aaj nb adgangsbegrensning nbDEF begrenset mulighet til å bli opptatt som elev ved en skole, medlem av en forening o.l.; jf. lukket studium nbMRKN I skoleverket er det karakterer og eventuelle tilleggspoeng som avgjør et eventuelt opptak. klass skole smi → tjaangemetjanghkestehteme (bremse en prosess), - gaertjiedimmie nbDEF gaertjiedamme nuepiem learohkine skuvlesne sjïdtedh, lihtsege siebresne j.n.v.; vd. gaptjeldihkie lohkeme nbMRKN Skuvlide kaarakterh jïh lissiepoengh muenieh mejtie åådtje tjaangedh . aak nb adjunkt nbDEF person med cand.mag.-eksamen eller tilsvarende og med praktisk-pedagogisk tilleggsutdanning klass skole smi → adjunkte nbDEF almetje man lea cand.mag.-eksaamene jallh seammaleejns jïh praktigke-peedagogihke lissieööhpehtimmiem. abq nb akademiker nbDEF person med høyere utdanning klass skole smi → akademikere nbDEF almetje man lea jillebe ööhpehtimmiem abs nb akademisk borgerbrev nbDEF dokument som viser at en person er opptatt som student ved et norsk universitet; jf. immatrikulering klass skole smi → akademigke lihtsegeprieviem, - åelieprieviem nbDEF tjaalege mij vuesehte almetje lea studentine universiteetesne nöörjesne kud nb allmenndanning nbDEF et visst nivå av kunnskaper og kultur og skikk og bruk; jf. allmennutdanning klass skole smi → åålmegh-maahtoe nbDEF maaje maahtoem kultuvren, voeti jïh vuekiej bijre; vd. almetjelearoe aec nb allmennfag nbMRKN Norsk, naturfag, samfunnsfag, fremmedspråk og matematikk er allmennfag. klass skole smi → åålmegh-faage nbDEF skuvlefaagem jåarhkeskuvlesne mij ektiemaahtoem nænneste; vd. barkoefaage nbMRKN Daaroengïele, eatnemefaage, ektievuekiefaage, ammesgïele jïh madtematigke leah ektiemaahtoefaagh. aef nb allmennlærer ; lærer nbDEF fagutdannet lærer i grunnskolen som underviser i de fleste obligatoriske fagene klass skole smi → åålmegh-lohkehtæjja ; lohkehtæjja, ööhpehtæjja, learere nbDEF lohkehtæjja man lea lohkehtæjja-ööhpehtimmiem jïh jïjnjebine faagine ööhpehte. aei nb allmennutdanning nbDEF utdanning med hovedvekt på allmennfag; jf. yrkesutdanning klass skole smi → åålmegh-ööhpehtimmie nbDEF ööhpehtimmiem gusnie ektiemaahtoe lyövlehkommes faagine; vd. barkoeööhpehtimmie aez nb analfabet nbDEF person som verken kan lese eller skrive klass skole smi → analfabete nbDEF almetje gie ij maehtieh tjaeledh lohkedh afo nb andrespråk ; språk nbDEF fremmedspråk som en behersker best og bruker mest etter sitt eget morsmål klass skole smi → mubpiengïele; nubpiengïele ; gïele nbDEF ammesgïelem mij bööremes maahta jïh jïjnjemes soptseste gosse ij ietniengïelem soptsesth. anb nb aspirant nbDEF person som gjennomgår en viss praksis- eller prøvetid under utdanningen nbMRKN Aspiranter finnes i f.eks. politiet, i utenrikstjenesten, i Forsvaret og i høyere bibliotektjeneste. klass arbeid skole smi → learohke; aspirante nbDEF almetje mij lea tijjem barkeminie- jallh liereminie ööhpehtimmien doekoe nbMRKN Learohkh gååvnesieh povlitijesne, ålkoerijhkebarkosne, Vaarjelimmesne, jillebe gærjagåetiebarkosne j.n.v. (gærjagåetie – bibliotek AJ). aok nb audiopedagog ; pedagog nbDEF lærer for hørselshemmede klass skole smi → audiopedagoge ; peedagoge nbDEF ööhpehtæjja bieljehts almetjide kme nb avgangsklasse ; klasse nbDEF klasse som skal ta avsluttende eksamen i løpet av skoleåret klass skole smi → minngemesklaasse ; klaasse nbDEF edtja minngemes eksaamenem vaeltedh daan skuvlejaepien ato nb barnehage ; daghjem; førskole; korttidsbarnehage nbDEF institusjon som oftest drives av kommunene, med pedagogisk tilrettelagt virksomhet for barn fra 0 til og med 5 år klass skole smi → maanasïjte; maanagierte ; biejjiehïejme; åvteskuvle; boelhketje maanasïjte; boelhketje maanagierte nbDEF institusjovne mij siejhme tjielten nuelesne, gusnie peedagogihke byjreske smaavemaanide, 0 – 5 jaepien båeries. atq nb barnehagekonsulent ; konsulent nbDEF konsulent i det offentlige som har ansvar for barnehagesaker klass admin skole smi → maanasïjtekonsulente; maanagiertekonsulente ; konsulente nbDEF konsulente bæjjoesgoevtesne man diedte lea maanagierte-aamhtesh gietedalledh atr nb barnehagekontor nbDEF kontor i større kommuner som har ansvar for den daglige driften av kommunale barnehager og barneparker, og for oppfølging og iverksetting av vedtak truffet av barnehagenemnda eller andre folkevalgte organer klass admin skole smi → maanasïjte kontovre; maanagiertekontovre nbDEF stoere tjieltine leah maanagiertekontovrh mah edtjieh tjielten maanagiertieh juhtiehtidh, geehtedh jïh tsihkijidh maanagierteneemden jallh jeatjah almetjeveeljeme moenehtsi stillemh krg nb barnehagenemnd nbDEF politisk sammensatt utvalg i en kommune som har ansvaret for barnehagesaker klass admin skole smi → maanasïjtemoenehtse; maanagiertemoenehtse nbDEF politigke moenehtsem tjieltesne, maanagierteaamhtesh dej diedte att nb barnehageplass nbDEF adgang til å gå i barnehage klass skole smi → maanasïjtesijjie; maanagiertesijjie nbDEF luhpiem maanagiertesne vaedtsedh aub nb barneoppdragelse nbDEF måte å oppdra barn på klass skole sosial smi → maanabijjiedimmie nbDEF vuekiem maanah bijjiedidh auc nb barnepark nbDEF kommunalt eller privat anlegg der småbarn kan leke utendørs under tilsyn av voksne noen timer om dagen klass skole smi → maanagaertie nbDEF tjielten jallh privaate gaertiem gusnie smaavemaanah maehtieh ålkine stååkedidh naan gille tæjmoeh fierhten biejjien, geervealmetji åelesne. kmc nb barnetrinn ; barneskole ; folkeskole nbDEF del av den obligatoriske grunnskolen, fra 1. til 7. klasse; jf. ungdomstrinn nbMRKN Barnetrinnet tilsvarer den tidligere barneskolen og før det folkeskolen. klass skole smi → maanadaltese ; maanaskuvle ; almetjeskuvle nbDEF biehkiem maadthskuvlesne, 1. – 7. klaassese; vd. noeredaltese nbMRKN maanadaltese lea seamma goh aerebi gohtjesovvi maanaskuvlem, jïh dan åvtelen almetjeskuvlem. avk nb bedriftslære nbDEF lære om hvordan man driver en bedrift økonomisk og administrativt nbMRKN Bedriftslære er fag ved lærlingskolene. klass skole smi → darjomeslearoe nbDEF learoem darjemes-ekonomije, jïh –reeremen bijre. nbMRKN Eantemelearoe lea faagem learohkiskuvlesne/learohkikuvsjesne. avl nb bedriftsøkonomi nbDEF lære om økonomisk virksomhet i en bedrift nbMRKN Bedriftsøkonomi er fag ved enkelte studieretninger i videregående skole og er et sentralt fag i videre økonomiske studier. klass skole smi → darjomes-ekonomije nbDEF learoem guktie ealamatjem eantemisnie nbMRKN Muvhth lohkemesuerkesne jåarhkeskuvlesne darjemes-ekonomije aaj faagem, jïh voernges faagem darjemes lohkemisnie kuq nb bestå nbDEF om prøve, eksamen e.l.: greie kravene som stilles og få et godkjent resultat klass skole smi → dåhkasjidh nbDEF pröövem, eksamenem j.s.: hijvenlaakan buektiehtidh maam lea stilleme bbz nb biologi nbDEF lære om livsprosessene hos planter og dyr nbMRKN I grunnskolen går biologi inn i o-faget, i videregående skole er biologi en del av naturfaget. klass skole smi → biologije nbDEF learoem guktie sjædtoej juvri jielemh nbMRKN Maadthskuvlesne biologije lea o-faagesne meatan, jïh jåarhkeskuvlesne biologije naatuvrhfaagesne jis. kmg nb bokmål nbDEF en av de to offisielle formene av norsk, utviklet fra dansk skriftspråk med påvirkning fra norsk talemål; jf. nynorsk klass skole smi → daaroengïele nbDEF nöörjen leah göökte vihtiestamme tjierth daaroengïelesne, jïh gærjagïele dam aktem. Daanerijhken tjaaleldh gïeleste lea evtiedamme jïh nöörjen njalmeldh gïeleste haemiedamme; vd. daaroen orredaaroengïele bgd nb borteboerstipend nbDEF stipend fra Statens lånekasse for utdanning til skoleelever og studenter som må bo hjemmefra under utdanningen klass skole smi → årromes- stipeende nbDEF Staaten latjkoekaassan dåårjemem learohkide studentide mah tjoeverieh gåeteste juhtedh ööhpehtimmien gaavhtan. kmi nb brevskole ; korrespondanseskole ; skole nbDEF skole med undervisningstilbud som er basert på brevveksling mellom lærer og elev klass skole smi → prievieskuvle ; skuvle nbDEF ööhpehtimmiefaalaldahkem gusnie lohkehtæjjah learohkh laavenjasside prievine sedtieh bkd nb B-språk ; språk nbDEF fremmedspråk som det undervises i på videregående skole for elever som har hatt undervisning i dette språket to år på ungdomsskolen; jf. C-språk klass skole smi → B-gïele ; gïele nbDEF jåarhkeskuvlesne ammesgïelefaagem dejtie learohkide guhth joe guektien jaepien noereskuvlesne dam seamma gïelem lohkeme; vd. C-gïele bms nb cand.jur. ; jurist nbDEF person med juridisk embetseksamen; jf. advokat klass skole smi → cand.jur. ; juriste nbDEF almetje man lea juridihke eembete-eksaamene; vd. advokaate bmt nb cand.mag. nbDEF person med embetseksamen av lavere grad ved historisk-filosofisk, matematisk-naturvitenskapelig eller samfunnsvitenskapelig fakultet klass skole smi → cand.mag. nbDEF almetje man lea histovrihke-filosofihke, maadtematigke-naatuvregoerehtimmie jallh ektievuekiegoerehtimmie eembete-eksaamene vueliehkåbpoe daltesisnie bmu nb cand.med. ; medisiner nbDEF person med medisinsk embetseksamen; jf. lege klass skole smi → cand.med. ; medisinere nbDEF almetje man lea meedisijne eembete-eksaamene; vd dåaktere bmv nb cand.med.vet. ; veterinær nbDEF person med embetseksamen fra en veterinærhøgskole; jf. dyrlege klass skole smi → cand.med.vet. ; veterinære nbDEF almetje man lea eembete-eksaamenem veterinærejolleskuvlesne; vd. juvredåaktere bmx nb cand.odont. ; odontolog nbDEF person med odontologisk embetseksamen; jf. tannlege klass skole smi → cand.odont. ; odontologe nbDEF almetje man lea odontologihke eembete-eksaamenem; vd. baeniedåaktere bmw nb cand.oecon. ; sosialøkonom nbDEF person med embetseksamen i sosialøkonomi klass skole smi → cand.oecon. ; sosiale-ekonome nbDEF almetje man lea sovsiaale-ealamadtje eembete-eksaamenem bmr nb cand.paed. nbDEF person med embetseksamen i pedagogikk klass skole smi → cand.paed. nbDEF almetje man lea pedagogigke eembete-eksaamenem bmy nb cand.pharm. ; farmasøyt nbDEF person med embetseksamen i farmasi; jf. apoteker, provisor klass helse skole smi → cand.pharm. ; farmasöyte nbDEF almetje man lea farmasije eembete-eksaamene bmz nb cand.philol. ; filolog nbDEF person med historisk-filosofisk embetseksamen av høyere grad klass skole smi → cand.philol. ; filologe nbDEF almetje man lea jillebe histovrihke-filosovfihke eembete-eksaamemem bna nb cand.polit. nbDEF person med samfunnsvitenskapelig embetseksamen av høyere grad nbMRKN En samfunnsviter med embetseksamen av lavere grad er cand.mag. klass skole smi → cand.polit. nbDEF almetje man lea jillebe ektievuekiegoerehtimmie eembete-eksaamenem nbMRKN Ektievuekieåehpie man lea eembete-eksaamenem vueliehkåbpoe daltesisnie cand.mag.-este bnb nb cand.psychol. ; psykolog nbDEF person med embetseksamen i psykologi klass psyk skole smi → cand.psychol. ; psykologe nbDEF almetje man lea psykologije eembete-eksaamenem bnc nb cand.scient. ; cand.real. ; realist nbDEF person med matematisk-naturvitenskapelig embetseksamen av høyere grad nbMRKN En realist med embetseksamen av lavere grad er cand.mag. Fra 1985 brukes tittelen cand.scient. i stedet for cand.real. klass skole smi → cand.scient. ; cand.real. ; realiste nbDEF almetje man lea jillebe maadtematigke-naatuvregoerehtimmie eembete-eksaamenem nbMRKN Rejaliste man lea eembete-eksaamenem vueliehkåbpoe goh cand.mag. 1985-este lahtese lea cand.real. bnd nb cand.theol. ; teolog nbDEF person med embetseksamen i teologi nbMRKN Med teologisk embetseksamen kan en blant annet bli prest. klass skole smi → cand.theol. ; teologe nbDEF almetje man lea tejologije eembete-eksaamenem nbMRKN tejologije eembete-eksaamenine maahta hearrine barkedh. bno nb C-språk ; språk nbDEF fremmedspråk som det undervises i på videregående skole for elever som ikke har hatt undervisning i dette språket tidligere klass skole smi → C-gïele ; gïele nbDEF ammesgïele mij lea faagem jåarhkeskuvlesne dejtie guhth eah daam gïelem aeriebistie lohkeme bnt nb dagmamma nbDEF kvinne som mot betaling passer andres barn om dagen, ofte hjemme hos seg selv klass skole smi → maanasuvhtije nbDEF nyjsenæjja gie jeatjabi maanah altese åelesne fierhten biejjien maaksoen åvteste, siejhme jijtse gåetesne boy nb deleksamen nbDEF eksaminasjon av en del av et større pensum klass skole smi → juakeldh-eksaamene nbDEF eksaamene mij barre juakeldh lohkemelæstosne dijpie bqd nb Det historisk-filosofiske fakultet; historisk-filosofisk fakultet nbDEF avdeling for humanistiske fag ved universitetene i Oslo og Bergen klass skole smi → Det historisk-filosofiske fakultet; historisk-filosofisk fakultet nbDEF avdeling for humanistiske fag ved universitetene i Oslo og Bergen bqe nb Det juridiske fakultet; juridisk fakultet nbDEF avdeling for juridiske fag ved universitetene i Oslo og Bergen klass skole smi → Juridihke fakulteete HIT nbDEF juridihke faagen åesiedahkem Osloven jïh Bergenen universiteetine bqg nb Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet; matematisk-naturvitenskapelig fakultet nbDEF avdeling for matematiske og naturvitenskapelige fag ved universitetene i Oslo og Bergen klass skole smi → Maadtematigke-naatuvregoerehtimmie/-eatnemegoerehtimmie fakulteete nbDEF Maadtematigke-naatuvregoerehtimmie faagen åesiestahkem Osloven jïh Bergenen universiteetine koz nb Det medisinske fakultet; medisinsk fakultet nbDEF avdeling for medisinske fag ved universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim nbMRKN Ved universitetet i Tromsø er det medisinske fagområdet delt i tre storinstitutt. klass skole smi → Medisijne fakulteete nbDEF Medisijne faagen åesiestahkem Osloven, Bergenen jïh Tråenten universiteetine nbMRKN Tromsøen universiteetesne medisijnen faagedajve lea golme stoerreinstitudtine juakasovveme. bqh nb Det odontologiske fakultet; odontologisk fakultet nbDEF avdeling for odontologiske fag ved universitetene i Oslo og Bergen klass skole smi → Odontologihke