	vi to ikke	S2
edtjedh IV	skulle	S2
eejhtegh	foreldre	S2
eensi	skikkelig; ordentlig	S2
eerkedh VI	erte; forarge	S2
ektesne	sammen	S2
enn	enn	S2
ennje	ennå	S2
faatoes	som mangler	S2
faelhkiebaernie	forlovet gutt eller mann	S2
fealadidh	reise; fare; drive på å farte	S2
fïerhtene	hver; hvert	S2
fievsie	fjøs	S2
foeresjidh	frakte; bringe	S2
fuehpesne	ha det travelt	S2
fuehpemisnie	i travelheten	S2
gaaje	særlig; veldig	S2
gaajhke	alt	S2
gaajhkesh	alle sammen (om mennesker)	S2
gaajhkesh dovnesh	alle sammen (om mennesker)	S2
gaaktsede	åttende	S2
gaertene	gård	S2
gaskebiejjie	middag; midt på dagen	S2
gaskejïjje	midt på natten	S2
geajnoe	vei	S2
geelle	mann; husbond	S2
geerve	vanskelig; dårlig (om vær)	S2
geervedovvedh IV	bli voksen	S2
geesjelihks	ordentlig; skikkelig	S2
gellie	(hvor) mange; mange; en del	S2
gelmedh I	fryse	S2
gie	hvem	S2
giedtie	reingjerde	S2
gieh	hvem (hvilke personer)	S2
gïehtjedidh	se over; se grundig etter	S2
gïele	språk; stemme	S2
gieltegs	spennende	S2
gïete	hånd; arm	S2
gïhpelaejpie	bløtkake; kremkake	S2
gihtjedh VI	spørre	S2
goh	som; da; den gang da	S2
golme	tre	S2
golmeluhkie	tretti	S2
gon	og (forkortelse av gonnoeh)	S2
gosse	når; da (om tid)	S2
gossehts	hoste	S2
govhtede	sjette	S2
govledh IV	høre	S2
guarkedh III	forstå	S2
guelie	fisk	S2
guessie	gjest	S2
guevtele	skogløs fjellvidde; snaufjell	S2
guhkiem	lenge	S2
guhtsedh I	våke; være våken	S2
gujht	nok; jo; allikevel; da; nå	S2
gujmie	med	S2
guktie	hvordan	S2
guktie gåarede?	Hvordan går det?	S2
gusnie	hvor	S2
guvvie	bilde; kort	S2
gæbjan	syk; sykelig	S2
gæjhtoe	takk	S2
gænnah	ikke (forsterkende)	S2
gærhkoe	kirke	S2
gæstoe	kiste	S2
göökte	to	S2
göökteluhkie	tjue	S2
gööledh	fiske	S2
gåeblie	snøskavl	S2
gåabph	hvor; hvor hen	S2
gåajkoe	til; hen til; henimot	S2
gåalmede	tredje	S2
gåaltoe	snøføyk	S2
gåaradidh	gå an; være mulig; være høvelig	S2
gåatome	beite	S2
gåessie	når; når da	S2
gåetie	hus	S2
gåmma	gift kone; frue	S2
gåmmebe	vedkommendes kone; vedkommendes hustru	S2
gamhtse	hanske	S2
gårroebielie	venstre side	S2
hïejeguvvie	bryllupsbilde	S2
hierkie	hest	S2
hijven	bra	S2
hosbåanta	husbonde	S2
hov	jo; da	S2
hævvi	selvfølgelig	S2
ibie	vi ikke	S2
idien	dere to ikke	S2
ietniengïele	morsmål	S2
ij	han ikke; hun ikke; den ikke; det ikke	S2
ij naan maana	ingen barn	S2
ijje	nei	S2
iktegisth	bestandig	S2
illedh VI	gjøre ferdig; klargjøre	S2
im	jeg ikke	S2
im daejrieh	jeg vet ikke	S2
jaepie	år	S2
jaevrie	sjø; vann	S2