fakulteete nbDEF Odontologihke faagen åesiestahkem Osloven jïh Bergenen universiteetine bqi nb Det samfunnsvitenskapelige fakultet; samfunnsvitenskapelig fakultet nbDEF avdeling for samfunnsvitenskapelige fag ved universitetene i Oslo og Bergen klass skole smi → Siebredahkendotkeme fakulteete nbDEF Siebriedahkendotkeme faagen åesiestahkem Osloven jïh Bergenen universiteetine bqj nb Det teologiske fakultet; teologisk fakultet nbDEF avdeling for teologiske fag ved universitetet i Oslo; jf. Menighetsfakultetet klass skole smi → Teologihke fakulteete nbDEF Tejologihke faagen åesiestahkem Osloven universiteetesne; vd. Aalmogefakulteete kmf nb differensiert undervisning ; undervisning nbDEF undervisning der det blir tatt hensyn til hver enkelt elevs forutsetninger og evner klass skole smi → Juakaldihks lohkehtimmie ; lohkehtimmie nbDEF gosse fiere guhten learohken maahtoe jïh dååjrehtsi daltesisnie lohkehtimmie åadtjoeh brw nb distriktshøgskole ; høgskole nbDEF utdanningsinstitusjon som bygde på eksamen fra treårig videregående skole, og som gav kortere yrkesrettet utdanning på høgskolenivå nbMRKN Disse skolene har endret navn til høgskoler. klass skole smi → jolleskuvle ; jolleskuvle nbDEF ööhpehtimmieinstitusjovne gusnie meehti tjaangedh golmejaapetje jåarhkeskuvlen mænngan, jïh åeniehkåbpoe barkoesuerkie ööhpehtimmiem jolleskuvledaltesisnie åadtjodh nbMRKN Daejtie skovlide nommem jeatjahtovveme jolleskovline gåhtjodh bse nb doktorgrad nbDEF høyeste akademiske grad ved universitet eller vitenskapelig høgskole klass skole smi → dåakteregraade nbDEF jollemes aakademigke graadem universiteetesne jallh goerehtimmie jolleskuvlesne bte nb drama nbDEF skuespill nbMRKN Drama er valgfag i videregående skole, allmennfaglig studieretning, og egen linje på studieretning for husflids- og estetiske fag. klass skole smi → draama nbDEF teatere, spïele nbMRKN draama lea faagem mij åådtje jåarhkeskuvlesne veeljedh, ektiemaahtoefaagen lohkemesuerkie, jïh sjiere baalkam lohkemesuerkesne duedtie- jïh esteetihke faagen. buz nb edb nbDEF elektronisk databehandling nbMRKN Edb kan være valgfag på ungdomsskolen og i videregående skole. klass skole smi → edb nbDEF elektrovnihke daatovregietedalleme nbMRKN Edb maahta faagenne noereskuvlesne jïh jåarhkeskuvlesne veeljedh. bwj nb eksamen nbDEF avsluttende prøve etter skole, kurs eller studium; jf. deleksamen, vitnemål, karakter nbMRKN Eksamen kan være skriftlig, muntlig eller begge deler. klass skole smi → eksaamene nbDEF minngemes tjaaleldh jallh njalmeldh laavenjassem skuvlen, kuvsjen jallh lohkemen mænngan; vd. biehkie-eksaamene, vihtesjimmie, karakteere nbMRKN Eksaamene maahta tjaaleldh, njalmeldh jallh gåabpatjahkh. kmj nb elevkort nbDEF kartotekkort som skolene har, med opplysninger om hver enkelt elev klass skole smi → learohkekåarhte nbDEF gaajhkh skovli dagkerh låhkoekåerhth, gusnie bievnesh fierhten learohken bijre byy nb elevråd nbDEF organ i grunnskolen og videregående skole med en eller flere representanter fra hver klasse; jf. klasseråd nbMRKN Elevrådet skal fremme elevenes interesser og arbeide for et godt skolemiljø. klass skole smi → learohkeraerie nbDEF åårganem maadthskuvlesne jïh jåarhkeskuvlesne gusnie akte jallh jïjnjebh learohkh fierhne klaasseste meatan; vd. klaasseraerie nbMRKN Learohkie raerie galka learohkie bueriemasse barkedh jïh buerie skuvlebyjreskem nænnoestidh. bzc nb embetseksamen nbDEF endelig eksamen fra universitet eller høgskole klass skole smi → embeete-eksaamene nbDEF minngemes eksaamenem universiteeteste jallh jolleskuvleste bzf nb embetsstudium nbDEF studium som fører fram til embetseksamen klass skole smi → embeetelohkeme nbDEF lohkedh embeete-eksaamenen vööste cal nb enhetsskole nbDEF skole som har undervisningstilbud både for elever som velger en teoretisk og en mer praktisk utdanning nbMRKN I Norge er den niårige grunnskolen en enhetsskole, der en kan få både allmennfaglig og yrkesfaglig utdanning. klass skole smi → ellies-skuvle nbDEF skuvle gusnie ööhpehtimmiefaalaldahkem learohkide mah sijhtieh tjaaleldh barkedh jïh dejtie gieh sijhtieh gietigujmie aaj barkedh nbMRKN Nöörjesne uktsiejaapetje maadthskuvle lea dagkeres ellies-skuvlem, maahta dovne ektiemaahtoefaagh jïh barkoefaagh faaledh. kmk nb etterutdanning nbDEF supplerende utdanning for å holde seg à jour innenfor sitt fagområde klass skole smi → minngie-ööhpehtimmie nbDEF lissie-ööhpehtimmiem juktie lieredh maam orre altese faagesuerkesne cdb nb ettårig grunnkurs ; grunnkurs nbDEF grunnleggende kurs som alle elever i videregående skole må ta første året (med unntak av de som velger toårig grunnkurs); jf. toårig grunnkurs nbMRKN Ved yrkesfaglig studieretning gis grunnleggende yrkesopplæring og litt allmennfaglig opplæring, ved allmennfaglig studieretning gis mer omfattende opplæring i allmenne fag. klass skole smi → akten jaepien maadthkuvsje ; maadthkuvsje nbDEF kuvsjem mij gaajhkh learohkh jåarhkeskuvlesne tjoeverieh voesteges jaepien illedh (jis eah leah guektien jaepien våaroekuvsjem veeljeme); vd. guektien jaepien våaroekuvsje nbMRKN Barkoefaage lohkemesuerkesne barkoelierehtimmie lyövlehkommes jïh ånnetji ektiemaahtoe lierehtimmie. Ektiemaahtoefaage lohkemesuerkesne ektiemaahtoe lyövlehkåbpoe. cdd nb ettårig påbyggingskurs ; tredje allmennfaglige påbyggingsår ; påbyggingskurs nbDEF ettårig kurs i videregående skole som tas etter grunnkurset, og som fører fram til avsluttende eksamen nbMRKN Ettårig påbyggingskurs er først og fremst beregnet på elever som har toårig grunnkurs fra før. klass skole smi → akten jaepien jåarhkekuvsje ; gåalmede åålmehfaage jåarhkejaepie ; jåarhkekuvsje nbDEF kuvsjem jåarhkeskuvlesne mij vaalta jåarhkekuvsjen mænngan, jïh eksaamenem dan minngiegietjien nbMRKN Akten jaepien jåarhkekuvsje lea jïjnjemes dejtie guhth joe leah guektien jaepien jåarhkekuvsjem illeme. kvx nb examen facultatum nbDEF prøver som viderefører examen philosophicum innen fagområdet for enkelte fakulteter klass skole smi → examen facultatum nbDEF examen philosophicumen jåerhkine sjiere faagedajvide muvhth fakulteetine cdk nb examen philosophicum; forberedende prøver nbDEF prøver som må være bestått før en student kan melde seg opp til en universitetseksamen klass skole smi → examen philosophicum nbDEF laavenjassh mah tjoevere buerielaakan illedh åvtelen åådtje universiteete-eksaamenasse tjaalasovvedh cdl nb faddersystem ; fadderordning nbDEF ordning ved utdanningsinstitusjon o.l. der en eldre elev eller student får i oppgave å hjelpe en yngre eller ny elev eller student med å finne seg til rette i det sosiale miljøet klass skole smi → faadter-öörnege nbDEF öörnegem ööhpehtimmieinstitusjovnine j.s. gusnie orre learohkh jallh studenth båarasåbpoe studentem åehpine åadtjoeh, juktie aelhkebe sovsiaale byreskide tjaakanidh cdm nb fag nbDEF område eller felt av yrke, vitenskap eller kunst; jf. allmennfag, yrkesfag, skolefag klass skole smi → faage nbDEF bieliem jallh dajvem barkoen, goerehtimmien jallh daajhtemen bijre; vd. ektiemaahtoefaage, barkoefaage, skuvlefaage cdq nb fagbrev nbDEF dokument som viser at en har bestått fagprøven; jf. svennebrev, mesterbrev nbMRKN En person med fagbrev har rett til å kalle seg fagarbeider. klass arbeid skole smi → faageprievie nbDEF tjaalege mij vihnesje lea faagelaavenjassem illeme; vd. learohkeprievie, miestereprievie nbMRKN almetje man lea faageprieviem åådtje faagebarijine lahtestidh. cdu nb fagkrets nbDEF samling av enkeltfag som en velger i et studium eller på videregående skole klass skole smi → faagegievlie nbDEF faagide mah veeljeme aktine lohkedh lohkemisnie jallh jåarhkeskuvlesne cdw nb faglærer ; lærer nbDEF lærer som har spesialutdanning med sikte på undervisning i enkelte fag i grunnskolen eller i videregående skole; jf. Allmennlærer klass skole smi → faagelohkehtæjja ; lohkehtæjja; learere; skuvle nbDEF lohkehtæjja man lea sjiereööhpehtimmiem juktie maahta muvhth sjierefaagh ööhpehtidh maadthskuvlesne jallh jåarhkeskuvlesne; vd. åålmeh-lohkehtæjja cdx nb faglært ; fagutdannet nbDEF som har avlagt fagprøve innenfor et praktisk yrke klass arbeid skole smi → faagetjiehpie ; faagh lohkeme????? nbDEF almetje mij lea barkoesuerkien faagepryövem illeme cdz nb fagopplæringsloven ; lov om fagopplæring i arbeidslivet; lærlingeloven nbDEF lov av 23 mai 1980 nr 13 om fagopplæring i arbeidslivet klass jur skole smi → faage-ööhpehtimmielaake ; lierehtimmielaake nbDEF laake suehpeden 23.-este 1980 nr.13 faageööhpehtimmien bijre barkoebyjreskine cea nb fagplan ; plan nbDEF plan over innhold og undervisning i et fag klass skole smi → faageplaane ; plaane; soejkesje nbDEF plaane faagen sisvegen jïh ööhpehtimmien bijre ceb nb fagprøve nbDEF praktisk og teoretisk prøve etter avsluttet praksis og opplæring i et yrkesfag; jf. fagbrev nbMRKN Den teoretiske delen av fagprøven kan tas som eksamen på videregående skole. klass arbeid skole smi → faagepryöve nbDEF praaktihke jïh tjaaleldh pryövem barkoelierehtimmien jïh ööhpehtimmien mænngan; vd. faageprievie nbMRKN faagepryöven tjaaleldh biehkiem maahta eksaamenine jåarhkeskuvlesne vaeltedh. kpa nb fagskole ; yrkesskole ; skole nbDEF skole som gir utdanning i bestemte yrker nbMRKN Fagskolene er nå samordnet med de videregående skolene og fungerer som studieretninger innenfor disse. klass skole smi → faageskuvle ; barkemesskuvle ; skuvle, skuvle nbDEF maahta sjiere barkoeööhpehtimmiem faaledh nbMRKN Faageskovlh daelie jåarhkeskovline aktine öörneme juktie lohkemesuerkine dej nuelesne. cel nb fakultet nbDEF fagavdeling ved et universitet klass skole smi → fakulteete nbDEF faageåesiestahkem universiteetesne kml nb felles allmenne fag nbDEF allmennfag i videregående skole som er felles for alle linjer innenfor samme studieretning klass skole smi → aktels åålmeh faagh nbDEF aktels åålmehfaagh mah leah seamma gaajhkh baalkide aktine lohkemesuerkesne kmm nb fjernundervisning ; undervisning nbDEF undervisning per post, fjernsyn, radio eller ved kommunikasjon med datamaskin klass skole smi → maajhööhpehtimmie ; ööhpehtimmie nbDEF ööhpehtimmiem påasten, tv-en, radijoven jallh daatovren tjirrh cky nb flerkulturell nbDEF som har bakgrunn i flere kulturer; jf. flerspråklig klass skole smi → gellienkultuvren nbDEF man lea jïjnjebh kultuvrine våarome/dååjrehtsh; vd. gelliengïelen cla nb flerspråklig nbDEF som behersker og bruker flere språk til daglig; jf. flerkulturell klass skole smi → gelliengïelen nbDEF man lea maahtoe jïh jïjnjebh gielh gierhten biejjien soptseste; vd. gellienkultuvren cnc nb folkehøgskole ; skole nbDEF skole for voksen ungdom med allmennutdannende undervisning uten eksamen, ofte med internat klass skole smi → åålmehjolleskuvle ; skuvle nbDEF skuvlem geervenoeride gusnie åålmeh-ööhpehtimmiem jïh ij naan eksaamene, sijhme internaateskovline aaj kui nb Folkeuniversitetet; friundervisning nbDEF studieforbund med voksenopplæring på alle nivåer og på forskjellige fagområder, fra fritidsemner til fagstudier med eksamen i det offentlige utdanningssystemet nbMRKN De enkelte lokalavdelingene betegnes ofte Friundervisningen. klass skole smi → Åålmeh-universiteete; loevesööhpehtimmie nbDEF lohkemegoevtese gusnie geervelierehtimmiem jinjebh daltesisnie jïh faagesuerkine, eejehtalleme-aamhtesine faagelohkemine eksaamenem faala bæjjoes ööhpehtimmieöörnegisnie nbMRKN Lihkesdajvi åesiestahkh aaj loevesööhpehtimmine lahteste . cpi nb foreldremøte ; klasseforeldremøte nbDEF møte med foreldre til barn som hører sammen i en gruppe, f.eks. en klasse klass skole smi → eejhtegetjåanghkoe/tjåahkoe nbDEF tjåanghkoe gusnie akten maanadåehkien eejhtegh cpj nb foreldreråd nbDEF råd av alle foreldre med elever på en skole klass skole smi → eejhtegeraerie nbDEF skuvlemaanaj eejhtegi raeriem kue nb foreldrerådets arbeidsutvalg ; FAU nbDEF utvalg som foreldrerådet velger, ofte av klassekontakter klass skole smi → eejhtegeraerien barkoemoenehtse ; EBM nbDEF eejhtegiraerien moenehtse, sijhme klaassegaskesadtijh meatan cpl nb forelesning nbDEF vitenskapelig foredrag nbMRKN Undervisningen på universitet og høgskole gis ofte som forelesninger. klass skole smi → lohkehtalleme nbDEF goerehtimmie lahtestimmie nbMRKN Universiteetesne jolleskuvlesne ööhpehtimmie daamhtaj lohkehtalleme. cpr nb foresatte som entallsform nbDEF personer som har myndighet over eller oppsyn med mindreårig(e) eller umyndig(e) nbMRKN Normalt er det foreldrene som er et barns foresatte. klass jur skole smi → åelie- nbDEF almetje man lea maana(m/h) noere(m/h) altese åelesne nbMRKN Daamhtaj maana lea eejhtegi åelesne. csh nb forming ; håndarbeid; sløyd; tegning nbDEF skolefag som omfatter bildende kunst, håndarbeid og sløyd klass skole smi → hammoedimmie ; diehtie, duedtie; vytnjesjimmie; guvviedimmie nbDEF skuvlefaage man sisvege guvvie daajhteme, duedtie jïh vytnjesjimmie cuc nb forskning nbDEF det å undersøke noe på en vitenskapelig måte nbMRKN Forskning drives blant annet ved universiteter og høgskoler. klass skole smi → dotkeme; giehtjedimmie nbDEF eensilaakan maam joem dotkedh nbMRKN siejhme barkoevuekiem universiteetesne jolleskuvlesne dotkedh. cvw nb fortrinnsrett nbDEF rett til å bli prioritert framfor andre ved f.eks. opptak klass skole smi → voestesreaktah nbDEF reaktam åadtjodh v.g. jeatjabi åvtelen skuvlesæjjan tjaangedh cyl nb fremmedspråk ; språk nbDEF språk som en ikke bruker til daglig, og som en ikke har kulturell tilhørighet til; jf. andrespråk, morsmål klass skole smi → ammesgïele ; gïele nbDEF gïelem ij fierhten biejjien soptsesth, jïh dovne gïelen kultuvrevåaroe ammes; vd. mubpiegïele, ietniengïele cym nb fremmedspråklig nbDEF om person: som har et morsmål som blir betraktet som fremmedspråk på det stedet vedkommende bor klass skole smi → ammesgïelen nbDEF almetje man lea ietniengïelem mij ammes altese årromedajvesne czu nb fritidsordning (skole SFO) nbDEF sted der barn mellom 7 og 10 år kan få tilsyn og pedagogiske tilbud før og etter skoletid, mens foreldrene er på arbeid nbMRKN Fritidshjem er ofte kommunale. klass skole smi → eejehtsöörnege (skuvle, SEÖ) nbDEF sijjiem gusnie maanah, 7 – 10 jaepien, maehtieh geervealmetji åelesne jïh pedagogihke faalaldahkem åadtjodh skuvlebiejjien mænngan, mearan eejhtegh annje barkosne nbMRKN Loevestijjiegåetieh daamhtaj tjielti reeremen nuelesne. czv nb fritidsklubb nbDEF sted der barn og ungdom kan samles og drive fritidsaktiviteter nbMRKN Mange fritidsklubber er kommunale. klass skole sosial smi → eejehtssijjie nbDEF sijjiem gogka maanah maehtieh tjåanghkanidh fijnedidh nbMRKN Jïjnjebh eejehtssijjie tjielten diedte. dcu nb fylkesskolekontor nbDEF fylkeskommunalt kontor som blant annet har ansvar for driften av videregående skoler i et fylke klass admin skole smi → fylhkeskuvlekontovre nbDEF fylhketjielten kontovre man diedte lea fylhken jåarhkeskovlh juhtiehtidh dcv nb fylkesskolesjef nbDEF tjenestemann som er leder for et fylkesskolekontor klass admin skole smi → fylhkeskuvleåejvie nbDEF fylhkebarkije mij fylhkeskuvlekontovren åejvine dcw nb fylkesskolestyre ; skolestyre nbDEF styre som har ansvar for virksomheten ved videregående skoler i en fylkeskommune nbMRKN Fylkesskolestyret er politisk sammensatt. klass admin skole smi → fylhkeskuvleståvroe ; skuvleståvroe nbDEF ståvroen diedte lea giehtjedidh mejnie fylhketjielten jåarhkeskovline giehteleminie nbMRKN Fylhkenskuvleståvroen liehtsegh leah povlitigkerh ddj nb fysikk nbDEF lære om den livløse naturens krefter og energiformer og deres forandringer nbMRKN Fysikk er fag i ungdomsskolen og i den videregående skole. klass skole smi → fysigke nbDEF learoem naatuvren/eatnemen faamoj eenergijehaamoj bijre jïh guktie jeatjahtovvieh nbMRKN Fysigke lea faagem noereskuvlesne jïh jåarhkeskuvlesne dfc nb førskole nbDEF undervisningsopplegg for barn i førskolealder nbMRKN Undervisningen er som regel knyttet til enten barnehage eller skole. klass skole smi → åvteskuvle nbDEF ööhpehtimmieöörnegem maanide åvtelen sovlesne aelkieh nbMRKN Dagkeres ööhpehtimmiem daamhtaj skuvlesne jallh maanagiertesne. dfd nb førskolealder nbDEF alderstrinn året før skolestart klass skole smi → åvteskuvlejaepesne nbDEF jaepiem åvtelen maana skuvlesne aalka dfe nb førskoledag nbDEF kommunal ordning der førskolebarn får være på skolen og bli kjent med den noen dager i løpet av året før skolestart klass skole smi → åvteskuvlebiejjie nbDEF tjielten öörnege, maanah åadtjoeh skuvlesne årrodh åehpenidh naan gille biejjieh jaepien doekoe åvtelen edtjieh skuvlesne aelkedh dff nb førskolelærer ; lærer nbDEF fagutdannet person som arbeider med barn i førskolealder i barnehager eller i andre pedagogiske, sosiale eller medisinske institusjoner klass skole smi → åvteskuvlelohkehtæjja ; lohkehtæjja;learere nbDEF almetje man lea faageööhpehtimmiem, liereme guktie åvteskuvlemaanaj gujmie barkedh maanagiertesne, jallh jeatjah peedagogihke, sovsiaale jallh medisijne institusjovnine dfx nb fådelt skole ; skole nbDEF liten barneskole der flere aldersgrupper går sammen i hver klasse; jf. udelt skole nbMRKN Fådelte barneskoler finnes der elevgrunnlaget er lite. klass skole smi → gillejuakeldh skuvle ; skuvle, skuvle nbDEF smaave maanaskuvlem gusnie jïjnjebh jaepiedaltesh seamma klaassesne; vd. ellies skuvle nbMRKN Bieliejuakeme skovlh gååvnesieh gusnie vaenieh maanah dhn nb generell studiekompetanse ; studiekompetanse nbDEF kvalifikasjon som gir rett til opptak til høyere utdanning ved høgskole eller universitet nbMRKN Generell studiekompetanse får en etter treårig videregående skole med allmennfaglig studieretning eller med studieretning for handels- og kontorfag. Med andre studieretninger må en ta et tillegg for å få generell studiekompetanse. klass skole smi → daamhts lohkememaahtoe ; lohkememaahtoe nbDEF dagkarinie maahtojne reaktam åådtje jollebe ööhpehtæmman jolleskuvlesne universiteetesne tjaangedh nbMRKN Daamhts lohkememaahtoem åådtje mænngan golme jaepien jåarhkeskuvlesne vaadtseme, ektiemaahtoe-, jallh åesies- jïh kontovrefaage lohkemesuerkine. Jeatjah lohkemesuerkine tjoevere lissiejaepiem illedh eannan siejhme lohkememaahtoem åådtje. dho nb geografi nbDEF lære om (deler av) jordens overflate, fysiske egenskaper, klima, produksjon og befolkning nbMRKN I grunnskolen hører geografi inn under o-fag, i videregående skole er det et eget fag. klass skole smi → geografije nbDEF learoem eatnemen skearoen bijre, fyjsigken bijre, daelhkien, almetji jïh darjoehtimmien bijre nbMRKN Maadthskuvlesne eatnemelearoe lea o-faagine biehkiem, jïh jåarhkeskuvlesne sjiere faagem jis. dkl nb grad nbDEF nivå eller trinn i f.eks. utdanningen, der en bestemt kombinasjon av flere fag eller studieenheter kvalifiserer til en visse stillinger eller til videre utdanning; jf. høyere grad, lavere grad klass skole smi → graade; daltese nbDEF daltese v.g. ööhpehtimmesne, gosse ektiebiejeme faagh jallh lohkemebiehkieh maahtoem vedtieh sjiere barkose jallh jollebe ööhpehtæmman; vd. jollebe daltese, vueliehkåbpoe daltese dkt nb grafisk fag nbDEF fag innenfor reproteknikk, typografi og bokbinding; jf. reprotekniker, typograf, bokbinder klass skole smi → graafihke faage nbDEF faagem reproteeknigken, typografijen jïh gærjadåvvomen bijre; vd. reproteeknigkere, typograafe, gærjadavvije dlv nb grunnfag nbDEF studieenhet som tilsvarer to semestres studium; jf. mellomfag, storfag, hovedfag klass skole smi → maadthfaage nbDEF seamma goh göökte bieliejaepie lohkemh; vd. gaskefaage, stoerrefaage, åejviefaage dly nb grunnkurs nbDEF opplæring i videregående skole som bygger direkte på grunnskolen nbMRKN Grunnkurs kan være ettårige eller toårige. klass skole smi → maadthkuvsje nbDEF ööhpehtimmiem jåarhkeskuvlesne maadthskuvlen mænngan nbMRKN Våaroekuvsje maahta akten vuj guektien jaepien vaesedh. dmh nb grunnskole ; skole nbDEF obligatorisk niårig skole fordelt på barnetrinnet (første til sjuende skoleår) og ungdomstrinnet (åttende til tiende skoleår); jf. videregående skole klass skole smi → maadthskuvle ; skuvle, skuvle nbDEF tijhtje jaepien maanadaltesisnie jïh golme jaepien noeredaltesisnie; vd. jåarhkeskuvle dmi nb grunnskolekompetanse ; kompetanse nbDEF kunnskaper og kvalifikasjoner som tilsvarer grunnskolen klass skole smi → maadthskuvlemaahtoe ; maahtoe nbDEF maahtoeh jïh dååjrehtsh seamma goh maadthskuvlen mænngan åådtjeme dmj nb grunnskoleloven ; lov om grunnskolen nbDEF lov av 13 juni 1969 nr 24 om grunnskolen klass jur skole smi → maadthskuvlelaake nbDEF laake ruffien 13.-este 1969 nr 24 maadthskuvlen bijre dmk nb Grunnskolerådet nbDEF rådgivende organ for Utdannings- og forskningsdepartementet i saker som gjelder grunnskolen klass admin skole smi → Maadthskuvleraerie nbDEF Ööhpehtimmie- jïh dotkemedepartemangen rååresjimmieåårgane maadthskuvleaamhtesidie dml nb grunnskoleutdanning nbDEF utdanning som tilsvarer grunnskolen; jf. Grunnskolekompetanse klass skole smi → maadthskuvle-ööhpehtimmie nbDEF ööhpehtimmiem maadthskuvlen daltesisnie; vd. maadthskuvlemaahtoe dop nb halvsemesteremne nbDEF emne eller del av et fag som svarer til et halvt semesters studietid og som gir 5 vekttall nbMRKN Halvsemesteremnet tas vanligvis etter mellomfag eller storfag. klass skole smi → bieliejaepien aamhtslohkeme nbDEF aamhtslohkeme jallh faagebiehkiem mij seamma guhkiem vaasele goh bielie bieliejaepien lohkeme, jïh 5 lyövlehkepoengh vadta nbMRKN Bieliejaepien aamhtslohkeme siejhme vaeltedh gaskefaagen jallh stoerrefaagen mænngan kmo nb halvspråklig nbDEF som ikke behersker noe språk skikkelig, men to eller flere mangelfullt klass skole smi → målhtjoes nbDEF guhte ij naan gïelem tjielke soptsesth, mohte göökte jallh jienjebh dålhtjoelaakan kmp nb heimkunnskap nbDEF skolefag som blant annet omfatter matstell, familiekunnskap, vedlikehold av hjemmet og økonomilære klass skole smi → hïejmemaahtoe nbDEF skuvlefaagem man sisvege jurjiehtimmie, fuelhkiemaahtoe, gåetiem dåvvodh jïh ealamadtjelearoe dpi nb heimstadlære nbDEF del av o-faget der undervisningen tar utgangspunkt i lokal- og nærmiljø nbMRKN Heimstadlære er obligatorisk på 1.#-3. årstrinn i grunnskolen. klass skole smi → lihkesdajvelearoe nbDEF biehkiem o-faagesne, lihkesdajven, jïh -byjresken bijre nbMRKN Lihkesdajvelearoe lea faagem 1.#-3. jaepien maadthskuvlesne. kuh nb heldagsprøve nbDEF femtimers prøve på videregående skole klass skole smi → elliesbiejjie pryöve nbDEF vïjhte tæjmoen pryövem jåarhkeskuvlesne drx nb historie nbDEF lære om menneskets kulturutvikling eller en avgrenset del av den nbMRKN I grunnskolen er historie en del av o-faget, i videregående skole en del av samfunnsfaget. klass skole smi → histovrije nbDEF learoem almetji kultuvre-evtiedimmien bijre, jallh tjohpestamme biehkiem nbMRKN Maadthskuvlesne histovrije lea o-faagesne biehkiem, jåarhkeskuvlesne ektievuekiefaagesne jis. dsh nb hjelpelærer ; lærer nbDEF lærer som hjelper en annen lærer med undervisningen nbMRKN Hjelpelærere blir ofte brukt i klasser med elever som trenger støtteundervisning. klass skole smi → viehkielohkehtæjja ; lohkehtæjja; learere nbDEF gie mubpie lohkehtæjjam viehkehte nbMRKN Siejhme viehkielohkehtæjjam utnedh dej klaasside gusnie viehkieööhpehtimmiem daerpies kmq nb hospitant nbDEF person som tar del i undervisningen på en skole uten å være fast elev klass skole smi → guessielearohke nbDEF learohke mij skuvlen ööhpehtimmesne meatan jalhts ij vihties learohke skuvlesne kul nb hovedfag nbDEF fag med størst omfang i et studium ved universitet eller høgskole; jf. grunnfag, mellomfag klass skole smi → åejviefaage nbDEF faage mij lyövlehkommes universiteetesne jallh jolleskuvlesne; vd. våaroefaage, gaskefaage kmr nb hovedlærer ; lærer nbDEF lærer som er utpekt til å ivareta interessene til de lærerne som underviser i samme faggruppe nbMRKN Hovedlæreren skal gi pedagogisk veiledning til sine faglærere, sørge for undervisningsmateriell og presentere faggruppens synspunkter for skolens administrasjon. klass skole smi → åejvielohkehtæjja ; lohkehtæjja; learere nbDEF lohkehtæjja mij lea veeljesovveme altese faagedåehkien bueriem nænnoestidh nbMRKN Åejvielohkehtæjja galka peedagogihke raerieh altese faagelohkehtæjjide vedtedh, ööhpehtimmievierhtieh öörnedh jïh faagedåehkien vååjnoeh skuvlen reeremi uvte buektedh. knb nb hovedmål nbDEF den målform som en elev bruker hyppigst og mest naturlig i sine skriftlige arbeid; jf. nynorsk, bokmål, sidemål klass skole smi → åejviegïele nbDEF dam gïelem learohke eeremasth tjaaleldh laavenjassine åtna; vd. orredaaroengïele, gærjadaaroengïele, lihkesgïele dwm nb husflidslinje ; linje nbDEF linje på studieretning for husflids- og estetiske fag, med kurs i søm, vev, tegning, form og farge, tekstil-, tre- og metallforming klass skole smi → vytnjesjimmieotnjege ; suerkie nbDEF otnjegem vytnjesjimmie- jïh esteetihke faagen lohkemesuerkesne; gåaromekuvsjh, gurremekuvsjh, tjaalehtjimmie, haemie jïh klaerie, tyjje-, moere- jïh kluhterdimmie dxy nb høgskole ; skole nbDEF utdanningsinstitusjon som vanligvis bygger på eksamen fra videregående skole nbMRKN Det finnes mange slags høgskoler, f.eks. pedagogiske høgskoler og tekniske høgskoler. klass skole smi → jolleskuvle ; skuvle nbDEF ööhpehtimmie-institusjovne, siejhme daarpesje eksaamenem jåarhkeskuvleste åvtelen tjaangedh nbMRKN ovmessie jolleskovlh gååvnesieh, v.g. peedagogihke jolleskovlh jïh teeknihke skovlh kpb nb høgskolekandidat nbDEF person som har avsluttende eksamen fra en distriktshøgskole klass skole smi → jolleskuvlekandidaate nbDEF almetje man lea minngie-eksaamenem dajvejolleskuvleste dyc nb høstsemester nbDEF halvpart av et studieår ved universitet eller høgskole der undervisningen foregår om høsten nbMRKN Høstsemesteret starter vanligvis i slutten av august eller begynnelsen av september og varer til siste halvdel av desember. klass skole smi → tjaktjelohkeme nbDEF bielie lohkemejaepiem tjaktjen, universiteetesne jallh jolleskuvlesne nbMRKN Tjaktjelohkemh siejhme mietsken minngiegietjien aalka, jallh skiereden aalkovisnie, gaske goeven raajan dyi nb høyere grad nbDEF utdanningsnivå ved universitet eller høgskole med hovedfag; jf. lavere grad klass skole smi → jollebe graade nbDEF ööhpehtimmiegraade åejviefaagine universiteetesne jallh jolleskuvlesne; vd. vueliehkåbpoe graade dyk nb høyere utdanning nbDEF utdanning ut over den videregående skoles nivå, f.eks. ved universitet eller høgskole klass skole smi → jollebe ööhpehtimmie nbDEF ööhpehtimmiem jåarhkeskuvlen mænngan, v.g. universiteetesne jallh jolleskuvlesne dzf nb håndverksfag nbDEF fag som baserer seg på et håndverk nbMRKN Det undervises i håndverksfag blant annet i videregående skole, yrkesfaglig studieretning. klass arbeid skole smi → vætnoefaage nbDEF faagem gusnie vytnjesjimmiem lieredh nbMRKN Vætnoefaagh gååvnesieh jåarhkeskuvlesne jïh barkoefaage lohkemesuerkine. eai nb immatrikulering nbDEF høytidelig innskriving ved universitet eller høgskole nbMRKN Immatrikulering kan skje dersom en har bestått eksamen med studiekompetanse fra videregående skole, eller har annen godkjent utdanning. klass skole smi → tjaalasovveme nbDEF universiteetese jallh jolleskuvlese tjaalasovvedh nbMRKN Tjaalasovveme maahta deahpadidh jis eksaamenh illeme jïh jåarhkeskuvleste j.j. siejhme lohkememaahtoem åådtjeme kvm nb informasjonsteknologi ; IT nbDEF datamaskinell behandling av informasjon klass skole smi → bïevneseteeknologije ; BT nbDEF daatovrine bievnesh gietedalledh ebo nb ingeniørhøgskole ; høgskole nbDEF treårig teknisk skole som gir ingeniørutdanning nbMRKN Ingeniørhøgskolene bygger på videregående skole. klass skole smi → ingeniøørejolleskuvle ; jolleskuvle nbDEF golme jaepien teeknihke skuvlem gusnie ingeniööreööhpehtimmiem åådtje nbMRKN Maahta ingeniöörejolleskuvlesne vaedtsedh