jakseme mieresne	innen rekkevidde	S2
jallh	eller	S2
jarhpoeh	vilter; skøyeraktig	S2
jeatjah	annen; annet; andre	S2
jerkiehtidh	snu plutselig; vende om plutselig	S2
jiehtedh I	si	S2
jiekie	fars eldre bror	S2
jieledh I	leve	S2
jienebh	flere	S2
jïh	og	S2
jïjje	natt	S2
jïjjen	om natten	S2
jïjnjesh	mange sammen (om mennesker)	S2
jïjnje	mye	S2
jïjnjh	mange	S2
jïjtje	selv	S2
jïrreme	margbein; marg	S2
jis	nå; i sin tur	S2
joe	allerede	S2
joekoen	særlig; særdeles; særskilt	S2
johketje	liten bekk	S2
jovkedh IV	drikke	S2
juhtedh I	flytte	S2
juktie	slik at; fordi; da; når; for at; så at	S2
jurjiehtidh	lage i stand mat	S2
jyöne	morbror; mors bror eller fetter; onkel (på mors side)	S2
jåasoeh	tøysete; finner på tull	S2
jåhtajidh	flytte av sted; bryte opp; dra av sted	S2
jååktan	i går	S2
kilovmeter	kilometer	S2
klaerie	farge	S2
klaasse	klasse	S2
kontovre	kontor	S2
kraanna	nabo	S2
kruana	grønn	S2
kråvnah	kroner	S2
kuvsje	kurs	S2
kåahpe	kopp	S2
lea	han er; hun er; den er; det er	S2
leekedidh	slakte flere dyr	S2
librie	lever	S2
lïegkedidh	hvile	S2
liehties	billig	S2
lïeredh IV	lære seg	S2
leeredh VI	lære ut; undervise	S2
lihtievåarhkoe	koppskap	S2
lijnie	tørkle; duk	S2
lijrehtidh	leie noe i band (hund, rein, hest osv.)	S2
lissie	tillegg	S2
lissine	i tillegg	S2
lohkedh IV	lese	S2
lohkehtæjja	lærer	S2
luhkie	ti	S2
luhkiegåalmede	trettende	S2
luhkiemubpie	tolvte	S2
luhkievoestes	ellevte	S2
luste	moro; fornøyelse; hygge		S2
lusten gaavhtan	for moro skyld	S2
luvnie	hos	S2
læjhkan	likevel	S2
löövje	te	S2
låavthgåetie	teltkåte	S2
låhkede	tiende	S2
låhkoe	leksjon	S2
maa	jo visst; sannelig	S2
maadthskuvle	grunnskole	S2
maam	hva	S2
maam joem	ett eller annet	S2
maana	barn	S2
maanagïerte	barnehage	S2
madtan	dårlig; syk	S2
maehtedh I	kunne	S2
magkeres	hva slags; hva for	S2
magkerh	hva slags; hva for	S2
man båeries	hvor gammel	S2
man gellie	hvor mange	S2
man guhkiem	hvor lenge	S2
man jïjnjh	hvor mange	S2
man jïjnje	hvor mye	S2
man åvteste	hvorfor	S2
mannasinie	hvorfor; til hva	S2
manne	jeg	S2
measetje	liten reinkalv	S2
meatan	med	S2
mehkienjaevrie	Buktsjøen	S2
mejtie	mon; om (innleder spørresetninger)	S2
mennie mieresne tsåahka?	Hvor mange er klokken?	S2
mestie	hvorfra; hvorigjennom; hvorfor	S2
mielhkie	melk	S2
mietie	langs; langs etter; henover; bortover	S2
mij	hva	S2
mïnnedh IV	gå; ta en tur; besøke	S2
mohte	men; mot; i motsetning til	S2
monnen bïjre	om oss to	S2
motovre	motor	S2
mov	min; mitt	S2