jåarhkeskuvlen mænngan kpr nb innføringsklasse ; innføringskurs ; klasse nbDEF ordning i videregående skole med egen klasse for fremmedspråklige elever som undervises i norsk og i noen sentrale fag før de følger den vanlige undervisningen ved skolen klass skole smi → aalkoeklaasse ; aalkoekuvsje ; klaasse nbDEF öörnegem jåarhkeskuvlesne gusnie sjiere klaassem ammesgïeleldh learohkide, juktie daaroengïelem jïh naan voernges faagh lierehtalledh eannan skuvlen siejhme øøhpehtimmiem dåeriedieh. edm nb innskriving nbDEF det å bli registrert ved å bli ført inn i en protokoll nbMRKN Innskriving brukes særlig i forbindelse med skolestart, når førskolebarn blir innskrevet, oftest året før de begynner på skolen. klass skole smi → tjaalasovveme nbDEF låhkose tjaalasovvedh nbMRKN Siejhme skuvlejaepien aalkovisnie tjaalasovvedh, åvteskuvlemaanah tjaalasuvvieh jaepien åvtelen skuvlesne aelkieh efv nb inspektør nbDEF 1: person som har som yrke å holde oppsyn med andre personers arbeid, eller med at gjeldende regler blir overholdt nbMRKN Inspektører finnes blant annet i offentlig forvaltning. nbDEF 2: i skoleverket: nestleder på en skole med ansvar for å organisere undervisningen klass admin skole smi → inspektööre nbDEF 1: lea barkeminie jeatjabi barkoem giehtjedidh, jallh giehtjedidh njoelkedassi mietie dåemiedieh nbMRKN Inspektöörh bæjjoes reeremisnie gååvnesieh. nbDEF 2: skuvline: skuvlen mubpieåvtohkem, altese diedte ööhpehtimmiem reeredh egk nb integrere nbDEF 1: i skolen: arbeide med å få personer som trenger ekstra undervisning, til å fungere i en vanlig skoleklasse nbDEF 2: i samfunnet ellers: arbeide for å få personer som trenger ekstra støtte til å finne seg til rette i samfunnet klass innvpol skole sosial smi → sjiehtedidh; integreeredh nbDEF 1: skuvlesne: almetjh viehkiehtidh mah sjiere ööhpehtimmiem daarpesjieh, juktie sijhme skuvleklaassese sjiehtedieh nbDEF 2: ektievuekesne: almetjh viehkiehtidh mah sjiere viehkiem daarpesjieh juktie ektievuakan sjiehtelovvedh eha nb internat nbDEF hjem der elever kan bo under skolegang klass skole smi → skuvle-internaate, internaate nbDEF årromesijjiem learohkide mearan skuvlesne ehd nb internatskole nbDEF skole der elevene bor på internat som hører skolen til nbMRKN Folkehøgskolene er internatskoler. klass skole smi → internaateskuvle nbDEF skuvlem gusnie learohkidie maehtieh skuvlen internaatesne årrodh nbMRKN Almetjejolleskovlh/åålmehjolleskovlh leah dagkerh internaateskovlh. kpd nb kandidat nbDEF person som skal opp til eksamen eller som søker på en stilling klass arbeid skole smi → kandidaate nbDEF almetje mij edtja eksaamenem vaeltedh jallh barkoem ohtsedh ekj nb karakter nbDEF i skoleverket: mål på en elevs prestasjoner nbMRKN Karakterer brukes ikke i barnetrinnet. I ungdomstrinnet følger karakterene en skala fra lite godt til særs godt. I videregående skole går karakterskalaen fra 1 til 6, med 6 som beste karakter. På universitetet er 1 beste karakter og 4 laveste ståkarakter. klass skole smi → karakteere nbDEF skuvlesne: vuekiem learohken maahtoem vuepsiestidh nbMRKN Eah kaarakteerh maanadaltesisnie utnieh. Noeredaltesisnie kaarakteerh raajterisnie gusnie vueliehkommesem lea ij buerie, bøøremes kaaraktere lea joekoen buerie. Jåarhkeskuvlesne kaarakteereraajtere lea 1 – 6, jïh 6 lea bøøremes. Universiteetesne 1 lea bøøremes kaarakteerem jïh 4 vueliehkommes bearkanidh. ekk nb karakterbok nbDEF i ungdomsskole og videregående skole: bok der karakterer føres inn og som elevene får med seg hjem til underskrift et visst antall ganger i året; jf. vitnemål klass skole smi → karakteeregærja nbDEF noereskuvlesne jïh jåarhkeskuvlesne: gærjam gusnie kaarakteerh vihnesjimmine tjaalasuvvieh, jïh learohkh gåatide buektieh naan gille aejkien fierhten jaepien, juktie eejhtegide åadtjoeh vuartasjidh jïh gelkieh nommem tjaeledh disse; vd. vihnesjimmie. kre nb Kirke- og kulturdepartementet nbMRKN Nedlagt 1991. klass admin skole smi → Gærhkoe- jïh kultuvredepartemeente, -departemaange nbMRKN Vueliedamme 1991. kuw nb Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet; KUF; Det kongelige kirke-, utdannings- og forskningsdepartement; departement klass admin skole smi → Gærhkoe, ööhpehtimmie- jïh dotkemedepartemeente, -departemaange ema nb kjemi nbDEF lære om stoffenes sammensetning, oppbygging og egenskaper, og om hvordan de framstilles, forandres og virker på hverandre nbMRKN I videregående skole er kjemi en del av skolefaget naturfag. klass skole smi → kjemije nbDEF lære om stoffenes sammensetning, oppbygging og egenskaper, og om hvordan de framstilles, forandres og virker på hverandre nbMRKN I videregående skole er kjemi en del av skolefaget naturfag. kux nb klassekontakt nbDEF en av foreldrene til en elev i en klasse som er valgt til å formidle kontakt mellom skolen og elevenes foreldre klass skole smi → klaassegaskesadtje nbDEF eejhtege man lea maanam aktene klaassesne, jïh lea moenesovveme edtja bievnesh buektedh skuvlen jïh eejhtegi gaskemsh. kuf nb klasselærer nbDEF lærer i barnetrinnet i grunnskolen med undervisning i flere fag i samme klasse; jf. faglærer klass skole smi → klaasselohkehtæjja nbDEF maanadaltesisnie lohkehtæjjam guhte jïjnjebh faagine øøhpehte seamma klaassesne; vd. faagelohkehtæjja kms nb klassens time nbDEF skoletime der klassen diskuterer interne problemer, planlegger felles prosjekt o.l. sammen med klassestyreren klass skole smi → klaassen tæjmoe nbDEF skuvletæjmoem gosse learohkide nuepiem åadtjoeh dåeriesmoerh, soejkesjh jïh ektieprovsjeekth digkiedidh j.n.v. klaasseåvtohkine ektesne. jsd nb klasserom nbDEF undervisningsrom for en klasse nbMRKN Det er vanlig at hver klasse har sitt klasserom. klass skole smi → klaassetjiehtjele nbDEF klaassen øøhpehtimmietjiehtjele nbMRKN siejhme fierhne klaassen sjiere klaassetjiehtjelem. eoc nb klasseråd nbDEF 1: møte der alle elevene i en klasse deltar nbDEF 2: møte på videregående skole der alle lærere som underviser i en klasse, drøfter saker som har med klassen å gjøre klass skole smi → klaasseraerie nbDEF 1: tjåanghkoe gusnie gaajhkh klaassen learohkh meatan nbDEF 2: jåarhkeskuvlesne tjåanghkoem gusnie akten klaassen lohkehtæjjah sinsitnine ektesne digkiedieh. eod nb klassestyrer ; klasseforstander nbDEF lærer som har hovedansvaret for en bestemt klasse nbMRKN Klassestyreren skal blant annet hjelpe elever som har problemer, og ha kontakt med rektor og foreldre. klass skole smi → klaasseåvtehke ; klaassen åejvielohkehtæjja nbDEF lohkehtæjja man lea åejviediedtem akten sjiere klaassesne nbMRKN Klaassen åejvielohkehtæjja edtja learohkide viehkiehtidh jis naan dåeriesmoere, jïh rektovren eejhtegi gaskemsh govlijehtedh. knj nb klassetrinn ; trinn nbDEF stadium i skolegangen, identifisert med tall som viser hvilket skoleår i rekkefølgen eleven(e) er i gang med; jf. parallellklasse klass skole smi → klaassedaltese ; daltese nbDEF nommerine moenedh mennie mieresne skuvlejaepide learohk(e/h) jaakseme; vd. baalte-klaasse epy nb kollokvium nbDEF samtalegruppe, særlig brukt på universitetsnivå, der studenter drøfter faglige emner og oppgaver klass skole smi → kollokvijumme nbDEF soptsestimmiedåehkie, siejhme barkemevuekiem universiteetedaltesisnie. Studenth tjåanghkenieh faageaamhtesh digkiedidh. eql nb kommunal dagmamma ; dagmamma nbDEF dagmamma som er registrert og godkjent av kommunen klass skole smi → tjielten maanasuvhtije ; ietniesadtje nbDEF ietniesadtje guhte tjielten låhkosne tjaalasovveme jïh latjkemem åådtjeme maanasåjhterine barkedh esc nb konferansetime nbDEF avtalt samtaletime, i skolen helst mellom en lærer og foreldrene til en elev i skolen klass skole smi → soptsestallemetæjmoe nbDEF soptsestalleme-tæjmoem lohkehtæjjan eejhtegi gaskemsh evu nb korttidsbarnehage ; barnehage nbDEF barnehage med oppholdstid inntil fire timer per dag klass skole smi → aajketjemaanasïjte; aajketjemaanagierte ; maanasïjte; maanagierte nbDEF maanagierte gusnie maanah nieljie tæjmoej raajan fierhten biejjien exu nb kristendomskunnskap nbDEF skolefag med undervisning i den evangelisk-lutherske troslæren; jf. religionsundervisning, livssynskunnskap klass skole smi → kristelesvoetemaahtoe nbDEF skuvlefaagem gusnie ööhpehtimmiem lutheren mietie-evangeeli bijre; vd. jaahkoelearoe, religijovnelearoe eym nb kroppsøving ; gymnastikk nbDEF trening som omfatter idrett, styrking og vedlikehold av kroppen nbMRKN Kroppsøving er et obligatorisk fag i skoleverket, på alle nivåer. klass skole smi → redtiesvihtjeme ; gymnastigke nbDEF nænnoestidh svihtjedh jïh repmiem vaarjelidh nbMRKN Redtiesvihtjeme lea skuvlefaagem gaajhkh skuvlen daltesisnie eyw nb Kultur- og vitenskapsdepartementet nbMRKN Nedlagt 1990. klass admin skole smi → Kultuvre- jïh dotkemedepartemeente; - departemaange nbMRKN Vualadovvi 1990. fbt nb landbruksskole ; jordbruksskole; skole nbDEF fagskole i landbruk som gir utdanning til blant annet agronomer, agroteknikere, gårdsbestyrere, forpaktere og avløsere klass skole smi → laanteburrieskuvle; ; skuvle nbDEF eatnemeburrien faageskuvlem gusnie øøhpehtimmiem åådtje aagronovmine, aagroteeknigkerine j.j. barkedh fcy nb lavere grad nbDEF utdanningsnivå ved universitet eller høgskole der en ikke tar hovedfag; jf. høyere grad klass skole smi → vueliehkåbpoe graade, nbDEF ööhpehtimmiedaltesem universiteetesne jallh jolleskuvlesne gusnie ij åejviefaagem vaeltieh; vd. jollebe graade kmt nb leirskole ; skole nbDEF sted der det avholdes undervisning med særlig vekt på utendørsaktiviteter klass skole smi → miehtjeskuvle ; skuvle nbDEF sijjie gusnie ööhpehtæmman vihkeles ålkene årrodh svihtjedh ffe nb lekse ; hjemmearbeid nbDEF skolearbeid som en skoleelev skal gjøre etter skoletid klass skole smi → leaksoe ; nbDEF laavenjassh learohke edtja skuvlebiejjien mænngan, gåetesne darjodh fhp nb linje nbDEF fagkombinasjon en kan velge i videregående skole etter fullført grunnkurs klass skole smi → otnjege, Anna Jakobsen DjD I s. 95 nbDEF faagemålsomem learohke maahta veeljedh mænngan jåarhkeskuvlen våaroekuvsjem illeme fhr nb linjefag nbDEF skolefag i videregående skole som krever et minimumsantall undervisningstimer innenfor den linjen som er valgt klass skole smi → otnjegefaage nbDEF vihkeles biehkiem dennie lohkemesuerkesne veeljeme kmv nb livssynskunnskap nbDEF fag i grunnskolen som de elever har som ikke får religionsundervisning klass skole smi → jielemevuekiemaahtoe nbDEF faagem maadthskuvlesne dejtie learohkide religijovneööhpehtimmien bæjngolen fiw nb logoped ; talepedagog ; pedagog nbDEF spesiallærer som behandler personer med talevansker og lese- og skrivevansker klass skole smi → logopeede ; peedagoge nbDEF sjierelohkehtæjja guhte viehkehte jis ij maehtieh tjielke soptsestidh jallh eensi tjaeledh fjp nb lov om videregående opplæring nbDEF lov av 21 juni 1974 nr 55; gjelder den videregående skole som bygger på grunnskolen klass jur skole smi → jåarhke-ööpehtimmien laake nbDEF laake ruffien 21.-este 1974 nr 55; jåarhkeskuvlide dijpie fkv nb lukket studium nbDEF studium der antall studieplasser er begrenset; jf. adgangsbegrensning klass skole smi → gaptjeldh lohkeme nbDEF lohkeme gusnie bijjie-raedtiem jïh ij man jïjnje lohkemesijjh; vd. tjaangeme-gaertjiedimmie fls nb læremateriell nbDEF hjelpemidler (bøker, audio-visuelle hjelpemidler o.a.) som brukes i undervisningen klass skole smi → learoevierhtieh nbDEF viehkievierhtieh (gærjah, teeknigke viehkievierhtie j.j.) øøhpehtæmman flt nb læreplan for den videregående skole ; plan nbDEF retningslinjer for arbeid og faglig innhold i videregående skole klass skole smi → jåarhkeskuvlen learoeplaane ; plaane nbDEF bihkedimmieh jåarhkeskuvlide, guktie barkedh jïh magkeres sisvegem faagide dievhtedh flu nb lærer nbDEF person som underviser; jf. allmennlærer, faglærer, adjunkt, lektor nbMRKN Lærere underviser som oftest i skolen. klass skole smi → lohkehtæjja; learere; skuvle nbDEF almetje guhte øøhpehte; vd. ektiemaahtoe-lohkehtæjja, faage-lohkehtæjja, aadtjunkte, leektovre nbMRKN lohkehtæjjah jeenjemes skovline flv nb lærerråd nbDEF møte i skolen der alle lærere i minst halv stilling og skolens administrasjon er medlemmer og har møteplikt klass skole smi → lohketæjjajraerie nbDEF tjåanghkoem skuvlesne gogka skuvlen reereme, gaajhkh lohkehtæjjah, bielie-barkoen jïh jïjnjebh tjoeverieh lihtsegine årrodh flz nb læretid nbDEF tidsrom en lærling må arbeide på en arbeidsplass før han går opp til fagprøve klass arbeid skole smi → lierehtimmie-aejkie nbDEF tijjem learohke tjoevere barkoesijjesne barkedh eannan faageprøøvem illedh fma nb lærevansker nbDEF problemer med å kunne tilegne seg kunnskap eller ferdighet; jf. pedagogisk-psykologisk tjeneste nbMRKN Lærevansker kan skyldes sanseforstyrrelser, utviklingshemming, hjerneskade eller umodenhet. klass skole smi → lïeremeheaptoe nbDEF gosse gierve mij joem lieredh; vd. peedagogihke-psykologihke faalaldahke nbMRKN Lierehtimmieaehpiem maahta ovmessie dåeriesmoerijstie, goerkenassen, åejjieirhkemen, jis bieljehts, tjelmehts j.j. fmb nb lærling nbDEF person som følger en lovfestet og planmessig fagopplæring på en arbeidsplass kombinert med noe teoriundervisning; jf. lærlingskole klass arbeid skole smi → learohke nbDEF almetje guhte laaken jïh faageøøhpehtimmien plaani mietie barkoelierehtimmiem barkoesijjesne åådtje teorijeøøhpehtimmien lissine; vd. learohkiskuvle, learohkekuvsje kmw nb lærlingkontrakt ; lærekontrakt ; kontrakt nbDEF gjensidig forpliktende skriftlig avtale mellom en lærling og en arbeidsgiver klass arbeid skole smi → learohkelatjkoe ; latjkoe nbDEF sjiehtedimmiem learohken barkoevedtijen gaskemsh, gåabpatjahkide viedtelde fmd nb lærlingskole ; skole nbDEF skole med utfyllende teoriundervisning for lærlinger i løpet av læretiden, ofte en dag eller ettermiddag i uken eller som korte, sammenhengende kurs nbMRKN Teoriundervisningen gis ofte ved videregående skoler. klass skole smi → learohkeskuvle ; skuvle nbDEF dieves teorije-ööhpehtimmiem learohkide lierehtimmietijjen, daamhtaj akten biejjien vååhkoen jallh åenehks kuvsjine nbMRKN Teorijeööhpehtimmiem daamhtaj jåarhkeskuvlesne åådtje. fos nb magistergrad ; mag.art.; mag.scient. nbDEF akademisk grad som oppnås på grunnlag av en magistergradsavhandling og skriftlig og muntlig prøve i ett hovedfag og to støttefag nbMRKN Magistergrad ved det juridiske, historisk-filosofiske eller samfunnsvitenskapelige fakultet gir rett til tittelen mag.art., ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet til tittelen mag.scient. klass skole smi → magisteregraade ; mag.art.; mag.scient. nbDEF akadeemihke daltesem mænngan magisteretjaalegem illeme jïh tjaaleldh jïh njalmeldh prøøven åejviefaagen jïh gøøkte lissiefaagen våaromisnie nbMRKN Magisteredaltesine juridihke, histovrije-filosifijen jallh ektievuekiegoerehtimmien fakulteetesne åådtje mag.art.-ine lahtestidh, maadtematigke-eatnemegoerehtimmie fakulteetesne lahtese lea mag.scient. fqi nb matematikk ; matte nbDEF lære om tall og geometriske figurer nbMRKN Matematikk er et grunnleggende fag i hele skoleverket. Omfanget av faget i videregående skole avhenger av studieretning og linje. klass skole smi → maadtematigke, nbDEF learoem låhkoj jïh gejomeetrihke haemiej bijre nbMRKN Maadtematigke lea faagem abpe skuvleraajteren våaromisnie. Joekehth ståaroem jåarhkeskuvlen ovmessie lohkemeotnjeginie. fqz nb mediekunnskap nbDEF kunnskap om massemediene og deres sosiale, kulturelle og politiske aspekter nbMRKN Mediekunnskap er et tverrvitenskaplig fag som også forekommer som valgfag i videregående skole. klass skole smi → medijamaahtoe, Anna Jakobsen DjD I s. 26, 45 nbDEF learoem meedijaj sovsijaale, kultuvre jïh povlitigke tsiehkiej bijre nbMRKN Meedijamaahtoe lea dåeriesgoerehtimmie faagem jïh siejhme aaj faagem mij åådtje jåarhkeskuvlesne veeljedh. kmx nb meldingsbok nbDEF bok der foreldre/elever skriver meldinger til læreren i tilfelle fravær o.a. nbMRKN I grunnskolen er det foreldrene som skal skrive meldingene, i videregående skole kan eleven selv gjøre det. klass skole smi → bïevnesegærja nbDEF eejhtegh/learohkh lohkehtæjjese tjaelieh bihkedieh mænngan skuvleste naan biejjien vuj tijjem semhkiehtamme nbMRKN Gosse maadthskuvlesne eejhtegidie edtjieh bïevnese-gærjesne tjaeledh, jåarhkeskuvlesne learohkh maehtieh jijtjh dam darjodh. fsc nb mellomfag nbDEF studieenhet i flere humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag ved universitet eller høgskole, vanligvis med en studietid på tre semestre; jf. grunnfag, mellomfagstillegg klass skole smi → gaskefaage nbDEF lohkemeboelhkem jïjnjebh humaanihke jïh ektievuekiegoerehtimmie faagine universiteetesne jïh jolleskuvlesne, sijhme golme semeesteri doekoe; vd. våaroefaage, gaskefaagelissie fsd nb mellomfagstillegg nbDEF studieenhet over ett semester der et grunnfag utvides til et mellomfag klass skole smi → gaskefaagelissie nbDEF akten bieliejaepien lohkemem våaroefaagen mænngan, gaskefaagine vijriedidh kpe nb Menighetsfakultetet nbDEF privat akademisk institusjon som utdanner prester, kristendomslærere og kateketer til Den norske kirke; jf. Det teologiske fakultet klass skole smi → Aalmogefakulteete nbDEF prijvaate akadeemihke institusjovne gusnie øøhpehtimmiem vedtieh hearride, kritendomelohkehtæjjide jïh katekeetide Nøørjen gærhkojde; vd. Tejologihke fakulteete fta nb mesterprøve nbDEF teoretisk prøve som en faglært håndverker kan avlegge etter to års praksis for å bli håndverksmester innenfor sitt fagområde; jf. svenneprøve nbMRKN Mesterprøven består av fagene ledelse, markedsføring, økonomi og yrkesteori. klass arbeid skole smi → mïesterepryöve nbDEF teoretihke pryövem faagelierehtalleme learohkide guektien jaepien barkoen mænngan, juktie åadtjoeh vætnoemïesterine altesh faagedajvesne sjidtedh; vd. faagepryöve nbMRKN Mïesterepryöven faagh leah juhtiehtimmie, jijtjedoekeme, ealamadtje jïh barkoeteorije. fus nb minoritetsspråk ; språk nbDEF språk som et mindretall av personer innenfor et bestemt område snakker klass skole smi → vaenielåhkoengïele, Anna Jakobsen DjD s.64 ; gïele nbDEF akten dajven vaenielåhkoe almetji gïelem fvi nb Misjonshøgskolen nbDEF høgskole som utdanner misjonærer og medarbeidere i misjonens hjelpearbeid nbMRKN Misjonshøgskolen ligger i Stavanger og drives av Det norske misjonsselskap. klass skole smi → Misjovnen jolleskuvle nbDEF jolleskuvlem gusnie misjovnærh jïh misjovnen viehkiebarkijh øøhpehtimmiem åadtjoeh nbMRKN Misjovnejolleskuvle lea Stavangerisnie jïh Nøørjen misjovnesielske dam juhtehte. fvs nb mobbing nbDEF fysisk eller psykisk plaging av en medelev eller en arbeidskamerat klass arbeid skole smi → ïrhkeme nbDEF fysihke- jallh psykihkelaakan ektielearohkem jallh barkoeguejmiem irhkedh fwm nb morsmål ; førstespråk ; hjemmespråk ; språk nbDEF språk som et barn lærer å snakke av sine foreldre; jf. andrespråk, fremmedspråk klass skole smi → ietniengïele ; voestesgïele ; hïejmegïele ; gïele nbDEF gïelem maanah eejhtegistie liereme soptsestidh; vd. mubpiegïele, ammesgïele fwo nb morsmålstrener nbDEF person som arbeider med å vedlikeholde morsmålet til spesielt innvandrerbarn i barnehage for å fremme den sosiale, kulturelle og språklige identiteten deres klass skole smi → ietniengïelen lierehtæjja nbDEF almetje guhte barkeminie ammeskultuvri maanaj gïelem nænnoestidh maanagiertesne, sosijaale-, gïele- jïh kultuvredomtesen gaavhtan. fwr nb morsmålsundervisning ; morsmålsopplæring ; undervisning; opplæring nbDEF lese- og skriveopplæring i morsmålet klass skole smi → ietniengïelen lohkehtimmie; ietniengïelen ööhpehtimmie ; lohkehtimmie; ööpehtimmie nbDEF lohkeme- jïh tjaelemeööhpehtimmiem ietniengïelen fyp nb Mønsterplanen; plan nbDEF retningslinjer for arbeid og faglig innhold i grunnskolen klass skole smi → Mönsterplaane; plaane nbDEF magkarine otnjegine barkedh jïh magkeres faagesisvegem maadthskuvlesne bïejedh kpf nb målform nbDEF skriftnormal, enten bokmål eller nynorsk klass skole smi → tjaelemevuekie nbDEF tjaalemevuekiem, daaroengïele vuj orredaaroengïele fzz nb naturfag nbDEF skolefag i videregående skole som består av fagene biologi, kjemi og naturkunnskap; jf. o-fag klass skole smi → eatnemefaage nbDEF skuvlefaagem jåarhkeskuvlesne gusnie biologije, kjemije jïh eatnememaahtoe aktine faagine; vd. o-faage gaa nb naturfaglinje ; linje nbDEF linje ved videregående skole, allmennfaglig studieretning, der hovedtyngden av undervisningen ligger på naturfagene klass skole smi → eatnemefaagen otnjege ; suerkie nbDEF suerkiem jåarhkeskuvlesne, ektiemaahtoe lohkeme-otnjege, gusnie eatnememaahtoen ööhpehtimmie lyövlehkommes kpj nb Norges Handelshøyskole; NHH; Handelshøyskolen; høgskole nbDEF høgskole på universitetsnivå med utdanning innenfor handelsfag nbMRKN Handelshøyskolen ligger i Bergen, og fullført utdanning gir tittelen siviløkonom. klass skole smi → Nöörjen Åesies-jolleskuvle NHH; Åesies-jolleskuvle; jolleskuvle nbDEF jolleskuvlem universiteetedaltesisnie gusnie ööhpehtimmiem åesis-faagine nbMRKN Nöörjen Åesies-jolleskuvle lea Bergenisnie, jïh gosse ööhpehtimmiem illeme åådtje sivijleöökonomine lahtestidh. kpi nb Norges idrettshøgskole; NIH; Idrettshøgskolen; Statens gymnastikkskole; høgskole nbDEF høgskole på universitetsnivå innenfor idrettsfag nbMRKN Idrettshøgskolen ligger i Oslo. Forløperen for NIH var Statens gymnastikkskole. klass skole smi → Nöörjen gaarsjejolleskuvle (gaarsjehke, som har kondisjon, er utholdende); NIH; gaarsjejolleskuvle; Staaten gymnastigkeskuvle; jolleskuvle nbDEF jolleskuvlem universiteetedaltesisnie gaarsjehkefaagine nbMRKN Nöörjen Gaarsjehkejolleskuvle lea Oslovesne. Staaten redtiesvihtjemeskuvleste evtiedamme. kpg nb Norges landbrukshøgskole; NLH; høgskole nbDEF høgskole på universitetsnivå innenfor landbruksfag nbMRKN Landbrukshøgskolen ligger på Ås. Personer som er uteksaminert fra NLH, har tittelen cand.agric. klass skole smi → Nöörjen laanteburriejolleskuvle; NLH; jolleskuvle nbDEF jolleskuvlem universiteetedaltesisnie laanteburiefaagine nbMRKN Nöörjen Laanteburriejolleskuvle lea Ås-esne. Almetjh mah NLJ-este eksaamenem maehtieh jijtsh cand.agric.-ine lahtestidh. kph nb Norges musikkhøgskole; Musikkhøgskolen; Musikkonservatoriet; høgskole nbDEF høgskole på universitetsnivå innenfor musikkfag nbMRKN Norges musikkhøgskole ble opprettet i 1978. Musikkkonservatoriet i Oslo dannet grunnlaget. klass skole smi → Nöörjen Musigkejolleskuvle; Musigkejolleskuvle; Musigkekonservatovrije; jolleskuvle nbDEF jolleskuvlem universiteetedaltesisnie musigkefaagine nbMRKN Nøørjen Musigkejolleskuvle 1978 tseegkesovvi. Osloven Musigkekonservarovrijistie evtiedi. gch nb Norges tekniske høgskole; NTH; høgskole nbDEF høgskole under universitetet i Trondheim der en får utdanning på universitetsnivå innenfor tekniske fag og arkitekturfag nbMRKN Sivilingeniørstudiet kan utvides til dr.ing.-graden eller dr.techn.-graden. klass skole smi → Nöörjen teeknihke jolleskuvle; NTH; jolleskuvle nbDEF jolleskuvlem Tråenten Universiteeten nuelesne. Desnie ööhpehtimmiem åådtje universiteetedaltesisnie teeknihke faagine jïh aarkitektuvrefaagine nbMRKN Sivijleingeniöörelohkemem maahta dr.ing.-daltesasse jallh dr.tecn.-daltesasse vijriedidh gci nb Norges veterinærhøgskole; Veterinærhøgskolen; høgskole nbDEF utdanningsinstitusjon med høyere yrkesutdanning for veterinærer (dyrleger) nbMRKN Veterinærhøgskolen ligger i Oslo. klass skole smi → Nöörjen veterinærjolleskuvle; Veterinærjolleskuvle; jolleskuvle nbDEF ööhpehtimmieinstitusjovnem gusnie jollebe ööhpehtimmiem veterinæride (juvredåakteride) nbMRKN Nøørjen veterinærejolleskuvle lea Oslovesne. gcl nb norsk nbDEF norsk språk; jf. nynorsk, bokmål nbMRKN I skolen er norsk et fag som omfatter både norsk språk og litteratur. klass skole smi → daaroengïele nbDEF Nöörjen daaroengïele; vd. orregïele, gærjagïele nbMRKN skuvlesne daaroen lea faagem gusnie dovne gïelem jïh gærjelesvoetem/lidteratuvrem ööhpehte. gcq nb norsk med samfunnskunnskap nbDEF felles allment fag på ettårig grunnkurs i videregående skole, yrkesfaglig studieretning klass skole smi → daaroengïele siebredahke maahtojne nbDEF siebredahkefaagem jåarhkeskovli våaroekuvsjesne, barkoefaagen lohkeme-otnjegisnie gct nb norskferdighet nbDEF evne til å praktisere norsk språk klass skole smi → daaroengïelemaahtoe nbDEF muana man buerie maahta daaroestidh gcx nb norskprøve nbDEF prøve for å teste en fremmedspråkligs ferdigheter i norsk klass skole smi → daaroengïelepryöve nbDEF vuepseste man buerie ammesgïeleldh almetjh maehtieh daaroestidh, tjaeledh jïh soptsestidh kmh nb nynorsk nbDEF en av de to offisielle formene av norsk, utviklet på grunnlag av norske dialekter; jf. bokmål klass skole smi → orredaaroengïele nbDEF aktem nöörjen gøøkte bæjjoes gielijste, evtiedamme nöörjen smaaregistie; vd. gærjagïele gex nb obligatorisk nbDEF som ikke er frivillig, men tvungen klass skole smi → veadtaldihke; veadteldh nbDEF ij leah jijtsen mieleste, mohte aehpine ggr nb omgangsspråk ; dagligspråk nbDEF språk en bruker til daglig nbMRKN Innvandrere har ofte to omgangsspråk, ett i hjemmet og ett ute. klass skole smi → soptsestimsgïele nbDEF dam gïelem mij fierhten biejjien soptseste nbMRKN Ålkodejuhtijh daamhtaj göökte soptsestimsgïelh soptsestieh, aktem gåetesne jïh aktem stoerrebyjreskisnie gig nb oppførsel nbDEF måte å være på, særlig i forhold til regler og pålegg; jf. framtreden nbMRKN På vitnemål i skolen blir oppførselen vurdert med karakterer. klass skole smi → dåemiedimmie ; dååpedimmie nbDEF vuekiem dåemiedidh, njoelkedassi mietie jallh vööste nbMRKN Skuvlesne jis dåemiedimmiem aaj vuepsiestieh vihnesjimmiemierhkine gjb nb opplysningsorganisasjon nbDEF organisasjon som driver undervisning utenom skoleverket klass skole smi → bïevnesåårganisasjovne nbDEF ööhpehtimmie-åårganisasjovnem skuvlegoevtesen bæjngolen gkl nb opptakskrav ; krav nbDEF krav som settes for å komme inn i f.eks. barnehager, visse skoler eller andre steder der inntaket er begrenset klass skole smi → baahtsemes krïebpesjimmie ; krïebpesjimmie nbDEF krïebpesjimmieh åvtelen åådtje tjaangedh v.g. maanagiertese, muvhth skovlide jallh jeatjah sijjide gusnie gaertjiedamme tjaangemem gkm nb opptaksprøve nbDEF prøve, ofte ved en skole eller et universitet, der personer som ønsker å begynne, må vise at de er kvalifisert eller der de som oppnår best resultat, får lov å begynne klass skole smi → baahtsemepryöve nbDEF daamhtaj skuvlesne jallh universiteetesne, juktie vuepsiestidh mejtie ohtsiji buerie nuekie maahtoem, jallh dagke barre væjhkelommesidie åadtjoeh aelkedh glr nb orienteringsfag ; o-fag ; heimstadlære nbDEF skolefag i barneskolen som inneholder fagene biologi, geografi, heimstadlære og historie klass skole smi → dååjrehtimmiefaage ; o-faage ; lihkesdajvelearoe nbDEF maanaskuvlesne biologije, geografije, lihkesdajvelearoe jïh histovrije aktine faagesne. gov nb parallellklasse ; klasse nbDEF skoleklasse som er på samme klassetrinn som en annen klasse; jf. klassetrinn nbMRKN Parallellklasser blir ofte identifisert med bokstaver, fra A og utover. klass skole smi → baaltels-klaasse ; klaasse nbDEF gosse jïjnjebh skuvleklaassh seamma daltesisnie; vd. klaassedaltese nbMRKN baaltelsklaassh daamhtaj bokstavigujmie A-este lahtestamme gqe nb pedagogisk høgskole ; lærerskole; lærerhøgskole; høgskole nbDEF høgskole som gir treårig lærerutdanning utenom universitet og distriktshøgskole nbMRKN De pedagogiske høgskolene utdanner først og fremst allmennlærere til barnetrinnet i grunnskolen, men har også tilbud om etterutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning. klass skole smi → pedagogihke jolleskuvle ; lohkehtæjjaskuvle; lohkehtæjjajolleskuvle; jolleskuvle nbDEF jolleskuvlem universiteeten jïh dajvejolleskuvlen bæjngolen