mov bïjre	om meg	S2
muadta	pels; pesk; mudd	S2
mubpie	andre	S2
mujhtedh I	huske; minnes	S2
murriedidh	trives; hygge seg	S2
mænngan	etter; etterpå; senere	S2
mån	jeg (kortform av manne)	S2
månnoeh	vi to	S2
naa	temmelig; nokså	S2
naan	noe; noen	S2
nehkiehtidh	puffe; skyve (fram, på, ut); (holde på å) skyve på	S2
nelnie	på; oppe på	S2
nïejte	jente	S2
niestiesvoesse	nistesekk	S2
nimhtie	slik; på den måten	S2
njieljede	fjerde	S2
njoektjeme	tunge	S2
noerhtelen	nordafor; nord om	S2
nomme	navn	S2
novh	jo; visst	S2
novh hævvi	selvfølgelig	S2
noere	ung	S2
nuerebe	yngre	S2
nyjsenæjja	kvinne	S2
nænnoes	sterk; solid; holdbar	S2
Nöörje	Norge	S2
nåake	dårlig	S2
nåå buerie veasome hov	vi lever bra	S2
nååts	enn	S2
ohtsedidh	lete	S2
ohtsemebiejjie	søknadsfrist (dag)	S2
ojhte	nettopp; jo visst (som ventet)	S2
oktegh	alene	S2
olkese	ut	S2
onne	liten	S2
orre	ny	S2
orregåetie	nyhus	S2
ov jösses	”du store min”	S2
plaave	blå	S2
prïhtjege	kaffe	S2
prïhtjegh	kaffebønner; malt kaffe	S2
provhkedh IV	bruke; pleie; pleie å ha	S2
pruvredh VI	gifte seg	S2
pruvres	(er) gift	S2
pruvvie	bru	S2
raavre	røye (fisk)	S2
radtjoes	rask; effektiv	S2
reakadidh	fødes	S2
reakedsbiejjie	fødselsdag	S2
reaktoe	sant	S2
riejries	ferdig; klar	S2
ringkedh VI	ringe	S2
rudtje	rygg	S2
ryöjredamme	gjort seg ferdig; reiseklar	S2
ryöjredidh	gjøre seg ferdig; reiseklar	S2
rööpses	rød; rødt	S2
råakedh IV	møte; treffe	S2
saejriedidh	smerte; gjøre ondt; verke	S2
saelhtie	salt	S2
saemie	same	S2
saemien	samisk	S2
Saemien Sijte	Saemien Sijte (Sørsamisk museum og kultursenter i Snåsa)	S2
saemiestidh	snakke samisk	S2
seamma	det kan være det samme	S2
seamma samme; like	S2
seenhte	sent	S2
sïerrenohke	fremmed	S2
sih	de (kortform av sijjieh)	S2
sïjhtedh IV	ville; ønske; ville ha; ville være	S2
sijjie	sted; plass	S2
sjïdtedh IV	bli	S2
sjïere	særskilt; for seg	S2
skïemtjes	syk	S2
skilkedh VI	ødelegge	S2
skuvle	skole	S2
skuvtere	skuter	S2
skaavhtege	her: skap	S2
slahtjan	ødelagt; i ustand; gått i stykker (må repareres)	S2
slïekte	slektning; slekt	S2
slïekti luvnie	hos slektningene	S2
slærra	slede	S2
soptsestidh	fortelle; snakke med noen	S2
sovhtine	(er) forkjølet	S2
sovmedh IV	anta; ha en mistanke om at	S2
stoerre	stor	S2
Stoerregarse	Storfossen	S2
stoerregeajnoe	storveien	S2
ståapoe	hus	S2
stååkedidh	leke	S2
suehpeden	i kalvingstiden; mai	S2
sveehkestidh	ta av (fra sti); vike til side som snarest	S2
sæjloes	trett; sliten; utmattet	S2
sån	vel	S2