gusnie golmejaapetje lohkehtæjjaööhpehtimmiem åådtje nbMRKN Peedagogihke jolleskuvleste jeenjemes lohkehtæjjah maadtskuvlen maanadaltesasse, mohte aaj minngieøøhpehtimmiem jïh praaktihke-peedagogihke ööhpehtimmiem faala kpk nb pedagogisk seminar nbDEF avdeling ved universitet eller høgskole som gir praktisk-pedagogisk utdanning til personer som ønsker å oppnå adjunkt- eller lektorkompetanse nbMRKN Praktisk-pedagogisk utdanning gis ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø og ved flere pedagogiske høgskoler. klass skole smi → peedagogihke seminaare nbDEF åesiestahke universiteetesne jallh jolleskuvlesne gusnie praaktihke-peedagogihke øøhpehtimmiem åådtje jis vaajtele aadjunkte- jallh leektovremaahtoem åadtjodh nbMRKN Praaktihke-peedagogihke øøhpehtimmiem åådtje Osloven, Bergenen jïh Tromsøen universiteetine, jïh jïjnjebh peedagogihke jolleskuvline. gqg nb pedagogisk-psykologisk rådgiver nbDEF rådgiver som arbeider på kontoret for pedagogisk-psykologiske tjenester klass skole psyk smi → peedagogihke-psykologihke raeriestæjja nbDEF bievnedæjja guhte peedagogihke-psykologihke faalaldahki kontovresne barkeminie gqh nb pedagogisk-psykologisk tjeneste ; PP-tjeneste ; PPT; pedagogisk-psykologisk kontor nbDEF kommunal rådgivningstjeneste for skoleelever som har særlige vansker nbMRKN Den pedagogisk-psykologiske tjenesten arbeider først og fremst med elever i grunnskolen, men kan også gi råd til småbarn og elever i videregående skole. klass skole psyk smi → peedagogihke-psykologihke viehkie ; PP-viehkie; peedagogihke-psykologihke kontovre nbDEF tjielten bievnesefaalaldahkem gosse learohke aehpesne nbMRKN peedagogihke-psykologihke viehkiem jïjnjemes maadthskuvlen learohkide, mohte aaj maahta smaavemaanah jïh jåarhkeskuvlen learohkh viehkiehtidh. kmy nb pensum nbDEF lærestoff som skal leses og være kjent på et visst klassetrinn eller til en eksamen klass skole smi → pensumme nbDEF learoevierhtieh mah edtjieh learohkide åehpies aktine daltesisnie jallh eksaamenen åvtelen gxu nb praksis nbDEF arbeid som gir øvelse og erfaring; jf. aspirant, lærling, praktikant klass arbeid skole smi → lierehtimmie nbDEF barkoelierehtimmie gusnie maahtoem jïh dååjrehtsh åådtje gya nb praktisk prøve nbDEF prøve der en blir testet i praktiske ferdigheter klass skole trafikk smi → lierehtimmiepryöve nbDEF vuepsestidh mennie tsiehkesne praaktihke maahtoem gyb nb praktisk utdanning nbDEF utdanning som hovedsakelig er basert på praktisk erfaring; jf. teoretisk utdanning klass skole smi → lierehtalleme ööhpehtimmie nbDEF øööhpehtimmiem gusnie vihkelommes lierehtalleme dååjrehtsh evtiedidh; vd. tejoretihke ööhpehtimmie, tjaaleldh ööhpehtimmie gzo nb privat skole ; privatskole ; skole nbDEF skole som ikke er eid eller drevet av det offentlige klass skole smi → privaate skuvle ; skuvle nbDEF skuvlem mij ij leah bæjjoes eekem kmz nb rammetimetall nbDEF samlet antall timer som kan disponeres av en skole til undervisning, konferansetimer, sosiale tiltak o.a. klass skole smi → tæjmoelåhkoen mierie nbDEF muana man gellieh tæjmoeh skuvle åådtje ööhpehtæmman, digkiedimmietæjmoeh, sovsiale tsiehkieh j.j. utnedh hha nb regional høgskole ; høgskole nbDEF utdanningsinstitusjon på regional basis, med fag- og yrkesutdanning over to til tre år nbMRKN Det regionale høgskolesystemet omfatter blant annet distriktshøgskoler, pedagogiske høgskoler og ingeniørhøgskoler. klass skole smi → regiovnale jolleskuvle, ; jolleskuvle nbDEF regionale ööhpehtimmieinstitusjovne, guektien jallh gulmien jaepien faage- jïh barkoeööhpehtimmine nbMRKN Regionale jolleskuvlide jis dijpieh dajvejolleskuvlh, peedagogihke jolleskovlh jïh ingeniøørejolleskovlh. hit nb rektor nbDEF administrativ og pedagogisk leder på en skole, høgskole eller et universitet klass skole smi → skuvle-åvtehke, rektovre nbDEF skuvlereeremen åvtohke jïh peedagogihke åvtohke, skuvlesne, universiteetesne jallh jolleskuvlesne hiw nb religionsundervisning ; undervisning nbDEF undervisning i kristendomskunnskap og livssynskunnskap i grunnskolen; jf. livssynskunnskap nbMRKN I den videregående skole heter faget religion. klass skole smi → religione-ööhpehtimmie, jaahkoe- ; øøhpehtimmie nbDEF øøhpehtimmiem kristendomemaahtoen jïh jielemevååjnojmaahtoen maadthskuvlesne; vd.jielemevååjnojmaahtoe, jielemevuerkiemaahtoe nbMRKN jåarhkeskuvlesne jis religijovnine lahteste hqq nb rådgiver nbDEF 1: fagutdannet person som gir råd innenfor sitt fagområde nbMRKN Rådgivere finnes ofte i forbindelse med offentlige kontor. nbDEF 2: i videregående skole og ungdomsskole: fagutdannet person, ofte lærer, som hjelper elever som har sosiale eller pedagogiske problemer; jf. studieveileder klass skole smi → raeriestæjja nbDEF 1: faagealmetje guhte altese faagedajvesne reerije nbMRKN Raeriestæjja gååvnesieh bæjjoes kontovrine nbDEF 2: jåarhkeskuvlesne jïh noereskuvlesne; faagealmetje, daamhtaj lohkehtæjjam, guhte learohkh viehkehte jis sovsijaale jallh peedagogihke daåeriesmoerh; vd. lohkemeraerije hsh nb samarbeidsutvalg nbDEF samarbeidsorgan ved en grunnskole med representanter for lærere, elever, andre tilsatte ved skolen, foreldre og skolestyret klass skole smi → ektiebarkoemoenehtse nbDEF ektiebarkoeåårgaane maadthskuvlesne. Lohkehtæjjah, learohkh, jeatjah skuvlebarkijh, eejhtegh jïh skuvlereeremistie lihtsegh. hsx nb samfunnsfag nbDEF skolefag i videregående skole som består av fagene geografi, samfunnslære og historie nbMRKN Ved universitetene omfatter samfunnsfag psykologi, pedagogikk, statsvitenskap, sosiologi, sosialøkonomi og etnografi. klass skole smi → siebredahkefaage nbDEF skuvlefaagem jåarhkeskuvlesne gusnie geografije, ektievuekielearoe jïh histovrije aktine faagesne nbMRKN Siebredahkefaage universiteetesne jis psykologijem, peedagogihkem, staategoerehtimmiem, sosiologijem jïh eetnografijem aaj dijpie. hsy nb samfunnsfaglinje ; linje nbDEF linje ved videregående skole, allmennfaglig studieretning, der hovedtyngden av undervisningen ligger på samfunnsfagene klass skole smi → siebredahkefaagen otnjege ; otnjege nbDEF otnjegem jåarhkeskuvlesne, siebredahkefaagen lohkemeotnjegem, gusnie siebredahkefaagen ööhpehtimmiem lyövlehkommes hvq nb semester nbDEF halvpart av et studieår ved universitet eller høgskole; jf. høstsemester, vårsemester, termin klass skole smi → bieliejaepienlohkeme nbDEF bielie lohkemejaepiem universiteetesne jallh jolleskuvlesne; vd. Tjaktje lohkemh, gijrelohkemh, boelhke hvr nb semesteravgift ; avgift nbDEF avgift som studentene ved universiteter og høgskoler må betale i begynnelsen av hvert semester samtidig som de registrerer seg i det faget de skal studere; jf. studiekort klass skole smi → lohkememaaksoe ; maaksoe nbDEF gaajhkh studenth, universiteetesne jolleskuvlesne, tjoeverieh fierhten bieliejaepien lohkemen alkovisnie låhkose tjaalasovvedh, moenedh magkarine faagesne jïh lohkememaaksoem maeksedh hvs nb semesteremne nbDEF emne eller del av et fag ved universitet eller høgskole som vanligvis tas på ett semester, og som gir 10 vekttall; jf. Halvsemesteremne klass skole smi → lohkeme-aamhtese nbDEF aamhtesem jallh faagebiehkiem mij siejhme akten semeesterelohkemem, universiteetesne jallh jolleskuvlesne, 10 lyøvlehkelåhkoeh destie åådtje; vd. Bieliejaepien aamhtslohkeme hvt nb seminar nbDEF undervisningsform der en ofte har en innleder og senere diskuterer emnet; jf. kollokvium, forelesning nbMRKN Praktiske øvelser hører gjerne også med. klass skole smi → seminaare nbDEF øøhpehtimmievuekiem gusnie siejhme aktem jis aamhtesen bijre beagkehte jïh dle mubiejgujmie digkiedidh; vd. ektielohkeme, øøhpehtimmie nbMRKN maehtieh lierrehtimmie laavenjassh aaj kna nb sidemål nbDEF den av de to norske målformene som en elev ikke bruker som sitt hovedmål; jf. nynorsk, bokmål, hovedmål nbMRKN Begge målformene er obligatoriske i det norske skoleverket. klass skole smi → baaltegïele iea nb skoft ; skulk nbDEF det å være borte fra arbeid eller skole uten lovlig grunn klass arbeid skole smi → eajtoe ; nbDEF skuvleste jallh barkoste luhpehth eajtoedidh ieg nb skoledirektør ; direktør nbDEF statens tilsynsmyndighet for grunnskolene i et fylke klass admin skole smi → skuvledirektööre ; direktööre nbDEF staaten giehtjedimmiereereme fylhken skuvlide ieh nb skolefag nbDEF fag som det blir undervist i på skolen klass skole smi → skuvlefaage nbDEF ööhpehtimmiefaagem skuvlesne iei nb skolehelsetjeneste nbDEF kommunal helsetjeneste for grunnskoleelever klass helse skole smi → skuvlen starnefaaleldahke nbDEF tjielti starnefaaleldahke maadthskuvli learohkide iek nb skoleklasse ; klasse nbDEF gruppe elever på samme alderstrinn som får undervisning sammen nbMRKN Klassene identifiseres med tall for klassetrinn og med bokstaver dersom det finnes flere klasser på samme klassetrinn (parallellklasser). klass skole smi → skuvleklaasse ; klaasse nbDEF learohkh mah seamma båeries jïh ektesne ööhpehtimmesne nbMRKN klaasside maahte klaassedaltesen låhkojne lahtestidh jallh aaj bokstaavine lissine jis jïjnjebh klaassh seamma daltesisnie (baalte-klaassh). iel nb skolekontor nbDEF kommunalt kontor som administrerer grunnskolens drift i en kommune; jf. skolesjef, fylkesskolekontor klass admin skole smi → skuvlekontovre nbDEF tjielten reeremekontovrem maadthskovlide juhtehte; vd. skuvleåvtohke, fylhketjielten skuvlekontovre kox nb skolekorps nbDEF janitsjarkorps ved en skole klass skole smi → skuvlekårpese nbDEF janitsjarekåårpese akten skuvlesne iem nb skolekrets nbDEF geografisk område med egen skole for områdets skolepliktige barn klass admin skole smi → skuvlegievlie nbDEF geografihke dajvem gusnie sjiere skuvlem dan dajven skuvlemaanide ieo nb skolepatrulje nbDEF organisert ordning der eldre skoleelever hjelper yngre skolekamerater over farlige gater og veger i nærheten av skolen nbMRKN Det er de enkelte skoler som organiserer dette arbeidet. klass skole trafikk smi → skuvlen valkesvaeptie nbDEF vaarjelimmieöörnegem gusnie båarasåbpoe learohkh nuerebe skuvleguejmiej ektesne veerehks geajnoej dåeresth vaedtsieh nbMRKN fïerhten sjiere skuvlen diedte dagkerem barkoem öörnedh. iep nb skolepenger nbDEF penger som en må betale for å gå på en skole; jf. privat skole nbMRKN I Norge betaler en ikke for å gå på offentlig skole. klass skole smi → skuvlemaaksoe nbDEF maaksoem juktie skuvlesne vaedtsedh; vd. privaate skuvle nbMRKN Nöörjesne ij tjoeverh bæjjoes skuvlide maeksedh ieq nb skolepliktig alder nbDEF alder der en etter norsk lov skal gå på skole klass skole smi → skuvlebaelien båeries nbDEF aalterisnie gosse edtja nöörjen laaken mietie skuvlesne vaedtsedh ier nb skolepsykolog ; psykolog nbDEF psykolog som driver med pedagogisk-psykologisk rådgivning og behandling i skolen, særlig i grunnskolen klass psyk skole smi → skuvlepsykologe ; psykologe nbDEF psykologe guhte skuvlesne barkeminie peedagogihke-psykologihke bievnesh jïh viehkiem faaledh, eeremi maadthskovline ies nb skolesjef nbDEF daglig administrativ og pedagogisk leder av skolekontoret i en kommune nbMRKN Skolesjefen er også med i skolestyret. klass admin skole smi → skuvlenåejvie nbDEF tjielten skuvlekontovren reereme- jïh peedagogihke åejviem nbMRKN Skuvlenåejvie jis skuvlireeremisnie aaj kwa nb skoleskyss nbDEF offentlig organisert transport av elever mellom skole og hjem klass skole smi → skuvleskovhte, nbDEF bæjjoes öörnegem learohkh skovli gåetiej gaskesne skovhtedh ieu nb skolestart nbDEF tidspunkt da en begynner på skolen, enten i første klasse eller etter ferie klass skole smi → skuvleaalkoe ; skuvleaalkuve nbDEF skuvleaalkoem eejehtallemen mænngan jallh voesteges klaassen voesteges biejjien iew nb skolestyre ; styre nbDEF nemnd som velges av kommunestyret, og som er øverste politiske ledelse for kommunale skoler; jf. hovedutvalget for undervisning nbMRKN Skolesjefens kontor står for den daglige driften. klass admin skole smi → skuvleståvroe ; ståvroe nbDEF tjielteståvroen moenehtsem, povlitigke reeremem tjielten skovli bijjelen; øøhpehtimmien åejviemoenehtse nbMRKN Skuvleåejvien kontovre beajjetje juhtiehtæjjam. iex nb skoletannpleie nbDEF offentlig tannpleie til alle skolebarn inntil fylte 18 år klass helse skole smi → skuvlen baeniesåjhtoe nbDEF bæjjoes baeniesåjhtoe gaajhkh skuvlemaanide nuerebe 18 jaepeste knc nb skoleutvalg nbDEF utvalg ved en videregående skole med representanter for lærerråd, elevråd, rådet for andre tilsatte og fylkesskolestyret klass skole smi → skuvlemoenehtse nbDEF moenehtsem jåarhkeskuvlesne gusnie liehtsegh lohkehtæjjajraereste, learohkiraereste, jeatjah barkij raereste jïh fylhkenskovliraereste. iez nb skoleverk nbDEF alt som har å gjøre med skole og skoleordning med tilhørende administrasjon klass admin skole smi → skuvlevearhke nbDEF gaajhkem mij skuvlide, skuvleöörnegide jïh reeremide dijpie kpl nb skoleår ; år nbDEF arbeidsperiode på en skole fra sommerferie til sommerferie klass skole smi → skuvlejaepie ; jaepie nbDEF skuvlen barkoeboelhkem giesie-eejehtallemistie giesie-eejehtallemasse ijb nb sosial- og helsefag nbDEF linje på yrkesfaglig studieretning i videregående skole klass skole smi → starne- jïh sosialfaage nbDEF barkoefaage lohkemesuerkiem jåarhkeskuvlesne ijt nb sosialkunnskap nbDEF skolefag på samfunnsfaglinjen i videregående skole klass skole smi → sosialemaahtoe nbDEF skuvlefaagem jåarhkeskuvlen ektievoetesuerkesne ijv nb sosiallærer ; lærer nbDEF lærer i grunnskolen som særlig tar seg av fritidstiltak og av elever med spesielle problemer klass skole smi → sosialelohkehtæjja ; lohkehtæjja, learere nbDEF lohkehtæjjam maadthskuvlesne man diedte eejehtimmie råajvarimmide jïh learohki dåeriesmoerh giehtelidh ilp nb spesialkostfag nbDEF i videregående skole, studieretning for husholdningsfag: fag som gir opplæring i diettkost ved institusjoner og sykehus klass skole smi → sjïerebeapmoefaage nbDEF gåetieburriefaagen lohkemesuerkesne, jåarhkeskuvlesne: faagem gusnie lierehtimmiem åådtje sjïerebeapmoj bijre institusjovnide skiemhtjegåetide ilr nb spesiallærer ; lærer nbDEF lærer som er spesialutdannet til å undervise barn med funksjonshemminger eller atferdsvansker klass skole smi → sjïerelohkehtæjja ; lohkehtæjja, learere nbDEF lohkehtæjjam guhte joekoen ööhpehtimmiem åådtjeme guktie skæjlehke maanah jïh ovmurreds maanah øøhpehtidh ils nb spesialskole ; skole nbDEF skole der undervisningen er lagt til rette for barn som vanskelig kan gå på vanlig skole; jf. integrering klass skole smi → sjïereskuvle ; skuvle nbDEF skuvlem gusnie maanah sjiere ööhpehtimmiem åadtjoeh jis gierve sijhme skuvlesne sjiehtedidh; vd. integreereme, sjiehtesjimmie ilt nb spesialundervisning ; undervisning nbDEF undervisning som er tilpasset barn og ungdom med funksjonshemminger eller atferdsvansker nbMRKN Spesialundervisningen kan foregå på en spesialskole eller i en vanlige skole. klass skole smi → sjïerelohkehtimmie ; nbDEF sjiere lohkehtimmie skæjlehke maanide jïh ovmurreds maanide nbMRKN Sjierelohkehtimmiem maahta siejhme skuvlesne åadtjodh. knd nb språkblandingsdistrikt ; distrikt nbDEF geografisk område der det snakkes to eller flere språk klass skole smi → gelliengïelendajve ; dajve nbDEF geografihke dajvem gusnie gøøkte jallh jïjnjebh gielh soptsestieh imo nb språklinje ; linje nbDEF linje ved videregående skole, allmennfaglig studieretning, der hovedtyngden av undervisningen ligger på språkfagene klass skole smi → gïeleotnjege ; otnjege nbDEF otnjegem jåarhkeskuvlesne, ektiemaahtoefaagen lohkemeotnjege, gusnie gïelefaagen øøhpehtimmiem lyøvlehkommes imp nb språkopplæring ; opplæring nbDEF undervisning i språk klass skole smi → gïele-ööhpehtimmie ; ööhpehtimmie nbDEF gielh ööhpehtidh imq nb språkstasjon nbDEF i skolen: gruppe elever, ofte fremmedspråklige fra samme språkgruppe, som får undervisning sammen nbMRKN På en språkstasjon er det ofte elever fra ulike klasser og ulike klassetrinn. klass skole smi → gïelestasjovne nbDEF skuvlesne: learohkedåehkiem, daamhtaj ammesgïeleldh, guhte ööhpehtimmiem aktine dåehkesne åådtje nbMRKN Gïelestasjovne daamhtaj learohkh joekehth klaassijste joekehth daltesistie. imt nb språktrening nbDEF øvelse i praktisk språkbruk klass skole smi → gïelelierehtalleme nbDEF lierehtalledh gïelem soptsestidh imu nb språkutvikling nbDEF det å utvikle språkferdigheten; jf. språktrening nbMRKN Språkutviklingen hos fremmedspråklige barn stimuleres ofte ved hjelp av en morsmålstrener. klass skole smi → gïele-evtiedimmie nbDEF gïelemaahtoem nænnoestidh; vd. gïelelierehtalleme nbMRKN Ammesgïeleldh maanaj gïelemaahtoem siejhme ietniengïeleguedtijen viehken nænnoestidh. ind nb standpunktkarakter nbDEF karakter i et fag gitt på grunnlag av en totalvurdering av en elevs ferdigheter klass skole smi → vierhtiedimmiekarakteere nbDEF karakteeremïerhkem aktine faagesne mænngan learohken elliesmaahtoem giehtjedamme inn nb Statens lånekasse for utdanning; lånekassen nbDEF statlig institusjon som yter lån og stipend til videregående og høyere utdanning nbMRKN Lånene er rentefrie i utdanningstiden. klass admin finans skole smi → Staaten löönemekaassa ööhpehtæmman; löönemekaassa nbDEF Staaten institusjovne gusnie laajkoem jïh dåårjemem jollebe øøhpehtæmman åådtje nbMRKN Ij naan lissiemaaksoe lajkojde øøhpehtimmietijjesne. kne nb stil nbDEF skriftlig framstilling av et emne nbMRKN Stilskriving settes helst i forbindelse med oppgaver en elev får i skolen. klass skole smi → tjaalege ; stijle nbDEF tjaaleldh barkoem aamhtesen bïjre nbMRKN Siejhme dagkerh tjaalegelaavenjassh skuvlesne veedtedh iqk nb stipend nbDEF pengestøtte som gis fra et privat fond eller det offentlige til f.eks. studenter, skoleelever eller kunstnere; jf. borteboerstipend klass finans skole smi → stipeende nbDEF beetneh-vierhtieh v.g. studenth, learohkh, daajhtijh åadtjoeh bæjjoes jallh sïiereburrie fåanteste; vd. årromestipeende iqx nb storfag nbDEF studieenhet etter mellomfag i flere humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag ved universitet nbMRKN Storfaget består oftest av et mellomfag pluss et storfagstillegg, med samlet studietid på fire semestre. Storfaget kan inngå i cand.mag.-graden eller utvides til et hovedfag. klass skole smi → stoerrefaage nbDEF lohkemeboelhkem jïjnjebh humaneles jïh ektievuekiegoerehtimmie gaskefaagen mænngan, universiteetesne nbMRKN Stoerrefaage daamhtaj gaskefaagem jïh stoerrefaagelissiem ektesne, nieljie semeesteri doekoe. Stoerrefaage maahta cand.mag.-daltesisnie årrodh, jallh åejviefaagine vijriedidh. iqy nb storfagstillegg nbDEF studieenhet på ett semester som tas for å utvide et mellomfag til et storfag klass skole smi → stoerrefaagelissie nbDEF akten semeesteren lohkemeboelhkem gaskefaagen mænngan itb nb student nbDEF person som studerer ved universitet eller høgskole klass skole smi → studeente nbDEF almetje guhte universiteetesne jallh jolleskuvlesne lohkeminie knf nb studiedag nbDEF dag en elev i videregående skole kan velge å ta fri fra vanlig undervisning for å studere på egen hånd nbMRKN Elevene har et visst antall studiedager i året. klass skole smi → lohkemebiejjie nbDEF jåarhkeskuvlesne learohkh maehtieh ööhpehtimmeste loevesbiejjiem vaeltedh oktegh lohkedh nbMRKN Vihtiestamme man gellieh lohkemebiejjh jaepien ith nb studiekort nbDEF identitetskort som viser at en er immatrikulert nbMRKN Studiekortet viser også om en har betalt semesteravgift, og det gir rett til 50 % studierabatt på tog- og flyreiser i Norge. klass skole smi → lohkemekåarhte nbDEF studenten sjïere kåarhte mij vihnesje lohkemeluhpiem åådtjeme nbMRKN lohkemekåarhte aaj vihnesje bieliejaepielohkemem maakseme, jïh dagkarine reaktam åådtje barre bieliemaaksoem girtine ruvhtieraajrojne maeksedh. iti nb studielån ; lån nbDEF lån som studenter tar opp for å dekke livsopphold mens de gjennomfører et studium nbMRKN Statens lånekasse for utdanning gir studielån og eventuelt stønad til utdanningsformål. klass finans skole smi → lohkemelaajkoe ; laajkoe nbDEF lajkoem studente åådtje guktie maehtieh årrodh jieledh lohkemeboelhken tjirrh nbMRKN Staaten lajkoekaassa ööhpehtæmman lohkemelajkoeh jïh dovne dåårjemh vadta. itk nb studieretning nbDEF studiealternativ i videregående skole der en spesialiserer seg innenfor ulike emneområder nbMRKN I videregående skole er det ni studieretninger. I alle studieretninger er det flere linjer. klass skole smi → lohkeme-otnjege nbDEF jåarhkeskuvlesne maahta joekehth sjiere lohkeme-otnjegh veeljedh nbMRKN Jåarhkeskuvlesne jis uktsie lohkeme-otnjegh, jïh fierhten lohkeme-otnjegen jïjnjebh otnjegh itl nb studieretning for allmenne fag ; allmennfaglig studieretning nbDEF studieretning i videregående skole med vekt på fag som norsk, fremmedspråk, samfunnsfag, matematikk og naturfag nbMRKN Bestått eksamen etter tre års skolegang gir generell studiekompetanse. klass skole smi → åålmegh-faagen otnjege nbDEF lohkemeotnjegem jåarhkeskuvlesne gusnie daaroengïele, ammesgïele, ektievuekiefaage, maadtematigke jïh eatnemefaage vihkeles nbMRKN Gulmien jaepien lohkemen mænngan siejhme lohkememaahtoem åådtje jis eksaamenem illeme. itm nb studieretning for fiskerifag ; fiskerifag nbDEF yrkesfaglig studieretning i videregående skole, med kurs i blant annet fiske og fangst, fiskeoppdrett og fiskeindustri klass skole smi → göölemefaagen otnjege ; göölemefaage nbDEF barkoefaage lohkemeotnjegem jåarhkeskuvlesne, gusnie ovmessie kuvsjh goh: gøøleme jïh bivteme, guelieburrie jïh göölemeindustrije itn nb studieretning for handels- og kontorfag nbDEF studieretning i videregående skole med vekt på blant annet handels- og kontorfag, språkfag, stenografi, saksbehandling og forvaltningslære nbMRKN Bestått eksamen etter tre års skolegang gir generell studiekompetanse. klass skole smi → åesies- jïh kontovrefaagen otnjege nbDEF studieretning i videregående skole med vekt på blant annet handels- og kontorfag, språkfag, stenografi, saksbehandling og forvaltningslære nbMRKN Bestått eksamen etter tre års skolegang gir generell studiekompetanse. ito nb studieretning for husflids- og estetiske fag nbDEF yrkesfaglig studieretning i videregående skole med linjer innenfor fagene husflid, musikk, drama, ballett, kunst og kunsthåndverk klass skole smi → vætnoe- jïh esteetihkefaagen otnjege nbDEF yrkesfaglig studieretning i videregående skole med linjer innenfor fagene husflid, musikk, drama, ballett, kunst og kunsthåndverk itp nb studieretning for husholdningsfag ; husholdningsfag nbDEF yrkesfaglig studieretning i videregående skole med fagene husstell, kokkefag, servitørfag, institusjonshushold, miljø- og vedlikeholdsfag, omsorgsfag og spesialkostfag klass skole smi → gåetien tjåadtjoehtimmiefaagen otnjege ; gåetien tjåadtjoehtimmiefaage nbDEF yrkesfaglig studieretning i videregående skole med fagene husstell, kokkefag, servitørfag, institusjonshushold, miljø- og vedlikeholdsfag, omsorgsfag og spesialkostfag itq nb studieretning for håndverks- og industrifag nbDEF yrkesfaglig studieretning i videregående skole, med flere linjer for opplæring i yrker innenfor håndverk, industri, teknisk service og transport; jf. lærling, fagbrev, svennebrev nbMRKN Opplæringen fortsetter ofte med læretid på en arbeidsplass. klass skole smi → vytnjesjimmie- jïh industrifaagen otnjege nbDEF yrkesfaglig studieretning i videregående skole, med flere linjer for opplæring i yrker innenfor håndverk, industri, teknisk service og transport; jf. lærling, fagbrev, svennebrev nbMRKN Opplæringen fortsetter ofte med læretid på en arbeidsplass. itr nb studieretning for idrettsfag ; idrettsfag nbDEF studieretning i videregående skole der en starter med toårig grunnkurs for idrettsfag og fortsetter med videregående kurs, enten ettårig påbyggingskurs eller vanlig videregående kurs i to år nbMRKN Videregående kurs ved allmennfaglig studieretning gir generell studiekompetanse og kvalifiserer i tillegg til videre utdanning ved Norges idrettshøgskole. klass skole smi → gaarsjefaagen otnjege ; gaarsjefaage nbDEF studieretning i videregående skole der en starter med toårig grunnkurs for idrettsfag og fortsetter med videregående kurs, enten ettårig påbyggingskurs eller vanlig videregående kurs i to år nbMRKN Videregående kurs ved allmennfaglig studieretning gir generell studiekompetanse og kvalifiserer i tillegg til videre utdanning ved Norges idrettshøgskole. its nb studieretning for sjøfartsfag nbDEF yrkesfaglig studieretning i videregående skole, med blant annet kurs i sikkerhet, sjøfart, mekanikerfag og maskinistfag klass skole smi → mearoevalkese otnjege nbDEF yrkesfaglig studieretning i videregående skole, med blant annet kurs i sikkerhet, sjøfart, mekanikerfag og maskinistfag itt nb studieretning for sosial- og helsefag ; sosial- og helsefag nbDEF studieretning i videregående skole med utdanning i helse- og sosialomsorg klass skole smi → starne - jïh sosiale faagen otnjege ; sosiale- jïh starnefaage nbDEF lohkemeotnjegem jåarhkeskuvlesne gusnie starne- jïh sovsijaalevaarjelimmie øøhpehtimmiem åådtje itv nb studieretningsfag nbDEF fag som hører til en bestemt studieretning klass skole smi → lohkeme-otnjegen faage nbDEF faagem sjiere lohkemesuerkesne itw nb studietid nbDEF tidslengde på gjennomført studium ved universitet eller høgskole klass skole smi → lohkeme-aejkie, lohkemetijje, lohkemegåhkoe nbDEF man guhkiem universiteetesne jallh jolleskuvlesne lohkeme itx nb studieveileder nbDEF person som veileder de som studerer eller vil studere, i valg av studium, fagkombinasjoner o.l. klass skole smi → lohkemebïhkedæjja nbDEF almetje guhte almetjh viehkehte bievnesh gaavnedh gosse lohkemeotnjegem, faagh veeljedh ity nb studieår ; år nbDEF studietid i løpet av ett år; jf. semester nbMRKN Et studieår varer fra om lag 20 august til om lag 15 juni. klass skole smi → lohkemejaepie ; år nbDEF lohkemeaejkiem akten jaepien tjirrh; vd. semeestere nbMRKN akte lohkemejaepie medtie mietsken 20 -este ruffien 15 -ese. kpm nb støttefag nbDEF fag en tar på universitetet i forbindelse med magistergrad nbMRKN Det kreves to støttefag i tillegg til det faget en tar magistergrad i. klass skole smi → viehkiefaage nbDEF jis magisteregraadem vaeltedh universiteetesne dellie lissiefaagem aaj daarpesje nbMRKN Tjoevere gøøkte viehkiefaagh vaeltedh magisterefaagen lissine eannan graadem illedh ivq nb støtteundervisning ; ekstraundervisning ; undervisning nbDEF undervisning som svake elever får i tillegg til vanlig undervisning nbMRKN Støtteundervisning i norsk kan være aktuelt for fremmedspråklige elever. klass skole smi → viehkielohkehtimmie ; lissieööhpehtimmie ; lohkehtimmie nbDEF jis learohke åtna gierve lïeredh dellie viehkielohkehtimmie åådtje nbMRKN Måedtien aejkien ammesgïeleldh learohkh viehkielohkehtimmiem daaroengïelesne åadtjoeh ixk nb svennebrev nbDEF dokument som viser at en har bestått svenneprøven i et håndverksfag; jf. mesterbrev nbMRKN Svennebrevet gir grunnlag for å søke opptak ved teknisk fagskole. klass arbeid skole smi → faageprievie nbDEF tjaalege mij vihnesje vætnoefaagen faagepryövem illeme; vd. miestereprievie nbMRKN Faageprievine maahta teeknihke faageskuvlese ohtsedh ixl nb svenneprøve nbDEF praktisk og teoretisk prøve etter avsluttet opplæring eller godkjent praksis i håndverksfag, f.eks. snekkerfag, malerfag, rørleggerfag; jf. mesterprøve nbMRKN Den teoretiske del av svenneprøven tas som eksamen på videregående skole. klass skole smi → faagepryöve nbDEF praaktihke jïh tjaaleldh pryövem mænngan lierehtimmiem illeme jallh latjkeme barkoedååjrehtsh åtna vætnoefaaging, v.g. kluhterdimmiefaage j.j.; v.d. miestereprøøve nbMRKN faagepryöven tjaaleldh biehkiem jåarhkeskuvlesne vaalta. jal nb søknadsfrist nbDEF tidsfrist som en søknad må være levert innenfor, f.eks. til en stilling, opptak til en skole e.l. klass