tabledth	tabletter	S2
tjaebpies	pen; vakker; skjønn	S2
tjahkasjidh	sitte	S2
tjeapohkelijnie	halstørkle	S2
tjeehpes	svart	S2
tjidtjie	mor	S2
tjiehtjele	rom	S2
tjïjhtjede	sjuende	S2
tjoejkedh IV	gå på ski	S2
tjoeveridh	måtte	S2
tjorme	fjorårskalv	S2
tjuedtjielidh	stå opp	S2
tjuetie stoerretjuetie	hundre tusen	S2
tjöödtjehtidh	stoppe opp litt; bli stående	S2
tjöödtjestidh	stanse; stoppe opp litt; bli stående	S2
tjööjjeste	kvalme	S2
tjööke	kjøkken	S2
tjöönghkeme	plukket; samlet	S2
tjåadtjodh II	stå	S2
tjåanghkoe	møte; samling	S2
tjåetskeme	kulde; kaldt vær	S2
tjaakanidh	rommes; få plass	S2
traktovre	traktor	S2
tryjjedidh	trives	S2
tsagkeme	pakket (i sekk); puttet forskjellige ting i noe	S2
tseegkedh VI	sette opp; reise opp	S2
tsåahka	klokke	S2
onne	liten	S2
unnebe	mindre	S2
ussjedidh	tenke (over); akte å gjøre noe; fundere	S2
vaarjoe	klesplagg	S2
vaarjoeh	klær	S2
vaarjoevåarhkoe	kleskap	S2
vaedtsedh I	gå	S2
vaejlie	feber	S2
vaeltedh I	ta	S2
vaenie	lite	S2
vaerie	fjell	S2
vaerieståapoe	fjellstue	S2
vaesedh I	passere; gå forbi; komme ut av syne	S2
vealasjidh	ligge på siden; ligge eller sitte; lent til noe (f.eks. til albuen eller mot hånden)	S2
vearelde	vær	S2
veasome	liv; levned	S2
vedtedh IV	gi	S2
veelkes	hvit	S2
viehkie	hjelp	S2
viehkiehtidh	hjelpe	S2
vielie	til (i tillegg); mer; (med nektelse) lenger	S2
vïenhtedh IV	tro; mene; anta; tenke	S2
vïjhtede	femte	S2
vïssjedh VI	gidde; orke	S2
voejhkelidh	prøve (å gjøre noe); ta fatt	S2
voesse	sekk	S2
voessjedh IV	koke	S2
voestegh	først	S2
voestes	første	S2
vuartasjidh	se på; betrakte; se etter; passe på	S2
vuejedh I	kjøre	S2
vuejemeleahpa	sertifikat; førerkort	S2
vuejije	sjåfør	S2
vuejnedh I	se	S2
vuelkedh I	dra av gårde; reise (av sted)	S2
vuesiehtidh	vise	S2
våarhkoe	skap; forvaring; gjemmested	S2
våhkoe	uke	S2
vååjnedh V	synes; vises; sees; se ut (som)	S2
övtebe	tidligere; forrige	S2
aatskadidh	prøve; forsøke	S2
åabpa	søster	S2
åadtjodh II	få	S2
åajaldehtedh	glemme	S2
åajsodh II	klare; makte; orke; overvinne	S2
åehpies	kjent	S2
åejjieh saejriedieh	hodet verker	S2
åejvie	leder; hovedperson	S2
åelkiesbielie	høyre side	S2
åeredh I	sove	S2
åeremesijjie	sovested; soveplass	S2
åeremetjiehtjele	soverom	S2
åesiestæjja	kjøpmann; handelsmann	S2
åestedh I	kjøpe	S2
Aahkajaevrie	Aahkasjøen	S2
aaj	også	S2
aajkohke	søskenbarn; fetter; kusine	S2
åktsede	niende	S2
ålkoelisnie	utenfor	S2
aaltoe	simle	S2
årrodh II	være; bli (forbli); oppholde seg; bo	S2