arbeid skole sosial smi → ohtsemeraejie, minngemes ohtsemebiejjjie nbDEF tjoevere ohtsemem buektedh/sedtedh minngemes biejjien raajen åvtelen, v.g. barkoevedtijasse, skuvlese j.s. jam nb søknadsskjema ; skjema nbDEF skjema som skal fylles ut i forbindelse med en søknad klass arbeid skole sosial smi → ohtsemegoere ; goere nbDEF goerem mij tjoevere dievhtedh gosse edtja misse joem syøkedh jas nb søskengruppe nbDEF gruppe med barn i en barnehage der flere alderstrinn er blandet slik at barna skal få et slags søskenforhold til hverandre klass skole smi → laavetjetjïerte nbDEF dåehkiem maanagiertesne gogka jïjnjebh jaepiedaltesh mastehtamme juktie laavetjelaaketje tsiehkiem maanaj gaskemsh evtiedidh jdo nb tentamen nbDEF skriftlig prøve i ungdomsskolen ved terminslutt; jf. eksamen, standpunktkarakter klass skole smi → tentaamene nbDEF tjaaleldh prøøvem noereskuvlesne bieliejaepiem minngiegietjien; vd. eksaamene, karakteeremïerhke jdr nb teoretisk utdanning nbDEF utdanning som hovedsakelig er basert på boklig kunnskap; jf. praktisk utdanning klass skole smi → teortihke/teoretigke ööhpehtimmie nbDEF gosse ööhpehtimmien tjaaleldh maahtoe lyövlehkommes; vd. praaktihke ööhpehtimmie kug nb termin nbDEF periode som skoleåret er delt i og som avsluttes med karakteroppgjør; jf. semester klass skole smi → semeestere, termijne nbDEF skuvlejaepien joekehth boelhkh, jïh fierhten boelhken minngiegietjien karakteeremïerhkh åådtje; vd. semeestere jes nb tiende skoleår klass skole smi → låhkede skuvlejaepie kng nb timelærer ; lærer nbDEF lærer som underviser enkelte timer på en skole, men som ikke er fast ansatt eller har full post klass skole smi → tæjmoelohkehtæjja ; lohkehtæjja, learere nbDEF lohkehtæjja guhte muvhth tæjmojne øøhpehte, mohte ij vihties barkijine jallh elliesbarkoem åtna knh nb timeplan ; plan nbDEF ukeoversikt over hvilke fag det undervises i, og til hvilke tidspunkt klass skole smi → tæjmoeplaane ; plaane nbDEF paehperem gusnie vuajna mennie faagesne øøhpehtimmiem, jïh mennie mieresne jis jhu nb tokulturell klasse nbDEF skoleklasse der to ulike kulturer er representert nbMRKN tokulturelle klasser består ofte av en norsk elevgruppe og en fremmedspråklig elevgruppe klass skole smi → guektienkultuvren klaasse nbDEF skuvleklaassem gusnie maanah göökte joekehth kultuvrijste nbMRKN siejhme akten daaroengïeleldh jïh akten ammesgïeleldh learohkedåehkiem jig nb tolærersystem nbDEF system der to lærere underviser i samme klasse hvis det er spesielt behov for det nbMRKN Tolærersystemet blir ofte praktisert i tokulturelle klasser eller i klasser med integrerte elever. klass skole smi → gööktelohkehtæjja-öörnege nbDEF öörnegem jis sjiere tsiehkieh guktie göökte lohkehtæjjah aktine klaassesne daerpies nbMRKN sijhme dagkeres öörnegem utnedh guektienkultuvri klaassesne, jallh jis learohkh ålkode koy nb tospråklig ; bilingval ; funksjonelt tospråklig nbDEF som behersker og bruker to forskjellige språk til daglig klass skole smi → guektiengïelen LP 97, guektiengïelen ; guektiengïeleldh nbDEF gosse göökte joekehth gielh fierhten biejjien soptseste jix nb toårig grunnkurs ; grunnkurs nbDEF grunnleggende kursalternativ de to første årene i videregående skole som omfatter både allmennfag og yrkesfag; jf. ettårig grunnkurs nbMRKN Etter det toårige grunnkurset kan en velge å gå videre med yrkesfaglig eller allmennfaglig utdanning. klass skole smi → göökten jaepien maadthkuvsje jiz nb tradisjon ; kulturarv ; arv nbDEF det en overtar av kultur fra f.eks. hjem og familie klass innvpol skole smi → vuekie, aerpievuekie ; kultuvraerpie ; aerpie nbDEF aerpievuekiem gåetesne åådtjeme v.g. fuelhkijste jnp nb tverrfaglig råd nbDEF gruppe som arbeider for å hjelpe elever med spesielle problemer, sammensatt av elevens foresatte, klasseforstander, rektor, psykolog, skolelege, logoped og andre avhengig av problemet klass skole smi → gellienfaagen raerie nbDEF dåehkiem mij edtja learohkem viehkiehtidh sjiere aamhteside giehtelidh. Learohken eejhtegh, klaasse-åejvie, reektovre, psykologe, skuvledåaktere, logopeede j.j. maehtieh dennie dåehkesne. jnq nb tverrkulturell kommunikasjon nbDEF forbindelse på tvers av kulturgrensene klass innvpol skole smi → dåerieskultuvren kommunikasjovne nbDEF kultuvri gaskemsh govlesadtedh jpk nb udelt skole ; skole nbDEF liten barneskole med bare én klasse, med barn fra første til sjette klassetrinn; jf. fådelt skole klass skole smi → ij juakeldh skuvle ; skuvle nbDEF smaave maanaskuvlem ajve aktine klaassine, gusnie maanah voesteges daltesistie govhtede daltesasse ektesne; vd. bieliejuakeme skuvle jsb nb undervisningsmateriell ; materiell; læremateriell nbDEF utstyr som lærebøker o.a som brukes i forbindelse med undervisning klass skole smi → lohkehtimmievierhtieh ; vierhtieh; learoevierhtieh nbDEF gærjah j.j. vierhtieh mah øøhpehtæmman utnieh jsc nb undervisningsopplegg nbDEF plan for gjennomføringen av et undervisningsprosjekt klass skole smi → lohkehtimmiesoejkesje nbDEF plaanem guktie øøhpehtimmieprovsjeektem tjirrehtidh jsf nb undervisningsutvalg nbDEF politisk sammensatt utvalg under fylkesskolestyret, som har ansvar for videregående undervisning klass admin skole smi → lohkehtimmiemoenehtse nbDEF povlitigke moenehtsem fylhkeskovlikontovren nuelesne, man diedte lea jåarhkeskovli ööhpehtimmiem kmd nb ungdomstrinn ; ungdomsskole ; realskole; framhaldsskole nbDEF siste del av den obligatoriske grunnskolen, fra åttende til tiende klasse nbMRKN Etter den tidligere obligatoriske folkeskolen fulgte framhaldsskolen og realskolen, men de var ikke obligatoriske. klass skole smi → noeredaltese ; noereskuvle nbDEF våaroeskuvlen minngemes daltesem, gaektsede klaasseste låhkede klaassese jso nb universitet nbDEF statlig institusjon for forskning og høyere undervisning innenfor en rekke vitenskaper nbMRKN I Norge er det universiteter i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø. klass skole smi → universiteete nbDEF staaten dotkeme- jïh jollebe ööhpehtimmieinstitusjovnem ovmessie goerehtimmiesuerkine nbMRKN Nööørjesne universiteeth gååvnesieh Bergenisnie, Oslovesne jïh Romsesne jsr nb universitetsutdanning nbDEF utdanning som er basert på et universitetsstudium; jf. høyere utdanning klass skole smi → universitete-ööhpehtimmie nbDEF ööhpehtimmiem universiteetelohkemine; vd. jollebe ööhpehtimmie juj nb utdanningsstipend nbDEF stipend som gis til en person under utdanning klass skole smi → ööhpehtimmiestipeende nbDEF stipeendem mij ööhpehtimmesne åådtje juk nb utdanningsstønad ; stønad nbDEF stønad for enslige forsørgere eller etterlatte ektefeller til dekning av nødvendige utgifter i forbindelse med utdanning eller opplæring klass skole trygd smi → ööhpehtimmiedåarjege ; dåårjeme nbDEF dåårjemem mij åådtje jis oktegh eejhtegem, jallh paarrebieliem laahpeme, juktie buektehte ööhpehtimmiem jallh lierehtimmiem tjirrehtidh knk nb utplassering i yrkeslivet nbDEF ordning i ungdomsskolen der elever som er interessert i det, kan gå ut i arbeidslivet noen timer i uken i stedet for å ha undervisning klass skole smi → barkoelierehtimmie nbDEF øørnegem noereskuvlesne, guktie learohkh mah sijhtieh åadtjoeh naan gille tæjmoeh vååhkoen barkoesijjesne lierehtimmiem åadtjodh. jyy nb valgfag nbDEF skolefag som en elev velger i tillegg til de obligatoriske fagene på ungdomsskole og i videregående skole klass skole smi → veeljemefaage nbDEF learohke åådtje faagem veeljedh siejhme skuvlefaagen lissine, noreskuvlesne jïh jåarhkeskuvlesne kcr nb veiledning ; rettledning nbDEF orientering og råd om hva som bør gjøres klass skole sosial smi → bïhkedimmie, bïhkemdimmie ; bïhkedasse, bïhkemdasse, bihkeldasse nbDEF buerkiestimmie jïh raerie guktie jïh maam darjodh kcv nb vekttall nbDEF mål på studietid på universitet eller høgskole for visse emner innenfor visse fag, der emnene kan settes sammen til større enheter; jf. grunnfag, semesteremne nbMRKN Vekttall brukes mest i forbindelse med matematisk-naturvitenskapelige fag, men finnes også innenfor andre fagområder. Emner eller fag med 10 vekttall tilsvarer vanligvis ett semesters studietid. klass skole smi → viektetaale nbDEF lohkeme-aejkiem vuepseste universiteetesne jïh jolleskuvlesne, muvhth faagine gusnie maahta ööhpehtimmiem vijriedidh; vd. våaroefaage, semeestereaamhtese nbMRKN viektetaalh sijhme maadtematigke-eatnemegoerehtimmie faagine, mohte jïjnjebh faagedajvine aaj. 10 lyøvlehkelåhkoeh siejhme akten semeesteren lohkemeaejkiem kff nb videregående kurs nbDEF kurs i videregående skole som vanligvis bygger på grunnkurset klass skole smi → jåarhkekuvsje nbDEF kuvsjem jåarhkeskuvlesne våaroekuvsjen mænngan kfh nb videregående skole ; gymnas; skole nbDEF ikke-obligatorisk skole etter grunnskolen, der elevene velger studieretning og eventuelt linje nbMRKN Videregående skole, allmennfaglig studieretning, tilsvarer det som tidligere het gymnas. klass skole smi → jåarhkeskuvle ; gymnaase; skuvle, skuvle nbDEF skuvlem maadthskuvlen mænngan, learohkide åadtjoeh jijtjh lohkemeotnjegem veeljedh, jïh mejtie sijhtieh jåarhkeskuvlesne vaedtsedh nbMRKN jåarhkeskuvle, ektiemaahtoe lohkemeotnjegem, lea seamma goh gymnaase kfi nb videregående utdanning nbDEF utdanning ved videregående skole klass skole smi → jåarhke ööpehtimmie nbDEF øøhpehtimmiem jåarhkeskuvlesne kgz nb vitenskapelig høgskole ; høgskole nbDEF høgskole som driver undervisning og forskning på universitetsnivå i fag som ikke dekkes av de tradisjonelle universitetene nbMRKN Norges Handelshøyskole og Norges landbrukshøgskole er eksempler på vitenskapelige høgskoler. klass skole smi → dotkemejolleskuvle ; jolleskuvle nbDEF jolleskuvlem gusnie øøhpehtimmiem jïh dotkemem universiteetedaltesisnie faagine mah eah siejhme universiteetine nbMRKN Nøørjen Åesiesjolleskuvle jïh Nøørjen laanteburrienjolleskuvle leah dagkerh goerehtimmie-jolleskovlh. khi nb vitnemål ; vitnesbyrd nbDEF attest på fullført skolegang eller studium med avgangskarakterer klass arbeid skole smi → vihnesjimmie nbDEF paehperem mij vihnesje skuvlem jallh lohkemem illeme khu nb voksenopplæring ; opplæring nbDEF tiltak for at voksne skal få undervisning og eventuelt utdanning nbMRKN Voksenopplæringen kan være førstegangsopplæring, omskolering eller etterutdanning. klass skole smi → geervelohkehtimmie ; lierehtimmie nbDEF øørnegem juktie geervealmetjh edtjieh øøhpehtimmiem åadtjodh nbMRKN Geervelierehtimmie maahta voestegeslierehtimmiem, mubpielierehtimmiem jallh minngieøøhpehtimmiem årrodh khv nb voksenopplæringsloven ; lov om voksenopplæring nbDEF lov av 28 mai 1976 nr 35 om voksenopplæring klass jur skole smi → geervelohkehtimmien-laake ; lov om voksenopplæring nbDEF laakem suehpeden 28.-este 1976 nr 35 geervelierehtimmien bijre kiq nb vårsemester nbDEF halvpart av et studieår ved universitet eller høgskole der undervisningen foregår om vinteren og utover våren nbMRKN Vårsemesteret begynner vanligvis i siste halvdel av januar og varer fram til slutten av mai eller begynnelsen av juni. klass skole smi → gijrelohkemeboelhke, gijre-semeestere nbDEF bielie lohkemejaepiem universiteetesne jallh jolleskuvlesne, tjaktjedaelvien doekoe jallh gijredaelvien doekoe nbMRKN Gijresemeestere daamhtaj tsiengelen minngiebielesne aalka jïh suehpeden minngiebielesne jallh ruffien aalkovisnie nååhkele kiy nb yrkesfag nbDEF i videregående skole: skolefag der undervisningen er rettet mot et praktisk yrke og gis som opplæring på skole og på arbeidsplass klass skole smi → barkoefaage nbDEF jåarhkeskuvlesne: skuvlefaagem gusnie øøhpehtimmesne lierehtimmesne edtja barkoem lieredh, lierehtimmiem barkoesijjesne aaj kjc nb yrkeslærer ; lærer nbDEF faglærer som underviser i yrkesfag nbMRKN Faglærere har som regel grunnleggende yrkesutdanning og pedagogisk utdanning i tillegg. klass skole smi → barkoelohkehtæjja ; lohkehtæjja, learere nbDEF barkoefaagen faagelohkehtæjjam nbMRKN Faagelohkehtæjjah daamhtaj siejhme barkoeøøhpehtimmiem jïh peedagogihke lissieøøhpehtimmiem vaalteme. kje nb yrkesopplæringsnemnda nbDEF fylkeskommunal nemnd som avgjør om allsidig yrkespraksis gir grunnlag for å avlegge fag- eller svenneprøve i et fag klass admin skole smi → barkoelierehtimmiemoenehtse nbDEF fylhketjielten moenehtsem, edtja gihtjedidh mejtie almetji barkoedååjrehtsh buerie nuekies åvtelen faageprøøvem illedh kjo nb yrkestegning nbDEF fag på lærlingskolen der en lærer å lage arbeidstegninger i forbindelse med praktiske yrker klass skole smi → barkoetjaalehtjadteme nbDEF fag på lærlingskolen der en lærer å lage arbeidstegninger i forbindelse med praktiske yrker kjp nb yrkesteori nbDEF teoretisk kunnskap som er nødvendig for et bestemt yrke; jf. lærlingskole, mesterprøve klass skole smi → barkoeteorije nbDEF tjaaleldh maahtoem mij dam sjiere barkosne daerpies; vd. learohkekuvsje, miestereprøøve kjq nb yrkesutdanning nbDEF utdanning med hovedvekt på yrkesfag; jf. allmennutdanning klass skole smi → barkoe-ööhpehtimmie nbDEF ööhpehtimmiem gusnie barkoefaagh lyövlehkommes; vd. Ektiemaahtoe-ööhpehtimmie kjg nb yrkesveileder ; yrkesrettleder nbDEF person som orienterer og veileder utdanningssøkende om opplæringsmuligheter klass arbeid skole smi → barkoebïhkedæjja nbDEF almetje guhte buerkeste jïh bihkede øøhpehtimmieohtsijh lierehtimmiefaalaldahki bijre klf nb åpne studier nbDEF universitetsstudier i fag der det ikke er begrenset antall studieplasser klass skole smi → rihpes lohkemh nbDEF universiteete-lohkemeotnjegeh mah eah gaptjeldihkie, gaajhkesh åadtjoeh tjaangedh kni nb årskull nbDEF personer, ofte i forbindelse med skole, som er født samme år og dermed er på samme klassetrinn klass skole smi → jaepiekrirrie nbDEF almetjh mah, daamhtaj skuvlebyjreskisnie, seamma jaepien reakasovveme jïh seamma klaassedaltesisnie klp nb årskurs nbDEF kurs som varer i ett år klass skole smi → jaepiekuvsje nbDEF akten jaapetje kuvsjem